SKOLEBRUKSPLAN 3. Videregående skoler fram mot 2020 UTVIKLINGSPLANER FASE 3

SKOLEBRUKSPLAN 3 Videregående skoler fram mot 2020 UTVIKLINGSPLANER FASE 3 OKTOBER 2008

Trondheim, november 2008-11-04 Prosjektgruppa for Skolebruksplan 3 Roger Nordahl, Prosjektleder Siri Koldaas, Prosjektmedarbeider Bjørn Aakre, Prosjektmedarbeider Jens Ivar Tronshart, Prosjektmedarbeider Kari Hove Solberg, Prosjektsekretær 1

1. Utviklingsplaner... 4 Omfang og føringer... 4 Prosess og brukermedvirkning... 4 Eierforhold og avhendig... 5 Gauldal skole- og kultursenter... 5 Sammendrag... 5 Areal... 5 Kostnadsoverslag... 6 2. Østbyen... 7 2.1 FT-vedtak... 7 2.2 Skolesteder... 7 2.2.1 Brundalen videregående skole... 8 2.2.2 Eventuell ny skole på Brøset... 10 2.2.3 Ladejarlen videregående skole... 12 2.2.4 Ringve videregående skole... 14 2.2.5 Strinda videregående skole... 16 2.3 Skolestruktur Østbyen... 18 2.3.1 Ø1 Brundalen Brøset... 18 2.3.2 Ø3 Brundalen - Strinda... 19 2.3.3 Ø4 Brundalen Ringve Strinda... 20 2.3.4 Ø5 Brundalen Ladejarlen - Strinda... 22 2.3.5 Ø7 Brøset Ladejarlen - Strinda... 23 2.3.6 Ø8 Brøset Ringve - Strinda... 24 2.3.7 Ø9 Ladejarlen Ringve - Strinda... 25 3. Midtbyen... 26 3.1 FT-vedtak... 26 3.2 Skolesteder... 26 3.2.1 Adolf Øiens skole... 26 3.2.2 Gerhard Schønings skole... 28 3.2.1 Trondheim Katedralskole... 30 3.3 Skolestruktur i Midtbyen... 32 3.3.1 M1 Trondheim Katedralskole Gerhard Schønings skole... 32 3.3.1 M2 Trondheim Katedralskole Adolf Øiens skole... 34 3.3.1 M3 Trondheim Katedralskole... 35 4. Sydvestbyen... 36 4.1 FT-vedtak... 36 4.2 Skoletilbud 2007 2008... 37 4.3 Anbefalt skoletilbud... 38 4.3.1 Byåsen videregående skole... 39 4.3.1 Heimdal videregående skole... 40 4.3.1 Tiller videregående skole... 41 4.3.4 Skjetlein videregående skole... 42 5. Orkdal - Meldal... 45 5.1 FT-vedtak... 45 5.2 Lokalisering... 45 5.2.1 Alt. 1 Utvikling av eksisterende skole på Follo... 46 5.2.2 Alt 2 og 3 Ny skole... 49 6 Gauldal videregående skole... 50 6.1 Bakgrunn for prosjektet... 50 6.2 Politiske vedtak... 50 6.3 Prosess og framdrift... 51 6.4 Konsept... 51 6.5 Nøkkeltall forprosjekt... 53 7. Kroppsøvingsareal... 54 7.1 Kapasitet... 54 7.2 Økonomi... 57 2

3

1. Utviklingsplaner I Skolebruksplan 3 fase 2 ble det utarbeidet mulighetsstudier for å vise maksimalt utbyggingspotensial for alle de videregående skolene i Trondheim. I fase 3 har 6 arkitektkontor videreført dette arbeidet med utviklingsplaner som viser ombyggings- og utbyggingsbehovet for de konkrete alternativene som er vedtatt utredet av Fylkestinget mht skolene i Østbyen og Midtbyen samt ved Orkdal og Skjetlein videregående skole. I Sydvestbyen er bedre arealutnyttelse/flere elever på Byåsen sett i sammenheng med mer optimal tilbudsfordeling på Byåsen, Heimdal, Tiller og Skjetlein. Se etterfølgende sammendrag og utrykte vedlegg. Omfang og føringer I arbeidet med utviklingsplanene er de pedagogiske føringene fra fase 1 og 2 videreført: Arealeffektivisering Kompakte skoler Sentralt fellesareal/ hjerte Synliggjøring av aktivitet Entydig adkomst/hovedinngang Hensiktsmessig uteareal (opphold, aktivitet, læring, drift) Universell utforming Miljøhensyn Skolenes rolle som regionale utviklingsaktører Plassering og utforming i forhold til byutvikling og nærmiljø Utviklingsplanene er utarbeidet på overordnet nivå med beskrivelse av situasjon, konsept og tiltak, tegninger, romprogram basert på normtall og kostnadskalkyle. Kostnadsnivå med m2- priser på ulike ombyggingsnivå, kategorier av nybygg samt sanering er bestemt av prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Parallelt med utviklingsplanarbeidet har en egen gruppe jobbet med pedagogiske føringer for utforming av skolebygg, jfr Sluttrapport pedagogisk arbeidsgruppe. Disse føringene vil bli hensyntatt ved videre arbeid med konkrete prosjekt. Prosess og brukermedvirkning Utviklingsplanarbeidet ble gjennomført av arkitektene i samarbeid med brukergrupper ved hver av skolene, prosjektgruppa for Skolebruksplan 3 samt forvaltere ved Bygge- og eiendomstjenesten. Arkitektene har løpende holdt møter med skolene og prosjektgruppa etter behov. Det er også holdt flere møter med byantikvar og byplanavdelingen i Trondheim kommune for å avklare rammebetingelser og krav mht arkeologiske forhold. Det har vært bred brukermedvirkning i prosjektet. Etter oppstartmøte med skolene 13. mai, er det gjennomført 3 felles brukerseminar samt en studietur til skoler i Stavanger og Bergen for pedagogisk gruppe. Prosjektgruppa har også lagt fram planene underveis for et elevforum med deltakere fra elevrådene ved Trondheimsskolene, i referansegruppa, i AMU og i drøftingsmøter med tillitsvalgte. Styringsgruppa for prosjektet har løpende tatt stilling til alternative løsninger og gitt føringer til prosjektgruppa. 4

Underveis i prosessen har arkitektenes utredninger gitt grunnlag for visse justeringer i sammensetning av utdanningsprogram og elevtall både i Østbyen og Midtbyen for best mulig tilpassing til tomtesituasjon og muligheter for utbygging. I Midtbyen er det utreda flere alternative kombinasjoner av utbygging på Trondheim katedralskole med tilhørende konsekvenser på hhv Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole i 2-skolealternativene. Siden det er stor usikkerhet mht hva som kan tillates av utbygging på Katedralskolen, har fylkesrådmannen bedt bygningsrådet i Trondheim gi en vurdering av aktuelle utbyggingsalternativ. Eierforhold og avhendig Mange av skolene i Trondheim er belagt med klausul som innebærer vederlagsfri tilbakeføring til Trondheim kommune hvis eiendommene ikke lenger brukes til skoleformål. I drøftingsmøter er det avklart at kommunen ikke vil avstå fra sine rettigheter og heller ikke er interessert i en overføring av klausuler til eventuelle nye skoler. Gevinsten ved avvikling av skolesteder med klausul er derfor begrensa til den verdien som er tilført av fylkeskommunen etter overføringen. Stipulert salgsverdi er vurdert i forhold til DnB Nors verdianslag på skolene fra fase 2 og framgår i sammendraget. Gauldal skole- og kultursenter Nybygg for Gauldal videregående skole inngår i prosjektet for Gauldal skole- og kultursenter som er et samarbeidsprosjekt mellom Midtre Gauldal kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune med videregående skole, ungdomsskole og kulturhus i tilknytning til Størenhallen. Forprosjekt med bindende kalkyle ferdigstilles parallelt med Skolebruksplan 3 fase 3. I fylkeskommunens Strategiplan 2008 2011 er GSK-prosjektet forutsatt sett i sammenheng med Skolebruksplan 3. Det redegjøres derfor for prosjektet i dette sammendraget, se kap. 6. Jfr også forprosjektet (utrykt vedlegg). Sammendrag Etterfølgende sammendrag inneholder hovedtegninger og nøkkelinformasjon for de alternativene som inngår i utviklingsplanene for hver skole. Tilbud, areal og kostnader framgår i en oppstilling for hvert av hovedalternativene til skolestruktur i hhv Østbyen og Midtbyen. Samme type oppstilling er brukt for Skjetlein, Orkdal og Gauldal videregående skole/ Gauldal skole- og kultursenter. Areal I fase 2 ble arealbruk beregna ut fra erfaringstall på 14 16 m2/elev avhengig av kombinasjon av utdanningsprogram. I fase 3 er det utarbeidet romprogram for alle skolene basert på definerte normtall for de enkelte utdanningsprogram og fellesfunksjoner. Registrering av arealbruk i Sydvestbyen bekrefter at normtallene er realistiske. 5

Nettoareal er rene romareal for bruksrom som opplæringsrom, kantine, verksted osv. I bruttoareal inngår trafikkareal, konstruksjonsareal, tekniske rom med mer. På bakgrunn av erfaringstall fra nyere skolebygg er brutto/nettofaktor fastsatt til: 1,40 - for skoler med en stor andel eksisterende bygg kombinert med nybygg 1,35 - for skoler med overveiende nybygg/nybygg som ikke innbærer vesentlige inngrep i eksisterende bygg. Unntak gjelder for Trondheim Katedralskole og Gerhard Schønings skole, som har langt høgere brutto/nettofaktor i den eksisterende bygningsmassen. Dette har sammenheng med utforming i gammel bygningsmasse med brede korridorer, dårlig utnyttbart kjellerareal og tykke vegger. Utviklingsplanene viser at programmering basert på erfaringstall på angitte nivå gir arealbruk på mellom 14,0 og 14,7 m2/elev for Østbyalternativene, mens Midtbyen ligger noe høgere på grunn av stor andel eksisterende og gamle bygg. I tabellene i sammendraget er hver skole angitt både med eksisterende areal og areal etter utbygging fordelt på gjenbrukt areal og nybygg. Oppgitte areal for eksisterende bygg er i henhold til bygge- og eiendomstjenestens arealoversikt. Siden noen av skolene har egne kroppsøvingsareal mens andre leier, er totalarealet angitt både med og uten kroppsøvingsareal. Fagskolen er også angitt særskilt. Kroppsøvingsareal og fagskoleareal inngår ikke i areal pr. elev. Alle areal er bruttoareal. Det er redegjort for normtall for dimensjonering samt kostnader relatert til kroppsøvingsareal i kapittel 7. Kostnadsoverslag Utviklingsplanene innholder kalkyleskjema for de ulike alternativene basert på kostnad pr bygg og etasjenivå. Det er benytta samme erfaringstall pr m2 for hhv nybygg, ombygging og sanering i alle prosjektene (definert av prosjektgruppa). For nybygg er det generelt benytta følgende erfaringstall: 30 000 kr/m2 nybygg skole 20 000 kr/m2 nybygg idrettshall (aktivitetsflate) 5 000 kr/m2 nybygg uisolert/garasjer 7 000 kr/m2 lett ombygging 13 500 kr/m2 middels ombygging 20 000 kr/m2 tung ombygging 1 250 kr/m2 - sanering For Skjetlein videregående skole er det benytta større differensiering mht priser på nybygg samt anslag fra entreprenør på sanering. 6

2. Østbyen 2.1 FT-vedtak Det utarbeides utviklingsplaner for følgende alternativer i Østbyen: 1. To videregående skoler i Østbyen bestående av Brundalen videregående skole og ny videregående skole på Brøset. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø1 i rapporten for fase 2. 2. To videregående skoler i Østbyen bestående av Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø3 i rapporten for fase 2 3. Tre videregående skoler i Østbyen, inkludert en løsning der verdien av en full utvikling av tomta på Brundalen realiseres. 2.2 Skolesteder Det er utredet følgende kombinasjoner av skolesteder i Østbyen: Alternativ Skolested 1 Skolested 2 Skolested 3 Sum elever Ø1 Brundalen Brøset Elevtall 1 235* 1 265 2 500 Ø3 Brundalen Strinda Elevtall 1 220* 1 280 2 500 Ø4 Brundalen Ringve Strinda Elevtall 980* 540 980 2 500 Ø5 Brundalen Ladejarlen Strinda Elevtall 800 855* 845 2 500 Ø7 Brøset Ladejarlen Strinda Elevtall 800 855* 845 2 500 Ø8 Brøset Ringve Strinda Elevtall 980* 540 980 2 500 Ø9 Ladejarlen Ringve Strinda Elevtall 1010* 540 950 2 500 *Fagskole med 105 elever kommer i tillegg. For at alle skolene skal være kombinerte skoler med både studieforberedende fag og yrkesfag, er program for studiespesialisering fordelt på samtlige skolesteder i alle alternativene. De øvrige utdanningsprogrammene er fordelt mellom skolene slik at de samlet gir et komplett tilbud. 7

2.2.1 Brundalen videregående skole Utviklingsplanen for Brundalen videregående skole er utarbeida av pka arkitekter AS i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. STFK eier bygningene og tomta på 86 daa uten klausul. Verdianslag 142 mill. kroner (forutsatt boligutbygging). Eiendommen er regulert til offentlig formål og kan bygges ut. Skolen er ikke godkjent iht. forskrift om miljøretta helsevern og krav om universell utforming. Skolealternativ Brundalen videregående skole inngår i alternativ Ø1, Ø3, Ø4 og Ø5, hvorav Ø1/Ø3 (2- skolealternativ) innebærer en elevtallsøkning på ca 120 elever, Ø4/Ø5 (3-skolealternativ) en reduksjon på ca 130 300 elever i forhold til dagens elevtall på 1 089 elever. Skolens ansatte og elever vurderer Ø4 og Ø5 som lite tilfredsstillende pga for liten bredde i utdanningsprogram. Konsept For samtlige alternativ er utviklingsplanen for Brundalen basert på nybygg i tilknytning til eksisterende bygg B og C. Øvrige eksisterende bygg forutsettes revet eller solgt. I den nye skolen er læringsarealene organisert rundt vestibyle/kantine/bibliotek og ei glassoverdekka gate som følger terrengfallet på tomta, åpner seg mot utsikten og gir mulighet for eksponering av aktiviteter internt i skolen. Integrert idrettshall er arealeffektivt og gir skolen en nærmiljøarena med stort potensial for flerbruk. Hovedadkomst og yrkesfag med verkstedgård og utearbeidsareal henvender seg mot Yrkesskolevegen. Ca halvparten av nåværende tomt kan frigjøres til boligutbygging anslått salgsverdi ca 71 mill. kroner. Verdien av tomta med eksisterende bygg B og C blir dermed også ca 71 mill. kroner og må sees i forhold til mulig ny skole på Brøset med anslått tomtepris 22,7 mill. kroner. 8

Konsept 9

2.2.2 Eventuell ny skole på Brøset Utviklingsplanen for ny videregående skole på Brøset er utarbeida av Lusparken arkitekter as i samarbeid med prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Brøset-eiendomen eies av St. Olavs hospital, staten og STFK i fellesskap, hvorav andel STFK utgjør ca 180 daa (ideell andel). 75 % av verdien tilfaller Staten dersom fylkeskommunens andel selges eller ikke brukes til fylkeskommunale formål. Anslått verdi STFK ved salg ca 101,7 mill. kroner (25 % av 180 daa). Denne verdien reduseres (bare) med ca 22,7 mill. kroner dersom 40 daa reserveres tomt for ny videregående skole. Trondheim kommune har vedtatt bygge- og deleforbud på eiendommen fram til våren 2010 (forlenges sannsynligvis med ytterligere ett år). Skoletomt På oppdrag fra prosjektgruppa i fase 2 analyserte Selberg Arkitektkontor AS mulige tomter for ny videregående skole i Trondheim øst/sentrum. Brøset kom best ut i en samla vurdering av alle kriterier som ble lagt til grunn, deriblant elevgrunnlag, tilgjengelighet/offentlig kommunikasjon, sol/utsikt og bebyggbarhet. Utviklingsplanen viser hvordan en ny skole kan innpasses i tilknytning til friområdet i den nordre delen av Brøset-eiendommen med regulert adkomst fra omkjøringsvegen/tungasletta. Arealet nærmest Tungasletta kan frigjøres til næringsformål. Eventuell ny videregående skole på Brøset forutsetter en avklaring med Trondheim kommune mht utnyttelsen av området i pågående reguleringsplanprosess. Nærhet til andre videregående skoler vil være en fordel siden skolene i Østbyen sammen vil få et komplett utdanningstilbud. Skolens sentrale beliggenhet med kort avstand fra sentrale boligområder og god kollektivtransport gir miljøgevinst. Industri og næringsliv i nærmiljøet kan bli attraktive samarbeidspartnere. Skolealternativ Ny videregående skole på Brøset inngår i alternativ Ø1, Ø7 og Ø8, hvorav Ø1 (2- skolealternativ) er planlagt for 1265 elever og Ø7/Ø8 (3-skolealternativ) for 800/980 elever. Konsept Den nye skolen på Brøset er organisert som en kompakt skole der alle funksjoner er organisert rundt et gjennomgående fellesareal med kantine, bibliotek og felles undervisningsrom. Funksjonsorganiseringen gir korte interne kommunikasjonslinjer, indre fleksibilitet og mulighet for sambruk. Innskjæringer i fasadelivet gir dagslys til de indre deler av læringsarealene. Integrert idrettshall er arealeffektivt og gir skolen en nærmiljøarena med stort potensial for flerbruk. Skolen er gitt en sentral hovedinngang henvendt mot adkomst og forplass mot sør. Varemottak til kjøkken og verksted med verkstedgård er skjermet fra oppholdsarealene. 10

En kompakt skole er en arealeffektiv og dermed miljøvennlig skole. I 2-skolealternativet Ø1 har Brøset et arealforbruk på 12,9 m2 pr elev. Lav arealbruk skyldes stor andel elever innen studiespesialisering og sambruk av verkstedareal for bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Perspektiv sett fra hovedadkomst 11

2.2.3 Ladejarlen videregående skole Utviklingsplanen for Ladejarlen videregående skole er utarbeida av Lusparken arkitekter as i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. STFK eier bygningene og tomta på 22,9 daa, men det er klausul på bygg A, B, C og D om tilbakeføring av grunn og bygninger til Trondheim kommune ved formålsendring. Verdianslag 89 mill. kroner hvorav andel STFK (bygg E og A1) ca 10 mill. kroner. Skolen er ikke godkjent iht. forskrift om miljøretta helsevern og krav om universell utforming. Skolealternativ Ladejarlen videregående skole inngår i alternativ Ø5, Ø7 og Ø9 (alle er 3-skolealternativ), hvorav Ø5/Ø7 innebærer en elevtallsøkning på ca 430 elever, Ø9 ca 585 elever mot dagens 425 elever. Fagskolen kommer i tillegg med 105 elever og er innarbeidet i alle alternativene. Konsept I utviklingen av Ladejarlen videregående skole er det lagt vekt på å: Komprimere anlegget Legge fellesfunksjoner sentralt Synliggjøre hovedinngangen Knytte skolen sammen med ny kommunikasjonsstreng innvendig og utvendig Tilgjengelighet for alle universell utforming Arealeffektivisering Opprettholde/styrke utsikt Tilrettelegge for nærmiljøfunksjoner Utviklingsplanen for Ladejarlen videregående skole, hhv Ø5/Ø7 og Ø9, er basert på at eksisterende bygg A rives i sin helhet til fordel for en ny og rasjonell fløy tilrettelagt for nye læringsmetoder. Det etableres en entydig hovedinngang sentralt i skolen mellom ny fløy og eksisterende bygg B med direkte kontakt til skolens nye hjerte med kantine og bibliotek. I Ø9 er hovedinngang og kantine lagt en etasje lavere enn i Ø5/Ø7 for å få økt areal (økt elevtall). Gårdsrommet mellom bygg B, C og D utnyttes til ny flerbrukshall med takhage som kompensasjon for en relativt trang tomtesituasjon. Bygg E forutsettes solgt (SMS-senteret på nabotomta har signalisert interesse for å kjøpe). Øvrige eksisterende bygg omdisponeres for å få en bedre funksjonell sammenheng og mer arealeffektive løsninger. Ø9 forutsetter at teknikk og industriell produksjon opprettholdes på Ladejarlen. Med verksted i nybygget vil adkomst og uteareal for verkstedene kunne ivaretas bedre enn ved dagens løsning. 12

Perspektiv fra plassen foran ny hovedinngang 13

2.2.4 Ringve videregående skole Utviklingsplanen for Ringve videregående skole er utarbeida av Solem Hartmann AS i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. STFK eier bygningene og tomta på 15,8 daa, men det er klausul på bygg A og B om tilbakeføring av grunn og bygninger til Trondheim kommune ved formålsendring. Verdianslag 38 mill. kroner hvorav antatt andel STFK (bygg C) 10 mill. kroner. Både skoletunet og det opprinnelige skolebygget betraktes som verneverdig. Skolen er ikke godkjent iht. forskrift om miljøretta helsevern og krav om universell utforming. Skolealternativ Ringve videregående skole inngår med samme elevtall og skoletilbud i 3-skolealternativene Ø4, Ø8 og Ø9. Elevtallet økes med ca 100 i forhold til dagens nivå på 440 elever. Konsept Skolen foreslås utbygget til en kompakt enhet ved at det etableres en glassoverdekka gård med kantine og bibliotek mellom eksisterende bygg A og bygg C/tilbygg. Det etableres samtidig klarere kommunikasjons- og siktlinjer. Ny hovedinngang imøtekommer kravet til universell utforming og har åpen forbindelse til den nye glassgården. Bygg C forlenges mot sørøst. Arealene i bygg A omdisponeres for klarere funksjonsdeling. Eksisterende kroppsøvingsbygg foreslås erstatta med nybygg (en halv flerbrukshall) på samme sted. Det bør alternativt vurderes en løsning med hall i tilknytning til kantine/fellesareal mot øst dersom det er hensiktsmessig å rive eksisterende kroppsøvingsbygg. Det kan også være aktuelt å samarbeide med Trondheim kommune om ny felles flerbrukshall for Ringve videregående skole og Lade skole. 14

Perspektiv sett mot ny glassgård/tilbygg 15

2.2.5 Strinda videregående skole Utviklingsplanen for Strinda videregående skole er utarbeida av Solem Hartmann as i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. STFK eier bygningene og tomta på 20,7 daa, men det er klausul om tilbakeføring av grunn og bygninger til Trondheim kommune ved formålsendring. Verdianslag 64 mill. kroner hvorav antatt andel STFK (tilbygg bygg C og plasthallen) 21 mill. kroner. Skolealternativ Strinda videregående skole inngår i alle skolealternativene i Østbyen med unntak av Ø1. Ø1 (2-skolealternativet) innebærer en elevtallsøkning på ca 710 elever, de øvrige (3-skolealternativene) en økning ca 280 410 elever i forhold til dagens 570 elever. På grunn av relativt trang tomtesituasjon, ønsket om bevaring av parkdraget samt adkomstforhold/beliggenhet midt i et boligområde er det lite ønskelig å legge tunge yrkesfag som bygg- og anleggsteknikk samt teknikk og industriell produksjon til Strinda. Konsept I samtlige alternativ foreslås Strinda utvikla til en kompakt skole med læringsareal organisert rundt et sentralt fellesareal/gate med kantine/bibliotek. Ny idrettshall integreres i skolen med direkte kobling mot kantine/fellesareal for økt sambruk og flerbruk, også som nærmiljøanlegg. Ny bygningsmasse legges i sin helhet mot friområdet i nordøst slik at parkområdet mot sørvest kan opprettholdes som oppholds- og aktivitetsareal. Størstedelen av eksisterende bygg er integrert i den nye løsningen, men bygg C vurderes som uaktuelt å gjenbruke og rives for å frigjøre tomt for nybygg. Det etableres ny hovedinngang mot sør og hovedadkomst/park. Den glassoverdekka gata legger til rette for en forbindelse til og samarbeid med Blussuvoll skole i tråd med Kunnskapsløftet. 16

17

2.3 Skolestruktur Østbyen Kostnadene er brutto prosjektkostnad inkl. mva uten fradrag for selvfinansiering gjennom redusert areal, inntekt ved salg med mer. Dette kommer fram i hovedrapporten for fase 3. 2.3.1 Ø1 Brundalen Brøset Ø1 Brundalen Brøset Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 450 510 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 240 240 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 1235 1265 2500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 1340 2605 Areal eksisterende bygg 23 517 m2 - Areal bygg som rives 10 691 m2 - Areal bygg som selges 7 732 m2 = Gjenbruk eksist. areal 5 094 m2 + Areal nybygg 16 923 m2 18 322 m2 SUM AREAL NY SKOLE 22 017 m2 18 322 m2 40 339 m2 - Areal fagskole 1 666 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 20 351 m2 18 322 m2 - Areal kroppsøving 1 860 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 18 491 m2 16 462 m2 34 953 m2 AREAL PR. ELEV 15,0 m2 13,0 m2 14,0 m2 KOSTNAD NY SKOLE 549 497 750 kr 537 510 000 kr 1 087 007 750 hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav kroppsøving 43 650 000 kr 43 650 000 kr Kommentarer Ø1 gir 2 relativt likeverdige skoler med stor bredde i tilbud og god fordeling mellom hhv studiespesialisering/studieforberedende tilbud og yrkesfag samt mellom tunge og lette yrkesfag. Forskjell i arealbruk pr. elev skyldes at Brøset har større andel elever på studiespesialisering/idrett enn Brundalen. Kroppsøvingsareal er medtatt med en flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på begge skolene. Samla arealbruk pr elev ligger lavere enn nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. 18

2.3.2 Ø3 Brundalen - Strinda Ø3 Brundalen Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 450 510 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 240 240 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 1 220 1 280 2 500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 1 325 2605 Areal eksisterende bygg 23 517 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 10 691 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 7 732 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 5 094 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 17 328 m2 12 112 m2 SUM AREAL NY SKOLE 22 422 m2 18 085 m2 40 507 m2 - Areal fagskole 1 666 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 20 756 m2 18 085 m2 - Areal kroppsøving 1 860 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 18 896 m2 16 225 m2 35 151 m2 AREAL PR. ELEV 15,5 m2 12,6 m2 14,1 m2 KOSTNAD NY SKOLE 561 677 750 kr 378 891 168 kr 940 568 918 kr hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav kroppsøving 43 650 000 kr 43 650 000 kr Kommentarer Ø3 gir 2 relativt likeverdige skoler med stor bredde i tilbud, men større andel tunge yrkesfag på Brundalen fordi tomtesituasjonen på Strinda ikke ligger til rette for tungtrafikk og store utendørs arbeidsareal som kreves for teknikk og industriell produksjon/bygg- og anleggsteknikk. Forskjell på arealbruk pr. elev skyldes overnevnte forhold samt stor andel studiespesialisering på Strinda. Kroppsøvingsareal er medtatt med en flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på begge skolene. Samla arealbruk pr elev er tilsvarende nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Kostnadsforskjellen skyldes vesentlig større andel nybygg på Brundalen samt nøkternt anslag på ombygging på Strinda. Det er benytta brutto/nettofaktor 1,35 på Brundalen pga lav andel eksisterende bygg. En tilsvarende reduksjon av brutto/nettofaktoren fra 1,4 til 1,35 på Strinda er realistisk for Ø3 av samme grunn og gir i tilfelle en kostnadsreduksjon på ca 16 mill. kroner. 19

2.3.3 Ø4 Brundalen Ringve Strinda Ø4 Brundalen Ringve Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 330 270 360 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 180 180 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag 30 30 60 Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 980 540 980 2500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 1085 2605 Areal eksisterende bygg 23 517 m2 7 307 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 10 691 m2 1 241 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 7 732 m2 0 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 5 094 m2 6 066 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 14 257 m2 2 095 m2 7 295 m2 SUM AREAL NY SKOLE 19 351 m2 8 161 m2 13 268 m2 40 780 m2 - Areal fagskole 1 666 m2 0 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 17 685 m2 8 161 m2 13 268 m2 - Areal kroppsøving 1 240 m2 620 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 16 445 m2 7 541 m2 11 408 m2 35 394 m2 AREAL PR. ELEV 16,8 m2 14 m2 11,6 m2 14,2 m2 KOSTNAD NY SKOLE 473 587 750 kr 77 747 490 kr 234 005 548 kr 785 340 788 kr hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav nybygg kroppsøving 29 100 000 kr 14 550 000 kr 43 650 000 kr sanering eksist. kroppsøving 1 551 250 kr Kommentarer Ø4 oppfyller ikke fylkestingsvedtaket mht kravet til kombinerte skoler når det gjelder Ringve, hvor dagens tilbud videreføres med kun medier og kommunikasjon som yrkesfag. Forskjell i arealbruk pr. elev skyldes sammensetning av utdanningsprogram og elevtall. Kroppsøvingsareal er medtatt med en full flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på Strinda på grunn av tilbud innen idrettsfag, mens Brundalen har behov for 2 salenheter og Ringve 1 salenhet. Samla arealbruk pr elev er tilsvarende nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Kostnadsforskjellen mellom Brundalen og Strinda skyldes vesentlig større andel nybygg på Brundalen samt nøkternt anslag på ombygging på Strinda. 20

Alternativ 2: Beholde eksist. kroppsøvingsbygg på Ringve KOSTNAD NY SKOLE 77 747 490 kr hvorav nybygg kroppsøving 14 550 000 kr sanering eksist. kroppsøving 1 551 250 kr KOSTNAD SKOLE eks. kr.øv. 61 646 240 kr Godkj.tiltak eksist. kr.øv.bygg 1 500 000 kr KOSTNAD SKOLE ALT. 2 60 146 240 kr Kommentarer Utviklingsplanen for Ringve vgs viser nytt, separat kroppsøvingsbygg på samme sted som eksisterende kroppsøvingsbygg. Det vil være billigere å gjennomføre tiltak for å få eksisterende kroppsøvingsbygg godkjent mht universell utforming - antatt kostnad 1,5 mill. kroner. Kostnad for ny skole reduseres i tilfelle med 16,1 mill. kroner til totalt 60,15 mill. kroner. 21

2.3.4 Ø5 Brundalen Ladejarlen - Strinda Ø5 Brundalen Ladejarlen Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 330 270 360 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 180 180 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag 30 30 60 Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 800 855 845 2500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 960 2605 Areal eksisterende bygg 23 517 m2 15 199 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 10 691 m2 5 834 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 7 732 m2 1 784 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 5 094 m2 7 581 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 9 204 m2 8 977 m2 4 964 m2 SUM AREAL NY SKOLE 14 298 m2 16 558 m2 10 937 m2 41 793 m2 - Areal fagskole 0 m2 1 666 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 14 298 m2 14 892 m2 10 937 m2 - Areal kroppsøving 1 240 m2 1 240 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 13 058 m2 13 652 m2 9 077 m2 35 787 m2 AREAL PR. ELEV 16,3 m2 16,0 10,7 m2 14,3 m2 KOSTNAD NY SKOLE 321 997 750 kr 356 831 068 kr 164 111 812 kr 842 940 630 kr hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav kroppsøving 29 100 000 kr 29 100 000 kr 43 650 000 kr Kommentarer Ø5 gir 3 relativt likeverdige skoler, men få elever og liten bredde i utdanningsprogram på Brundalen i forhold til dagens situasjon og frarådes derfor av elever og ansatte ved skolen. Forskjell i arealbruk pr. elev skyldes sammensetning av utdanningsprogram der Strinda skiller seg ut med stor andel elever på studiespesialisering/idrettsfag og få elever på yrkesfag. Kroppsøvingsareal er medtatt med en full flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på Strinda på grunn av tilbud innen idrettsfag, mens Brundalen og Ladejarlen har behov for 2 salenheter. Samla arealbruk pr elev er tilsvarende nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. 22

2.3.5 Ø7 Brøset Ladejarlen - Strinda Ø7 Brøset Ladejarlen Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 330 270 360 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 180 180 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag 30 30 60 Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 800 855 845 2500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 960 2605 Areal eksisterende bygg 15 199 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 5 834 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 1 784 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 7 581 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 14 259 m2 8 977 m2 4 964 m2 SUM AREAL NY SKOLE 14 259 m2 16 558 m2 10 937 m2 41 754 m2 - Areal fagskole 0 m2 1 666 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 14 259 m2 14 892 m2 10 937 m2 - Areal kroppsøving 1 240 m2 1 240 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 13 019 m2 13 652 m2 9 077 m2 35 748 m2 AREAL PR. ELEV 16,3 m2 16,0 m2 10,7 m2 14,3 m2 KOSTNAD NY SKOLE 419 670 000 kr 356 831 068 kr 164 111 812 kr 940 612 880 kr hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav kroppsøving 29 100 000 kr 29 100 000 kr 43 650 000 kr hvorav sanering eks. kroppsøv. 1 551 250 kr Kommentarer Ø7 gir 3 relativt likeverdige skoler, men tilbudet ved Brøset er tilsvarende Brundalen i Ø5, som frarådes av elever og ansatte ved skolen på grunn av få elever og liten bredde i utdanningsprogram. Forskjell i arealbruk pr. elev skyldes sammensetning av utdanningsprogram der Strinda skiller seg ut med stor andel elever på studiespesialisering/idrettsfag og få elever på yrkesfag. Kroppsøvingsareal er medtatt med en full flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på Strinda på grunn av tilbud innen idrettsfag, mens Brøset og Ladejarlen har behov for 2 salenheter hver. Samla arealbruk pr elev er tilsvarende nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. 23

2.3.6 Ø8 Brøset Ringve - Strinda Ø8 Brøset Ringve Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 330 270 360 960 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 180 180 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 60 60 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag 30 30 60 Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 980 540 980 2500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 1085 2605 Areal eksisterende bygg 7 307 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 1 241 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 0 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 6 066 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 19 351 m2 2 095 m2 7 295 m2 SUM AREAL NY SKOLE 19 351 m2 8 161 m2 13 268 m2 40 780 m2 - Areal fagskole 1 666 m2 0 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 17 685 m2 8 161 m2 13 268 m2 - Areal kroppsøving 1 240 m2 620 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 16 445 m2 7 541 m2 11 408 m2 35 394 m2 AREAL PR. ELEV 16,8 m2 14 m2 11,6 m2 14,2 m2 KOSTNAD NY SKOLE 572 430 000 kr 77 747 490 kr 234 005 548 kr 884 183 038 kr hvorav fagskole 49 980 000 kr hvorav nybygg kroppsøving 29 100 000 kr 14 550 000 kr 43 650 000 kr hvorav sanering eks. kroppsøv. 1 551 250 kr Kommentarer Ø8 oppfyller ikke fylkestingsvedtaket mht kravet til kombinerte skoler når det gjelder Ringve, hvor dagens tilbud videreføres med kun medier og kommunikasjon som yrkesfag. Forskjell i arealbruk pr. elev skyldes sammensetning av utdanningsprogram og antall elever. Kroppsøvingsareal er medtatt med en full flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på Strinda på grunn av tilbud innen idrettsfag, mens Brøset og Ringve har behov for hhv 2 og 1 salenhet. Samla arealbruk pr elev er tilsvarende nye Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. For alternativ 2 med Ringve vgs uten nytt kroppsøvingsbygg, jfr. Ø4. 24

2.3.7 Ø9 Ladejarlen Ringve - Strinda Ø9 Ladejarlen Ringve Strinda Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 270 270 360 900 Studiespesialisering PÅ 60 60 Studiespesialisering m/fo Musikk, dans, drama 90 90 Idrettsfag 180 180 Bygg- og anleggsteknikk 180 180 Design og håndverk 120 120 Elektrofag 135 135 Helse- og sosialfag 195 195 Medier og kommunikasjon 180 180 Naturbruk Restaurant og matfag 180 180 Service og samferdsel 30 60 90 Teknikk og industriell prod. 120 120 Uplasserte yrkesfag 30 30 Annet (tilpassa opplæring) 20 20 40 SUM ELEVER 1010 540 950 2 500 Fagskole 105 105 SUM elever inkl. fagskole 1115 2605 Areal eksisterende bygg 15 199 m2 7 307 m2 8 373 m2 - Areal bygg som rives 5 834 m2 1 241 m2 1 850 m2 - Areal bygg som selges 1 784 m2 0 m2 550 m2 = Gjenbruk eksist. areal 7 581 m2 6 066 m2 5 973 m2 + Areal nybygg 11 053 m2 2095 m2 9 365 m2 SUM AREAL NY SKOLE 18 634 m2 8 161 m2 15 338 m2 42 133 m2 - Areal fagskole 1 666 m2 0 m2 0 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 16 968 m2 8 161 m2 15 338 m2 - Areal kroppsøving 1 240 m2 620 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole og kroppsøving 15 728 m2 7 541 m2 13 478 m2 36 747 m2 AREAL PR. ELEV 15,6 m2 14,0 m2 14,2 m2 14,7 m2 KOSTNAD NY SKOLE 356 831 068 kr 77 747 490 kr 292 129 878 kr 726 708 436 kr herav fagskole 49 980 000 kr herav kroppsøving 29 100 000 kr 14 550 000 kr 43 650 000 kr Kommentarer Ø9 oppfyller ikke fylkestingsvedtaket mht kravet til kombinerte skoler når det gjelder Ringve, hvor dagens tilbud videreføres med kun medier og kommunikasjon som yrkesfag. Med 2 av skolene plassert i områder med tynt elevgrunnlag i nærmiljøet, vil alternativet innebære dårlig dekning for elever øst for Omkjøringsvegen og økt reiseveg for mange elever. Arealbruk pr. elev er tilnærma lik i de 3 skolene. Kroppsøvingsareal er medtatt med en full flerbrukshall med tilhørende styrketreningsrom, apparatrom og garderober på Strinda på grunn av tilbud innen idrettsfag, mens Ladejarlen og Ringve har behov for hhv 2 og 1 salenhet. Samla arealbruk pr elev er det høgeste av Østbyalternativene. Kostnaden er relativt lav på grunn av stor andel eksisterende bygg med nøkternt omfang på ombygging. For alternativ 2 med Ringve vgs uten nytt kroppsøvingsbygg, jfr. Ø4. 25

3. Midtbyen 3.1 FT-vedtak Mulighetsstudiene i Midtbyen utredes videre. Det utredes: konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember 2008. 3.2 Skolesteder 3.2.1 Adolf Øiens skole Utviklingsplanen Adolf Øiens skole er utført av Arkitekt Svein Skylstad as/arkitektkontoret Kvadrat AS i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. STFK eier bygningene og tomta, men det er klausul på bygg A og bygg B om tilbakeføring av grunn og bygninger til Trondheim kommune ved formålsendring. Bygg A har vernestatus på fasader. Verdianslag 45 mill. kroner, hvorav andel STFK (bygg C) utgjør 15 mill. kroner. Skolen er ikke godkjent iht. forskrift om miljøretta helsevern og krav om universell utforming. Skolealternativ Adolf Øiens skole inngår i følgende skolealternativ for Midtbyen: Alternativ Skolested 1 Skolested 2 Sum elever M2 Adolf Øiens skole Trondheim Katedralskole Elevtall 750 885 1635 Konsept I forslaget er B-bygget og kantinebygget er revet. Mellom A- og C-bygget er det foreslått et nybygg i tre etasjer, og ytterligere et nybygg øst for C-bygget. Begge med indre lysgård som slipper dagslys ned i anlegget. Nybygget er lagt i en viss avstand fra A-bygget for at det skal få beholde sin karakteristiske kubiske form. Skolen vil framstå som en kompakt enhet som gir mulighet for rom med ulik størrelse og form. En stor del av bygningsmassen vil bestå av nybygg, og sammen med de gamle byggene vil dette kunne gi store muligheter i forhold til pedagogisk valgfrihet. 26

Fugleperspektiv sett fra Bispegata 27

3.2.2 Gerhard Schønings skole Utviklingsplanen for Gerhard Schønings skole er utført av Arkitekt Svein Skylstad as/arkitektkontoret Kvadrat AS i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Bygningene og tomta eies av Stiftelsen Trondheim borgerlige realskole og driftes av STFK. Bygningene skal utnyttes til skoleformål. Stiftelsen har sagt seg villig til å finansiere eventuelt nybygg på betingelse av at STFK dekker lånekostnadene. Det ligger antikvariske begrensninger i utnyttelsen av tomta og mht fasadeendringer på A-bygget. En må påregne utgifter til arkeologiske utgravinger på tomta dersom det blir aktuelt å bygge ut i skolegården. Skolealternativ Gerhard Schønings skole inngår i følgende skolealternativ for Midtbyen: Alternativ Skolested 1 Skolested 2 Sum elever M1.4 Gerhard Schønings skole Trondheim Katedralskole Elevtall 945 690 1.635 M1.2 Gerhard Schønings skole Trondheim Katedralskole Elevtall 750 885 1.635 Konsept I begge alternativene beholdes både byggene fra 1900 og 1956. Likeså blir det foreslått for både M1.4 og M1.2 et nybygg i tre etasjer ut mot Erling Skakkes gt. (på den s.k. Dessentomta). 28

I M1.4 er det indre gårdsrommet foreslått bebygd i området mellom gavlene på de to eksisterende bygningene og en sammenbindende bygningskropp mot nabogrense i øst. Dette gir to gårdsrom, ett inn mot tverrfløyen og ett innenfor inngangsporten. Det indre gårdsrommet er glassoverbygd og blir ny, stor elevkantine, som trappes opp fra terrengnivå til nivå med eksisterende bygg, og får kontakt med biblioteket. Rommet vil ha to vegger som utgjøres av teglveggene i eksisterende bygg. I M1.2 er ikke gårdsrommet foreslått bebygd. Området innerst i skolegården bygges ut med kantine. 29

3.2.1 Trondheim Katedralskole Utviklingsplanen for Trondheim Katedralskole er utført av Arkitekt Svein Skylstad as/arkitektkontoret Kvadrat AS i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Bygg A (Harsdorffbygget) eies av en stiftelse. STFK eier bygg B, C, D og E med tomt, men det er klausul om tilbakeføring av grunn og bygninger til Trondheim kommune ved formålsendring. Verdianslag 135 mill. kroner hvorav andel STFK 45 mill. kroner. Harsdorffbygget er verneverdig med freda fasade. Moe-byggene er også av verneinteresse. Det stilles krav om arkeologiske utgravninger ved evt. byggearbeider i grunnen. Skolen er ikke godkjent iht. forskrift om miljøretta helsevern og krav om universell utforming. Prosjekt med budsjettramme 105 mill. kroner er igangsatt for å få skolen godkjent. Skolealternativ Trondheim Katedralskole inngår i følgende skolealternativ for Midtbyen: Alternativ Skolested 1 Skolested 2 Sum elever M1.4 Trondheim Katedralskole Gerhard Schønings skole Elevtall 690 945 1635 M1.2 Trondheim Katedralskole Gerhard Schønings skole Elevtall 885 750 1635 M2.1 Trondheim Adolf Øiens skole Katedralskole Elevtall 885 750 1635 M3 Trondheim Katedralskole Elevtall 1635 1635 Konsept I alt. M1.4. er det ikke forutsatt nybygg. I alt. M1.2 og M2.1 vil det være et nybyggbehov på henholdsvis 4 342 m2 (Trondheim katedralskole og Gerhard Schønings skole) og 3 995 m2 (Trondheim Katedralskole og Adolf Øien skole). Det er foreslått reist en bygning midt på skolegården, i øst/vest retning i tre etasjer, og ny full idrettshall på Trondheim Katedralskole, lagt under terreng. I alternativ M3 - alle elevene i Midtbyen samlet på Katedralskolen - vil det være et nybyggbehov på 10.643m2. Både idrettshall og deler av undervisningsarealene er foreslått lagt under terreng. Aulabygget er beholdt, men omdisponert. Nybygget over terreng er gitt en oppløst form, uten at man har funnet en endelig arkitektonisk form. 30

Bygningsrådet i Trondheim frarådet i 2004 at det skulle lages en ny reguleringsplan for Trondheim kommune, og derfor har fylkesrådmannen bedt bygningsrådet på nytt ta stilling til om det kan utarbeides ny reguleringsplan for Trondheim Katedralskole. De alternativene som bygningsrådet er bedt om å ta stilling til er M2.1/M1.2 med flerbrukshall under terreng og M3.1.2 (full utbygging). 31

3.3 Skolestruktur i Midtbyen Kostnadene er brutto prosjektkostnad inkl.mva uten fradrag for selvfinansiering gjennom redusert areal, inntekt ved salg med mer. Dette kommer fram i hovedrapporten for fase 3. 3.3.1 M1 Trondheim Katedralskole Gerhard Schønings skole M1.2 Trondheim Katedralskole Gerhard Schøning skole Utdanningsprogram Studiespesialisering 420 420 840 Studiespesialisering m/fo 90 90 Musikk, dans og drama 90 90 Voksenopplæring 150 0 150 Helse- og sosialfag 135 135 Medier og kommunikasjon 90 90 Service og samferdsel 105 105 Design og Håndverk 75 75 AYT og Kvamsgrind 30 30 Innføring +udef. Yrkesfag 30 30 SUM ELEVER 915 720 1635 Areal eksisterende bygg 12 159 m2 9 368 m2 21 527 m2 -areal bygg som rives -areal bygg som selges -areal som avvikles 650 m2*) 650m2*) Sum +areal nybygg 4 342 m2 1 111 m2 5 453 m2 Sum areal ny skole 16 501 m2 9 829 m2 26 330 m2 -areal fagskole Sum ny skole eks. fagskole 16 501 m2 9 829 m2 26 330 m2 -areal kr. øving 1 860 m2 1 860 m2 Sum ny skole eks. fagskole 14 641 m2 9 829 m2 24 270 m2 og kr. øving Areal pr. elev 16 m2 13,7 m2 15 m2 Kostnad ny skole 168 996 500 kr 119 643 500 kr 288 640 000 kr Herav sanering Herav arkeologiske utgravinger 5 000 000 kr 15 000 000 kr 20 000 000 kr Herav ombygd areal 45 876 500 kr 71 313 500 kr 117 190 000 Herav nybygd areal 118 120 000 kr 33 330 000 kr 151 450 000 kr *) Leieforholdet på Bakklandet og i Kjøpmannsgt. avvikles Kommentarer Alt. M1.2 forutsetter - på Katedralskolen - én felles flerbrukshall 1012m2 (23 x 44m), styrketrening 55m2 pr. enhet, 3 garderobesett à 80m2, 2 lærer/trenergard. à 15m2, 3 apparatrom à 30m2 og ett vaktrom 30m2. Bruttoareal ved B/N-faktor 1,2 1860m2. Nettoareal pr. salenhet 517m2; bruttoareal pr. salenhet 620m2. Kostnad: kr. 41,3 mill. Dersom der bygges en felles flerbrukshall på Trondheim Katedralskole, kan gymsalen på Gerhard Schønings skole bygges om til stort auditorium og dermed kan erstatte Festsalen, som vil kunne erstatte toppetasjen i nybygg mot Erling Skakkes gt. Dette utgjør kr. 25 290 000 i sparte kostnader 32

M1.4 Trondheim Katedralskole Gerhard Schønings skole Utdanningsprogram Studiespesialisering 510 330 840 Studiespesialisering m/fo 90 90 Musikk, dans, drama 90 90 Voksenopplæring 150 150 Helse- og sosialfag 135 135 Medier og kommunikasjon 90 90 Service og samferdsel 105 105 Design og Håndverk 75 75 AYT+Kvamsgrind 30 30 Innføring+udef. Yrkesfag 30 30 SUM ELEVER 690 945 1635 Areal eksisterende bygg 12 159 m2 9 368 m2 21 527 m2 - Areal bygg som rives - Areal bygg som selges 650 m2*) 650 m2*) + Areal nybygg 4 708 m2 4 708 m2 SUM AREAL NY SKOLE 12 159 m2 13 426 m2 25 585 m2 - Areal fagskole SUM NY SKOLE eks. fagskole 12 159 m2 13 426 m2 25 585 m2 - Areal kroppsøving 1 223 m2 678 m2 1 901 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 10 936 m2 12 748 m2 23 684 m2 og kroppsøving AREAL PR. ELEV 15,9 m2 13,5 m2 14,5 m2 KOSTNAD NY SKOLE 1 000 000 kr 216 542 500 kr 217 542 500 kr Herav sanering Herav arkeologiske utgravinger Sum 25 000 000 kr 25 000 000 kr Herav ombygging 1 000 000 kr 50 392 500 kr 51 392 500 kr Herav nybygg 141 150 000 kr 141 150 000 kr *) Leieforholdet på Bakklandet og i Kjøpmannsgt avvikles Kommentarer. Alt. M.1.4 forutsetter at det ikke bygges nytt/ombygges på Katedralskolen ut over det som er bevilget og blir gjennomført av ombygging/tilpasning i 2008/09 (kr. 105 mill.). Studieforberedende elever ved Adolf Øiens skole overføres til Katedralskolen, mens de øvrige elevene plasseres på Gerhard Schønings skole, som får nybygg på 4 708 m2 33

3.3.1 M2 Trondheim Katedralskole Adolf Øiens skole M2.1 Trondheim Adolf Øiens Sum Katedralskole skole Utdanningsprogram Studiespesialisering 420 420 840 Studiespesialisering m/fo 90 90 Musikk, dans, drama 90 90 Voksenopplæring 150 150 Design og håndverk 75 75 Helse- og sosialfag 135 135 Medier og kommunikasjon 90 90 Service og samferdsel 105 105 AYT+Kvamsgrind 30 30 Innføring+udef. Yrkesfag 30 30 SUM ELEVER 885 750 1 635 Areal eksisterende bygg 12 159 m2 6 434 m2 18 593 m2 - Areal bygg som rives 1 428 m2 1 428 m2 - Areal bygg som selges + Areal nybygg 3 995 m2 3 761 m2 7 756 m2 SUM AREAL NY SKOLE 16 154 m2 8 767 m2 24 921 m2 - Areal fagskole SUM NY SKOLE eks. fagskole 16 154 m2 8 767 m2 24 921 m2 - Areal kroppsøving 1 860 m2 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 14 294 m2 8 767 m2 23 061 m2 og kroppsøving AREAL PR. ELEV 16,2 m2 11,7 m2 14.1 m2 KOSTNAD NY SKOLE 166 890 500 kr 155 387 000 kr 322 277 500 kr Hvorav arkeologiske 5 000 000 kr 3 000 000 kr 8 000 000 kr utgravinger Herav ombygging 54 180 500 kr 37 772 000 kr 91 952 500 kr Herav sanering 1 785 000 kr 1 785 000 kr Herav nybygg 107 710 000 kr 112 830 000 kr 220 540 000 kr Kommentarer Dersom det bygges en felles flerbrukshall på Trondheim Katedralskole for de to skolene, kan areal til kroppsøving på Adolf Øiens skole brukes til annet formål, bl.a. driftsareal. Dette vil kunne redusere arealbehovet for nybygg og dermed redusere kostnadene. Det er tatt hensyn til slike forhold i forbindelse med kostnadsberegningen 34

3.3.1 M3 Trondheim Katedralskole M3.1 M3.1.1 M3.1.2 M3.1.3 Sum Utdanningsprogram Studiespesialisering 840 840 Studiespesialisering m/fo 90 90 Musikk, dans, drama 90 90 Voksenopplæring 150 150 Design og håndverk 75 75 Helse- og sosialfag 135 135 Medier og kommunikasjon 90 90 Service og samferdsel 135 135 AYT+Kvamsgrind 30 30 Innføring+udef. yrkesfag 30 30 SUM ELEVER 1 635 1 635 Areal eksisterende bygg 12 159 m2 - Areal bygg som tas ut av drift 1 597 m2 - Areal bygg som selges + Areal nybygg 10 643 m2 SUM AREAL NY SKOLE 21 205 m2 - Areal fagskole SUM NY SKOLE eks. fagskole 21 205 m2 - Areal kroppsøving 1 860 m2 SUM NY SKOLE eks. fagskole 19 345 m2 og kroppsøving AREAL PR. ELEV 11,8 m2 KOSTNAD NY SKOLE 414 227 500 kr Herav arkeologiske utgravinger 10 000 000 kr Herav ombygging 87 659 500 kr Herav nybygg 307 150 00 kr Herav sanering Herav utomhus 9 418 000 kr Kommentarer En så stor utbygging vil legge beslag på store deler av skolegården, og arbeidstakerne og elever vil bli underlagt de samme betingelsene som andre som har sin virksomhet i midtbyen og benytte kollektiv transport eller være henvist til offentlig parkering. Skolegården vil bli oppdelt i mindre uterom og det er lagt inn kostnader for oppgradering av resterende uteareal. Trondheim Katedralskole ligger i et geografisk følsomt område, og er derfor underlagt strenge planmessige bestemmelser. Det er derfor svært usikkert som det vil blir tillatt å bygge ut så massivt på tomta, men dette alternativet er likevel tatt med for å vise hva som må til av utbygging på Trondheim Katedralskole dersom alle elevene i midtbyen skal samles på ett sted. 35

4. Sydvestbyen Utviklingsplanen for Byåsen, Heimdal og Tiller videregående skole er utført av Norconsult i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Planen omfatter i hovedsak fordeling av tilbud samt bedre utnyttelse av Byåsen i henhold til føringer vedtatt i fylketinget i desember 2007. Det er ikke utreda utbygging av eksisterende skoleanlegg, men en elevtallsøkning på ca 200. Denne økningen vil kunne tas opp av Byåsen videregående skole. I tillegg flyttes voksenopplæringstilbudet fra Gerhard Schønings skole til Byåsen. Dette utgjør 150 plasser. Utviklingsplanen for Skjetlein videregående skole er utarbeidet av Lusparken arkitekter videregående skole i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. 4.1 FT-vedtak Alternativer i forhold til elevplasser og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Sydvestbyen utredes videre. Utredningen skal bygge på bedre utnyttelse av arealene ved Byåsen videregående skole, anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utredningen skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og tidspunkt for gjennomføring for alternativene som vurderes. 36

4.2 Skoletilbud 2007 2008 37

4.3 Anbefalt skoletilbud 38

4.3.1 Byåsen videregående skole Utviklingsplanen/mulig elevtallsøkning for Byåsen videregående skole er utført Norconsult i samarbeid med skolen og prosjektgruppa for Skolebruksplan 3. Det er ikke utreda utbygging av eksisterende skoleanlegg. av STFK eier bygningene og tomta uten klausul. Hvis arealfordeling pr elev på Byåsen, Heimdal og Tiller skulle vært lik kunne det teoretisk sett vært 1395 elever på Byåsen. Dette vil få så uheldige konsekvenser for tilbudsstrukturen og størrelsen på fagmiljøene på de andre skolene at det ikke tilrås. Derimot kan voksenopplæringstilbudet på Gerhard Schønings skole flyttes til Byåsen. Dette utgjør 150 plasser. Foreslåtte endringer i skoletilbudet Økning av elevtallet ved studiespesialisering til 450 elever, (5 paralleller.) Økning av elevtall på Helse og sosial fra 135 til 225 elever (Kan gjøres innenfor dagens areal, til fortrengning av voksne på Helse og sosialfag. Dette løses ved pkt. 4 kostnader). Økning av elevtall på Restaurant og Matfag fra 75 til 135 elever. Ved en enkel ombygging i kantinen kan elevtallet på Restaurant og matfag kan økes med ytterligere 30 elevplasser i fremtiden til 165 (se kostnader pkt 2 og 3) Byåsen ble bygd uten personalrom. Dette har vist seg å ære uheldig, og det ble derfor senere i prosessen planlagt et eget rom for personalet i 2.etasje. Dersom deler av kantine bygges inn til teorirom, bør den planlagte byggingen av et personalrom realiseres. Kostnader Ombygging av areal fra Teknisk fagskole til studiespesialisering, 369 m2 Ombygging av miljøstasjon til garderobe for Restaurant og matfag, 14 m2 Ombygging av personaldelen av kantine til teorirom, 58 m2 Bygge inn terrasse til teorirom, 121 m2 Samlet sum for foreslåtte tiltak ved Byåsen videregående skole: kr 5 507 000,- inkl mva 39