Kommentarer til høringssvar Moss havn

NOTAT Oppdrag Søknad om utfylling i Moss havn Kunde Moss havn Notat nr. [xx] Dato 2014-10-16 Til Roger Johansen Fra Aud Helland Kopi Ole Martinsen, Karsten Butenschøn Kommentarer til høringssvar Moss havn Rambøll har mottatt kopi av fem høringssvar, disse besvares i det følgende: 1. David Kristianslund og Inge Nagelhus 1.1 Søknadens formål og dokumentasjon av forurensninger i Moss havn og Mossesundet K&N betrakter Moss havn sin søknad som en forberedelse til utvidelse av Moss havn og ikke et miljøtiltak. Moss havn oppgir bakgrunn for søknaden «som et miljøtiltak som samtidig forbereder for en eventuell senere utbygging av havneareal» (kap 3 i søknaden). Det fremgår således klart at søknaden er en forberedelse til en eventuell senere utbygging, og ikke et miljøtiltak alene. Dato 2014/10/10 Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T +47 2251 8000 www.ramboll.no Rambøll er av den oppfatning at Kristianslund og Nagelhus (K&N) ikke er kjent med hva som er de drivende kreftene bak miljøtiltak, krefter som oppfordres av Miljødirektoratet. Tiltak mot forurensning i det marine miljø tilstrebes å utføres samtidig med andre prosjekter i aktuelle områder, da rene miljøtiltak har vist seg vanskelig å gjennomføre alene. Eksempelvis ble oppryddingen i Oslo havn utført samtidig med bygging av ny opera og senketunnel over Bjørvika. I andre områder hvor eksempelvis Kystverket foretar utdyping av fiskerihavner og farleder (Fosnavåg, Harstad) planlegges og utføres det samtidig miljøtiltak. Dette er vinn-vinn-prosjekter for miljø og infrastruktur og en fordel for alle parter, og oppfordres derfor av Miljødirektoratet. K&N hevder det faktum at «sedimentene i utfyllingsområdet er fra moderat til meget sterkt forurenset» og at dette lett kan forstås som at hele tildekkingsområdet er forurenset, og videre at de mest forurensede områdene er inntil dagens containerhavn, i indre havnebasseng og i Mossesundet. Selv om det er forurenset i andre 1/12 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

områder er det faktisk også forurenset i det omsøkte tildekkingsområdet. At et område er mer forurenset enn et annet bør ikke være til hinder for tiltaksgjennomføring i det mindre forurensede området. Som nevnt over er det om å gjøre å utnytte infrastrukturprosjekter til også å omfatte miljøtiltak hvor det er mulig. Når tiltak mot forurensning vurderes er det ut i fra en risikovurdering av området. Risikovurderingen er basert på Miljødirektoratets veileder TA-2802/2011. I følge veilederen vurderes risikoen for et område som helhet, og ikke enkeltpunkter i et prøvetakingsnett. Det er altså den samlede risikoen for området som vurderes. Hvis miljøtiltak er hovedmotivet for en søknad om tildekking er eieren av tiltaket opptatt av å begrense tiltaket mest mulig for å holde kostnadene nede. I tilfelle Moss havn ønskes det å legge til rett for eventuell senere utbygging samtidig med tiltak mot forurensning. En avgrensning er derfor ikke av betydning. 1.2 Omfang og hensyn til befolkningen K&N trekker frem problematikk i forhold til støy. En fremtidig havneutvidelse har retningslinjer å forholde seg til når det gjelder støy (Miljødirektoratets «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging; T-1442/2014). Dette gjelder både anleggsfasen og driftfasen. Boligområdenes interesser blir således ivaretatt gjennom planprosess for "Områdeplan Moss havn" i forhold til dette regelverket. Moss havn utfører separate vurderinger av anleggsstøy ved tildekking. Utredningen vil bli oversendt Fylkesmannen. K&N har sannsynligvis en misoppfatning med hensyn til areal av tildekket sjøbunn og areal av fremtidig havn. Av geotekniske årsaker må fyllingen i sjø være større enn havnearealet over vann. Det er nødvendig med en motfylling for å sikre stabiliteten til en havn/kaiutvidelse, om dette vil bli gjennomført i henhold til pågående planprosess for dette. Tildekket areal sjøbunn gjenspeiler derfor ikke areal av fremtidig havn/kai. 1.3 Manglende samsvar mellom tiltaksområdet og måleresultater K&N trekker fram et det er vanskelig å begrunne at tiltaket skal være så omfattende ut fra målingene. Dette mener vi er svar på i punkt 1.1; søknaden gjelder både tildekking og forberedelser til en eventuell fremtidig havneutvidelse. Tildekkingen er således ikke kun av miljøhensyn, men også et tiltak ut i fra infrastrukturhensyn. Det påpekes igjen at det omsøkte arealet for tildekking er langt større enn en eventuell havneutvidelse. Forskjellen i areal tildekket sjøbunn/fylling og havneareal har geotekniske årsaker. 1.4 Havnen som forurensningskilde K&N stiller spørsmålstegn ved om tiltaket vil ha en positiv miljøeffekt så lenge skipsfarten er en forurensningskilde. Forurensningsbidraget fra skipsfart er som mange andre kilder til forurensning redusert de siste tiårene. Likevel må en regne med et visst forurensningsbidrag fra by og tettsteder med industri og havnevirksomhet. Det er i slike havner store miljøprosjekt er blitt gjennomført de siste årene (Oslo, Trondheim, Tromsø, Harstad m.fl.). Det gjennomføres således miljøprosjekter i havner selv om det forventes en fortsatt tilførsel av forurensning til havna. Ved miljøtiltak bringes miljøgifter ut av sirkulasjon, dette vil en også oppnå ved tildekking i Moss havn. 1.5 Trussel mot eksisterende naturmiljø N&R hevder at tiltaket er en trussel mot eksisterende naturmiljø. Moss havn tilhører vannforekomsten «Midtre Oslofjord» (Figur 1) med flere forekomster av eksempelvis naturtypen Ålegras (Figur 2). For å kunne vurdere hvilken effekt et tiltak i det marine miljø har på ulike naturtyper har Miljødirektoratet utarbeidet en veileder 02:13 «Klassifisering av miljøkvalitet i vann». Her angis metoder for å vurdere effekten av et tiltak. Dette gjøres ved å beregne hvor stort areal den enkelte naturtypen som blir påvirket av et tiltak utgjør i forhold til det totale arealet av naturtypen i vannforekomsten. I tillegg vektes påvirkningen ut i fra hvor 2/12

full naturtypen anses å være. Dette gjenspeiles i hvilken kategori (A, B, C) forekomsten sorterer under. Er naturtypen en kategori C (minst full), påvirker det ikke utregningen av % areal påvirket, er forekomsten en B eller A lokalitet multipliseres påvirkningsgraden med henholdsvis 2 og 3. Utfylling og tildekking av sjøbunnen i forbindelse med Moss havn sine planer er ålegrasforekomstene ved Vårlistranda, disse er definert som C lokaliteter, hvor den i nord har en utbredelse på ca 500 m 2 og forekomsten i sør har en utbredelse på ca 2.300 m 2. Tar man utgangspunkt i kun de nærmeste ålegrasforekomstene, den i Verlebukta på 44.000 m 2 og de to i Reierbukta på 45.000 m 2 og 9.000 m 2 ødelegger tildekkingen av C lokalitetene ved Vårlistranda 2,8% av naturtypen i Moss havn, merk da er ikke hele vannforekomsten tatt med. Som vist i Figur 2 er det store forekomster av ålegras lenger sør i vannforekomsten, eksempelvis vest av Bastøy. Andel påvirket areal sett vannforekomsten under ett blir derfor mye mindre. I henhold til Veileder 02:13 anses et slikt tiltak som «Praktisk talt ikke å påvirke naturtypen» (Tabell 1). N&R bør derfor ikke være bekymret for at tiltaket er en trussel mot eksisterende naturmiljø. I tillegg bemerker K&N at den sjeldne reka Upogebia og marken Polychatea lever i Moss havns havnebasseng, noe som tyder på økologisk sunne miljøer med lite forurensning. Upogebia deltaura er den arten som finnes i våre farvann. Den er ikke spesielt sjelden, men fanges ikke så ofte. Den finnes typisk i andre bunndyr sine rør og huler, og er eksempelvis funnet i store mengder i huler laget av sjøkreps i Gullmarsfjorden. En fjord som er kjent for sterk antropogen påvirkning. Typisk utbredelse av Upogebia deltaura er ned til 50 m vanndyp. Polychaeta er en gruppe med utallige arter, alt fra ekstreme opportunister som Capitella til svært følsomme arter. Det er sammensetningen av polychaetsamfunnet som indikerer om miljøet er sunt eller ikke. Det er derfor vi har den norske bløtbunnsklassifiseringen etter følsomhetsindeksene NSI og ISI (der hver art er gitt en fast følsomhets) i tillegg til diversitetsindeksene. Man må derfor kjenne artssammensetningen for å si noe om havnebassenget har et sunt økologisk miljø. 3/12

Figur 1. Utbredelsen av vannforekomsten Midtre Oslofjord, som Moss havn er en del av (www.vannnett.no) Figur 2. Forekomster av naturtyper i vannforekomsten Midtre Oslofjord 4/12

Tabell 1. Økologiske klassegrenser av hydromorfologisk påvirkning for naturtyper innen vannforekomsten (etter Miljødirektoratets Veileder 02:13). 1.6 Tilgjengelige masser i forhold til miljøtiltak K&N hevder at massene Moss Havn ønsker å benytte til tildekking omtales som grov sprengstein. I henhold til søknaden fra Moss havn kap 8.1.1. omtales massene som sprengstein, som vanligvis varierer i størrelser fra grov sand og grus til blokk. I samme kapittel i søknaden er det redegjort for hensikten med en tildekking, og hvordan tildekkingen i Moss havn vil innfri hensikten: a) Forsterke bunnen for å hindre forurensningsspredning via resuspensjon og erosjon b) Hindre gravende dyr i å nå ned til forurenset sediment c) Redusere fluksen av forurensning fra sedimentene. Når en tildekking kun har et miljøaspekt er behovet for mektighet av tildekkingen mindre enn når tildekkingen samtidig har som formål senere å kunne benyttes som motfylling og fundament for havneutvidelse. Ved utlegging av opp mot 2 m sprengsteinsfylling er det sannsynlig at medfølgende sand og grus fyller inn hulrom ned mot sedimentoverflaten i en viss tykkelse. Hulrommene med tilgang til sedimentoverflaten vil utgjøre en brøkdel av sedimentoverflaten som faktisk dekkes av større stein. Prosentvis tildekket flate av kompakt stein blir derfor langt større enn flaten dekket av medfølgende sand og grus. N&K henviser til eksempler på tillatelser gitt av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Vest-Agder og Hordaland og hevder at her ble det krevet at finere masser skulle legges lagvis før grovere stein. Det er riktig at en pute av finere masser i bunnen av en steinfylling vil være med på å hindre spredning av forurensede partikler fra sjøbunnen under utlegging. Risikoen for spredning under arbeidet er imidlertid avhengig av bunnens beskaffenhet. Eksempelvis er bunnen i Store Lungegårsvann (som det vises til fra Hordaland) finkornet med et høyt organisk innhold. Slike sedimenter har en langt større risiko for å virvles opp under en utfylling sammenlignet med sedimentene i Moss havn. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane krever 0,3 m med grus og sand før utlegging av større stein. Dette er således samme kvalitet på dekkmaterialet som vil følge med under tildekkingen i Moss havn. K&N hevder at massenes beskaffenhet og metode for utlegging vil føre til massiv oppvirvling av forurenset sediment og uakseptabel spredning av miljøgifter. Dette er en påstand uten belegg. Søknaden fra Moss havn kap 8.2 redegjør for hvordan massene er tenkt lagt ut. Utlegging av masser over forurenset sjøbunn skal utføres på en skånsom måte. Dette er i tråd med sammenlignbare tiltak. Det vises til eksemplet trukket fram av K&N fra fylkesmannen i 5/12

Hordaland i tillatelsens pkt 7.3 som omfatter tildekking i Store Lungegårdsvann «Tildekking skal foregå på en slik måte at det forårsaker minst mulig oppvirvling og spredning av forurensede masser». Flere risikovurderinger av forurenset sediment i havner viser at skipstrafikk er en av de største spredningsmekanismene av forurensning. Basert på erfaring fra slike risikovurderinger er det lite sannsynlig at spredning av forurensning fra utlegging av dekkmasser i Moss havn vil gi større spredning enn det som spres fra sjøbunnen slik den ligger i dag. Etter at tildekkingen er utført vil dagens bidrag til forurensning fra sjøbunnen opphøre. Det er beklagelig at N&K opplever søknaden som selvmotsigende. Kunnskap om forurensning i marine sedimenter er et komplisert fag som kan være vanskelig å forstå. Rambøll beklager at formidlingen kanskje ikke har vært god nok. Tildekking av forurensede sedimenter er i fagmiljøet ansett som en god metode for å bringe miljøgifter ut av sirkulasjon, og å foretrekke fremfor eksempelvis mudring. At det er andre områder i Mosseregionen og langs Norges kyst som har større behov for tiltak enn Moss havn bør ikke være til hinder for å gjennomføre tiltak i Moss havn når anledningen byr seg. 2. Kristian Hjortkær Hansen - Kallum og Kleberget vel 2.1 Søknaden gjelder noe helt annet enn det overskriften tilsier Søknaden gjelder tildekking av forurenset sjøbunn, men som angitt i søknaden under kap 3. «Bakgrunn», oppgis det at tildekkingen samtidig vil forberede for en eventuell senere utbygging av havneareal. Det fremgår således klart hva søknaden omfatter. Det er riktig oppfattet av KKV at noen av punktene i det undersøkte området har en tilstandsklasse som i seg selv ikke ville utløse miljøtiltak alene. I tilfelle Moss havn er det imidlertid en mulighet å få tildekket forurenset sjøbunn fordi det er en del av et planlagt større prosjekt. Dette er det redegjort for i svar til K&N i punkt 1.1 over. Likeledes er det redegjort for i samme punkt hvordan man vurderer risikoen ved forurenset sjøbunn. Det er områdets samlede risiko som legges til grunn for tiltak, ikke enkeltpunkter. 2.2 Arealet man ønsker å tildekke går langt utover det området som er regulert til havn Søknader om tildekking av forurenset sjøbunn går ikke inn i problemstillinger knyttet til reguleringsplanen for området. Områdeplan for Moss havn er under arbeid. Som nevnt i svar til K&N er det vanskelig å få gjennomført miljøtiltak alene. Det anses som en vinn-vinn situasjon å utnytte utbyggingsprosjekter for samtidig å få gjennomført miljøtiltak. Det er en gevinst for miljøet å dekke til de forurensede sedimentene i Moss havn, enten det blir utbygging eller ikke. Dette har støtte i fagmiljøet og hos forurensningsmyndighetene, som også nevnt i kommentar til K&N. 3. Erik Tveiten Rødt Moss og Omegn (RMO) 3.1 Klassifisering av miljøkvalitet RMO viser til at av de 22 punkter som ble målt var bare 1 målepunkt rødt (tilstandsklasse 5), 3 målepunkter oransje (tilstandsklasse 4), 7 målepunkter gule (tilstandsklasse 3) og 11 målepunkter grønne (tilstandsklasse 2). Av disse resultatene trekkes konklusjonen at tilta- 6/12

ket er en overdreven reaksjon på et miljøproblem, som ikke har vært til synlig belastning for byen, eller gitt som pålegg fra sentrale myndigheter. I henhold til Miljødirektoratets veileder representerer den øvre grensen for klasse II den konsentrasjon som, dersom den overskrides over lang tid, er antatt å kunne gi negative effekter på enkelte arter i organismesamfunnene (se figuren under). Kartleggingen av miljøgifter i Moss havn viser at halvparten av de undersøkte sedimentene (11 av 22 punkter) har konsentrasjoner i tilstandsklasse 3 eller høyere. Det er andre havner som er langt mer forurenset enn Moss havn, men det betyr ikke at Moss havn er uforurenset og at sedimentene her ikke utgjør en risiko for økosystemet og human helse. På nasjonal basis er det 17 havner som har fått første prioritet med hensyn til tiltaksgjennomføring. Prioritering og omfang er ut i fra forurensningsgrad og økonomi. I undersøkelsene det vises til i søknaden fra Moss havn (Multiconsult 2013) er det kun utført en sammenligning av miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene med tilhørende grenseer. Vurderingen er forenklet ved at det for PAH og PCB kun er sett på sumpah16 og sumpcb7. En risikovurdering er imidlertid basert på klassifisering av enkeltkomponenter av PAH og PCB (Tabell 2 og vedlegg). Enkeltkomponentene legges til grunn fordi risikovurderingen er effektbasert. Det finnes ikke data på toksisitet av summen av PAH16 og PCB7, disse inngår derfor ikke i en risikovurdering. Ved å utføre en risikovurdering trinn 1 (se Tabell 2), fremkommer det at alle prøvene fra Moss havn, med unntak av en (stasjon 15) er sterkt forurenset (tilstandsklasse 4) av benso(ghi)perylen, som er en av de 16 PAH-komponentene. Ser man bort fra denne komponenten er 17 av de 22 prøvene forurenset av en eller flere andre PAH-komponenter tilsvarende tilstandsklasse 3 eller høyere. I Multiconsults rapport fra 2013 oppgis kun TBT i henhold til den forvaltningsbaserte grenseen, som er en praktisk grense og ikke basert på effekter. Sammenlignes TBT-konsentrasjonene i Moss havn med toksisitetsbaserte grenseer klassifiserer alle prøver til tilstandsklasse 5. 7/12

Tabell 2. Klassifisering av sedimenter fra Moss havn i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 (risikovurdering trinn 1). Fargekodingene gjenspeiler tilstandsklassene fra 1 til 5. Parameter Enhet Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 9 Prøve 10 Prøve 11 Prøve 12 Prøve 13 Prøve 14 Prøve 15 Prøve 16 Prøve 17 Prøve 18 Prøve 19 Prøve 20 Prøve 21 Prøve 22 Arsen mg/kg 2,39 2,86 2,65 2,27 2,52 2,68 2,45 2,82 2,56 3,1 3 2,23 2,9 2,77 4,29 3 3,19 2,82 3,6 3,81 3,38 3,05 Bly mg/kg 8,3 7,6 8,8 9,5 7,8 9,3 8,3 8,4 8,2 10,2 10,5 10,9 10,8 10,5 7,5 13,3 11,2 10,8 12,3 14,2 13,6 13,5 Kadmium mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 Kobber mg/kg 11,2 9,94 9,85 10,1 10,1 10,2 10,3 10,5 10,8 20,5 20,6 19,6 21 20,8 34,7 17,8 16 23,9 16,9 17,8 17,3 18,3 Krom mg/kg 14,1 12,6 13,2 12,9 12,7 13,3 13,2 13,2 13 23,2 24,5 22,5 23,2 24,1 16,9 19,8 17,6 23,4 17 18,9 18,3 18,6 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 11,3 10 10,5 10,4 10,2 10,6 10,5 10,6 10,5 14,5 14,7 14,1 14,5 14,5 14,5 15,8 12,7 14,4 14,6 15,8 15,4 15,7 Sink mg/kg 33,9 32 32,2 34,1 32 33,3 32,6 33,7 32,3 51,7 54,1 51 51,5 54 36,2 51,2 44,4 53,1 46,9 53 51,2 49,8 Naftalen mg/kg #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! 0,024 #VERDI! 0,021 #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! Acenaftylen mg/kg #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! 0,011 #VERDI! #VERDI! #VERDI! Acenaften mg/kg #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! 0,026 #VERDI! 0,194 #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! Fluoren mg/kg #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! 0,019 #VERDI! 0,051 #VERDI! 0,012 #VERDI! #VERDI! #VERDI! #VERDI! 0,01 0,014 #VERDI! 0,01 #VERDI! Fenantren mg/kg 0,095 0,033 0,058 0,031 0,051 0,04 0,038 0,031 0,213 0,038 0,331 0,061 0,102 0,073 0,013 0,074 0,067 0,075 0,109 0,053 0,074 0,044 Antracen mg/kg 0,036 0,021 0,036 0,012 0,02 0,02 0,017 0,016 0,069 0,017 0,09 0,03 0,046 0,034 #VERDI! 0,03 0,024 0,036 0,095 0,029 0,036 0,024 Fluoranthen mg/kg 0,223 0,089 0,186 0,08 0,142 0,142 0,12 0,1 0,377 0,124 0,848 0,199 0,268 0,206 0,018 0,175 0,155 0,247 0,528 0,166 0,186 0,129 Pyren mg/kg 0,181 0,078 0,16 0,073 0,123 0,124 0,105 0,091 0,302 0,106 0,742 0,169 0,226 0,174 0,016 0,149 0,134 0,231 0,437 0,142 0,159 0,114 Benzo[a]antracen mg/kg 0,103 0,046 0,077 0,038 0,067 0,074 0,055 0,048 0,197 0,057 0,662 0,112 0,129 0,099 #VERDI! 0,081 0,074 0,135 0,194 0,076 0,088 0,065 Chrysen mg/kg 0,132 0,062 0,106 0,059 0,109 0,101 0,078 0,082 0,279 0,089 1,01 0,21 0,198 0,15 0,011 0,121 0,112 0,259 0,246 0,112 0,129 0,114 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0,092 0,054 0,067 0,036 0,058 0,076 0,057 0,056 0,181 0,06 0,697 0,186 0,15 0,122 #VERDI! 0,067 0,081 0,211 0,159 0,073 0,089 0,056 Benzo[k]fluoranten mg/kg 0,058 0,03 0,05 0,027 0,04 0,053 0,036 0,037 0,122 0,039 0,461 0,096 0,088 0,069 #VERDI! 0,051 0,05 0,105 0,117 0,056 0,058 0,044 Benzo(a)pyren mg/kg 0,097 0,053 0,097 0,049 0,074 0,09 0,062 0,064 0,212 0,068 0,861 0,169 0,15 0,116 #VERDI! 0,089 0,086 0,194 0,181 0,093 0,095 0,066 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0,061 0,036 0,058 0,031 0,043 0,063 0,041 0,044 0,125 0,047 0,549 0,118 0,096 0,08 #VERDI! 0,048 0,058 0,143 0,106 0,046 0,055 0,047 Dibenzo[ah]antracen mg/kg 0,015 #VERDI! 0,016 #VERDI! 0,016 0,02 0,012 0,014 0,038 0,015 0,154 0,04 0,03 0,03 #VERDI! 0,02 0,016 0,037 0,033 0,019 0,017 0,015 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0,06 0,04 0,066 0,044 0,056 0,073 0,05 0,051 0,145 0,054 0,61 0,195 0,124 0,114 #VERDI! 0,063 0,06 0,18 0,119 0,067 0,066 0,053 TBT Effektbasert µg/kg 350 3,8 7,6 2,8 3,5 6,4 3,4 4,6 3,7 4,3 6,8 5,3 6,4 3,4 5,8 51 1,9 4,4 51 3,5 2,9 5,2 TBT forvaltningsmessig µg/kg 350 3,8 7,6 2,8 3,5 6,4 3,4 4,6 3,7 4,3 6,8 5,3 6,4 3,4 5,8 51 1,9 4,4 51 3,5 2,9 5,2 Oppsummert viser risikovurdering trinn 2 (vedlegg) at sedimentene fra det undersøkte området i Moss havn representerer en uakseptabel risiko for spredning av 11 av 16 PAHkomponenter samt TBT (gjennomsnittskonsentrasjoner). Videre viser vurderingen at gjennomsnittskonsentrasjonen av 7 av 11 PAH-komponenter, sum PCB og TBT utgjør en uakseptabel risiko for human helse. Likeledes er det sannsynlig at porevannskonsentrasjonen av 7 av 16 PAH-komponenter og TBT kan gi økologiske effekter. Det bør derfor ikke være tvil om at tiltaket i Moss havn vil redusere risikoen forbundet med miljøgiftene som ligger lagret i sedimentene. Miljøgifter er ikke noe man kan se med blotte øye, det er derfor urimelig å hevde at miljøgiftene «ikke har vært til synlig belastning for byen» (sitat RMO). 3.2 Den egentlige hensikten med utfyllingen er for tynt faglig fundert Det arbeides fortiden med ny områderegulering for Moss havn, hvor konsekvensvurderinger blir ivaretatt. Det ligger utenfor oppgaven til en søknad om tildekking av forurensede sedimenter å gå inn i detaljene som håndteres i reguleringsplanarbeidet. 4. Jermedal og Larsen Fiskeridirektoratet Kommentarene til Fiskeridirektoratet er i tråd med søknaden, og vil bli tatt hensyn til ved gjennomføring. 5. Moss kommune Kommentarene fra Moss kommune er i tråd med søknaden, og vil bli tatt hensyn til ved gjennomføring. 6. VEDLEGG: Risikovurdering trinn 2 8/12

Risikovurdering Trinn 2: GENERELLE PARAMETERE Grunnleggende sedimentparametere TOC 1 0,7 Bulkdensitet til sedimentet, r sed [kg/l] 0,8 0,8 Porøsitet, ε 0,7 0,7 Korreksjonsfaktor 315576000 315576000 Generelle områdeparametere Sedimentareal i bassenget, A sed [m 2 ] ingen standard 400000 Vannvolumet over sedimentet, V sed [m 3 ] ingen standard 4000000 Oppholdstid til vannet i bassenget, tr [år] ingen standard 0,14246575 For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon 10 m dybde * 400000 m2 Antar en gang per uke SPREDNING Parametere for transport via biodiffusjon, Fdiff Tortuositet, τ 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a 10 10 Diffusjonslengde, Δx [cm] 1 1 Parametere for oppvirvling fra skip, F skip Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 900 Trasélengde for skipsanløp i sedimentareal påvirket av oppvirvling, T [m] 120 850 Mengde oppvirvlet sediment per anløp, m sed [kg] ingen standard 1000 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OC sed [g/m 2 /år] 200 200 Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OC resp [g/m 2 /år] 31 31 Konverteringsfaktor fra våtvekt til tørrvekt for C bio 5 5 Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, t tom Mektighet av bioturbasjonsdyp, d sed (mm/m 2 ) 100 100 Tetthet av vått sediment, ρvv (kg/l) 1,3 1,3 Fraksjon tørrvekt av vått sediment 0,35 0,35 Hentes fra havnemyndigheter Lengste innseilingstrasé i sedimentareal påvirket av oppvirvling, dvs. i sedimentareal < 20 m dypt Sett inn fra faktaboks 6 i veileder Antar hele havna er påvirket Tas fra siktekurve (dersom 5 % er mindre enn 2 mm, er f = 0,05) Faktor for å konvertere BCFfisk som er på våtvektsbasis til Cbio på tørrvektsbasis. Tørrvekt av biologisk materiale er typisk 1/5 av våtvekt. HUMAN HELSE Generelle parametere (gjelder for både barn og voksen) Sedimentareal påvirket av oppvirvling, A skip [m 2 ] ingen standard 400000 Fraksjon suspendert fsusp = sedimentfraksjon < 2mm ingen standard 0,0 Parametere for transport via organismer, Forg Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OC cbio [g/g] 0,25 0,25 Absorpsjonsfaktor, af 1 1 Matriksfaktor, mf 0,15 0,15 Innhold partikulært materiale i vann [kg/l] 0,00003 0,00003 Kontaminert fraksjon, KF f 0,5 0,5 Generelle parametere (ulike for barn og voksen) voksen Sjablong- barn voksen barn Kroppsvekt, KV [kg] 70 15 70 15 Parametere for oralt inntak av sediment, DEIsed voksen barn voksen barn Fraksjon eksponeringstid, f exp,ised [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 0,00E+00 0,00E+00 Ikke aktuelt for arealbruk havn Inntak av sediment, Di sed [kg/d] 0,00035 0,001 0,00035 0,001 Parametere for inntak av overflatevann, DEIsv voksen barn voksen barn Fraksjon eksponeringstid, fexp,isv [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 0,00E+00 0,00E+00 Inntak av sjøvann, Disv [l/d] 0,05 0,05 0,05 0,05 Parametere for inntak av partikulært materiale, DEIpm voksen barn voksen barn Sjablong- Fraksjon eksponeringstid, fexp,ipm [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 0,00E+00 0,00E+00 Inntak av sjøvann, Disv [l/d] Se inntak av overflatevann. Parametere for hudkontakt med sediment, DEH sed voksen barn voksen barn Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsed [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 0,00E+00 0,00E+00 Hudareal for eksponering med sediment, HAsed [m 2 ] 0,28 0,17 0,28 0,17 Hudhefterate for sediment, HAD sed [kg/m 2 ] 0,0375 0,0051 0,0375 0,0051 Hudabsorpsjonsrate for sediment HAB sed [1/timer] 0,005 0,010 0,005 0,01 Eksponeringstid hud med sediment, ET sed [timer/d] 8 8 8 8 Parametere for hudkontakt med vann, DEH sv voksen barn voksen barn Sjablong- Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsv [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 0,00E+00 0,00E+00 Hudareal for eksponering med sediment, HA sv [m 2 ] 1,80 0,95 1,8 0,95 Eksponeringstid hud med sjøvann, ETsv [timer/d] 1 2 1 2 voksen barn voksen barn Sjablong- Parametere for eksponering via inntak av fisk/skalldyr, IEIf Daglig inntak av fisk og skalldyr, DI f [kg v.v./d] 0,138 0,028 0,138 0,028 9/12

Tab.1: Målt sedimentkonsentrasjon sammenlignet med trinn 1 grenseer Stoff Antall prøver Målt sedimentkonsentrasjon i Trinn 1 forhold til trinn 1 grense grense (antall ganger): (mg/kg) C sed, max (mg/kg) C sed, middel (mg/kg) Maks Middel Målt sedimentkonsentrasjon Arsen 22 4,29 2,92454545 52 0,08 0,06 Bly 22 14,2 10,25 83 0,17 0,12 Kadmium 0 mangler mangler 2,6 Kobber 22 34,7 16,2813636 51 0,68 0,32 Krom totalt (III + VI) 22 24,5 17,5545455 560 0,04 0,03 Kvikksølv 0 mangler mangler 0,63 Nikkel 22 15,8 12,9909091 46 0,34 0,28 Sink 22 54,1 42,9181818 360 0,15 0,12 Naftalen 2 0,024 0,0225 0,29 0,08 0,08 Acenaftylen 1 0,011 0,011 0,033 0,33 0,33 Acenaften 2 0,194 0,11 0,16 1,21 0,69 Fluoren 6 0,051 0,01933333 0,26 0,20 0,07 Fenantren 22 0,331 0,07745455 0,50 0,66 0,15 Antracen 21 0,095 0,03514286 0,031 3,06 1,13 Fluoranten 22 0,848 0,214 0,17 4,99 1,26 Pyren 22 0,742 0,18345455 0,28 2,65 0,66 Benzo(a)antracen 21 0,662 0,11795238 0,06 11,03 1,97 Krysen 22 1,01 0,17131818 0,28 3,61 0,61 Benzo(b)fluoranten 21 0,697 0,12514286 0,24 2,90 0,52 Benzo(k)fluoranten 21 0,461 0,08033333 0,21 2,20 0,38 Benzo(a)pyren 21 0,861 0,1412381 0,42 2,05 0,34 Indeno(1,2,3-cd)pyren 21 0,549 0,0902381 0,047 11,68 1,92 Dibenzo(a,h)antracen 19 0,154 0,02931579 0,59 0,26 0,05 Benzo(ghi)perylen 21 0,61 0,10904762 0,021 29,05 5,19 PCB 28 22 0,0035 0,0035 PCB 52 22 0,0035 0,0035 PCB 101 22 0,0035 0,0035 PCB 118 22 0,0035 0,0035 PCB 138 22 0,0075 0,00375 PCB 153 22 0,0075 0,00368182 PCB 180 22 0,0035 0,0035 Sum PCB7 22 3,25E-02 2,49E-02 0,017 1,91 1,47 DDT 0 mangler mangler 0,02 Tributyltinn (TBT-ion) 22 0,35 0,02444091 0,035 10,00 0,70 10/12

Tab.2a: Beregnet spredning sammenlignet med "tillatt spredning" Stoff Beregnet spredning ikke påvirket av skipsoppvirvling (F diff + F org ) Maks (mg/m 2 /år) Middel (mg/m 2 /år) Beregnet spredning inkludert skipsoppvirvling (F diff + F org + F skip ) F tot, maks (mg/m 2 /år) F tot, middel (mg/m 2 /år) Spredning (F tot ) dersom C sed er lik grense for trinn 1 (mg/m 2 /år) F tot i forhold til tillatt spredning (antall ganger): Arsen 4,33E+00 2,95E+00 8,03E+00 5,47E+00 9,72E+01 0,08 0,06 Bly 7,07E-01 5,10E-01 1,23E+01 8,86E+00 7,14E+01 0,17 0,12 Kadmium mangler data mangler data mangler data mangler data 2,23E+00 Kobber 7,69E+00 3,61E+00 3,63E+01 1,71E+01 5,32E+01 0,68 0,32 Krom totalt (III + VI) 9,01E-01 6,45E-01 2,09E+01 1,50E+01 4,77E+02 0,04 0,03 Kvikksølv mangler data mangler data mangler data mangler data 5,55E-01 Nikkel 1,09E+01 8,99E+00 2,45E+01 2,01E+01 7,11E+01 0,34 0,28 Sink 4,95E+00 3,93E+00 4,92E+01 3,90E+01 3,21E+02 0,15 0,12 Naftalen 1,66E+01 1,56E+01 1,75E+01 1,64E+01 1,49E+02 0,12 0,11 Acenaftylen 3,77E+00 3,77E+00 3,97E+00 3,97E+00 7,81E+00 0,51 0,51 Acenaften 2,90E+01 1,64E+01 3,05E+01 1,73E+01 1,59E+01 1,92 1,09 Fluoren 4,64E+00 1,76E+00 4,90E+00 1,86E+00 1,52E+01 0,32 0,12 Fenantren 1,45E+01 3,40E+00 1,54E+01 3,61E+00 1,30E+01 1,18 0,28 Antracen 3,34E+00 1,23E+00 3,56E+00 1,32E+00 6,58E-01 5,41 2,00 Fluoranten 1,26E+01 3,17E+00 1,35E+01 3,41E+00 9,70E-01 13,94 3,52 Pyren 2,00E+01 4,95E+00 2,12E+01 5,24E+00 3,21E+00 6,60 1,63 Benzo(a)antracen 5,54E+00 9,87E-01 6,14E+00 1,09E+00 1,65E-01 37,16 6,62 Krysen 1,85E+01 3,15E+00 1,95E+01 3,30E+00 1,23E+00 15,88 2,69 Benzo(b)fluoranten 9,40E+00 1,69E+00 1,00E+01 1,80E+00 7,63E-01 13,11 2,35 Benzo(k)fluoranten 6,36E+00 1,11E+00 6,76E+00 1,18E+00 6,79E-01 9,95 1,73 Benzo(a)pyren 1,13E+01 1,86E+00 1,21E+01 1,98E+00 1,31E+00 9,21 1,51 Indeno(1,2,3-cd)pyren 2,56E+00 4,21E-01 3,02E+00 4,96E-01 7,63E-02 39,53 6,50 Dibenzo(a,h)antracen 8,63E-01 1,64E-01 9,91E-01 1,89E-01 1,05E+00 0,94 0,18 Benzo(ghi)perylen 6,51E+00 1,16E+00 7,04E+00 1,26E+00 5,60E-02 125,54 22,44 PCB 28 4,20E-01 4,20E-01 4,26E-01 4,26E-01 PCB 52 7,62E-01 7,62E-01 7,68E-01 7,68E-01 PCB 101 1,12E-01 1,12E-01 1,16E-01 1,16E-01 PCB 118 1,12E-02 1,12E-02 1,41E-02 1,41E-02 PCB 138 1,58E-01 7,92E-02 1,65E-01 8,26E-02 PCB 153 1,59E-02 7,78E-03 2,20E-02 1,08E-02 PCB 180 3,87E-02 3,87E-02 4,17E-02 4,17E-02 Sum PCB7 1,52E+00 1,43E+00 1,55E+00 1,46E+00 DDT mangler data mangler data mangler data mangler data 3,51E-02 Tributyltinn (TBT-ion) 1,71E+02 1,20E+01 1,86E+02 1,30E+01 1,25E+01 14,80 1,03 Maks Middel 11/12

Tab.3: Beregnet total livstidseksponering sammenlignet med MTR/TDI 10 % Stoff Beregnet total livstidsdose DOSE maks (mg/kg/d) DOSE middel (mg/kg/d) Grense for human risiko, MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % (antall ganger): Maks Middel Arsen 1,59E-05 1,09E-05 1,00E-04 0,16 0,11 Bly 2,25E-04 1,62E-04 3,60E-04 0,62 0,45 Kadmium mangler mangler 5,00E-05 Kobber 6,97E-04 3,27E-04 5,00E-03 0,14 0,07 Krom totalt (III + VI) 2,00E-05 1,44E-05 5,00E-04 0,04 0,03 Kvikksølv mangler mangler 1,00E-05 Nikkel 2,19E-04 1,80E-04 5,00E-03 0,04 0,04 Sink 3,64E-03 2,88E-03 3,00E-02 0,12 0,10 Naftalen 1,26E-03 1,18E-03 4,00E-03 0,31 0,29 Acenaftylen 1,44E-03 1,44E-03 Acenaften 1,58E-02 8,96E-03 Fluoren 3,20E-03 1,21E-03 Fenantren 1,45E-02 3,40E-03 4,00E-03 3,63 0,85 Antracen 3,23E-03 1,20E-03 4,00E-03 0,81 0,30 Fluoranten 2,89E-02 7,29E-03 5,00E-03 5,78 1,46 Pyren 3,93E-02 9,71E-03 Benzo(a)antracen 1,56E-02 2,78E-03 5,00E-04 31,21 5,56 Krysen 5,58E-02 9,47E-03 5,00E-03 11,16 1,89 Benzo(b)fluoranten 2,92E-02 5,25E-03 Benzo(k)fluoranten 1,98E-02 3,45E-03 5,00E-04 39,55 6,89 Benzo(a)pyren 3,53E-02 5,79E-03 2,30E-06 15335,03 2515,55 Indeno(1,2,3-cd)pyren 7,98E-03 1,31E-03 5,00E-04 15,96 2,62 Dibenzo(a,h)antracen 2,69E-03 5,12E-04 Benzo(ghi)perylen 2,03E-02 3,63E-03 3,00E-03 6,77 1,21 PCB 28 1,22E-03 1,22E-03 PCB 52 2,38E-03 2,38E-03 PCB 101 3,52E-04 3,52E-04 PCB 118 3,52E-05 3,52E-05 PCB 138 4,98E-04 2,49E-04 PCB 153 4,98E-05 2,45E-05 PCB 180 1,22E-04 1,22E-04 Sum PCB7 4,66E-03 4,38E-03 2,00E-06 2329,36 2192,13 DDT mangler mangler 1,00E-03 Tributyltinn (TBT-ion) 4,73E-02 3,30E-03 2,50E-04 189,06 13,20 12/12