HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

Transkript

1 Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Miljøteknisk rapport HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER

2 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2 (39) HAMMERFEST HAVN RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hammerfest havn Risikovurdering av delområder i havna Dokument nr.: M-rap-001 Filnavn: M-rap-001-Hammerfest havn-risikovurdering av delområder Revisjon Dato Utarbeidet av Hans Olav O. Sømme Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Tom Jahren Beskrivelse Risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Sammendrag: er engasjert av Hammerfest kommune til å utføre en risikovurdering av delområder i Hammerfest havn. Hammerfest havn er en av 17 prioriterte havneområder i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn. Eksisterende sedimentdata ble vurdert for å utføre en risikovurdering av hele havneområdet med bakgrunn i Klifs veileder TA2802/2011. Basert på eksisterende kunnskap om forurensningsgrad i sedimentene, sedimentasjon og mulige kilder på land ble havna delt inn i delområder og risikobidraget fra hvert delområdet ble beregnet. Det ble vurdert tiltak og gevinst av tiltak i hvert delområde. Her menes tiltakskostnader i forhold til miljøgevinst og med sistnevnte menes grad av renhet. Hammerfest havn ble delt inn i fem delområder. Risikovurderingen viste at alle delområdene i havna hadde miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. Delområder ved havner og tidligere skipsverft var mest forurenset. Delområde 4 hadde flest overskridende miljøgifter og hadde høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt og ble rangert som det mest forurensede området. Delområde 1 ble rangert som det minst forurensede området, men hadde likevel svært høye TBT-verdier. Simuleringer viste at tiltak i tre delområder ville ha stor positiv effekt på det samlede miljøbildet i havna. Dersom tiltak gjennomføres i grunnområdet og kilder på land håndteres vil forurensningssituasjonen i dypområdet forbedres med tiden. Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen 0213 Oslo

3 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 3 (39) FORORD På bakgrunn av tilbudet Risikovurdering av delområder i Hammerfest havn, datert , har på oppdrag fra Hammerfest kommune gjennomført en vurdering av eksisterende sedimentdata og en risikovurdering av havneområdet. Kontaktperson hos Hammerfest kommune har vært Tor Harry Bjørn. Oppdragsleder hos har vært Tom Jahren. Foreliggende rapport er utarbeidet av Hans Olav O. Sømme. Ramboll

4 4 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER INNHOLD 1. INNLEDNING Målsetting OMRÅDEBESKRIVELSE Geografisk beliggenhet Dyp, strømmønster, bunntyper Dagens miljøtilstand Forurensningskilder Skipstrafikk Sjømat og kostholdsråd Planlagte tiltak i Hammerfest havn Miljømål METODE Datagrunnlag Inndeling i delområder Risikovurdering trinn Risikovurdering trinn Risikovurdering trinn 3 og bruk av stedsspesifikke data Rangering av delområder Effekt av tiltak innfor delområder Kostnadsestimater RESULTATER Inndeling i delområder Risikovurdering trinn 1, delområder Risikovurdering trinn Risiko for spredning Risiko for human helse Risiko for økologisk effekt Risikovurdering trinn 3 med porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden Rangering av delområder Effekt av tiltak Kostnadsestimater DISKUSJON Inndeling i delområder Risikovurdering Rangering av delområder Effekt av tiltak Kostnadsestimater Spredning fra grunnområdet til dypområdet PAH og kobber TBT KONKLUSJON REFERANSER... 35

5 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 5 (39) FIGUROVERSIKT Figur 1. Hammerfest havn, Finnmark. Havneområdet er avgrenset med en linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen. Foreliggende rapport omhandler et grunnområde (<20 m vanndyp) og et dypområde (30-40 m vanndyp) Figur 2. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt nede i venstre hjørne Figur 3. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for PAH 16, PCB 7, TBT og b[a]p. Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt i nede i venstre hjørne. 11 Figur 4. Forurensningskilder i Hammerfest havn (hentet fra Hammerfest kommunes hjemmesider, 13 Figur 5. Planlagte tiltak i Hammerfest havn (markert med rødt) og områder påvirket av skipstrafikk (markert med blått) Figur 6. Hammerfest havn. Risikovurderingen omfattet havneareal grunnere enn 20 m (grunnområdet) og havneareal avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen Figur 7. Forenklet spredningsmønster av miljøgifter fra sediment til de øvrige deler av økosystemet Figur 8. Delområder i Hammerfest havn. Delområde 1 til 5 representerer grunnområdet, mens delområde 6 representerer dypområdet TABELLOVERSIKT Tabell 1. Klassifisering av delområder i Hammerfest havn. For hvert delområde er miljøgiftkonsentrasjonene gjennomsnitt av alle prøver innenfor det området. Resultatene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) Tabell 2. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Tabell 3. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt.. 24 Tabell 4. Risikovurdering trinn 2, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 5. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 6. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 7. Risikovurdering trinn 3 ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 8. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt Tabell 9. Effekt av simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Kolonne to viser dagens tilstandsklasser for hele grunnområdet. Kolonne tre, fire, fem og seks viser tilstandsklasser for hele grunnområdet etter simulert tiltak innenfor de mest forurensede Ramboll

6 6 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER delområdene. Konsentrasjonene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007) Tabell 10. Estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av masser fra delområder i Hammerfest havn VEDLEGG Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk. 38 Vedlegg 2. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (Bakke et al., 2007)

7 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 7 (39) 1. INNLEDNING er engasjert av Hammerfest kommune til å utføre en risikovurdering av delområder i Hammerfest havn. Hammerfest er ett av 17 prioriterte områder i regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn. Det er utført en rekke undersøkelser av miljøgifter i sedimentene i Hammerfest havn de siste ca. 20 år (jf. kap. 3.1). Kvaliteten av disse dataene er vurdert og om de kan benyttes i risikovurdering av sedimentene i havna (jf. kap 4). De siste undersøkelsene ble utført i 2009 og 2012 (Jahren og Helland 2009a,b og Jahren og Helland 2012) og anses å gi oversikt over dagens miljøtilstand i sedimentene (jf. kap. 2.3). 1.1 Målsetting Foreliggende rapport har som mål å vurdere eksisterende sedimentdata for å utføre en risikovurdering av hele havneområdet med bakgrunn i Klifs veileder TA2802/2011. Basert på eksisterende kunnskap om forurensningsgrad i sedimentene, sedimentasjon og mulige kilder på land er havna delt inn i delområder og risikobidraget fra hvert delområdet er beregnet. Videre vurderes tiltak i hvert delområde og hvilke tiltak som vil gi størst gevinst. Her menes tiltakskostnader i forhold til miljøgevinst og med sistnevnte menes grad av renhet. 2. OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Geografisk beliggenhet Hammerfest havn ligger ved Hammerfest by vest på Kvaløya i Finnmark (Figur 1). Det totale havneområdet er ca. 700 km 2. Foreliggende rapport dekker 530 km 2 av det totale havneområdet og omfatter et grunnområde (<20 m vanndybde) og et dypområde (30-40 m vanndybde) (jf. kap. 4.2). Vest i havna er det en industrihavn og sørøst i havna er det sentrumshavn med gjestebrygge og dampskipskai hvor Hurtigruta anløper to ganger i døgnet. På østsiden av havna har Storelva sitt utløp. Elva renner fra Storvannet som har et areal på 0,235 km 2 og maksimaldyp på 15 m. Elva er 8 til 13 m bred og 295 m lang. Høydeforskjellen mellom Storvannet og sjøen er 6,8 m.

8 8-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Storelvas utløp Fuglenes molo Batterimoloen Figur 1. Hammerfest havn, Finnmark. Havneområdet er avgrenset med en linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen. Foreliggende rapport omhandler et grunnområde (<20 m vanndyp) og et dypområde (30-40 m vanndyp). 2.2 Dyp, strømmønster, bunntyper Fra land blir havna raskt dyp og 20-meterkoten ligger m fra land. Midt i havna er det m dypt. Strømmålinger i området har vist at strømmen i området har en sør-sørvestlig retning. Strømmen er sterk og tidevannsstyrt (Pedersen 2002). Innenfor 20-meterkoten består sedimentene i havna for det meste av sand. Her finnes også en del skrot. Også i de dypere områdene består sedimentene for det meste av sand. I begge områdene har sedimentene innslag av snegler, muslinger og skallfragmenter (Jahren og Helland 2009ab). 2.3 Dagens miljøtilstand Figur 2 og Figur 3 viser dagens miljøtilstand i sedimentene basert på metaller og organiske miljøgifter i sedimentene (Jahren og Helland 2009ab og Jahren og Helland 2012). Miljøgiftkonsentrasjonene er klassifisert etter Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Sedimentprøvene fra 2009 ble tatt med Van Veen grabb, mens prøvene fra 2012 ble tatt med kjerneprøvetaker. Seksten stasjoner har sediment med tilstand III markert forurenset eller IV sterkt forurenset med hensyn på kobber. Av disse ligger de fleste stasjonene vest eller øst i havna. Seks stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III med hensyn på kvikksølv. Fire stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III eller IV med hensyn på bly. Øst i havna har én stasjon sediment i tilstandsklasse III med hensyn på sink. Gjenstående metaller er i tilstandsklasse I ubetydelig forurenset eller II moderat forurenset. Alle stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III, IV, eller V meget sterkt forurenset med hensyn på organiske miljøgifter. Vest i havna har åtte stasjoner sedimenter i tilstandsklasse V

9 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 9 (39) med hensyn på TBT. Nord og øst i havna har 15 stasjoner sedimenter med tilstandsklasse III, IV eller V med hensyn på PAH 16. Hele havna har 11 stasjoner med sedimenter i tilstandsklasse III eller IV med hensyn på PCB 7. Nord og øst i havna har åtte stasjoner sedimenter i tilstandsklasse III, IV eller V med hensyn på b[a]p (benso(a)pyren). I de to kjerneprøvene fra dypområdet klassifiserer kobber og kvikksølv til tilstandsklasse III og V. Alle stasjonene i dypområdet har tilstandsklasse III eller IV med hensyn på PAH 16, PCB 7 og TBT. To stasjoner har sedimenter i tilstandsklasse III med hensyn på b[a]p. Det foreligger svært lite mektighetsmålinger av sedimentene i Hammerfest havn. Fra undersøkelser utført i 2005 (Kramvik, 2005) lyktes det å ta ut én sedimentkjerne på ca. 12 m vanndyp sørøst i havna. Kjernen var på ca. 40 cm og dokumenterte konsentrasjoner av metaller, PAH, PCB og TBT tilsvarende tilstandsklasse III, IV og V helt ned til 40 cm. I undersøkelsene fra 2012 (Jahren og Helland 2012) ble det tatt to kjerneprøver, KH1 og KH2, på henholdsvis 17 og 12 cm i dypområdet i havna. Analysering av kjerneprøvene viste at sedimentene i dette områdene er forurenset ned til minst 17 cm (Figur 2 og Figur 3).

10 10-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Kjerneprøve fra 2005 Figur 2. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt nede i venstre hjørne.

11 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 11 (39) Figur 3. Kart over Hammerfest havn med tilstandsklasser for PAH 16, PCB 7, TBT og b[a]p. Fargekoder i henhold til Klifs klassifiseringssystem er gitt i nede i venstre hjørne.

12 12-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Forurensningskilder På bakgrunn av tidligere miljøundersøkelser og historisk kartlegging har Hammerfest kommune laget et kart over forurensningskilder i Hammerfest havn (Figur 4). Tidligere var det skips- og fiskeriindustri nær sjøen i Hammerfest havn. I dag karakteriseres havnen som en stor petroleums- og fiskerihavn. Det finnes én slipp i havna i dag, men tidligere har det vært flere slipp ved andre lokaliteter i havna. Mesteparten av den gjenværende industrien befinner seg i dag på Fuglenesest. Grunnen på Fugleneset består av utfylte masser som kan være en kilde til forurensning. I sjøen utenfor Storelva går urenset kloakk ut (Figur 1 og Figur 4). Under krigen ble Hammerfests befolkning tvangsevakuert og byen brent ned. Etter krigen ble byen gjenreist på den brente grunnen. Den brente grunnen mistenkes for å være en kilde til forurensning.

13 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 13 (39) Figur 4. Forurensningskilder i Hammerfest havn (hentet fra Hammerfest kommunes hjemmesider,

14 14-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Skipstrafikk Figur 5 viser hvilke områder av Hammerfest havn som er mest påvirket av skipstrafikk. Der er hovedsakelig havnene vest og sørøst i havna som er mest påvirket av skipstrafikk. En eldre oversikt over arealbruk i havna med henhold til båttrafikk er gitt i Vedlegg Sjømat og kostholdsråd På bakgrunn av høye konsentrasjoner av kobber, bly og PAH i skjell har Mattilsynet innført kostholdsråd for Hammerfest indre havn (sist vurdert i 2003). Rapporten Miljøgifter i marine organismer 2011 viser en forbedring av forholdene. 2.5 Planlagte tiltak i Hammerfest havn Det er planlagt flere tiltak som vil føre til endring av sjøbunnen i Hammerfest havn (Figur 5). Fra Hammerfest kommune har fått opplyst at det i bukta ved HMS-slippen planlegges utfylling i sjø. I Fuglenesbukta vil det bli foretatt utfyllinger ved bygging av rundkjøring i forbindelse med riksveiutbygging (RV 94). I samme område planlegger Hammerfest Havnevesen utfylling av buktene i forbindelse med nytt kaianlegg. Det planlegges også utfylling i sjø nord for Storelva. Langs land på østsiden av havna planlegger Hammerfest kommune å bygge strandpromenade som vil medføre tiltak på sjøbunnen. Planlagt utfylling Storelva Figur 5. Planlagte tiltak i Hammerfest havn (markert med rødt) og områder påvirket av skipstrafikk (markert med blått).

15 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 15 (39) 2.6 Miljømål Hammerfest kommune har som mål at en opprydning i havna skal hindre spredning av helse- og miljøfarlige stoffer fra forurensede bunnsedimenter i havneområdene. Videre skal en opprydning gi en reduksjon i tilførselen av miljøgifter til sjøbunnen, og reduksjon av miljøgifter i sjøbunnen, og på sikt bidra til at Mattilsynets kostholdsråd for Hammerfest havn kan oppheves. Kommunen har satt følgende langsiktige miljømål: - Forurensningen i sedimentene i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse III, moderat forurenset sediment. - De lokale kildene til forurensning i havneområdet skal stoppes eller avgrenses så langt som mulig. 3. METODE 3.1 Datagrunnlag Hammerfest kommune har utarbeidet oversikt over utførte miljøundersøkelser i Hammerfest havn. har mottatt fra kommunen relevante rapporter og data utarbeidet i perioden 1994 til Noen av rapportene er utført i sammenheng med planlagte utbyggingstiltak, mens andre er utført som miljøtekniske undersøkelser i forbindelse med planlagte miljøtiltak i havna. Rapportene fra 2009 ble gjort på grunnlag av SFTs (Klif) pålegg om sedimentundersøkelse, risiko- og tiltaksvurdering av havnevirksomhetens forurensningsbidrag til sjø og sjøbunn. Etter at relevante data var samlet inn ble det gjort en evaluering av hvilke data som kunne danne grunnlag for inndeling av havna i delområder og videre risikovurdering. Datagrunnlag for risikovurdering ble hentet fra følgende rapporter: Miljøgifter i sedimenter på strekningen Ramsund-Kirkenes SFT/NIVA rapport 608/95 Miljøgifter i marine sediment og organismer i Havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg Akvaplan-niva rapport 786/00. TA- 1697/ Miljøgifter i marine sedimenter ved Storelva i Hammerfest Havn Akvaplan-niva rapport APN Hammerfest Havn. Miljøundersøkelser i sjøbunnsedimenter Multiconsult rapport Miljøgifter i marine sedimenter, Båtsfjord og Hammerfest havn Akvaplanniva rapport nr Miljøundersøkelse av eiendom nr 21/86 (Nestle Norge-Slippen) i Hammerfest Akvaplan-niva rapport nr APN Hammerfest Havn KF. Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksvurdering rapport /7. Hammerfest Havn. Miljøteknisk sedimentundersøkelse. Hammerfest kommune rapport /7. Hammerfest havn. Datering av sedimentkjerne fra dypområdet rapport Data fra tidligere undersøkelser som kunne inngå i risikovurdering ble valgt på bakgrunn av når undersøkelsen ble gjort, hvordan sedimentprøvene representerte havnearealet og i hvilken grad innsamling og analyser tilfredsstilte Klifs risikoveileder for forurenset sediment (Bakke et al.

16 16-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 2011). Etter gjennomgang av datagrunnlaget ble det klart at undersøkelser utført før 2009 ikke ga nok grunnlag for en god risikovurdering. Dette skyltes blant annet at flere av de tidligere undersøkelsene manglet viktige miljøparametere som brukes i risikovurdering. På bakgrunn av dette ble rapportene fra 2009 og 2012 brukt som datagrunnlag for videre risikovurdering. Datagrunnlaget bestod av 26 grabbprøver fra 2009 og tre prøver fra 2012, hvorav to var kjerneprøver og én var grabbprøve. Grabb-prøvene representerer de 10 øverste cm av sedimentet, mens de to kjerneprøvene ble analysert i 2 cm intervaller fra henholdsvis 0-14 cm sedimentdyp og 0-17 cm sedimentdyp. Fra datagrunnlaget ble det hentet ut data for innhold av tungmetaller, PAH, PCB og TBT samt informasjon om sedimentenes kornstørrelse. 3.2 Inndeling i delområder Bunnarealet som ble tatt med i risikovurderingen omfatter havneareal grunnere enn 20 m på innsiden av Fuglenes molo og Batterimoloen (ca. 290 km 2 ). Risikovurderingen omfatter også et dypområde avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen (240 km 2 ) (Figur 6). For å rangere områder etter hvor det kan være mest hensiktsmessig å gjennomføre tiltak ble havna delt inn i delområder. På denne måten kan man vurdere effekten av tiltak i de ulike delområdene på det samlede havnearealet. I områder grunnere enn 20 m kan hver sedimentprøve representere inntil m 2 bunn (Bakke et al. 2011). I områder dypere enn 20 m kan hver prøve representere inntil m 2 bunn. Fuglenes molo Batterimoloen Figur 6. Hammerfest havn. Risikovurderingen omfattet havneareal grunnere enn 20 m (grunnområdet) og havneareal avgrenset av 30 m koten og en rett linje fra Fuglenes molo til Batterimoloen.

17 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 17 (39) 3.3 Risikovurdering trinn 1 Det ble gjort en risikovurdering for forurensede sedimenter trinn 1 for hvert delområde og for hele havna. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Klifs risikoveileder for forurenset sediment (Bakke et al. 2011). Trinn 1 er en enkel risikovurdering hvor miljøgiftkonsentrasjon i sediment sammenlignes med grenseverdier for økologiske effekter ved kontakt med sedimentene. Grenseverdiene er gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Risikovurderingen i trinn 1 er generell og tar ikke for seg risiko for human helse og risiko for spredning. Med unntak av TBT er grenseverdien for hver miljøgift satt til øvre grense for tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg. Tilstandsklassene for hver miljøgift er gitt i Vedlegg 2. For at kjerneprøvene skulle kunne sammenliknes med grabb-prøvene og inkluderes i risikovurderingen ble gjennomsnittet av hver miljøgift for de øverste 10 cm benyttet. 3.4 Risikovurdering trinn 2 Trinn 2 risikovurdering har som mål å vurdere risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimenter. Risikoen sedimentene utgjør bedømmes opp mot miljømål og akseptkriterier. Trinn 2 dekker tre uavhengige vurderinger for miljøkvalitet: 1. Risiko for spredning: vurderes ut fra beregnet miljøgifttransport fra sediment til vannmassene. 2. Risiko for human helse: vurderes ut fra aktuelle transportveier etter hvordan et sedimentområde brukes. 3. Risiko for effekter på økosystemet: vurderes ut fra beregnede konsentrasjoner av miljøgifter som organismer kan eksponeres for. Konsentrasjonene sammenliknes med relevante grenseverdier for effekter. De aktuelle transportveiene fra sediment er vist i Figur 7. Figur 7. Forenklet spredningsmønster av miljøgifter fra sediment til de øvrige deler av økosystemet.

18 18-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER I den videre risikovurdering ses det på tre forskjellige spredningsveier. Transport via organismer beregnes ut fra vevskonsentrasjoner av miljøgifter i potensielle byttedyr. Dette er ikke målt i Hammerfest og sjablongverdier gitt av risikoveilederen (Bakke et al. 2011) ble benyttet. Beregningene forutsetter at bunndyrbiomassen er konstant over tid. Spredning via oppvirvling og erosjon skjer i all hovedsak på vanndyp grunnere enn 20 m og i nærheten av kaianlegg. Denne rapporten omfatter deler av Hammerfest havn hvor det er forventet at propellpåvirkning forekommer, og deler hvor propelloppvirvling ikke forekommer. Porevannet i sedimentet lekker ut i de frie vannmassene enten som diffusjon (utjevning av konsentrasjonsforskjeller uten innflytelse av turbulens), adveksjon (transport av porevann til overliggende vannmasser drevet av svake strømmer gjennom sedimentet) eller biodiffusjon (en forsterket diffusjon i øvre del av sedimentet ved at bunnlevende dyr rører om sedimentet og bringer nytt porevann til overflaten) Risikovurdering trinn 3 og bruk av stedsspesifikke data Mens en trinn 2 risikovurderingen benytter sjablongverdier for konstanter og koeffisienter som er oppgitt i risikoveiledereen (Bakke et al. 2011), benyttes stedsspesifikke data i en trinn 3 risikovurdering. Tidligere undersøkelser i Hammerfest havn omfatter imidlertid ikke stedsspesifikke undersøkelser av eksempelvis K d -verdier for sedimentene. K d -verdien viser hvor stor del av miljøgiftene som er knyttet til sedimentet og hvor stor del som er knyttet til vannfasen. Det betyr at når konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet er kjent så kan man beregne hvor mye som vil kunne spres til vannfasen. Sjablongverdiene for K d oppgitt i Klifs veileder er konservative og gir ofte en urealistisk høy spredning av miljøgifter til vannfasen. I mangel av stedsspesifikke K d -verdier er K d -verdier fra forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden benyttet (Laugesen 2011). I denne rapporten er derfor risikovurderingen utført to ganger; én gang med sjablongverdier fra risikoveilederen (trinn 2) og én gang med K d -verdier fra undersøkelser i Sandefjordsfjorden (trinn 3) (Laugesen 2011). 3.5 Rangering av delområder Delområdene i Hammerfest havn ble rangert på bakgrunn av følgende vurderinger Miljøgiftkonsentrasjoner sammenliknet med Klifs grenseverdier (Bakke et al. 2007). Spredning av miljøgifter forårsaket av skipstrafikken alene i forhold til definerte akseptgrenser. Betydningen av miljøgiftspredning forårsaket av skipstrafikken i forhold til de andre transportveiene (biodiffusjon og transport i næringskjeden) innenfor det skipspåvirkede området. Betydningen av samlet spredning fra skipspåvirket område i forhold til samlet spredning fra det øvrige risikoområdet. Betydningen av miljøgiftspredning forårsaket av skipstrafikken i forhold til total spredning innenfor hele risikoområdet. 3.6 Effekt av tiltak innfor delområder Det ble utarbeidet et eget system for å kunne analysere hva den samlede effekten av tiltak innfor et bestemt delområde ville ha på hele havna i sin helhet. Det ble satt opp et regneark hvor hvert delområde ble vektet i forhold til arealet området representerte. Vekting ble gjort ved at hvert

19 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 19 (39) delområde ble tilegnet et antall ruter tilsvarende arealet delområdet representerte og hvor hver rute tilsvarte m 2 sjøbunn. Summen av rutene for alle delområder tilsvarte det totale havnearealet i risikovurderingen. Eksempel: et delområde på m 2 vil representeres med fire ruter, mens et delområde på m 2 vil representeres av seks ruter. Det totale arealet vil bli m 2. For hvert delområde ble gjennomsnittet av hver miljøgift regnet ut. Hvis tiltaket er tildekking er det etter gjennomføring av tiltaket rimelig å anta at den nye tilstandsklassen for sedimentene i delområdet ikke vil overskride tilstandsklasse I. Tiltak i et delområde ble derfor simulert ved at den gjennomsnittlige miljøgiftkonsentrasjonen ble erstattet med øvre grense for tilstandsklasse I for hver miljøgift. Den samlede effekten for hele havna ble deretter regnet ut som gjennomsnittet av alle delområder etter simulert tiltak. I analysen ble det simulert tiltak i det mest forurensede delområdet først, deretter i det nest mest forurensede delområdet osv. 3.7 Kostnadsestimater Kostnadsestimater har til hensikt å gi informasjon om hva man oppnår for hver krone man investerer i et sedimenttiltak. Det kan være til hjelp når en skal velge mellom flere tiltaksalternativer. Kostnadsestimater for mudring ble for Hammerfest havn regnet ut på bakgrunn av priser oppgitt i rapporten Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn (Laugesen og Nygård, 2008). Faktorer som påvirker kostnaden er - Massenes forurensningsgrad mer forurensede masser gir økt kostnad - Massenes vanninnhold - høyere vanninnhold gir høyere kostnad - Disponeringsløsning transportavstand, deponiavgift og krav til massene har normal stor betydning for kostnadene - Innblanding av fremmedlegemer i massene Selve mudringsprosessen utgjør i Norge ca % av den totale kostnaden av tiltaket. Disponering av de forurensede massene utgjør de øvrige % av den totale kostnaden (Laugesen og Nygård, 2008). Miljømudring i Norge vil normalt koste kr/m 3. Deponeringskostnader er styrt av markedet og vil variere. De senere årene har kostnader til godkjent deponi variert fra kr/tonn. For typiske sedimentmasser som leveres til deponi tilsvarer dette kr/m 3. Transportkostnader avhenger av avstanden fra mudringslokalitet til deponeringssted. Typisk pris i Norge er kr/m 3 (Laugesen og Nygård, 2008). I kostnadsestimatene er det regnet ut priser for den laveste og den høyeste prisen oppgitt i nevnte rapport (Laugesen og Nygård, 2008). Det er en betydelig usikkerhet ved disse prisene og de skal derfor brukes kun som en antydning av hva tiltaket kan koste. Man vet ikke hvor langt ned i sedimentene forurensingen går. Det er derfor vanskelig å anslå hvor langt ned i sedimentene man må mudre. Fra kjerneprøve fra 2005 tatt sørøst i havna ble det dokumentert miljøgifter i tilstandsklasse V ned til 40 cm sedimentdyp (Kramvik 2005) (se også avsnitt 2.3). er ikke kjent med hvordan forurensingen er fordelt i sedimentene ved andre lokaliteter i havna. Det er i kostnadsestimatene tatt utgangspunkt i et mudringsdyp på 50 cm ned i sedimentene. Dette mudringsdypet er ment som en antydning av hva det reelle mudringsdypet kan bli. Reelt mudringsdyp kan undersøkes ved ytterligere prøvetakning. Det understrekes at en endring av mudringsdyp kan ha stor påvirkning på estimerte kostnader og at disse kan bli høyere eller lavere enn det som er estimert.

20 20-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 4. RESULTATER 4.1 Inndeling i delområder Figur 8 viser inndeling av Hammerfest havn i delområder. Delområde 1 er ca m 2, delområde 2 er ca m 2, delområde 3 er ca m 2, delområde 4 er ca m 2, delområde 5 er ca m 2 og delområde 6 er ca m 2. Delområde 1 til 5 følger 20 m koten og representerer grunnområdet (<20 m). Delområde 6 følger 30 m koten og representerer dypområdet (30-40 m). Intervallet mellom 20 og 30 m er ikke dekket av denne inndelingen. Foruten delområde 1 var alle delområder større en det totale arealet prøvene representerte. mener likevel prøveantallet gir en god representasjon av sedimentene innenfor hvert delområde (se avsnitt 5.1 i diskusjon). 20 m 30 m Fuglenes molo Batterimoloen Figur 8. Delområder i Hammerfest havn. Delområde 1 til 5 representerer grunnområdet, mens delområde 6 representerer dypområdet. 4.2 Risikovurdering trinn 1, delområder Tabell 1 viser gjennomsnitt for hver miljøgift innenfor hvert delområde i Hammerfest havn. Klassegrenser for miljøgiftkonsentrasjoner er gitt i Vedlegg 2. Tabell 1 viser at delområde 4 er det mest forurensede området. Her klassifiserer ni PAH-komponenter til tilstandsklasse V, mens seks komponenter klassifiserer til tilstandsklasse IV. Bare dibenzo[ah]antracen klassifiserer til tilstandsklasse II. TBT-konsentrasjonene følger ikke samme forurensningsmønster som PAH-komponentene. Delområde 1 og 2 har de klart høyeste TBT-konsentrasjonene (henholdsvis 615 µg/kg og 116,2 µg/kg) som klassifiserer til tilstandsklasse V. Delområde 3, 4, 5 og 6 har alle TBTkonsentrasjoner i tilstandsklasse IV.

21 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 21 (39) Tabellen viser at konsentrasjonen av benzo[a]antracen, indeno[123cd]pyren, benzo(ghi)perylen og TBT klassifiserer til tilstandsklasse IV eller V i alle delområder. Dermed oppfyller ingen av delområdet målet om tilstandsklasse III-sedimenter. Tabell 1. Klassifisering av delområder i Hammerfest havn. For hvert delområde er miljøgiftkonsentrasjonene gjennomsnitt av alle prøver innenfor det området. Resultatene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Tilstandsklasser for delområder Parameter Arsen 5,05 7,71 7,67 14,81 5,24 7,24 Bly 43,32 57,40 43,82 83,55 64,00 55,78 Kadmium 0,31 0,39 0,12 0,83 0,36 0,15 Kobber 60,55 52,26 44,24 93,68 63,68 50,59 Krom 16,78 20,72 21,18 28,86 18,90 22,86 Kvikksølv 0,46 0,55 0,29 0,53 0,54 0,88 Nikkel 12,68 13,26 9,80 16,05 11,28 13,47 Sink 89,17 91,48 85,10 271,70 87,83 93,08 Naftalen 0,02 0,02 0,07 0,71 0,03 0,06 Acenaftylen 0,01 0,02 0,10 0,49 0,02 0,06 Acenaften 0,03 0,04 0,07 0,56 0,05 0,04 Fluoren 0,03 0,03 0,14 1,05 0,05 0,12 Fenantren 0,20 0,33 1,35 3,24 0,37 1,07 Antracen 0,06 0,10 0,46 2,65 0,14 0,37 Fluoranthen 0,32 0,55 2,60 11,52 0,65 1,74 Pyren 0,28 0,52 2,21 8,86 0,57 1,54 Benzo[a]antracen 0,16 0,28 0,77 4,71 0,30 0,54 Chrysen 0,19 0,30 0,79 4,37 0,31 0,52 Benzo[b]fluoranten 0,20 0,34 0,80 3,69 0,28 0,58 Benzo[k]fluoranten 0,13 0,24 0,63 3,19 0,23 0,34 Benzo(a)pyren 0,18 0,30 0,91 3,02 0,29 0,59 Indeno[123cd]pyren 0,08 0,15 0,57 2,46 0,14 0,31 Dibenzo[ah]antracen 0,03 0,05 0,14 0,53 0,05 0,09 Benzo[ghi]perylen 0,10 0,23 0,65 2,34 0,16 0,38 PAH16 2,02 3,49 12,24 53,46 3,62 8,37 PCB7 0,01 0,01 0,03 0,20 0,01 0,03 TBT forvaltningsmessig ,2 20,2 44,875 62,75 46, Risikovurdering trinn 2 Miljøgiftinnholdet i sedimentene i delområdene viste en overskridelse av grenseverdiene i trinn 1 risikovurderingen. I trinn 2 blir det tatt hensyn til stedsspesifikke forhold og human helse. Tabell 2 viser de stedsspesifikke dataene brukt i risikovurderingen av delområdene i Hammerfest havn.

22 22-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER For å få et inntrykk av risikoen ved de ulike delområdene er det valgt å summere risikoen for hvert delområde. For hvert delområde er summeringen gjort for (1) alle komponenter ekskludert TBT og (2) alle komponenter inkludert TBT. Tabell 2. Stedsspesifikke parameterverdier brukt i risikovurdering av delområder i Hammerfest havn Parameter Totalt organisk karbon (TOC)% Totalt sedimentarea l m 2 Vannvolum m 3 over sedimentene Areal påvirket av skipstrafikk Antall skipsanløp per år Trasélengde for skipsanløp m Oppvirvlet sediment per anløp kg Oppholdstid til vannet i bassenget per år Fraksjon leire i sedimentet Sjablong verdi Anvendt verdi, delområde Kommentar ,05 2,65 2,26 4,46 1,08 1,66 Målt fra sedimentprøver Ingen 240 Beregnet fra standard 000 kart Ingen Beregnet fra standard kart og dyp Ingen Beregnet fra standard kart Oppgitt av Ingen Hammerfest standard kommune Beregnet fra kart Fra Ingen risikoveileder standard (Bakke et al. 2011). 0,02 0,019 0,019 0,019 0,019 0,019 0,019 [1,2] Ingen Målt fra 0,28 0,16 0,22 0,17 0,35 0,07 standard sedimentprøver Risiko for spredning Tabell 3 viser overskridelse av tillatt spredning fra delområdene. Beregningene viser at delområde 4 har flest komponenter overskridende tillatt spredning. Ser man bort fra TBTkonsentrasjonen har delområde 4 også høyest samlet spredning. Inkluderer man TBT har delområde 1 høyest samlet spredning. Tabell 3 viser også at konsentrasjonene av antracen, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, chrysen, benzo[b]fluoranthen og benzo[k]fluoranthen overskrider tillat spredning i alle delområder.

23 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 23 (39) Risiko for human helse Tabell 4 viser human risiko for hvert delområde. Delområde 4 har den høyeste totale risikoen også med TBT inkludert. Av delområdene i grunnområdene har delområde 3 den nest høyeste risikoen. I hvert delområde er det komponenter som overskrider tillat livstidsdose (MTR). I delområde 3, 4 og 6 er det PCB 7 som utgjør det høyeste bidraget til den totale risikoen, mens TBT utgjør det høyeste bidraget i delområde 1, 2 og Risiko for økologisk effekt Tabell 5 viser økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner for de ulike delområdene. Tabellen viser at delområde 4 har flest komponenter overskridende PNEC w. Delområde 1 og 2 har færrest overskridende komponenter. I alle delområdene utgjør TBT det høyeste bidraget til den totale risikoen. Ser man bort fra TBT-konsentrasjonene utgjør delområde 4 høyst risiko for økologisk effekt. Inkluderer man TBT utgjør delområde 1 den høyeste risikoen.

24 24-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 3. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 2 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 3 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 4 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 5 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 6 F tot i forhold til tillatt spredning Stoff Arsen 0,14 0,10 Bly 0,85 0,52 Kadmium 0,15 0,12 Kobber 2,12 1,19 Krom totalt (III + VI) 0,04 0,03 Kvikksølv 1,10 0,73 Nikkel 0,51 0,28 Sink 0,62 0,25 Naftalen 0,10 0,06 Acenaftylen 0,48 0,24 Acenaften 0,29 0,19 Fluoren 0,19 0,12 Fenantren 1,04 0,50 Antracen 4,69 2,27 Fluoranten 6,97 3,48 Pyren 3,50 1,71 Benzo(a)antracen 11,88 5,53 Krysen 3,88 1,84 Benzo(b)fluoranten 3,92 2,19 Benzo(k)fluoranten 3,53 1,64 Benzo(a)pyren 2,12 1,11 Indeno(1,2,3-cd)pyren 6,58 3,30 Dibenzo(a,h)antracen 0,23 0,10 Benzo(ghi)perylen 23,28 12,27 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) 28222, ,70 Sum uten TBT 36,53 Sum med TBT 17930,23 0,18 0,15 1,14 0,69 0,18 0,15 1,23 1,03 0,05 0,04 1,19 0,87 0,36 0,29 0,32 0,26 0,05 0,03 0,34 0,26 0,23 0,14 0,12 0,06 0,68 0,42 3,50 2,16 4,39 3,21 2,10 1,62 6,71 5,18 1,82 1,42 2,45 1,87 2,07 1,50 1,25 0,92 5,65 3,72 0,13 0,10 18,76 13, , ,38 35, ,94 0,20 0,15 0,84 0,57 0,14 0,05 1,15 0,89 0,05 0,04 0,68 0,48 0,29 0,21 0,39 0,29 0,20 0,10 2,53 1,46 0,30 0,24 0,45 0,29 2,55 1,58 15,80 8,58 24,43 15,46 10,59 6,74 26,81 18,35 6,90 4,77 8,55 6,20 8,07 5,54 5,99 4,02 34,89 22,59 0,67 0,44 83,41 57,46 339,53 274,34 152,74 427,08 0,38 0,29 1,78 1,09 0,51 0,32 2,53 1,88 0,07 0,05 1,37 0,86 0,45 0,35 1,59 0,92 1,92 0,56 12,30 3,65 2,59 0,91 3,32 1,09 4,03 1,92 80,45 25,10 106,15 34,74 41,28 13,65 182,54 56,56 40,68 13,27 44,45 14,38 44,57 14,21 19,56 6,74 156,45 49,39 2,65 0,86 330,35 105,51 543,02 308,45 343,16 651,62 0,11 0,10 1,74 0,77 0,23 0,14 1,41 1,25 0,04 0,03 1,25 0,86 0,30 0,25 0,33 0,24 0,18 0,11 1,14 0,50 0,50 0,31 0,31 0,21 1,50 0,85 9,61 4,97 8,60 4,91 4,37 2,69 10,20 6,21 2,70 1,67 2,63 1,69 2,72 1,60 1,66 0,99 6,90 3,49 0,16 0,09 18,56 10, , ,12 39, ,14 0,18 0,14 0,95 0,73 0,11 0,06 1,32 1,01 0,05 0,04 1,66 0,66 0,41 0,29 0,46 0,32 0,39 0,14 4,11 1,28 0,45 0,19 1,17 0,34 5,26 1,70 29,59 9,51 35,32 14,09 14,93 6,35 39,84 17,56 8,52 4,24 13,92 6,03 5,88 4,11 7,67 3,53 27,42 16,78 0,58 0,39 66,48 45, ,10 912,66 132, ,70

25 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 25 (39) Tabell 4. Risikovurdering trinn 2, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 2 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 3 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 4 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 5 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 6 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Stoff Arsen 0,33 0,23 Bly 3,25 2,01 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 0,45 0,25 Krom totalt (III + VI) 0,08 0,06 Kvikksølv 0,40 0,26 Nikkel 0,07 0,04 Sink 0,50 0,20 Naftalen 0,26 0,15 Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren 3,15 1,53 Antracen 0,69 0,34 Fluoranten 3,02 1,51 Pyren Benzo(a)antracen 11,36 5,29 Krysen 3,06 1,45 Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten 16,39 7,63 Benzo(a)pyren 4133, ,45 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,24 1,63 Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen 1,50 0,79 Sum PCB7 1431,96 675,28 Tributyltinn (TBT-ion) , ,35 Sum uten TBT 2860,78 Sum med TBT ,12 0,42 0,35 4,39 2,66 0,01 0,01 0,26 0,22 0,09 0,07 0,43 0,32 0,05 0,04 0,26 0,21 0,12 0,09 1,87 1,14 0,46 0,28 1,62 1,19 5,33 4,12 1,36 1,07 9,00 6, , ,49 2,14 1,41 1,09 0,81 329,86 267, , , , ,82 0,47 0,35 2,98 2,03 0,01 0,00 0,24 0,19 0,09 0,07 0,24 0,17 0,04 0,03 0,26 0,19 0,55 0,27 7,60 4,72 2,29 1,24 8,92 5,65 17,00 11,63 4,06 2,80 25,11 17, , ,11 8,15 5,28 3,32 2, , , , , , ,38 0,90 0,68 6,30 3,87 0,03 0,02 0,53 0,39 0,12 0,10 0,49 0,31 0,06 0,05 1,06 0,62 5,15 1,51 12,03 5,74 11,66 3,64 38,76 12,69 115,77 35,87 23,92 7,80 138,59 44, , ,91 36,54 11,54 13,16 4, , , , , , ,49 0,25 0,24 6,68 2,97 0,01 0,01 0,30 0,27 0,07 0,06 0,45 0,31 0,04 0,03 0,27 0,20 0,47 0,30 4,83 2,72 1,51 0,78 5,12 2,93 15,33 9,33 3,62 2,24 22,48 13, , ,61 5,36 2,71 2,11 1,20 564,07 471, , , , ,58 0,43 0,33 3,36 2,59 0,01 0,00 0,28 0,21 0,09 0,08 0,59 0,24 0,05 0,04 0,31 0,21 1,05 0,37 15,71 5,09 4,29 1,38 12,90 5,14 25,26 11,13 5,01 2,49 18,29 12, , ,96 6,40 3,92 2,65 1, , , , , , ,30

26 26-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 5. Risikovurdering trinn 2 av delområder. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Delområde 2 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 3 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 4 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 5 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 6 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Stoff Arsen 0,23 0,16 Bly 0,21 0,13 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 6,91 3,88 Krom totalt (III + VI) 0,06 0,04 Kvikksølv 0,14 0,10 Nikkel 1,51 0,81 Sink 1,04 0,42 Naftalen 0,88 0,52 Acenaftylen 0,42 0,21 Acenaften 0,17 0,11 Fluoren 0,16 0,10 Fenantren 1,34 0,65 Antracen 3,65 1,76 Fluoranten 3,55 1,77 Pyren 40,64 19,83 Benzo(a)antracen 5,57 2,59 Krysen 1,38 0,65 Benzo(b)fluoranten 1,39 0,78 Benzo(k)fluoranten 1,24 0,58 Benzo(a)pyren 0,78 0,41 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,31 1,66 Dibenzo(a,h)antracen 0,11 0,05 Benzo(ghi)perylen 9,15 4,82 Sum PCB7 mangler PNEC mangler PNEC Tributyltinn (TBT-ion) , ,88 Sum uten TBT 36,31 Sum med TBT ,19 0,29 0,24 0,28 0,17 0,02 0,01 4,03 3,35 0,07 0,05 0,16 0,11 1,06 0,85 0,55 0,43 0,41 0,29 0,30 0,23 0,13 0,08 0,10 0,05 0,79 0,49 2,41 1,48 1,91 1,40 21,83 16,86 2,61 2,02 0,61 0,48 0,81 0,62 0,68 0,49 0,43 0,32 2,18 1,44 0,05 0,04 6,69 4,94 mangler PNEC mangler PNEC , ,53 31, ,01 0,32 0,24 0,19 0,13 0,01 0,00 3,67 2,83 0,07 0,05 0,09 0,06 0,86 0,63 0,54 0,40 1,86 0,92 2,24 1,29 0,17 0,14 0,38 0,24 3,23 2,01 12,05 6,54 10,48 6,63 113,87 72,44 8,33 5,70 1,83 1,26 2,02 1,46 1,90 1,30 1,45 0,97 8,30 5,38 0,16 0,11 20,32 14,00 mangler PNEC mangler PNEC , ,49 120, ,33 0,62 0,47 0,40 0,25 0,04 0,03 8,07 6,00 0,09 0,07 0,18 0,11 1,32 1,03 2,22 1,28 17,54 5,14 10,89 3,23 1,52 0,54 2,82 0,93 5,11 2,44 61,33 19,13 45,54 14,90 443,81 146,72 56,70 17,57 10,79 3,52 10,49 3,39 10,46 3,33 4,74 1,63 37,23 11,75 0,63 0,20 80,46 25,70 mangler PNEC mangler PNEC , ,52 266, ,29 0,18 0,17 0,42 0,19 0,02 0,01 4,59 4,08 0,05 0,05 0,16 0,11 0,89 0,72 0,55 0,41 1,60 1,01 1,01 0,44 0,30 0,19 0,27 0,18 2,05 1,16 7,92 4,09 6,02 3,44 62,53 38,58 7,51 4,57 1,63 1,01 1,66 1,07 1,70 1,00 1,08 0,64 5,46 2,76 0,12 0,07 12,91 7,32 mangler PNEC mangler PNEC , ,33 69, ,41 0,30 0,23 0,21 0,16 0,01 0,00 4,22 3,24 0,07 0,06 0,21 0,09 1,20 0,86 0,65 0,44 3,57 1,24 3,64 1,14 0,26 0,11 0,99 0,29 6,68 2,16 22,56 7,25 15,15 6,04 160,47 68,26 12,37 5,45 2,26 1,12 3,28 1,42 1,38 0,96 1,86 0,86 6,52 3,99 0,14 0,09 16,19 11,16 mangler PNEC mangler PNEC , ,51 112, ,01

27 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 27 (39) Risikovurdering trinn 3 med porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Ved bruk av eksterne porevannkonsentrasjoner er det flere metaller som overskrider tillatt spredning. Risikovurdering med eksterne verdier gir generelt lavere risiko enn ved bruk av sjablongverdiene i risikoveilederen. Rangering av delområder etter total spredning endres likevel ikke og gjenspeiler risikovurdering trinn 1 og risikovurdering trinn 2 med sjablongverdier. Tabell 6 viser overskridelse av tillatt spredning fra delområdene. I delområde 3, 4 og 6 overskrider seks metaller tillat spredning. Ser man bort fra TBT-konsentrasjonen har også delområde 4 den høyeste totale spredningen. Dersom man inkluderer TBT har delområde 1 den høyeste spredningen. Tabell 7 viser human risiko for delområdene. Delområde 4 har høyest samlet risiko for human helse. Delområde 1 har lavest risiko. I delområde 1, 2 og 5 er det benzo[a]pyren som utgjør høyest risiko, mens PCB 7 utgjør høyest risiko i delområde 3, 4 og 6. Tabell 8 viser økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner for delområdene. Ser man bort fra TBT er det høyest økologisk risiko i delområde 4. Lavest risiko er det i delområde 2. Inkluderer man TBT har delområde 1 høyest risiko for økologisk effekt.

28 28-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 6. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Overskridelse av tillatt spredning fra sedimentene i Hammerfest havn. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 F tot i forhold til tillatt spredning Delområde 2 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 3 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 4 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 5 F tot i forhold til tillatt spredning (antall Delområde 6 F tot i forhold til tillatt spredning Stoff Arsen 0,52 0,36 Bly 0,88 0,55 Kadmium 0,33 0,26 Kobber 2,80 1,57 Krom totalt (III + VI) 0,08 0,05 Kvikksølv 1,06 0,70 Nikkel 0,42 0,23 Sink 0,87 0,35 Naftalen 0,00 0,00 Acenaftylen 0,00 0,00 Acenaften 0,01 0,00 Fluoren 0,01 0,00 Fenantren 0,07 0,03 Antracen 0,37 0,18 Fluoranten 1,29 0,64 Pyren 0,44 0,21 Benzo(a)antracen 3,08 1,43 Krysen 0,66 0,32 Benzo(b)fluoranten 0,82 0,46 Benzo(k)fluoranten 0,74 0,34 Benzo(a)pyren 0,40 0,21 Indeno(1,2,3-cd)pyren 2,53 1,27 Dibenzo(a,h)antracen 0,08 0,04 Benzo(ghi)perylen 4,93 2,60 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) 155,57 98,63 Sum uten TBT 6,87 Sum med TBT 105,50 0,46 0,39 1,17 0,71 0,29 0,24 1,44 1,20 0,07 0,05 1,17 0,86 0,32 0,26 0,39 0,31 0,00 0,00 0,01 0,01 0,02 0,01 0,02 0,01 0,15 0,09 0,93 0,57 2,15 1,57 0,76 0,59 4,08 3,15 0,84 0,66 1,30 1,00 1,10 0,79 0,63 0,47 4,17 2,75 0,09 0,07 10,21 7,54 104,22 36,70 16,21 52,91 1,70 1,28 2,25 1,53 7,69 2,60 4,57 3,53 2,11 1,60 0,11 0,08 0,10 0,07 3,75 2,77 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,01 0,01 0,05 0,03 0,26 0,14 1,83 1,16 0,83 0,53 1,05 0,72 0,71 0,49 0,91 0,66 0,91 0,63 0,28 0,19 1,82 1,18 0,05 0,04 1,89 1,30 0,04 0,03 16,96 16,96 3,31 2,47 4,76 2,92 28,18 17,61 10,06 7,48 2,78 2,18 0,22 0,14 0,16 0,12 15,28 8,85 0,07 0,02 0,01 0,00 0,05 0,02 0,12 0,04 0,14 0,07 2,62 0,82 15,75 5,15 6,42 2,12 14,15 4,38 8,25 2,69 9,37 3,03 9,97 3,18 1,83 0,63 16,15 5,10 0,43 0,14 14,77 4,72 0,13 0,07 71,89 71,89 0,17 0,16 1,75 0,78 0,28 0,16 1,48 1,32 0,04 0,04 1,25 0,85 0,29 0,24 0,35 0,26 0,01 0,00 0,06 0,03 0,06 0,03 0,05 0,04 0,45 0,25 3,32 1,72 4,93 2,81 1,87 1,15 7,12 4,33 1,44 0,89 1,59 1,03 1,64 0,96 0,99 0,59 5,57 2,82 0,12 0,07 11,95 6,78 79,48 60,82 21,96 82,78 1,58 1,21 2,54 1,95 5,92 3,26 5,26 4,04 2,10 1,72 0,27 0,11 0,14 0,10 4,46 3,03 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,07 0,02 0,36 0,12 1,95 0,78 0,86 0,37 1,15 0,51 0,64 0,32 1,09 0,47 0,49 0,34 0,27 0,12 1,05 0,65 0,03 0,02 1,11 0,76 0,16 0,08 15,21 15,21

29 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 29 (39) Tabell 7. Risikovurdering trinn 3 ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden, human risiko for delområder. Beregnet total livstidsdose som overskrider MTR 10%. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 2 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 3 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 4 Beregnet total livstidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 5 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Delområde 6 Beregnet total livs-tidsdose i forhold til MTR 10 % Stoff Arsen 2,39 1,67 Bly 8,44 5,21 Kadmium 0,17 0,13 Kobber 1,75 0,98 Krom totalt (III + VI) 1,64 1,18 Kvikksølv 0,11 0,07 Nikkel 0,03 0,01 Sink 4,75 1,92 Naftalen 0,00 0,00 Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren 0,03 0,01 Antracen 0,01 0,00 Fluoranten 0,11 0,05 Pyren Benzo(a)antracen 0,21 0,10 Krysen 0,15 0,07 Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten 0,87 0,40 Benzo(a)pyren 91,51 47,92 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,08 0,04 Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen 0,02 0,01 Sum PCB7 5,64 3,38 Tributyltinn (TBT-ion) 23,57 14,95 Sum uten TBT 61,28 Sum med TBT 76,22 3,04 2,55 11,39 6,90 0,21 0,17 1,02 0,85 1,96 1,46 0,12 0,09 0,02 0,02 2,50 1,97 0,00 0,00 0,03 0,02 0,01 0,00 0,12 0,09 0,21 0,16 0,14 0,11 1,02 0,74 108,52 80,17 0,11 0,07 0,02 0,02 3,30 3,03 8,02 2,82 96,09 98,91 3,37 2,53 7,72 5,27 0,16 0,05 0,93 0,72 1,97 1,49 0,07 0,05 0,02 0,01 2,48 1,84 0,01 0,00 0,14 0,09 0,04 0,02 0,67 0,42 0,67 0,46 0,42 0,29 2,84 1,95 367,12 246,46 0,43 0,28 0,08 0, , ,01 0,61 0, , ,56 6,55 4,90 16,35 10,05 0,57 0,36 2,04 1,51 2,60 2,03 0,14 0,09 0,02 0,02 10,12 5,86 0,18 0,05 0,43 0,21 0,38 0,12 5,76 1,88 9,00 2,79 4,85 1,58 31,02 9, ,11 816,31 3,79 1,20 0,59 0, , ,53 1,92 1, , ,62 1,84 1,73 17,31 7,70 0,27 0,16 1,16 1,03 1,55 1,33 0,13 0,09 0,02 0,01 2,53 1,90 0,00 0,00 0,04 0,02 0,01 0,01 0,18 0,11 0,29 0,18 0,18 0,11 1,22 0,72 131,19 78,22 0,13 0,07 0,02 0,01 3,10 2,86 1,99 1,53 94,76 96,29 3,13 2,39 8,72 6,71 0,12 0,07 1,07 0,82 1,96 1,61 0,17 0,07 0,02 0,02 2,96 2,01 0,01 0,00 0,21 0,07 0,05 0,02 0,71 0,28 0,73 0,32 0,38 0,19 1,53 1,07 345,98 159,54 0,25 0,15 0,04 0, , ,35 2,38 1, , ,87

30 30-(39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 8. Risikovurdering trinn 3 av delområder ved bruk av porevannkonsentrasjoner fra Sandefjordsfjorden. Økologisk risiko ved forhøyede porevannkonsentrasjoner. Overskridende komponenter er vist i rødt. Delområde 1 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w (antall ganger): Delområde 2 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 3 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 4 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 5 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Delområde 6 Målt eller beregnet porevannskonsentrasjon i forhold til PNEC w Stoff Arsen 0,23 0,16 Bly 0,21 0,13 Kadmium 0,01 0,01 Kobber 6,91 3,88 Krom totalt (III + VI) 0,06 0,04 Kvikksølv 0,14 0,10 Nikkel 1,51 0,81 Sink 1,04 0,42 Naftalen 0,88 0,52 Acenaftylen 0,42 0,21 Acenaften 0,17 0,11 Fluoren 0,16 0,10 Fenantren 1,34 0,65 Antracen 3,65 1,76 Fluoranten 3,55 1,77 Pyren 40,64 19,83 Benzo(a)antracen 5,57 2,59 Krysen 1,38 0,65 Benzo(b)fluoranten 1,39 0,78 Benzo(k)fluoranten 1,24 0,58 Benzo(a)pyren 0,78 0,41 Indeno(1,2,3-cd)pyren 3,31 1,66 Dibenzo(a,h)antracen 0,11 0,05 Benzo(ghi)perylen 9,15 4,82 Sum PCB7 mangler PNEC mangler PNEC Tributyltinn (TBT-ion) , ,88 Sum uten TBT 36,31 Sum med TBT ,19 0,29 0,24 0,28 0,17 0,02 0,01 4,03 3,35 0,07 0,05 0,16 0,11 1,06 0,85 0,55 0,43 0,41 0,29 0,30 0,23 0,13 0,08 0,10 0,05 0,79 0,49 2,41 1,48 1,91 1,40 21,83 16,86 2,61 2,02 0,61 0,48 0,81 0,62 0,68 0,49 0,43 0,32 2,18 1,44 0,05 0,04 6,69 4,94 mangler PNEC mangler PNEC , ,53 31, ,01 0,32 0,24 0,19 0,13 0,01 0,00 3,67 2,83 0,07 0,05 0,09 0,06 0,86 0,63 0,54 0,40 1,86 0,92 2,24 1,29 0,17 0,14 0,38 0,24 3,23 2,01 12,05 6,54 10,48 6,63 113,87 72,44 8,33 5,70 1,83 1,26 2,02 1,46 1,90 1,30 1,45 0,97 8,30 5,38 0,16 0,11 20,32 14,00 mangler PNEC mangler PNEC , ,49 120, ,33 0,62 0,47 0,40 0,25 0,04 0,03 8,07 6,00 0,09 0,07 0,18 0,11 1,32 1,03 2,22 1,28 17,54 5,14 10,89 3,23 1,52 0,54 2,82 0,93 5,11 2,44 61,33 19,13 45,54 14,90 443,81 146,72 56,70 17,57 10,79 3,52 10,49 3,39 10,46 3,33 4,74 1,63 37,23 11,75 0,63 0,20 80,46 25,70 mangler PNEC mangler PNEC , ,52 266, ,29 0,18 0,17 0,42 0,19 0,02 0,01 4,59 4,08 0,05 0,05 0,16 0,11 0,89 0,72 0,55 0,41 1,60 1,01 1,01 0,44 0,30 0,19 0,27 0,18 2,05 1,16 7,92 4,09 6,02 3,44 62,53 38,58 7,51 4,57 1,63 1,01 1,66 1,07 1,70 1,00 1,08 0,64 5,46 2,76 0,12 0,07 12,91 7,32 mangler PNEC mangler PNEC , ,33 69, ,41 0,30 0,23 0,21 0,16 0,01 0,00 4,22 3,24 0,07 0,06 0,21 0,09 1,20 0,86 0,65 0,44 3,57 1,24 3,64 1,14 0,26 0,11 0,99 0,29 6,68 2,16 22,56 7,25 15,15 6,04 160,47 68,26 12,37 5,45 2,26 1,12 3,28 1,42 1,38 0,96 1,86 0,86 6,52 3,99 0,14 0,09 16,19 11,16 mangler PNEC mangler PNEC , ,51 112, ,01

31 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 31 (39) 4.4 Rangering av delområder På bakgrunn av risikovurdering trinn 1 kommer det frem at delområde 4 er mest forurenset med tanke på PAH-komponenter. Ser man bare på TBT er derimot delområde 1 klart mest forurenset. Risikovurdering trinn 2 og trinn 3 gir samme bilde som trinn 1. Ser man bort fra TBT har delområde 4 høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt. I rangeringen av delområder har valgt å fokusere på det overordnede forurensningsbildet. På bakgrunn av risikovurdering trinn 1 og 2 foreslås følgende rangering av delområdene i Hammerfest havn: Forurensning Høyest Lavest Delområde Effekt av tiltak Tabell 9 viser hvilken effekt et simulert tiltak i de mest forurensede delområdene vil ha på hele grunnområdet (<20 m) i Hammerfest havn. Tabellen viser at grunnområdet i dag overskrider Hammerfest kommunes mål om sedimenter i tilstandsklasse III. Etter simulert tiltak i delområde 4 vil det være en klar forbedring av forurensningstilstanden. Konsentrasjonen av kobber, acenaftylen og benzo[a]pyren som før tiltak klassifiserer til tilstandsklasse IV vil etter tiltak være i tilstandsklasse II. Etter tiltak klassifiserer likevel antracen, benzo[a]antracen, chrysen, indeno[123cd]pyren, benzo[ghi]perylen og TBT til tilstandsklasse IV og V. Etter simulert tiltak i delområde 4 og 3 vil ikke benzo[a]antracen, indeno(123cd)pyren, benzo(ghi)perylen og TBT oppfylle målet om tilstandsklasse III. Et tiltak i disse delområdene vil likevel være en klar forbedring av dagens miljøtilstand. Kolonne 5 og 6 viser simulert effekt av tiltak i tre delområder, henholdsvis delområde 4, 3 og 5 og delområde 4, 3 og 2. Dersom tiltak skal utføres innenfor tre delområder viser tabellen at tiltak i delområde 4, 3 og 2 vil ha størst effekt på grunnområdet. Benzo[a]antracen, benzo[ghi]perylen og TBT vil likevel ikke oppfylle målet om tilstandsklasse III. Kolonne 7 viser effekt av tiltak innenfor fire delområder (4, 3, 5 og 2). Etter simulert tiltak i disse områdene tilfredsstiller alle, unntatt to miljøgifter tilstandsklasse II. Konsentrasjonene av benzo[ghi]perylen og TBT klassifiserer fremdeles til henholdsvis tilstandsklasse IV og V. For at alle miljøgifter i Hammerfest havn skal kunne klassifiseres til tilstandsklasse II må det gjøres tiltak i alle delområder. Ved tiltak i mindre enn 5 delområder vil konsentrasjonene av benzo[ghi]perylen og TBT overskride målet om tilstandsklasse III sedimenter i grunnområdene. Ramboll

32 32 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Tabell 9. Effekt av simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Kolonne to viser dagens tilstandsklasser for hele grunnområdet. Kolonne tre, fire, fem og seks viser tilstandsklasser for hele grunnområdet etter simulert tiltak innenfor de mest forurensede delområdene. Konsentrasjonene er fargekodet etter Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007). Parameter Grunnområdet i dag Grunnområdet etter tiltak i delområde 4 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4 og 3 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3 og 5 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3 og 2 Grunnområdet etter tiltak i delområde 4, 3, 5 og 2 Arsen 8,04 8,04 8,04 8,04 8,04 8,04 Bly 57,34 48,11 44,77 38,91 38,16 32,30 Kadmium 0,38 0,28 0,28 0,26 0,25 0,23 Kobber 60,86 50,75 48,52 43,57 44,35 39,41 Krom 21,24 21,24 21,24 21,24 21,24 21,24 Kvikksølv 0,47 0,4 0,37 0,3 0,27 0,20 Nikkel 12,46 12,46 12,46 12,46 12,46 12,46 Sink 119, ,00 Naftalen 0,15 0,03 0,01 0,01 0,01 0,00 Acenaftylen 0,12 0,03 0,01 0,01 0,01 0,00 Acenaften 0,14 0,04 0,02 0,02 0,02 0,01 Fluoren 0,24 0,06 0,02 0,02 0,02 0,01 Fenantren 1,06 0,5 0,18 0,12 0,1 0,04 Antracen 0,63 0,17 0,06 0,04 0,03 0,01 Fluoranthen 2,91 0,93 0,3 0,19 0,17 0,06 Pyren 2,33 0,81 0,27 0,18 0,15 0,05 Benzo[a]antracen 1,14 0,33 0,15 0,1 0,08 0,03 Chrysen 1,1 0,35 0,16 0,11 0,09 0,04 Benzo[b]fluoranten 1 0,37 0,18 0,14 0,11 0,07 Benzo[k]fluoranten 0,82 0,31 0,21 0,2 0,2 0,20 Benzo(a)pyren 0,89 0,37 0,15 0,11 0,08 0,04 Indeno[123cd]pyren 0,64 0,22 0,08 0,06 0,05 0,03 Dibenzo[ah]antracen 0,15 0,06 0,03 0,02 0,02 0,02 Benzo[ghi]perylen 0,66 0,26 0,11 0,08 0,06 0,03 PAH16 13,99 4,82 1,94 1,37 1,17 0,60 PCB7 0,05 0,01 0,01 0,01 0,01 0,01 TBT forvaltningsmessig 157,51 149,95 145,32 134,67 117,51 106, Kostnadsestimater Tabell 10 viser estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av sedimenter fra Hammerfest havn. Total estimert kostnad ved mudring, deponering og transport av sedimenter fra det mest forurensede området, delområde 4, er kr.

33 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 33 (39) Tabell 10. Estimerte kostnader for mudring, deponering og transport av masser fra delområder i Hammerfest havn. Produkt Pris kr/m 3 Pris delområder (i millioner kroner) 4 4 og 3 4, 3 og 5 4, 3 og 2 4, 3, 5 og 2 Mudring Deponering Transport Sum DISKUSJON 5.1 Inndeling i delområder Fra Klifs risikoveileder for forurensede sedimenter (Bakke et al. 2011) kan en blandprøve representere inntil m 2 sjøbunn i områder grunnere enn 20 m. I områder dypere enn 20 m kan hver prøve representere inntil m 2 bunn. Datagrunnlaget satte begrensinger på dette og delområde 2-6 er representert av færre prøver enn størrelsen på delområdene tilsier. Erfaringsmessig og basert på tidligere observasjoner i felt mener at datagrunnlaget likevel gir tilstrekkelig grunnlag for en god risikovurdering. 5.2 Risikovurdering Risikovurderingen viste at delområde 4 var mest forurenset med hensyn på metaller og PAHer. Med hensyn på TBT var delområde 1 mest forurenset. Delområde 1 ligger ved Hammerfest Maritime Service AS hvor det har vært verftsaktivitet siden 1950-tallet (Danilsberg et al. 2005). Der er rimelig å anta at skipsverfts-aktiviteter har forurenset sedimentene med TBT i dette området. Det kan for eksempel være sandblåsing av skrog, påføring av bunnstoff og opplagring av båter. 5.3 Rangering av delområder I rangeringen av delområdene har valgt å legge vekt på det generelle forurensingsmønsteret. Summerer man risiko for spredning, human helse og økologiske effekter vil utfallet av rangeringen avhenge av om man inkluderer TBT i beregningene eller ei. 5.4 Effekt av tiltak Simulerte sedimenttiltak i Hammerfest havn viste at et tiltak innenfor delområde 4 ville ha stor samlet miljøgevinst. Likevel ville 12 stoffer, hovedsakelig PAH-komponenter, fremdeles klassifisere til tilstandsklasse III, IV og V (Tabell 9). Simuleringen viste at et tiltak i delområde 4, 3 og 2 ville gi større miljøgevinst enn tiltak innenfor delområde 4, 3 og 5. Etter tiltak i disse områdene vil de fleste miljøgiftene klassifisere til tilstandsklasse I og II. Likevel vil seks miljøgifter klassifisere til tilstandsklasse III eller høyere. Tiltakssimuleringen (Tabell 9) viste liten effekt av enkelttiltak på den samlede TBTkonsentrasjonen i havna. Dette skyldes at de høyeste TBT konsentrasjonene er målt i delområde 1. Ønsker man en effektiv redusering av TBT-konsentrasjonene bør tiltak også gjennomføres i delområde 1. Valg av delområder for tiltaksgjennomføring vil være en prioriteringssak. Man kan se bort fra TBT og gjennomføre tiltak i de delområdene som generelt er mest forurenset. Et slikt tiltak vil ha størst effekt på de enkelte miljøgiftene. Ramboll

34 34 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Det er derimot mye som tyder på at de miljømål som er satt ikke kan brukes for TBT. I 1990 ble det forbudt å bruke tinnorganiske forbindelser i bunnstoff for båter under 25 m. I 2003 ble forbudet utvidet til også å omfatte påføring av TBT-holdig bunnstoff på skip over 25 m. Disse forbudene forventes å medføre en reduksjon av TBT i sedimentene. Likevel påføres det fremdeles gammel TBT-holdig bunnstoff på båter og skip og TBT tilføres fremdeles marint miljø fra kaianlegg, båtslipper og marinaer. De høyeste TBT-konsentrasjonene ble funnet i det delområdet som ble rangert som minst forurenset av miljøgifter (delområde 1). Siden TBT er forbudt og aktive kilder fases ut vil problemet trolig reduseres av seg selv. Det anbefales ikke å utføre sedimenttiltak bare på grunn av høye TBT-konsentrasjoner, men kan for eksempel utføres i sammenheng med de planlagte utfyllingene i delområde Kostnadsestimater Kostnadsestimatene (Tabell 10) gir et grovt overslag over hva mudring, transport og deponering av sedimenter fra Hammerfest havn kan koste. Kostnadsestimatene er usikre blant annet fordi levering til godkjent deponi er markedsstyrt og varierer fra prosjekt til prosjekt. Videre er ikke den vertikale utbredelsen til forurensingen kjent; forurensingen kan gå grunnere eller dypere en 50 cm og vil mest sannsynlig variere fra lokalitet til lokalitet. 5.6 Spredning fra grunnområdet til dypområdet Der er rimelig å anta at mye av forurensingen i dypområdene er et resultat av spredning fra kilder på land og fra grunnområdene. Hammerfest by ble brent ned etter andre verdenskrig og er trolig en stor kilde for PAH-komponenter til grunnområdene. Andre kilder til forurensing i grunnområdene kan være tidligere og nåværende industri, utslipp og havnevirksomhet. Propelloppvirvling av sedimenter kan videre spre forurensning til dypområdene. Når kildene på land er under kontroll og tiltak er gjennomført i grunnområdene er det rimelig å anta at sedimentene som transporteres til dypområdene vil være reine. På denne måten vil miljøtilstanden i sedimentene i dypområdene bedres på sikt. I rapport fra 2012 (Jahren og Helland 2012) ble naturlig restitusjon av sedimentene vurdert. Med naturlig restitusjon menes naturlig sedimentasjon av ikke-forurensede partikler. Når kildene på land er under kontroll vil sedimentene som transporteres til sjø være rene og derved på sikt bidra til at miljøkvaliteten i sedimentene bedres PAH og kobber Undersøkelser av sedimentkjerner fra 2012 (Jahren og Helland, 2012) viste at det fortsatt foregår sedimentasjon av PAH-forurensede partikler. Med mindre PAH-kildene håndteres, vil det ikke forekomme sedimentasjon av rene sedimenter. Dersom den fremtidige sedimentasjonen består av tilstandsklasse III for PAH, vil det ta over 100 år å nå miljømålet om tilstandsklasse III i sedimentene i dypområdene (>20 m). Håndteres kilder slik at den fremtidige sedimentasjonen i dypområdene tilsvarer tilstandsklasse II eller I vil miljømål nås om år. Naturlig restitusjon for PAH-komponenten b[a]p vil ta like lang tid som for PAH 16. Dersom kildene håndteres slik at sedimentasjonen tilsvarer tilstandsklasse 2 eller 1, vil miljømål for b[a]p nås i henholdsvis 2025 og 2019 (Jahren og Helland 2012) TBT Beregninger fra 2012 (Jahren og Helland 2012) viste at dersom kilder håndteres og tiltak gjennomføres på grunnområdene slik at sedimentasjonen klassifiserer til tilstandsklasse 3 eller 2,

35 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 35 (39) vil miljømål nås om henholdsvis 15 og 80 år ved KH-2 (se Figur 2 og Figur 3). Ved KH-1 er miljømålet allerede nådd. 6. KONKLUSJON Ut fra analysering av tidligere data, risikovurdering trinn 1, 2 og 3 samt rangering av delområdene i Hammerfest havn kan det trekkes følgende konklusjoner: - Alle delområdene i Hammerfest havn har i dag miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. - Trinn 1 risikovurdering viser at delområde 4 har flest miljøgifter overskridende tilstandsklasse III. Delområde 1 har svært høye TBT-konsentrasjoner. - Trinn 2 risikovurdering viser at delområde 4 har høyest risiko for spredning, human helse og økologisk effekt dersom man ser bort fra TBT. - Bruk av eksterne K d -verdier i trinn 3 risikovurdering gir generelt lavere risiko enn trinn 2 risikovurderingen. Trinn 3 risikovurdering gir samme forurensingsbilde som trinn 2. Rangering av delområder etter total spredning endres likevel ikke og gjenspeiler risikovurdering trinn 1 og risikovurdering trinn 2 med sjablongverdier. - På bakgrunn av risikovurdering trinn 1, 2 og 3 rangerer delområdene i grunnområdet som følgende, fra mest forurenset til minst forurenset: 4, 3, 5, 2, 1. - Simulering av tiltak i delområde 4 og 3 viser at tiltak her vil ha stor gevinst på miljøbildet i havna. Etter tiltak vil de fleste miljøgiftene tilfredsstille miljømålet om tilstandsklasse III-sedimenter - For å oppnå miljømålet om tilstandsklasse III må det gjøres tiltak i alle delområdene i grunnområdet. Dette skyldes svært høye TBT-konsentrasjoner i delområde 1. Sedimenttiltak bør derimot ikke gjennomføres bare på bakgrunn av høye TBTkonsentrasjoner, men kan utføres i sammenheng med planlagte utfyllinger. - Dersom det gjøres tiltak i grunnområdet og kildene på land håndteres vil spredning av miljøgifter fra grunnområdet avta og forurensningssituasjonen i dypområdet (delområde 6) vil på sikt forbedres. 7. REFERANSER Bakke, T., Breedveld, G., Källquist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter TA-2229/2007, Klif Bakke, T., Breedveld, G., Källquist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Laugesen, J Veileder for risikovurdering av forurenset sediment TA-2802/2011, Klif Danielsberg, A., Williksen, T., Jørgensen, N M Kartlegging av skipsverft: Steder hvor det kan ha oppstått forurensingsproblemer knyttet til bygging, vedlikehold og reparasjon av skip og offshoreinstallasjoner, SFT Jahren, T., Helland A. 2009a. Hammerfest Havn KF - Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksvurdering, Jahren, T., Helland A. 2009b. Hammerfest Havn - Miljøteknisk sedimentundersøkelse, Ramboll

36 36 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Jahren, T., Helland A Hammerfest Havn - Datering av sedimentkjerne fra dypområdet, Kramvik, E. O Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter, Multiconsult Laugesen, J., Nygård, B Mudringsmetoder for forurenset sjøbunn, DNV Laugesen, J Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden, DNV Pedersen, G Miljøfaglige undersøkelser i Rypefjord, Hammerfest kommune, Akvaplan-niva

37 RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER 37 (39) VEDLEGG Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk. 38 Vedlegg 2. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter (Bakke et al., 2007) Ramboll

38 38 (39) RISIKOVURDERING AV DELOMRÅDER Vedlegg 1. Eldre oversikt over areal i Hammerfest havn med henhold til båttrafikk.