BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

Transkript

1 Oppdragsgiver Kystverket Rapporttype Rapport BORG 1 RØSVIKRENNA DATARAPPORT

2 Datarapport 2 Vedlegg 2

3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Rammeavtale Kystverket - Røsvikrenna Dokument nr.: M-rap-017 Filnavn: M-rap Datarapport-rev001 Revisjon Dato Utarbeidet av Jonas Hovd Enoksen Jonas Hovd Enoksen Kontrollert av Aud Helland Aud Helland Godkjent av Aud Helland Aud Helland Beskrivelse Datarapport for feltarbeid i Røsvikrenna Borg 1 Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Oppsummering av mektighet. Volumberegninger. Tabell 5. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 INNHOLD 1. INTRODUKSJON Målsetting MATERIALE OG METODE Sedimentprøvetaking Analyser Risikovurdering RESULTATER Grabb, toppsediment (0-10 cm) Kjerner Mektighet Sammenligning med tidligere undersøkelser Overflatesediment Mektighet REFERANSER VEDLEGG FIGUROVERSIKT Figur 1. Oversikt over plasseringen til grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden Figur 2. Oversikt over plasseringen til kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden Figur 3. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll langs transekt fra nord til sør (A-B). Se Figur 4 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Figuren har vertikalt forstørring på ca Figur 4. Oversikt over plasseringen av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden Transektet A - B i Figur 3 er markert med rød strek

5 Figur 5. Tilstandsklasser i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse Figur 6. NGIs inndeling i soner etter forurensningsgrad (Supplerende sedimentundersøkelse mars Figur 4, side 19) [4] Figur 7. Tilstandsklasser i et utvalg sedimentkjerner fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll, DNV og NGI. Kjernene er plassert langs transekt fra nord til sør (C-D). Se Figur 8 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. Figuren har ca ganger vertikalt forstørring Figur 8. Oversikt over plasseringen til et utdrag av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll, DNV og NGI. Plasseringen til transektet (C-D) i Figur 7 er markert med turkis strek TABELLOVERSIKT Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøvene fra Røsvikrenna prøvetatt med grabb av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. (Tabellen strekker seg over tre sider). TBTkonsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift i «TBT forvaltningsmessig»-raden. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg Tabell 3. Analyseresultater fra første analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg Tabell 4. Analyseresultater fra andre analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg Tabell 5. Oversikt over forurensningsmektighet i Røsvikrenna basert på analyser av sedimentkjerner. Grensen mellom tilstandsklasse II og III er benyttet som grunnlag for beregning av volum forurenset masse. I Rambølls undersøkelser er det analysert på 10 cm sjikt i sedimentkjernene mens det i DNV/NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver av ulik mektighet VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse Vedlegg 3 Alternative tegninger Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver Vedlegg 6 - Analyserapport Kjerner 1. runde Vedlegg 7 - Analyserapport Kjerner 2. runde

6 1. INTRODUKSJON Rambøll er engasjert av Kystverket til å gjennomføre kartlegging av forurensningstilstanden i Røsvikrenna. Dette blir gjort som en del av konsekvensutredning for utvidelse av farledene inn til Borg havn (Borg 1), og danner grunnlag for et miljøgiftbudsjett for området. Miljøgiftbudsjettet rapporteres for seg. I denne rapporten presenteres metode og resultater fra kartleggingen. Utvidelsen av farleden innebærer en bredere (120 m, alternativt 150 m) og dypere innseiling med mudring ned til -13 m vanndyp. Røsvikrenna er mudret tidligere, siste gang i 1996 (Vedlegg 4) [1]. Sedimentene i Røsvikrenna er tidligere undersøkt av Det Norsk Veritas (DNV 2006) og Norges Geotekniske Institutt (NGI 2006 og 2009). Ved disse undersøkelsene ble det tatt kjerneprøver av totalt 39 stasjoner i renna. Kjernene ble snittet i to deler hvor hver del ble analysert som en blandprøve. Plassering av snittet ble basert på visuell bedømmelse av grensen mellom forurensede og rene sedimenter. Blandprøvene varierte fra 7 cm til 150 cm. 1.1 Målsetting Målet med foreliggende undersøkelser er å karakterisere overflatesedimentene (0-10 cm) i Røsvikrenna. Kjemiske analyser av overflatesedimentene danner grunnlag for utarbeiding av miljøgiftbudsjett. Videre er målet å kartlegge mektigheten av forurenset lag i renna. 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Sedimentprøvetaking Sedimentprøvetakingen ble utført den 22. til Prøvetaking ble utført fra Universitetet i Oslos forskningsfartøy Trygve Braarud. Det ble benyttet en grabb (8,2 L VanVeen) og kjerneprøvetaker (Pistoncorer). Feltarbeidet ble gjennomført av Rambølls personell Tom Jahren, Hans Olav O. Sømme og Jonas Hovd Enoksen i samarbeid med mannskapet på FF Trygve Braarud og Hanne Vidgren (Høyskolen i Narvik). Grabbprøvene ble tatt for å undersøke forurensningstilstanden i toppsedimentene (øverste 10 cm). Hver analyserte prøve er en blandprøve bestående av sedimenter fra det bioaktive laget (0-10 cm) fra fire punkter innenfor et område. Arealene som blandprøvene representerer er i dette tilfellet fra m 2 til m 2. Plasseringen av grabprøvepunktene og prøvefeltene er gitt i Figur 1. Koordinatene er gitt i Vedlegg 1. Dette er noe større områder enn Klifs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA ) anbefaler. I store områder åpner veilederen for skjønn. Av praktiske- og kostnadshensyn ble det samlet totalt 32 grabbprøver a 4 grabbskudd. Hvert grabbskudd ble visuelt undersøkt og beskrevet i felt (Vedlegg 1). Alle blandprøver fra grabb ble pakket i Rilsanposer og umiddelbart lagret i lystette kjølebager før forsendelse til analyse. Kjerneprøvene ble tatt for å undersøke forurensningstilstanden nedover i sedimentene og dokumentere forurensningsmektigheten. Derfor var det ønskelig med så lange kjerner som mulig. Det var problematisk å oppnå lengder opp mot 2 meter da det var grunt slik at kjerneprøvetakeren 6

7 ikke fikk opparbeidet tilstrekkelig fart i det den traff sedimentoverflaten. Den lengste kjernen var 179 cm lang og den korteste var ca. 30 cm lang. Kjernenes plassering er vist i Figur 2, og koordinatene er gitt i Vedlegg 2. Samtlige kjerner ble tatt med til Rambølls laboratorium hvor de ble splittet, visuelt beskrevet og delt opp i 10 cm-intervaller. Samtlige kjerner er detaljert beskrevet i Vedlegg 2. Laboratoriepersonell var Hans Olav O. Sømme (Rambøll), Hanne Vidgren (Høyskolen i Narvik), og Jonas Hovd Enoksen. Totalt 20 intervaller ble sendt til analyse. Først ble 12 prøver sendt til analyse, deretter 8 nye for å få en bedre oppløsning av forurensningsbildet og eventuelt avgrense mektigheten ytterligere. Kjerneprøvene ble pakket i forseglede prøvespann etter beskrivelse og fryst ned for lagring i Rambølls fryselager. Det ble tatt minst én kjerne fra feltene 1 til 11. Ved feltene 5,6, 10 og 11 ble det tatt opp flere kjerner da det var problematisk å innhente lange nok kjerner. Figur 1. Oversikt over plasseringen til grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden

8 Figur 2. Oversikt over plasseringen til kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden Røsvikrenna, som ligger i østre munning av Glomma, har en kraftig overflatestrøm grunnet ferskvannet fra elva. Det gjorde prøvetakingen noe problematisk og det gikk med en del tid på å få grabben og kjerneprøvetakeren til å lande vinkelrett på sedimentene. 2.2 Analyser Det ble sendt inn 32 blandprøver fra grabb for analyse. I første omgang ble det sendt inn 12 prøver (10cm-intervaller) fra kjernene. Senere ble det sendt inn 8 nye prøver fra kjernene. Totalt ble det sendt inn 20 prøver fra kjernene. Samtlige sedimentprøver ble analysert for innhold av metaller, PAH16, PCB7 og TBT. Det har også blitt utført en enkel kornfordeling (< 63 µm og < 2µm), samt en måling av organisk karbon (TOC) i prøvene. Alle analyser er utført av ALS Scandinavia, som er akkreditert for denne typen analyser. De rapporterte deteksjonsgrensene til kvikksølv og PAH-enkeltkomponentene Benzo(a)pyren, Chrysen, Benzo[a]antracen, Pyren, Naftalen, Acenaftylen, Acenaften, Fluoren, Fenantren, Antracen og Fluoranthen tilsvarer tilstandsklasse II. Disse presenteres i rapporten som under deteksjonsgrensen, og dersom alle andre komponenter i en prøve er i tilstandsklasse I eller under deteksjonsgrensen presenteres prøven som tilstandsklasse I i Tabell 2, Tabell 3, Tabell 4 og Figur Risikovurdering Basert på analyseresultatene er det utført risikovurdering for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen har blitt utført i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment [2]. Risikovurderingen er en trinnvis prosess. 8

9 Trinn 1 av risikovurderingen er generell og går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter (Tabell 1). Grenseverdiene er gitt av Klifs Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [3]. Med unntak av TBT er grenseverdien for akseptabel risiko forbundet med hver miljøgift satt til øvre grense til tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg som er gjeldende. I trinn 2 av risikovurderingen er målet å vurdere risikoen for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet. Vurderingen dekker tre uavhengige vurderinger som samsvarer med Klifs tre ambisjonsnivåer for den miljøkvalitet det kan være ønskelig å oppnå: Risiko for spredning, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet. I trinn 2 av risikovurderingen trekkes stedsspesifikke forhold som kornstørrelse, vanndyp, innhold av organisk karbon og human eksponering inn. I denne rapporten er risikovurdering trinn 1 gjennomført. Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. 9

10 3. RESULTATER 3.1 Grabb, toppsediment (0-10 cm) Kjemiske analyseresultater av grabbprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll er gitt i Tabell 2. Kobber, Benzo[g,h,i]perylen, TBT og til dels PCB(7) er de miljøgiftene som i hovedsak overskrider grensen mellom Tilstandsklasse II og III (Tabell 2). En av disse komponentene overskrider tilstandsklasse II i samtlige prøver unntatt RRG-8C og RRG-9B dersom en ser bort fra effektbasert TBT og benytter forvaltningsbasert TBT. Samtlige prøver inneholder konsentrasjoner av TBT over tilstandsklasser V for effektbasert TBT. Prøve RRG-4B, som er under deteksjonsgrensen, er antakelig også over Tilstandsklasse V effektbasert TBT, da deteksjonsgrensen er lik nedre grenseverdi for Effektbasert TBT Tilstandsklasse V. Prøvene RRG-3B, RRG-7A og RRG-FØ er de eneste grabbprøvene som inneholder konsentrasjoner av TBT over den forvaltningsmessige grenseverdien på 35 µg/kg [2]. Prøvene RRG-1C, RRG-3B og RRG-10A inneholder konsentrasjoner av flere enkeltkomponenter av PAH tilsvarende tilstandsklasse IV og V. 10

11 Tabell 2. Analyseresultater for sedimentprøvene fra Røsvikrenna prøvetatt med grabb av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. (Tabellen strekker seg over tre sider). TBTkonsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift i «TBT forvaltningsmessig»-raden. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A RRG-5B RRG-5C Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < Fluoren mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 < < Fenantren mg/kg < Antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 < < Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg Benzo[a]antracen mg/kg Chrysen mg/kg Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 < < <0.010 <0.010 <0.010 < Benzo[ghi]perylen mg/kg < PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d TBT Effektbasert µg/kg < TBT forvaltningsmessig µg/kg < Forts. neste side 11

12 Forts. fra forrige side Parameter Enhet RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg Antracen mg/kg < < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg Benzo[a]antracen mg/kg Chrysen mg/kg Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < <0.010 < < <0.010 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d. TBT Effektbasert µg/kg TBT forvaltningsmessig µg/kg Forts. neste side 12

13 Forts. fra forrige side Parameter Enhet RRG-10A RRG-10B RRG-11A RRG-11B RRG-FN RRG-FØ Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 Fenantren mg/kg < < Antracen mg/kg <0.010 <0.010 < <0.010 Fluoranthen mg/kg Pyren mg/kg < Benzo[a]antracen mg/kg < Chrysen mg/kg < Benzo[b]fluoranten mg/kg Benzo[k]fluoranten mg/kg < Benzo(a)pyren mg/kg < Indeno[123cd]pyren mg/kg < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 < Benzo[ghi]perylen mg/kg < PAH16 mg/kg PCB7 mg/kg n.d. n.d TBT Effektbasert µg/kg TBT forvaltningsmessig µg/kg Kjerner Resultatene fra henholdsvis første og andre runde med kjemiske analyser av kjerneprøvene er presentert i Tabell 3 og Tabell 4. Prøvene RRK-3 ( cm), RRK-6A (20-31cm), RRK-6B (50-60cm) og RRK-10B (90-100cm) inneholder konsentrasjoner av kobber og TBT primært tilsvarende Tilstandsklasse 4. Enkelte PAH-komponenter og PCB7 er også tilstede i høye konsentrasjoner i noen av disse prøvene. Disse prøvene inneholder så høye konsentrasjoner av TBT at de overskrider effektbasert Tilstandsklasse V for TBT, og dermed kan anses som toksiske (Tabell 1). Prøvene RRK-4 (80-90cm), RRK-10B ( cm), og prøvene fra kjerne RRK-3, inneholder TBT-konsentrasjoner over forvaltningsgrensen på 35 µg/kg [2]. Prøve RRK-3( cm) er eneste prøve som inneholder konsentrasjoner av TBT tilsvarende Tilstandsklasse V for TBT forvaltningsmessig (ca. 40 ganger høyere enn forvaltningsgrensen). 13

14 Tabell 3. Analyseresultater fra første analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRK-1 (80-89cm) RRK-2 (40-50cm) RRK-3 ( cm) RRK-4 ( cm) RRK-5B (50-60cm) RRK-6A (20-31cm) RRK-7 (50-60cm) RRK-8A (50-60cm) RRK-9 (60-72cm) RRK-10B (90-100cm) RRK-11B (50-60cm) RRK-6B (50-60cm) Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg <0.10 < <0.10 < <0.10 <0.10 < < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 < <0.20 < < Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Fenantren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Antracen mg/kg <0.010 < <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 <0.010 Fluoranthen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[a]antracen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Chrysen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[b]fluoranten mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo[k]fluoranten mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Benzo(a)pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Indeno[123cd]pyren mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0.010 < <0.010 < <0.010 <0.010 < < PAH16 mg/kg <0.080 < <0.080 < <0.080 <0.080 < < PCB7 mg/kg n.d. n.d n.d. n.d. n.d n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <1 47 <1 < <1 <1 < <

15 Tabell 4. Analyseresultater fra andre analyserunde med kjerneprøver fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll den 22. til Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA2229/2007 [3]. TBT-konsentrasjoner er over 35 µg/kg og tilsvarer TK 4 markeres det med rød skrift. TK 5 vil uansett overskride grenseverdien på 35 µg/kg. Parameter Enhet RRK-3 ( cm) RRK-3 ( cm) RRK-4 (80-90cm) RRK-4 ( cm) RRK-6B (90-100cm) RRK-6B ( cm) RRK-10B (50-60cm) RRK-10B ( cm) Tørrstoff % Arsen mg/kg Bly mg/kg Kadmium mg/kg < Kobber mg/kg Krom mg/kg Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg Sink mg/kg Naftalen mg/kg <0.010 < <0.010 < Acenaftylen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 Fluoren mg/kg <0.010 < Fenantren mg/kg < Antracen mg/kg <0.010 < Fluoranthen mg/kg < Pyren mg/kg < Benzo[a]antracen mg/kg < Chrysen mg/kg < Benzo[b]fluoranten mg/kg < Benzo[k]fluoranten mg/kg < <0.010 < Benzo(a)pyren mg/kg <0.010 < Indeno[123cd]pyren mg/kg <0.010 < Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < <0.010 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0.010 < PAH16 mg/kg n.d PCB7 mg/kg n.d. n.d TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 <

16 3.3 Mektighet Tilstandsklassene vist for toppsedimentet i Figur 3 er hentet fra analyser av grabbprøvene (Tabell 2). Øvrige tilstandsklasser i Figur 3 er hentet fra analyser av kjerneprøvene. I kjerne RRK-3 er det påvist tilstandsklasse V (TBT forvaltningsmessig) ved cm kjernedyp (Figur 3). Det er også påvist miljøgiftkonsentrasjoner tilsvarende Tilstandsklasse IV ned til ca. 1,5 meter sedimentdyp i kjerne RRK-3 og RRK-4. I kjerne RRK-6A og -6B er det påvist Tilstandsklasse IV ned til henholdsvis 30 og 60 cm sedimentdyp, samtidig er det påvist tilstandsklasse IV ved halvmetersintervaller ned til 1m i kjerne RRK-10B. Kjerne RRK-10B viser tilstandsklasse IV ved 0-10, og cm kjernedyp, forårsaket av henholdsvis kobber, enkeltkomponenter av PAH(16), og en kombinasjon av kobber og TBT. I kjernene RRK-2, -5B, -7, -8A, -9 og -11B er det påvist rene sedimenter (under Tilstandsklasse 3) ved ca. en halv meters kjernedyp. I Vedlegg 3 (Alternativ figur 1) ligger det en tegning tilsvarende Figur 3 hvor kjernene er posisjonert i forhold til vanndyp. Figur 3. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll langs transekt fra nord til sør (A-B). Se Figur 4 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Figuren har vertikalt forstørring på ca

17 Figur 4. Oversikt over plasseringen av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll i perioden Transektet A - B i Figur 3 er markert med rød strek. 17

18 3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelser Overflatesediment Både Rambølls kartlegging av toppsedimentene og NGIs skisse (NGI 2009) over soner basert på forurensningsgrad viser at området mellom Øra og Alshus har sedimenter i tilstandsklasse II og III (Figur 5 og Figur 6). Like sør for dette området er det også høye tilstandsklasser. Imidlertid viser NGIs skisse en bedring ved Futerødbukta. Sør for bukta blir det igjen høye tilstandsklasser. Rambølls undersøkelse strekker seg ikke så lagt sør. Nord for Alshus viser både Rambølls kartlegging og NGIs skisse høye tilstandsklasser. NGIs undersøkelse strekker seg ikke lenger enn til neset nordøst for Kalderabukta. Rambølls undersøkelse viser at det primært er høye tilstandsklasser nord for Kalderabukta. Feltene 2C, 3A, 3B, 5B, 6C, 8A, 8B, 8C, 9A, 9B og 11A inneholder miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse III eller lavere. Vedlegg 3 inneholder alternative tegninger til Figur 5 som viser tilstandsklassene for TBT, kobber, PAH(16) og Benzo[ghi]perylen hver for seg Mektighet I sammenstillingen som følger er kun de kjernene fra DNV og NGIs undersøkelser som er lokalisert i nærheten av kjernene fra Rambølls undersøkelser tatt med. Kjernene BH-1, 2, 5, 9, 11, 15-17, 23-25, 29-30, 34-36, 38, og RRK-5a, -10a og -11a fra DNV og NGI er dermed ikke inkludert i sammenlikningen. Da det ikke lot seg fremskaffe korrekte koordinater for punktene BH-46, -47 og -48 fra DNV og NGIs undersøkelser ble disse plassert visuelt ut ifra figurer i NGIs rapport Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars 2012 [5]. Som nevnt over viser illustrasjonen av kjernene fra Rambølls undersøkelser (Figur 3) en kombinasjon av overflateprøver tatt med grabb og prøver fra dypere lag fra sedimentkjerner. Illustrasjonene i Figur 3 er sammenstilt med kjerner hentet inn av NGI og DNV i Figur 7. Resultatene fra Rambøll og DNV, NGI er noe avvikende hvilket er sannsynlig fordi det i Rambølls undersøkelser er analysert på 10 cm sjikt i sedimentet mens det i DNV, NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver med ulik mektighet. Nord for Øra klassifiserer overflateprøvene tatt av Rambøll stort sett i en høyere tilstandsklasse enn omkringliggende kjerner. Fra Øra klassifiserer overflateprøvene tatt av Rambøll stort sett i en lavere tilstandsklasse enn omkringliggende kjerner. Volum og gjennomsnittlig mektighet og er regnet ut separat for Rambølls og DNV/NGIs kjerner (Tabell 5). Ved å regne ut gjennomsnittlig mektighet og gange opp med total areal utgjør teoretisk volum basert på Rambølls kjerner ca m 3, imidlertid utgjør volumet basert på DNV/NGIs kjerner ca m 3. Ved å regne ut volumet ved å summere opp volumberegninger for hvert område, utgjør det teoretiske volumet m3 basert på Rambølls kjerner. 18

19 Mektigheten varierer fra 0 til 175 cm. I to av Rambølls kjerner, som ble brukt til å regne ut gjennomsnittlig mektighet, ble det ikke påtruffet rene sedimenter (RRK-3 og RRK-10b). Det er derfor rimelig å anta at gjennomsnittlig mektighet i realiteten er noe høyere. Det understrekes at disse volumberegningene er teoretiske og svært usikre da de bare er basert på 11 kjerner, hvor 9 lyktes å avgrense til rene sedimenter, på et sort område. Det er heller ikke tatt hensyn til innhold av større stein og fjell eller volumøkninger ved mudring. Ytterligere gjør stor variasjon mellom kjernene, også mellom de som er lokalisert nær hverandre, at usikkerheten ved beregning av mektighet og volum dermed blir svært stor. Det er tatt utgangspunkt i grenseverdien mellom tilstandsklasse II og III som skille mellom forurenset og rene sedimenter. Siden DNVs og NGIs prøver er blandprøver og følgelig viser gjennomsnittskonsentrasjonen av intervallet prøvene representerer vil en eventuell hotspot i intervallet kunne føre til at hele intervallet klassifiserer til høy tilstandsklasse. Dermed vil DNV/NGIs kjerner ha en enda større usikkerhet og være uegnet til å avgrense med hensyn på mektigheten. Basert på Rambølls kjerner er det en mektighet på ca. 0,5 til i underkant av 1m i Fuglevika (Områdene FN, FØ, 1 og 2). I områdene 3 og 4 øker mektigheten til ca. 2m, før den synker til ca. 0,5m i område 5. Område 6 har en mektighet på ca. 1,2 m, før den igjen synker til ca. 0,5m i område 7. Foreliggende undersøkelser viser lite forurensede sedimenter i områdene 8 og 9, mens undersøkelsene utført av DNV/NGIs viste 3 kjerner i Tilstandsklasse III og IV ned til ca. 0,5m. I områdene 10 og 11 er mektigheten av forurensede sedimenter ca. 1m. 19

20 Kalderabukta Øra Alshus Futerødbukta Figur 5. Tilstandsklasser i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. 20

21 Figur 6. NGIs inndeling i soner etter forurensningsgrad (Supplerende sedimentundersøkelse mars Figur 4, side 19) [4]. 21

22 Figur 7. Tilstandsklasser i et utvalg sedimentkjerner fra Røsvikrenna prøvetatt av Rambøll, DNV og NGI. Kjernene er plassert langs transekt fra nord til sør (C-D). Se Figur 8 for posisjonering av transektet. Skravering er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er plassert med relativ avstand. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse. Figuren har ca ganger vertikalt forstørring. 22

23 Figur 8. Oversikt over plasseringen til et utdrag av kjerneprøvene tatt i Røsvikrenna av Rambøll, DNV og NGI. Plasseringen til transektet (C-D) i Figur 7 er markert med turkis strek. 23

24 Tabell 5. Oversikt over forurensningsmektighet i Røsvikrenna basert på analyser av sedimentkjerner. Grensen mellom tilstandsklasse II og III er benyttet som grunnlag for beregning av volum forurenset masse. I Rambølls undersøkelser er det analysert på 10 cm sjikt i sedimentkjernene mens det i DNV/NGIs undersøkelser er analysert på blandprøver av ulik mektighet. Område (se figur 8) Områdestørrelse (m2) Firma Kjerne Mektighet, cm (Grenseverdi tilstandsklass e II/III) Volum m3 FN DNV/NGI BH-46 > FØ Rambøll RRK-11b Rambøll RRK DNV/NGI BH-47 > DNV/NGI BH-48 > Rambøll RRK DNV/NGI BH-40 > Rambøll RRK-3 > Rambøll RRK DNV/NGI BH-12 > DNV/NGI BH-26 > Rambøll RRK-5b DNV/NGI BH-27 > DNV/NGI BH-13 > DNV/NGI BH-14 > DNV/NGI BH-28 > Rambøll RRK-6a > Rambøll RRK-6b DNV/NGI BH-10 5* DNV/NGI BH-18 >75* Rambøll RRK DNV/NGI BH-31 > DNV/NGI BH-32 0* DNV/NGI BH-8 5* 3061 DNV/NGI BH-33 > Rambøll RRK DNV/NGI BH-19 > Rambøll RRK DNV/NGI BH-7 > DNV/NGI BH-20 > Rambøll RRK-10B > DNV/NGI BH-6 > DNV/NGI BH-4 > DNV/NGI BH-21 > DNV/NGI BH-37 > DNV/NGI BH-3 > DNV/NGI BH-22 > DNV/NGI BH-39 > Total Areal (m2) Gjennomsnittsmektighet (cm) Rambøll 70 DNV/NGI 48 Sum volum basert på Rambøll kjerner (m3) Volum basert på gjennomsnittsmektighet Rambøll (m3) Volum basert på gjennomsnittsmektighet DNV/NGI (m3)

25 4. REFERANSER 1 Tore Lundestad, Havnedirektør Borg Havn 2 Klif (2011), Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2802/2011, s Klif (2007), Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment. TA-2229/2007, s NGI (2009), Supplerende sedimentundersøkelse mars R, s NGI (2010), Sedimentundersøkelse ved alternativ snuplass mars R, s VEDLEGG Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse Vedlegg 3 Alternative tegninger Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver Vedlegg 6 - Analyserapport Kjerner 1. runde Vedlegg 7 - Analyserapport Kjerner 2. runde

26 Vedlegg 1 Grabbprøvebeskrivelse Tabellen viser en oversikt over og beskrivelse av sedimentprøver tatt i Røsvikrenna med Grabb i perioden 22. til (Tabellen strekker seg over 5 sider). Felt RRG-1A RRG-1B RRG-1C RRG-2A RRG-2B RRG-2C Delprøve EUREF89, desimalgrader Vanndyp Sedimentdyp (cm) Liothologi Farge Konsistens Lukt Kommentar/ Observasjoner N Ø (m) Silt/sand, noe grus. Gruslag på 7-8 cm. Grå. Brun overflate - Ingen Stor børstemark Sand Gråbrun. Brun overflate Ingen Teglsteinfragmenter innimellom Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker Børstemark og musling Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt H2S Bomskudd: plank og stein i grabbkjeft : Silt. 4-12,5: Leire Grå org. Silt, grå leire Med. Fast silt, fast leire Ingen Kvist i leirelaget. Børstemarkrør Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Organisk, treflis. Børstemark, teglsand Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Teglsteinsand. Børstemarkrør Sand Grå. Brun overflate Ingen Teglsteinsand. Børstemarkrør Organisk, løv og kvist Brun overflate Ingen Oljefilm på toppen Organisk, løv og kvist Brun overflate Bløt Bunker Børstemark, børstemarkrør, treplank Organisk silt. Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker, H2S Børstemark, børstemarkrør, kvist Organisk sand/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Børstemark, børstemarkrør, kvist : Silt. 2-12: Org, sand Grå silt, sort sand H2S Organisk. Børstemark og plank : Silt. 2-10: Sand Grå silt, koksgrå sand ingen Bomskudd 1: lite innhold, olje på vann. Bomskudd 2: Åpen kjeft. Org. Mat. I sandlaget Sand Koksgrå. Brun overflate Svak H2S Børstemarkrør, noe org. mat Sand/grus Grå Ingen Børstemarkrør, løv : Silt/sand. 4-11: Grov sand Grå Ingen Trebiter og teglstein i sandlag. Børstemarkrør Grov sand Sort H2S. Svak bunker Børstemarkrør. Treflis, skjellfragm. og grus i overflaten : Sand. 4-9: Org. Sand Grå sand, sort org. sand H2S Kvist i org. sandlag Sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Børstemarkrør Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker Org. Børstemark, børstemarkrør, oljefilm Silt/sand Mørk grå. Brun overflate Ingen Kvist, treflis, gress, børstemark, oljefilm på vannet Silt/sand Koksgrå. Brun overflate 0-5: Havlbløt silt/sand. 5-13: Fastere silt/sand Bunker Oljefilm. Krabbe. 26

27 RRG-3A RRG-3B RRG-3C RRG-4A RRG-4B RRG-4C RRG-5A Sand Mørk grå. Brun overflate Svak bunker Noe org. Stoff. Børstemark Sand Grå Med. fast Ingen Homogen Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Noe grov sand på toppen. Børstemarkrør Leire/silt Grå. Brun overflate Ingen Noe grus på toppen. Børstemarkrør Sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Bomskudd: plank i kjeften Sand Brungrå. Brun overflate Ingen Noe grov sand i overflaten. Trebit og teglsteinsbiter. Skjev overflate. Lomme med org. mat. ved 4 cm. dyp Sand Grå Bløt overflate, fastere nedover. ingen Noe flis i overflaten, børstemarkrør, skjellfragmenter : Silt. 2-13: org sand Svart. Brun overflate Med. bløt H2S Kvist i sandlag Silt/sand Koksgrå. Brun overflate 0-5: bløt. 5-11,5:fast Ingen Org, noe kvist. Børstemarkrør Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt overflate, fastere nedover. Ingen Barnåler, kvist, børstemarkrør Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt overflate, fastere nedover. Ingen Barnåler, kvist, børstemarkrør Silt/sand Koksgrå. Brun overflate Bløt H2S og bunker Org. Metallflak i vannoverflaten Silt/sand Grå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark Silt/fin sand Grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Små børstemarkrør 0-4: silt. 4-10: silt/fin Bløt silt, fastere og Koksgrå. Brun overflate Ingen Små skjellfragmenter sand nesten tørr fin sand Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Ingen Børstemark og børstemarkrør Sand/silt Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Ingen Børstemarkrør, treflis Silt/sand. 0-2: silt 2-5: grov sand. Koksgrå. Brun overflate Bløt sand H2S Børstemarkrør ,5: Silt. 0,5-9: grov sand Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør, noe org. mat. i grov sand : fin sand. 4-8: org. Økende fasthet Koksgrå. Brun overflate tre nedover H2S Små børstemarkrør Silt og org. Koksgrå. Brun overflate Bløt H2S Full grabb. Løv og kvist Silt og org. Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør, kvist Silt/fin sand og org. Koksgrå. Brun overflate Kraftig bunker Løv og kvist. Børstemark Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Bunker Jernring. Børstemark Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate H2S Noe org. Kvist og strå Silt/fin sand. 4-6: Org Koksgrå. Brun overflate H2S Gress og kvist. Børstemark Silt/fins sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt H2S Børstemark Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemark. Skjellfragmenter i overflaten RRG-5B Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Svak bunker? Børstemark 27

28 RRG-5C RRG-6A RRG-6B RRG-6C RRG-7A RRG-7B RRG-7C Silt/fin sand. 4-6: org Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemark. Smøbørstemarkrør, musling, sjøstjerne Silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak bunker Børstemark og børstemarkrør Fin sand Koksgrå. Brun overflate Fast Svak H2S : Silt. 4-12: Silt og org Koksgrå. Brun overflate Kraftig H2S Tømmer og kvist i org. lag. Tømmer i bomskudd 1 og Silt, 5-11: Sand Koksgrå. Brun overflate. Grå sand Bløt silt. Med. fast sand H2S Org. Gress i siltlag. Noe grus og skjellfragmenter Silt/fin sand Sort. Brun overflate Bløt H2S, bunker Nettsnegl, børstemark Silt/fin sand Koksgrå. Brun overflate Ingen Noe grus i overflaten. Små stein i øverste 5 cm Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak H2S Børstemarkrør Silt Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Børstemark Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker? Store børstemark Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Store børstemark Silt/leire Koksgrå. Brun oveflate Fast Svak bunker Børstemark Silt/leire Koksgrå. Brun overflate 0-5:myk. 5-12:fast Bunker Skjellfragmenter, børstemark Silt/leire Lys brun overflate Med. bløt H2S Myre org. mat Silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak H2S. Svak bunker? Børstemark Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Bunker Sjøstjerne, trefragmenter Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Skjellfragmenter Leire Mørk grå. Brun overflate Fast Bunker Muslinger Leire Mørk grå. Brun overflate Fast Bunker Olje på vannoverflaten. Børstemarkrør Silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Børstemark. Grus på overflaten Silt Koksgrå. Brun overflaten Fastere nedover Svak bunker Børstemark. Fiskeline, skjellfragmenter Sand, nedoverfinende Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker. H2S i nederste lag Børstemark, skjellframgneter, trebit Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak bunker Homogen og pen overflate Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Bløt Bunker Skjellfragmenter Leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Bunker Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjellfragmenter, snegler Leire Koksgrå. Brun overflate Bløt overst, fast nederst Ingen Leire Koksgrå. Brun overflate Fast og tørr Ingen Børstemarkrør Grå øverst, koksgrå Bløt øverst, fastere Silt Ingen Børstemarkrør nederst nedover Mye blåskjell i overflaten. Børstemark, skjellframgneter i hele Silt Koksgrå. Brun overflate Bløt Svak bunker sedimentlaget 28

29 RRG-8A RRG-8B RRG-8C RRG-9A RRG-9B RRG-10A RRG-10B RRG-11A Leire/silt Mørk grå. Brun overflate Fast, nesten tørr Ingen Børstemark : leire. 1-11: silt Grå leire, koksgrå silt. Svak bunker Teglsteinrester. Lommer med brunt. Børstemark, krabbe Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Børstemark Leire Koksgrå. Brun overflate Fast H2S Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Børstemark Silt Mørk grå. Brun overflate Fast Svak H2S Børstemark Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Fast Svak H2S Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Børstemarkrør sand. 6-8: leire Grå sand, koksgrå leire. Brun overflate Fast Bunker Skjev overflate Leire Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjev overflate. Mye skjell med rur. Børstemark Leire Koksgrå/svart. Brun overflate Fast Bunker Skjellfragmenter Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Svak bunker Børstemark : silt, 4: sagspon, 4-11: silt/leire Grå. Brun overflate Med. fast. Ingen Børstemark Fin sand Koksgrå. Brun overflate Med. bløt. Svak H2S Skjellfragmenter Sand Koksgrå. Brun overflate H2S Skjellfragmenter, krabbe, slangestjerne Sand Mørk grå. Brun overflate Svak bunker Krabbe Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Ingen Mye blåskjell. Krabber Sand Mørk grå. Brun overflate Med. bløt Ingen Døde og levende skjell, amfipoder, krabbe Sand Svart. Brun overflate Bunker og svak H2S Børstemark Sand Grå. Brun overflate H2S Leire/silt/org Koksgrå/svart. Brun overflate H2S Leire/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker og H2S Leire og org. Koksgrå. Brun overflate Bunker og H2S Oljefilm på vannet. Kvist og treflis Leire Sort. Brun overflate Med. fast Ingen Skjell : sandig grus. 1-9: sandig leire Koksgrå. Brun overflate Bunker Mye børstemark. Oljefilm Leire/sand Koksgrå. Brun overflate Bunker Tomme muslingskall nedover i seidment Leire Koksgrå. Brun overflate Svak bunker Tomme skjell. Oljefilm på vann i grabb Leire Koksgrå. Brun overflate Fastere nedover Svak bunker Leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Svak bunker. H2S 29

30 RRG-11B RRG-FØ RRG-FN Leire Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker Leire Koksgrå. Brun overflate Med. bløt Bunker og H2S ,5:leire. 0,5-7: sand Koksgrå. Brun overflate Fast Ingen Skjell med rur Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Ingen Noen blåskjell. Små børstemark Sandig leire Koksgrå. Brun overflate Ingen Sandig leire 0-4: Lys brun Koksgrå Ingen Blåskjell, sjøstjerner, krabbe. Oljefilm på vann. Store treflis med rur Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, pinne, løv, plank Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, musling Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør, musling Silt/leire Koksgrå. Brun overflate Med. fast Ingen Børstemarkrør Leire/silt/org Koksgrå. Brun overflate Fast H2S. Svak bunker Org. overflate. Kvist og løv. Metallflak på vann i grabb Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast Bunker Børstemarkrør Leire/silt Koksgrå. Brun overflate Fast H2S Børstemarkrør Silt/sand/org Koksgrå. Brun overflate H2S Børstemarkrør 30

31 Vedlegg 2 Kjerneprøvebeskrivelse Tabellen gjengir loggen fra visuell beskrivelse av sedimentkjernene tatt av Rambøll i Røsvikrenna i perioden 22. til (Tabellen strekker seg over fem sider) Område Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) N Koordinater 1 RRK RRK RRK RRK Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Løs, sandig overflate. Lys brun Med. fast koksgrå leire med noe fin sand/silt. H2S. Børstemarkhull. Død børstemark ved 14 cm Bløt koksgrå/sort leire. Org. mat. Kvist og kvast, strå. Bunker Fast mørkegrå leire Sort sand, grus, leire. Ingen lukt Fast med. grå leire. Plastisk, nesten hard mellom 65 og Bløt, brungrå grus, sand, silt, leire. Børstemark fra 0-5 cm. Rotten lukt Bløt mørk grå leire silt. Flis ved 15 cm -> H2S Fast grå leire med noe flis/plank Fast grå leire. Plastisk. Hull fra catcher ved 120 cm 0-1 Brun overflate 1-7. Bløt koksgrå leire og silt. Fastere nedover Halvfast koksgrå leire og silt. Bløtere nedover Bløt koksgrå leire og silt Halvbløt koksgrå leire og silt. Bunkers ved 60 cm Halvfast koksgrå leire og silt. Mer sandig fra cm. Kvist ved 98 cm. Bunkers 0-4 Bløt med. grå silt 4-8. Bløt grå silt med brune felt Fast grå silt og leire Med. fast grå leire og silt. H2S Med. fast koksgrå silt og leire med spon. Svak bunker Fast koksgrå silt og leire. Bunker Fast koksgrå silt og leire med treflis. Plastikkbit ved 91 cm Fast sort silt og leire. Bunker Fast sort silt og leire. Bunker. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller Fast sort silt og leire. Bunker Fast sort silt og leire. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller Fast sort silt og leire. Bunker. Brunsort farge fra cm Fast sort silt og leire. Irregulære hvite horisonter med ca 1 cm intervaller Spon Fast sort silt og leire uten horisonter. Bunker Med. bløt sort leire. Bunker. Hvitt finstoff. Noe sagspon Grå fin sand. 31

32 Område Kjernenavn Vanndyp (m) 5 6 Kjernelengde lab (cm) N Koordinater RRK RRK-5-B RRK-6-A RRK-6-B RRK-6-B KAST Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Bløt lysbrun overflate 1-6. Bløt koksgrå leire. Gradvis fastere ned til 6 cm. Grå børstemarkhull Fast grå leire Lys grå leire Mørk grå leire Fast lys brun leire. Sprukket opp, kanskje pga av catcher. Klart skifte ved sprekk. Ujevnt 0-11 Løs sort/koksgrå silt og fin sand, noe treflis innimellom. Svak bunker og H2S Med. bløt sort/koksgrå silt. Flishorisont ved 33. Bunker.' Med. fast, gradvis fastere grå leire Fast, plastisk grå leire 91-92,5 Fast, plastisk lys grå leire 92,5-100 Fast, plastisk grå leire 0-2 Løs brun silt Med. fast grå, vekslende koksgrå leire Fast koksgrå leire/silt. H2S ved 20 cm Brun overflate med hjerteskjell. Med. bløt koksgrå fin sand/silt. H2S Med. fast koksgrå silt. H2S ned til Med. fast silt. Org.mat. kvist Fast grå leire/silt Fast koksgrå sand. Sagspon Fast, nesten plastisk mørk grå silt Fast mørk grå fin sand ,5 Grå silt/sand 130,5-134 Fast grå fin sand 0-0,5 Lys brun overflate. Levende musling og børstemark. 1,5-48 Med. bløt koksgrå leire og silt. H2S. Noe org. er synlig innimellom Halvfast koksgrå/sort. Marginalt fastere enn laget ovenfor 32

33 Område Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) Koordinater 7 RRK RRK-8-A RRK N Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-2 Bløt, brun overflate. Børstemark Gradvis overgang til grå/lysgrå varv. Silt/sand. Musling ved 5 cm Grå silt. Fastere nedover Med. bløt sort leire. H2S. Brun horisont ved 23 cm (2-3 mm tykk) Brå overgang til sagspon Sagspon og grå sand Sand med noe skall- og teglfragmenter Med. bløt grå sandig leire Skråsjikt. Skrå overgang Koksgrå sand med kvist Skrå overgang Fast grå sand. H2S Fast grå leire. H2S 0-5 Løs koksgrå. Store skjellfragment Gradvis fastere. Børstemarkhull ved 13 cm Halvfast sand og silt. Noe skjellfragmenter Bløt koksgrå fin sand. Større skjellfragment Fast koksgrå silt Fast grå silt Fast brungrå sand Fast brungrå grov sand. Skjellfragmenter Halvfast grå silt/leire. Lomme med spon fra cm Skrå overgang Fast. Grå, gradvis lysere til grått nederst. Leire/sand. Kanskje noe nedoverfinende Fast koksgrå leire/silt med grå horisonter. Ingen lukt 0-6 Halvfast brun og grå silt/leire/sand Skrå overgang til fast fin sand. Uidentifisert, sjøpungliknende dyr ved 10 cm (bilde) Brun silt/sand Grå fin sand Brungrå sand/silt Grå fin sand med noe spon og skjellfragmenter Mørk grå silt/leire Fin sand/silt. Nedoverfinende Fastere leire. Vertikal lomme i det nedoverfinende laget Grått lag med fast silt/sand og sagspon Skrå overgang til fast mørkegrå leire. Tilsynelatende uten spon. Lukter sjø 33

34 Område 10 Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) Koordinater RRK-10-A RRK-10-B RRK-10-C N Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-1 Sediment sklidd ut i toppen. Brun overflate Med. fast brun leire og spon. Noen større trebiter innimellom. Svak H2S Fast gråbrun leire Løst spon. Trebit. Mørkegrå farge Med. fast koksgrå leire/silt med skjellfragmenter og treflis. H2S Mørk grå leire med flis Fastere grå leire med spon. H2S Sandig leire med trebiter Grå leire Grå sand med spon. H2S Mørk grå sand med skjellfragmenter og noe treflis. Svak bunker Koksgrå/sort lag med treflis Med fast grå leire. Blir gradvis fastere ved 98 cm. Nesten plastisk i bunn 0-3 Brun overflate. Bløt koksgrå leire/silt Mørk grå leire/silt med trespon. Fastere ved 20 cm Med fast gråbrunt lag med mye spon og større trebiter. H2S Lag med sand/leire og kvist Med fast gråbrun sand med noen leirklastre. Skjellfragmenter cm: Samme, men koksgrå Fast org. myk leire med skjellfragmenter. Noe fin sand Fast mørk grå leire. Ikke org. 0-1 Løs lys brun overflate. Harn rent noe ut 1-8. Sort/koksgrå løs med store trebiter. Svak bunker Med. bløt koksgrå leire. Svak bunker Bløt grå/koksgrå spon. Svak H2S Med. bløt mørk grå sandig leire. Svak H2S Med. bløt mørk grå leire. Svak H2S Grå/mørkegrå sand og leire. Spon og flis. Svak H2S Gråbrun sand og leire. Spon og flis. Svak H2S Mørk grå sand og leire. Spon og flis med stor trebit Mørk grå sand. Spon, flis og trebiter Leire og sand med trespon. Mindre spon enn over 34

35 Område 11 Kjernenavn Vanndyp (m) Kjernelengde lab (cm) N Koordinater RRK RRK-11-B Ø Sedimentdyp (cm) Beskrivelse 0-12 Lysebrun overflate. Medium fast grå, vekslende lysebrun silt/leire. Ingen lukt Bløt koksgrå silt/fin sand. H2S Fastere koksgrå silt Fastere koksgrå silt/sand Koksgrå lomme med grus, sand, silt og leire. Bunker 73-77,5 Med. fast leire 0-15 Bløt sort/koksgrå stein og grus. Mest finstoff i toppen. Noen brune flekker. 10 cm lang treflis ved 10 cm. Børstemark ved 8 cm. Bunker Fastere leire med sand/grus Bløtt lag med grus Fast grå leire med noen mørke felt. Gamle børstemarkhull fra cm. Tydelig mørkere horisont fra cm. Tom lomme ved 97 cm. Bløtere under lommen. Svak bunker rundt 35 cm. 35

36 Vedlegg 3 Alternative tegninger Alternativ figur 1. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er arrangert i forhold til vanndyp, og er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Vanndybden har vertikalt forstørring på ca. 100, og sedimentdypet har en vertikal forstørring på ca i forhold til horisontal avstand mellom kjernene Alternativ figur 2. Forvaltningsbaserte tilstandsklasser for TBT i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3] Alternativ figur 3. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av kobber i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3] Alternativ figur 4. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av PAH(16) i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3] Alternativ figur 5. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av Benzo[ghi]perylen i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]

37 Alternativ figur 1. Tilstandsklasser i sedimentkjerner tatt av Rambøll fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. Kjernene er arrangert i forhold til vanndyp, og er plassert med relativ avstand. Skravert areal mellom kjernene gir et visuelt inntrykk av mengden sediment som er i den respektive tilstandsklasse. Tilstandsklassen er basert på den miljøgiften som forekommer i høyest tilstandsklasse, alt vesentlig PAH, Cu og TBT. Vanndybden har vertikalt forstørring på ca. 100, og sedimentdypet har en vertikal forstørring på ca i forhold til horisontal avstand mellom kjernene. 37

38 Alternativ figur 2. Forvaltningsbaserte tilstandsklasser for TBT i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 38

39 Alternativ figur 3. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av kobber i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 39

40 Alternativ figur 4. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av PAH(16) i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 40

41 Alternativ figur 5. Tilstandsklasser basert på konsentrasjonen av Benzo[ghi]perylen i toppsedimentet tatt med grabb av Rambøll (Figur 1). De skraverte feltene er fargekodet etter tilstandsklasser i Klifs veileder TA2229/2007 [3]. 41

42 Vedlegg 4 Kart over tidligere mudring i Røsvikrenna 42

43 Vedlegg 5 Analyserapport Grabbprøver 43