SANDNESSJØEN UNDERSØKELSER AV SEDIMENTER OG NATURMANGFOLD

Transkript

1 Beregnet til Kystverket Dokument type Miljøteknisk rapport Dato Oktober, 2014 SANDNESSJØEN UNDERSØKELSER AV SEDIMENTER OG NATURMANGFOLD

2 SANDNESSJØEN UNDERSØKELSER AV SEDIMENTER OG NATURMANGFOLD Revisjon 00 Dato 2014/10/08 Utført av Maria Kaurin Kontrollert av Aud Helland Godkjent av Maria Kaurin Beskrivelse Rapport Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Områdebeskrivelse 1 2. metode Sedimentprøvetaking Analyser Risikovurdering 3 3. Resultater og diskusjon Feltobservasjoner Analyser Naturmangfoldloven og vanndirektivet 7 4. Referanser 8 VEDLEGG Vedlegg 1 Feltlogg Vedlegg 2 Analyserapport

4 1 av 8 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Kystverket skal utdype en grunne ved innløpet til Sandnessjøen havn. Som en del av et forprosjekt ønsker kystverket Miljøtekniske undersøkelser av grunnen. 1.1 Områdebeskrivelse Området som skal utdypes ligger på den nordvestlige siden av innseilingen til Sandnessjøen havn. Grunnen som ønskes fjernet ligger på 7,7 meters dyp, det er planlagt utdyping til 13 m. I området rundt er dypet mellom 9,3 og 34 m. Basert på utdyping ned til -13 m og Kystverkets karttjeneste har Rambøll beregnet at utdypingsområdet er ca m 2 (Figur 2). Området består både av fjell og løsmasser, så både sprengning og mudring vil være aktuelt tiltak for å oppnå ønsket dyp. Det ligger flere potensielle kilder til forurensning i nærheten av tiltaksområdet, blant annet ligger Helgelandsbase i havneområdet. Aktiviteten her er knyttet til logistikk og havn, yardservice, tekniske tjenester og eiendom. Annen potensielt forurensende aktivitet i havneområdet inkluderer Nordmiljø (avfallshåndtering), Høvdingen skipsopphuggeri, deponi og skipstrafikk. Det er kostholdsråd for havneområdet grunnet uakseptable konsentrasjoner av PAH i blåskjell. Figur 1: Skisse av Sandnessjøen havn. Tiltaksområdet er merket med rød sirkel.

5 2 av 8 Figur 2: Oversiktskart over tiltaksområdets plassering. Tiltaksområdet er merket med rød sirkel 2. METODE 2.1 Sedimentprøvetaking Rambøll har beregnet at utdypingsområdet er ca m2 (Figur 2). I henhold til retningslinjer gitt i Miljødirektorates Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA2802/2011) bør det ved risikovurdering av områder mindre enn m 2 tas minimum tre blandprøver av sedimentet for å dokumentere miljøtilstanden i tiltaksområdet. Hver av disse blandprøvene skal bestå av 4 enkeltprøver. Feltundersøkelser ble utført av en miljørådgiver fra Rambøll den juni Miljødirektoratets Veileder for håndtering av sedimenter (TA-2960/2012) anbefaler kjerneprøver ved prøvetaking i mudrings/utdypingsprosjekter. Prøvetakingen ble gjennomført av dykker med håndholdt kjerneprøvetaker. Dykker måtte gjøre flere forsøk for å oppnå tilstrekkelig kjernelengde. Under prøvetakingen ble sedimentkjernene fotografert og beskrevet. De øverste 10 cm fra fire og fire kjerner ble tatt ut og blandet til overflateprøver før sedimentet ble ført over i diffusjonstette rilsanposer. Det resterende sedimentet ble lagt på kjøl. Sedimentprøvene ble umiddelbart lagret i lystette kjølebagger. Prøvene ble deretter fraktet med fly til Oslo og levert til ALS. Prøveplan er vist i fig 2. Når prøvetaking av bunnsediment gjennomføres med dykker er det vanlig at en følger dykkerens bobler. På denne måten kan posisjon for prøvetaking fastsettes. Under prøvetaking var det urolig sjø og dykkerens bobler var ikke synlige. Det var derfor vanskelig å oppgi eksakt posisjon for prøvetaking. Dykkeren oppga imidlertid at han ut i fra bunnkartet hadde vært nær punktene (+/- 10 m). Ved stasjon 2 måtte mistet dykker den kjernen som ble tatt nærmest moloen. Prøve 2 består derfor bare av 3 kjerneprøver i stedet for 4.

6 3 av 8 ST.3 St.1 St.2 Figur 3. Prøveområdet ved innseilingen til Sandnessjøen havn er skravert lyseblått. Arealet utgjør ca m2. Omtrentlig plassering av prøvepunktene er markert med røde sirkler. 2.2 Analyser Sedimentprøvene ble analysert for innhold av metaller PAH16, PCB7, og TBT. Det ble også gjennomført en enkel kornfordeling (< 63 μm og < 2μm), samt en måling av organisk karbon (TOC) i prøvene. Alle analyser ble utført av ALS Scandinavia som er akkreditert for denne typen analyser. 2.3 Risikovurdering Basert på analyseresultatene ble det utført risikovurdering for forurensede sedimenter for samtlige områder. Risikovurderingen ble utført i tråd med Veileder for risikovurdering av forurenset sediment [1]. Risikovurderingen er en trinnvis prosess: Trinn 1 av risikovurderingen er generell og går ut på å sammenlikne miljøgiftkonsentrasjonen med grenseverdier for økologiske effekter (Tabell 1). Grenseverdiene er gitt av Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. Med unntak av TBT er grenseverdien for akseptabel risiko forbundet med hver miljøgift satt til øvre grense til tilstandsklasse II. For TBT er det en forvaltningsmessig grenseverdi på 35 μg/kg som er gjeldende.

7 4 av 8 Tabell 1. Klassifisering av tilstand ut fra innhold av metaller og organiske miljøgifter i sedimenter. I Ubetydelig forurenset/ Bakgrunnsnivå II Moderat forurenset/ God kvalitet III Markert IV Sterkt forurenset/ forurenset/ Moderat kvalitet Dårlig kvalitet V Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet Parameter Enhet Tørrstoff % Arsen mg/kg < >580 Bly mg/kg < >720 Kadmium mg/kg <0,25 0,25-2,6 2, >140 Kobber mg/kg < >220 Krom mg/kg < >59000 Kvikksølv mg/kg <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 Nikkel mg/kg < >840 Sink mg/kg < >4500 Naftalen mg/kg <0,002 0,002-0,29 0, >2 Acenaftylen mg/kg <0,0016 0,0016-0,033 0,033-0,085 0,085-0,85 >0,85 Acenaften mg/kg <0,0048 0,0048-0,16 0,16-0,36 0,36-3,6 >3,6 Fluoren mg/kg <0,0068 0,0068-0,26 0,26-0,51 0,51-5,1 >5,1 Fenantren mg/kg <0,0068 0,0068-0,5 0,5-1,2 1,2-2,3 >2,3 Antracen mg/kg <0,0012 0,0012-0,031 0,031-0,1 0,1-1 >1 Fluoranthen mg/kg <0,008 0,008-0,17 0,17-1,3 1,3-2,6 >2,6 Pyren mg/kg <0,0052 0,0052-0,28 0,28-2,8 2,8-5,6 >5,6 Benzo[a]antracen mg/kg <0,0036 0,0036-0,06 0,06-0,09 0,09-0,9 >0,9 Chrysen mg/kg <0,0044 0,0044-0,28 0,28-0,28 0,28-0,56 >0,56 Benzo[b]fluoranten mg/kg <0,046 0,046-0,24 0,24-0,49 0,49-4,9 >4,9 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,21 0,21-0,48 0,48-4,8 >4,8 Benzo(a)pyren mg/kg <0,006 0,006-0,42 0,42-0,83 0,83-4,2 >4,2 Indeno[123cd]pyren mg/kg <0,02 0,02-0,047 0,047-0,07 0,07-0,7 >0,7 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,012 0,012-0,59 0,59-1,2 1,2-12 >12 Benzo[ghi]perylen mg/kg <0,018 0,018-0,021 0,021-0,031 0,031-0,31 >0,31 PAH16 mg/kg <0,3 0, >20 PCB7 mg/kg <0,005 0,005-0,017 0,017-0,19 0,19-1,9 >1,9 TBT forvaltningsmessig µg/kg < >100 I trinn 2 av risikovurderingen er målet å vurdere risikoen for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet. Vurderingen dekker tre uavhengige vurderinger som samsvarer med Miljødirektoratets tre ambisjonsnivåer for den miljøkvalitet det kan være ønskelig å oppnå: Risiko for spredning, risiko for human helse og risiko for effekter på økosystemet. I trinn 2 av risikovurderingen trekkes stedsspesifikke forhold som kornstørrelse, vanndyp, innhold av organisk karbon og human eksponering inn. Ettersom det skal gjennomføres tiltak i området er det ikke hensiktsmessig å gå videre med risikovurdering utover tilstandsklassifisering av sedimentet. I denne rapporten er derfor kun risikovurdering trinn 1 gjennomført. 1.2 Vurdering i forhold til naturmangfoldloven og vanndirektivet Tiltaksområdet ble også filmet av dykker. Dette ble gjort for å undersøke om det fantes utvalgte naturtyper iht. DN-håndbok Slike naturtyper som er viktige for det biologiske mangfoldet i kystområder og kunnskap om tilstedeværelsen av slike områder er viktig for å kunne vurdere tiltaket opp mot naturmangfoldloven. I tillegg ble data hentet inn fra relevante databaser som Naturbase og Miljøstatus.

8 5 av 8 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Feltobservasjoner Sedimentene var generelt homogene og bestod hovedsakelig av skjellsand med innslag av silt og finstoff. Massene var i hovedsak faste og alle kjernene var luktfrie. Sedimentet lå de fleste steder som et tynt lag over fjell, men berg og stor stein dekket av makroalger stakk flere steder opp av det tynne sandlaget. Det var rikelig med makroalgevekst i området, noe som tydet på at det var hardbunn under det tynne sandlaget flere steder. Det ble gjort forsøk på flere plasser før kjerneprøvetaking kunne gjennomføres. Enkelte steder fant dykker lommer med sediment med et sedimentlag på maksimalt 18 cm. 3.2 Analyser Analyseresultatene fra de de 3 overflateprøvene (0-10 cm) er vist i Tabell 2. Kornstørrelseanalysen av prøvene viste at sedimentene ved SS-1, SS-2 og SS-3 inneholdt henholdsvis 99,2 %, 92,5 og 84,5 % sand (>63 µm). Innholdet av leire (<2 µm) i prøvene var lavt og varierte mellom 0,5 % og 1 % for alle prøvene. Det ble funnet høye konsentrasjoner av TBT i alle blandprøvene. I SS-1 og SS- ble det funnet konsentrasjoner tilsvarende Meget sterkt forurenset/ Svært dårlig kvalitet, mens det i SS-2 ble funnet konsentrasjoner tilsvarende sterkt forurenset/ dårlig tilstand. Det ble også funnet forhøyete verdier av Indeo(123cd)pyren i SS-3 (tilsvarende Markert forurenset/ Moderat kvalitet) Benzo(ghi)antracen tilsvarende Markert forurenset/ Moderat kvalitet i SS-2 og sterkt forurenset/ dårlig tilstand i punkt SS-3. Ellers lå innholdet av miljøgifter i tilstandsklasse God eller tilsvarte bakgrunnsverdier. Resultatene indikerer at sedimentet har økologisk risiko. En ser også at det er sedimentet med høyest andel finstoff som har de høyeste verdiene av PAH. Tykkelsen på sedimentlaget var variabelt innen området. Det er derfor ikke mulig å gi et eksakt estimat på volumet av løsmasser i tiltaksområdet. Går en ut i fra at det ligger 18 cm (tilsvarende den tykkeste sedimentkjernen) med sediment på hele området, vil dette gi et volum på 900 m 3. Dette vil etter all sannsynlighet være et overestimat da sedimentlaget var tynnere enn dette i store deler av tiltaksområdet.

9 6 av 8 Tabell 2:Analyseresultater for sedimentprøver fra innseiling ved Sandnessjøen havn tatt under Rambølls feltarbeid den juni Resultatene er fargekodet etter tilstandsklasser gitt i Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [2]. Parameter Enhet SS-1 (0-10cm) SS-2 (0-10cm) SS-3 (0-10cm) Tørrstoff % 78,8 76,2 73,6 Arsen mg/kg 2,19 2,33 2,81 Bly mg/kg 9 9,9 22,7 Kadmium mg/kg 0,12 <0.10 0,17 Kobber mg/kg 22,8 13,4 24,3 Krom mg/kg 10,1 8,2 13 Kvikksølv mg/kg <0.20 <0.20 <0.20 Nikkel mg/kg 7,1 6,3 9 Sink mg/kg 27 24,4 55,3 Naftalen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftylen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg <0,01 0,013 0,024 Antracen mg/kg <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranthen mg/kg <0,01 0,029 0,07 Pyren mg/kg <0,01 0,026 0,069 Benzo[a]antracen mg/kg <0,01 0,015 0,052 Chrysen mg/kg <0,01 0,018 0,077 Benzo[b]fluoranten mg/kg 0,014 0,03 0,118 Benzo[k]fluoranten mg/kg <0,01 0,017 0,057 Benzo(a)pyren mg/kg <0,01 0,021 0,088 Indeno[123cd]pyren mg/kg 0,01 0,016 0,061 Dibenzo[ah]antracen mg/kg <0,01 <0,01 0,02 Benzo[ghi]perylen mg/kg 0,016 0,03 0,087 PAH16 mg/kg 0,04 0,215 0,723 PCB7 mg/kg n.d. n.d. n.d. TBT forvaltningsmessig µg/kg ,3 156

10 7 av Naturmangfoldloven og vanndirektivet Tiltaksområdet ligger i vannforekomsten Sandnesvågen ( C) som er av typen beskyttet fjord/kyst. Den økologiske tilstanden i vannforekomsten er satt til «Svært dårlig», mens den kjemiske tilstanden er udefinert. Den økologiske tilstanden er kun basert på kjente påvirkninger i området og ikke på overvåkningsdata (Vann-nett.no). Gjennomføring av tiltak i området vil føre til fjerning av forurenset sediment og vil således være positivt for tilstanden i området. Både TBT og de to typene av PAH som ble registrert i sedimentene og som overskred grenseverdiene er prioriterte stoffer i henhold til vanndirektivet. Mudring fører ofte til fare for spredning av forurenset sediment og økt grad av sedimentering. Økt sedimentering og spredning av miljøgifter vil kunne ha en negativ effekt på bunndyr og makroalger. Tiltaksområdet er relativt eksponert, noe som også vises på sedimentsammensetningen. Sedimentene i tiltaksområdet består i all hovedsak av sand, som raskt vil synke ut av vannsøylen og i liten grad transporteres av havstrømmer. Det ansees derfor som lite sannsynlig at tiltaket vil føre til spredning av miljøgifter eller økt sedimentering utenfor tiltaksområdet. Filming avslørte ingen spesielt verdifulle marine naturtyper. Tiltaksområdet bestod i stor grad av hardbunnsamfunn med tare, rødalger og kalkalger. Det ble også observert et tynt lag av skjellsand i deler av området. Både forekomster av tareskog og skjellsand er ansett som viktige naturtyper hvis de er av en viss størrelse. Forekomstene i tiltaksområdet antas å være små og vurderes derfor ikke som spesielt verdifulle. Det er heller ikke registret noen verdifulle marine naturtyper i Miljødirektorates databaser (Miljøstatus.no) i tiltaksområdet eller umiddelbar nærhet. Derimot er det registrert to rødelistet arter, Teist (Cepphus grylle) og Fiskemåke(Larus canus) i nærheten av tiltaksområdet. Teist er regnet som å være en sårbar art, mens Fiskemåke er ansett å være nær truet. Det er registrert et beiteområde for Vade- måke og alkefugler av regional viktighet som delvis overlapper med tiltaksområdet. På yttersiden av tiltaksområdet ligger det også et beiteområde av regional viktighet for Vade-, måke og alkefugler. Dette området er en viktig lokalitet for måkefugler vinterstid. Økt turbiditet i vannsøylen under anleggsfasen vil kunne gi dårligere sikt for fugl under næringssøk. Ettersom det er lite sediment i tiltaksområdet, sedimentet er grovkornet, samt at og tiltaket er av lite omfang, antas det at tiltaket ikke vil påvirke sjøfuglbestandene i området negativt. Sprengningsarbeid vil kunne virke forstyrrende på fisk og sjøfugl, men da dette arbeidet er av begrenset varighet mener en at dette ikke vil påvirke populasjonene negativt. Det er derfor lite sannsynlig at vil tiltaket vil ha negative effekter for økosystemet ( 10). Kunnskapsgrunnlaget omkring arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger i influens og tiltaksområdet ( 8 Naturmangfoldloven) ansees å være tilstrekkelig kartlagt. Ettersom naturmangfoldet ansees å være kartlagt i tilstrekkelig grad innen det relevante område vil ikke føre-var prinsippet være relevant i denne saken ( 9 Naturmangfoldloven). Naturmangfoldloven fastslår at kostnader forbudet med å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket omfatter dekkes av tiltakshaver, dersom dette ikke er urimelig ut i fra tiltakets og skadens karakter ( 11). For at kravene i naturmangfoldloven skal være oppfylt skal det benyttes driftsmetoder og teknikker som så langt som mulig unngår å skade naturmangfoldet ( 12 Naturmangfoldloven).

11 8 av 8 Figur 3: Oversikt over registrerte rødlistede arter (rød sirkel), registering av sjøfugl (blå sirkel) og beite og overvintringsområdet for sjøfugl (skravert). Kilde: Miljøstatus.no 4. REFERANSER 1. Direktoratet for Naturforvaltning (2007), DN-håndbok Kartlegging av marint biologisk mangfold 2. Miljødirektoratet (2011), Veilder for risikovurdering av forurenset sediment TA- 2802/2011, s Miljødirektoratet (2007), Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. TA-2229/2007, s lasetet ned lastet ned

12 VEDLEGG 1 FELTLOGG Tabell 3: Feltlogg med beskrivelse av sedimentet. Sa=sand, si=silt Prøvestasjonskode Delprøve Cm Kornstr. Kons. Farge Lukt Kommentar SS-1 a 0-3 Sa fast beige ingen skjellsand 3-14 fin sa/ si fast gråbrun ingen b 0-5 Sa fast beige ingen skjellsand 5-16 fin sa/ si fast gråbrun ingen c 0-5 Sa fast beige ingen skjellsand 5-10 fin sa/ si fast gråbrun ingen d 0-17 Sa fast grå ingen grov skjellsand SS-2 a 0-5 Sa fast beige ingen skjellsand 5-18 fin sa/ si fast gråbrun ingen b 0-3 Sa fast beige ingen skjellsand 3-12 fin sa/ si fast gråbrun ingen c 0-17 Sa /si fast grå ingen skjellsand, mørkere enn øvrige d Forkastet da dykker mistet kjerneprøve SS-3 a 0-3 Sa fast beige ingen skjellsand 3-12 fin sa/ si fast gråbrun ingen b 0-3 Sa fast grå ingen skjellsand 3-17 fin sa/ si mindre fast gråbrun ingen mindre fast enn øvrige c 0-7 grov Sa fast brun ingen grovere skjellsand 7-17 fin sa/ si fast grå ingen d 0-6 grov Sa fast brun ingen grov skjellsand 6-15 fin sa/ si fast grå ingen

13 Rapport Side 1 (6) N EPMKPZ6D5 Registrert :20 Rambøll Norge AS Utstedt Hans Olav Sømme Pb.427 Skøyen N-0213 Oslo Prosjekt Sandnessjøen Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn SS-1 (0-10cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ Vanninnhold % 1 1 JIBJ Kornstørrelse >63 µm % 1 1 JIBJ Kornstørrelse <2 µm % 1 1 JIBJ Kornfordeling se vedl. 1 1 JIBJ TOC % TS 1 1 JIBJ Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* 40.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH carcinogene^* 24.0 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

14 Rapport Side 2 (6) N EPMKPZ6D5 Deres prøvenavn SS-1 (0-10cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

15 Rapport Side 3 (6) N EPMKPZ6D5 Deres prøvenavn SS-2 (0-10cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ Vanninnhold % 1 1 JIBJ Kornstørrelse >63 µm % 1 1 JIBJ Kornstørrelse <2 µm % 1 1 JIBJ Kornfordeling se vedl. 1 1 JIBJ TOC <0.920 % TS 1 1 JIBJ Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren µg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten µg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* 215 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH carcinogene^* 117 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

16 Rapport Side 4 (6) N EPMKPZ6D5 Deres prøvenavn SS-3 (0-10cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 JIBJ Vanninnhold % 1 1 JIBJ Kornstørrelse >63 µm % 1 1 JIBJ Kornstørrelse <2 µm % 1 1 JIBJ Kornfordeling se vedl. 1 1 JIBJ TOC <0.920 % TS 1 1 JIBJ Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren µg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <10 µg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten µg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen µg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* 723 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH carcinogene^* 473 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Dibutyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN Tributyltinnkation µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

17 Rapport Side 5 (6) N EPMKPZ6D5 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Analyse av sediment basispakke - del 1 Bestemmelse av Vanninnhold Metode: ISO 760 Kvantifikasjonsgrense: 0,010 % Deteksjon og kvantifisering: Karl Fischer Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: CZ_SOP_D06_07_N11 Kvantifikasjonsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: DIN ISO 10694, CSN EN Kvantifikasjonsgrense: 0,010%TS Deteksjon og kvantifisering: Coulometrisk bestemmelse Analyse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 8270/8131/8091, ISO 6468 Kvantifikasjonsgrenser: 10 µg/kg TS Deteksjon og kvantifisering: GC/MSD Analyse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: DIN del 2, EPA Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD Kvantifikasjonsgrenser: 0,7 µg/kg TS Analyse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO Deteksjon og kvantifisering: ICP-AES Kvantifikasjonsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS 2 Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser. Metode: ISO 23161:2011 ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

18 Rapport Side 6 (6) N EPMKPZ6D5 Metodespesifikasjon Deteksjon og kvantifisering: Kvantifikasjonsgrenser: GC-ICP-SFMS 1 µg/kg TS ERAN JIBJ Godkjenner Erlend Andresen Jan Inge Bjørnengen C Underleverandør 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

19 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) N N N [g] [%] [%] [%] % samples Results of soil texture analysis N N N CLAY (< 2 µm) SILT (2-63 µm) SAND (> 63 µm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 µm", "Silt 2-63 µm" and "Clay <2 µm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1