DET NORSKE VERITAS. Biologge AS. Rapportnr /DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01,

Transkript

1 Rapport Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Biologge AS Rapportnr /DNV Referansenr.: / 12DV7LK-10 Rev. 01,

2 Undersøkelse av propelloppvirvling og risikovurdering av sediment utenfor Pronova BioPharma Norge AS og Oleon Scandinavia AS Oppdragsgiver: Biologge AS Postboks Sandefjord Norway DET NORSKE VERITAS AS P.O.Box Høvik, Norway Tlf: Faks: Org. nr.: NO MVA Oppdragsgivers referanse: Dato for første utgivelse: Prosjektnr.: EP EP Rapport nr.: Organisasjonsenhet: Environmental Risk Management Emnegruppe: Marin overvåking (M0) Sammendrag: Det er gjennomført strøm- og turbiditetsmålinger i området utenfor kaiene til Oleon Scandinavia AS og Pronova BioPharma Norge AS. Det er også gjennomført en risikoanalyse (trinn 1 og 2) av sedimentet utenfor kaiene til de to bedriftene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Biologge AS. Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av: Navn og tittel Thomas Møskeland Principal Consultant Tormod Glette Senior Consultant Navn og tittel Sam Arne Nøland Principal consultant Navn og tittel Erling Svendby Direktør offentlig sektor og forsvar Signatur Signatur Signatur Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, men fri distribusjon innen DNV etter 3 år Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell Fri distribusjon Indekseringstermer Nøkkelord Serviceområde Markedssegment Risikoanalyse, sediment, propelloppvirvling SHE Management Energy Revisjon nr. / Dato: Årsak for utgivelse: Utarbeidet av: Godkjent av: Verifisert av: 2008 Det Norske Veritas AS Det er forbudt på noen som helst måte å kopiere hele eller deler av denne rapporten (inkludert papirkopiering eller ved bruk av elektroniske hjelpemiddel) uten forutgående skriftlig samtykke fra Det Norske Veritas AS. Dato: Side i av ii

3 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG INNLEDNING KORT OM BEDRIFTENE Oleon Scandinavia AS Pronova BioPharma Norge AS MATERIALE OG METODER Sedimentprøver Turbiditet- og strømmålinger RESULTATER Skipstrafikk til og fra Oleon i undersøkelsesperioden Turbiditetsmålinger Strømmålinger RISIKOANALYSE Trinn 1 - risikovurdering Trinn 2 - risikovurdering Risiko - spredning Risiko - human helse Risiko for økologiske effekter Oppsummering KONKLUSJONER REFERANSER Vedlegg 1 Vedlegg 2 Inngangsparametere risikoanalyse Figurer - Turbiditetsmålinger Dato: Side ii av ii

4 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Det er gjennomført strøm- og turbiditetsmålinger i området utenfor kaiene til Oleon Scandinavia AS og Pronova BioPharma Norge AS. Det er også gjennomført en risikoanalyse (trinn 1 og 2) av sedimentet utenfor kaiene til de to bedriftene. Hensikten med målingene har vært å avdekke om båttrafikken ved kaiene medfører oppvirvling av forurenset sediment og risikoen forbundet med de forurensede sedimentene utenfor kaiene til de to bedriftene. Undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Biologge AS. Konklusjonene fra undersøkelsen er: Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon Scandinavia AS. Det er bare målt på en båt så konklusjonen må betraktes som usikker. Allikevel representerer båten en typisk båt, mhp. størrelse og dypgående, som ankommer kaiene til både Oleon og Pronova. Det er ikke gjort tilsvarende målinger utenfor Pronova, da det ikke var noen båttrafikk her i måleperioden. Det er i størrelsesorden 50 % mindre båttrafikk til Pronova enn Oleon. Båttrafikken til Pronova er ellers sammenliknbar, med hensyn på båtstørrelse og dypgang, med båttrafikken til Oleon. Resultatene indikerer derfor at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei i forhold til human helse. I Sandefjordsfjorden er det imidlertid få aktiviteter av en slik art (f.eks. bading) som tilsier at oralt inntak av sedimenter er en betydelig eksponeringsvei. Det drives en del fiske men det er også kostholdsråd. Allikevel er det rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. Risikoanalysen er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. Det er ikke gjennomført stedspesifikke målinger som anbefalt i SFTs risikoveileder (TA ). Mer stedsspesifikke målinger som eksempelvis porevannskonsentrasjoner og konsentrasjoner i vann m.m. vil bidra til at usikkerheten i denne risikoanalysen reduseres. Toksisitetstester vil også være viktig for å undersøke om sedimentet faktisk er giftig eller ikke. Dato: Side 1 av 25

5 1 INNLEDNING Sandefjordsfjorden er på listen over SFTs prioriterte fjorder for opprydning i forurenset sediment. Det er tidligere gjennomført en rekke undersøkelser i fjorden med det formål å kartlegge utbredelse, mulige kilder og spredning av miljøgifter, samt tiltaksplaner og risikoanalyser (DNV 2004, 2005, 2007, 2009, NIVA 1995, 2001, 2006 og Miljøbistand 2003). For å få en helhetlig kunnskap om forurensningssituasjonen og til planlegging av effektive tiltak, er det nødvendig med en oversikt over kilder som bidrar med forurensning til fjorden og risikoen sedimentet utgjør i forhold til spredning av miljøgifter og eventuelle effekter på marine organismer. I tråd med overnevnte har Det Norske Veritas AS blitt forespurt av Biologge AS om å gjennomføre en risikovurdering av sedimentet utenfor kaiene til bedriftene Oleon Scandinavia AS og Pronova BioPharma Norge AS. Dato: Side 2 av 25

6 2 KORT OM BEDRIFTENE 2.1 Oleon Scandinavia AS Oleon Scandinavia AS produserer oljer, fett og fettsyreprodukter og estere og kosmetikkråstoff. Bedriften har 3 utslippspunkter i Sandefjordsfjorden på 15 m dyp. Det ene utslippspunktet er felles med Pronova BioPharma AS. Utslippene til sjøen består vesentlig av organisk materiale (målt som KOF), fettstoffer og nikkel. Utslipp til luft stammer fra bedriftens fyringsanlegg. Bedriften har utslippsgrenser for utslipp til sjø for KOF (dikromat) på 2000 kg/døgn målt som ukesmiddel og 40 kg fettstoffer målt som ukesmiddel. Det er ingen utslippsgrenser på nikkel. I 2008 hadde Oleon totalt 24 skipsanløp, der 4 var ved den lengre kaien og resterende ved dypvannskaien. Dette er et typisk antall skip hos Oleon i løpet av et år, altså gjennomsnittlig ett skip annenhver uke. Følgende tabell viser informasjon om maksimum dypgang for disse skipene, altså når skipene er fullastet. Merk også at disse tallene gjelder for bunnen av skipene og ikke propelldyp. Data Dypvannskai Lengste kai Ankomster 20 4 Gj.snitt maks dypgang (m) 5,8 5,9 Minste dypgang (m) 3,6 4,7 Største dypgang (m) 8,5 6,7 2.2 Pronova BioPharma Norge AS Bedriften produserer omega-3 fettsyrer fra fiskeolje. Bedriftens produksjon medfører utslipp til sjø som hovedsakelig består av organisk materiale (målt som KOF), fettstoff og nitrogen. Avløpsvannet føres ut i Sandefjordsfjorden på 15 m dyp. Bedriften har utslippsgrenser for utslipp til sjø for KOF (dikromat) på 750 kg/døgn som ukesmiddel og 500 kg/døgn som årsmiddel, 45 kg/døgn fettstoff som ukesmiddel og 35 kg/døgn som årsmiddel og 20 kg/døgn nitrogen som ukesmiddel og 14 kg/døgn som årsmiddel. Når det gjelder båttrafikk til Pronova var siste anløp en båt med dypgang 5,8 m. Dette var en større båt enn hva som normalt ankommer kaiene. Det er omtrent 12 anløp i året til kaiene til Pronova. Dato: Side 3 av 25

7 3 MATERIALE OG METODER 3.1 Sedimentprøver Alle sedimentprøver er tatt av Biologge AS, som har oversendt analyseresultatene til DNV. En oversikt over plasseringen av prøvetakingspunktene er vist i Figur 1, som også angir arealet for området som vurderes i risikovurderingen, se Kapittel 5. Figur 1 Oversikt over plasseringen av sedimentstasjonene samt området (gult) vurdert i risikoanalysen. 3.2 Turbiditet- og strømmålinger Turbiditets- og strømmålinger er gjennomført for å undersøke om skipstrafikken til og fra kaiene til Oleon Scandinavia medfører oppvirvling og spredning av forurenset sediment. Turbiditetsmålinger er et indirekte mål på partikkelkonsentrasjonen i vannsøylen. Hvis økninger i turbiditet korrelerer med skipstrafikken til og fra Oleon indikerer dette at båtene virvler opp Dato: Side 4 av 25

8 sediment. Strømmålingene kan angi noe om omfanget av spredningen. Målingene kan også benyttes i en risikoanalyse i henhold til SFTs veileder (TA-2230/2007). En oversikt over plasseringen av strøm- og turbiditetsmålerene er vist i Figur 2 og koordinater og dyp på lokalitetene er gitt i Tabell 1. Oleon Figur 2 Plassering av strøm (SM3)- og turbiditetsmålere (T3-1 til T3-3 og T2-1-til T2-2). Tabell 1 Plassering av strøm- og turbiditetsmålere, Posisjoner er oppgitt i desimalgrader (WGS84). Stasjon Breddegrad Lengdegrad Dyp(m) Kommentar T3-1 59, , Nordlig turbiditets transekt, Oleon, turbnr: T3-2 59, , Nordlig turbiditets transekt, Oleon, turbnr: T3-3 59, , Nordlig turbiditets transekt, Oleon, turbnr: T2-1 59, , Sørlig turbiditets transekt, Oleon, turbnr: T2-2 59, , Sørlig turbiditets transekt, Oleon, turbnr: SM3 59, , KHz strømmåler utenfor Oleon Dato: Side 5 av 25

9 Det ble benyttet en Aquadop profilerende strømmåler som måler strømhastighet- og retning i hele vannsøylen på det punktet den er plassert. Måleren ble plassert ut på bunnen og forankret til land med et tau. Plasseringen ble gjort på bakgrunn av nærhet til Oleon samt at den ikke kunne komme i konflikt med skipstrafikken i området. Alle måleinstrumentene ble satt ut og tatt opp Turbiditetsmålerne var av typen Aqualogger 210TY. Målerene logger 8 målinger hvert 5 minutt og verdien rapporteres som gjennomsnittet av disse 8 målingene. Det ble satt ut 3 turbiditetsmålere 2 m over bunnen nord for kaiene til Oleon (T3-1 til T3-3 i figuren) for å fange opp eventuell partikkeltransport i nordlig retning. I sørlig retning ble det satt ut 2 målere sør for kaiene til Oleon (T2-1 og T2-2). Dato: Side 6 av 25

10 4 RESULTATER 4.1 Skipstrafikk til og fra Oleon i undersøkelsesperioden Ifølge opplysninger fra Biologge AS var det ett skipsanløp til Oleon i undersøkelsesperioden. Lørdag ankom Heinrich Essberger kaia. Båten er 81 m lang, 14 m bred og har dypgående < 5,54 m. I Figur 3 vises båtens posisjoner Den ankommer kai rundt 07:13 og forlater den rundt 11:00 (data fra Automatisk Identifikasjons System (AIS). Oleon Figur 3 Posisjonene til Heinrich Essberger ved Oleon Scandinavia 4.2 Turbiditetsmålinger En oppsummering av turbiditetsmålingene for hele måleperioden er vist i Tabell 2. Gjennomsnittlig turbiditet er i størrelsesorden 2 FTU på alle stasjonene men varierer en del. Størst variasjon ble registrert ved T2-2 hvor standardavviket er større enn gjennomsnittet. Tabell 2 Resultater fra turbiditetsmålingene, hele måleperioden. Lokalitet Snitt Maks/min SD T3-1 2,0 9,6/1,0 0,7 T3-2 1,9 60 /0,8 0,9 T3-3 2,3 13 /0,9 0,9 T2-1 2,2 17,1/1,0 1,2 T2-2 1,8 126/0,8 2,0 Det er flere perioder hvor turbiditeten øker uten at dette kan relateres til skipstrafikken. Generelt er heller ikke turbiditetsøkningene alltid sammenfallende mellom stasjonene, dvs at en økning på Dato: Side 7 av 25

11 en stasjon ikke nødvendigvis måles på de andre stasjonene. En oversikt over turbiditeten i hele måleperioden er vist i Vedlegg II. Lørdag ankom Heinrich Essberger Oleon (nordre lange kaia). Turbiditeten er vist i Figur 4. Det er ingen ting som indikerer at ankomsten av Heinrich Essberger har virvlet opp sediment. Turbiditeten øker ikke merkbart i den perioden båten ankommer og er generelt på nivå med gjennomsnittsverdiene i måleperioden. Enkelte turbiditetstopper dette døgnet kan ikke relateres til at båten legger til kai. T3-1 T3-2 3, ,5 2,5 3 Turbiditet (FTU) 2 1,5 Turbiditet (FTU) 2,5 2 1, ,5 0,5 0 00:00:40 00:40:40 01:20:40 02:00:40 02:40:40 03:20:40 04:00:40 04:40:40 05:20:40 06:00:40 06:40:40 07:20:40 08:00:40 08:40:40 09:20:40 10:00:40 10:40:40 11:20:40 12:00:40 12:40:40 13:20:40 14:00:40 14:40:40 15:20:40 16:00:40 16:40:40 17:20:40 18:00:40 18:40:40 19:20:40 20:00:40 20:40:40 21:20:40 22:00:40 22:40:40 23:20:40 00:00: :00:40 00:40:40 01:20:40 02:00:40 02:40:40 03:20:40 04:00:40 04:40:40 05:20:40 06:00:40 06:40:40 07:20:40 08:00:40 08:40:40 09:20:40 10:00:40 10:40:40 11:20:40 12:00:40 12:40:40 13:20:40 14:00:40 14:40:40 15:20:40 16:00:40 16:40:40 17:20:40 18:00:40 18:40:40 19:20:40 20:00:40 20:40:40 21:20:40 22:00:40 22:40:40 23:20:40 00:00:40 T3-3 T2-1 4,5 3, ,5 2,5 Turbiditet (FTU) 2 1,5 1 0,5 0 00:00:40 00:45:40 01:30:40 02:15:40 03:00:40 03:45:40 04:30:40 05:15:40 06:00:40 06:45:40 07:30:40 08:15:40 09:00:40 09:45:40 10:30:40 11:15:40 12:00:40 12:45:40 13:30:40 14:15:40 15:00:40 15:45:40 16:30:40 17:15:40 18:00:40 18:45:40 19:30:40 20:15:40 21:00:40 21:45:40 22:30:40 23:15:40 00:00:40 T ,5 2 1,5 1 0,5 0 00:00:40 00:40:40 01:20:40 02:00:40 02:40:40 03:20:40 04:00:40 04:40:40 05:20:40 06:00:40 06:40:40 07:20:40 08:00:40 08:40:40 09:20:40 10:00:40 10:40:40 11:20:40 12:00:40 12:40:40 13:20:40 14:00:40 14:40:40 15:20:40 16:00:40 16:40:40 17:20:40 18:00:40 18:40:40 19:20:40 20:00:40 20:40:40 21:20:40 22:00:40 22:40:40 23:20:40 00:00:40 Turbiditet (FTU) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 00:00:40 00:40:40 01:20:40 02:00:40 02:40:40 03:20:40 04:00:40 04:40:40 05:20:40 06:00:40 06:40:40 07:20:40 08:00:40 08:40:40 09:20:40 10:00:40 10:40:40 11:20:40 12:00:40 12:40:40 13:20:40 14:00:40 14:40:40 15:20:40 16:00:40 16:40:40 17:20:40 18:00:40 18:40:40 19:20:40 20:00:40 20:40:40 21:20:40 22:00:40 22:40:40 23:20:40 00:00:40 Turbiditet (FTU) Figur 4 Turbiditet lørdag når Heinrich Essberger ankommer og forlater kaien til Oleon (området mellom vertikale grønne streker). Dato: Side 8 av 25

12 4.3 Strømmålinger Retningen for hovedvannfluksen på målestasjonen ved Oleon er vist i Figur 5. Figur 5 Vannfluks på stasjon SM3 (Oleon). Øverst: 3 m, midten: 12 m og nederst: 18 m. Figurene viser den relative vannfluksen (%) i 15 graders sektorer (24 sektorer utgjør 360 grader). I disse figurene betyr 0 grader rett nord, 90 grader betyr øst, 180 grader betyr sør og 270 grader betyr vest. Dato: Side 9 av 25

13 En oppsummering av resultatene for strømmålingene ved Oleon (stasjon M1) er presentert i Tabell 3. Tabell 3 Resultater fra strømmålingene utført ved Oleon i Data 3 m 12 m 18 m Tidsrom for registreringer Gjennomsnittsstrøm 6,1 (4225 målinger) 5,1 (5965 målinger) 6,0 (6870 målinger) De 4 hyppigst forekommende 345, 330, 315, 0 330, 315, 150, , 300, 135, 150 retningene strømmen beveger seg mot (grader) 1 De 4 hyppigst forekommende 6-8, 1-3, 8-10, , 6-8, 3-4, , 1-3, 4-5, 3-4 strømhastighetene (cm /sek) 1 Mest vannutskiftning / retning / 15 graders sektor m 3 ved º. 341m 3 /m 2 /døgn 9564m 3 ved º. 398m 3 /m 2 /døgn 11173m 3 ved º. 466m 3 /m 2 /døgn Minst vannutskiftning / retning / 15 graders sektor m 3 ved º. 44m 3 /m 2 /døgn 1346m 3 ved 30-45º. 56m 3 /m 2 /døgn 1606m 3 ved 45-60º. 67m 3 /m 2 /døgn Gjennomsnittlig total vannutskiftning 3199m 3 /døgn 3777m 3 /døgn 5153m 3 /døgn pr.døgn. Alle retninger 1 : gruppert i synkende rekkefølge 2 : vann som passerer gjennom hver loddrett plassert kvadratmeter. Overflate (3 m) Gjennomsnittlig hastighet i måleperioden er 6,1 cm/s. Nordvestlig vannfluks tilsvarende 341 m 3 /m 2 /døgn eller 8173 m 3 i måleperioden i retningen Gjennomsnittlig total vannfluks for alle retninger er 3199 m 3 /døgn. Midtdyp (12 m) Gjennomsnittlig hastighet i måleperioden er 5,1 cm/s. Nordvestlig vannfluks 466 m 3 /m 2 /døgn eller m 3 i måleperioden i retningen Også en betydelig vannfluks i sydøstlig retning. Gjennomsnittlig total vannfluks for alle retninger er 5153 m 3 /døgn. Bunn (18 m) Gjennomsnittlig hastighet i måleperioden er 6,0 cm/s. Størst vannfluks i nordvestlig retning tilsvarende 341 m 3 /m 2 /døgn eller 8173 m 3 i måleperioden i retningen Gjennomsnittlig total vannfluks for alle retninger er 3199 m 3 /døgn. Dato: Side 10 av 25

14 Resultatene fra strømmålingene viser at det er en netto vannfluks innover i fjorden i hele vannsøylen på målepunktet. Vannfluksen er benyttet i risikovurderingen i forhold til vannutskiftning i undersøkelsesområdet. Vannutskiftning er en viktig parameter i forhold til forventede konsentrasjoner av miljøgifter i vannsøylen over et forurenset område samt i forhold til partikkeltransport. 5 RISIKOANALYSE Det er gjennomført en risikovurdering av områdene utenfor kaiene til Oleon og Pronova (se Figur 1). Området er ikke tidligere risikovurdert. Dataene som ligger til grunn for risikoanalysen er data på konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet i området, oversendt av Biologge AS. Risikoanalysen er gjennomført ved bruk av risikoanalyseverktøyet beskrevet i SFTs veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007). Det overordnede målet er å vurdere om risikoen for miljø- og helsemessig skade er akseptabel eller ikke. I denne sammenheng mener DNV at det er veldig viktig at fjorden vurderes helhetlig og ikke fragmentarisk, noe som også er fremhevet i DNV rapport (2008). I denne sammenhengen bør ikke nødvendigvis områdene utenfor Oleon og Pronova sees på isolert men vurderes ut ifra en helhetlig vurdering angående tiltaksbehov i Sandefjordsfjorden. Det er gjennomført en risikoanalyse trinn 1 og trinn 2 i henhold til veilederen. Trinn 1 er en enkel klassifisering hvor konsentrasjonene i sediment sammenliknes med grenseverdier for økologisk effekt. Dersom gjennomsnittskonsentrasjonen av en av miljøgiftene er høyere enn grenseverdiene og resultatene fra toksisitetstester er over grenseverdiene kan ikke området friskmeldes. Trinn 2 i risikoanalysen dekker overordnet de ulike spredningsmekanismene av miljøgifter fra sediment, som vist i Figur 6 under (fra SFTs veileder TA-2230/2007). Det er allikevel viktig å understreke at denne analysen er basert på sjablongverdier for de aller fleste av inngangsparametrene, eksempelvis sediment vannfordelingskoeffisient (K d ), toksisitetstester, tetthet av sediment m.fl. Analysen dekker derfor ikke informasjonsbehovet til et trinn 2 analyse som beskrevet i veilederen hvor det må gjøres mer stedspesifikke målinger og verifiseringer i forhold til trinn 1 (eksempelvis om sedimentet er giftig undersøkt ved toksisitetstester). Dette introduserer usikkerhet i den gjennomførte risikoanalysen. Når det gjelder vannutskiftning er resultatene fra strømmålingen utenfor Oleon benyttet. Likeledes er resultatene fra turbiditetsmålingene lagt til grunn når det gjelder oppvirvling fra skipstrafikk, dvs. at det er ikke noe som indikerer at fergetrafikken virvler opp sediment når de legger til kai. Men, da det bare ble målt på én båt er det lagt til grunn at 1 av 35 båter gir oppvirvling av sediment (omtrent 35 båter ankommer båtene pr. år). Dato: Side 11 av 25

15 Figur 6 Generelle spredningsmekanismer for miljøgifter fra sediment til øvrige deler av økosystemet (fra TA-2230/2007). 5.1 Trinn 1 - risikovurdering Trinn 1 risikovurdering er en klassifisering hvor gjennomsnittlig sedimentkonsentrasjonen av de undersøkte miljøgiftene er sammenliknet med grenseverdier for økologiske effekter oppgitt i veilederen (TA-2230/2007). I Tabell 4 er de elementene og stoffene som overskrider grenseverdiene vist. Tabell 4 Oversikt over de stoffene og elementene som overskrider grenseverdien for økologisk effekt. Element/stoff Snitt konsentrasjon Grenseverdi Overskridelse av grenseverdi (%) Bly 389 mg/kg 83 mg/kg 368 Kobber 85 mg/kg 51 mg/kg 67 Kvikksølv 1,3 mg/kg 0,63 mg/kg 110 Nikkel 66 mg/kg 46 mg/kg 44 Sink 600 mg/kg 360 mg/kg 67 PAH μg/kg 2000 μg/kg 150 Acenaftylen 71 μg/kg 33 μg/kg 115 Antracen 1101 μg/kg 31 μg/kg 257 Benzo[a]antracen 437 μg/kg 60 μg/kg 629 Benzo[b]fluoranten 640 μg/kg 240 μg/kg 167 Benzo[ghi]perylen 240 μg/kg 21 μg/kg 1043 Benzo[k]fluoranten 597 μg/kg 210 μg/kg 184 Fluoranten 693 μg/kg 170 μg/kg 308 Indeno[1,2,3-cd]pyren 256 μg/kg 47 μg/kg 446 Dato: Side 12 av 25

16 Tabell 4 fortsetter Chrysen/Trifenylen 509 μg/kg 280* μg/kg 82 Pyren 788 μg/kg 280 μg/kg 181 PCB μg/kg 17 μg/kg 689 TBT 185 μg/kg 35 μg/kg 429 * Grenseverdi for chrysen Basert på resultatene i Tabell 4 kan ikke området friskemeldes. Dato: Side 13 av 25

17 5.2 Trinn 2 - risikovurdering Risiko - spredning Tabell 5 viser beregnet totalspredning av metaller sammenliknet med spredning dersom sedimentkonsentrasjonen hadde tilsvart grenseverdien for trinn 1 i risikoveilederen (som i utgangspunktet betyr at området kan friskemeldes). Basert på middelverdiene er det bly, kobber, kvikksølv, nikkel og sink som overskrider denne referansespredningen. Relativt sett er den største overskridelsen for bly. Det er de samme 5 metallene som utgjør en økologisk risiko basert på sedimentkonsentrasjonene. Tabell 5 Beregnet spredning av tungmetaller sammenliknet med referansespredning. Røde tall angir hvor mye større (%), mens blå tall angir hvor mye mindre (%) spredningen er enn referansespredning. F tot overskrider akseptabel Stoff Beregnet spredning Spredning dersom C sed = spredning med: F tot, maks F tot, middel grenseverdi for trinn 1 [mg/m 2 /år] [mg/m 2 /år] (mg/m2/år) Maks Middel Arsen 2,33E+01 1,48E+01 5,26E % -72 % Bly 1,52E+02 1,91E+01 4,07E % 368 % Kadmium 7,91E-02 4,70E-02 1,14E % -59 % Kobber 3,08E+01 1,87E+01 1,12E % 67 % Krom 7,55E+00 1,83E+00 2,23E % -92 % Kvikksølv 2,73E-01 9,06E-02 4,30E % 110 % Nikkel 2,49E+02 4,57E+01 3,18E % 44 % Sink 4,46E+02 4,70E+01 2,82E % 67 % Tabell 6 viser beregnet totalspredning av PAH-forbindelser sammenliknet med spredning dersom sedimentkonsentrasjonen hadde tilsvart grenseverdien for trinn 1 i risikoveilederen. Det er kun fem PAH-forbindelser som overskrider denne spredningen (antracen, fluoranten, benzo(a)- antracen, indeno(1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)perylen). Dato: Side 14 av 25

18 Tabell 6 Beregnet spredning av PAH sammenliknet med referansespredning. Røde tall angir hvor mye større (%), mens blå tall angir hvor mye mindre (%) spredningen er enn referansespredning. F tot overskrider akseptabel Beregnet spredning Stoff Spredning dersom C sed = spredning med: F tot, maks F tot, middel grenseverdi for trinn 1 [mg/m 2 /år] [mg/m 2 /år] (mg/m2/år) Maks Middel Naftalen 5,46E+01 6,84E+00 1,42E % -95 % Acenaftylen 4,47E+01 4,52E+00 7,38E % -39 % Acenaften 7,19E+00 1,03E+00 1,49E % -93 % Fluoren 4,20E+00 7,05E-01 1,42E % -95 % Fenantren 1,09E+01 2,35E+00 1,19E+01-9 % -80 % Antracen 2,43E+00 6,10E-01 5,98E % 2 % Fluoranten 2,94E+00 9,27E-01 7,94E % 17 % Pyren 6,07E+00 2,28E+00 2,83E % -20 % Benzo(a)antracen 8,09E-01 2,36E-01 1,13E % 109 % Krysen 1,60E+00 5,09E-01 9,78E % -48 % Benzo(b)fluoranten 1,20E+00 4,28E-01 5,59E % -24 % Benzo(k)fluoranten 1,23E+00 4,08E-01 5,01E % -19 % Benzo(a)pyren 7,84E-01 2,65E-01 9,57E % -72 % Indeno(1,2,3- cd)pyren 1,73E-01 5,92E-02 3,76E % 57 % Dibenzo(a,h)antracen 4,70E-02 1,82E-02 5,66E % -97 % Benzo(ghi)perylen 3,83E-01 1,26E-01 3,84E % 228 % Tabell 7 viser spredning av TBT sammenliknet med spredning fra et sediment som tilfredsstiller grenseverdiene i trinn 1 med hensyn på konsentrasjon av TBT. For PCB er ikke slike beregninger utført da veilederen ikke oppgir grenseverdier for PCB enkeltforbindelser. Spredning av TBT er 51 % høyere enn et sediment som tilfredsstiller grenseverdien i trinn 1 i risikoveilederen. Tabell 7 Beregnet spredning av TBT sammenliknet med referansespredning spredning. Beregnet spredning Spredning F tot overskrider akseptabel spredning med: dersom C sed = Stoff grenseverdi for F tot, maks [mg/m 2 /år] F diff, maks [mg/m 2 /år] trinn 1 (mg/m2/år) 1) Maks Middel TBT 4,23E+01 1,74E+01 1,15E % 51 % 1) For PCB er det ikke beregnet spredning dersom sedimentene tilfredsstiller grenseverdi for trinn 1 da veilederen ikke oppgir grenseverdier for PCB. I Figur 7 er det prosentvise bidraget fra de tre vurderte spredningsmekanismene for de undersøkte stoffene vist. For metallene er den største spredningsmekanismen diffusjon. Spredning via skipstrafikk og opptak i næringskjeden er neglisjerbar. For de lette PAH-forbindelse er diffusjon den viktigste spredningsmekanismen mens spredning via organismer er viktigst for de tyngre PAH forbindelsene. Spredning via skipstrafikk er minimal. Dato: Side 15 av 25

19 For PCB bidrar spredning via opptak i organismer mest til totalspredningen, mens spredning grunnet skipsaktivitet er marginal. Spredning av TBT er dominert av diffusjonsprosesser, som henger sammen med at TBT i beregningene har en lav sediment-vann fordelingskoeffisient (K d ). Fordeling av spredningsmekanismer (gjennomsnitt) 100 % Forg, middel 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Tributyltinn (TBT-ion) Fskipnormert, middel Fdiff, middel Figur 7 Prosentvis fordeling av de tre spredningsmekanismene for de undersøkte stoffene. F diff, middel : Middelspredning fra diffusjon, F skipsnormert, middel : Middelspredning fra skips/båt aktivitet, F org, middel : Middelspredning fra spredning via opptak i organismer. Dato: Side 16 av 25

20 5.2.2 Risiko - human helse Inngangsparametere for beregninger relatert til human helse er vedlagt i Vedlegg 1. Følgende eksponeringsveier er vurdert: Oralt inntak av overflatevann Oralt inntak av partikulært materiale Inntak av fisk og skalldyr Hudkontakt med sediment Hudkontakt med overflatevann For de undersøkte stoffene unntatt TBT er det forutsatt at maksimalt 10 % av den totale eksponeringen et menneske kan utsettes for kommer fra sedimentrelatert eksponering (dvs 90 % kommer fra andre kilder enn sediment). For TBT er det antatt at mennesker eksponeres via sediment (100 %). I Tabell 8 er beregnede eksponeringsdoser for metaller vist. Beregningene viser at bare bly overskrider grensen for human livstidsrisiko (10 %). Tabell 8 Beregnet eksponeringsdose (mg/kg/kroppsvekt/døgn) for metaller. Røde tall angir % overskridelse av grenseverdiene (MTR/TDI 10 %), mens blå tall angir hvor mye lavere livstidsdosen er enn grenseverdien. Beregnet total Beregnet total livstidsdose Stoff livstidsdose Grense for human risiko overskrider MTR/TDI 10 % med: Dose, maks Dose middel MTR/TDI 10 % [mg/kg/d] [mg/kg/d] (mg/kg/d) Maks Middel Arsen 3,69E-05 2,35E-05 1,00E-04-63,1 % -76,5 % Bly 1,25E-02 1,56E-03 3,60E ,1 % 333,8 % Kadmium 1,66E-06 9,89E-07 5,00E-05-96,7 % -98,0 % Kobber 6,82E-04 4,15E-04 5,00E-03-86,4 % -91,7 % Krom 1,92E-04 4,66E-05 5,00E-04-61,5 % -90,7 % Kvikksølv 7,32E-06 2,43E-06 1,00E-05-26,8 % -75,7 % Nikkel 1,31E-03 2,40E-04 5,00E-03-73,8 % -95,2 % Sink 8,15E-02 8,58E-03 3,00E ,5 % -71,4 % I Tabell 9 er beregnede eksponeringsdoser for PAH-forbindelsene vist. Benzo(k)fluoranten og benso(a)pyren overskrider grenseverdiene (middelverdi). Dato: Side 17 av 25

21 Tabell 9 Beregnet eksponeringsdose (mg/kg/kroppsvekt/døgn) for PAH-forbindelser. Røde tall angir % overskridelse av grenseverdiene (MTR/TDI 10 %) mens blå tall angir hvor mye lavere livstidsdosen er enn grenseverdien. Stoff Beregnet total livstidsdose Dose, maks [mg/kg/d] Beregnet total livstidsdose Grense for human risiko overskrider MTR/TDI 10 % med: Dose middel [mg/kg/d] MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) Maks Middel Naftalen 8,42E-04 1,05E-04 4,00E % -97 % Acenaftylen 3,78E-03 3,83E-04 Acenaften 9,05E-04 1,30E-04 Fluoren 6,96E-04 1,17E-04 Fenantren 2,89E-03 6,24E-04 4,00E % -84 % Antracen 6,17E-04 1,55E-04 4,00E % -96 % Fluoranten 3,09E-03 9,72E-04 5,00E % -81 % Pyren 4,58E-03 1,72E-03 Benzo(a)antracen 1,46E-03 4,24E-04 5,00E % -15 % Krysen 3,64E-03 1,16E-03 5,00E % -77 % Benzo(b)fluoranten 3,11E-03 1,10E-03 Benzo(k)fluoranten 3,18E-03 1,05E-03 5,00E % 111 % Benzo(a)pyren 2,02E-03 6,85E-04 2,30E % % Indeno(1,2,3- cd)pyren 4,49E-04 1,54E-04 5,00E % -69 % Dibenzo(a,h)antracen 1,22E-04 4,73E-05 Benzo(ghi)perylen 1,00E-03 3,29E-04 3,00E % -89 % Tabell 10 viser at PCB 7 konsentrasjonene er 400 ganger høyere enn grenseverdien mens TBT overskrider grenseverdien for human risiko med 311 %. Tabell 10 Beregnet eksponeringsdose (mg/kg/kroppsvekt/døgn) for PCB og TBT. Røde tall angir % overskridelse av grenseverdiene (MTR/TDI 10 %) mens blå tall angir hvor mye lavere livstidsdosen er enn grenseverdien. Stoff Beregnet total livstidsdose Dose, maks [mg/kg/d] Dose middel Grense for human risiko MTR/TDI 10 % (mg/kg/d) 1) Beregnet total livstidsdose overskrider MTR/TDI 10 % med : [mg/kg/d] Maks Middel PCB 28 6,17E-04 7,58E-05 PCB 52 2,32E-03 5,00E-04 PCB 101 2,57E-04 9,28E-05 PCB 118 2,20E-05 6,17E-06 PCB 138 2,19E-04 8,65E-05 PCB 153 1,97E-05 7,20E-06 PCB 180 7,75E-05 2,27E-05 PCB7 3,53E-03 7,91E-04 2,00E % 39472% TBT 2,50E-03 1,03E-03 2,50E % 311 % 1) Kan ikke beregnes for PCB enkeltforbindelser Dato: Side 18 av 25

22 I Figur 8 er bidraget fra de ulike eksponeringsveiene relatert til human helse vist. For alle de undersøkte stoffene er det generelt inntak av fisk og skalldyr som er dominerende eksponeringsmekanisme. Oralt inntak av sediment er relativt viktig for noen av metallene. 100 % Fordeling av eksponeringsmekanismer basert på barn (gjennomsnitt) Inntak av fisk/skalldyr, IEIf 80 % Hudkontakt med vann, DEHsv 60 % 40 % 20 % 0 % Arsen Bly Kadmium Kobber Krom totalt (III + VI) Kvikksølv Nikkel Sink Naftalen Acenaftylen Acenaften Fluoren Fenantren Antracen Fluoranten Pyren Benzo(a)antracen Krysen Benzo(b)fluoranten Benzo(k)fluoranten Benzo(a)pyren Indeno(1,2,3-cd)pyren Dibenzo(a,h)antracen Benzo(ghi)perylen PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 Sum PCB7 Tributyltinn (TBT-ion) Hudkontakt med sediment, DEHsed Inntak av partikulært materiale, DEIpm Inntak av overflatevann, DEIsv Oralt inntak av sediment, DEIsed Figur 8 Prosentvis bidrag fra ulike eksponeringsmekanismer som er viktigst i forhold til human helse. Dato: Side 19 av 25

23 5.2.3 Risiko for økologiske effekter I Tabell 11 er de beregnede og målte porevannskonsentrasjonene sammenliknet med grenseverdier for økologisk effekt (PNEC w : Predicted No Effect Concentration i vann). For metallene er det bly, kobber, nikkel og sink som overskrider disse grenseverdiene. Tabell 11 Beregnede porevannskonsentrasjoner for metaller sammenliknet med PNEC w (Predicted No Effect Concentration i vann). Røde tall angir % overskridelser mens blå tall angir i % hvor mye lavere konsentrasjonene er enn PNEC W. Stoff Porevannskonsentrasjon C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) Grenseverdi for økologisk risiko, PNECw (ug/l) Målt porevannskonsentrasjon overskrider PNECw med: Maks Middel Arsen 3,48E-03 2,22E-03 4,8-28 % -54 % Bly 2,00E-02 2,51E-03 2,2 810 % 14 % Kadmium 1,38E-05 8,22E-06 0,24-94 % -97 % Kobber 5,74E-03 3,49E-03 0, % 446 % Krom 1,58E-03 3,83E-04 3,4-53 % -89 % Kvikksølv 4,00E-05 1,33E-05 0, % -72 % Nikkel 5,09E-02 9,34E-03 2, % 325 % Sink 7,81E-02 8,23E-03 2, % 184 % Tabell 12 viser beregnede porevannskonsentrasjoner for PCB og TBT sammenliknet med grenseverdi for økologisk effekt (TBT). Beregnet konsentrasjon av TBT i porevannet på 5 μg/l overskrider grenseverdien på 0,0002 μg/l mye (25000 ganger høyere). Tabell 12 Beregnede porevannskonsentrasjoner for PCB og TBT sammenliknet 1) med PNEC w (Predicted No Effect Concentration i vann). Røde tall angir % overskridelser av PNEC W. Stoff Beregnet porevannskonsentrasjon C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) Grenseverdi for økologisk risiko, PNECw (ug/l) Beregnet porevannskonsentrasjon overskrider PNECw med: Maks Middel PCB 28 3,02E-05 3,71E-06 PCB 52 4,73E-05 1,02E-05 PCB 101 5,23E-06 1,89E-06 PCB 118 4,47E-07 1,25E-07 PCB 138 4,46E-06 1,76E-06 PCB 153 4,01E-07 1,46E-07 PCB 180 1,58E-06 4,63E-07 TBT 1,17E-02 4,81E-03 0, % % 1) Det er ikke grenseverdier for PCB. Dato: Side 20 av 25

24 Det er en overskridelse av de beregnede porevannskonsentrasjonene i forhold til grenseverdiene (PNEC) for antracen, fluoranten, pyren, benzo(a)antracen, indeno (1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)prylen, se Tabell 13. Tabell 13 Beregnede porevannskonsentrasjoner for PAH forbindelser sammenliknet med PNEC w (Predicted No Effect Concentration i vann). Røde tall angir % overskridelser mens blå tall angir i % hvor mye lavere konsentrasjonene er en PNEC W. Stoff Beregnet porevannskonsentrasjon C pv, maks (mg/l) C pv, middel (mg/l) Grenseverdi for økologisk risiko, PNECw (ug/l) Beregnet porevannskonsentrasjon overskrider PNECw med: Maks Middel Naftalen 8,57E-03 1,07E-03 2,4 257 % -55 % Acenaftylen 7,69E-03 7,78E-04 1,3 492 % -40 % Acenaften 1,24E-03 1,79E-04 3,8-67 % -95 % Fluoren 7,56E-04 1,27E-04 2,5-70 % -95 % Fenantren 2,00E-03 4,30E-04 1,3 54 % -67 % Antracen 4,46E-04 1,12E-04 0, % 2 % Fluoranten 4,35E-04 1,37E-04 0, % 14 % Pyren 1,02E-03 3,82E-04 0, % 1561 % Benzo(a)antracen 8,55E-05 2,49E-05 0, % 108 % Krysen 1,15E-04 3,65E-05 0,07 64 % -48 % Benzo(b)fluoranten 6,33E-05 2,25E-05 0, % -25 % Benzo(k)fluoranten 6,47E-05 2,15E-05 0, % -21 % Benzo(a)pyren 4,12E-05 1,40E-05 0,05-18 % -72 % Indeno(1,2,3- cd)pyren 9,14E-06 3,13E-06 0, % 56 % Dibenzo(a,h)antracen 2,49E-06 9,64E-07 0,03-92 % -97 % Benzo(ghi)perylen 2,04E-05 6,70E-06 0, % 235 % Oppsummering Resultatene fra risikovurderingen trinn 2 for Oleon og Pronova kan oppsummeres som følger: Risikovurderingen (trinn 2) er delt inn i 3 temaer:.1. Risiko for spredning av miljøgifter hvor 3 spredningsmekanismer er vurdert a) Spredning via diffusjon og bioturbasjon b) Oppvirvling og spredning av sediment på grunn av skipstrafikk (propellerosjon) c) Opptak i organismer og spredning via næringskjeden 2. Risiko for human helse hvor ulike opptaksmekanismer er vurdert a) Inntak av fisk og skalldyr b) Hudkontakt med vann c) Hudkontakt med sediment d) Inntak av partikulært materiale e) Inntak av overflatevann Dato: Side 21 av 25

25 f) Oralt inntak av sediment 3. Risiko for negative effekter på økosystemet hvor beregnede porevannskonsentrasjoner sammenliknet med grenseverdier for effekter. Metaller Spredning Diffusjon er den viktigste spredningsmekanismen for metallene. Bly, kobber, kvikksølv, nikkel og sink overskrider spredningen fra et tenkt referansesediment hvor sedimentkonsentrasjonene tilsvarer grenseverdiene for trinn 1 i risikoveilederen. Overskridelsen er 368 % for bly, 67 % for kobber, 110 % for kvikksølv, 44 % for nikkel og 67 % for sink. Human helse Når det gjelder human helse er det bare beregnet konsentrasjonen av bly som overskrider grenseverdiene i risikoveilederen (334 %). Hovedmekanismen for inntak av arsen, bly, kobber, kvikksølv, nikkel og sink er inntak av fisk og skalldyr. Oralt inntak av sediment er viktigste opptaksmekanisme for kadmium og krom men også opptak via næringskjeden er relativt viktig. Økologisk effekt De målte porevannskonsentrasjonene viser en overskridelse av grenseverdiene for økologisk effekt for bly (14 %), kobber (446 %), nikkel (325 %) og sink (184 %). Organiske forbindelser Spredning Diffusjon er den viktigste spredningsmekanismen for lette PAH-forbindelser og TBT. For tyngre PAH-forbindelser og PCB er spredning via opptak i organismer den viktigste spredningsmekanismen. Spredning på grunn av skips/båttrafikk er marginal for de organiske forbindelse. Fem PAH-forbindelser overskrider spredningen sammenliknet med et tenkt referansesediment hvor sedimentkonsentrasjonene tilsvarer grenseverdiene for trinn 1 i risikoveilederen, antracen (2 %), fluoranten (17 %), benzo(a)antracen (109 %), indeno(1,2,3- cd)pyren (57 %) og benzo(ghi)perylen (228 %). TBT overskrider referansespredningen med over 51 %. Human helse Av de undersøkte organiske forbindelsene overskrider PCB 7 (39472 %) og TBT (311 %), benzo(a)pyren (29676 %) og benzo(k)fluoranten (111 %) risikoveilederens grenseverdier for human helse. Hovedmekanismen for inntak av de organiske forbindelsene er overveiende ved inntak av fisk og skalldyr. Dato: Side 22 av 25

26 Økologisk effekt Beregnet porevannskonsentrasjon av TBT overskrider grenseverdien for økologisk risiko med en faktor 2*10 6. Av PAH-forbindelsene overskrider antracen, fluoranten, pyren, benzo(a)antracen, indeno (1,2,3-cd)pyren og benzo(ghi)prylen grenseverdiene for risiko for negativ økologisk effekt. Dato: Side 23 av 25

27 6 KONKLUSJONER Basert på resultatene kan det gis følgende konklusjoner: Undersøkelsen av propelloppvirvling indikerer ingen oppvirvling av sediment i forbindelse med ankomst og avgang til kaien til Oleon Scandinavia AS. Det er bare målt på en båt så konklusjonen må betraktes som usikker. Allikevel representerer båten en typisk båt, mhp. størrelse og dypgående, som ankommer kaiene til både Oleon og Pronova. Det er ikke gjort tilsvarende målinger utenfor Pronova, da det ikke var noen båttrafikk her i måleperioden. Det er i størrelsesorden 50 % mindre båttrafikk til Pronova enn Oleon. Båttrafikken til Pronova er ellers sammenliknbar, med hensyn på båtstørrelse og dypgang, med båtrafikken til Oleon. Resultatene indikerer derfor at heller ikke skipstrafikken ved kaiene til Pronova medfører oppvirvling av forurenset sediment. Sedimentet i området utgjør en risiko for negativ økologisk effekter i området. Risikoanalysen indikerer en uønsket spredning fra områdene på grunn av utlekking av miljøgifter fra sedimentene (diffusjon) og det er en risiko for negativ effekt på human helse gjennom konsum av fisk og skalldyr. For noen metaller er oralt inntak av sediment også en relativt betydelig eksponeringsvei i forhold til human helse. I Sandefjordsfjorden er det imidlertid få aktiviteter av en slik art (f.eks. bading) som tilsier at oralt inntak av sedimenter er en betydelig eksponeringsvei. Det drives en del fiske men det er også kostholdsråd. Allikevel er det rimelig å anta at inntak av fisk og skalldyr fra fjorden er den viktigste eksponeringsmekanismen både for metaller og organiske forbindelser. Risikoanalysen er gjennomført på bakgrunn av målte sedimentkonsentrasjoner av utvalgte miljøgifter. Det er ikke gjennomført stedspesifikke målinger som anbefalt i SFTs risikoveileder (TA ). Mer stedsspesifikke målinger som eksempelvis porevannskonsentrasjoner og konsentrasjoner i vann m.m. vil bidra til at usikkerheten i denne risikoanalysen reduseres. Toksisitetstester vil også være viktig for å undersøke om sedimentet faktisk er giftig eller ikke. Dato: Side 24 av 25

28 REFERANSER DNV, Sedimenter i Sandefjordsfjorden Rapport nr DNV, Oppvirvling og spredning avforurenset sediment fra Color Line sin fergetrafikk i Sandefjordsfjorden. Rapport nr rev 01, 18. mai DNV, Risikovurderinger Sandefjordsfjorden. Rapport nr DNV, Oppfølgende undersøkelse Propellerosjon i Sandefjordsfjorden. Rapport Nr Miljøbistand, Fylkesvise tiltaksplaner i Sandefjordsfjorden. Rapport nr P DNV, Tiltaksrettede undersøkelser i sedimentene utenfor Framnes/ Langestrand området i Sandefjordsfjorden. Rapport nr s. + vedlegg. NIVA, Tiltaksplan for forurensede sedimenter Sandefjordsfjorden Fase 2. Rapport LNR NIVA, 2001 Forurensningstilstand i indre Sandefjordsfjorden og kartlegging av forurensningskilder. Rapport NIVA, 2001b. Tiltaksplan for opprydning i forurensede sedimenter i Kristiansandsfjorden. Kartlegging av konsentrasjoner i sedimentet i 2001 samt kartfremstilling av resultater fra tidligere undersøkelser. ISBN nr s. NIVA, Sonderende undersøkelser i norske havner og utvalgte kystområder. Miljøgifter i sedimenter i Sandefjordsfjorden. Rapport nr. 586/94. ISBN SFT, Bakgrunnsdokument til veiledere TA-2229 og TA TA-2231/ s. SFT, Risikovurdering av forurenset sediment. TA-2230/ s SFT, Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. TA-2229/ s. Dato: Side 25 av 25

29 INNGANGSPARAMETERE - RISIKOANALYSE VEDLEGG 1 Dato: Side 1-1

30 GENERELLE PARAMETERE Vannvolumet over sedimentet, V sed [m 3 ] ingen standard Oppholdstid til vannet i bassenget, t r [år] ingen standard 0,0001 SPREDNING Parametere for å beregne tømming av stofflageret i det bioaktive laget, t tom Mektighet av bioturbasjonsdyp, dsed (mm/m 2 ) Tetthet av vått sediment, ρvv (kg/l) 1,3 1,3 Fraksjon tørrvekt av vått sediment 0,35 0,5 HUMAN HELSE Begrunnelse Anvendt verdi Anttat gj. Snitt 14 m * areal (over) Basert på snitt strøm 5,1 cm/s og overflateareal m2 og 3177m3/m2/døg Grunnleggende sedimentparametere Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse TOC 1 3,5 Snitt av prøvene Bulkdensitet til sedimentet, ξ sed [kg/l] 0,8 0,8 Porøsitet, ε 0,7 0,7 Korreksjonsfaktor For å ende opp med mg/m2/år for spredning ved biodiffusjon Generelle områdeparametere Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Sedimentareal i bassenget, A sed [m 2 ] ingen standard Fra GIS Parametere for transport via biodiffusjon, F diff Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Tortuositet, τ 3 3 Faktor for diffusjonshastighet pga bioturbasjon, a Diffusjonslengde, Δx [cm] 1 1 Parametere for oppvirvling fra skip, F skip Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Antall skipsanløp per år, Nskip ingen standard 36 Informasjon fra Biologge Mengde oppvirvlet sediment per anløp, msed [kg] ingen standard 28 Ikke målt oppvirvling. Antar at en av 36 båter sprer 1000 kg Sedimentareal påvirket av oppvirvling, Askip [m 2 ] ingen standard L*B reg s.171 bakgrunnsdokument Fraksjon suspendert f susp = sedimentfraksjon < 2ξm ingen standard 0,2 Data fra Biologge Parametere for transport via organismer, Forg Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Mengde organisk karbon i bunnfauna biomasse OC cb io [g/g] 0,25 0,25 Organisk karbontilførsel til sedimentet utenfra, OC sed [g/m 2 /år] Fraksjon av organisk karbon som ikke omsettes, d [g/g] 0,47 0,47 Organisk karbon omsatt (respirert) i sedimentet, OCresp [g/m 2 /år] Sjablongverdi Generelle parametere (gjelder for både barn og voksen) Sjablongverdi Anvendt verdi Begrunnelse Absorpsjonsfaktor, af 1 1 Matriksfaktor, mf 0,15 0,15 Innhold partikulært materiale i vann [kg/l] 0, ,00003 Kontaminert fraksjon, KF f 0,5 0,5 Generelle parametere (ulike for barn og voksen) Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Kroppsvekt, KV [kg] Parametere for oralt inntak av sediment, DEI sed Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, fexp,ised [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 Inntak av sediment, Di sed [kg/d] 0, ,001 0, ,001 Parametere for inntak av overflatevann, DEI sv Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,isv [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 Inntak av sjøvann, Disv [l/d] 0,05 0,05 0,05 0,05 Parametere for inntak av partikulært materiale, DEI pm Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, fexp,ipm [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 Inntak av sjøvann, Di sv [l/d] Parametere for hudkontakt med sediment, DEH sed Se inntak av overflatevann. Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsed [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 Hudareal for eksponering med sediment, HA sed [m 2 ] 0,28 0,17 0,28 0,17 Hudhefterate for sediment, HAD sed [kg/m 2 ] 0,0375 0,0051 0,0375 0,0051 Hudabsorpsjonsrate for sediment HAB sed [1/timer] 0,005 0,010 0,005 0,01 Eksponeringstid hud med sediment, ET sed [timer/d] Parametere for hudkontakt med vann, DEH sv Sjablongverdi voksen verdi barn voksen barn Sjablong- Anvendt verdi Anvendt verdi Begrunnelse Fraksjon eksponeringstid, f exp,hsv [d/d] 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 8,22E-02 Hudareal for eksponering med sediment, HA sv [m 2 ] 1,80 0,95 1,8 0,95 - o0o - Snitt fra Biologge Dato: Side 1-2

31 FIGURER - TURBIDITETSMÅLINGER VEDLEGG 2 Dato: Side 2-3

32 Resultater fra turbiditetsmålingene hele måleperioden T3-1 T Turbiditet (FTU) Turbiditet (FTU) Tid => Tid => T3-3 T Turbiditet (FTU) Turbiditet (FTU) Tid => 0 Tid => T Turbiditet (FTU) Tid => Dato: Side 2-4

33 Det er flere perioder hvor turbiditeten øker uten at dette kan relateres til skipstrafikken. Generelt er heller ikke turbiditetsøkningene alltid sammenfallende mellom stasjonene, dvs at en økning på en stasjon ikke nødvendigvis måles på de andre stasjonene: A. B. 12, ,0 9, ,0 50 Turbiditet (FTU) 8,0 6,0 4,0 3,0 2,6 2,5 Turbiditet (FTU) ,0 2,0 10 1,3 2,7 3,9 2,0 0,0 T3-1 T3-2 T3-3 T2-1 T2-2 Stasjon 0 T3-1 T3-2 T3-3 T2-1 T2-2 Stasjon C. D , , Turbiditet (FTU) Turbiditet (FTU) ,9 3,0 1,9 2, ,7 2,0 2,8 1,6 0 T3-1 T3-2 T3-3 T2-1 T2-2 Stasjon 0 T3-1 T3-2 T3-3 T2-1 T2-2 Stasjon E , Turbiditet (FTU) ,7 2,5 3,1 4,1 T3-1 T3-2 T3-3 T2-1 T2-2 Stasjon Sammenlikning av turbiditeten mellom stasjonene når høyeste målte turbiditet på: A: T3-1, B: T3-2, C: T3-3, D: T2-1 og E: T2-2. Dato: Side 2-5

34 DNV Energy DNV Energy is a leading professional service provider in safeguarding and improving business performance, assisting energy companies along the entire value chain from concept selection through exploration, production, transportation, refining and distribution. Our broad expertise covers Asset Risk & Operations Management, Enterprise Risk Management; IT Risk Management; Offshore Classification; Safety, Health and Environmental Risk Management; Technology Qualification; and Verification. DNV Energy Regional Offices: North America Det Norske Veritas (USA) Inc Park Ten Place Suite 100 Houston, TX United States Phone: South America and West Africa Det Norske Veritas Ltda Rua Sete de Setembro 111/12 Floor Rio de Janeiro Brazil Phone: Asia and Middle East Det Norske Veritas Sdn Bhd 24th Floor, Menara Weld Jalan Raja Chulan Kuala Lumpur Phone: Europe and North Africa Det Norske Veritas Ltd Palace House 3 Cathedral Street London SE1 9DE United Kingdom Phone: Nordic and Eurasia Det Norske Veritas AS Veritasveien 1 N-1322 Hovik Norway Phone: Offshore Class and Inspection Det Norske Veritas AS Veritasveien 1 N-1322 Hovik Norway Phone: Cleaner Energy & Utilities Det Norske Veritas AS Veritasveien 1 N-1322 Hovik Norway Phone: o0o -