Støyu tred n i n g. Regu l eri n gspl an Lade i drettsan l egg. Tron dh ei m komm u n e

Like dokumenter
Støyutredning. Hallset B1.1, Trøbakken. Klæbu kommune

Støyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180

Støyutredning. Detaljregulering for Svebergmarka 3.etappe, felt B20, B21, B22, B23A og B23B. Malvik kommune

Støyutredning. Stangnes barnehage, Harstad. Harstad kommune

Oppdrag: Områdeplan Ingeberg Vår ref.: AUK Side: 1 av 8. Oppdragsgiver: Hamar Kommune Rev: 0 Dato:

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

Støyutredning. Bekkefaret, Jessheim. Ullensaker kommune

Støyutredning. Persaunvegen 54, Trondheim

Støyutredning. Sivert Thonstads vei 29 og Vestre Rosten 56 Heimdal, Trondheim kommune. Prosjektnummer:

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

Støyu tred n i n g. Kvi th yl l a n æri n gsom råde. Ri ssa kom mu n e

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

B 15 - Fredlund. Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

Støyrapport for regulering

Vedlegg til detaljregulering for utbedring av fv. 723, Gartnesodden

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3

Tromsø Bunkerdepot AS

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

C.O. LUNDSGATE 56 STØYUTREDNING

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Innholdsfortegnelse. SK-Bygg AS. Veitrafikk- og jernbanestøy

Heimdalen bolighage. Støyutredning Reguleringsplan

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Støyberegning Barrustmoen, Vinstra

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Rv 152 ny gang- sykkelvei. Støyutredning

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

E8 Riksgrensen - Skibotn

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

i nattperioden kl

INNLEDNING.

HANABORG HOLDEPLASS STØYBEREGNING

Innholdsfortegnelse. Brekstad gård, boligfelt. Ørland kommune. Vegtrafikk - og flystøy med skjermingstiltak

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

Multiconsult har på oppdrag for Rælingen kommune beregnet utendørs støy fra vegtrafikk i forbindelse med ny Fjerdingby skole i Rælingen kommune.

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Krav og retningslinjer. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven SAMMENDRAG

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175.

NYE HOLEN SKOLE, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Støynivå utendørs 2

BJØRNAFJORDEN BRU - STØYVURDERING INNHOLD. Sammendrag 2. 1 Innledning 2

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Støyvurdering Lilleryddingen 2

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

Gamle Spongdal Skole, Trondheim Kommune

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Antall sider inkl denne: 10

Block Watne AS. Holstad (B12), Maura Felt B1-B4. Støy

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

Vedlegg 6. Støyutredning RAPPORT. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAku01 Rev.: 0

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

RAPPORT. Kirkegata, Mo i Rana OPPDRAGSGIVER. Arkplan EMNE. Støy fra samferdsel. DATO / REVISJON: 8. august 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Apeltunvegen 2, Bergen

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

RAPPORT. Lauvåsen støyberegning - Fræna Kommune FRÆNA KOMMUNE SWECO NORGE AS TRD MOLDE OPPDRAGSNUMMER

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

E 39 HARANGEN- HØGKJØLEN STØYRAPPORT PARSELL I, HARANGEN- DORO. 1. Innledning. 2. Retningslinjer

Othilies Park RAPPORT. Fredheim & Paulsby Bygg AS. Støyberegninger RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

STØYVURDERING MODUM - NY AVKJØRING BADEVEIEN TIL RV35 INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Aunevegen 53 RAPPORT. SO Eiendom AS. Støyberegning reguleringsplan RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

E39 Otneselva - Hestnes

Støyutredning Hovdetoppen

Sandakerveien 52, Oslo Green Park gnr.224 bnr.340. Støyrapport

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

STØYVURDERING RESET. GISKE KOMMUNE.

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Romerike International School - Nes Kommune

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

T-1442, "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", Miljøverndepartementet 2. utgave juli 2012.

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Pro.nr. Dokumentnavn Revisjon Dato Støyberegning Torvbråten skole

Transkript:

Støyu tred n i n g Regu l eri n gspl an Lade i drettsan l egg Tron dh ei m komm u n e Prosjektnummer: Dokumentnummer: T14007100 RAP-RE-RIA-001 Revisjon: 00 Dato: 29.05.2015 Utarbeidet av: Kontrollert av: Magnus A. Johnsen Lars Oftedahl Divisjon Engineering Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. REINERTSEN AS REINERTSEN AS, Divisjon Engineering (+47) 81 55 21 00 976 810 015 LeivEiriksson Senter Postboks 6380 Sluppen Telefax 7492Trondheim 7492Trondheim (+47) 73562411

T14007100 Reguleringsplan Lade idrettsanlegg Sammendrag Lade idrettsanlegg erutsatt for trafikkstøy fra Haakon VII s gate og Lade alle. Uten skjermingvil storedeler av fotballbanene sørvest iområdet være i gul støysone (L de ). En støyskjermpå2,5 mvil skjerme hele idrettsanlegget til L de under 55 dba. Se 1-alternativ. Skjermhøyden er ikke låst, men denmåværeover ørehøyde (1,8 til 2 meter) Et kompromiss mellombehov for inn- ogutsyn og støyskjerming kan oppnås med en 1,2 meters skjerm langs Haakons VII s gate og Lade alle, se 2-alternativ. Storedeler av idrettsanlegget vilda ha støynivåunder L de 55 dba (hvit sone). Et idrettsanleggvilogså generere støy til naboer, det gis derfor generelle føringer for hvordan anleggetbørbenyttes. Revisjonsliste Rev. Dato Endring/tilføyelse Utarb. Kont. Mai 2015 Magnus A. Johnsen REINERTSEN AS Lars Oftedahl REINERTSEN AS Side2av 14

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 4 2 Retningslinjer og grenseverdier 4 2.1 Utendørs lydnivå 4 2.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder 5 2.3 Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø 6 3 Prosjektgjennomføring 7 3.1 Alternativ 7 3.2 Grunnlagsmateriale 7 3.3 Metode og modell 9 3.4 Beregningsforutsetninger 9 4 Beregningsresultater og konklusjon 10 4.1 0-alternativet 10 4.2 1-alternativ: Skjerming av området 10 4.3 2-alternativ: 0,90-1,20 meters skjerm. 10 4.4 Støy fra aktivitet i idrettsanlegget 10 4.5 Konklusjon 11 5 Støysonekart 12 5.1 Vedlegg 1: X001 0-alternativ 12 5.2 Vedlegg 2: X002 1-alternativ 13 5.3 Vedlegg 3: X003 2-alternativ 14 Side 3 av 14

1 Bakgrunn Et eksisterende idrettsanlegg bestående av fotballbaner og parkanlegg skal reguleres til å bli et idrettsanlegg med blant annet fotball- og tennisbaner, svømme- og tennishall. Området ligger mellom to trafikkerte veier hvor en er hovedveg til et av Trondheims handelsområder på Lade. Trondheim kommune ønsker derfor å se på hvordan idrettsanlegget blir påvirket av støyen. Trondheim kommune ønsker at det gjøres en vurdering av området i 2 meters høyde og med støyindikatoren L de (se definisjon av L den i neste kapittel) da anlegget kun brukes på dagtid. I tillegg skal det ses på mulig støyskjermede tiltak på området. Et idrettsanlegg vil også generere støy til naboer, det gis derfor generelle føringer for når og hvordan(?) anlegget bør benyttes. 2 Retningslinjer og grenseverdier 2.1 Utendørs lydnivå Miljøverndepartementets krav til utendørs støynivåer, T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, angir anbefalte grenseverdier for utendørs oppholdsarealer. Dette for å forebygge støyplager og ivareta tilfredsstillende lydnivå på utendørs oppholdsarealer. L den er definert som ekvivalent lydnivå med 5 db tillegg på kveldstid kl. 19-23, og 10 db på natt kl. 23-07 (den = day, evening, night). For L DE tas ikke støy fra nattestid med. Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av L den og L night. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bygning. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift, NS8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kapittel 6. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn ti hendelser per natt Side 4 av 14

Støy fremstilles gjerne som støysoner definert av tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Veg Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone: nærmest støykilden. Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone: angir en sone med tilfredsstillende lydnivå hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy 2.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Når det gjelder kravet til innendørs støynivå henviser byggeforskriftene, TEK 10, til klasse C i NS 8175. Det er krav om at innendørs ekvivalent lydnivå i oppholdsrom i boliger ikke skal overstige L p,a,t = 30 db. Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger i de ulike lydklassene er angitt i tabell 3. Tabell 2: Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 20 25 30 35 Side 5 av 14

2.3 Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu for boliger fra utendørs lydkilder i de ulike lydklassene i hht NS 8175, er angitt i tabell 3. Tabell 3: Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier på uteoppholdsareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max,, og dag-kveld-natt lydnivå, L den. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs lydkilder (veg) L den eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) 1, 3) for støysone Klasse C Klasse C Nedre grenseverdi 10 db 2) 5 db 2) for gul sone Gul sone 1) Støysonene er relatert Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, jf.3.1.5. Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Se også tillegg D. 2) Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L d eller L de = 30 db. 3) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid, henholdsvis for dag 12h eller for dag-kveld på 16h. Side 6 av 14

3 Prosjektgjennomføring 3.1 Alternativ Det utredes tre alternativ: 0-alternativ: Ny regulering uten skjerming 1-alternativ: Tiltak som vil skjerme området under 55 dba. 2-alternativ: Effekt av støyskjerm på 90-120 cm. Alle beregninger gjøres i 2 meter høyde. L de vurderes i samme støysoner som brukes for L den. 3.2 Grunnlagsmateriale Trafikktall og fartsgrenser for fylkesvegen er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) levert av Statens vegvesen, se tabell 4. I henhold til T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, skal trafikkmengde framskrives 10 år med årlig økning på 2%. Om tellingene er gjort før 2015 er tallene fremskrevet med differansen mellom 2015 og tidspunkt for telling + 10 år. Vedlagte støysonekart viser forventede støynivåer i 2025. Alle trafikkmengder er fordelt på 12 timer dag (84%), 4 timer kveld (10%) og 8 timers natt (6%) om ikke annet er spesifisert. Trafikkmengder på intern veg er satt til 1000 ÅDT uten framskriving. Det planlegges rundt 200 parkeringsplasser. Med ÅDT 1000 vil det tillate noen utskiftninger i løpet av dagen. I normal drift vil dette estimatet være i overkant, mens i andre tilfeller, som under Skandia Cup, vil det være for lite. Side 7 av 14

Tabell 4: ÅDT og fartsgrenser. Vei ÅDT NVDB ÅDT 2025 Andel tunge kjøretøy Fart (km/t) Haakon VIIs gate - sørøst for anlegget 13250 (2014) 1647 7% 50 Haakon VIIs gate 11-13 avkjøring mellom City Lade og Lefdal 4000 (2011) 5278 10% 50 Haakon VIIs gate forbi City lade 12000 (2014) 14920 7% 50 Håkon Magnussons gate 7000 (2011) 9236 10% 50 Haakons VIIs gate mellom City Lade og rundkjøring Lade alle 7000 (2014) 8704 7% 50 Lade alle vest for rundkjøring 8500 (2014) 10569 10% 50 Lade alle mellom rundkjøring og Østmarkvegen 4400 (2013) 5580 8% 50 Østmarkvegen 600 (2011) 792 3% 30 Lade alle 3100 (2013) 3932 5% 40 Olav Engelbrektsons alle 2000 (2013) 2536 2% 40 Fagerheim alle 250 (2011) 330 2% 30 Lade alle sørøst for Fagerheim alle 5400 (2013) 6849 5% 50 Internvei mellom idrettsanlegget og Autronica - 1000 5% 30 Side 8 av 14

3.3 Metode og modell Beregningene av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Dataprogrammet NovaPoint versjon 19.20 er benyttet til beregningene. Input i programmet er digitale kart, trafikkdata og grunnlag fra landskapsarkitekt. Da Novapoint ikke beregner L de direkte er trafikken satt til 0 om natta. Dette fører til at 10 db straffetillegg som benyttes i L den legges til resultatet, men da L d og L e er mye større enn 10 db vil denne feilen være neglisjerbar. 3.4 Beregningsforutsetninger Markabsorpsjon er satt til 1, dvs. myk mark langs strekningen. Absorpsjonsfaktor for vertikale flater på bygg er satt til 0,2 og det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Beregningsoppløsningen er satt til en beregningspunkttetthet på 5 x 5 m. Beregningshøyden er satt til 2 over terreng («ørehøyde»), for å vurdere eventuelle behov for skjerming av uteoppholdsareal. Det er beregnet med skiltet hastighet. Side 9 av 14

4 Beregningsresultater og konklusjon 4.1 0-alternativet Idrettsanlegget er preget av mye trafikk til handelsområdet i nærheten. Vedlegg 1 (X001) viser beregning avuskjermet situasjon for L de i 2 meters høyde. Store deler av idrettsområdet vil være i hvit sone men området nærmest veiene, spesielt fotballbanene i sørvest, vil være i gul sone. Rød sone oppstår kun på gangvegene langs Haakon VIIs gate. Det vil være mulig for brukere av området å oppholde seg i hvit sone. Det er ikke utført beregninger i 4 meters høyde for å vurdere fasadetiltak. Utredningen viser at svømmehallen som planlegges i områdets sørøstre hjørne samt bygg ved eksisterende kunstgressflater vil være støyutsatt i øvre del av gul sone. Fasadenivåer og tiltak må utredes i senere planfase. 4.2 1-alternativ: Skjerming av området Vedlegg 2 (X002) viser området skjermet av en tett skjerm med 2,5 meters relativ høyde. Skjermen følger terrenget ved gangvegene langs Haakon VIIs gate og Lade alle. Med en skjerm over beregningshøyden (2m) vil området være i hvit sone (L de < 55 dba). På grunn av oppløsningen i beregningen er støysonene nær skjermen nødvendigvis ikke riktig. Skjermen vil dog omslutte hele området. Skjermen kan vurderes utført i delvis i glass (polykarbonat, min 12mm), og den må være tett mot terreng og i eventuelle konstruksjonsmessige overganger. Skjermen er satt til «reflekterende» i beregningen, men den bør være absorberende mot boliger mot nord for å unngå økning av støynivå ved fasadene. 4.3 2-alternativ: 0,90-1,20 meters skjerm. Vedlegg 3 (X003) viser en beregning med en skjerm på 1,2 meters høyde rundt hele området. Skjermen står i samme posisjon som 1-alternativ. Langs Lade alle vil den lave skjermen, på grunn av terrengforholdene og lavere trafikktall, gi god skjerming av området. Langs Haakon VII s gate vil den lave skjermen gi noe forbedring av støynivået. Gul sone strekker seg nå omtrent 10-15 meter kortere inn på idrettsområdet. Nivå på over 60 dba oppleves kun helt ved skjermen/vegen. Hvit støysone dekker nå store deler av idrettsanlegget i ørehøyde. 4.4 Støy fra aktivitet i idrettsanlegget Et idrettsanlegg i bruk av barn og voksne vil også genere støy som kan være sjenerende for naboer i området. Per dags dato er det kun boliger nordvest og nordøst for idrettsanlegget. De største naboene er handelssenter, industri og botanisk hage. Det finnes ingen krav til støy fra idrettsanlegg og det er i følge M128 (Veileder til T1442) opp til hver kommune å sette krav til slike områder. M128 anbefaler ikke støysensitiv bebyggelse innenfor 200 meter fra fotballbaner. Nærmeste bebyggelse ligger i nordøst for anlegget, ca 170 meter fra Obos-kunstgress. Mellom fotballbanene og boligene planlegges det volleyballbaner og tennisbaner, som ikke vurderes som like støyende som fotballbaner med tilskuere. Men det er uansett viktig at all aktivitet i dette området avsluttes innen klokken 23.00 av hensyn til naboer. Side 10 av 14

Det planlegges en mindre tribune ved en av banene og det vil være naturlig å tro det vil bli brukt høyttaleranlegg under kamper hvor denne tribunen er i bruk. Det er ikke gjort noen vurdering av tillatte nivå fra disse, men dette kan kommunen beslutte i henhold til for eksempel Veileder IS- 0327 Musikkanlegg og helse. Denne anbefaler lydnivå inne hos nærmeste nabo til maksimalt L p,a,t = 25 dba, L p,afmax = 27 db og L p,cmax = 47 db hvor det er flere enn 6 arrangementer i året. Det er i underkant av 300 meter til nærmeste nabo i frisikt fra tribunen, slik at disse nivåene vurderes oppfylt for et mindre høyttaleranlegg. Det anbefales allikevel at permanente høyttaleranlegg rettes mot sør/tribune og ikke mot nord og naboer. For mindre permanente arrangementer som konserter og cuper må kommunen vurdere i hvert tilfelle. Det er her også viktig at all aktivitet avsluttes innen 23.00 og at det maks holdes 5-6 konserter i anlegget i året. Boliger som kan bli bygd på nabotomter under regulering er ikke medtatt her. Det er derfor viktig at støy fra idrettsanlegg tas med som en dimensjonerende faktor for disse. Men trafikk vil være den dominerende støykilden i området på dag og kveldstid. 4.5 Konklusjon Lade idrettsanlegg er utsatt for veitrafikkstøy fra Haakon VII s gate og Lade alle. Uten skjerming vil store deler av fotballbanene sørvest i området være i gul støysone (L de ). En støyskjerm på 2,5 m vil skjerme hele idrettsanlegget til L de under 55 dba. Se 1-alternativ. Skjermhøyden er ikke låst, men den må være over ørehøyde (1,8 til 2 meter) Et kompromiss mellom behov for inn- og utsyn og støyskjerming kan oppnås med en 1,2 meters skjerm langs Haakons VII s gate og Lade alle, se 2-alternativ. Store deler av idrettsanlegget vil da ha støynivåer under L de 55 dba (hvit sone). Beplantning over synshøyde i tillegg til den lave skjermen vil gi en visuell sperre mot vegen og subjektiv støyplage vil bli redusert. Beplanting vil ha liten eller ingen effekt på beregnede nivå i denne rapporten. Side 11 av 14