Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Like dokumenter
Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB)

Styresak Reviderte vedtekter for Brukerutvalget

Samhandling i Valdres

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan Handlingsplan

Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Samhandling i Valdres

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Brukerrådet for klinikk for Psykisk helse og avhengighet

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til strategi og handlingsplan. Rapport fra arbeidsgruppe

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Strategi for brukermedvirkning Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Brukermedvirkning. Handlingsplan

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 20/08 Helse Midt-Norge - overordnet strategi

Anita Berg Koordinator og prosjektleder

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Faglige referansegrupper revidert

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

SYKEHUSAPOTEKENE HF BRUKERUTVALGETS ÅRSRAPPORT

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: årsrapport.

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

Innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus hvilke utfordringer er pakkeforløp ment å løse?

Arbeidsgruppe 3. La oss få det til å virke: Implementering av nasjonale og internasjonale retningslinjer/veiledere. Frode Bie, Helse Sør-Øst RHF

Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom -det gjør vi best ved å lytte til dem og involvere dem i utviklingsarbeidet

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

Helse og velferd; fellesmøte KFU BRUKERMEDVIRKNING. Foto: Carl-Erik Eriksson. KFU, Brukermedvirkning

Samhandling og brukermedvirkning

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

Tjenesteavtale 6. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

LÆRING & MESTRING HELSEPEDAGOGIKK

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Bruker- og pårørendesamarbeid innen helse og velferd

Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

MØTE MED BRUKERORGANISASJONENE OG FYLKESMANNEN I AUST- OG VEST- AGDER

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Felles samarbeidsavtale

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato:

Brukermedvirkning på systemnivå i Helse Stavanger HF retningslinjer for brukerutvalg.

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

Tema: Rehabilitering

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Styresak Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Brukermedvirkning i praksis

Felles samarbeidsavtale

Læring og mestring en viktig brikke i helheten. Ellen Margrethe Carlsen, seniorrådgiver Erfaringskonferanse, Trondheim 31.mai 2012

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Brukermedvirkninghvorfor

Brukermedvirkninghvorfor

Økt brukermedvirkning i forskning

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Læring- og mestring i pasientforløp

Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak for helseforetakene

Brukermedvirkning slik me tenker om det i Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) i Sørlandet sykehus ass. Avd. leder ARA Tobbi Kvaale

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Etablering av Senter for læring og mestring valg av forankring og strategi

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Anbefalinger om samarbeid i pakkeforløp psyk./rus, med fokus på somatisk helse og levevaner

Brukerutvalget Sandnessjøen, Tove Lill Røreng Falstad Rådgiver læring og mestring, Senter for samhandling

Versjon: 1.0. Handlingsplan. Brukarmedverknad i Helse Møre og Romsdal. Godkjent: Dato:

HANDLINGSPLAN. Lærings- og mestringssenteret. Helse Møre og Romsdal

Fremragende behandling

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014

Brukerutvalget 28.januar Nytt mandat for Brukerutvalget i NAV Østfold

Fremragende behandling

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset

Transkript:

Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning

1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen av tjenestene både på individuelt nivå og på systemnivå. Individuell Plan er i alt psykisk helsearbeid et effektivt verktøy for å fremme brukeren sine interesser og de tilrettelagte behandlings- og rehabiliteringsopplegg. Brukeren peker selv ut hvem som kan medvirke i planen, det gjelder også valg av pårørende. Den enkelte faglige og administrative leder i et helseforetak har et tydelig ansvar for gjennomføring og sikring av dette i praksis og i faglig oppfølging.

2. Erfaringskunnskap Brukernes og pårørendes erfaringskunnskap er likeverdig med den helsefaglige kunnskapen. Dette innebærer at både den enkeltes kunnskap om eget liv/livssituasjon og den oppsummerte brukererfaringen må tillegges betydelig vekt og integreres i det samlede kunnskapsgrunnlaget ved ethvert behandlingsopplegg. Det betyr ikke at den ene kunnskapen skal erstatte den andre og heller ikke at den faglige ansvarlige fritas for sitt ansvar for gi forsvarlig behandling. Veilederen Pårørende en ressurs skal bli kjent, undervist i og gjennomført i alle helseforetak innen 01.04.2011. Det skal som del av dette opplæringsarbeid, i samarbeid med brukere og pårørende bli utarbeidd retningslinjer for gjennomføring av brukermedvirkning ved alle enheter, innen 31.12.2010 dersom disse ikke finnes i dag.

3. Etikk Alle deler av det psykiske helsevernet skal ha en etisk standard som sikrer: Kritisk, etisk vurdering og praksis når en fratar en bruker samtykkekompetanse, og at brukere behandles med verdighet der en vurderer at bruker mangler samtykkekompetanse. Brukere som er vurdert å mangle samtykkekompetanse skal behandles med verdighet slik en selv hadde ønsket å bli behandlet i samme situasjon. Retningslinjer for dette skal foreligge innen 01.04.2011.

4. Forskning RHF og HF skal ta initiativ til å utvikle lokale forskningsprosjekt, og sørge for at brukerutvalgene fra psykisk helse og rusfeltet deltar aktivt i valg av forskningsområder.

5. Brukerråd RHF og HF skal etablere brukerråd/brukerforum på alle relevante nivå innen 01.04.2011, etter de prinsipper som er nevnt for oppnevning av organiserte brukerrepresentanter som har fullmakter til å representere andre. Innen 31.12.2010 ha vedtatte satser/retningslinjer for honorering på linje med hva andre representanter får. Brukerorganisasjonene foreslår, og styret for foretaket (lokalt eller sentralt), oppnevner.

Nødvendige strukturelle grep Utvikle handlingskompetanse hos ledere på alle nivå Brukerkompetansen må likestilles med fagkompetansen Mestrings- og erfaringskompetansen må systematiseres gjennom forskning, for å gi validitet og posisjon Gå fra BØR til SKAL Lovanvendelse og kunnskap om brukerrettigheter som grunnleggende for endring av praksis 7

Arbeidsgruppens anbefalinger: Retningslinjer: Implementering av brukerkunnskap i retningslinjer og veiledere Oppdaterte retningslinjer på brukermedvirkning i kvalitets- og internkontrollrutiner Generell overordnet retningslinje for: likemannsarbeid og besøkstjeneste brukerrepresentant i råd og utvalg deltakelse i prosjekt- og planarbeid medvirkning i LMS-enes opplæring av pasienter og pårørende honoreringspraksis systematisk innhenting av erfaringskunnskap 8

Har system og rutiner for at ledere: Utarbeider mål for brukermedvirkning innen sitt ansvarsområde Evalueres på implementering av brukermedvirkning Innhenter systematisk erfaringskunnskap som grunnlag for tjenesteutvikling tar initiativ til brukerevaluering og utprøving av brukerfokusert praksis har organisasjonene som høringsinstans på forslag til tiltak samarbeider med nasjonale kompetansesentre 9

Brukermedvirkning - individnivå Brukerfokusert behandlingsperspektiv og helhetlig tilpassede tjenester Informasjon tilpasset den enkeltes situasjon Kritisk og etisk standard ved vurdering av manglende samtykkekompetanse Standarder og overordnet system for Individuell Plan System for ambulant behandling akutteam Etablerte rutiner for pårørendearbeid Oppretter en koordinator med ansvar for pårørendearbeid Brukermedvirkning arbeidsgruppe 4 10

Informasjon/opplæring av brukere og pårørende System for pasient- og pårørendearbeid integrert i pasientforløpet Samarbeidsavtaler mellom kommune og sykehus for pasient- og pårørendeopplæring Omtaler mål og prioriterte oppgaver knyttet til opplæringen Opplæring etter nasjonal standard (LMS-metoden) Videreutvikler LMS som samhandlingsarena for opplæringen Orienterer seg og gir informasjon om læringstilbud som er tilgjengelig Brukermedvirkning arbeidsgruppe 4 11

Kompetanseutvikling av helsepersonell Hensikten er å gyldiggjøre brukerkunnskap ved at den implementeres som likestilt med fagkunnskap sammenheng mellom normer for behandling og organisering av behandling brukermedvirkning sterkere inn i fagplaner og i eget kompetanseprogram i samarbeid med UH-sektoren invitere systematisk brukerrepresentanter inn i utviklingen av kompetanseprogram HF tar ansvar for kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten gjennom veiledning og undervisning Brukermedvirkning arbeidsgruppe 4 12

Forskning Brukerfokusert praksis og virkning dokumenteres gjennom robust og anerkjent forskning sette brukermedvirkning som et prioritert forskningsområde i forskningsstrategier samarbeider med UH-sektoren i å utvikle forskningskompetanse innen brukermedvirkning, basert på et mangfold av design og metoder ta initiativ til utvikling av lokale forskningsprosjekt brukerrepresentanter /organisasjoner deltar aktivt i valg av forskningsområder og har beslutningsrett i forskning som retter seg mot brukermedvirkning 13

Samarbeid med organisasjoner Etablere brukerråd/forum på alle relevante nivå Ha rutiner for henvendelse til organisasjonene tydelig i bestillingen og rammen av virksomhetsområdet Ha rutiner for honorering kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste satser/retningslinjer på lik linje med andre representanter Vurdere å ansette erfaringskonsulenter Prøve ut og etablere brukerombud og ansettelse av medarbeidere med brukererfaring 14

Brukerorganisasjonene Tar selv ansvar for å ha en pool av brukerrepresentanter lærer opp representantene i rollen som brukerrepresentanter som innebærer at de representerer andre enn seg selv dialog med HF på hva som fungerer/ikke fungerer 15