SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: L4 &00 Arkivsaksnr.: 02/00633-031 Dato: 28.06.2002 BYGNINGSVEDTEKTER - ENDRING AV PARKERINGSNORMER OPPFØLGING AV VEDTATT PARKERINGSSTRATEGI SAK TIL : Bystyrekomité 4 / Bystyret Saksordfører : Jan Torgersen Nils Fr. Wisløff Rådmann Arthur Wøhni Byplansjef 1
Saksutredning: Sammendrag Plan- og bygningslovens 69 slår fast at det på den enkelte tomt skal sikres areal for «tilfredsstillende avkjørsel og parkering for biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov». Administrasjonen har utarbeidet et forslag i tråd med retningslinjene i Bymiljøalternativet som bystyret har vedtatt som Drammens parkeringsstrategi. Forslaget har vært ute på høring, og er til dels blitt justert i tråd med uttalelsene. Administrasjonen anbefaler forslaget. Hensikt med saken Krav til parkeringsdekning på egen grunn er hjemlet i plan- og bygningslovens 69. Disse kravene har vært uendret i ca. 30 år, og hensikten med denne saken er å revidere kravene slik at de samsvarer med ønsket utvikling av Drammen. Bakgrunn Bystyret vedtok 22. juni 1999 Bymiljø-alternativet som Drammens framtidige parkeringsstrategi. Denne saken er en oppfølging av et av delvedtakene om revidering av parkeringsnormene. Vedtaket om Bymiljøalternativet er ellers fulgt opp gjennom innføring av nytt system for parkeringsavgifter, omorganisering av det parkerings-faglige miljøet i kommunen og gjennom generell saksbehandling av reguleringsplaner og byggesaker. Det gjenstår fortsatt å følge vedtaket om innføring av boligsoneparkering i sentrumsnære boligområder. I saksutredningen til Bymiljø-alternativet ble det gitt en del retningslinjer på hvordan bymiljø-alternativet skal følges opp med revidering av bygningsvedtektene, disse er vist i høringsnotat datert 04.03.2002 (vedlegg 2). Plan- og bygningslovens 69 slår fast at det på den enkelte tomt skal sikres areal for «tilfredsstillende avkjørsel og parkering for biler, motorsykler og sykler for bebyggelsens behov». Kravet gjelder for nybygg og ved bruksendring. Formålet med bestemmelsen er blant annet å sikre at nærområder ikke opplever uheldige parkeringsforhold som følge av at bygning eller tiltak ikke har tilstrekkelig parkeringsdekning. Eksempler på dette er parkering på fortau, i parker og friområder, samt på arealer som er avsatt til andre formål. Drammen opplever økende driftsulemper, spesielt ved snøbrøyting, og skader på grøntområder ved slik "villparkering". 1. Krav til parkering stilles der hvor tilgjengelighet ikke kan trygges på annen måte. Det vil si der hvor krav til publikumstilgjengelighet er høy, men alternativ til bilbruk ikke er gode eller ikke finnes. 2. Krav til parkering stilles hvor bilen forvares ved eiers hjemsted. Det vil si at parkering ved eller nær egen bolig skal sikres, særlig med sikte på overnatts-parkering Dagens vedtekter Drammen kommune har fastsatt bindende bestemmelser om parkeringsdekning i bygningsvedtektene. Disse kravene har vært uendret i ca. 30 år, og hadde som hovedsiktemål å sikre maksimal tilgjengelighet ved å: å sikre nok lagringsplass for bilene (i utbyggingsområder) 2
sørge for en hensiktsmessig regulering av tilbudet der det var knapt med slikt areal (i gater og i eldre tette bystrøk) Kravene i vedtektene er minimumskrav, en utbygger står dermed fritt til å bygge ut flere plasser dersom dette lar seg løse tilfredsstillende innenfor plan- og bygningslovens krav til utearealet. I dag er situasjon slik at byggesaker i sentrum ofte gjør det nødvendig med dispensasjoner fra vedtektene. En slik behandling kan bli uforutsigbar i behandlingstid og vedtak. Parkeringskravene fører i noen grad til at bebygde eiendommer i sentrum blir stående tomme fordi nybygg utløser større krav til parkeringsdekning enn eiendommen kan romme. Dette går ut over aktivitetsnivå og type virksomhet i sentrum. Vurdering Begrunnelse for forslaget til nye vedtekter er gitt i høringsnotat datert 04.03.2002 (vedlegg 2). Under er det vist et sammendrag av anbefalingene i høringsnotat, hvilke uttalelser som har kommet i høringen og hvilke justeringer av høringsforslaget administrasjonen anbefaler. Minimumsnormer kontra maksimumsnormer I høringsforslag var det foreslått å beholde minimumsnormer og vurdere maksimumsnormer dersom Miljøverndepartementet hjemler dette. Enkelte høringsparter har lest forslaget slik at det innføres maksimumsnormer, og er skeptiske til dette. Dette er ikke riktig, kravene i forslaget er minimumsnormer.. Geografisk differensiering I høringsforslaget er det foreslått å innføre en geografisk differensiering med 3 soner med ulike krav til parkeringsdekning. Av de uttalelsene som omtaler dette, er samtlige positive. Det er kommet noen reaksjoner på utstrekningen av sonene, bl.a. reagerer Strømsø/Danvik bydelskomité på at utstrekningen av indre sone på Strømsø er urimelig stor i forhold til andre bydeler. Administrasjonens forslag til inndeling av soner er gjort ut i fra en vurdering av kvartalsstruktur, avstand til kollektivtilbud og ønske om fortetting av de mest sentrale delene av byen. Inndeling etter reguleringsformål I høringsforslaget er det foreslått å bruke den samme inndeling i formål som brukes for reguleringsplaner. Den uttalelsen som omtaler dette, er positiv. Reduksjon / oppheving av minimumskrav i sentrum I høringsforslag var det foreslått å oppheve kravet til bilparkering for næringsformål i sentrum, i tråd med vedtakene om Bymiljø-alternativet vedtatt av bystyret som Drammens parkeringsstrategi. Bragernes bydelskomité er den eneste høringparten som går i mot administrasjonens forslag, og ber om at dagens krav opprettholdes. De andre høringspartene som har uttalt seg til dette, har vært positive til administrasjonens forslag. Med et overordnet mål om å redusere biltrafikken og redusere miljøbelastningene i sentrale strøk og samtidig satse på fortetting i sentrale strøk virker det inkonsekvent å kreve mer arbeidsplassparkering enn det utbygger ønsker. Dette forsterkes ytterligere ved at disse områdene har et godt kollektivtilbud som det arbeides aktivt med for å forbedre ytterligere. 3
For boligparkering ble det i høringsforslaget foreslått en reduksjon i kravet, basert på vanlig praksis med dispensasjoner. Høringsuttalelsene er delte på dette. Enkelte ønsker å beholde dagens krav, men her har administrasjonen erfaring fra den innarbeidede praksisen med dispensasjon som har fungert godt i sentrum. Andre høringsparter mener kravet bør justeres enda mer ned enn i høringsforslaget. Husbanken har parallelt med høringsperioden foretatt en undersøkelse av faktisk bilbruk som delvis bekrefter at det kan være riktig å justere ned kravet til parkering for de minste og de mest sentrale leilighetene. Men undersøkelsen viser også at det i nye leiligheter av høyere standard generelt er et større bilhold enn ellers. Den konkrete delundersøkelsen i Drammen samt sammenlignbare byer (Kristiansand, Fredrikstad og Moss) tyder på at faktisk bilhold også i sentrum ligger på 1 bil pr leilighet. I tillegg viser det seg i praksis at kravet om 1 bilplass pr leilighet samsvarer godt med det kjellerarealet som oppstår under en 4-etasjers bygning med 4 leiligheter i hver etasje. Administrasjonen har derfor valgt å beholde forslaget som ble sendt ut på høring. Differensiering basert på boligens størrelse I høringsforslag var det foreslått å differensiere kravet til boligparkering etter leilighetens størrelse. Ingen av høringspartene er negative til dette, og Husbankens undersøkelse tyder på at det er en direkte sammenheng mellom bilhold og antall rom i leiligheten. Sykkelparkering I høringsforslag var det foreslått å innføre krav til sykkelparkering i tråd med plan- og bygningsloven 69, anbefalinger fra Vegdirektoratet og Syklistenes landsforening og ikke minst Drammens intensjon om å være en sykkelby. Høringsuttalelsene er gjennomgående positive til å innføre krav til sykkelparkering, men enkelte av uttalelsene utrykker skepsis til størrelsen på kravet. Administrasjonen kan være enige i at kravene i enkelttilfeller (som for omsorgsboliger og store kjøpesentre) kan være urimelige høye, men dette kan løses gjennom dispensasjoner, jfr. pkt 1.4 i forslaget til vedtekt. Det er ikke riktig å justere kravet generelt for å tilfredstille spesielle utbyggingsprosjekter. Øremerking av parkeringsplasser I høringsforslag var det foreslått at det stilles krav til at rettigheten til parkering selges som en inkludert del av boenheten, og følger boenheten ved videre salg. Dette innebærer i praksis at det i utbygginger der det etableres fellesparkering skal parkeringsplassen inkluderes som en del av salgssummen, det blir ikke anledning til å selge garasjeplasser separat. Ingen av høringsuttalelsene er negative til administrasjonens forslag. Frikjøpsordningen I høringsforslag var det foreslått å oppheve muligheten til frikjøp av kravet til parkeringsplasser som har vært mulig for næringsformål i sentrum, og det er kun Statens vegvesen som er negative til dette. Når det nå ikke lenger stilles krav til parkeringsplasser for næringsformål i sentrum, har frikjøpsordningen ingen funksjon. 4
Anledning til å leie plass utenfor egen grunn I høringsforslag var det foreslått å beholde dagens mulighet til å leie plasser utenfor egen grunn ved boligutbygging. Men det stilles krav til at slik parkering må skje på areal som gjennom reguleringsplan er avsatt til parkeringsformål, og at det skal inngås en avtale som skal gjelde i minimum 20 år og må tinglyses på eiendommen. Dette for å unngå langsiktige avtaler på tilfeldige rivningstomter. Ingen av høringspartene har vært negative til dette prinsippet, det er kun uttrykt skepsis til om en avtaleperiode på 20 år er for kort eller for lang, og hva som skjer etter at avtaleperioden er utløpt. Justering av forslaget: Innføre bestemmelse om at kravet til parkeringsplasser også gjelder etter avtalens utløp. Handikapparkering I høringsforslaget var det foreslått at 5 % av parkeringsplassene skulle være tilpasset funksjonshemmede. Uttalelser til høringen påpeker at dette kravet er for høyt, 2 % reserverte og øremerkede plasser til funksjonshemmede dekker brukernes behov. For høyt krav øker risikoen for at de overskytende tomme plassene i stedet benyttes av funksjonsfriske med en minsket respekt for parkeringsbestemmelsene som resultat. Administrasjonen er enig i denne vurderingen. Justering av forslaget: Senke kravet til 2 %. Maksimal avstand til parkering I høringsforslaget var det foreslått at maksimal avstand til fellesparkering skulle være 150 meter. Uttalelser til høringen påpeker at dette kravet er for strengt, og bør økes til 200 meter. Administrasjonen er enig i denne vurderingen Justering av forslaget: Øke kravet til 200 meter. Konklusjon Administrasjonen anbefaler det framlagte forslaget til nye vedtekter med de justeringer som er gjort etter høringsrunden, og at forslaget etter vedtak i bystyret oversendes Kommunal- og regionaldepartementet for stadfesting. De endringene som er foretatt etter den offentlige høringen anses som så små at det ikke er nødvendig med ny høringsrunde. Vedlegg: 1. Forslag til nye vedtekter med sonekart, datert 28.06.2002 2. Høringsnotat, datert 04.03.2002 3. Sammendrag av undersøkelse foretatt for Husbanken, datert 17.06.2002 4. Sammendrag av høringsuttalelser, datert 13.06.2002 5. Saksutredning og vedtak Bymiljøalternativet, datert 22.06.1999 6. Bilagsliste Uttrykte vedlegg Se bilagsliste 5