Årsrapport 2013 Sykefravær, arbeid og helse (2011-2016) Året 2013 Sykefravær, arbeid og helse er en videreføring av programmet Forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, som ble avsluttet i første halvdel av 2011. Programmet har til nå bevilget midler til totalt 34 forskerprosjekter, to postdoktorprosjekter og et forprosjekt. Flere av prosjektene fra første del av programperioden er avsluttet, og formidling av resultater fra prosjektene i programmet har vært viktig i 2013. Programstyret bevilget 68 millioner kroner til ni nye forskerprosjekter i 2013. Det var mange gode søknader til utlysningen, men fortsatt er det en utfordring å få gode søknader om flerfaglig intervensjonsforskning. En gruppe fra programstyret og administrasjonen hadde møte med Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget hvor resultater fra programmet ble presentert og diskutert. Det har vært arrangert en internasjonal forskerkonferanse og et seminar for forskere og stipendiater i programmet. Programstyret har på oppdrag fra Arbeidsdepartementet foretatt en gjennomgang av arbeidshelseforskningen i Norge. Gjennomgangen ble utført ev en evaluatorgruppe bestående av nordiske forskere, og rapporten ble ferdigstilt i august 2013. Det ble også foretatt en gjennomgang av programmets portefølje, som ble utført av en gruppe nordiske forskere. Formålet med denne gjennomgangen var blant annet å få et godt grunnlag for utforming av den siste utlysningen til programmet med frist i 2014. Programmets overordnede mål/formål Det overordnede målet for programmet er å skape forutsetninger for godt arbeidsmiljø og -helse og høy arbeidsmarkedsdeltakelse ved å framskaffe forskningsbasert kunnskap om: sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og-helse effektive virkemidler for å forebygge og redusere sykefravær, uførhet og arbeidsrelatert sykdom og fremme godt arbeidsmiljø og-helse. Disse målene søkes oppnådd gjennom å stimulere til forskning av høy kvalitet. Programmet skal også bidra til å styrke forutsetningene for kunnskapsbasert undervisning. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2013: 89.824.139,- Forbruk i 2013: 38.573.627,- Programmets finansieringskilder i 2013: AD 27.610.024,-, KD 10.000.000,- Antall og type prosjekter i 2013: 34 forskerprosjekter 34.594.852,-, 2 Postdoc 1.687.000,-, 1 forprosjekt 500.000,-, 1 utenlandsstipend 110.000,- Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Programstyre har bevilget midler til 34 forskerprosjekter, to postdoktorsprosjekter og et forprosjekt med ulik innfallsvinkel til temaene sykefravær og utstøting fra arbeidslivet, arbeidsmiljø og arbeidshelse og eldre arbeidstakere. Prosjektene har i stor grad vært rettet mot de to første målene (sykefravær, uførhet, frafall og utstøting fra arbeidslivet og samspillet mellom arbeid, arbeidsmiljø og-helse) og i mindre grad på effektive tiltak, som har vært et av målene til programmet. Det har vist seg vanskelig å få e innovative og flerfaglige søknader på dette feltet. Dette har blitt etterspurt i flere utlysninger og i en egen forprosjektutlysning.
Programmet vurderes til å nå programmets hovedmål og delmål i tilstrekkelig grad, men ikke alle tema i programplanen er dekket. Flere av prosjektene er kommet for kort til å vurdere resultatene fra prosjektene. Evaluatorgruppen som utførte gjennomgangen av porteføljen høsten 2013 ga følgende vurdering: Dækningen af forskningsområdet Sykefravær, frafall og utstøting bedømmes som særdeles god. Der er flere projekter, som ligger forskningsmæssigt i den internationale front. Mange kan dog kun vurderes på forskningsplanen, da leverancerne endnu ikke foreligger. Flere har et stort potentiale med deres satsning på randomiserede kontrollerede design og mange deltagere i af prøvningen af innovative måder til at få sygemeldte tilbage til arbejde. Flertallet af projekterne ligger i godt Nordisk forskningsniveau Dækningen af forskningsområdet Arbeidsmiljø og arbeidshelse er meget vekslende mellem temaerne. Kun temaerne Risiko i arbeidsmiljøet og Ledelse, organisation og utfordringer i arbeidet bedømmes som godt dækket, med det forbehold at de risikofaktorer, der studeres, er velkendte. Flere af projekterne bedømmes i sit specifikke område med de lavere eksponeringsniveauer som studeres potentielt at ligge i den internationale forskningsfront. En del projekter er ganske traditionelt kortlæggende og vil have størst interesse i de studerede brancher. Forskningen i programmet favner et bredt tematisk felt og omfatter både samfunnsvitenskapelig og helse/medisinske disipliner. Programmet er nå i en driftsfase. Prosjektene er i ulike faser. Seks av forskerprosjektene og et forprosjekt i porteføljen har levert sluttrapport i 2013. De avsluttende forskerprosjektene har alle publisert artikler, men mange vitenskapelige publikasjoner kommer sent og gjerne ett til to år etter endt prosjektperiode. De vil derfor ikke komme med på programmets rapportering av publiseringer. Programmet har bidratt til å øke kunnskapen på feltet sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Prosjektene på arbeidsmiljø og arbeidshelse ble bevilget i andre programperiode og mange av disse er i oppstarts- eller en tidlig fase av prosjektet, så det foreligger lite resultater så langt. Mange av prosjektlederne har deltatt aktivt i samfunnsdebatten med formidling resultater fra prosjektene. Erfaringene så langt i programmet er at det er stor interesse fra brukersiden og allmennheten for forskningen i programmet. Det har blitt arrangert en større internasjonal forskerkonferanse New perspectives on sickness absence and retirement 23-24. september i Oslo. Det internasjonale samarbeidet i prosjektene har i stor grad vært av nordisk karakter, som kan forklares med at mange av temaene i programmet i stor grad representerer utfordringer i de nordiske land. De fleste prosjektene har eller planlegger, samarbeid med forskere i andre land. I mange av prosjektene blir det tatt hensyn til kjønnsdimensjonen for å forklare sykefravær, arbeid og helse. Noen prosjekter har et mer uttalt kjønnsperspektiv enn andre, og flere av prosjektene omhandler kvinner og sykefravær. Det er en god kjønnsbalanse blant prosjektlederne i programmet. Nøkkeltall, 2013 Antall prosjekter:34 forskerprosjekter, to postdoktorprosjekt, et forprosjekt og et utenlandsstipend Dr.gradsstipendiater: Totalt årsverk 8,4, 4,3 årsverk kvinner og 4,1 årsverk menn Postdoktorstipendiater: Totalt antall årsverk 6,5, 4,8 årsverk kvinner og 1,7 årsverk menn Prosjektledere: 37 inkludert to postdoktorprosjekt og et forprosjekt hvorav 18 av prosjektlederne er kvinner 2
Måltall kvinner 2013-2014 Blant prosjektlederne i porteføljen er det 18 kvinner og 19 menn. Andelene kvinner er dermed 49 % blant prosjektlederne (15 av prosjektlederne på forskerprosjekter, leder på forprosjektet og på begge postdoktorprosjektene er kvinner). Resultatindikatorer, 2013 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 37 Publisert artikkel i antologi 1 Publiserte monografier 2 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 87 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 66 Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper 1 13 Kommentarer til tallene: Det ble rapportert noe lavere antall publiserte artikler og monografier i 2013 enn i 2012. Vitenskapelig publisering kan komme en tid etter at prosjektet er avsluttet. Internasjonalt samarbeid 2013 Programmet har som mål å øke internasjonaliseringen av forskningen. De fleste prosjektene har eller planlegger samarbeid med forskere i andre land, særlig nordiske land og Nederland. Internasjonalt samarbeid har vært en føring i utlysningene til programmet. For å øke internasjonaliseringen og tilrettelegge for gode møteplasser, har programstyret tatt i bruk flere støtteformer, som utenlands- og gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte. Det har vært jevn søkning på utenlandsstipend, men så langt har ingen søkt om gjesteforskerstipend. Programmet har bevilget midler til et "fast track" prosjekt i regi av JPIen «More years Better lives». Prosjektet skal kartlegge forskning om eldre i arbeidslivet og tidligpensjonering. Viktigste aktiviteter i 2013 Forskningsfaglige: Til søknadsfristen 28. november 2012 mottok programmet 50 søknader om forskerprosjekter, hvorav 49 gikk videre til søknadsbehandlingen. Det var utlyst 60 millioner kroner. I denne utlysningen var det mulig å søke på alle forskningsområdene i programplanen, men det ble oppfordret til å utforme prosjekter innenfor følgende områder: Kjønn, alder og sosioøkonomisk status - arbeidstilknytning og trygdeforløp Arbeidsmiljø og helse Programstyret hadde søknadsbehandlingsmøte i april 2013, som resulterte i ni nye forskerprosjekter. Samlet bevilget beløp var 68 mill. kroner. Programstyret besluttet å bestille en kunnskapsoppsummering som viser hva programmet så langt har bidratt til. Tre nordiske forskere påtok seg oppdraget. Formålet med gjennomgangen var å få en vurdering av om prosjektene i porteføljen: dekker de sentrale problemstillingene i de to versjonene av programplanen, hvordan forskningen er i forhold til forskningsfronten på feltet. 3
Programstyreleder og administrasjonen hadde et oppstartsmøte i september med gruppen. Evalueringsgruppen leverte sin rapport 10. november 2013. Rapporten ble brukt som utgangspunkt for programstyrets diskusjon for føringer i utlysning med frist i februar 2014. Arbeidsdepartementet anmodet Forskningsrådet om å forestå en gjennomgang, som gir grunnlag for å vurdere forskningskapasiteten og kompetansen på arbeidshelsefeltet i Norge. Gjennomgangen startet opp i slutten av 2012, og endelig rapport forelå i august 2013. Gjennomgangen ble gjennomført av tre nordiske forskere sammen med administrasjonen i Forskningsrådet. Totalt responderte 15 enheter på henvendelsen om egenevaluering fra Forskningsrådet. Enhetene har i ettertid fått kvalitetssikret omtalen av sin enhet. Under følger noen av funnene og anbefalingene fra evaluatorgruppen: Den norske forskningen på arbeidshelse varierer i innretning, kvalitet og produktivitet. Evaluatorgruppen fant forskning av høy kvalitet innenfor områdene; helsemessige konsekvensene av kjemiske faktorer, muskel- og skjelett belastninger, psykososialt arbeidsmiljø inkludert mobbing og trakassering, arbeidsulykker og arbeidstid Variasjonen mellom de ulike enheter var imidlertid stor. Forskningen om støy, vibrasjoner og muskelog skjelettbelastninger vurderes å være mindre omfattende enn disse problemene fortjener. Noen enheter drev forskning av særlig betydning for Norge (shipping, offshore og dykking). Evaluatorgruppen anbefaler at forskning om allergikere, eldre arbeidstakere og innvandrere styrkes. Norge har svært gode registerdata. Dataene åpner for forskningsmuligheter som er helt unike og bør utnyttes, i tillegg til forskning om problematikk i lav-inntekts land, intervensjons- og implementeringsforskning. De studerte enhetene har betydelige samarbeid som bør utvikles videre, spesielt innenfor EU. Mer vitenskapelig virksomhet bør støttes. Det er i dag mange mindre enheter og en sammenslåing av små enheter til optimal størrelse støttes, ikke minst gjelder dette profesjonelle medisinske klinikker. De fleste enhetene har en høy publikasjonsrate, men det er for lite publiseringer i internasjonale tidsskrifter. En annen utfordring er at mange enheter har seniorforskere med høy gjennomsnittsalder. Opplæring av medisinstudenter i arbeidshelse varierer betydelig mellom de ulike institusjoner, og bør styrkes på flere områder, og opplæring av yrkeshygienikere må revideres. Det er også behov for grunnleggende opplæring i arbeidshelse for andre studentgrupper, for eksempel sivilingeniører, psykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Programmet har to utlysninger med frist i februar 2014. Det er en fellesutlysning på 8 mill. kroner om spesielle arbeidstidsordninger og helse sammen med Petromaks2 samt en utlysning i programmet på 46 mill. kroner. Det ble arrangert et informasjonsmøte i forkant av fellesutlysningen med Petromaks2, som hadde godt oppmøte. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Formidling av forskningsresultater og informasjon om aktiviteter i regi av programmet foregår kontinuerlig på programmets nettside. Nyhetssakene blir også sendt ut med Forskningsrådets nyhetsbrev (10 000 abonnenter) og via Twitter (15.000 følgere). Artiklene om ferdige prosjekter sendes også ut på forskning.no hvor de når ut til et bredt publikum. I 2013 ble det lagt ut sju artikler om forskningsresultater i tillegg til nyheter om arrangementer og bevilgninger. Fire av artiklene om resultater ble publisert på forskning.no og flere av resultatene er formidlet til tv og/eller aviser. En gruppe fra programstyret og administrasjonen hadde møte med Arbeids- og sosialkomiteen i januar hvor resultater fra programmet ble presentert og diskutert. I forkant av møte hadde vi bedt alle prosjektlederne om å sende inn resultater fra prosjektene, som vi samlet i et notat og delte ut på møtet. 4
Programmet arrangerte 11.-12. februar et seminar for forskere og stipendiater i programmet. På programmet sto det danske tilbake til arbeid prosjektet, internasjonal arbeidshelseforskning og en statusoppdatering for sykefraværsforskningen.. Alle prosjekter skal opprette hjemmesider, slik at det er tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene for interessenter. Mange prosjekter har aktive programnettsider, mens andre ikke har fulgt dette opp. Dette må det jobbes videre med. Det ble arrangert en internasjonal forskerkonferanse 23.-24. september hvor både inviterte foredragsholdere sammen med forskere med bevilgning fra programmet presenterte resultater fra sin forskning. Driftsrelaterte aktiviteter: - 4 programstyremøter - 1 forskerseminar - 1 internasjonalforskerkonferanse - 1 møte med Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget - Informasjonsmøte om fellesutlysning med Petromaks 2-1 oppstartsmøte med prosjektledere og administrativt ansvarlige for prosjekter med oppstart høsten 2014 Habilitet i søknadsbehandlingen Programstyret benyttet en trinnvis prosedyre ved søknadsbehandlingen hvor det legges til grunn at søknader med karakter 4 og lavere avslås samlet. Medlemmer av programstyret kan før søknadsbehandlingen foreslå å løfte opp enkeltsøknader med karakter 4, men da skal det begrunnes og det er særlig hensynet til relevans som da vektlegges. Før søknadsbehandlingen har administrasjonen et forslag til inndeling av søknader i en avslagsgruppe, anbefaltgruppe og en diskusjonsgruppe. Før programstyret kommer til det stadiet i prosessen at enkeltsøknader diskuteres, er det fattet vedtak om avslag av søknader samlet, og vedtak om støtte til søknader samlet. Denne delen av prosessen kan hele styret være med på fordi man ikke diskuterer enkeltsøknader. Av denne grunn har programmet i 2013 ikke benyttet settemedlemmer, fordi et flertall av styret har vært habile til å behandle søknader som har vært aktuelle å prioritere for bevilgning. Søknadsprosedyren gjør det mulig for inhabile medlemmer å delta på deler av søknadsbehandlingen. Søknadsbehandling april: - 49 søknader om forskerprosjekter - 28 søknader over karaktergrensen (5,6 eller 7) - Det var knyttet inhabilitet til 15 av disse søknadene, hvor programstyremedlemmer fratrådte hele eller deler av behandlingen - Seks av programstyremedlemmene var inhabil på en eller flere søknader, og fratrådte hele eller deler av behandlingen 5
Høydepunkter, resultater og funn Prosjektnr: 187874 Individual, cultural and structural causes for sick leave and exclusion from work in early age 18-40 yrs) (Ung-trygd). Prosjektleder Johan Håkon Bjørngaard Resultatene understreker viktigheten av å ta høyde for helse og sykdom i undersøkelser av så vel medisinske som ikke-medisinske trygdeytelser. Prospektive data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, koplet til FD-trygd - Selvrapporterte lese- og skrivevansker i ungdomsalder var sterkt assosiert med langvarig trygdemottak i ung voksen alder. - Det var en klar sammenheng mellom mottak av medisinske trygdeytelser blant foreldre og tilsvarende etterfølgende trygdemottak blant ungdommene når de entret det unge voksenlivet. Imidlertid kunne en stor del av denne sammenhengen knyttes til delt helsemessig sårbarhet mellom foreldre og barn. - Ungdommer som ikke fullførte videregående skole var svært utsatt for bruk av langvarige medisinske og ikke-medisinske trygdeytelser i ung voksen alder. Dette gjaldt uavhengig av selvopplevd helse og foreldrenes sosioøkonomiske status. Prosjektgruppen fant imidlertid en klar sammenheng mellom helse i ungdomsalder og risiko for skolefrafall fra videregående skole. - Det var en klar opphoping av arbeidsuførhet i par (ektepar/samboende). Denne sammenhengen kunne i liten grad forklares med helse og utdanning målt før oppfølgingen startet. Etter at partner fikk innvilget uføretrygd var det forhøyet risiko for uføretrygd for både kvinner og menn. Sykefraværsmønsteret i Norge versus Danmark - En komparativ studie av sykefraværsmønster blant helsearbeidere i Danmark og Norge bekrefter et høyere totalt sykefravær i Norge enn Danmark også blant helsearbeidere. Men danskene hadde hyppigere fravær av kortere varighet. - Undersøkelse av tidstrender i sykefraværsmønsteret i Danmark og Norge fra 2004 til 2008 indikerer en U-formet trend i sykefraværet i Norge med lavest nivå i 2005-2006, mot en mer jevnt stigende tendens i Danmark. Prosjektnr. 187885 Reasons for sick leave and disability pension, prosjektleder Hege Randi Eriksen Hovedmålsettingen for prosjektet har vært å få mer kunnskap om årsaker, attribusjonsfaktorer, diagnostisk praksis og valg av behandling og tiltak for de viktigste årsakene til langvarig sykefravær og uføretrygd i Norge i dag. Et av hovedfunnene fra prosjektet er at valg av diagnose, tiltak og vurdering av sykmelding for personer med subjektive helseplager er utfordrende og sammensatt. Det er mange ulike diagnoser som kan brukes for samme tilstand for samme pasient, og vurdering av sykmelding varierer med oppfatning av årsak til plagene og hva som vil gi best prognose for pasienten. Det at samme pasient kan få flere ulike diagnoser betyr ikke at legene ikke er gode nok til å diagnostisere, men er en konsekvens av at disse pasientene ofte har mange og sammensatte plager. Allmennlegenes valg av sykmelding, tiltak og behandling baserer seg i liten grad på diagnose, men er basert på en samlet vurdering av pasientens tilstand og arbeidsevne. I tillegg spiller pasientens egen vurdering av arbeidsevne en betydelig rolle. I en systematisk litteraturgjennomgang fant prosjektgruppen at leger trenger å forbedre sin kunnskap når det gjelder mulighetene for tilpasset arbeid på arbeidsplassen og om generell behandling av ryggsmerter. Det vanlige gode og nødvendige lege-pasientforholdet og legens omsorg for sine pasienter kan være til hinder for å følge anbefalte retningslinjer for behandling av ryggplager i sykmeldingsprosessen. Prosjektnr. 187912 Health, work and society Multi-disciplinary studies of determinants of sickness absence and disability, prosjektleder Astrid Grasdal Prosjektet har hatt som målsetting å studere årsaker til sykefravær og uføretrygding. Prosjektet har spesielt fokusert på betydning av normer i arbeidslivet, sosioøkonomisk status, kjønn, etnisitet og helse, og fastlegens rolle ved sykmelding og uføretrygding. 6
Fastleger og sykefravær - Det forventes at det er fastlegen, eventuelt legevaktslege som skriver sykmelding, med unntak for pasienter som er innlagt i sykehus. Sykmelding og vurdering av arbeidsuførhet er dermed en svært vanlig og hyppig oppgave for norske fastleger. En studie av norske og svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven viser at leger har 10-20 sykmeldings-konsultasjoner hver uke, dvs 2-4 hver praksisdag, og at sykmelding i varierende grad oppleves vanskelig og byrdefullt. I Sverige er det i større grad sykehusleger som sykmelder. Med bakgrunn i en forestilling om at «snille leger» er en medvirkende årsak til høyt sykefravær er guidelines med strengere retningslinjer blitt diskutert. To analyser basert på registerdata finner ut fra to ulike metodiske innfallsvinkler kun mindre variasjon mellom fastlegene når man kontrollerer for legenes pasientsammensetning. Det synes å være pasientenes behov og ønsker som er mest utslagsgivende for sykefravær. Pågående studier undersøker nærmere hvordan norske fastleger opplever ansvaret for sykmelding, og om dette bør endres. Helse og sykefravær - Angst og depresjon som risikofaktorer for sykmelding og uførepensjon har tidligere vært undersøkt i en håndfull studier, de fleste med kort oppfølgingstid. I de foreliggende studiene er det vist at angst og depresjon er viktige og langvarige risikofaktorer for sykefravær i befolkningen, blant annet ved å øke risiko for lange og hyppige sykmeldinger. Den økte risikoen synes også å ha vart ved over tid. Angst og depresjon gir også økt risiko for uførepensjon, inkludert uførepensjoner som innvilges på bakgrunn av annen sykdom. Det er kjent at alder ved innvilgelse av uførepensjon for psykiske lidelser i gjennomsnitt er lavere enn ved innvilgelse av uføretrygd for andre årsaker. Resultater fra det foreliggende prosjektet viser at uførepensjon for psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser. Dermed representerer psykiske lidelser en høyere andel tapte arbeidsår i tillegg til å gi risiko for å falle ut av arbeid. For mer informasjon om prosjektene se www.forskningsradet.no/sykefravaer 7