UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr. 1 2012 ÅRGANG 17. EØS og alternativene

UTGITT AV UNGDOM MOT EU Nr. 1 2012 ÅRGANG 17 EØS og alternativene

EØS og alternativene LEDER Kampen er ikke over! MEGAFON NR. 1 2012 ÅRGANG 17 ANSVARLIG REDAKTØR Marte Gustad Iversen REDAKTØRER Frida Hambro Angell Simen André Knutssøn REDAKSJON Bjørn Ola Opsahl Hanna Løken DESIGN & UTFORMING Respons Reklamebyrå UTGIVER Ungdom mot EU ADRESSE Storgata 32, 0184 Oslo E-post: umeu@umeu.no Web: www.umeu.no Endelig har EØS kommet på den politiske dagsorden. Tiden er inne for å ta debatten om Norges viktigste avtale med EU. Meningsmålinger viser at vi har over tre fjerdedeler av befolkningen med oss når vi sier nei til norsk EU-medlemskap. Men det betyr ikke at kampen er over! Europautredningen, som kom i begynnelsen av året, slår fast at EØS-avtalen er udemokratisk. I tillegg til at vi ikke har mulighet til å ta del i prosessen med å vedta nye lover, presser EU gjennom lover på stadig nye områder. Snikinnmelding kalles det! Det er imidlertid et problem at Europautredningen har valgt å se bort fra mulige alternativer til EØS-avtalen. Dette har Nei til EU, Fagforbundet og EL & IT Forbundet heldigvis tatt initiativ til å gjøre noe med. De dannet Alternativer til dagens EØS-avtale, og i samarbeid med en rekke andre forbund og organisasjoner slipper de i disse tider ut Alternativrapporten. Den vurderer alt fra medlemskap, utvidet EØS-avtale, slankere EØS, bilateral handels- og samarbeidsavtale, og en ny regional handelsavtale. Anbefalt lesestoff! (Du finner den på alternativprosjektet.no) Misnøyen mot EØS vokser, men det er altfor mange som mener de har for lite kunnskap til å gjøre seg opp en mening. Derfor er det vår oppgave å fortelle folk at da EØS ble vedtatt av stortinget i 1992, var den ment som et springbrett inn i EU. Det er vår oppgave å fortelle folk hvor mye EØS-avtalen spiser seg inn på områder som i utgangspunktet var unntatt fra avtalen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, en varm tilhenger av både EU og EØS, ønsker en EØS-debatt er velkommen. Megafon tar ham på ordet! TRYKK Land Trykkeri Simen & Frida

UMULIGE EØS - ET UNGDOMSPERSPEKTIV TEKST: MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder UmEU I år er det 20 år siden EØS-avtalen ble underskrevet, 18 år siden den trådde i kraft. De som går på videregående i dag ble født inn i EØS-avtalen, mens de av oss som er litt eldre, fortsatt er for unge til å huske debatten i forkant av avtaleinngåelsen. Norsk ungdom kjenner ikke til noen annen tilknytningsform enn den vi har i dag. Derfor er kanskje den totale mangelen på offentlig debatt i alle årene etter inngåelsen ekstra problematisk for vår generasjon. Det er nemlig vanskelig å se for seg at det finnes noe alternativ til det som alltid har vært der. Dette ble bekreftet av EØS-meningsmålingen som kom i november, der bakgrunnstallene viste at ungdom var den gruppen som var mest usikker og følte at de hadde mest behov for mer informasjon. Dessverre greier den norske skolen i liten grad å dekke kunnskapsbehovet. Hva angår undervisningen i EU og EØS-spørsmål så er den mangelfull. Innenfor læreplanverket er det ingen konkrete referanser til EU/EØS før elevene kommer til videregående, altså etter den obligatoriske grunnskolen. EU/EØS behandles som et internasjonalt anliggende, isolert fra det norske politiske systemet. I norske lærebøker presenteres EU som et freds- og samarbeidsprosjekt som Norge har sagt nei til, og at vi siden 1994 heller har vært knyttet til EU gjennom EØS. Og EØS er som et medlemskap uten stemmerett, eller et økonomisk medlemskap. I liten grad problematiseres det demokratiske underskuddet som EØS-avtalen påfører oss, de kontroversielle direktivene, ESA og EFTA-domstolens rolle i Norge, samt føringene EØS legger på stadig større deler av norsk innenrikspolitikk. I et slikt fleksibelt arbeidsmarkedet som EU vil ha, og som vi får gjennom EØS-avtalen, er ungdom dessuten mer utsatt for sosial dumping. En ting er måten EØS-avtalen presenteres på for norske skoleelever, en annen ting er at EU også utfordrer norsk skole- og utdanningspolitikk rent innholdsmessig. Både direkte gjennom en rekke anbefalinger, og indirekte gjennom den generelle samfunnsutviklinga. Spesielt bekymringsverdig er opplæringa innenfor yrkesfag, og den viktige lærlingeordninga. EU presser på for et mer fleksibelt arbeidsliv der midlertidige stillinger blir alminneliggjort, bemanningsbyråer blir normalt og tilknytninga til arbeidsplassen blir løsere. Denne trenden, som vikarbyrådirektivet er en del av, gir redusert grunnbemanning, og økt bruk av innleie. Færre faste ansatte i en bedrift gir færre lærlingeplasser, og svekker den norske yrkesfagopplæringa. På sikt vil dette kunne medføre redusert rekruttering til praktiske yrker, og da blir det igjen et spørsmål om hva vi vil at folk skal jobbe med i landet vårt, og hvem som skal lære opp framtidige generasjoner i yrkeslivet. I et slikt fleksibelt arbeidsmarkedet som EU vil ha, og som vi får gjennom EØS-avtalen, er ungdom dessuten mer utsatt for sosial dumping. I etableringsfasen på arbeidsmarkedet presses nemlig unge ofte til å ta på seg midlertidige jobber, ugunstige arbeidstider, samt til å fire på lønns- og arbeidsvilkår, nettopp for å få en fot innenfor. Å bli gående i en spiral av midlertidige stillinger skaper usikkerhet på arbeidsmarkedet, i boligmarkedet og i forhold til å etablere et familieliv. Dagens ungdom er framtidas arbeidstagere, og må ta konsekvensene av de EU-direktiver og domstolstolkninger som kommer i dag. I tillegg til dette som er spesielt relevant sett fra et ungdomsperspektiv er det også sånn at alle de problematiske sidene ved EØS generelt, knyttet til demokrati og handlefrihet, gjelder like mye for ungdom som for alle andre grupper. MEGAFON 3

NOU 2:2012 UTENFOR OG INNENFOR: Norges avtaler med EU bruker 911 sider på å fortelje deg det eg no skal seie på seks avsnitt. 4 MEGAFON

EUROPAUTGREIINGA: EIT VEGG-TIL-VEGG-TEPPE FULLT AV HOL TEKST: JENS KIHL, Leiar i studentutvalet i Nei til EU Europautgreiinga starta som eit krav frå Nei til EU om å få på bordet eit oversyn over EØS-avtalen. Våren 2008 gjorde rådet i Nei til EU vedtak om at Nei til EU krever at partiene og Regjeringa sikrer en bred gjennomgang av EØS-avtalen og dens konsekvenser for Norge, og av de alternativene som kan være aktuelle for å ivareta Norges interesser. Fire år seinare ligg resultatet her; ei vegg-tilvegg-utgreiing som går grundig gjennom korleis desse avtalane har verka på ulike område i det norske samfunnet, men som ikkje tek for seg alternativa. Med ein så stor utgreiing er det uråd for dei fleste å setje seg inn i breidda av moment Sejersted-utvalet kjem med, og dei fleste vil finne sitat til støtte for sitt eige syn. Ikkje minst er det svært mange dissensar gjennom dokumentet, noko som tydeleg peikar på at det finst meir enn éi sanning om Noreg og EU. Meir problematisk er hovudkonklusjonen til utvalet: Dei ser at EØS-avtalen har negative demokratikonsekvensar, men stiller dette mot dei positive økonomikonsekvensane avtalen har hatt. Likevel peikar utvalet sjølv på at det er umogleg å dokumentere ei slik positiv utvikling. Dersom dette er nivået norske Europa-forskarar held seg på, er det grunn til uro. Det er sjølvsagt ein tragedie at Jonas Gahr Støre kravde at utvalet ikkje fekk greie ut om alternativ til EØS-avtalen. Det kan lett bli meiningslaust å lage ei utgreiing som peikar på positive og negative konsekvensar innanfor svært mange samfunnsområde, samstundes som dei har svært lite spelerom for å gjere framlegg om moglege endringar frå status quo. På to år, fleire millionar i budsjett og 911 sider rapport skulle ein jo tru at Sejersted-utvalet leverte den definitive fasiten. Men som det femti sider lange høyringssvaret til Nei til EU syner, er NOU-en full av feil, manglar og einsidige perspektiv. Når ein ser på alle faktafeila er det ganske overraskande at fleire av landets tyngste fagfolk har sett namnet sitt på denne utgreiinga. Det seier sitt når sjølv den ihuga ja-mannen Jonas Gahr Støre må påpeike at Sejerstedkonklusjonen Noreg er 75 % medlem av EU er ein temmeleg luftig analyse med lite bakkekontakt. Difor har Nei til EU og fjorten andre organisasjonar frå fagrørsla, landbruket og miljørørsla gått saman om prosjektet Alternativer til dagens EØS-avtale. Vi bruker Europautgreiinga slik han bør brukast: Ikkje som ein fasit som fortel den evige sanninga om EU, men som eit utgangspunkt for vidare drøfting. Er det slik at vi ikkje hadde klart å selje gassen vår til Tyskland dersom vi ikkje hadde EØS-avtalen? Finst det måtar å organisere vår EU-tilknytting på som gjer at vi framleis kan ta arbeid over landegrensene, men utan at systemet oppmodar til sosial dumping? Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale? Det er mange grunnar til at DU bør kaste seg over NOU-en. Nesten same kva område du er interessert i, vil du Ville norske studentar kunne studere utanlands gjennom Erasmus-systemet dersom EØS blei erstatta av ein handelsavtale? finne interessant informasjon i utgreiinga. Men: EU er i svært rask endring om dagen, og europearar går gjennom den verste krisa på mange tiår. I dette biletet blir det veldig underleg at leiande norske politikarar meiner at norsk EUtilknytting bør vere fullstendig statisk. Det EU vi samhandlar med i 2012 skil seg på avgjerande punkt frå det EU vi signerte EØS-avtalen med i 1992. Ungdom flest bør ta oppgåva med å vere kjeldekritiske på alvor, og søkje alternativ informasjon. Dei fleste av oss har levd under EØS-avtalen så lenge vi kan hugse. Difor bør vi ta ein real diskusjon om avtalen: Ikkje med skyttargravskrig og steile frontar, men fakta og framlegg til løysingar. MEGAFON 5

ALTERNATIVER HVORFOR ER EØS KJIPT? HVORFOR TRENGER VI ALTERNATIVER? EØS-avtalen skal være et samarbeid mellom to likeverdige parter, EU på den ene siden og Norge på den andre. Likevel er det EU som legger føringene i EØS-samarbeidet. EØS-avtalen er dynamisk, det vil si at den endres etter hvert som EU endres. Dynamikken i EØS-avtalen skal gjøre samarbeidet enklere, ved at nytt regelverk i EU på de områdene som omfattes av EØS, også innføres i Norge. Det er EUs regler som legges til grunn, og EØS-lovgivning skal gå foran andre norske regler. Overvåkningsorganet ESA passer på at reglene følges, og hvis de ikke er fornøyde, kan de reise sak i EFTA-domstolen. Norge har rett til å reservere seg mot nye rettsakter fra EU, men denne reservasjonsretten er frem til 2011 ikke blitt brukt. Noe av grunnen til det er at man har vært redd for at en reservasjon ville få alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Norge og EU, og Norges tilgang til det indre marked. Så lenge det eksisterer en oppfatning om at Norge er avhengig av EØS-avtalen, men at det samme ikke gjelder for EU, blir Norge satt i en posisjon hvor vi av frykt for sanksjoner ikke kan motsette oss EUs krav. EØS-avtalen er ikke demokratisk så lenge Norge mottar vedtatt regelverk fra EU som vi reelt sett ikke har mulighet til å avvise. For å gjøre noe med det demokratiske underskuddet, må vi se på alternativer til den måten EØS-avtalen fungerer i dag. Uansett om man vil beholde, endre eller si opp EØS-avtalen, er det viktig å vite at det finnes alternativer. Har vi det, viser vi at det ikke er farlig å si nei til uønsket EU-regelverk, vi får en sterkere forhandlingsposisjon opp mot EU, og ikke minst blir vi kvitt frykten for å miste EØSavtalen når vi vet at det finnes andre alternativer. 6 MEGAFON

ALTERNATIVER EU-medlemsskap: Dersom Norge skulle blitt et fullverdig medlem av EU, ville vi fått stemme- og representasjonsrett i de organene der beslutninger tas på vegne av EU- og EØS- området. Dette vil kunne bøte på noe av demokratimangelen ved EØS-avtalen. På den annen side vil det føre til at enda flere områder kommer inn i avtalen, noe som gjør at Norges selvstendighet og handle-frihet vil bli ytterligere svekket. Utviklinga i EU gjør at de demokratiske organene i EU får mindre makt, og Norge som er en liten nasjon ville hatt liten stemmevekt og liten mulighet for å påvirke. Et slankere EØS: I ethvert internasjonalt samarbeid vil begge parter søke å fremme sine egne interesser, så her bør norske interesser komme sterkere til uttrykk. Et slankere EØS vil si å fjerne områder som i utgangspunktet ikke var ment å være en del av avtalen, eller som Norge ikke er tjent med. En mulighet er å ha en angrefrist, der en kan prøve ut et direktiv eller regelverk, for så å ha muligheten til å trekke det tilbake dersom en ser at det får negative konsekvenser. Regional- og distriktspolitikken er for eksempel et område der Norge tar inn mer av EUs regelverk enn avtalen forutsatte i 1992. Et mål med et slankere EØS vil være å gjenvinne handlefriheten til å bestemme over politiske virkemidler. EUs alternativ: EU, den andre parten i EØS-samarbeidet, har signalisert at de ønsker en enda mer omfattende EØS-avtale enn den som finnes i dag. Europautredningen har vurdert og presentert dette alternativet, uten å utrede andre alternativer. Utfallet blir da at dette alternativet blir stående som det eneste for både storting, regjering og øvrige samfunnsdebattanter. Europautredningen foreslår også å utvide EØS-avtalen til å gjelde flere politiske områder enn den gjør i dag, samtidig som den fastslår at det er et demokratisk underskudd i avtalen. Utnytte handlingsrommet innenfor EØS: Dersom Norge skulle blitt et fullverdig medlem av EU, ville vi fått stemme- og representasjonsrett i de organene der beslutninger tas på vegne av EU- og EØS- området. Dette vil kunne bøte på noe av demokratimangelen ved EØS-avtalen. På den annen side vil det føre til at enda flere områder kommer inn i avtalen, noe som gjør at Norges selvstendighet og handlefrihet vil bli ytterligere svekket. Utviklinga i EU gjør at de demokratiske organene i EU får mindre makt, og Norge som er en liten nasjon ville hatt liten stemmevekt og liten mulighet for å påvirke. MEGAFON 7

ALTERNATIVER Multilateralt handelsregelverk: Ut av EØS med en framtidsrettet avtale: Handelsavtalen mellom Norge og EU fra 1973 er fremdeles gjeldende, og sikrer full tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. EØSavtalen sier at dersom EØS-avtalen sies opp, vil handelen reguleres av tidligere avtaler. Norge har i dag 73 ulike avtaler med EU i tillegg til EØS, som alle fortsatt ville være gyldige dersom EØSavtalen skulle sies opp. En handelsavtale med EU vil se annerledes ut i dag enn den gjorde da EØS-avtalen trådte i kraft, på grunn av endringer i handelsmønstre og nytt regelverk fra blant annet WTO. I praksis vil likevel handelen mellom Norge og EU skje på samme premisser som før EØS-avtalen. Under EØS-avtalen ligger det en frihandelsavtale fra 1973. Dersom Norge eller EU sier opp EØS-avtalen er det denne vi vil falle tilbake på. Denne avtalen kan imidlertid også sies opp av begge parter. Dersom det skjer er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder. WTO- regelverket vil også legge rammer for utforming av en annen handelsavtale og for endringer av EØS. På visse områder er WTO-reglene nesten identiske med EØS-regelverket, mens på andre, som tjenesteområdet, er det en betydelig forskjell. Dette betyr at Norges handlefrihet ville være større på områder som eksempelvis alkoholpolitikk. Med dette alternativet vil det altså ikke være noen særegen avtale mellom Norge og EU. Ut av EØS med en bilateral handelsog samarbeidsavtale: Ut av EØS med en regional EFTA-EU-avtale: Både Norge og EU fremforhandler i dag bilaterale og regionale handelsavtaler med en rekke land verden over, som supplerer det multilaterale handelssystemet i WTO. Ut fra dette har begge parter kompetanse og evner til å fremforhandle en regional handelsavtale enten bilateralt eller gjennom EFTA. I en slik avtale vil ESA og EFTA-domstolen kunne falle bort, og man kan kreve at endringer i avtalen bare skal skje gjennom forhandlinger, slik at direktiver ikke kommer på løpende bånd som i EØS. En slik avtale kan forhandles før en eventuelt sier opp EØS, og dersom det ikke går igjennom kan en se på de andre alternativene eller la EØS-avtalen være som den er. En mulig løsning for samarbeid og handel mellom Norge og EU, ville være å fjerne de særegenhetene som preger EØS-avtalen. Det vil si kontrollorganet ESA, EFTA-domstolen og ordningen med at alt relevant regelverk EU vedtar skal komme til Norge. Slik vil en ta vare på de avtalene med EU som en ønsker å videreføre, og etablere en såkalt bilateral handels- og samarbeidsavtale. I en slik avtale vil endringer gjøres i samarbeid gjennom forhandlinger mellom partene. Med en slik avtale vil det være naturlig å samarbeide om forskning, utdanning og miljøvern, uten at Norge pålegges press til å vedta nye regler fra EU. Uenigheter kan løses politisk mellom partene, uten noe overnasjonalt kontrollorgan. 8 MEGAFON

HVILKET ALTERNATIV TIL DAGENS EØS-AVTALE SYNES DU ER DET BESTE? HEMING OLAUSEN, Leder i Nei til EU ALTERNATIVER Nei til EU har programfestet at vi vil si opp EØS-avtalen, og heller ha en bilateral handels- og samarbeidsavtale. Likevel er det viktigste akkurat nå å få frem at det finnes mange alternativer til EØS, for å nå ut til flest mulig i debatten. Foreløpig er det bare SV og Senterpartiet som er enige med vårt standpunkt, og jeg mener at det skal være rom for å være kritisk til EØS, uten å ta det skrittet vi har tatt. Problemet nå, er at makta frykter denne debatten. For dem er det kun ett alternativ til EØS, det er medlemskap. Det vi ønsker nå er å åpne dørene de forsøker å lukke. HVA ER DE STØRSTE ULEMPENE VED EØS-AVTALEN? MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder i Ungdom mot EU Den største ulempen med EØS-avtalen er at den flytter makt fra norske folkevalgte politikere til EU-systemet. Det er udemokratisk og det gir EU en reell innflytelse på norsk politikk, noe det norske folk har sagt nei til ved to anledninger. EØS-avtalen begrenser norsk handlefrihet på stadig flere områder som i utgangspunktet ikke er indre markeds-relevant, for eksempel helsepolitikk, skolepolitikk og personvern. I tillegg utfordres den norske samfunnsmodellen gjennom nye lovtolkninger fra EU-/EFTA-domstolen. Undervisningen i norsk skole om EU- og EØS-spørsmål er alt for dårlig og store deler av norsk ungdom synes det er vanskelig å gjøre seg opp en mening. I tillegg har den offentlige debatten om EØSavtalen vært tilnærmet fraværende og det er et stort problem for hele det demokratiske Norge. HVORFOR TRENGER VI ALTERNATIVRAPPORTEN? JAN OLAV ANDERSEN, Leder av styringsgruppa til Alternativprosjektet Alternativrapporten vil bidra til en mer reell og opplyst debatt om vårt forhold til EU. Uten konkrete alternativer blir denne debatten i stor grad basert på myter. Vi har vist frem at alternativene finnes, så får det være opp til det offentlige ordskifte om de er ønskelige og nødvendige. Det er ingen tvil om at svært mange mener at dagens EØS avtale er blitt for omfattende og griper inn i samfunnsområder som ikke var forutsatt. Spesielt i fagbevegelsen er det betydelig uro over hvordan arbeidslivsreguleringen endres med bakgrunn i direktiver og dommer. MEGAFON 9

DUELLEN SENTERUNGDOMMEN Vs. UNGE HØYRE EØS SPESIAL! 3 5KJENNER DU DEG IGJEN I DE KON- KLUSJONER EUROPAUTREDNINGEN KOM FREM TIL? 1 Ja, det var jo 900 og ett-eller-annet sider.. Det eneste jeg er enig i med den utredninga er på side 829 hvor det står at EØS har blitt en alvorlig trussel for det norske folkestyre og ikke har noe legitimitet i det Stortinget vi har i dag. Det ser vi jo, folket ønsker ikke, og støtter ikke EØS, og ønsker hvertfall ikke EU, og da mener jeg at man må tørre å utrede alternativer også. Det er bra at vi får en 2 4 debatt, men jeg skulle ønske man turte å snakke om alternativene. 6 SANDRA BORCH Leder av Senterungdommen HVILKEN HOLDNING HAR DU TIL EØS? Det er ikke til å legge skjul på at Senterungdommen ønsker en annen avtale enn EØS. Det er vi helt klare og tydelige på. Det handler om at vi ønsker at lover og regler skal utformes i Norge nærmest de det gjelder. Samtidig er vi også opptatt av at vi skal ha et samarbeid med Europa, men at vi heller kan ha en frihandelsavtale som ikke griper inn i for eksempel personvernet. PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORSK ARBEIDSLIV? EØS påvirker veldig mange av norske lover idag dessverre, spesielt pålegger det norske arbeidstakere og arbeidsgivere lover og regler som kanskje ikke er helt heldig. Vi har ulike utfordringer i enkelte land. Jeg er jo veldig glad for at Senterpartiet tar ut dissens i vikarbyrådirektivsaka. Direktivet er et klart eksempel på at EU er med på å forme våre lover, som egentlig kunne vært formet av politikere lokalt og av Stortinget. Idag tar vi heller til oss lover som EU presser på oss, og det er noe vi er helt imot. Vi mener blant annet at man kan regulere rettighetene til vikarene bedre gjennom egen lovgivning. PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORGES SELVRÅDERETT? I stor grad, jeg mener EØS er en stor trussel mot det norske folkestyret. Vi ser at veldig mange beslutninger legges til EU, også har ikke vi noen mulighet til å påvirke der. Det ville vi heller ikke fått med noen få stemmer i Europaparlamentet. Det er jo derfor vi ønsker en en annen avtale enn det EØS er, da vi ikke kan være med på prosessen til utforminga av de lovene og reglene som vedtas i EU og som blir pålagt norske myndigheter å innføre. TROR DU PÅ EN NY NORSK MODELL FOR SAMARBEID MED EU, DERSOM NORGE SKULLE SI OPP EØS-AVTALEN? Ja, jeg håper det, men dessverre så ser vi jo at vi har store partier som ikke ønsker det og da er det vanskelig for et lite parti som Senterpartiet og nå igjennom. Men vi vil aktivt jobbe for at det skal komme opp et alternativ til det EØS er. Jeg mener det er nødvendig for det norske folkestyret særlig. Det her handler om at makta skal ligge nærmest dem det gjelder, det handler om at lokalsamfunnet skal være med å bestemme lover og regler fordi det nettopp er dem det gjelder. EU veit ikke hvordan det norske næringslivet er, de vet ikke hvilke utfordringer Norge har. Vi har helt andre utfordringer enn for eksempel Spania har, så det blir feil at det skal være felles regler. NOE DU VIL LEGGE TIL? Jeg syns det er en viktig debatt som kommer opp. Samtidig syns jeg det er dumt at Arbeiderpartiet og Høyre særlig prøver å dempe EU-debatten fordi de vet at folk er mot EU, og i større grad blir mot EØS. Derfor blir det vanskelig for små partier for oss å ta det frem. 12 MEGAFON

1HVILKEN HOLDNING HAR DU TIL EØS? Jeg er jo egentlig for norsk EU-medlemskap, så sånn sett ser jeg jo på EØS som en nødvendig avtale så lenge vi ikke har fått medlemskap, men jeg mener det er en dårlig erstatning fra det å være medlem av EU. Et nødvendig onde, så lenge vi ikke er medlem. 2 PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORSK ARBEIDSLIV? EØS påvirker mest gjennom at nordmenn kan arbeide over hele Europa og at europeere kan komme og jobbe i Norge. Det er en frihet jeg tror vi tar litt for gitt, men som egentlig er ganske fantastisk. Det at vi har muligheten til å reise til andre europeiske land og jobbe der, det er veldig bra. I tillegg er det bra at når det er høy ledighet til noen europeiske land, mens vi mangler arbeidskraft, så er det lett for folk å komme til Norge og jobbe. Det er jo bra både for dem og for Norge. 3 PÅ HVILKEN MÅTE VIL DU SI EØS PÅVIRKER NORGES SELVRÅDERETT? Det påvirker jo i den forstand at det kommer lover og regler fra EU som vi ikke får bestemme over. Men det er jo samtidig sånn at det er noe vi har valg å stå utenfor. Vi har valgt å si nei stemmerett i Europaparlamentet. Og samtidig så vet vi jo at de aller fleste av de lovene og reglene som kommer fra EU vedtas enstemmig på Stortinget, også med Senterpartiets stemme. Det er klart det påvirker selvråderetten, det er ikke dermed gitt at det er lover som vi egentlig ville stemt imot. Veldig mye av det er gode regler som er samkjøring av regelverket i Europa. 4 TROR DU PÅ EN NY NORSK MODELL FOR SAMARBEID MED EU, DERSOM NORGE SKULLE SI OPP EØS-AVTALEN? Hvis Norge skulle si opp EØS-avtalen, så er vi jo nødt til å finne en annen modell. Jeg mener det finnes alternativer til EØS-avtalen som vi kunne fått til, jeg tror bare at de er dårligere enn EØSavtalen. Det er fordi EØS-avtalen både regulerer mye mer enn bare handel, det regulerer jo friheten til å utdanne seg, reise og jobbe i hele Europa, og ikke minst til å bekjempe kriminalitet. Det andre er at hvis man gjør som Sveits så vil måtte forhandle fra gang til gang og fra område til område, istedenfor sånn som nå, der en eksportbedrift på Vestlandet for eksempel har de samme reglene som alle 27 andre medlemslandene uansett hva det gjelder. Så jeg tror det finnes alternativer, bare at de er dårligere enn selve EØS-avtalen. Men medlemskap er jo det beste, det betyr både at vi får vært på mange av de fordelene EU har, og vi ville fått stemmerett og muligheten til på påvirke lovene. Så det ville vært det beste, men jeg mener EØS-avtalen tross alt er bedre enn en frihandelsavtale, for eksempel. 5KJENNER DU DEG IGJEN I DE KON- KLUSJONER EUROPAUTREDNINGEN KOM FREM TIL? Det var en veldig interessant utredning og som det har vært påpekt var det jo den første vi har hatt. EØS-avtalen har vært innmari viktig for Norge. Det andre som den påpeker er at motstanden møt EØS er jo veldig lav, det har vært lite konflikt i Norge rundt EØS-avtalen og de reglene som vi tar inn selv om vi ikke er fullt medlem av EU. Så sånn sett så kjenner jeg meg litt igjen, vi i Norge har sagt nei, vi skal være for oss selv, men så er det egentlig sånn at de feste nordmenn syns det er helt fint at vi er med på denne avtalen. Og da mener jeg, at det hadde vært mye bedre om vi var med i EU med fullt medlemskap og stemmerett, istedenfor at vi bare skal sitte å debattere direktiver som har vært debattert og vedtatt allerede. DUELLEN HENRIK ASHEIM Leder av Unge Høyre 6NOE DU VIL LEGGE TIL? Hvis det er noe så er det kanskje at problemet med EØS-avtalen er at den sørger for at det forholdet Norge har til Europa går litt på tomgang. Vi debatterer ikke europapolitikk, og vi diskuterer ikke hva slags Europa vi skal ha om 10 og 20 år. Vi debatterer bare når det kommer direktiver som skaper debatt, men da er de ferdig vedtatt og banka allerede. Jeg mener at EØSavtalen er litt med på å pasifisere oss også, vi får alle fordelene også merker vi ikke problemene. Jeg tror det er mye bedre om vi fikk medlemskap og kunne diskutere så busta føyk mellom ja-partier også, hva slags Europa vi ville ha, for det er en debatt som er helt borte. LEDERS HJØRNE 2012 er godt i gang, og det ser ut til å bli et innholdsrikt år. Europa-utredningen og Alternativprosjekt er, hver på sin måte, viktige innspill i en etterlengtet EØS-debatt. I neibevegelsen merker vi en økt interesse for debatter og foredrag om EØS, og det er virkelig både inspirerende og gøy å være leder for Ungdom mot EU når oppmerksomheten om våre saker øker. I januar avholdt vi landsmøte, og det nye sentralstyret og landsstyret har begge kommet godt i gang med arbeidet. Nå jobber vi for fullt med å stelle i stand tidenes vårkonferanse i Oslo den siste helga i april. Det blir innledninger, debatter, aksjon og noe for enhver smak av både falglig og sosial karakter. Alt med utgangspunkt i Norges forhold til EU. Jeg håper å se mange av dere der, og avslutter med å takke for tilliten som landsmøtet og hele organisasjonen har vist meg. Jeg gleder meg stort over å få lov til å lede Norges nei-ungdom i et år til. MARTE GUSTAD IVERSEN, Leder i Ungdom mot EU

HVA ER VIKARBYRÅ- DIREKTIVET? Vikarbyrådirektivet, også kalt bemanningsdirektivet, er et direktiv med formål å normalisere lover og regler for vikarbyråer i EU. I EU er vikarbyråer en stor del av den private sektoren, og det har vært en bransje som har løpt ganske fritt. I Norge husker vi Adecco-skandalen fra 2011, der arbeidere jobbet 20-timers vakter uten overtid og sov i et bomberom. Det er slike situasjoner direktivet søker å unngå. Tilhengerne av direktivet i Norge argumenterer med at direktivet gir ansatte i vikarbyråer rett til samme lønn som fulltidsansatte i samme bransje. I EU vil dette føre til en styrkning av vikarenes rettigheter, fordi vikarbyråer allerede er en stor del av arbeidslivet. I Norge derimot, er ikke vikarbyråer like utbredt på grunn av bestemmelsene i arbeidsmiljølovens paragrafer 14-9 og 14-12 som begrenser bruken av vikarbyråer. Motstandere av direktivet argumenterer med at dersom direktivet blir innført, vil disse paragrafene settes under press. Da vil slusene åpnes for bruk av midlertidig arbeidskraft, og den norske modellen med faste ansettelser som normalt vil stå i fare. I tillegg vil alle tolkninger av direktivet og den norske arbeidsmiljøloven bestemmes av EFTA-domstolen i Luxemburg, og dersom en ser på tidligere dommer i liknende saker ser det ikke lyst ut for den norske arbeidsmiljøloven. VIKARBYRÅDIREKTIVET HOVEDTREKK I PROSESSEN: TEKST: VEGARD ØSTHAGEN, Generalsekretær i Ungdom mot EU Denne saken har vært i vinden over lang tid, og siden debatten begynte har det skjedd mye i saken. Her følger ei liste over viktige ting som har skjedd i saken fram til mars 2012. 7.12.2010 LOs SEKRETARIAT SIER JA Vikarbyrådirektivet er på offentlig høring. LOs sekretariat behandler saken, og svarer med en høringsuttalelse som sier at LO støtter innføring av direktivet, med en rekke hensyn. Blant annet legges det stor vekt på lik lønn, at ansatte i vikarbyråer skal ha pensjon, at arbeidsplasser som ansetter vikarer må dokumentere like arbeidsvilkår, et solidaritetsansvar som innebærer ansattes rett til å saksøke arbeidsplasser som ikke følger disse bestemmelsene m.m. I LOs høringsuttalelse sier de seg enige i arbeidsdepartementets vurderinger om at arbeidsmiljølovens restriksjoner på bruk av vikarer som arbeidskraft kan videreføres selv med implementering av direktivet. 20.12.2010 TRUSLER FRA NHO Norges Handelsorganisasjon (NHO) varsler i sin høringsuttalelse om vikarbyrådirektivet at Arbeidsmiljølovens bestemmelse 14.12 som regulerer innleie fra vikarbyråer ikke vil kunne fortsette å være norsk lov hvis vikarbyrådirektivet innføres. Det varsles om at saken vil tas opp til EFTA-domstolen om direktivet innføres, og da blir det opp til domstolen å tolke loven opp mot direktivet og bestemme om paragrafen kan bestå. 11.10.2011 FELLESFORBUNDET SETTER NED FOTEN Etter en tale fra Jens Stoltenberg til Fellesforbundets landsmøte hvor han oppfordret landsmøtet til å støtte direktivet, ble det vedtatt at Fellesforbundet sier nei til direktivet mot en stemme. På landsmøtet advarte Arve Bakke mot at å innføre direktivet i Norge vil åpne for mer bruk av vikarbyråer, og sette den norske modellen under press. Dansk fagbevegelse har implementert direktivet i sitt avtaleverk og er stolte av det. De mener det vil styrke rettstilstanden på området. Det vil nok direktivet gjøre i de fleste land i Europa. Men i mange EU-land er vikarbyråer og andre former for atypisk arbeid snart regelen snarere enn unntaket, advarte Bakke, og oppsummerte med å understreke hvor stor forskjell det er på det Norske arbeidslivet og det europeiske, og hvor 12 MEGAFON

for det betyr at fagbevegelsen i Norge må si nei til et direktiv fagbevegelsen i Europa støtter. 5.12.2011 FRISTEN GÅR UT LO i Oslo, LO i Bergen og omland, LO i Trondheim og LO i Stavanger og omegn arrangerer en fanemarkering mot vikarbyrådirektivet på dagen da fristen for å implementere reglene i nasjonal lovgivning går ut. Det er så stor splid innad i Arbeidepartiet og i fagbevegelsen at fristen forbigås. 18.1.2012 OVER 30 STORE DEMONSTRASJONER MOT DIREKTIVET Den 18. januar arrangerte LO en stor, landsomfattende demonstrasjon mot direktivet. I mer enn 30 byer rundt i Norge ble det demonstrert mot direktivet. Utenfor Oslo trosset omtrent 2000 arbeidsfolk, fagorganiserte, politikere og andre et intenst snøvær for å si nei til direktivet. Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet og nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen på stortinget, gikk på talerstolen og forsvarte direktivet. Folkemassen likte ikke det de hørte, og buet og pep arbeiderpartirepresentanten av scenen mens det ble ropt VETO! VETO! VETO! fra folkemassen. 30.1.2012 LO SIER NEI, OG VALGKAMPEN I 2013 VAKLER I nasjonale nyhetsmedier varsler LOtopper rundt i landet at hvis ikke Arbeiderpartiet snur i saken om Vikarbyrådirektivet, vil de ikke få støtte fra LO i stortingsvalget i 2013. Listetopper fra AP vil vrakes, penger til valgkampstøtte vil holdes tilbake og LO vil ikke råde sine medlemmer til å stemme rød-grønt, slik de gjorde i 2005 og 2009. Samme dag vedtar LOs sekretariat å anbefale regjeringen å gå mot direktivet. 1.2.2012 STAVANGER SIER NEI 1 februar vedtar Stavanger Arbeiderparti at Arbeiderpartiets stortingsgruppe må gå inn for bruk av reservasjonsretten mot direktivet. Toppene i Arbeiderpartiets venner ser ut til å bli færre og færre jo lengre tida går. 8.2.2012 HELGA PEDERSENS SVAR TIL GRASROTA Helga Pedersen, Arbeiderpartiets nestleder, går ut i avisene og sier at det er fint at det er en debatt innad i partiet, og grasrota kan vedta hva de vil. Men det vil ikke endre synet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. 22.2.2012 ET GRASROTOPPRØR? Vi opplever at leiinga avfeiar krava våre på ein arrogant måte. Det gjer folk sinte sa Audhild Solsvik fra Bergen Arbeiderparti til Nationen som en reaksjon. Nå har Bergen og Trondheim AP samt en rekke mindre lokallag vedtatt et nei til direktivet, men det rikker ikke på stortingsgruppa. 6.3.2012 SPs LANDSSTYRER VEDTAR Å BRUKE DISSENS Landsstyret i Senterpartiet vedtar, slik SV gjorde et par uker tidligere, at partiet skal ta ut dissens i regjeringen. Det betyr at saken er av så grunnleggende viktighet for partiene at de ikke under noen omstendighet kan stille seg bak forslaget. 8.3.2012 REGJERINGEN SIER JA TIL VIKARBYRÅDIREKTIVET Regjeringen behandler saken og går inn for å implementere direktivet i norsk lov, mot stemmene til SV og SP, mot råd fra AuF, AP i Stavanger, Bergen, Trondheim, Nesodden, Sola og flere andre byer i Rogaland, og med advarsler fra LO, YS og Unio. MEGAFON 13

& DANMARK lige nu! TEKST: RINA RONJA KARI (talsperson for Folkebevægelsen mod EU) & JESPER MORVILLE (medlem af forretningsudvalget i Folkebevægelsen mod EU) NY REGERING KICKSTART OG EUROTRAKTAT Efter valget i september 2011 kunne rød fløj, dvs Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre (søsterparti til det norske Senterparti) overtage regeringsmagten efter 10 års borgerligt styre. Den nye danske regering minder tilsyneladende om den rød-grønne norske regering. Men kan den så gennemføre reformer, der bryder med den tidligere regerings politik? Nej, der er EU til forskel. Et af rød bloks valgløfter var at kickstarte økonomien ved at fremrykke investeringer så vi kunne arbejde os ud af den økonomiske krise i stedet for at skære ned på velfærden. Men for to uger siden underskrev den danske statsminister Helle Thorning- Schmidt EU's eurotraktat (eller finanspagt ). Denne pagt har permanent karakter. Den dikterer en helt bestemt økonomisk politik: besparelser, besparelser og besparelser. Og kommende folketing kan ikke ændre den. I praksis kommer den nye danske regering altså til at føre en politik, der er det modsatte af, hvad den lovede inden valget. I EU-spørgsmål støtter den sig ikke til Enhedslisten, EU-modstanderpartiet til venstre for Socialistisk Folkeparti, der fik et kanonvalg i september. Regeringen samarbejder i stedet med de tidligere borgerlige regeringspartier, fordi dens EU-holdning er den samme. FOLKEAFSTEMNING? Eurotraktaten er en dybtgående opstramning af spillereglerne for eurolandenes økonomiske politik, der allerede blev ridset op i Maastricht-traktaten. Og de danske vælgere stemte som bekendt nej til Maastricht-traktaten for 20 år siden, og nej til at indføre euroen ved en ny folkeafstemning i år 2000. I Folkebevægelsen mod EU og i en bred vifte af politiske partier og organisationer, fra kommunister og Enhedslisten til Konservativ Ungdom, siger vi derfor NEJ til i praksis at gøre Danmark til et euroland uden at spørge vælgerne igen. Vi har derfor startet en indsamling af underskrifter, der kræver folkeafstemning om eurotraktaten. I Folkebevægelsen kan vi mærke, at regeringens grove tilsidesættelse af demokratiet har gjort alle vores lokalkomitéer aktive. Medlemmerne er på gaden og samler underskrifter ind. Og for rigtig mange folk er eurotraktaten den provokation, der får dem til at sige fra. Underskrifterne strømmer ind på nettet og fra gader og stræder. På nogle uger har Folkebevægelsen fået godt 100 nye medlemmer. Så vi har travlt, og det er dejligt. Om de EU-glade partier i Folketinget så lytter, er et andet spørgsmål. Men hvis de ikke gør, kan det komme til at koste dem dyrt. EUdebatten i Danmark er vågnet for alvor, og bliver ikke den samme igen. 14 MEGAFON

SOM DE SIER I DANMARK; EN KVINNE MÅ VÆRE DOBBELT SÅ GOD FOR Å NÅ HALVPARTEN SÅ LANGT - I EU TEKST: JONAS WENBERG, jonas@umeu.no Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke har pløyd meg gjennom Europautredningen fra perm til perm, på tross av en god anmeldelse fra min navnebror Jonas Gahr Støre. Men noe har jeg da lest. Blant annet kapittelet om likestilling. Mest fordi det er ett av de slankere kapitlene, og dermed også av de mer sexy. Det er ikke til å stikke under en stol at Norge har blitt bedre på likestilling siden vi innførte EØS-avtalen i 1994. Blant annet har vi frivillig innført et av EUs direktiver om vern mot aldersdiskriminering. Men er dette på grunn av EØS-avtalen, eller er det på grunn av regjeringens iver etter EU-tilpasning? I alle år har Norge vært et foregangsland når det kommer til likestilling i Europa, mens EU har blitt hengende litt etter. Det er derfor et viktig poeng at de likestillingsdirektivene fra EU som Norge har innført, ikke har vært gjennom EØS, men har vært innført frivillig. Samtidig jobber Norge aktivt ovenfor EU for å fremme likestilling på hele kontinentet. I EU har det siden 1957 vært et mål å fremme likestilling, og da EØS-avtalen ble gjennomført i 1992 innførte vi en rekke likestillingsdirektiver for å tilpasse oss det europeiske arbeidslivet. Ingen av disse direktivene ble ansett som problematiske, da de var minimumsdirektiver, og Norge dermed kunne beholde sine bestemmelser, som var langt mer progressive enn EUs. EU har fortsatt siden den gang å gi medlemslandene stort nasjonalt spillerom når det kommer til likestillingspolitikk. Alt dette høres jo vel og bra ut, men som man sier; bak en soprans vakre klang, skjuler det seg alltid en damebass. Og nå må vi tilbake til finanskrisa. Det er tydelig at høy arbeidsledighet, både skjult og offisiell rammer kvinner ekstra hardt. Uansett hvor likestilt samfunnet er, så har kvinner med barn langt færre muligheter enn menn i yrkeslivet. Både til aktivt å søke jobb, til å omskolere og videreutdanne seg, og til å pendle eller til å flytte etter jobbtilbud. Dersom Norge hadde vært dratt inn i Eurosonen, ville vi ikke hatt de mulighetene vi har på utsiden til å motvirke disse hindringene. Norge har også gjennom hele krisa maktet å holde både arbeidsledigheten og økonomien under kontroll, nettopp fordi vi har handlefriheten til å drive en selvstendig økonomisk politikk, skreddersydd til norske forhold. Det er essensielt at Norge har stor handlefrihet, også når det kommer til likestilling. Et eksempel på at EØS innskrenker mulighetene for økt likestilling, er i 2003 da Universitetet i Oslo forsøkte å øremerke stillinger til kvinner. Denne saken ble plukket opp av ESA, som kontrollerer at Norge følger EØS-regelverket, hvor utfallet var at EFTA-domstolen dømte Universitet, og de ble nektet øremerkingen. EU presser stadig på for en mer markedsrettet maktstruktur i Europa. I næringslivet råder tanken om at en kvinne må være dobbelt så god for å nå halvparten så langt. Blant næringslivstoppene når ikke kvinner frem på samme måte som de i dag gjør i partipolitikken. Siden iveren i EU etter markedsløsninger ingen ende tar, vil det nok være lenge til kvinner vil ha samme innflytelse i samfunnet som menn. MEGAFON 15

LANDSSTYRET FRA VENSTRE: Jonas Wenberg, Elisabeth Andrine Langås, Jarl-Håkon Olsen, Andreas Korstvedt, Erlend Sørli, Marte Gustad Iversen, Svein Håkon Hansen, Bjørn Ola Opsahl, Angelica Olsen,Vegard Østhagen, Per Alexander F. Johansen, Peder Østring, Ella Einang, Hanna Løken, Kristine Gjessing, Ferdinand Nervik, Therese Edvinsen, Hanna Lothe (Ikke tilstede) Linnèa Schmedling, Marte Nilsen, Victoria Ariel Larsen, Åsa Kjerstine Kjølberg, Pål T. Olerud, Runar Thomassen, Truls Dydland FRA VENSTRE: Angelica Olsen, Espen Volden, Marte SENTRAL- Gustad Iversen, Vegard østhagen, Frida Hambro Angell, Simen André Knutssøn STYRET FRA VENSTRE: Angelica Olsen, Espen Volden, Marte Gustad Iversen, Vegard Østhagen, Frida Hambro Angell, Simen Andre Knutssøn 16 MEGAFON

SE TIL NORD! Nord-Norge har utviklet seg til å bli en bastion i Ungdom mot EU iden senere tida. Nye lokallag og aktive debatter i lokalaviser er bare noe av det som gjør Nord-Norge til den raskeste voksende regionen i Ungdom mot EU. AV: SIMEN ANDRÉ KNUTSSØN, Regionsfadder for Finnmark, Troms og Nordland simen@umeu.no Den nyvalgte lederen for Ungdom mot EUs lokallag i Bodø, Marie Nystad, forteller til Megafon at hun og aktivistene i Bodø ønsker å fokusere på å gjøre seg mer kjent og vises i sitt lokalområde. Hun sier det er mange i byen som er enige med Ungdom mot EUs prinsipper og meninger, og at hun og laget hennes skal fokusere på å brigne EU- og EØS-debatten ut til disse potensielle medlemene av Ungdom mot EU. «Det er mange som tror de ikke kan, eller føler at det ikke er noe poeng i å engasjere seg i EU-debatten fordi den allerede er vunnet. Vi ønsker å nå ut til dem gjennom lærerrike og sosiale arrangement som kan virke engasjerende» sier Nystad. I perioden framover har lokallaget i Bodø mange planer om aktivitet, blant disse jobber de for tiden med en kombinert konsert og vervekampanje de ønsker å få gjenomført i løpet av 2012. «Rock mot EU skal bli en realitet i Nordland» sier medlemmene av lokallaget! Aktiviteten i nord er ikke bare sentralisert i Bodø, men har også spredd seg til Troms og Finmark. I Tromsø jobber Studenter mot EU og Ungdom mot EU for å bygge sterkere relasjoner, og slik skape grobunn for ytterligere aktivitet i framtiden. Faktisk så jobbes det akkurat nå, når jeg skriver dette, med å forberede en debatt mellom Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom i Troms. Vi kan bare håpe at denne utviklingen kommer til å fortsette i lignende grad og at region Nord skal fortsette å være så aktive og motstandsfremmende som de har vært i den siste tida! Som regionsfadder varmes jeg om hjertet hver gang jeg hører om nye aktiviteter og ser viljestyrken og pågangsmotet til å forsette EU og EØS-debatten i Nord. Vi taper aldri! MEGAFON 17

KOZ Jonas & Martins QUIZ om mellomstatlige avtaler 1. 2. SVAR: 1. Kalmarunionen (1397-1523) 2. Brüssel 3. WTO (Verdens handelsorganiasjon) 4. Norge (Groruddalen) 5. 19 6. Schengen 7. EPA (De økonomiske partnerskapsavtalene) 8. Koreakrigen 9. 1952 10. De Olympiske Leker 11. 1952 12. 70 kroner Hva er den første mellomstatlige avtalen Norge som nasjon inngikk? Hvor ligger Natos hovedkvarter? 3. Hvilken mellomstatlig organisasjon med 153 medlemsland sitter fast i Doha-runden? 4. 18 MEGAFON & SMÅPLUKK Hvor kom FNs første generalsekretær fra? 5. Hvor mange frihandelsavtaler har EFTA? (Slingringsmonn på 2 tillates) 6. Hva heter EUs avtale for justis- og sikkerhetssamarbeid? 7. Hva heter de kontroversielle frihandelsavtalene EU har framforhandlet med tidligere koloniland i Afrika, Karibien og Stillehavet? 8. Hvilken krig som startet 1. juni 1950 er aldri blitt offisielt avsluttet? 9. Hvor mange stater inngikk i Sovjetunionen? 10. Hvilket idrettsarrangement blir administrert av IOC? 11. Hvilket år ble det innført passfrihet mellom de skandinaviske landene? 12. Hvor mye koster domenet eøs.eu? OMFATTENDE AVTALER Hadde EØS vært et menneske, hadde vedkommende fått lov til å kjøpe sprit på polet i år. Nato kunne gått av med avtalefestet pensjon og WTO har nettopp passert den seksuelle lavalderen. Tidligere i denne spalten har det blitt hevdet at det ikke er sexy å snakke om handelsavtaler på fest. Omfattende, mellomstatlige avtaler derimot... 5 LÅTER OM MELLOMSTATLIGE AVTALER THE CLASH - Should I stay or should I go DEN SVÄNSKE BJÖRNSTAMMEN - Vart jäg mig i världen vänder (står jag här med tomma händer) VETO - Built to fail THE NATIONAL - Fake Empire BOKNAKARAN - Sau i veien

5 FILMER SOM IKKE ER DET VERSTE VI HAR SETT, MEN CloSE... HAISOMMER 3 - katastrofefilmen! Vår helt Mike Broody er politimester i en rolig amerikansk ferieby. Sommeren er som en helt annen helt til en 35 fots hai truer med å gjøre ferieparadiset Sea World Theme Park om til et SOMMERHÆLVETE! Filmens mange høydepunkter inneholder blant annet animasjonsteknologi i regissørens barnehage, en historie skrevet av hans demente bestemor, og spesialeffekt som i War of the worlds (1953). Verre vi har sett: Megashark vs. Giant Octopus STAR WARS Episode 1, Den skjulte trussel To jedier skal løse en handelskonflikt mellom den intergalaktiske handelsføderasjonen og Naboo. Etter Anakin Skywalker gjør sin entre kommer vi aldri til å ta Dart Vader seriøst igjen. Når Jar-jar binks hopper rundt i Pandapooo faller hjertet vårt gjennom skosålene og graver seg ned i påvente av skurtreskerens befriende favnetak. Når våre helter forlater Tattoine for å reise til Corosant venter det oss to timer med en politisk debatt som er like underholdene som en stream på ADSL under budsjettforhandlinger i EU. Verre vi har sett: STAR WARS Episode 2, Attack of the clones SOSIALREALISME: Lasse & Geir To unge menn på kanten av samfunnet. Oslo. 1976. Mer spesifikt portrettert som et sosialdemokratisk HÆLVETE. Ikke får de lov til å bryte seg inn i sjokolade-butikken uten å få politiet etter seg, og Oslo er ikke Kjøben. Og i alle fall ikke Kristiana. Unge, sinte og forvirret/steine menn som går i cordfløyel og afghanerpels synes slikt er forjævlig. Når foreldrene dine rister på hodet av norsk film, er det Lasse og Geir de tenker på. Verre vi har sett: Oslo, 31. august Santa Claus conquers the martians Marsboerne kidnapper julenissen av det Megafons filmgruppe anser som mer en rimelig grunn. Kidsa på mars får nemlig ikke julgaver. Men julenissen overvinner romvesene med fun, happiness and Christmas cheer. My man! Kåret til verdens 81. dårliste film. 18 plasser lenger opp (ned) finner vi Santa Clause (1959) hvor julenissen sloss mot satan sjæl og hans tre Naughty boys. Tagline: See All the Weird and Wonderful Characters of Make-Believe! The Fantastic Crystal Work-Room of the Happy Elves! The Fabulous Realm of the Candy-Stick Palaces! Verre vi har sett: Santa Claus with muscles (1996) SCARY MOVIE 3 - Parodifilm! I denne utgaven av Scary Movie oppdager Charlie Sheen kornsirkler i åkeren sin. Samtidig er det noen greier med en forbannet video som gjør at alle Cindys venner dør. Samtlige av sex-vitsene fra de tidligere filmene blir resirkulert gjentatte ganger. Og når filmen er ferdig har man lovet seg selv å aldri se en film igjen i denne sjangeren. Verre vi har sett: Scary Movie 4 EØS heter EEA på engelsk. Det gjør også...... en elv i Cumbria, England... et egyptisk helikopterselskap... et elektrisitetfirma i Arendal... et telefonselskap i Danmark MEGAFON 19

RETUR: Ungdom mot EU Storgata 32 0184 OSLO Ja, jeg vil verve en venn! (Skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU NAVN: ADRESSE: POSTNR / STED: FØDSELSÅR: TELEFON: Ungdom mot EU Svarsending 1037 0090 OSLO