Høyhastighetstog i Sverige Beregningsverktøy og resultater

Like dokumenter
Høyhastighetstog i Sverige. Beregningsverktøy og resultater.

Nasjonal persontransportmodell i Cube Voyager

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger.

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser

RINGVIKRNINGER AV RINGERIKSBANEN IC SETT FRA ANDRE SIDEN AV LANGFJELLET!!!

Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde

Helgeland lufthavn marked og samfunnsøkonomi

Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Anne Kjerkreit, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Grunnprognoser for persontransport

Nasjonale persontransportmodeller med fokus på by

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Konseptvalgutredning (KVU) Transportløsning veg/bane Trondheim - Steinkjer. Informasjonsmøte Stjørdal 28. april 2011

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen

Optimale insentiver. - Balanse mellom ansvar. og økonomisk risiko. Kristine Wika Haraldsen and Bård Norheim Urbanet Analyse 2018

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),

Network Statement 2017

Hovedfunn fra ny forskning på klima og transport

HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY?

Oppdaterte effektberegninger

Framtidens byer. Hvorfor transportmodeller? Porsgrunn, 27. og 28. august 2012 Oskar Kleven. Nasjonal transportplan

KVU E10 Evenes-Sortland. Samfunnsøkonomiske beregninger

Kollektivtransporten må få opp farten

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Verktøy for samfunnsøkonomisk analyse i transportetatene og Avinor en gjennomgang

Er universell utforming samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Samfunnsøkonomisk analyse

KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen. Samfunnsøkonomiske beregninger

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Bilen og byen problemet eller løsningen?

Trafikdage Ålborg Universitet august 2007

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

Nyttekostnadsanalyse av høyhastighetstog

Statens vegvesen Region øst KVU for kryssing av Oslofjorden - status

Network Statement 2016

Tiltaksbeskrivelse og innledende kommentarer 2. Markedsandeler og endring i transportarbeid 2 Oslo-Trondheim 2 Oslo-Bergen 4

Nyskapt trafikk. Prosjekttyper i EFFEKT

PRISSATTE KONSEKVENSER

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Bedre kollektivtransport Hva bør det satses på?

Høringsutgave KOMMUNEDELPLAN. Ingrid Sætre. Prosjekt: Nymoen - Olum. Parsell: Nymoen - Eggemoen Kommune: Ringerike. 17. Prissatte konsekvenser

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane?

Transportmodeller et viktig verktøy i byutredningene. Oskar Kleven, Vegdirektoratet Skien

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

Samfunnsøkonomiske beregninger i Konseptvalgutredningene

Statens vegvesen har den 14. september oversendt følgende til kvalitetssikrergruppen, Samferdselsdepartementet og Rogaland fylkeskommune:

Persontransport i by: Etterspørselseffekter på tvers av transportmidlene (Crossmodal) Nils Fearnley,

Hvilke framtidsmuligheter får vi ved ny kryssing av Oslofjorden?

Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Et faglig blikk på tallmateriale fra store prosjekter Hva forteller tallene og hva forteller de ikke?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen

Sammendrag:Utvikling av den nasjonale persontransportmodellen i fase 5 Del B: Estimering av modeller

Innspillkonferanse 2.oktober 2018 Jernbane Fauske-Tromsø. Foto: Njål Svingheim

Konkurranseflater i persontransport Oppsummering av modellberegninger

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

Bred samfunnsanalyse av godstransport

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Nasjonal transportplan : Oppdrag 4 Analyseverktøy og forutsetninger for samfunnsøkonomiske analyser

INVESTERINGER OG LØNNSOMHET: MED SIDEBLIKK PÅ ANDRE TRANSPORTGRENER

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Effekter av dyrere bilbruk

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Sande Fastlandssamband

Beregning av netto ringvirkninger på utvalgte prosjekter. NTP

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

Reisevanenes globale oppvarmingspotensial. Borgar Aamaas & Marianne T. Lund CICERO 17/06/2014

Ulike typer analyser er studert

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

FASE 5 VURDERE SAMFUNNSØKONOMISK LØNNSOMHET

Fv. 156 Bråtan -Tusse Konsekvensutredning

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

YSK - P 4 Generelle oppgaver

Trafikk- og s amfunnsøkonomisk

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

«Nord-Norgebanen» - kommer den?

Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

Del A: Sammendrag. TØI notat 1154/2000 Forfatter: Odd I Larsen, Jens Rekdal Oslo 2000, 87 sider

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Transkript:

Høyhastighetstog i Sverige Beregningsverktøy og resultater En vurdering av transport- og samfunnsøkonomiske analyser Trafikverket, Solna, 19.12.2016

Side 2

Hvor er vi? Statens prosjektmodell i Norge https://www.ntnu.no/concept Götalandsbanan Europabanan Side 3

Transportmodellene Side 4

SAMPERS Vurdering: Behandler i prinsippet all persontransport innen Sverige Fast utenriksmatrise Rutevalget gir GK til Transportmiddelvalg (TMV) -> Logsummer til Frekvens- og Destinasjonsvalg SAMPERS Konsistent på sine egne premisser SAMKALK introduserer ASEK priser som avviker fra TMV verdier Trafikverket 2016a SAMKALK The Rule Of Half (TROF) Side 5

SAMVIPS Vurdering: Turmatriser fra SAMPERS TMV og rutevalg samlet Inkonsistent med valg av reisefrekvens og destinasjon ASEK verdier i TMV og rutevalg Konsistens i nytteberegning Ideer om videreutvikling «oppstrøms»? Status etter 2013? Kilde: Nelldal, Jansson og Halldin, 2009 Side 6

SAMPERS TMV tog er tog Båt NTM6 Trafikverket; udatert dok Long distance trips ver 2.0-1? Side 7

Kollektivtilbud, mange alternativer eks Sundsvall Göteborg www.resrobot.se Jansson m fl 2013 Side 8

SAMVIPS VS SAMPERS => Rutevalg Tidtabeller og priser per «linje» Generaliserte kostnader per kollektivlinje og veg er grunnlaget for rutevalget (som summeres til TM) Kan velge kombinasjoner av linjer med ulike TM (X2000 + fly eller langdistanse buss) VIPS Kan simulere alternative tilbud mht priser, rutetabell etc HHT ett alternativ prognostidtabellen mulig mest effektiv? Side 9

Tilbudet er markedsbestemt, markedet er dynamisk Dynamisk Prising (Doganis 2002, gjengitt i Jansson m fl 2013) Side 10

Sampers VS Trafa 2014, millioner personkm/år 160 000 25% 140 000 20% 120 000 15% 100 000 13% 22% 10% 5% 80 000 0% 0% 60 000 40 000-16% Prognos 2014 Trafa 2014-10% -5% -10% 20 000-15% 0 Bil Tog Buss Fly I alt -20% Trafikverket 2016, Validering,, Basprognoser Side 11

«Kurvan» vs Sampers Sth - Gtb 2040 91% Sth - Malmø 2040 90% Stockholmh - Gtb 2014 72% Sth - Malmø 2014 64% Side 12

Transportmodellberegninger oppsummert Sampers er egnet til å beregne langsiktige konsekvenser på transportetterspørsel og den geografiske fordelingen av denne av endringer i befolkningens sammensetning, størrelse og lokalisering, økonomisk utvikling, og transportsystemets utvikling. Samvips åpner for mer detaljert og realistisk modellering av kollektivruter og dermed etterspørsel etter reiser med de ulike kollektive transportmidler, men mangler egne beregninger av samlet transportetterspørsel og hvordan tilbudet påvirker samlet etterspørsel. Samvips kan være et bedre egnet verktøy til å studere alternativer for markedets tilbudsutvikling som følge av HHTinvesteringen om en ønsker det. Sampers kan da brukes til å generere samlet transportetterspørsel til Samvips. Side 13

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) Transportmodellene avgjørende for nytteberegningen ASEK 6.0 prinsipper og enhetspriser omtrent som i Norge (NOU 2012:16), noen avvik skatt, rente, diskontering Relevant 0-alternativ (JA) ETT alternativ => finnes andre måter å utnytte infrastrukturen på? => raskere realisering av nytte? Side 14

SØA Kalkylen, nåverdier NNV = - 257 milliarder SEK NNV/budget SEK = -0,63 Externa effekter Budgeteffekter Effekter før resenærer och godskunder Effekter før trafikføretag DoU av infrastrukturen Investringskostnad -500 000-400 000-300 000-200 000-100 000 0 100 000 200 000 Side 15

Trafikantnytte i 2040 + 4161 mill SEK 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Befintliga Tillkommande Långväga Regionala Tjänste Privat Trafikverket 2016b, tab 37 Tåg Personbil Lastbil Side 16

Investeringen er stor, men Sverige Madrid - Valladolid Madrid - Levante Madrid _ Barcelona Madrid - Andalucia Rome - Neaples Bologna - Florence Milan - Bologna Turin-Milano Kilde: Beria et al 2016 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Million / km Side 17

Byggeperioden er lang 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 År Kostnad per år inkl skattefaktor Nåverdi ved åppningsår HHT Nåverdi ved åpningsår TI Nåverdi ved åppningsår TII Side 18

NNV milliarder kroner + 191 milliarder kr? SØA følsomhetsanalyser, korreksjoner Side 19

SØA Oppsummert Svært ulønnsomt Hvor feil er det mulig å regne? Halvering av investeringskostnaden? Stor usikkerhet, men vanligvis «oppover» med modning Mer enn dobling av brukernytten? Mangler noe transportarbeid (10%) i 2014? For mye tog i JA? Større potensial mot København/Kastrup? Mer WEI? Prisforutsetninger mv? Først og fremst fordeling mellom operatører og brukere Billigere og nyttigere mulig? Færre stasjoner/stopp? Kostnader øker oftest med modning Haster ikke prosjektet blir ikke dårligere ved å vente Side 20

SØA - Oppsummert Den samfunnsøkonomiske kalkylen viser sterk ulønnsomhet for prosjektet. Det er betydelig nytte for transportbrukere, operatører og omgivelser, men investeringskostnaden, som vurderes som realistisk, er mer enn dobbelt så stor som nytten. Supplerende analyser, følsomhetsanalyser og våre vurderinger tyder ikke på at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt Side 21

Kjell Werner Johansen kjo@toi,no Side 22

Side 23