Undervisning ved Nøklevann Klassetrinn: Fag: Tema: 7. klasse Natur og miljø Vann Bakgrunn Oslo Elveforum og Oslo og Omland Friluftsråd fikk våren 2003 en forespørsel fra Bøler skole om hjelp til å holde undervisning ved Nøklevann om temaet vann. Denne undervisningen ble gjennomført 8. mai 2003 for 7. klassingene på Bøler, og var tenkt å være en test for et undervisningsopplegg ved vannet, til bruk også for andre skoler. Erfaringene fra dagen, både fra ansvarlige, lærere og elever er lagt til grunn for det ferdige opplegget. (Foto: Trine Johnsen) Oslo og Omland Friluftsråd, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten, Oslo Elveforum, Miljøprosjekt Ljanselva og Bøler skole står bak det endelige opplegget. Opplegget er i hovedsak skrevet og bearbeidet av Christine Sunding, Oslo og Omland Friluftsråd og Vivi Paulsen, Vann- og avløpsetaten. Elevark fra Vår bekk, Norges vassdrag er lagt ut på nettet med tillatelse fra Fylkesmannen i Telemark, Utdanningsavdelingen. Registreringsskjemaet Planter i ferskvann er lagt ut på nettet med tillatelse fra Skoletjenesten ved De Naturhistoriske Museer.
2 Innhold: Side: Bakgrunn.. 1 Innhold.. 2 Fakta om Nøklevann 2 Kart over Nøklevann 3 Generelt 4 Forarbeid.. 4 Uteundervisningen... 4 Stasjon 1. 4 Stasjon 2. 6 Stasjon 3. 6 Stasjon 4. 6 Stasjonsoversikt. 8 Hvordan legge opp dagen.. 8 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid... 9 Historie ved Nøklevann.. 11 Etterarbeid og evaluering... 13 Aktuell litteratur.. 14 Adresser 14 Vedlegg... 15 Registeringsskjema 1: Vannkvalitet i innsjøer.. 15 Registeringsskjema 3: Dyr og planter i og ved Nøklevann... 16 Oppgaveskjema for stasjon 4: Nøklevannets historie 17 Registeringsskjema 2: Registrerte dyregrupper * Forlaring til registreringsskjema 2: Undersøkelse av økologisk vannkvalitet * Registeringsskjema 4: Planter i ferskvann * * Disse tre dokumentene ligger på www.markanytt.no eller kan tilsendes ved henvendelse til Oslo og Omland Friluftsråd. Fakta om Nøklevann: Høyde over havet 164 m Overflateareal 0,83 km 2 Største dyp 34 m Vannvolum 11,3 millioner m 3 Reguleringshøyde 7 m Det slippes minimum 10 l/sek til Ljanselva, pga overføring av vann til Østensjøvannet.
3 Kart over Nøklevann Kattisa
4 Generelt Undervisningsopplegget er tilrettelagt for Nøklevann med utgangspunkt i Rustadsaga. Opplegget er delt opp i 4 stasjoner fordelt rundt sørvest-enden av vannet og langs Ljanselva (se kart forrige side). Med tid til å gå mellom stasjonene og matpause, krever undervisningen tilnærmet en hel skoledag, med gjennomføring i løpet av sommerhalvåret. Forarbeid Gjennomgang av lærebokens stoff om ferskvann bør være en naturlig del av forberedelsene til uteundervisningen. Tillaging av en del innsamlingsutstyr som f. eks. flaskeruser, stangsiler og planktonhåv (se egne ark om tillaging; hentet fra Læring i friluft 1.-7. klasse ) kan fint være med i elevenes forarbeid: Det er ofte motiverende for elevene å bruke utstyret når det er selvlaget. Uteundervisningen Undervisningsopplegget har tatt utgangspunkt i: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), natur- og miljøfag, 7. klasse: - Gjøre feltarbeid og bli kjent med organismer som lever i vann, og hvordan organismene er tilpasset hverandre og miljøet de lever i. - Gjøre seg kjent med næringskjeder i ferskvann. - Arbeide med et utvalg pattedyr og fiskearter i ferskvann. - Utforske sentrale egenskaper ved vann, og gjennom forsøk gjøre seg kjent med hva vann har å si for levende organismer. - Utforske ferskvannet der de bor og eventuelle interessemotsetninger ved bruken. og naturfagboken Globus, Naturfag 7, Johansen og Steineger, Cappelen Stasjon 1: Sted: Rustadsaga Tema: Her skal elevene jobbe med kjemisk og fysisk vannkvalitet, og få en liten innføring i hvordan testene utføres. Bruk registreringsskjema 1. Opplegget er delt i to med en del med undersøkelser fra båt og en del med undersøkelser fra land. Mens man venter på å ta en tur ut i båten, kan undersøkelsene fra land gjennomføres. Robåt med utstyr kan lånes fra Vann- og avløpsetaten (VAV). Båten har plass til 4-5 elever, og i båthuset finnes det diverse utstyr som redningsvester (5 stk), sikteskive, prøvehenter (m/temperaturmåler), vannkikkerter og planktonhåv som skoleklassene kan benytte seg av.
5 For måling av ph kan man bruke ph-papir, som fås kjøpt hos større bokhandlere. Bruk av ph elektrode for ph-målinger gir et mer nøyaktig resultat, da det kan være vanskelig å få riktig utslag på ph-papir i så rent vann som Nøklevann. Forurensningstest (Spillvannstest): Metoden brukes til å påvise NH 4 + (ammonium) i vann. Ammonium er et stoff som finnes i bl.a. urin, så dette er en bra metode for å påvise spillvannspåvirkning i vannprøver fra elver og innsjøer. Testen kan gjøres ute i felt, eller inne i skolelaboratoriet der f.eks. flere glass på forhånd er forurenset med en dråpe urin. Hvem finner de forurensede glassene? Ammonium kan påvises med Nesslers reagens som gir fargeutslag avhengig av ammoniumkonsentrasjonen. Sterk gul/brun farge indikerer høyt innhold av spillvann. Nesslers reagens kan kjøpes ferdig og består av løsning A og løsning B (holdbare). Disse skal blandes i like deler før bruk (begrenset holdbarhet). Vær oppmerksom på at når løsning A og B er blandet så har løsningen begrenset holdbarhet. Det lønner seg derfor å oppbevare dem separat inntil forsøket skal utføres. Nesslers reagens kan også lages etter følgende oppskrift*: - Løs 3,5 g Kl i 10 ml vann - Tilsett 1,5 g HgCl 2, og rør inntil alt har løst seg - Tilsett mettet HgCl2-løsning dråpevis, inntil rødt bunnfall vedvarer - Løs 12 g NaOH i løsningen. Varm opp dersom det skulle vise seg å være nødvendig. Tilsett 1 eller 2 dråper HgCl2 inntil et svakt bunnfall dannes på nytt. - Fortynn til 100 ml, og oppbevar løsningen på en mørk flaske. (*kilde: Praktisk Miljøkjemi, Hannisdal og Grønneberg, UiO 1992) VÆR OPPMERKSOM PÅ AT NOEN AV KJEMIKALIENE SOM BLIR BRUKT HER ER GIFTIGE OG ETSENDE! Nøklevann er et næringsfattig vann, med lite tilsig av forurensning fra området rundt. Dette i kontrast til f. eks. Østensjøvannet, hvor tilsig av næringssalter (kunstgjødsel mm.) fra jordbruket, medfører at vi har en næringsrik innsjø. Plankton: Plankton (primært planteplankton) er grunnsteinen i næringskjedene i vann. Som forslag til etterarbeid kan man ta med en vannprøve tilbake til skolen som kan studeres i stereolupe eller mikroskop. Ved å ta ett planktontrekk kan man få en høyere konsentrasjon av plante- og dyreplankton i prøven man tar med, og dermed mer å titte på i mikroskopet. Planktonhåv kan evt. lages billig på forhånd (se eget ark).
6 Stasjon 2: Sted: Ljanselva, sletten nesten nede ved Skraperudtjern Tema: Se på småkryp i bekken, og tilpassninger til rennende vann Bruk registreringsskjema 2. En del utstyr for feltarbeidet kan lages enkelt og billig på egen hånd, som f. eks. stangsiler (se eget ark). Isbokser/hvite plastbakker og syltetøyglass er fine til å ha fangsten i. Bestemmelseslitteratur/-duker kan være gunstig slik at elevene selv kan jobbe med å bestemme dyrene. Ettersom dyrene (insekter mm) blir bestemt, krysses artene av i registreringsskjema 2 og antall dyr av hver art noteres. Dette tas med tilbake til skolen for etterarbeid. På denne stasjonen kan det være fint å ta seg tid til å se på tilpassninger hos insekter og andre vannlevende småkryp til livet i rennende vann: - Klør på føttene til steinflue- og døgnfluelarver for å holde seg fast i strømmen. Disse vannlevende larvene har også gjeller for oksygenopptak som er synlige utenpå kroppen. - Knottlarver, igler m. fl. har sugekopper og små kroker til å holde seg fast med. - Mange av arter av vårfluelarvene bygger hus innimellom steinene i bekken. Ut i fra registreringsskjema 2 kan dere i forbindelse med etterarbeidet vurdere den økologisk vannkvaliteten i Nøklevann. Se forklaring for registreringsskjemaet. Stasjon 3: Sted: Bråten; ytterste del av tangen Tema: Jobbe med småkryp, fisk og pattedyr i vannet. Se litt på tilpasninger hos organismene. Bruk et nytt (ubrukt) registreringsskjema 2, samt registreringsskjema 3. Småkryp som blir funnet i vannet krysses av og antall dyr noteres, i det nye registreringsskjema 2. Dette tas med tilbake til skolen for sammenlikning med tilsvarende skjema fra stasjon 2 (se etterarbeid). Flaskeruser (se eget ark) kan gjerne legges ut tidlig på dagen, slik at det er større sjanse for at det er fisk i dem, når økten pågår på stasjonen. Elevene skal tenke over hvilke dyr som lever i Nøklevann (eks. laks og bever), og føre disse inn i registreringsskjema 3. De skal også se om de kan finne evt. tilpasninger til liv i vann hos de artene de har kommet frem til. Husk å slippe insekter og småfisk ut i vannet igjen! Stasjon 4: Sted: Bråten; innerste del av tangen Tema: Planter, dyr og fugler i og ved vannet. Historie, bruk og interessemotsetninger ved Nøklevann
Planter, dyr og fugler Jobb videre med registreringsskjema 3 (fra stasjon 3), samt registreringsskjema 4 for vannplanter. Her skal man prøve å tenke etter hvilke dyr som lever i skogen rundt vannet: Det er ikke nødvendig å ha sett f.eks. en elg ved vannet for å føre arten inn i skjemaet. Se om det er fugler, planter og trær ved vannet som dere kjenner igjen, og før de inn i skjemaet. Innsamling av vannplanter er sesongavhengig: Tidlig på våren vil så godt som ingen vannplanter være synlige ennå. Denne aktiviteten er derfor best egnet om høsten (evt. like før sommerferien). Historie: Bruk oppgaveskjema for stasjon 4 og kartet fra side 2. Undervisningen er tenkt lagt opp ved at man først gir elevene en muntlig innføring i Nøklevannets og Ljanselvas historie, og deretter får de oppgavearket og skal jobbe med dette. Ved hjelp av den informasjonen de har fått muntlig, egen fantasi og bruk av kartet, skal alle spørsmål kunne besvares. Siden stasjon 4 er innerst på tangen ved Bråten, kan man godt legge undervisningen til husruinene, og fortelle litt om Bråtens historie. Litt om Nøklevannets historie finnes på side 11. Her vil man kunne finne svar på oppgavene på oppgaveskjemaet. Even Saupstads bok Østmarka fra A til Å har ytterligere informasjon om området (se litteraturliste bakerst). 7 Fasit/forslag til svar på oppgavene: 1. Fra ca. 1900 til 1982 2. 7 meter 3. Bjerkelund, Bråten, Østensjøbråten, Lutdalen, Sarabråten, Bremsrud og Katisa (totalt 7 steder). 4. Rustadsaga og Sørli. Østmarksetra ligger ikke ved Nøklevann. 5. Kommer av brote som betyr et jordområde ryddet ved bråtebrenning, og siden tilsådd. 6. Bade, fiske, grille, gå tur, slappe av, se på dyr og fugler, padle kano, ro, pilke, gå på skøyter, gå på ski osv. 7. Flere av de overnevnte aktivitetene ville ikke vært tillatt ved vannet, f. eks. bading, kanopadling mm. 8. Ljanselva 9. Tømmerfløting, sagdrift, møller, veveri, kruttfabrikk, bading, klesvask og drikkevann
8 Stasjonsoversikt: Stasjon/tema: Aktivitet: Utstyr: Stasjon 1: Rustadsaga Vannkvalitet Måle vannkvalitet Registreringsskjema 1 Måle ph og temperatur Redningsvester Måle siktedyp Båt og utstyr fra VAV Bestemme farge ph-papir Plankton-trekk Planktonhåv Stasjon 2: Ljanselva Småkryp i Samle inn insekter og Registreringsskjema 2 bekken andre småkryp i bekken Stangsiler Se på tilpasninger til livet i rennende vann Isbokser Lupebokser Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 3: Bråten Dyr, fisk og Sette ut flaskeruser Registreringsskjema 2 småkryp i Samle inn insekter mm. Registreringsskjema 3 vannet Tenke over hvilke dyr Stangsiler som kan leve/lever i Håver Nøklevann, og mulige næringskjeder. Isbokser Flaskeruser Havregryn til åte Bestemmelsesduker e.l. Stasjon 4: Bråten Planter i vannet Innsamling av Registreringsskjema 3 planter Registreringsskjema 4 Historie Bruk av vannet: Oppgaveark stasjon 4 Historie og Kart over Nøklevann (s. 2) interessemotsetninger Hvordan legge opp dagen: Beregn i hvert fall tre kvarter på hver stasjon + tid til å gå mellom stasjonene, slik at det er minimum en time på hver økt. Stasjon 1 og 2. ligger nær hverandre, og kan tas før lunsj. Bråten er ett flott sted å spise lunsj, og både stasjon 3 og 4 ligger på Bråten. Del opp klassen i grupper. Hvordan gruppearbeidet skal gjennomføres og hvor store gruppene bør være, blir selvfølgelig opp til hver enkelt lærer å avgjøre, men et forslag er å bruke Hjertaker-modellen, hvor elevene får tildelt sine respektive oppgaver/roller. (Se mer om Hjertaker-modellen på neste side.)
9 Hjertaker-modellen: Læring gjennom samarbeid Læring gjennom samarbeid er en gruppearbeidsmetode som er utarbeidet i USA, og som er blitt tilrettelagt på norsk av Egil Hjertaker. Følgende utdrag er hentet fra Egil Hjertakers bok Læring gjennom samarbeid : Det som særpreger metoden er at læreren setter elevene i en læringssituasjon der de ikke bare skal lære noe faglig, men der sosiale ferdigheter, som er vesentlig i alt mellommenneskelig samspill, kan bli lært på en systematisk måte. Læring gjennom samarbeid ble introdusert i Norge første gang i skoleåret 1981/82. Siden er metoden presentert på en rekke lærerkurs rundt om i landet. Metoden kan tilpasses og brukes i alle skolefag på alle nivåer, og i opplegg av både kortere og lengre varighet. Den kan kombineres med andre arbeidsmetoder. I følge den amerikanske undersøkelsen som Hjertaker refererer til, fungerer gruppearbeid best når: det er heterogene grupper medelever, ikke læreren er hovedressurs for gruppen gruppen får løse faglige og sosiale problemer selv oppgaven går på problemløsning, begrepslæring og kreativitet Gruppearbeidsmetoden har flere karakteristika: 1. Arbeidet struktureres slik at elevene blir gjensidig avhengige av hverandre på en positiv måte. 2. Den enkelte elev er personlig ansvarlig for gruppens faglige resultater og for sin medvirkning i det sosiale samspillet. 3. Elevens sosiale ferdighet blir utviklet systematisk. 4. Elevene får jevnlig vurdere samarbeidsprosessen både individuelt og sammen, med sikte på å lære systematisk av erfaring. Planleggingsmodell for gruppearbeid: Trinn 1. Innhold / oppgave Trinn 3. Avgjørelser: a) Gruppestørrelse b) Gruppesammensetning c) Roller/funksjoner d) Rom-arrangement e) Arbeidsmateriell f) Varighet Trinn 5. Veiledning og prosessarbeid: a) Observasjon av samspill b) Problemklargjøring c) Avslutning og oppsummering Trinn 2. Formulere mål: a) Faglig utbytte b) Sosialt utbytte Trinn 4. Instruksjon: a) Arbeidsoppgaven b) Målet c) Individuell ansvarlighet d) Kriterier for å lykkes e) Forventet sosial atferd Trinn 6. Vurdering: a) Faglig resultat b) Gruppefunksjon c) Enkelt elevers funksjon d) Forslag til forbedringer
10 Noen kommentarer til deler av modellen: Gruppestørrelse: 4-6 elever Gruppesammensetning: Alle elever i en klasse skal kunne samarbeide med hverandre. En konsekvens av dette blir derfor sammensatte grupper. Tilfeldig sammensetning sikrer vanligvis også en god blanding av gutter og jenter, verbale og mer passive, intellektuelt flinke og svake osv. Har vi 24 elever i en klasse og ønsker 4 elever i hver gruppe må elevene inndeles fra en til seks. Enerne danner en gruppe, toerne en gruppe osv. I stedet for tall kan vi bruke inndeling i farger, dyr, fugler e.l. I noen tilfeller ønsker kanskje læreren a sette sammen gruppene selv. Roller: De vanligste rollene er leder, sekretær, kontrollør (sjekker at alle har forstått), oppmuntrer, tidtager, høytleser, materiellforvalter, observatør. Her er noen av de viktigste prinsippene som Hjertaker nevner i Læring gjennom samarbeid skissert. De som ønsker utførlig forklaring på modellen anbefales å lese Hjertakers bok (se litteraturlisten bakerst). Undertegnende har mangeårig erfaring fra undervisning på barnetrinnet, og har hatt særlig glede av metoden når det gjelder prosjektarbeid og uteundervisning Noen forandringer: Jeg har en leder som skal passe på at gruppen er samlet og at oppgavene blir gjort. Observatør har jeg ikke tatt med. Hvis det er 6 elever i gruppen ville jeg nok tro at oppleserrollen er mer meningsfull enn oppmuntrer, som jeg da ville sløyfe. Min erfaring er at elevene syntes det er fint å arbeide på denne måten, og for læreren blir det mye lettere å være ute og ha gruppearbeid. Etter hvert som elevene får trening i metoden, går det som regel riktig bra, selv om alle grupper naturligvis ikke får gjort like mye. Etter at elevene er kommet tilbake til skolen hører man hvordan gruppene har arbeidet ut fra noen gitte kriterier, om de har gjort alle oppgavene, samarbeidet godt osv. (Elevene kan ha et vurderingsskjema som de fyller ut.) Elevene skriver en individuell logg om hvordan de opplevde utearbeidet. Hva var moro, hva var eventuelt kjedelig eller vanskelig? Lærer og elever vurderer sammen klassens utbytte av dagen Bjørg Rasmussen, Miljøprosjekt Ljanselva (tidligere lærer ved Hallagerbakken skole)
11 Historie ved Nøklevann Nøklevann var drikkevannskilde for Søndre Aker fra 1897 til 1982. Dette var det første vannet som kom med i den offentlige vannforsyningen i Aker, og forsynte nesten hele kommunen med drikkevann. I 1899 ble den første demningen bygd. Ny demning kom i 1923 og hevet vannet ytterligere to meter, slik at reguleringshøyden ble på sju meter. I 1983 ble vannet tatt ut av ordinær drikkevannsforsyning, og har nå status som reservedrikkevann. Det tas jevnlig vannprøver som viser at kvaliteten stadig holder drikkevannsnivå. I forbindelse med reguleringen av Nøklevann som drikkevann, ble plassene Bremsrud, Østensjøbråten, Kattisa og de fleste bygningene på Sarabråten revet. Sørli var tidligere husmannsplass under Bråten og eies nå av Oslo kommune, Friluftsetaten. Hans Andersen som var født på Bremsrud (sørøst ved Nøklevann), giftet seg med budeia på Bråten, Anne Karen. De bodde først på husmannsplassen Østensjøbråten og flyttet til Sørli i 1912 (- og tok etternavnet Sørli). Både Bråten og Bremsrud har en lang historie: Plassene ble sannsynligvis ryddet allerede før svartedauden i 1350. Bremsrud ble revet i 1921 pga nærheten til drikkevannet, mens huset på Bråten sto helt frem til 1961. På Bråten bodde det på slutten av 1800-tallet en familie med så mange barn at de måtte bygge et tilleggshus kalt Bjerkelund som sto fram til 1950. Ruinene av dette huset finnes rett vest for Bråten. Navnet Bråten kommer av brote som betyr jordstykke ryddet ved bråtebrenning og senere tilsådd. Nå er Bråten en yndet badeplass med godkjent bålsted Badeplass og bålsted er det i dag også lengst sør ved Nøklevann, på Kattisa, som ble revet pga drikkevannsrestriksjonene i 1916, men som hadde vært en viktig plass under Rustad gård og senere under Sarabråten. Over isen ved Kattisa gikk Plankeveien, som var hovedtransportvei fra Enebakk om vinteren på 1700- og 1800-tallet. For plankekjørerne var det godt å komme til hvilestua på Kattisa. Navnet kattise kommer av et russisk fiskeredskap som ble brukt her i Nøklevann. Sarabråten, som er nevnt allerede fra 1300-tallet under navnet Jørgensrud, er nok det stedet ved Nøklevann som har mest historie knyttet til seg. I 1663 ble det privateid etter å ha vært krongods (eid av kongen). I 1856 ble stedet kjøpt av konsul Thomas Heftye, - som var stifter og formann i Den Norske Turistforening, og Sarabråten ble åpnet for turfolket. På slutten av 1800-tallet var Sarabråten hovedstadens viktigste utfartssted. Til Sarabråten inviterte Heftye også kjente og celebre gjester som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Ole Bull og Aasmund Olavsson Vinje - og diverse kongelige. De mange spaserstiene som fortsatt ligger i terrenget rundt Sarabråten, ble bygget på 1860-tallet. Konsul Heftye brukte Sarabråten som sommer- og representasjonshus, men da sønnen overtok etter farens død, gjorde han stedet om til helårsbolig. Han bygget på det første huset etter dragestilmoten og kalte det kuskeboligen. Han oppførte så en stor tømmervilla ytterst på pynten mot Nøklevann som ble hans helårsbolig fram til 1905 og senere sommerhus. De store ruinene er etter dette huset. I 1917 ble husene på Sarabråten revet med unntak av kuskeboligen (som fungerte som serveringssted for turfolket fram til 1943) og et uthus. Tømmeret fra den store dragestilvillaen ble brukt i en av sidebygningene på Østmarksetra. Kuskeboligen brant i 1971.
12 Fra 1900-1928 hadde Kristiania Skiklubb hoppbakke rett sør for tunet på Sarabråten. Kong Olav var blant hopperne som deltok i Sarabråtenrennet. Landsrennnet ble arrangert her i 1907 hadde 300 deltakere og 2000-3000 tilskuere. Lutdalen helt nord i Nøklevann var husmannsplass under Jørgensrud (Sarabråten) fra slutten av 1700-tallet. Huset ble revet som følge av hirdens ramponering under siste verdenskrig (1944). Ruinene er i dag skjult i kratt. Nøklevann er Østmarkas mest populære fiskevann med 11 forskjellige fiskearter. Fisking og kanopadling er populære fritidsaktiviteter. Om vinteren foregår mye isfiske langs skisporene som krysser Nøklevann. Ljanselva ligger i Oslos best bevarte elvedal. Ljanselvvassdraget har sine kilder i Østmarka, fra Solbergvann, Lutvann, Rundtjern, Hauktjern og Kroktjern. Ljanselva renner fra Nøklevann ved Rustadsaga, via Skraperudtjern, under E6 vest for Skullerud, under Ljabru (steinhvelvbru fra 1800) via Hauketo og videre ned Liadalen, under E18 Mosseveien og ut i Fiskevollbukta og Bunnefjorden. Demningen ligger rett ved Rustadsaga hvor det i dag er serveringssted. Her var det tidligere sagbruk, mølle og spinneri. Sagbruksvirksomheten startet allerede på slutten av 1600-tallet, og fram til 1914 ble saga drevet av vannkraft. Etter 1914 ble en dampmaskin brukt som drivkraft, fram til elektrisiteten overtok i 1937. Sagbruket ble drevet fram til 1954. Det var sager langs Ljanselva både på Rustadsaga og under Skullerud gård og Munkerud gård. Vannføringen i elva var ikke veldig stor, så sagene kunne bare drives når det ble sluppet ut oppdemmet vann fra Nøklevann. Når de skulle sage på Rustadsaga ga de derfor beskjed nedover til de andre sagene, så de kunne sage samtidig. Noe tømmerfløting ble det nok også i elva for å få tømmeret til sagbrukene. Kornmøller var det flere steder, bl.a. Selaus Mølle som fikk sin vannkraft fra en dam i Ljanselva ved Ljabru. Da mølla brant på begynnelsen av 1900-tallet etablerte Selau en emballage-skole: Kurver og esker av spon ble laget med høvler drevet av vannkraften fra elva. Emballasjen ble benyttet til transport av nyttevekster. Rett nedenfor lå det en husflidskole med sløyd og veving som fag. Skolen ble etablert etter at kruttverket som lå litt nedenfor eksploderte i 1884. Svartkrutt var lenge det eneste sprengstoff som fantes til så vel sivilt som militært bruk, og kruttverket i Liadalen hadde derfor en viktig stilling fra 1760 og fram til 1884. Ellers har nok mange folk opp gjennom historien brukt elva for hygienens skyld, til å vaske klær i og bade. Og selvfølgelig ga elva drikkevann til både mennesker og dyr. Vannet i Ljanselva var så rent at elveperlemuslingen likte seg i elva fram til 1940, så her ble det drevet perlefiske i tillegg til laskefiske! Både perlemuslingen og laksen forsvant med forurensningen, men fisken er nå på vei tilbake igjen, hvis alle steller pent med elva! Trine Johnsen Kilder: Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag. 2000. Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva.
13 Etterarbeid og evaluering Beregn i hvert fall 1-2 timer til etterarbeid. Oppgaver til etterarbeid: 1. Stasjon 2: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 2. Stasjon 3: Registreringsskjema 2. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere fant til sammen. Vurder økologisk vannkvalitet. 3. Sammenlign artene dere fant på stasjon 2 og 3: Registreringsskjema 2. a) Var det noen arter dere bare fant i innsjøen? Hvilke? b) Var det noen arter dere bare fant i bekken? Hvilke? c) Var det noen arter dere fant begge plassene? Hvilke? 4. Stasjon 3 og 4: Registreringsskjema 3. Saml data fra alle gruppene for å se hvor mange ulike arter dere kom frem til. 5. Stasjon 1: Se på resultatene fra testene som ble utført. a) Kan vi si noe om vannkvaliteten i Nøklevann? b) Er Nøklevann et næringsfattig eller et næringsrikt vann? 6. Stasjon 1: Se på vannprøvene dere tok fra vannet i mikroskop. Ser dere en eller flere typer plankton? Hvordan ser de ut? 7. Gjør samme forsøk med drikkevann fra springen. Ser dere noen forskjell? Hvorfor/hvorfor ikke? 8. Hvilken betydning har plankton for livet i vann? 9. Fortell om næringskjeden i/ved Nøklevann. Evaluering: 1. Hva synes du var bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 2. Hva var mindre bra med vannprosjektet? Begrunn svaret. 3. Har du forslag til ting som kunne vært gjort annerledes? 4. Skriv ned hva du lærte av dette prosjektet. 5. Skriv kort om hvordan du opplevde vannprosjektdagen generelt (mat, klær, kaldt, varmt, venner, uvenner, lærerikt osv.).
14 Aktuell litteratur - Læring gjennom samarbeid, Egil Hjertaker. Tano A/S. 1990. - Læring i friluft 1.- 7. klasse, Friluftsrådenes Landsforbund. 2000. - Vår bekk, Norges vassdrag, Statens utdanningskontor i Telemark.1994. - Østmarka fra A til Å, Even Saugstad. Frie Fuglers Forlag. 2000. - Kulturvandring langs Ljanselva Miljøprosjekt Ljanselva. - Faktahefte og Aktivitetshefte for skoleklasser; Oslovannet fra marka til fjorden, Vann- og avløpsetaten. 1995. Adresser - Oslo og Omland Friluftsråd, Nedre Vollgate 9, 0158 Oslo 22416880 - Oslo Elveforum, Rosendalsveien 8 B, 1166 Oslo 22283013 - Vann- og avløpsetaten, Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo 23437000 Skolekontakt i VAV 23437129 - Bøler skole, Boks 85 Bøler, 0620 Oslo 22277700 Bestemmelsesduker, lupebokser og annet utstyr: - KPT naturfag, Bedriftsveien 10, PB 2213, 6501 Kristiansund 71588900 - Haaland og Hamre AS, Skytterveien 200, PB 175, 1371 Asker 66786200 Faks: 66 78 62 01. E-post: post@haalandoghamre.no
STASJON 1 VANNKVALITET I INNSJØER 15 Dato: Klokka: Navn på innsjøen: Undersøkt av (navn): Del 1 Undersøkelser fra båt ph i vannet (lavere enn 5 / høyere eller lik 5): Temp. i lufta (ºC): Temp. i overflaten (ºC): Temp. i bunnvannet (ºC): Siktedyp målt med sikteskive (meter): Vannets farge: Forurensningstest (ikke forurenset / forurenset): Del 2 Undersøkelser på land Vannets utseende (klart / uklart): Vannets lukt (ingen lukt / lukter): Bunnen består av (stein og grus / grått og brunt slam): Største dyp i innsjøen (meter): Beskriv innsjøen og omgivelsene. Beskriv om vannet ser gjengrodd ut og hva slags naturtype som omgir innsjøen: Vil det være fare for stor tilsig av forurensning fra området rundt innsjøen? Begrunn svaret!
16 Registreringsskjema 3 Dyr og planter i og ved Nøklevann Gruppe: Dyr (fisk og pattedyr): I vannet: Fugler: Planter: Trær: I vannet: Ved vannet: Ved vannet:
17 Oppgaveskjema stasjon 4 Nøklevannets historie Gruppe: Oppgaver 1. Når var Nøklevann drikkevann for Oslos befolkning? Fra til. 2. Nøklevann ble demmet opp i 1899, slik at det kunne lagres mer drikkevann. Og i 1923 ble demningen bygget enda litt høyere. Hvor mye høyere står vannet nå enn før demningen kom? 3. Som en følge av at Nøklevann ble drikkevannskilde, ble mange av plassene og husene rundt vannet fraflyttet og senere revet. Ruinene av flere av disse stedene kan vi fortsatt se. Skriv ned navnene på de fraflyttede plassene rundt vannet (bruk kartet): 4. Skriv ned navnene på de plassene langs vannet hvor husene fortsatt står/ er i bruk (bruk kartet):
18 5. Bråten er et navn som går igjen i flere av plassene rundt vannet. Hva kommer dette navnet av? 6. Bruk av vannet i våre dager. Skriv ned ting man kan gjøre ved Nøklevann: 7. Hvilken betydning ville det hatt for dere om Nøklevann fortsatt hadde vært drikkevannskilde for folk i Oslo? 8. Hva heter elva som renner ut fra Nøklevannet ved Rustadsaga? 9. Hva har elva vært brukt til før i tiden?