Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. Lars J. Hem, VAV



Like dokumenter
Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning Bergen kommune

Nytt vannbehandlingsanlegg ved Asker og Bærum vannverk

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Hvordan håndterte Nesodden kommune krisen?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Selskapsinformasjon til formannskapet i Drammen Styreleder George Fulford

RGA Reservevannforsyning Glitrevannverket Asker kommune. v/sigrun Hval Thürmer Asker kommune

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

Eierdag med formannskapet Asker 24. april 2018

Reduksjon av lekkasjetap fra 50% til 20% Hvordan og hvorfor? Tema

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Eksempel på helhetlig optimalisering av hygieniske barrierer i vannforsyningen Vannforeningen

City Of Oslo Agency for water and wastewater services

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Lekkasjesøking og lekkasjekontroll

Asker og Bærum Vannverk IKS

Feiltre analyse og REL analyser. Jon Røstum og Rita Ugarellila Professora II, SINTEF Kontakt:

Vannforsyningssituasjonen sommeren 2018 Av Morten Nicholls August 2018

Gamle ledninger kommer det vann, og er det rent? Svar: 1. Kommer det vann?: JA 2. Er vannet rent: JA

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Etablering av sekundær vannforsyning som følge av utført Risiko- og Sårbarhetsanalyse

Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50% til 20% og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

Kjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015

SIKKER VANNFORYNING I VERDAL OG LEVANGER

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Feilkilder og usikkerhet ved beregning av lekkasjenivå

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Utvidelse vannforsyning og avløp

Nødvann-samarbeid Vil vi få bruk for nødvannsforsyning utover ved større ledningsbrudd?

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

1 Orientering Dimensjoneringsgrunnlag Vannforsyningsanlegg Råvannsmengde Størrelse utjevningsbasseng...

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Kommunedelplan vann. Planperiode

Fagnotat. Hovedplan for vannforsyning Utlegging til offentlig ettersyn.

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Sikkerhet i driftsovervåking og internett i VA-bransjen. Elleke Bergersen-Wartena Avdelingsingeniør VA-prosjekt Harstad kommune

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Eiermøte med Eierutvalget Asker 25 april 2017

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

Vannforsyningen i Indre Oslofjord Status og behov for tiltak

Hvordan håndterte VAV CO 2 -krisen og en tørr sommer samtidig?

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Energieffektivisering i Oslos vannbehandlingsanlegg. Kari R. Aasebø, seksjonsleder vannbehandling i Vann- og avløpsetaten

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Årets tema Vann til byer

Fagrådets driftseminar

Vannforsyning. Einar Høgmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik

BEREDSKAPSANALYSE VANNFORSYNING

Er kommunene opptatt av VA-sektoren? Jørn Strand, rådmann i Ringsaker Rica Olrud hotell, den 25. november 2008

Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på skjermbilder pr januar 2019.

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr januar 2017.

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

REFERAT NR. 2 SØKNAD OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV STAURSET VASSVERK BA. Møte sted: Hemne Kommune dato: fra kl.12:00 til kl.

Vannforeningen 8.november 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

NOTAT INFORMASJON OM ANLEGGENE

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten. Vannforsyning i Oslo

Når koker vi vannet? Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Ane Hansen Kjenseth Overingeniør drikkevannskvalitet

DIHVA. Driftsoperatørsamling Os.

Sikkerhet og beredskap i sammenheng - hva kan forebygges og hva må man ha beredskap for? Kjetil Furuberg, Bodø

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN

ROS og beredskap erfaringer og eksempler

RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten DATARAPPORT. Drikkevannskvalitet i Oslo 2018

NOTAT 1 INNLEDNING GDP-GJENNOMGANG AV BOSSVIKA VBA

Når er sikkerheten god nok?

Hjelpemidler for ROS-analyser. Kjetil Furuberg, Vanndammen 2016

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Drikkevannsforskriften

God desinfeksjonspraksis

TILTAK VED AVVIK I KONTAKTFILTRERINGSANLEGG, OG HVOR GÅR AVVIKSGRENSA?

Hvorfor det ikke er blitt jus av

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Reservevannanlegget mellom Fredrikstad, Sarpsborg og MOVAR IKS En ny hverdag med tanke på forsyningssikkerhet og vedlikeholdsmuligheter

Vannforsyning Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte Grunnlag for kvalitetssikring

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

PLAN FOR LEKKASJEREDUKSJON John Arve Brødreskift

Syningen Eiendom AS. VA-plan

Bergen kommune har kilder som ikke er en hygienisk barriere, mens en samtidig har restriksjoner mot aktiviteter i nedbørfeltet.

ROS og beredskap i vannforsyning

Hygieniske sikkerhetsbarrierer for vannforsyningen i Grimstad og Arendal. Aktiviteter i nedbørfeltet til Rorevann.

Nyheter på drikkevannsområdet. - verktøykassa og nye prosjekter

Hvordan helautomatisk bakteriemåling brukes i forbedring av vannovervåkningen RASK I AUTOMATISERT I FJERNSTYRT

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Transkript:

Prosjekt ny vannforsyning i Oslo Lars J. Hem, VAV 1

Utvikling av vannforsyningen en kontinuerlig prosess Alle deler av vannforsyningen må fungere 2

Dagens vannforsyning Vannnbehandlingsanlegg

Andre fjernkilder utredes på 1960-tallet Utredningen omfattet, Mjøsa, Hurdalsjøen og Glomma i nordøst og Randsfjorden og Tyrifjorden v/holsfjorden i vest.

Någjeldende vedtak Bystyrevedtak fra 2005: Alternativ Langlia- Holsfjordalternativet legges til grunn for det videre arbeid med drikkevannskilde for Oslo. Dersom den videre planlegging avdekker forhold som i merkbar grad påvirker valg av løsning, bes byrådet fremme ny sak. 5

Oslos vannledningssystem er sammensatt og komplekst Vannledningsnettet består av: 1550 km offentlig vannledninger 30 pumpestasjoner 18 høydebassenger med et samlet volum på 200 000 m 3 153 trykkreduksjonskummer 53 trykksoner 31744 vannkummer

Distribusjon av vann i Oslo ved utfall Oset

Produksjon (mill. m3/år) Utfordringer framover Oslo er Europas raskest voksende hovedstad Befolkningsveksten for Oslo er høy med tilsvarende vannforbruk. 220 200 Historisk produksjon Middels befolkningsvekst 180 160 Høy befolkningsvekst Mål? 140 120 100 80 1980 2000 År 2020 2040 2060

Vannforbruk (mill. m3/år) 140 135 130 125 Hvor mye effekt av lekkasjekontroll og redusert forbruk er tatt ut? 120 115 110 105 Historisk Beregnet med konstant lekkasje og forbruk/p.d 100 95 90 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År 10

mill.m3 Hydrologisk grunnlag utførte analyser alle uker fra 1920 til 2011 (100 mill m3/år) 140 Utvikling i totalmagasin (Maridalsvassdraget) Tørt i 1922, 1948 og 1976 etter 2 påfølgende år med lite nedbør 120 100 80 60 40 20 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 Uke nr. (1920-2010) 11

Endret tenkning etter 2005 Identifisert sårbarhet: Med dagens vannforbruk er vannforsyningen svært sårbar og har i kritiske situasjoner, for eksempel tørke, hagevanning eller teknisk svikt, ikke tilstrekkelig behandlingskapasitet, kildekapasitet eller overføringskapasitet (fra øst til vest i Oslo) Økt fokus på sårbarhet i Oslo kommune: Legger nå til grunn at enhver kilde eller anleggsdel skal kunne svikte uten at dette får fatale konsekvenser for Oslos vannforsyning, men har kun forutsatt én hendelse av gangen. (Også flere kritiske elementer i distribusjonssystemet) Synet på reservevannforsyning og kilden som hygienisk barriere er endret: Reservevannforsyningen tilfredsstiller ikke myndighetenes krav til vannkvalitet og hygienisk sikkerhet. Enkel behandling av råvann fra Elvåga og Maridalsvannet tilfredsstiller ikke forskriftens krav. 12

Nye momenter endrer synet på sikkerhet i vannforsyningen ROS-analysen 2009-11 peker på at vannforsyningen er sårbar, bl.a. En (hoved) kilde Maridalsvannet Ett (hoved) behandlingsanlegg For lite vann i et tørkeår Felleskummer Økt fokus på sikkerhet i samfunnet Objektsikkerhet Skallsikring IKT-sikkerhet Sabotasje

Endret syn på sikkerhet Gradvis endret syn på kilden som hygienisk barriere etter hendelsen i Bergen i 2004 (6000 syke, 15 % hadde plager etter 3 år, 300 hadde plager etter 8 år) Enkel vannbehandling (sil + klor) gir ikke tilstrekkelig hygienisk sikkerhet Hadde det vært en virusepidemi ville konsekvensen for vba blitt en annen 14

Endret risikobilde New York og Washington DC 11.9.2001 Madrid 11.3.2004 London 7. og 21.7.2005 Mumbai 26.11.2008 Oslo og Utøya 22.7.2011

ROS-analyser Nasjonalt risikobilde 2013 (DSB): Tilsiktede hendelser Terrorangrep i by: Angrep mot ulike mål i Oslo by utført av flere små grupper Cyberangrep Angrep mot nettbanker og betalingsterminaler (for tilsiktede hendelser vurderer man ikke sannsynligheten )

Behov Tiltak for redusert vannforbruk inkl. lekkasjer KAN redusere nødvendig størrelse på nye vannbehandlingsanlegg, men reduserer ikke sårbarheten 17

Oset vannbehandlingsanlegg «Gamle Oset» - reserve vannbehandlingsanlegg «Nye Oset» - dagens hovedforsyning for Oslo 18

m3/d Oset vannbehandlingsanlegg Oset vannbehandlingsanlegg er på sin maksimale grense. Sårbar med hensyn til leveringssikkerhet. Ved bortfall av Oset vannbehandlingsanlegg i en kortere periode er dette svært kritisk for Oslo. 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 2010 2015 2020 2025 Middeldøgn u/hagevanning Middeldøgn m/hagevanning Maksdøgn u/hagevanning Maksdøgn m/hagevanning Varig kapasitet O+S Korttids kapasitet O+S

Hovedkonklusjon For å redusere sårbarheten MÅ VAV supplere vannforsyningen med én ny kilde med stor kapasitet samt et vannbehandlingsanlegg som sammen med Skullerud dekker behovet for nok vann av forskriftsmessig kvalitet om Oset faller ut 20

Sikring av drikkevannsforsyningen lang sikt og kort sikt Avklaring av den framtidige løsningen for Oslos vannforsyning på lang sikt Plan etter investeringsprosessregimet i Oslo Konseptvalgutredning for ny vannforsyning Tiltak på kortere sikt Tiltak for redusert vannproduksjon Andre investeringersprosjekter Optimalisering av eksisterende anlegg (Oset) 21

Den endelige løsningen KVU ny vannforsyning Konseptvalgutredning Fokusere på hva en ønsker å oppnå med tiltaket og hvordan dette kan ivaretas av ulike alternative konsepter. Vurdere flere alternative konsepter som tilfredsstiller behov, mål og krav slik at riktig konsept blir valgt i en kost- /nyttevurdering. 22

Alternativanalyse/grovanalyse Alternativer som ble forkastet i grovanalysen. Nullalternativet, dvs. dagens situasjon, oppfyller ikke skal-krav Någjeldende vedtak - Langlia: Begrenset forbedring av kildekapasitet/ skal-krav knyttet til kilde overholdes ikke Avsalting av sjøvann er en meget energikrevende prosess og er ikke vurdert nærmere Hurdalsjøen har ikke tilstrekkelig kapasitet Avstanden til Mjøsa i forhold til Glomma og Holsfjorden gjorde at Mjøsa ikke ble vurdert videre Randsfjorden ble pga. avstand kun vurdert som mulig kilde for overføring av mer vann til Maridalsvassdraget dersom en slik løsning kan aksepteres av ansvarlig myndighet Den store betongdemningen ved Langlivann i Nordmarka står som et monument over manglende samarbeid mellom Oslo og Aker i mellomkrigstiden. Vannverket fungerte aldri etter hensikten, og har etter 1993 spilt en ubetydelig rolle i vannforsyningen. 23

KVU prosessen Anbefalt alternativ Ekstra 50% ved Oset VB 50% VB 50% VB 100% Furulund Hellerud Bygge ut kilde- og behandlingskapasitet og forsterke øst-vest forbindelsen 24

Samarbeid med Asker, Bærum og Drammensregionen Forutsetter behandlingsanlegg ved Holsfjorden og overføring av rentvann til Oslo en dyrere løsning? Felles samarbeid om ett anlegg kan øke sikkerheten? eller En felles avhengighet av ett anlegg kan øke sårbarheten? Økt samarbeid om reservevannforsyningen synes aktuelt å utrede videre Kontakter på politisk nivå? 25

Tiltak på kort/mellomlang sikt Optimalisering av driften av Oset VBA for økt produksjonskapasitet Maksimal kapasitet har til nå vært 95 % av design, flere tiltak testes ut Nye rentvannsbassenger på Oset for økt produksjonskapasitet og sikkerhet Vil gjøre det mulig med stabil produksjon hele døgnet UV i gamle Oset for hygienisk sikker reservevannforsyning 1 m 3 /s er bygget, ytterligere 1 m 3 /s kan «enkelt» bygges ut (kapasitet Nye Oset er 4,5 m 3 /s) 26

Videre arbeid Kombinere disse sammensatte og kompliserte utredningstemaene i Investeringsplanlegging Hovedplanlegging Samfunnsplanlegging Takk for oppmerksomheten