Kunngjør som aldri før!

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 42/2009 Fredag 11. desember 1. Kunngjør som aldri før! 2. Krever handling, vil ha bedre innkjøpskvalitet 3. Reviderer etikk-reglene skjerper lederansvaret 4. Vil ha mykere praktisering av regelverket 5. KOFA-direktør, e-valg og nullbud 6. Venegåve i tenesta var ikkje korrupsjon 7. Svikt i lederansvar kan føre til avvisning 8. Hadde for dårleg kunnskap om marknaden Kunngjør som aldri før! Norske offentlige oppdragsgivere kunngjør som aldri før. Siden mai 2006 er antallet kunngjøringer de siste 12 månedene økt fra ca. 10 000 til godt over 15 000, det vil si en vekst på om lag 50 prosent. Perioden mars til juni i år peker seg imidlertid ut når det gjelder økningen i nasjonale kunngjøringer spesielt. Fra januar til mars bykset antallet opp over 50 prosent, og det nivået holdt seg fram til sommeren. Et blikk på statistikken fra juni 2005 og fram til i dag viser jevn økning i det samlede antallet kunngjøringer pr. måned, rett nok ikke lineært, men i en berg-og-dalbane -formasjon. Likevel har 2009 pekt seg ut. Fra januar i år til mars økte antallet månedlige kunngjøringer med nærmere 50 prosent fra 1078 til 1584. Fram til og med juni i år holdt det samlede antallet seg så over 1500. Tidligere, innenfor det tidsrom som statistikken spenner over, var den månedlige kunngjøringsrekorden litt over 1400, satt i april 2008. Juni er toppmåned Juni har i mange år vært selve toppmåneden for kunngjøringer, så også i år. Nesten 1600 kunngjøringer ble registrert denne måneden. Helt tilbake til 2005, bortsett fra i 2008, har juni i så måte vært den beste måneden. I 2005, 2007 og 2008 lå antallet i juni-måned over 1300, i 2006 bare litt over 1000. August opptrer ofte som den dårligste av kunngjøringsmånedene i år eneste måned med et antall under 1000. Det er kunngjøringer i området over 500 000 den nasjonale kunngjøringsgrensen og opp til EU/EØS-terskelverdiene som for en stor del står for den sterke veksten i år. Men også de frivillige kunngjøringene, det vil si kunngjøringer av oppdrag til en verdi av under 500 000 kroner, har økt i antall i år. Antallet frivillige kunngjøringer doblet seg fra januar til mars fra 47 til 99, og senere i år har antallet ved tre anledninger ligget over

100. Bare èn gang tidligere siden juni 2005 har antallet pr. måned kommet over 100, nemlig i juni 2008. Nasjonale kunngjøringer I intervallet der det råder kunngjøringsplikt, fra 500 000 kroner og oppover, viser statistikken at det er de nasjonale kunngjøringene som har økt i antall. Det er kunngjøringer som bare skal offentliggjøres på doffin.no, ikke også i EUs elektroniske kunngjøringsbase, TED (Tenders Electronic Daily) og EUs lysingsblad. Fra januar til mars i år økte antallet nasjonale kunngjøringer med vel 50 prosent, fra 618 til 973. Deretter fulgte fire måneder med et kunngjøringsantall i dette segmentet på oppunder 1000. Bare en gang tidligere, ifølge statistikken, har kunngjøringsantallet her ligget over 900. Det var i juni 2005, da 984 kunngjøringer ble registrert. Det er fremdeles rekord, fordi ingen av månedene i år er kommet over 978 kunngjøringer. TED-kunngjøringer Oversikten over TED-kunngjøringer viser et noe annet bilde. Dette er de større oppdragene, målt i verdi. Månedlig svinger antallet nå mellom 300, 400 og 500, og dersom man ser utviklingen i antallet over tid, viser det en jevn økning. Det kom et byks fra november til desember i fjor, fra 369 til 479 pr. måned, og så et nytt fra januar til februar i år fra 413 tikl 530. I resten av året i år viser utviklingen av antall TEDkunngjøringer en berg-og-dalbane -profil, men på et høyere nivå enn tidligere. Som en kuriositet kan det nevnes at 141 kunngjøringer er rekorden for antall kunngjøringer publisert i løpet av en dag, og det skjedde 3. april 2008. Krever handling, vil ha bedre innkjøpskvalitet Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt de regionale helseforetakene å gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosessen. - Dette må ha meget høy prioritet i tiden som kommer, fastslår Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i en enstemmig innstilling (Innst. 73 S (2009 2010). Den gjelder Helse Midt-Norges gjennomføring av anskaffelsesprosessen og oppfølging av kontraktene om levering av ambulansetjenester. For om lag tre år siden besluttet styret i helseforetaket å gjennomføre en anbudskonkurranse om ambulansetjenester for hele helseregionen fordi gjeldende avtaler etter hvert ville løpe ut. Det kom tilbud fra 41 leverandører, og 12 av disse ble valgt. Til Helse Midt-Norge kom det så 17 klager på tildelingsvedtaket. Til tilbydere klaget også vedtaket inn for KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), som fastslo at helseforetaket hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser i åtte av saken. Samlet verdi for hele kontraktperioden er på anslagsvis 1,6 milliarder kroner. I tiden mellom kontrakttildelingen i juni 2007 og kontraktsigneringen i desember 2007 ble det regionale helseforetaket klar over at to av de valgte tilbyderne ville få problemer med å stå ved den økonomiske delen av tilbudene de hadde levert. Bakgrunnen var at det i konkurransen ble benyttet to ulike, men gyldige landsomfattende tariffer den ene gunstigst for arbeidsgiveren, den annen for arbeidstakerne. De to tilbyderne hadde lagt til grunn den for dem gunstigste tariffen, men, viste det seg, ville da få problemer med Side 2

på skaffe nok personell. Resultatet ble at det ble inngått særavtaler som gav de ansatte samme lønnsvilkår som den for dem gunstigste tariffen. Kompensasjon På tross av den kjente risikoen, gjorde det regionale foretaket med de to tilbyderne, som etter en stund søkte om tilleggskompensasjon for å klage de nye økonomiske vilkårene de hadde gitt de ansatte. Styret i Helse Midt-Norge innvilget søknaden. Det er ikke klart om denne statsstøtten er ulovlig, men den skulle ha vært varslet EFTAs overvåkingsorgan ESA for vurdering der først. Det ble ikke gjort. Noen måneder senere ble kompensasjonen stanset, og de to kontraktpartnerne varslet at de da ikke lenger kunne etterleve kontrakten. Da gjennomførte det regionale helseforetaket en hasteanskaffelse etter en unntaksbestemmelse i regelverket uten konkurranseutsetting med de to. Den midlertidige avtalen som ble resultatet av hasteanskaffelsen, kan være en ulovlig direkteanskaffelse, påpeker Riksrevisjonen i sin rapport om ambulansesaken. Stortingskomiteen understreker at den ser alvorlig på de mange bruddene på regler for anskaffelse, og særlig sett i forhold til anskaffelsens økonomiske omfang. Komiteen er tilfreds, heter det, med at Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt de regionale helseforetakene å gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosessen, og at dette skal følges opp i forbindelse med foretaksmøtene i 2010. Høy prioritet - Dette må være forhold som må ha meget høy prioritet i tiden som kommer, heter det, slik at tilbyderne for framtiden kan være trygge på at de blir behandlet likt og i tråd med gjeldende regelverk. En troverdig anbudsprosess er avgjørende viktig for at de riktige tilbyderne kan få oppdragene med å utføre de meget viktige tjenestene som her blir etterspurt. I kjølvannet av ambulansesaken har Helse Midt-Norge gjort flere organisasjonsmessige endringer, og det er iverksatt flere tiltak for å styrke innkjøpsfunksjonen. På kommende styremøte foreligger dessuten til behandling en orientering om en handlingsplan for arbeidet med innkjøp og logistikk i hele helseforetaksgruppen. Reviderer etikk-reglene skjerper lederansvaret Reviderte etiske retningslinjer skal på plass i alle foretakene og virksomhetene i Helse Sør-Øst fra årsskiftet. En egen iverksettingsplan er utviklet som hjelp og støtte til å få det til og til å gi medarbeiderne nødvendig informasjon og opplæring. Og lederansvaret understrekes, også det strafferettslige. Når sommeren kommer, skal alle de ca. 15 000 leverandørene møte et regionalt helseforetak som er gjennomsyret av etikk, miljøhensyn osv. Forslaget til reviderte etiske retningslinjer og leverandørkontakt skal behandles på styremøtet 10. desember. Virksomhetene i dette regionale helseforetaket kjøper inn varer og tjenester for om lag 30 pst. av sin totale driftsramme, og ca. 15 000 leverandører leverer varer og tjenester til foretaksgruppen. Side 3

De reviderte reglene skal gjelde for hele foretaksgruppen, heter det i innstillingen, og i januar 2010 tilbyr Helse Sør-Øst en opplærings- og kommunikasjonspakke som er ment brukt for å sikre at retningslinjene for innkjøp og leverandørkontakt blir tilfredsstillende nedfelt i hele foretaksgruppen innen 30.juni neste år. - Det må ikke være tvil, skriver adm. direktør til styret, om hvilket ansvar hver enkelt leder har, også strafferettslig, i å følge opp sine medarbeidere slik at de er satt i stand til å treffe de riktige beslutningene. Også omdømmemessig vet vi at dårlig styring av leverandører og anskaffelsesprosesser er et alvorlig risikoområde. Innkjøpsmålet Målet for det regionale helseforetaket er at alle innkjøpsbeslutninger blir ivaretatt på en korrekt måte etter loven, til best mulig priser, samtidig som faglige krav er ivaretatt. I tillegg skal de også ha gode vurderinger når det gjelder klima- og miljøkrav, og til en etisk leveransekjede. Det har vært en egen arbeidsgruppe i sving, ledet av Helse Sør-Øst med deltakere fra ulike helseforetak, som har utarbeidet forslaget til de reviderte retningslinjene og til iverksettelsesplanen. I forslaget til reviderte retningslinjer poengterer det regionale helseforetaket at det bl.a. skal være en pådriver i å stille krav til etiske leverandørkjeder. Som pådriver må man kunne vise til at man gjør tiltak ut over det som forventes og ut over det regelverket krever, skriver foretaket i forslaget, der det også gjøres klart at leverandører som ikke kan bevise en etisk leverandørkjede, ikke av den grunn skal utestenges. Resultatet skal ikke være boikott eller bidrag til redusert import fra lavinntektsland, men et bidrag til bedre arbeidsforhold i disse landene. Møysommelig prosess De etiske retningslinjene skal også understøtte Helse Sør-Østs medlemskap i organisasjonen Initiativ for etisk handel, og: - All erfaring fra virksomheter som har begynt å stille etiske krav i innkjøp, fremholder adm. direktør, viser at det er en lang og møysommelig prosess og det er urealistisk å tro at man kan forsikre seg helt mot uetiske ledd i leverandørkjeden. Arbeidet med etisk handel forutsetter nasjonalt og internasjonalt samarbeid og felles tilnærmingsmåter. Varige forbedringer i globale leverandørkjeder krever oppmerksomhet og engasjement fra mange samfunnsaktører. Som en stor offentlig innkjøper er det riktig og viktig at Helse Sør-Øst tar tak i disse utfordringene. Vil ha mykere praktisering av regelverket Funksjonshemmedes organisasjoner og Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH) raser mot NAV, som følger reglene for offentlige anskaffelser når de kjøper hjelpemidler. Anbudspolitikken har ført til både innsnevring av produktspekteret og reduksjon av antall leverandører, hevder LFH, og organisasjonene vil ha en vurdering av anskaffelsesloven opp mot folketrygdloven. Formålet må være å finne fram til en mykere praktisering Side 4

av regelverket, heter det. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) gjorde det klart på en fagdag i regi av NAV forleden at den strenge praktiseringen av lov om offentlige anskaffelser blant annet har rammet brukerne på hørselsområdet. FFO har tidligere kritisert NAV for å ta mer hensyn til pris enn kvalitet i sitt valg av hjelpemidler, og har av den grunn trukket seg fra referansegruppene på området. Også Norges Handikapforbund har trukket seg fra disse gruppene. FFO har dessuten vært i Arbeids- og inkluderingsdepartementet med sine klagemål overfor NAVs praksis. - En av konsekvensene er at antall leverandører av ørepropper er redusert fra 26 til 2. Proppene til disse leverandørene produseres i utlandet, noe som øker leveringstiden til brukerne dramatisk. Dette rammer spesielt små barn som har behov for hyppig skifte av ørepropper i sin habiliteringsprosess, heter det i en melding på FFOs hjemmeside. Vurdering På NAVs fagdag gav FFO uttrykk for et ønske om en vurdering av lov om offentlige anskaffelser opp mot folketrygdloven: - Dette må gjøres av et uavhengig juridisk miljø, og formålet må være å finne fram til en mykere praktisering av regelverket. Til tross for at organisasjonene hevder at det er mange eksempler på et dårligere hjelpemiddeltilbud til brukerne, mener FFO at det er lite som tyder på at departementet vil gjøre noe med denne saken med det første. - Vi er svært misfornøyd med den manglende responsen, og viljen til å evaluere og endre gjeldene praktisering av loven. Vi vil nå ta saken videre i det politiske systemet, sier FFOs generalsekretær Liv Arum. Leverandørforeningen Leverandørforeningen for Helsesektoren (LFH) mener NAV tar mer hensyn til lov om offentlige anskaffelser enn til folketrygdens bestemmelser om tilgjengelighet, ifølge bladet Fri Fagbevegelse. Dette er uakseptabelt, fastslår visegeneralsekretær Hartvig Munthe-Kaas i LFH. Munthe-Kaas er også betenkt over at anbudspolitikken har ført til både innsnevring av produktspekteret og reduksjon av antall leverandører. Situasjonen er nå så alvorlig at noen av våre medlemsbedrifter kvier seg for å satse mer på utvikling og forskning her i landet. Bedriftene er spesielt opptatt av mangelen på vurdering av konsekvensene på lang sikt når det gjelder NAVs innkjøpspolitikk, sier han. NTL Gerd Midtgård Gerd Midtgård, som leder NTLs avdeling ved hjelpemiddelsentralene, sier til Tjenestemannsbladet at utviklingen på området har ført til at utvalget av hjelpemidler har blitt smalere. Midtgård legger til at hjelpemidler kanskje burde vært unntatt lov om offentlige anskaffelser. KOFA-direktør, e-valg og nullbud Sekretariatslederen i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er blitt direktør, leverandør av løsning for elektronisk stemmegivning er valgt, og Helse Nord er i markedet for å kjøpe kliniske IKT-systemer. I Sverige fant en Side 5

leverandør med et pristilbud på kr. 0.-, Finland har revidert sine standard kontraktvilkår for offentlige innkjøp, og Statsbygg har satt i gang planlegging av fase 2 i Nasjonalmuseums-konkurransen. Dessuten er et program innenfor nordisk toppforskning nå ute på anbud. Les mer om alt dette nedenfor! KOFA-leder blir KOFA-direktør Stillingen til Anneline Vingsgård (bildet) som leder av KOFAsekretariatet er gjort om til direktør med særlig ansvar for offentlige anskaffelser med virkning fra 1. november i år. Direktøren inngår i Konkurransetilsynets ledergruppe. Fra samme dato er Erlend Pedersen og Marie Trovåg ansatt i to nyopprettede stillinger som gruppeledere i KOFA-sekretariatet. Målet med endringene er å oppnå en bedre koordinering av virksomheten i Konkurransetilsynet og KOFA, og å styrke den eksterne profileringen av tilsynets samlede virksomhet. ErgoGroup skal utvikle e-valgløsningen ErgoGroup er innstilt som leverandør og utvikler av et sentralt valgadministrativt datasystem med en løsning for elektronisk stemmegivning. Kontraktsigneringen finner sted 15. desember.systemet skal benyttes ved forsøket med elektronisk stemmegivning som utvalgte kommuner skal være med i ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011, fremgår det av en melding fra Kommunal- og regionaldepartementet. Departementet har siden februar i år gjennomført en innkjøpsprosess der konkurransepreget dialog var konkurranseprosedyren. Kontrakten med ErgoGroup har en verdi på om lag 30 millioner kroner med opsjoner på 30 millioner kroner til. Skal kjøpe kliniske IKT-systemer Helse Nord skal kjøpe inn nye kliniske IKT-systemer.Den valgte prosedyre er konkurranse med forhandlinger. Fristen er 13. januar 2010. Det regionale helseforetaket skal innenfor hvert systemområde velge ut minimum tre leverandører til å delta i forhandlinger, såfremt det er et tilstrekkelig antall leverandører. Til sammen vil det for hvert systemområde maksimalt bli utvalgt 5 leverandører. Helse Nord skal inngå én eller flere konsernavtaler som omfatter ferdig innfasede elektroniske løsninger innenfor bl.a. elektronisk pasientjournal og pasientadministrasjon (EPJ/PAS), røntgeninformasjon (RIS), laboratorieinformasjonssystem og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester. Neste fase i Nasjonalmuseums-konkurransen Planleggingen av fase 2 av den åpne, internasjonale plan- og designkonkurransen for et samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen er nå i gang.det er Statsbygg som har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å starte denne planleggingen. Fase 1 var en åpen, internasjonal konkurranse på overordnet nivå. 237 bidrag ble levert innen fristen 12. juni i år, hvorav seks forslag ble inviterte videre til fase 2. Disse forslagene skal bearbeides frem til 26. februar 2010. Vinnere av fase 2 kåres i april 2010. Juryen avgjør utfallet etter fase 2 ved å kåre første-, andre- og tredjepremievinner; alle med rett til å delta i en etterfølgende konkurranse med forhandlinger. Konkurransen gjelder leveranse av arkitekttjenester knyttet til oppføringen av det aktuelle bygget. Side 6

Oppdaterte finske kontraktvilkår Finland har oppdatert sine alminnelige kontraktvilkårene for offentlige anskaffelser. De foregående ble tatt i bruk i 1994, og det er disse som nå blir avløst. Kontraktvilkår for tjenestekjøp, mer fleksibel prismekanisme, og bedre lesbarhet og tilgjengelighet er blant reformene i den nye kontraktutgave. Man har forsøkt å harmonisere avtalevilkårene for varer og tjenester så langt råd er, heter det i meldingen fra finske Kommunförbundet, likeledes slik at vilkårene kan benyttes uaktet type anskaffelsesprosess som velges. Prisen i tilbudet var kr. 0.- En bedrift slo ut alle sine konkurrenter i en svensk anbudskonkurranse med et såkalt nullbud i sitt tilbud, fremgår det av meldinger i svensk presse. Det innebærer at tilbyderens pris for utførelse av den aktuelle tjenesten er kr. 0.-. Etter regelverket skal urimelig lave tilbud avvises, men i dette tilfellet hadde leverandøren dokumentert sin pris såpass tilfredsstillende at oppdragsgiveren fant å godta den. Samtidig var alle de øvrige kravene i konkurransegrunnlaget imøtekommet. I en kommentar sier leverandøren at nullbudet var et strategisk trekk, de ville skaffe seg kunder. Nordisk toppforskning på anbud Toppforskningsinitiativet i NordForsk i Nordisk Råd kunngjør i disse dager en anbudskonkurranse innenfor delprogrammet Effektstudier og klimatilpasning på vegne av Nordic Centres of Excellence. Målsettingen med delprogrammet er å skaffe til veie økt viten om samfunnets evne til tilpasning, og om de farer og muligheter som effektene av klimaforandringene kan medføre for den nordiske region. Det samlede budsjettet for kontrakten er på 90 millioner kroner i løpet av fem år. Fristen for å komme med tilbud er 3. mars. Nordic Centres of Excellence er et nordisk forskningssamarbeid for å øke den vitenskapelige kvalitet, effektiviteten i, konkurransekraften for og synligheten av forskning i Norden. Venegåve i tenesta var ikkje korrupsjon Ei gåve til nærare 24 000 kroner hamna til slutt i Högsta domstolen i Sverige, der domsavgjerda gjekk ut på at gåva ikkje var å sjå på som ein freistnad på å påverke mottakaren til utilbørlege føremoner. Han som kom med gåva, er tiltalt for korrupsjon, og han som tok imot gåva er forsvararen til faren hans i den same saka. Det førde til ei eiga gåvesak i domstolane, der spørsmålet var om gåva på nær 24 000 eigentleg var korrupsjon. Det var ho altså ikkje. Saka har tilknyting til offentlege innkjøp, fordi ho gjaldt to sjefar ein far og ein son, som leia eit selskap som var leverandør til Systembolaget, det svenske Vinmonopolet. Dei to sjefane er mellom dei som er klaga inn for rettssystemet for å ha freista å kjøpe seg til føremoner hos tilsette ved Systembolaget. Men undervegs gav sonen ei gåve til den offentleg oppnemnde forsvararen for faren. Av det vart det òg ei rettssak, og det er denne som Högsta domstolen no har avgjort. Gåva var eit kjøleskap for vinflasker til ein verdi av nærare 24 000 kroner. Sonen vart på denne bakgrunnen klaga inn for domstolen for å ha gjeve forsvararen denne gåva, og Side 7

forsvararen fordi han hadde teke mot gåva. Dei som trekte dei to for retten meinte at dette var utilbørleg. Påverknad Högsta domstolen skriv i dommen at når ein forsvarar får ei dyrebar gåve, kan dette føre til at forsvararen prioriterer oppdraget ved å leggje ned særleg store ressursar på oppdraget. På same måten som ein pasient gjev ei gåve til ein lækjar, kan dette sjåast på som ein freistnad på å kjøpe seg til føremoner. Vilkåret er at gåva er gjeve i samband med ei tenesteutøving, heiter det, og det er nok at sambandet inneber at han som gjer og han som tek imot har, har hatt eller kan få kontakt med kvarandre i tenesta. Like eins treng ikkje handlinga ha tilknyting til ei bestemt teneste eller ha som føremål å vere eit plaster på såret eller å skulle fremje særskilte føremoner for gjevaren, held Högsta domstolen fram. Eit samband i tenesta ligg derfor føre så snart mottakaren kan utsetjast for påverknad eller noko liknande som på noko som helst vis kan knytast til gjevaren. Gode vener? På den andre sida kan det vere at dei berørde i ei slik sak er gode vener, og då kan det vere at det ansvaret som det er gjort greie for, ikkje kan leggjast til grunn. Det gjeldt dersom gåva i det alt vesentlege har sin rot i venskapstilhøvet. I saka mellom sonen og forsvararen til faren går det fram at familiane deira har vore vener og frå tid til annan vore samen gjennom fleire år før vinkjøleskapet dukka opp. Dei har òg tidlegare gjeve kvarandre gåver, som for det meste har vore av mindre verdi. Mellom anna gjeld et ei barnevogn, ein barnestol og ymse barneklær og ein el-jeep for barn til saman verd 15 000 kroner, skriv domaren i Högsta domstolen. Det har dessutan synt seg at forsvararen fleire gonger gjennom dei siste åra har spurt om det er mogeleg å kjøpe eit eigna kjøleskap for vin. Med andre ord hadde spørsmålet om gåva vore eit tema dei imellom lengje før advokaten vart forsvarar for far og son. Såleis vart avgjerda at det heer gjaldt ei venskapsgåve, som ikkje hadde noko å gjere med rolla som offentleg forsvarar for faren til han som kom med gåva. Svikt i lederansvar kan føre til avvisning Tre ferske svenske saker i klagedomstolene har hatt svikt i yrkesutøvelse som tema. I alle tre ble den aktuelle leverandøren utestengt fra konkurransen, men i en av disse sakene viste det seg bl.a. at dokumentasjon ikke var god nok til å gjøre en avvisning. Det var også godt lang tid siden lovbruddene ble utført. I en annen sak gjaldt det noe som så ut som triksing med kilometergodtgjørelse, og det er avvisningsgrunn. Svikt i yrkesutøvelse omfatter også lederansvar, ifølge en av klageinstansene, men denne konklusjonen er anket. To av sakene verserte for kammarrätten i Stockholm, og i den ene (mål nr. 3767-09) hadde en kommune avvist en leverandør fordi en person i selskapet var dømt for omfattende kriminalitet, bl.a. bestikkelser. Selve dommen falt i 2006, men lovbruddene ble utført flere år tidligere (1999-2001). Ifølge kommunen representerte den aktuelle Side 8

personen selskapet, mens länsrätten første klageinstans kom ikke til samme konklusjon. Kommunen fikk ikke medhold i länsrätten, og i kammarrätten savnet man en nærmere redegjørelse for hva lovbruddene egentlig hadde gått ut på. Resultatet ble at kammarrätten lot tvilen komme tiltalte til gode, og viste likeledes til at det var gått lang tid siden lovbruddene ble begått. Med grunnlag i prinsippet om forholdsmessighet avviste dermed kammarrätten klagen, og det betød at leverandøren i dette tilfelle ikke skulle vært avvist. Konsernleder I en annen sak for samme kammarrätt (mål nr. 1406-09) gjaldt det en fylkeskommune (landsting) som hadde utestengt en leverandør fordi den ansvarshavende i selskapet tidligere hadde utvist alvorlige feil i sin yrkesutøvelse. Selskapet inngikk i et konsern, der det også var et annet selskap i tillegg til moderselskapet, og der den aktuelle lederen var eier og administrerende direktør på det tidspunktet de påståtte feilene var observert. Klageinstansene var enige om at feilene i yrkesutøvelsen lå på så vel system- som individnivå. Kammarrätten konstaterte at feilene kunne henføres til det selskapet som den aktuelle personen nå ledet, i tillegg til at styret også måtte tillegges ansvar. I sin nøkkelrolle i moderselskapet på det tidspunkt hvor feilene i selskapet ble gjort, kunne den aktuelle personen hatt mulighet for å avverge og rette på, fremholder kammarrätten. En del av ansvaret for de feilene som ble gjort i virksomheten i selskapet falt dermed på den aktuelle personen. Konklusjonen i kammarrätten ble at landstingets (fylkeskommunens avgjørelse) ble stående. Rett nok var det i det siste gjort tiltak for å rette på feilene, men det var gått for kort tid fra disse tiltakene til selskapet ble avvist fra den nevnte konkurransen, til at man kunne være helt trygg for at ikke noe liknende ville gjenta seg. Feilaktige opplysninger Den tredje saken gjaldt et busselskap og det var kammarrätten i Jönköping som hadde saken ( mål 4211-08). Selskapet ble utstengt fra en konkurranse fordi det tidligere, som underleverandør til en avtalepart, hadde gitt feil opplysninger om antall kjørte kilometer. Det beløpet som dermed uriktig kom til selskapet, ble senere imidlertid tilbakebetalt av avtalepartneren, og dermed, ifølge kammarrätten, forelå en innrømmelse av feil. Selskapet hevdet at det ikke var noe forsøk på å bedra kommunen, men at man målte kjørestrekningen annerledes. Det gikk ikke kammarrätten med på, fordi det i avtalen sto tydelig hvorledes strekningene skulle måles. Dermed forelå en alvorlig svikt i yrkesutøvelsen, og kommunen gjorde rett i å utestenge denne leverandøren. Hadde for dårleg kunnskap om marknaden Dei lokale avdelingane har kvar for seg god kunnskap om leverandørane sine, men denne kunnskapen kjem ikkje til den sentrale eininga, Det gjer at det ikkje er mogeleg å få ut av marknaden så mykje valuta for pengane som ønskeleg er. Mangelen på oversikt over leverandørmarknaden utgjer såleis ein risiko som hadde vore mykje mindre med betre kunnskap om marknaden. Det er den britiske riksrevisjonen som skriv dette i ein rapport frå ei gransking. Side 9

I Storbritannia har dei ein kommisjon ei offentleg eining, som styrer med hjelp til folk flest og til dei som anten er mistenkte eller klaga for kriminell åtferd. For dei sistnemnde er hjelpa for det meste juridisk, medan det for folk elles kan vere problem med husvære, med gjeld osb. Kommisjonen har avdelingar kring i landet, og eit sentralt kontor som har tilkyting til Justisdepartementet. I 2008 2009 nytta dei til saman om lag 20 milliardar norske kroner til hjelpetiltaka deira. Den britiske riksrevisjonen (National Audit Office) har no sett nærare på korleis dei driv innkjøp av naudsynte hjelpetenester, om dei gjer det på ein måte som gjev valuta for pengane, som det heiter. Dei ønskte å sjå om det er rett pris, om kommisjonen har gjort reformer basert på god kunnskap om marknaden, og om det finst gode nok målekriterium for kvaliteten på dei hjelpetenestene dei kjøper. Det er den kriminelle delane av hjelpetenestene dei har kontrollert. Hovudfunn Eit hovudfunn er at kunnskapen om leverandørane ligg hos den lokale eininga, den er ikkje delte med andre, og sentralt har dei ikkje ei oversikt som er god nok til å analysere og setje i verk reformer som på ein betre måte kan nytte marknaden. Kommisjonens posisjon skulle gjere han i stand til å gjere effektivitet og kvalitet på tenestene betre ved å få betre kontroll over kostnadene til den hjelpa dei gjev, heiter det i revisjonsrapporten. Nokre reformer er rett nok henta fram, og tidsplanen for å setje dei ut i livet har vore ei utmaning for kommisjonen. Det har òg vore vanskeleg å styre desse endringane på grunn av dei knappe tidsmarginane. Også evna til å betale leverandørane har synt at kommisjonen ikkje er god nok til å handtere styringa av verksemda slik det bør gjerast. Like eins fann revisjonen at informasjon frå og om leverandørane ikkje vert sjekka etter noko rutine, slik at dei lett kan vere mindre noggranne enn dei bør vere. Fører med seg risiko - Det vi har funne, syner at måten som den kriminelle gjelda er styrt og kjøpt inn på, fører med seg risiko for kravet om valuta for pengane frå skattebetalarane og for berekraftige tenester, strekar revisjonen under. National Audit Office rår til at kommisjonen samlar saman og analyserer den informasjonen om leverandørane som d ei allereie har lokalt, og legger til eigen innhenting av informasjon om marknaden, slik at kommisjonen vert betre informert om leverandørbasen sin. Særleg bør dei lokale avdelingane som er med i forsøk med nye og betre innkjøpsmetodar, vere med i innhausting av leverandør-informasjon. På den måten kan det kome til meir bruk av tevling i marknaden og kommisjonen får ei betre oversikt og påverknad når det gjeld leveransen av tenestene. Side 10