I SØR-TRØNDELAG UTVIKLINGSPLAN

I SØR-TRØNDELAG UTVIKLINGSPLAN 2004-2007 1

INNHOLD 1. Innledning 2. Målsetninger 3. Organisering på fylkesnivå 4. Fylkeskommunens profesjonelle formidlingstilbud 5. Lokal forankring mulighetenes dimensjon 6. Kompetanseheving 7. Utfordringer og forslag til tiltak Vedlegg 1. Budsjett for 2004/2005 og oversikt stimuleringsmidler 2. Kommuneoversikt 3. Kulturprodusenter 2004/2005 4. Kommuner og skoler som deltar i prosjektet Skap muligheter med DKS 2

1. INNLEDNING Den kulturelle skolesekken (DKS) ble introdusert som et nasjonalt tiltak i 2001 og er et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Prosjektet har som sitt fremste mål å gi barn og unge i grunnskolen en kulturell kapital og en kulturell kompetanse som vil gjøre dem bedre i stand til å møte utfordringene i samfunnet. Fylkeskommunen har ansvar for at Den kulturelle skolesekken kommer alle grunnskoleelever til gode. I tildelingsbrev fra KKD, datert 02.04.2004 står det at fylkeskommunen skal forankre arbeidet i en politisk behandlet plan for DKS. Den regionale planen skal være basert på innspill fra kommuner, både skoler og kultursektoren. Den skal vise hvordan fylkeskommunen koordinerer, administrerer og selv bidrar til realiseringen. Den skal også vise samarbeid og nettverksbygging med kommunene, samarbeid mellom kultur- og skolesektor på fylkesnivå og med kulturinstitusjoner regionalt og nasjonalt. Skolesekken har etter hvert vokst til en stor organisasjon både strukturelt og finansielt. Dette gir store muligheter både regionalt og lokalt, men den videre utviklinga vil også kreve god og grundig planlegging på alle nivå. Denne planen tar sikte på å legge noen overordnede målsettinger for formidling og lokal forankring. Utvikling av planen må derfor skje med basis i fylkesplanen og i nært samarbeid med aktører lokalt og regionalt. 1.1 BAKGRUNN FOR REGIONAL SATSNING Arbeidet med formidlingsordningen Kulturell Nistepakke startet i 1997. Målet var å skape en formidlingsordning som sikret barn i fylket et regelmessig, forutsigbart og koordinert møte med ulike kunst og kulturuttrykk av høy kvalitet. Det første skoleåret var 6 distriktskommuner med på ordningen. Deretter ble det foretatt en gradvis utbygging ut fra søknad fra kommunene, kapasitet og økonomisk evne. Da den nasjonale satsningen på Den kulturelle skolesekken startet, hadde vi i Sør-Trøndelag arbeidet med den kulturelle nistepakka i 3 år og vi hadde gode erfaringer med den struktur og de samarbeidsrelasjoner som var opparbeidet. Når vi så fikk midler fra den nasjonale skolesekken ønsket vi å utvikle oss på to områder: Igangsetting av en egen storbymodell av kulturell nistepakke for Trondheim, samt utvide eksisterende distriktsmodell. Slettet: 1.2 Slettet: og Slettet:. Kulturell Nistepakke utgjør i dag sikringsdimensjonen i DKS. Økt nasjonal satsning med fordeling av spillemidler fra 2003, har gjort det mulig å utvide ordningen. I dag mottar 21 av fylkets 25 kommuner formidlingsordningens tilbud, noe som gir omlag 25.000elever et tilbud. Målet er å gi alle elever et tilbud fra skoleåret 2005/2006. 1.2 NY PLAN NYTT NAVN Fylkeskommunens satsing i 1997 fikk som nevnt navnet Den kulturelle nistepakken. Etter hvert som staten kom på banen ble Den kulturelle skolesekken det nasjonale begrepet. Dette har skapt litt forvirring både internt og hos våre samarbeidspartnere. Så vi vil fra nå av endre navn og kalle hele konseptet Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken i Sør-Trøndelag omfatter to satsningsområder: 1. Fylkets formidlingsordning eller sikringskosten, er knyttet til sikringsdimensjonen som har som mål å sikre elevene et profesjonelt kunst- og 3

kulturtilbud av høy kvalitet. Dette er fylkeskommunens viktigste rolle og ansvar i arbeidet med DKS og forutsetter et nært samarbeid med regionale og nasjonale kunstog kulturprodusenter/formidlere. 2. Lokal forankring er knyttet til mulighetenes dimensjon og basert på at utformingen av DKS skal skje lokalt i kommunene og skal være i tråd med lokale forutsetninger og behov. Kommunene har ansvar for å utvikle lokale visjoner om hvordan en ønsker at kultur skal inngå i skolen, og hvordan en kan inkludere lokale kunst- og kulturressurser i arbeidet. 2. MÅLSETNINGER Prinsippene for arbeidet med DKS er nedfelt i Stortingsmelding nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken og behandlingen av den i Stortinget. Også St.mld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen danner et viktig styringsgrunnlag for arbeidet med DKS. 2.1 HOVEDMÅL I følge Stortingsmelding nr 38 (2003) Den kulturelle skolesekken er de overordnede målsetningene med DKS: å medverke til at elevar i grunnskulen får eit profesjonelt kulturtilbod Slettet: 1.3 NASJONAL SATSNING <#>Utviklingsplan <#>De tre dimensjoner; den konseptuelle gjennomsyrer alt <#>Stortingsmelding nr 38 Den kulturelle skulesekken og 39 Ei blot til lyst. Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen <#>Brev fra FM i ST til alle FM, oppfølgingsbrev med tildeling av midler fra Læringssenteret å leggje til rette for at elevar i grunnskulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og få eit positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål Stortingsmeldingen gir også mer konkrete suksessmål for hvordan lykkes med realisering av DKS: Varig tiltak. Den kulturelle skulesekken skal etablerast som eit varig tiltak i den enkelte skule og kulturinstitusjon, til beste for alle elevar i grunnskulen For heile grunnskulen. Den kulturelle skulesekken skal omfatte alle grunnskuleelevar i landet Den kulturelle skulesekken skal vere forankra i Læreplanen for den tiårige grunnskulen (L97 og L97 Samisk) Høg kvalitet. Dei kunst- og kulturuttrykka som vert presenterte i grunnskulen, skal gjennomgåande halde høg kvalitet, både kunstnarleg og i formidlinga Kulturelt mangfald. Den kulturelle skulesekken skal omfatte kunst- og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar Regularitet. Elevane skal sikrast eit regelmessig tilbod med stor breidde i kunstnarlege og kulturelle uttrykksformer Breidde. Heile kunst- og kulturfeltet skal vere representert i Den kulturelle skulesekken Samarbeid skule - kultur. Det skal utviklast eit godt samarbeid mellom kultur- og skulesektoren på alle nivå Lokal forankring. Utforminga av Den kulturelle skulesekken må i første rekkje skje lokalt, i den enkelte kommune Alle skal eige. Alle skal kunne kjenne eit eigedomstilhøve til Den kulturelle skulesekken. Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale variantar. 4

2.2 REGIONALE MÅL Modellen for DKS i Sør-Trøndelag bygger på gjeldende målsetninger med sikte på ei samordna satsning for skole/kultur på kommune- og fylkesnivå. Satsningen på DKS skal bidra til at alle grunnskoleelevene i Sør-Trøndelag sikres gode, spennende og varierte kulturopplevelser. Samtidig skal elevene utfordres til å utvikle sin egen kreativitet og skaperglede i samsvar med intensjonene i L97. Slettet: 2.2 Formatert: Punktmerking og nummerering Både lokale, regionale og nasjonale ressurser og institusjoner er viktige i gjennomføringen. Videre er det viktig å følge opp utviklingsarbeidet regionalt og lokalt med kompetanseutviklende tiltak og bidra til at DKS kan gi økte oppdrag for fylkets kulturarbeidere rundt omkring i hele landet. 3. ORGANISERING PÅ FYLKESNIVÅ På regionalt nivå er arbeidet med realisering av DKS nedfelt i en samarbeidsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Dette er basert på et likeverdig samarbeid mellom skole og kultur. Slettet: 3.1 MÅL <#>likeverdig samarbeid mellom skole og kultur Forslag til avtale, vedlegg nr 1. Det er videre søkt å finne en hensiktsmessig organisering av arbeidet: Styringsgruppe Har det overordna ansvar for DKS, både når det gjelder økonomi og innhold. Informeres kontinuerlig av prosjektleder og forespørres når det er behov for vesentlige kursendringer i konseptuelle og økonomiske sammenhenger. Består av ledelsen innen fylkeskommunens Enhet for regional utvikling og fylkesmannens oppvekst og utdanningsavdeling, 1 representant fra Trondheim kommune og 1 representant for distriktskommunene Slettet: hele Slettet: Prosjektledelse Fylkeskommunen ved enhet for Regional utvikling har ansvar for en administrasjon som drifter formidlingsordningen og har ansatt en prosjektleder med ansvar for DKS. Hos Fylkesmannen er prosjektansvarlig for DKS knyttet til Oppvekst- og utdanningsavdeling. Prosjektlederne er direkte knyttet til styringsgruppen og har ansvar for at arbeidsfeltet som helhet utvikles i takt med de muligheter og føringer som finnes. Den knytter til seg samarbeidspartnere etter behov innen de ulike arbeidsoppgaver og prosesser. Utviklingsgruppe Er knyttet til det operative nivået og bistår prosjektgruppen med råd og innspill knyttet til utvikling og gjennomføring av DKS i fylket. Fungerer som programråd for formidlingsordningen. Opprettes av styringsgruppen og består av personer med hhv kultur- og skolefaglig kompetanse: 2 representanter fra Trondheim kommune 1 representant fra kommunene i Trondheimsregionen 1 representant fra andre distriktskommunene 1 representant fra Norsk Kulturskoleråd Sør-Trøndelag 5

Produsentgruppe Et nettverk knyttet til utvikling, produksjon, formidling og kvalitetssikring av det kulturelle innholdet i formidlingsordningens tilbud Består av etablerte kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte, samt representanter for brukerne/mottakerne for distrikt- og storbymodellen Fig. 1 Organisering på fylkesnivå Styringsgruppe STFK, FM-ST Trondheim kommune Repr. distriktskommune Prosjektledelse Utviklingsgruppe 2 repr Trondheim kommune 2 repr distriktskommunene 1 repr Norsk Kulturskoleråd Sør-Trøndelag Produsentgruppe med repr fra brukerne/mottakerne fra distrikt og storby 3.1 ØKONOMISKE RESSURSER Fra og med 2003 er skolesekken i hovedsak finansiert av spillemidler, med en økning fra 60-180 mill over en treårsperiode. I brev fra kultur-og kirkedeptartementet, datert 02.04.2004, presenteres ny fordelingsordning med retningslinjer for bruken av midlene. Ordningen gjelder 3 år: f.o.m skoleåret 2004/2005 t.o.m 2006/2007 og har følgende prinsipp: 1. Minimum 1/3 skal gå til kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet til kommunene Fylkeskommunen har ansvar for å tilby kommunene kunst- og kulturproduksjoner av høy kvalitet 2. Minimum 1/3 skal fordeles til kommunene Fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen skal benyttes Kommunene skal sende inn kortfattet 3-årig plan for DKS før midlene kan tildeles 3. Inntil 1/3 brukes slik fylkeskommunen synes mest tjenlig i fylket Når det gjelder bruken av midlene blir det presisert at tilskuddet skal brukes til mer kunst og kultur til hver elev i grunnskolen. Midlene kan ikke brukes til administrasjon, kompetanseheving, turnelegging, nettverksamlinger, kulturtorg og lignende Videre kan kommuner eller regioner med mer enn 30 000 innbyggere få tildelt hele sin andel av midlene til fylket for skoleåret 2005/2006 og 2006/2007. Disse kommunene skal i likhet med fylkeskommunen kunne bestille, produsere og formidle kunst og kultur av høy kvalitet til 6

sine grunnskoler. Forutsetning for tildeling av midler er at kommunen sender flerårig plan til godkjenning i sentral styringsgruppe for DKS innen utgangen av 2004. 3.2 OM BRUKEN AV REGIONALE MIDLENE For skoleåret 2004/2005 ble 120 mill spillemidler fordelt til lokale tiltak. 78 mill av disse ble tildelt fylkeskommunene etter fordelingsnøkkel basert på elevtall, geografi og kulturell infrastruktur. STFK ble tildelt kr. 4 480 346. I tillegg ble Midtnorsk vitensenter i Trondheim tildelt kr 1,2 mill og Trondheim Kunstmuseum 0,5 mill. Videre har Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Ringve Museum, fra 2003, fått 0,5 mill hver til arbeidet med DKS over statsbudsjettet. Overførte midler til fylkeskommunen brukes i tråd med prinsippene i fordelingsmodellen. Så langt har de statlige midlene uavkortet gått til elevretta tiltak i form av tilbud og transport gjennom formidlingsordningen. Fylkeskommunens bidrag, samt deler av kommunenes egenandel har finansiert driften av ordningen, inkludert kostnader til bl.a Kulturtorg og informasjonstiltak Fra skoleåret 2003/2004 har kommunene fått tildelt stimuleringsmidler til det lokale arbeidet med DKS. I følge ny fordelingsmodell skal de kommunale midlene utgjøre minimum 1/3 av det statlige tilskuddet. I tråd med dette er det avsatt kr. 1,5 mill til kommunene for skoleåret 2004/2005. Midlene fordeles etter gitt fordelingsnøkkel og utbetales på grunnlag av kommunal plan for arbeidet med DKS (se kap 5). Budsjett for 2004/2005, samt oversikt stimuleringsmidler - vedlegg 2. Forventet økning i statlig tilskudd kommende år vil i første omgang brukes til å utvide formidlingsordningen til å gjelde alle kommuner som ønsker det, med sikte på å nå alle elever. I tillegg er det viktig å legge til rette for og stimulere regionale kulturprodusenter til utvikling av nye produksjoner og formidlingsmodeller. Det er også ei utfordring å møte behovet for kompetanseutvikling hos både lærere, kulturarbeidere og kunstnere. 4. FYLKESKOMMUNENS PROFESJONELLE FORMIDLINGSTILBUD Fylkesnivået skal først og fremst ta ansvar for de regionovergripende tilbudene og tilbud med nasjonale kunstnere og institusjoner, og sikre samarbeid med andre fylket. Fylkeskommunens formidlingsordning skal sikre alle grunnskoleelever i fylket et regelmessig, variert og profesjonelt kulturtilbud av høy kvalitet og innen alle kulturuttrykk. Elevene skal få møte kunstnere i sitt eget miljø på skolen, men også bli kjent med kunst- og kulturinstitusjonene i lokalsamfunnet. Slettet: KULTURELL NISTEPAKKE (SIKRINGSDIMENSJONEN) Ordningen er organisert som ei abonnementsordning og finansiert som et spleiselag hvor kommunene betaler en egenandel på kr. 40,- pr. elev. I tillegg betaler kommunen kr. 18,- pr. elev som egenandel for Rikskonsertenes skolekonsertordning. Kommunen får så tilbake besøk fra kunstnere innenfor 6 ulike kunst-/kulturuttrykk i løpet av skoleåret. Tilbudet er sterkt subsidiert av statlige og fylkeskommunale midler. Ordningen er organisert i 2 modeller: 7

4.1 DISTRIKTSMODELL Distriktsmodellen er tilpasset distriktskommunene og derfor stort sett turnebasert. Skoleåret 2004/2005 er 20 distriktskommuner mottakere av fylkets fomidlingstilbud. 2 kommuner er ikke med på ordningen. Målet er å gi tilbud til alle elever, så framt kommunene selv ønsker det, fra skoleåret 2005/2006. Slettet: 4.2 ORGANISERING & ANSVAR <#>utviklingsgruppa = operative ansvar <#>prosjektledelse ligger hos STFK <#>viktig med politisk forankring Hver skole har opprettet en kulturkontakt som er ansvarlig for mottaksapparatet på sin skole. I tillegg er kultur- og skoleansvarlige i kommunen viktige i planleggings- og evalueringsarbeidet. Det er imidlertid et stort utviklingspotensiale i å bruke kunst- og kulturinstitusjonene i Trondheim som arena for formidling også for elever i distriktskommunene. Kommuneoversikt vedlegg 3. 4.2 STORBYMODELL Storbyens styrke er en godt utbygd kulturell infrastruktur. Dette ønsket vi å utnytte i størst mulig grad i utviklingen av en egen storbymodell. Trondheim har høy kunst- og kulturfaglig kompetanse i institusjoner og freelancemiljøer innenfor de fleste kunstformer/uttrykk og knyttet til byens kunstutdanningsinstitusjoner. Byen har flere profesjonelle arenaer og allerede etablert formidlingsnettverk mellom samarbeidende kulturinstitusjoner. Dette gir mulighet til større valgfrihet for brukerne i kombinasjon med bruk av byomfattende profesjonelle arenaer og kunst i nærmiljøet. Trondheim kommune har etablert en kulturombudsordning med 2 representanter på hver skole. Kulturombudsordningen ledes av egne prosjektledere som i tillegg til nettverksbygging også koordinerer kompetanseutviklende tiltak. Skoleåret 2004/2005 mottar 33 av Trondheims 53 skoler fylkets formidlingstilbud. Det gir tilbud til 13.000 elever. Målet er å gi alle elever et tilbud fra skoleåret 2005/2006. Fig.2 Volum i formidlingstilbudet UTTRYKK DISTRIKT STORBY Musikk 2 konserter alle årstrinn til kommuner med Rikskonsertene 2 konserter alle årstrinn Scenekunst Visuelle uttrykk Litteratur Kulturarv/vitenskap Film 1 teaterbesøk for barne-, mellomeller ungdomstrinn 1 kunstnerbesøk til 1 årstrinn 1 forfatterbesøk til 1 årstrinn (6.kl) 1 museumsbesøk for 1 el. flere årstrinn 1 filmtilbud for 1 årstrinn (10.kl) 1 teaterbesøk for 4 årstrinn 1 kunstner-/institusjonsbesøk til 2 årstrinn 1 forfatterbesøk 1 årstrinn (8.kl) 1 museumsbesøk 2 årstrinn 1 filmfest for 1 årstrinn (10.kl) 8

4.3 KULTURTORG Hvert år arrangeres Kulturtorg for å gi mottakerne av formidlingsordningen smakebiter på tilbudet kommende skoleår. Kulturtorget er slik med på å gi lærerne og skole- og kulturarbeiderne i kommunene bedre kjennskap til de ulike kulturuttrykkene og øke deres kompetanse både kulturfaglig og formidlingsmessig. Videre er det viktig at Kulturtorget blir en møteplass for inspirasjon, motivasjon og erfaringsutveksling. 4.4 DET KULTURELLE INNHOLDET Fylkeskommunen baserer sin skolesekk på et godt samarbeid med kulturprodusenter. Tilbudet skal være variert og nyskapende og følgende uttrykk skal være representert: musikk, scenekunst (teater, dans), visuelle uttrykk (billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design), litteratur, kulturarv (museer, kulturminner) og film. Fylkeskommunen ønsker ikke å produsere selv, med unntak av musikktilbudet i samarbeid med Rikskonsertene. Formidlingsordningen er i all hovedsak basert på formidling av ferdige produksjoner som kjøpes i markedet fra profesjonelle kulturprodusenter. 4.5 KUNST- OG KULTURPRODUSENTENE STFK har bygd opp et nettverk av produsenter innenfor alle kulturytringer og etablert et samarbeid med allerede eksisterende regional og nasjonal kompetanse på kunst- /kulturproduksjon. Det overordna ansvar for formidlingstilbudet ligger hos prosjektledelsen. Våre regionale produsenter bidrar imidlertid med faglig kvalitetsmessig vurdering av de produksjoner som sendes ut innenfor hvert enkelt kunstuttrykk. STFK har videre etablert samarbeid med flere nasjonale formidlingsordninger, herunder Rikskonsertene, Norsk Scenekunstbruk og Norsk Forfattersentrum. Slik sikres også kvaliteten på produksjonene gjennom et nasjonalt nettverk. Oversikt over kulturprodusenter skoleåret 200472005 vedlegg 4. Det er imidlertid et stort utviklingspotensiale knyttet til stadig å søke nye samarbeidspartnere innen de ulike kunstuttrykkene på regionalt og nasjonalt nivå. Samtidig er det viktig å stimulere til nye samarbeidsrelasjoner på tvers av uttrykkene hos eksisterende og potensielle produsenter. En vil særlig peke på potensialet i å utvikle samarbeid med nasjonale institusjoner som bl.a Riksutstillinger, Norsk Form og Norsk Filminstitutt, samt regionale institusjoner som bl.a Trøndelag Senter for samtidskunst, Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) og Cinemateket i Trondheim. Nærmere konkretisering av faglige mål vil en imidlertid følge opp i årlige handlingsplaner for DKS. Videre er det viktig å skape tydelige rammer for kunstnere som opererer på det frie feltet. Fylkeskommunen bør i denne sammenhengen imøtekomme kunstnernes behov for informasjon, samt etablere gode arenaer for visning og vurdering av prosjekter som kan være aktuelt å realisere innenfor DKS. 9

5. ARBEIDET MED LOKAL FORANKRING OG MULIGHETENES DIMENSJON Organisering av DKS i Sør-Trøndelag bygger på en forutsetning om at den enkelte kommune tar et ansvar for å realisere skolesekken på lokalt plan, på grunnlag av intensjonene i Stortingsmelding nr 38 (2002-2003) Den kulturelle skolesekken og nr 39 (2002-2003) Ei blot til lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Fylkesnivåets rolle i arbeidet med sikte på å forankre arbeidet med DKS lokalt dreier seg i første rekke om informasjons- og stimuleringsarbeid overfor kommunene. I tillegg er tildeling av stimuleringsmidler til kommunene et sentralt virkemiddel for at kommunen skal kunne realisere sine mål og bidra til at den enkelte kommune og skole får et eierskapsforhold til DKS. 5.1 LOKALE PLANER En forutsetning for tildeling av stimuleringsmidler er imidlertid at kommunen utformer sin lokale plan som viser hvordan kommunen vil organisere arbeidet med DKS og hvordan arbeidet skal utvikle seg knyttet til de ressurser som finnes på kulturfeltet lokalt og de ressurser som tilføres kommunen. Planen skal være politisk behandlet og utarbeides på grunnlag av regional utviklingsplan. (jf. kap. 3.1) Formålet er å stimulere kommunene til å legge planer for og å gjennomføre samarbeid mellom grunnskole, kulturskole og kulturlivet med tanke på forankre DKS i den enkelte skole og kommune. Det er særlig viktig å vise hvilken rolle den kommunale- musikk- og kulturskolen skal ha i samarbeidet, samt elevmedvirkning. Den enkelte grunnskole må ta utgangspunkt i de kulturaktiviteter skolen allerede har, løfte frem disse og bygge arbeidet videre i tråd med de kommunale planene i samarbeid med kulturskolen og kulturlivet ellers. En viktig del av dette vil være å trekke inn kulturskolens ressurser og lokale kunstnere i for- og etterarbeid til kunstnerbesøkene i formidlingstilbudet. Fylkets formidlingstilbud kan slik innlemmes som et supplement til lokale planer. 5.2 BRUK AV STIMULERINGSMIDLER Det kommunale stimuleringstilskuddet skal brukes i tråd med overordna målsettninger og prinsipper nedfelt i St.mld 38 og 39 (jf. Kap 2), samt tildelingsbrev fra KKD, datert 02.04.2004 (jf. kap 3.2). Det stilles videre følgende kriterier for bruk av midlene: 1. Arbeidet skal koordineres av en bredt sammensatt prosjektgruppe 2. Arbeidet skal integreres i kommunens og skolens planleggingsarbeid 3. Det skal utarbeides en kommunal plan for DKS. Planen skal være kortfattet og inneholde følgende punkter Organisering Tiltak Lokale samarbeidspartnere Elevmedvirkning Tilknytning til fylkets profesjonelle formidlingsordning Kommunal egeninnsats Det er viktig å gjøre oppmerksom på at midlene skal ikke brukes til lønn/ administrasjon, innkjøp av utstyr eller allerede eksisterende aktivitet. 10

5.2 MUSIKK- OG KULTURSKOLENES ROLLE St.mld nr 39 Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen gir føringer for musikk- og kulturskolenes rolle i arbeidet med DKS. I følge meldinga skal musikk- og kulturskolene utvikles til kommunale ressurssenter for hele grunnskolen generelt og kulturlivet ellers. Musikk- og kulturskolene kan slik bli en kulturell drivkraft for det lokale arbeidet med DKS. Det forutsettes derfor at musikk- og kulturskolene har en viktig rolle i kommunens arbeid med realisering av DKS lokalt i kraft av sin faglige kompetanse og kunnskap om kunst- og kulturlivet lokalt. Fylkesmannen har videre et særlig ansvar i å inspirere kulturskolene i eget fylke. For Sør- Trøndelag gjelder det i første rekke oppfølging av pilotprosjektet Skap muligheter med DKS med sikte på å bruke erfaringene fra dette prosjektet i det videre arbeidet. Fylkesmannen har videre gjennomført og vil igangsette nye tiltak knyttet til DKS av ulik art for kulturskolene i samarbeid med Norsk Kulturskoleråd Sør-Trøndelag. I denne sammenhengen vil en spesielt nevne prosjektet Gi rom for lesing som er en strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003 2007. Dette er et satsningsprosjekt hvor fylkesmennene får tildelt sentrale midler fra UFD via Læringssentret for å stimulere til aktivitet på området. Midlene deles ut som prosjektmidler til kommunene etter søknad. 5.3 PILOTPROSJEKT; SKAP MULIGHETER MED DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN For å styrke arbeidet med lokal forankring innen mulighetenes dimensjon i fylket ble det satt i gang et 3-årig prosjekt høsten 2002, kalt Skap muligheter med Den Kulturelle Skolesekken. Dette er et samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Norsk Kulturskoleråd i Sør-Trøndelag (NKR-ST). Prosjektet er et nettverkssamarbeid og har som mål å utvikle modeller for samarbeid mellom skole, kulturskole og kulturlivet for øvrig, samt øke bevisstheten om kulturbasert satsing i skolen og hvilke muligheter dette har i alle fag. Prosjektet har blant annet som mål: Å utvikle og utvide kunst- og kulturtilbudet for alle elever i grunnskolen Å øke bevisstheten om kulturbasert satsing i skolen og mulighetene dette har i alle fag Å utvikle modeller for samarbeid mellom skole, kulturskole og kulturlivet for øvrig, med vektlegging av kunst og kultur og skolen i tråd med L97 Bistå kommunene i deres arbeid med å utvikle egne planer og mål for DKS i egen kommune slik at nasjonale og regionale mål blir oppfylt. Prosjektet avsluttes våren 2005 og har hittil gitt nyttige erfaringer og et godt grunnlag for det videre arbeid. med lokal forankring av DKS i kommunene. I tillegg til det kontinuerlige spredningsarbeidet planlegges det en konferanse for spredning av erfaringer fra prosjektet høsten 2005. Oversikt over skolemiljø og kommuner som deltar se vedlegg 5. 11

6. KOMPETANSEHEVING Det er et viktig regionalt mål å heve lærernes kompetanse. Ettersom overførte DK-midler ikke kan nyttes til dette formål, ligger dette ansvaret hos fylkesmannen i samarbeid med høgskoler og universitet. Kommunene mottar årlig statlige midler til kompetanseutvikling i skolen. Disse midlene kan også benyttes til kompetansehevingstiltak knyttet til DKS. For å innfri intensjonene på regionalt og kommunalt nivå er det nødvendig å heve kompetansen både på skolefaglig og kulturfaglig område. Dette kan gjøres på mange måter og på ulike nivå. Det er snakk om både uformell og formell kompetanse. Skolesekkprosjektet er et eksempel på tiltak som klart er med på å heve den uformelle kompetansen for deltakerne. Arbeidet med utviklingsprogrammet Gi rom for lesing og kurs knyttet til fylkeskommunens formidlingsordning er andre eksempler på slike kompetanseutviklingstiltak. Høgskoler og universitet har videre et ansvar for å gjennomføre tiltak for å heve den uformelle så vel som den formelle kompetansen innenfor området DKS. For å få et helhetlig syn på hvordan dette best kan gjøres er fylkesmannens oppvekst og utdanningsavdeling i samarbeid med høgskolene og NTNU i ferd med å nedsette ei arbeidsgruppe. Både Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Dronning Mauds Minne (DMMH) og NTNU har vært samarbeidsparter i ulike sammenhenger i kompetanseutviklingsarbeidet så langt. Gjennom det arbeidet som her settes i gang tas det sikte på å videreutvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og ledelsen for DKS. Arbeidsgruppen som nedsettes vil ha deltakere ut over de nevnte miljøene. 7. UTFORDRINGER OG FORSLAG TIL TILTAK Innenfor Den kulturelle skolesekken fins det store utviklingsmuligheter for alle involverte parter; skolesamfunnet, kommunene, kulturprodusentene og det regionale nivået. Det er viktig at alle parter er inneforstått med at ordningen ikke er ment å representere det eneste kulturtilbudet elevene i kommunen skal få. Det er et lokalt ansvar for skole og kulturskole å sørge for kontinuitetstilbudet og fordypning innenfor de ulike feltene av kultur for elevene. Utfordringene kan deles inn på flere nivå: Lokale utfordringer Etablering av lokalt eierskap til DKS forutsetter at skoleeier/kommunen utvikler en plan for den aktuelle perioden. Kommunens plan skal bygge på den regionale planen og utvikles etter retningslinjer fra fylkeskommunen som også skal godkjenne den. Retningslinjene for de kommunale planene gjøres kjent i brev til kommunene. Kommunene har ansvaret for å legge til rette for å utvikle det lokale samarbeidet. Det må avklares hvilke roller kommunen, skolen, kulturskolen, lokalt kulturliv har innenfor rammen av skolesekken. Det må klarlegges ansvar og behov for samarbeid. Kartlegge kompetansebehov for å utnytte tilbudet som gis og dermed delta aktivt i videreutvikling av skolesekktilbudet. Arrangere gode møter med utøvere 12

Regionale utfordringer Fylkeskommunen og Fylkesmannen har det overordnede ansvaret for den profesjonelle kulturformidlingen i grunnskolen. Videreutvikling av Den kulturelle skolesekken må gjennomføres med basis i ny felles Fylkesplan for Trøndelagsfylkene og Trondheim kommune. For å sikre gode nok og varige tilbud må både det administrative opplegget og det kulturelle innholdet kvalitetssikres. Gi tilbud til alle grunnskoleelever innen to år Sikre bredden av tilbudet med kulturytringer Utvikle samarbeidet med kulturprodusenter Ta initiativ til prosjekter med regionale midler og være rådgiver overfor søknad nasjonale prosjektmidler. Utvikle og sikre nettverk med å koble det kulturfaglige og skolefaglige Gi tilbud til alle kommuner og skoler som ønsker å delta basert på politiske vedtak Utvikle administrative verktøy, til turnelegging, avtaler, kontraktering, honorering. Videreutvikle møteplasser mellom mottakere og tilbydere Stimulere produsentene til utvikling av nye tilbud TILTAK Struktur/organisering Det må utarbeides forpliktende avtaler med kommunene som mottar tilbud. Avtalen må inneholde tidsrom og omfang av tilbudet, forpliktelser og rettigheter. Den må være basert på politisk vedtak i kommunen. Avtalen skal sikre og utdype kommunens arbeid med lokal forankring innenfor DKS. Det må utarbeides forpliktende avtaler med kulturprodusentene Administrative verktøy må utvikles og kvalitetssikres. I planperioden må det settes i gang en prosess for å avklare kulturskolenes rolle i arbeidet med DKS i Sør-Trøndelag. Denne prosessen skal ta utgangspunkt i kulturskolenes elever og lærere, med sikte på mulighetene for å realisere målsettingen om kulturskolen som lokalt kompetansesenter. Slettet: Kulturell Nistepakke er ei formidlingsordning av kunst og kultur i grunnskolen som skal sikre elevene årlige kulturopplevelser innen ulike uttrykk. Kulturell Nistepakke er organisert som ei abonnementsordning og finansiert som et spleiselag hvor kommunene betaler en egenandel på kr. 40,- pr. elev. I tillegg betaler kommunen kr. 18,- pr. elev som egenandel for Rikskonsertenes skolekonsertordning. Kommunen får så tilbake besøk fra kunstnere innenfor 6 ulike kunst- /kulturuttrykk i løpet av skoleåret. Tilbudet er sterkt subsidiert av statlige og fylkeskommunale midler. Kulturell Nistepakke gir i dag tilbud til 18 av fylkets 25 kommuner. Innhold/produksjon Fylkeskommunen må ta initiativ til å utvikle nye kulturproduksjoner og kulturprodusenter For å skape balanse i bredden av uttrykk, må det stadig søkes nye samarbeidspartnere Fylkeskommunen må stimulere til tverrkunstneriske produksjoner og prosjekter med flerkulturelt perspektiv innen alle uttrykk Arenaer/møteplasser Fylkeskommunen må sikre gode møteplasser for og med brukene i skolene/kommunene og kunst- og kulturprodusentene Det må etableres gode arenaer for visning og vurdering av prosjekter som kan være aktuelt å realisere innenfor DKS. Kompetanseutvikling 13

Fylke må arrangere årlige møter for involverte parter i form av kulturtorg, produsentmøter oa. for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling Det må gjennomføres årlige evalueringer basert på tilbakemeldinger fra alle mottakere og produsenter På grunnlag av en kartlegging må det utvikles kompetansehevingstiltak blant alle involverte parter Regionalt samarbeid Utvikle konkrete samarbeidsprosjekter med våre nabofylker, først og fremst Nord-Trøndelag Vurdere mulighetene for et samarbeid med sikte på etablere en felles turnéorganisasjon for Trøndelag 14

Vedlegg 1 Budsjett Budsjett 2004/2005 fordelt på uttrykk DISTRIKT Totalt Visuelt Bok Scene Arv Musikk Film På tvers Kulturtorg 100 000 Kunstnerrelaterte utgifter 1 885 000 305 000 280 000 700 000 350 000 250 000 STORBY Kulturtorg 100 000 Kunstnerrelaterte utgifter 1 430 000 300 000 100 000 410 000 160 000 140 000 180 000 140 000 Totalbudsjett som viser hva som går til drift av ordninga og hva som går ut til kommunene. Drift av ordningen 2003/2004 2004/2005 Utgifter Lønn & sosiale utgifter AKS 290 410 400 000 Lønn & sosiale utgifter turnekoordinator 150 000 ROD 50 000 50 000 Arrangering kurs/møter/samlinger 60 000 50 000 Informasjon (drift KSYS, program) 350 000 170 000 Kulturtorg 200 000 200 000 Skolesekkprosjektet 50 000 Sum utgift 950 410 1 070 000 Inntekter Ref. 21 distriktskommuner: 14 542 elever 467 640 586 256 Ref. Trondheim kommune: 12 575 elever 252 960 503 000 Fylkeskommunal egenandel 551 000 565 000 1 271 600 1 654 256 Diff regional andel *584 256 Til kommunene Utgifter Nistepakka distrikt 1 481 560 1 885 000 Nistepakka storby 881 380 1 429 152 Stimuleringsmidler 1 500 450 Regionale utviklingstiltak 400 000 Sum 5 214 602 Inntekter Overføring fra KKD 4 480 346 Refusjon NSKB 150 000 Differanse fra regional andel *584 256 Sum 5 214 602 Balanse 0 *Overskudd på drift er ført som inntekt til kommunene. 15

Stimuleringsmidler DKS 2004/2005 etter fordelingsnøkkel for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen Til fordeling Stimuleringsmidler Prosentandel 1 500 000 2003/2004 Agdenes 1,22 18 300 Bjugn 2,4 36 000 26 873 Frøya 2,03 30 450 11 110 Hemne 1,95 29 250 Hitra 2,07 31 050 11 270 Holtålen 1,07 16 050 7 284 Klæbu 2,4 36 000 Malvik 4,74 71 100 36 234 Meldal 1,64 24 600 34 609 Melhus 5,6 84 000 39 669 Midtre Gauldal 2,63 39 450 27 812 Oppdal 2,72 40 800 14 285 Orkdal 3,91 58 650 Osen 0,83 12 450 6 303 Rennebu 1,67 25 050 23 982 Rissa 2,71 40 650 13 825 Roan 0,94 14 100 6 771 Røros 2,17 32 550 Selbu 2,4 36 000 12 596 Skaun 2,79 41 850 14 444 Snillfjord 0,93 13 950 6 703 Trondheim 46,11 691 650 287 420 Tydal 0,73 10 950 5 901 Ørland 2,55 38 250 13 209 Åfjord 1,82 27 300 SUM 1 500 450 600 300 16

Vedlegg 3 Kommuner 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frøya kommune 4. Hemne kommune 5. Hitra kommune 6. Holtålen kommune 7. Malvik kommune 8. Meldal kommune 9. Melhus kommune 10. Midtre Gauldal kommune 11. Orkdal kommune 12. Osen kommune 13. Rennebu kommune 14. Rissa kommune 15. Roan kommune 16. Røros kommune 17. Selbu kommune 18. Skaun kommune 19. Snillfjord kommune 20. Trondheim kommune* 21. Tydal kommune Antall elever 309 663 532 635 546 272 1.935 472 2.085 834 1.367 115 363 924 140 719 515 914 154 13.000 155 *33 av 53 skoler i Trondheim får tilbud i DKS. 17

Vedlegg 4 Produsenter med tilbud skoleåret 2004/2005: Uttrykk Produsent Musikk Rikskonsertenes skolekonsertordning Visuelle uttrykk Pilotgalleriet Litteratur Norsk Forfattersentrum Midt Norge Fylkesbiblioteket Scenekunst Teaterhuset Avantgarden /Norsk Scenekunstbruk Trøndelag Teater Film Trondheim Kino Kulturarv Sverresborg Trøndelag Folkemuseum Museet Erkebispegården Ringve Museum Orkla Industrimuseum Museet Kystens arv Rørosmuseet Vitenskap/teknologi Stiftelsen Midtnorsk Vitensenter Vitenskapsmuseet 18

Vedlegg 5 Kommuner og skoler som deltar i prosjektet Skap muligheter med DUKS 16 grunnskoler, 8 kulturskoler samt kulturlivet fra 8 kommuner Kommune Trondheim Meldal Oppdal Rennebu Malvik Bjugn Melhus Midtre Gauldal Skole Dalgård skole Bratsberg skole Utleira skole Åsveien skole Solbakken skole Ranheim skole Byåsen skole Trondheim kommunale musikk- og kulturskole Storås skole Meldal ungdomsskole/løkken barneskole Grefstad skole Meldal kulturskole Drivdalen skole Oppdal kommunale musikk- og kulturskole Havdal skole Kulturskolen i Rennebu Hommelvik ungdomsskole Malvik kommunale kulturskole Sandnes skole Bjugn kulturskole Gimse ungdomsskole Kulturskolen i Melhus Støren ungdomsskole Kulturskolen i Midtre Gauldal 19