Støynivå utenfor soverom, natt kl

Like dokumenter
Viser til mottatt brev datert vedre behov for tilleggsopplysninger.

SLETTENVEGEN, BERGEN KOMMUNE

Rapport Rapport nr.: 655/2009

May Hilde Johnsen. Flystøy Langenesvn 12

KLEPPVEGEN 611, SOLA KOMMUNE, PLAN NR 0512

Støyrapport for regulering

NORDÅSDALEN 31, BERGEN KOMMUNE

Antall sider inkl denne: 10

PETER JEBSENS VEG 11-17, GNR/BNR 302/400 YTRE ARNA, BERGEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy og fasadetiltak

Prixtomta, Buvika RAPPORT. Solbakken Eiendomsselskap. Støy fra samferdsel RIA-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47

NOTAT Oppdragsgiver: Hjertnes Bolig I AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01 Versjon: Orientering. Chr. Hvidts plass 3

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Helga og Torleif Straume. Flystøy gnr. 35, Bnr. 34 m.fl., Fjell kommune

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet.

RAPPORT. RIAKU Mildeveien 20 flystøy HÅNDVERKSHUS AS BRG AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER RIAKU 01 REV BERNT HEGGØY

UNDERHAUGEN II INNHOLD. 1 Innledning 2

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

RAPPORT. RIAKU Bjørgedalen 126 Bergen - flystøy MAD BERGEN AS BRG AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER RIAKU 01 REV

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger.

111/170 Lilandsvegen 14 C

Rapport Rapport nr.: 669/2010

STØYVURDERING Franshagan boligfelt - Eidsvoll Kommune

Gamle Spongdal Skole, Trondheim Kommune

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

ROGNHAUGEN, GNR/BNR 15/3, LEVANGER KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy ifm detaljprosjektering

Tromsø Bunkerdepot AS

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NOTAT SAMMENDRAG. Spesialrådgivning

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

RAPPORT VEDRØRENDE TRAFIKKSTØY. Nygård Kirkegård

STØYVURDERING. Drognesjordet, delfelt BK13 - Årnes Kommune

RAPPORT. RIAKU Gnr 105 bnr 554 ANN KATHRIN GLOPPEN SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK VURDERINGER AV FLYSTØY OPPDRAGSNUMMER RIAKU 01 REV 0

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger. Støynivå utenfor soverom, natt kl

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Rapport Rapport nr.: 697/2011

Plan Støyrapport Vedlegg 28 DETALJREGULERING. s. 1/9

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

Skjærgårdsholmen Håkonshella

Apeltunvegen 2, Bergen

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

Støyberegning fra veitrafikk og jernbane

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

STØYVURDERING. Trysil-Knut - Trysil Eidsvoll Kommune Støyvurdering. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE... 5

FV.285 ASDØLA BRU - STØYVURDERING INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Retningslinje T-1442/ Støynivå innendørs 3

Sola kommune plan nr 0566 Reguleringsplan for Kjelsberg Ring Vurdering av eksternstøy

BØNESSKOGEN 124, GNR/BNR 20/1214 BERGEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy og fasadetiltak

Adv. Bjørn Jakobsen. Fly- og vegtrafikkstøy gnr 118, bnr 19, Tromsø

RAPPORT. Kirkegata, Mo i Rana OPPDRAGSGIVER. Arkplan EMNE. Støy fra samferdsel. DATO / REVISJON: 8. august 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

PRINSENS VEI, BOLIGBLOKKER Vurdering av støy ved planlagt bebyggelse

Støyutredning FJORDVEIEN, DEL AV GBNR. 44/211 BEISFJORD FUS BARNEHAGE, NARVIK KOMMUNE

ord AS har på Akustikk-konsult Tlf Prosj.nr. Besøksadr. Torvet 1A

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

TC Utvendig støy notat

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

RAFOSS, KVINESDAL PLANNR Vurdering av støy fra veitrafikk

Tromsø kommune. Boliger øst for Tromsø lufthavn. Veg- og flystøy.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad

NOTAT Oppdragsgiver: Rose Eiendom Invest AS Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon: Orientering. Eik/ Sundby - Vurdering av trafikkstøy

KLEPPVEGEN 611, SOLA KOMMUNE, PLAN NR 0512

Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 5,0 m

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

Bjarne Kjellevold. Flystøy 140/27 Leirvikstølen 21

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

SOMMERFRYDVEIEN 3, ARENDAL KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYVURDERING Byggefelt Hersjømoen - Ullersmo Kommune

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Reguleringsplan FV211 Angeltveit Nord.

INNHOLD. Side 2 av 7. Rapport : R01

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

Bodøsjøen B7, Akustikk

PLAN 0442 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering av delfelt B05 og B06

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Støysonekart og fasadenivå L den, med planlagt bebyggelse, foreslått skjerming (A3) Beregningshøyde 4,0 m

Innholdsfortegnelse. Brekstad gård, boligfelt. Ørland kommune. Vegtrafikk - og flystøy med skjermingstiltak

Støyvurdering av planlagt tomt for tomannsbolig, Årstadveien 16, Bergen kommune. S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

KRISTOFER JANSONS VEI 58, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

Tako-Invest AS. Nygård felt B8 og B9. Støyberegninger

TRETTEVIKA, BJORØY, FJELL KOMMUNE

i nattperioden kl

KVIDINGSVEIEN I HELLEVIK, EIGERSUND KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

PLAN 0540 SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. detaljregulering

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

Transkript:

skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdier for gul og rød sone etter T-1442/2012 Støykilde GUL SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 RØD SONE Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Fly L den 52 db L 5AS 80 db L den 62 db L 5AS 90 db Retningslinjen gir også en klar anbefaling om at alle boliger bør ha en stille side og at minimum ett soverom har vindu mot stille side. I veilederen til T-1442, M-128/2014 kap. 7.3.3, omtales ny bebyggelse ved flyplass konkret. står det følgende om flystøy og stille side: I forhold til flystøy kan skjerming av uteplass eller fasader være vanskelig. Den reduserte muligheten for denne type tiltak er delvis kompensert ved strengere krav til flystøy enn til støy fra veg og bane. Likevel må muligheter for hensiktsmessig arealdisponering og tilgang på lokale friområder i nærområdet prioriteres ved regulering av boliger og boligområder i gul sone for flystøy. ( ) Bygninger kan brukes som effektive støyskjermer, og bruk av innglasset balkong som privat uteplass kan aksepteres. Om innglasset uteplass sier veilederen følgende: Innglasset veranda (må kunne åpnes i minst 2/3 av balkongens bredde), også kalt vinterhage, kan godkjemmes som del av privat uteareal. Dette bør imidlertid ikke være eneste tilgjengelige uteareal, det forutsettes i tillegg tilgang til park, lekeareal, bakgård eller liknende som også tilfredsstiller krav til utendørs oppholdsareal med hensyn til støynivå, og som er lokalisert i rimelig nærhet av boligen. Kommunen bør i den enkelte plansak sette arealkrav og eventuelt ytterligere funksjonskrav til uteplass. I rød flystøysone frarådes bygging av boliger eller andre bygg med støyfølsomt bruksformål. 2.2 Innendørs støyforhold i boliger NS 8175 I teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) er det gitt generelle krav til lydforhold i bygninger. Lydkravene er spesifisert i norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper (juni 2012). Side 2 av 6

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som tilsvarer intensjoner for minstekrav i teknisk forskrift. Innendørs A-veid, døgnekvivalent støynivå, LpA,24h skal i henhold til klasse C være 30 db eller lavere i alle oppholdsrom i boliger (stue, soverom, kjøkken). NS 8175 stiller dessuten krav til maksimalt støynivå (LA,max) innendørs om natten (kl. 23 07). Kravet er i særlig grad satt med tanke på vekking, og gjelder kun soverom. For lydklasse C er grensen 45 db. Kravet gjelder steder med stor trafikk, noe som er blitt definert å være mer enn 10 hendelser i aktuell periode. Kravene gjelder med lukkede vinduer og med tilfredsstillende ventilasjon. 2.3 Målsetting Boliger bør ha minst ett privat uteareal med støynivå på høyst Lden = 52 db fra flystøy. I oppholdsrom skal kravet til døgnekvivalentnivå, LpA,24h 30 db, tilfredstilles i alle boenheter. Basert på informasjon fra Forsvarsbygg vil det normalt ikke foregå flyginger i nattperioden, og dersom det forekommer vil det være færre enn 10 hendelser. Maksimalnivåkravet blir derfor ikke dimensjonerende. 3 VURDERING 3.1 Flystøy Det er tatt utgangspunkt i flystøyspekter for F-16 som mottatt fra SINTEF/Forsvarsbygg. Frekvensspekteret for JSF F-35 er unntatt offentlighet. Vurderingene fra SINTEF indikerer imidlertid at frekvensspekteret for F-16 er noe mer ugunstig med tanke på lydgjennomgang i fasader enn spekteret for F-35. Det antas derfor at frekvensspekter for F-16 gir 1 2 db for høyt innendørs nivå sammenlignet med F-35. Videre baseres vurderingene på at døgnfordelingen av aktiviteten er som beskrevet i konsekvensutredningen, dvs. som følger: - 94,5 % i dagperioden (kl. 07 19) - 4 % i kveldsperioden (kl. 19 23) - 1,5 % i nattperioden (kl. 23 07) Denne døgnfordelingen medfører at døgnvektet støynivå, Lden (iht. T-1442), er ca. 1 db høyere enn uvektet døgnekvivalent støynivå, LpA,24h. I beregning av innendørs lydnivå benyttes døgnekvivalent støynivå, LpA,24h, inkludert 3 db fasaderefleksjon. Dette betyr at Lden + 2 db tilsvarer LpA,24h inkludert fasaderefleksjon. Side 3 av 6

3.2 Beregninger 3.2.1 Forutsetninger Det forutsettes i det følgende at det på grunn av andre krav i TEK10 (bl.a. varmeisolasjon) må benyttes balansert ventilasjonssystem i nye boliger. Beregningene inkluderer derfor ikke ventiler i fasader. Lydreduksjonsdata for konstruksjonene er i hovedsak hentet fra Byggforsks beregningsverktøy Støybygg versjon 3. Det er foretatt eksempelberegninger for to romstørrelser: Stort rom 40 m 2 (typisk stue) Lite rom 8 m 2 (typisk soverom) Det er utført beregninger med vindusareal tilsvarende 10, 15, 20 og 25 % av grunnflaten til rommet i hver vegg. Beregningene er utført for følgende situasjoner: én vegg er eksponert to vegger er eksponert én vegg + tak er eksponert to vegger + tak er eksponert Vegg Det er benyttet en antatt standardoppbygning av vegger i beregningene som følger: Luftet kledning 9 mm GU-gips Minimum 200 mm isolasjon 13 mm gips Denne veggoppbygningen gir typisk en lydisolasjonsverdi omkring Rw = 47 db. En lydmessig forbedret vegg kan være bygget opp på tilsvarende måte, men med ett ekstra lag gips innvendig og større isolasjonstykkelse (> 250 mm). En forbedret vegg gir Rw = 50 db. Tak Det er benyttet en antatt standardoppbygning av takkonstruksjon som følger: Tekking Sutaksplater (OSB-plater eller sutak med tilsvarende eller større flatevekt) 300 mm isolasjon 13 mm gips Denne konstruksjonen gir en typisk lydisolasjonsverdi omkring Rw = 46 db. Side 4 av 6

En lydmessig forbedret takkonstruksjon vil kunne bestå i tilsvarende konstruksjon som over, men med 22 mm vannfast spon som sutak, I-profil takbjelker og to lag gips innvendig. En forsterket konstruksjon gir Rw = 51 db. Det er regnet med en takvinkel på 45 grader, som gir noe økt takflateareal i forhold til flatere tak. Vindu Vanlige isolerglass antas å gi en Rw + Ctr = 28 db. Lydglass kan fås i kvaliteter fra Rw + Ctr = 32 db og helt opp til over 40 db. Ventil Det forutsettes som nevnt balansert ventilasjon og således ingen lydgjennomgang via ventilene. Utførelse Det forutsettes normalt god utførelse uten utilsiktede lekkasjer, og materialer og produkter av ny kvalitet. Margin i beregningene Beregningene antas å ha en margin på 0 3 db. Simuleringsresultater Vedlegg 1 viser en tabell med resultatene fra beregningene. Tiltak for konkrete situasjoner leses enklest ut av tabellen. Ut fra tabellen kan man bl.a. trekke følgende konklusjoner. Simuleringsresultatene viser at i situasjoner med kun en vegg eksponert vil det normalt ikke være behov for spesielle lydreduserende tiltak når flystøynivået er Lden 58 db eller lavere. Det er kun i situasjoner der det er vindusarealer over 15 % av rommets grunnflate at det er behov for vindu med lyreduserende egenskaper ut over det vanlige isolerglass gir. Med to vegger eksponert vil det generelt være behov for lydvinduer i fasaden. Det er kun i situasjoner med små vindusflater at det kan benyttes vanlige isolerglass. Med én vegg og tak eksponert vil det i nedre del av gul sone være behov for enkle tiltak i vinduer når vindusarealene blir store. Når støynivået er høyere enn Lden = 57 db vil det generelt være behov for både tiltak i takkonstruksjonen og bruk av lydglass. Med to vegger og tak eksponert vil det være behov for ekstra lydisolasjon i både vinduer og tak. Når flystøynivået er på 58 dba eller mer vil det også være behov for lydmessig forbedring av veggen i små rom. Simuleringene viser generelt at standard takkonstruksjoner ikke er tilstrekkelig når nivået er halvveis inn i gul flystøysone eller høyere. Side 5 av 6

3.2.2 Utendørs støynivå I henhold til T-1442, med veileder M-128, bør alle boliger ha en stille side, samt tilgang på minst ett privat uteområde som har støynivå under Lden = 52 db fra flytrafikk. Med tanke på at store deler av flytrafikken foregår i luften og delvis høyt over bakken, er det vanskelig å finne gode løsninger som sikrer at retningslinjens anbefaling blir tilfredsstilt samtidig som krav til lys og luft blir tilfredsstilt. I praksis vil det i mange tilfeller være behov for innglassing eller overbygde uteplasser for å redusere støynivået under retningslinjens grenseverdi. I nedre del av gul sone (Lden = 52 56 db) kan det være mulig å få akseptable løsninger uten innglassing når bygningsmassen legges slik at den gir god skjerming av uteplassen. I øvre del av gul sone derimot anbefaler vi at innglassing vurderes. Omfanget av tiltaket vil imidlertid kunne variere ganske mye alt etter plassering av uteplass i forhold til bygninger og flyplassen. Og det er derfor vanskelig å gi noen spesielle anbefalinger til dette. For å være sikker på at anbefalingen i T-1442 tilfredsstilles bør det legges opp til innglassing av uteplasser. 3.3 Oppsummering Den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I den røde sonen frarådes bygging av boliger. I vedlegg 1 er det gjengitt noen simulerte eksempler for middels store rom som viser behov for lydisolasjon i fasadene. Det understrekes at dette gjelder kun for situasjoner der flystøy gir hovedbidraget. I situasjoner hvor andre kilder (eks. veg) bidrar må det gjøres spesielle vurderinger. For nedre del av gul sone (Lden = 52 55 db) vil det normalt være tilstrekkelig med enkle lydglass. For flystøynivå Lden = 56 58 db vil det være større behov for lydreduserende tiltak. For nivå over Lden = 58 db og når tabellen angir 35 db lydglass anbefales det at det gjøres vurderinger i hvert enkelt tilfelle. For uteplass ved bolig er det vanskelig å gi noen generell regel for skjerming. Plasseringen av uteplassen i forhold til flyplassen og muligheten for å bruke bygningsmassen som skjerming, vil være svært avgjørende for hvor omfattende skjermingen rundt uteplassen må gjøres. På grunn av at flystøy til tider kommer ovenfra vil det i mange tilfeller være behov for innglassing av uteplass for å sikre støynivå under anbefalingen i T-1442. Side 6 av 6

VEDLEGG 1.1 Tabell som viser typiske verdier for lydreduksjonstall i forskjellige situasjoner. SIMULERTE EKSEMPLER (SMÅ ROM) Tabellen angir krav til lydreduksjonstallet til fasadeelementet. Uthevet skrift (fet) angir hvor det er behov for mer enn standardkonstruksjoner. Tabell V1.1: Krav til lydreduksjonstall til fasadeelement. Eksponerte flater En vegg To vegger En vegg + tak To vegger + tak Utenivå (flystøy Lden) Vegg (Rw [db]) Vindu (Rw + Ctr [db]) 10 % 15 % 20 % 25 % Tak (Rw [db]) 55 47 (standard) 28 28 28 28-58 47 (standard) 28 28 32 32-55 47 (standard) 28 28 32 32-58 47 (standard) 32 32 35 35-55 47 (standard) 28 28 28 32 46 (standard) 58 47 (standard) 32 32 32 35 51 (forbedret) 55 47 (standard) 32 32 32 35 46 (standard) 58 50 (forbedret) 32 35 35 38 51 (forbedret) Det er regnet på lydisolasjonsbehov for et lite rom på 8 m 2 med 2,4 meters takhøyde og med forskjellig prosentandel (relativt grunnflaten) vindu i hver vegg. Det er beregnet for situasjoner med én og to vegger eksponert for flystøy, og for tilsvarende situasjoner hvor taket også er eksponert. Det forutsettes balansert ventilasjon i nye boligbygg.

SIMULERTE EKSEMPLER (STORE ROM) VEDLEGG 1.2 Tabell som viser typiske verdier for lydreduksjonstall i forskjellige situasjoner. Tabellen angir krav til lydreduksjonstallet til fasadeelementet. Uthevet skrift (fet) angir hvor det er behov for mer enn standardkonstruksjoner. Tabell V1.1: Krav til lydreduksjonstall til fasadeelement. Eksponerte flater En vegg To vegger En vegg + tak To vegger + tak Utenivå (flystøy Lden) Vegg (Rw [db]) Vindu (Rw + Ctr [db]) 10 % 15 % 20 % 25 % Tak (Rw [db]) 55 47 (standard) 28 28 28 28-58 47 (standard) 28 28 32 32-55 47 (standard) 28 28 32 32-58 47 (standard) 32 32 32 35-55 47 (standard) 28 28 28 32 46 (standard) 58 47 (standard) 28 32 32 32 51 (forbedret) 55 47 (standard) 32 32 32 32 46 (standard) 58 47 (standard) 32 35 35 35 51 (forbedret) Det er regnet på lydisolasjonsbehov for et stort rom på 40 m 2 med 2,4 meters takhøyde og med forskjellig prosentandel (relativt grunnflaten) vindu i hver vegg. Det er beregnet for situasjoner med én og to vegger eksponert for flystøy, og for tilsvarende situasjoner hvor taket også er eksponert. Det forutsettes balansert ventilasjon i nye boligbygg. Vedlegg til : 549500-0-N01 Side 2 av 2