INNFØRING AV AVANSERTE MÅLERLØSNINGER - TVK Temadager 21. 22. mai oh@ebl.no, tlf 900 78 138 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Næringspolitisk rådgiver TVK 22. mai 2008
Agenda Hvorfor innfører vi TVK. Prosessen og tiltak i selskapene Myndighetene Hvor står vi og hva gjør EBL nå:
Hvorfor innføre mer avanserte målerløsninger? Elektrisitet er den dominerende energibæreren for stasjonært energibruk. Klima og miljøutfordringer før til krav om bedre oppfølging av at energibruken er effektiv. Høyere energikostnader pr forbrukt enhet i fremtiden. Muligheter for større prissvingninger? Grunnlag for bedre kundeservice Nye forretningsmuligheter BRANSJEN ØNSKER Å TILBY LØSNINGER PÅ VIKTIGE UTFORDRINGER FOR SAMFUNNET
Funksjonskart med samfunnsøkonomisk gevinst potensial Andre kommersielle tjenester, ( alarm, etc ) Funksjoner knyttet til energimarkedet med samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinstmuligheter Andre oppgaver i nettmonopolet som kvalitetsovervåkning, elsikkerhet Forbrukervern og målekvalitet Basis funksjoner for måling og avregning
Kritiske faktorer Tidskrav er minimum 5 år fra rammebetingelsene foreligger. En god prosses starter med en strategidrøfting og beslutning om hva selskapet vil med TVK. Videre: Skal selskapet stå for innføring og etablering alene? Stiller driftsfasen noen spesielle krav? Planlegging og opphandling ( Leverandør og rådgiverroller ). Montasje kapasitet bruk av forenklet autorisasjon i samspill med DSB. Informasjon til kundene, før utrulling, under prosessen og ved idriftsettelse.
EBLs innspill til NVE 17. apr 2008 Klargjøring for registrering av måleverdier på timenivå er nødvendig. Kvarternivå er kanskje ikke nødvendig for de mindre kundene. Kapasitet til anvendelse av timeverdier i avregningen generelt må imidlertid utvikles over tid og bør ikke være et generelt krav fra dag en. SINTEF og EBL er enige om at mulighet for spontan avlesning er et nødvendig krav. EME Analys mener at avbruddsregistrering bør gis høy prioritet, her har SINTEF prioritert annerledes. Avviket kan forklares ut fra ulike krav til avbruddskompensasjon i Sverige og Norge. Krav til funksjonalitet på dette området må avveies mot utviklingen i reglene for avbruddskompensasjon. SINTEF rangerer muligheter for rasjonering gjennom struping av effekt som høy (dersom rasjonering antas å få en viss hyppighet). EBL mener at rasjonering fortrinnsvis skal forebygges / skje gjennom prissignalet, noe hyppig avlesning av måleverdier vil støtte. Begrensning av leveringskapasiteten ved struping bør derfor ikke være et krav. SINTEF mener at jordfeilovervåkning vil bli for kostbart pga særnorske behov. EBL har signaler fra medlemmer som har kommet til andre konklusjoner, men det bør være opp til det enkelte selskap å investere i dette. Det er enighet om viktigheten av å legge til rette for at kundene kan få sann tids forbruks informasjon. Display bør ikke inngå som krav.
EBLs innspill til NVE EBLs syn er at nettselskapene må få tilstrekkelig tid til å planlegge og iverksette innføring av TVK i samtlige målepunkter. Her må det blant annet tas hensyn til: Erfaringene fra andre land. Kompleksiteten i spesifikasjon og valg av teknologiplattform. Den store logistikkutfordringen, ikke minst at montører må inn i alle hus og fritidsboliger. Den potensielle knappheten på montørressurser. ( Kan kompenseres ved forenklet autorisasjon ) At de samfunnsmessige nytteverdiene blir innhentet så raskt som mulig. Overgangsordninger for nettselskaper som har bygd ut TVK, men som blir nødt til å oppgradere systemene sine. En fornuftig tidsfrist for innføring av TVK vil være fem år fra forskriftsvedtak. Her er det lagt til grunn ett år med planlegging og fire år til den fysiske installasjonen. Dersom forskriften vedtas 01.01.2009, vil TVK være ferdig utbygd i løpet av 2013. Dette er begrunnet i at DSB åpner for en forenklet sertifisering av personell som skal utføre målerbyttene og i at Justervesenet vil legge en rimelighetsbetraktning til grunn i sine krav til utskifting av målerserier i denne perioden.
EBLs innspill til NVE EBLs utgangspunkt er at myndighetenes forslag til finansieringsform er fornuftig, men det er behov for noen avklaringer: Finansieringene det enkelte selskap gjennomfører, må fordeles mellom de ulike virksomhetsområdene som vil ha nytte av investeringen: Basisfunksjonalitet skal belastes nettvirksomheten sammen med eventuell tilleggsfunksjonalitet som støtter nettdriften. Funksjonalitet utover dette må finansierers av andre. Hvordan skal nettselskaper som allerede har gjennomført full installasjon av TVK behandles? Med myndighetenes finansieringsforslag må nettselskapene leve med usikkerheten knyttet til endringer i reguleringen i investeringsperioden. Det er uheldig at nettselskaper med like investeringer oppnår svært variabel avkastning. Dersom inntektsreguleringen skal benyttes, bør NVE finne troverdige løsninger på dette. En alternativ finansieringsform, som løser flere av ovennevnte utfordringer, er å stykkprisfinansiere innføringen av TVK. Imidlertid vil dette begunstige nettselskaper med høy kundetetthet. En tredje mulighet er å gjennomføre en effektivitetsanalyse for TVK-prosjektene separat som grunnlag for fastsettelse av inntektsrammer. EBL ønsker at NVE gjennomfører ytterligere analyser som underlag for sin konklusjon om finansieringsform.
EBLs innspill til NVE Felles utspill mot Post og teletilsyn for å øke konkurransen på teleløsninger Felles utspill mot Datatilsynet om eierskap og bruk av detaljert forbruksstatistikk EBL ber om et snarlig møte for å drøfte videre avklaring av spesielt finansiering og fremdrift. ( Møtet avholdt 13. mai )
Tiltak i EBL. Ytterligere utredninger og møte med NVE for oppfølging av innspill. Arbeidsgruppe TVK møtes 3. juni Deltar i NVEs workshop den 10. juni Mest mulig åpen prosess med NVE om utforming av forskriften om innføring, finansiering og bruk av TVK / AMS I løpet av 2008 utvikle en kravspesifikasjon til bruk for selskapene ved forberedelse for opphandling av systemer. Forberede informasjonstiltak på bransjenivå
Videre arbeide med TVK Fokus: Kundenes forventninger Samfunnets utfordringer for en bærekraftig utvikling Selskapenes muligheter og utfordringer Vi skal sammen lykkes med fornyelse av infrastrukturen!