INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

Transkript

1

2

3

4

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG INNLEDNING BESKRIVELSE AV PROSJEKT INTERAKSJON MED RELEVANTE AKTØRER I PROSJEKTARBEIDET MULIGE UTVIKLINGSTREKK I PERIODEN TEKNOLOGIEN SKAL BENYTTES DET NORSKE MARKEDET FOR AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMEET TERMINOLOGI BEGREPER FORKORTELSER AKTØR- OG TEKNOLOGIOVERSIKT KARTLEGGING AV OPPGAVER KARAKTERISERING AV OPPGAVER OG UTVALGTE FUNKSJONER/INFORMASJONSELEMENT INNLEDNING OPPGAVER FUNKSJONER/INFORMASJONSELEMENT DISKUSJON INNHENTING AV INFORMASJON OM FORBRUKET STYRING AV LAST BEHOV FOR ENDRINGER/OPPGRADERING AV ANDRE IT-SYSTEMER SOM FØLGE AV INNFØRING AV AMS I FULL SKALA FORHOLD SOM BØR VURDERES NÆRMERE HVORDAN OPPNÅ FORVENTEDE NYTTEVERDIER VED AMS? REFERANSER...73 VEDLEGG VEDLEGG

6

7 5 SAMMENDRAG Innledning/bakgrunn I denne rapporten vurderes krav til funksjonalitet for å sikre samfunnsmessig effektive løsninger ved full-skala utbygging av Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS). Det fokuseres på krav som er relevant for kunder med årlig forbruk under kwh per år. Rapporten vil bli en del av NVE sitt informasjonsgrunnlag ved endring/utvidelse av forskrifter i sammenheng med fullskala utbygging av AMS. Den representerer SINTEF Energiforskning sine anbefalinger. I arbeidet med rapporten har det vært en betydelig interaksjon med relevante aktører. Det er blant annet gjennomført en spørreundersøkelse til leverandører av AMS-teknologi. AMS vil kunne etableres i full skala i Norge noen år frem i tid. Teknologien kan deretter ha en levetid på år eller enda mer. Noen utviklingstrekk som kan få betydning for AMSfunksjonskrav i denne perioden er blant annet økende miljøfokus og mulighet for større svingninger i spotpris. Det norske markedet for AMS er lite. Særnorske løsninger vil virke kostnadsdrivende og kan redusere antall leverandører som ønsker å tilby AMS i Norge. Om mulig, bør særnorske løsninger unngås. Anbefalt funksjonalitet/oppgaver ved full-skala innføring av AMS. En rekke oppgaver kan utføres ved hjelp av AMS i kombinasjon med andre IT-systemer hos nettvirksomheten. Dette er både oppgaver som har samfunnsøkonomisk betydning og oppgaver som nettvirksomhetene vil/kan implementere av bedriftsøkonomisk interesse. I rapporten identifiseres oppgaver som kan løses ved hjelp av AMS. Hver av oppgavene karakteriseres deretter i detalj. Ved karakteriseringen er det lagt størst vekt på oppgaver som er av antatt samfunnsøkonomisk interesse. Oppsummering av karakteriseringer og anbefalinger er gitt i tabell 0.1. I karakteriseringen inngår anbefaling av innføringstidspunkt. År null er i denne sammenhengen benyttet som tidspunktet da utbygging av AMS skal være gjennomført i full skala. Hvor ofte skal informasjons om forbruket registreres og innhentes? Det viktigste AMS skal ivareta er å innhente korrekt og hyppig nok informasjon om elektrisitetsforbruket. Denne informasjonen danner grunnlag for mye annet som utforming av tariffer, kraftprodukt og offentlige avgifter som stimulerer til fleksibilitet og reduksjon i forbruket, bevisstgjøring av den enkelte kunde om eget forbruk, avregning og fakturering, vurderinger internt i nettvirksomheten i forhold til videre utbygging og oppgradering av distribusjonsnettet osv. De fleste AMS-systemer kan håndtere avlesning av forbruk hver time og overføring minst hvert døgn. For enkelte systemer kan imidlertid driftskostnadene i form av kommunikasjonskostnader øke, dersom mange kunder skal måles hyppig (f.eks. hver time). Kostnadene for investering i selve AMS vil i de fleste tilfellene ikke øke ved et slikt krav. I en del grisgrendte strøk kan det imidlertid være nødvendig med noe mer kommunikasjonsteknologi.

8 6 Vil timemåling av mange være aktuelt i levetiden for AMS? Flere forhold peker i retning av det: Større variasjon i timeprisen enn i dag og dermed større insitament til å endre forbruket time for time. Større svingninger kan komme som følge av blant annet større innslag av fornybar kraft med hyppig varierende produksjonsevne samt tettere kopling til det europeiske kraftsystemet. Ved hyppigere endringer i spotprisen, vil det være riktig at kunden må betale for sitt faktiske forbruk. Et politisk argument for full-skala utbygging av AMS er mulighet for økt bevissthet om eget forbruk. Det er flere måter å øke bevisstheten på. En måte kan være å eksponere kunden for spotprisen. En viktig grunn til utbygging av AMS i full skala er å fremme fleksibilitet i forbruket. Fleksibilitet i forhold til knapphet på effekt ivaretas best ved timemåling. Ved full-skala utbygging av AMS koster det i de fleste tilfeller ikke noe ekstra å legge til rette for timemåling av alle. Det vil imidlertid påløpe ekstra kostnader i forbindelse med oppgradering/utskiftning av andre IT-systemer enn AMS. For å ha størst mulig fleksibilitet i forhold til fremtidig funksjonalitet, bør det imidlertid legges til rette for timemåling av alle. Dette inkluderer både AMS og i tilgrensende IT-systemer. Mulighet for timemåling vil særlig være nyttig i forhold til fleksibilitet i utforming av tariffer, kraftprodukt og offentlige avgifter som kan stimulere til fleksibilitet og reduksjon i forbruket. Timemåling av alle kan bli tatt i bruk gradvis. Kvartersmåling er ikke anbefalt i denne omgang. Styring av last Fjernstyring av last kan være en funksjon i AMS. Imidlertid kan kommunikasjon med laststyringssystemer like gjerne gå via internett, eventuelt andre systemer. Kunder som ønsker å etablere styring av last kan gjøre dette selv og baseres seg på systemer som henter informasjon om priser, tariffer, kraftprodukt, knapphetsperioder osv fra internett. Nettvirksomheter kan også ha interesse av å etablere styring av last hos kunder. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å anbefale dette som et krav fra myndighetene ved full-skala utbygging av AMS. Fjernstyring av last er derfor ikke anbefalt som en del av funksjonaliteten til alle ved full-skala utbygging av AMS. Behov for endringer/oppgradering av andre IT-systemer hos nettvirksomheten Andre IT-systemer hos nettvirksomheten enn AMS er nødvendige for å kunne hente ut nytteverdier ved AMS. Ved innføring av AMS i full-skala og med ny funksjonalitet vil det være nødvendig å integrere AMS med flere systemer og å integrere flere systemer seg i mellom for å støtte opp om AMS. Dette vil være nødvendig både for å kunne gjennomføre en effektiv utbygging av AMS, og for å kunne hente ut nytteverdier. I følge nettvirksomheter vil innføring av AMS i full skala føre til så store endringer at det vil være nødvendig med full gjennomgang av deres IT-arkitektur og omfattende oppgradering av ITsystemer. Imidlertid kan det nok være andre forhold også som gjør det nødvendig med

9 7 oppgraderinger av IT-systemene. Det er derfor vanskelig å identifisere kostnadsmessig hva som er nødvendig uansett og hva som følger av innføring av AMS. Noen viktige forhold som gjør at IT-systemer utover AMS må oppgraderes/skiftes ut er: Mye større mengde informasjon skal håndteres Mulighet for ny funksjonalitet Behov for respons som følge av hendelser Krav til responstid Anbefaling til videre arbeid Det anbefales at følgende forhold undersøkes nærmere: Forventet hyppighet av rasjonering. Muligheten for overføring av øyeblikksverdier med forbruksinformasjon lokalt hos kunden. Kan for eksempel anvendes mot kundens eget styringssystem eller til et display sentralt plassert hos kunden. Mulighet for tilkopling av ekstern enhet for måling av spenningskvalitet hos kunden. Tilretteleggelse lokalt hos den enkelte kunde for fremtidige uidentifiserte oppgaver. Hvordan øke kundens bevissthet omkring eget forbruk, øke fleksibiliteten i forbruket samt oppnå forbruksreduksjoner? Hvordan oppnå forventede nytteverdier ved AMS? OED oppgir at blant annet følgende nytteverdier forventes oppnådd ved full-skala innføring av AMS: Dette vil muliggjøre økt prisrespons i sluttbrukermarkedet og mer bevisstgjøring rundt eget forbruk. Innføring av AMS isolert vil neppe føre til nevnte nytteverdier. For å kunne oppnå økt prisrespons i sluttbrukermarkedet må sluttbruker eksponeres for prisen i elspot i større grad enn hva som er tilfelle for de fleste forbrukere i dag. De fleste sluttbrukere har i dag ikke økonomiske insentiver til å respondere på knapphetssituasjoner. Det anbefales derfor at AMS kombineres med prissignaler som reflekterer kraftsituasjonen, slik at sluttbruker over tid i større grad kan bli vant til å respondere på pris. Dette kan i seg selv bidra til større bevissthet på eget forbruk. I tillegg kan mer informasjon til kunden om eget forbruk og basert på data fremkommet via AMS, bidra til økt bevisstgjøring. Hvordan dette skal implementeres må imidlertid undersøkes nærmere.

10 8 Tabell 0.1. Oppsummering av anbefalinger om funksjonalitet ved full-skala utbygging av Avanserte Måle- og Styringssystemer. OPPGAVE AMS-FUNKSJON KOSTNAD PRIORITET INNFASINGSTIDSPUNKT UNNTAK MERKNAD Gjennomføring av leverandørskifte Gjennomføring av avregning i kraftmarkedet Bruk av avanserte kraft produkter Måling av lokal produksjon Registrering av avbrudd Registrering av spenningskvalitet Registrering av jordfeil Momentan innhenting av måleverdier Syklisk overføring av måleverdier, spesifikasjon av frekvens for overføring av måleverdier Syklisk overføring av måleverdier, spesifikasjon av frekvens for overføring av måleverdier Måleverdier lokal produksjon Overføring av avbruddsinformasjon, spesifisering av grense for registrering av avbruddsforhold Knyttet til andre ITsystemer enn AMS Knyttet til andre ITsystemer enn AMS Knyttet til andre ITsystemer enn AMS Knyttet til andre ITsystemer enn AMS Flere hundrede kroner. Stor usikkerhet. Flere hundre kr pr målepunkt. Stor Høy År null Ingen Kort tidsfrist for gjennomføring av skiftet kan muligens være kostnadsdrivende for interne systemer hos nettvirksomheten Høy Høy Fra år null: timeverdier mulig i AMS. I praksis minst ukentlig avlesning. Hyppigere måling kan innføres etter hvert. Fra år null: timeverdier mulig i AMS. I praksis minst ukentlig avlesning. Hyppigere måling kan innføres etter hvert. I forhold til hyppig måling: konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala I forhold til hyppig måling: konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala Hyppige målinger gir grunnlag for en rekke forhold. Se kapittel 6.1. Hyppige målinger gir grunnlag for en rekke forhold som mer avanserte tariffer og kraftprodukt, fleksibilitet i forbruket, kan forebygge rasjonering osv Ikke Dersom en kunde skal produsere til nettet, må det uansett gjøres montasjearbeid hos kunden. Middels Mulig i AMS fra år null, eventuell iverksettelse per kunde bør vente noen år Må sjekkes hva som er mulig i konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala. Ikke For høy kostnad i forhold til nytteverdi per punkt. Bør vurderes nærmere om det kan legges til rette for tilkopling av separat enhet som kan måle spenningskvalitet og at informasjonen overføres via AMS. Bør også vurdere om Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi skal registreres. Flere systemleverandører oppgir at dette inngår i standard AMS teknologi. Ikke Forskriftskrav om registrering pr målepunkt via AMS kan gi 1-2

11 9 OPPGAVE AMS-FUNKSJON KOSTNAD PRIORITET INNFASINGSTIDSPUNKT UNNTAK MERKNAD Gjennomføring av rasjonering Gi informasjon til kunden (display sentralt plassert hos kunden) Gi informasjon til lokalt styringssystem hos kunden Styring av last hos kunden (tjeneste) Tilrettelegge for fremtidige oppgaver Struping av anlegg Dynamisk sikringsstørrelse Energipuls Synkroniseringspuls Energipuls Synkroniseringspuls usikkerhet pga få leverandører og ikke ferdigutviklede produkter kr per målepunkt + andre IT-systemer enn AMS Lokal overføring av øyeblikksverdier med forbruksinfo: bør vurderes nærmere Display (kundens ansvar): flere hundre kroner Lokal overføring av øyeblikksverdier med forbruksinfo: bør vurderes nærmere Styringssystem kundens ansvar Høy*) Høy Høy Alternativer: Må evt RS485 : 20 kr vurderes USB: 100 kr nærmere RF? *) dersom man forutsetter at rasjonering kommer til å skje en del ganger. Dersom det skal inngå: år null Dersom det skal inngå: år null Dersom det skal inngå: år null Konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala Svært små anlegg Må sjekkes hva som er mulig i konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala. Må sjekkes hva som er mulig i konsesjonsområder som allerede har bygd ut i full skala. målerleverandører monopol i Norge. Må gjøres avveining mellom i hvilket omfang det vil være nødvendig med rasjonering og kostnader ved innføring av struping. Økt prisrespons kan forebygge rasjonering. Bør vurderes nærmere om lokal overføring av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk kan implementeres. Bør prøves ut om display sentralt plassert i hus har betydning i forhold til forbruk. Monteres eventuelt i ettertid i stort omfang. Bruk av webb, mobil o.l ikke vurdert fordi dette ikke innvirker på forhold i målepunktet. Bør vurderes nærmere om lokal overføring av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk kan implementeres Ikke År null Bør være nettvirksomhetens vurdering Må vurderes nærmere hvilken type standard utgang som skal benyttes, og sannsynlighet for at utgangen er dekkende ift fremtidige behov.

12 10 1 INNLEDNING 1.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKT NVE har anbefalt innføring av Avanserte Måle- og Styringssystem (AMS) for alle strømforbrukere. OED sier blant annet følgende ved innføring av AMS i full skala [3]: Lavere kostnadsnivå enn tidligere og mer stabile teknologiske løsninger gjør at tiden nå er inne. Dette vil muliggjøre økt prisrespons i sluttbrukermarkedet og mer bevisstgjøring rundt eget forbruk. Nytteverdien er fordelt på flere aktører: strømkunden, nettselskapene og kraftleverandørene. Denne rapporten inngår i et prosjekt hvor det skal det vurderes krav til funksjonalitet for å sikre samfunnsmessig effektive løsninger. Det fokuseres på krav som er relevant for kunder med årlig forbruk under kwh per år. Prosjektresultatene vil bli en del av NVE sitt informasjonsgrunnlag ved endring/utvidelse av forskrifter i sammenheng med full-skala utbygging av AMS. Målsettingen med prosjektet var opprinnelig blant annet: å etablere en mest mulig komplett oversikt over funksjoner og informasjonselement som muliggjøres ved hjelp av AMS. Karakterisere funksjonene og informasjonselementene i forhold til ulike egenskaper, relevans for aktører, kost/nytte forhold og lignende. I løpet av prosjektarbeidet er fokus endret fra funksjoner og informasjonselement til oppgaver (for definisjoner, se kapittel 2.1). 1.2 INTERAKSJON MED RELEVANTE AKTØRER I PROSJEKTARBEIDET I prosjektarbeidet har det vært en betydelig interaksjon med relevante aktører blant annet: Forbrukerrådet En rekke nettvirksomheter Kraftleverandør Interesse- og bransjeorganisasjoner Leverandører av AMS teknologi og tjenester Konsulentfirma 5 leverandører av AMS teknologi og tjenester har svart på en spørreundersøkelse, se vedlegg 1. Utvalgte svar fra spørreundersøkelsen inngår i rapporten. Selv om en rekke aktører fra energibransjen har vært involvert i diskusjoner i løpet av prosjektarbeidet, er SINTEF Energiforskning alene ansvarlig for sluttrapporten.

13 MULIGE UTVIKLINGSTREKK I PERIODEN TEKNOLOGIEN SKAL BENYTTES AMS vil kunne etableres i full skala i Norge noen år frem i tid. Teknologien vil deretter ha en levetid på år. Det bør derfor vurderes om det er oppgaver som kan bli aktuelle først noen år frem i tid, for eksempel etter Om mulig, bør det identifiseres eventuelle enkle tilleggsinvesteringer som kan gjøres ved en utbygging i dag, og som kan sikre mulighet for ny funksjonalitet frem i tid. Alternativt bør det identifiseres om det er forhold ved dagens valg av teknologi som kan unngå hindringer i forhold til fremtidig funksjonalitet. Nedenfor er det identifisert noen utviklingstrekk som kan få betydning i forhold til full skala utbygging av AMS i perioden fram til : Økende miljøfokus Mulighet for større svingninger i spotpris Ett felles nordisk eller europeisk sluttbrukermarked Endret oppgavefordeling/ansvarsforhold mellom nettvirksomhet og kraftleverandør. 1.4 DET NORSKE MARKEDET FOR AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGS- SYSTEMEET Det norske markedet for AMS er lite med bare ca 2.5 millioner målepunkt. Særnorske løsninger bør derfor unngås. Særnorske løsninger vil virke kostnadsdrivende og kan redusere antall leverandører som ønsker å tilby AMS i Norge. Slike løsninger innebærer også en risiko i et langt perspektiv, fordi det vil være en fare for at produkter/leverandører ikke overlever med et så begrenset marked som det Norge representerer. Vedlikehold og videreutvikling av installert teknologi kan i så fall bli vanskelig.

14 12 2 TERMINOLOGI 2.1 BEGREPER Funksjon Informasjonselement Kunde Oppgave En funksjon i denne sammenhengen innebærer at det gjøres en handling i AMS-systemet. En handling kan f.eks. være å: - overføre eller lagre et eller flere informasjonselement - spesifisere hvordan andre funksjoner skal utføres - endre en fysisk kopling Overføring av informasjonselement vil være mellom nettvirksomheten og kunden. For eksempel vil Momentan innhenting av måleverdier være en funksjon. Funksjonen innebærer overføring av måleverdier (informasjonselementene) fra kunden til nettvirksomheten. Et informasjonselement i denne sammenhengen er en avgrenset identifiserbar mengde informasjon som finnes i et AMS-system. Eksempel på informasjonselement er måleverdi, alarm eller registrert avbrudd. Strømforbruker (husholdnings- og næringskunder) En oppgave er i denne sammenhengen noe nettvirksomheten utfører ved hjelp av blant annet AMS-systemet. I de fleste tilfeller vil også andre IT-systemer hos nettvirksomheten være involvert i gjennomføring av oppgaven. Oppgaven består av en eller flere funksjoner. Oppgaven initieres primært av forskriftskrav, behov i forhold til kundebehandling eller behov i forhold til nettdrift. Eksempel på oppgave er Gjennomføring av leverandørskifte. Gjennomføring av leverandørskifte innebærer at funksjonen Momentan innhenting av måleverdier blir utført. Et annet eksempel på oppgave er Håndtering av opphør av abonnement. Denne oppgaven kan medføre at funksjonene Momentan innhenting av måleverdier samt Styring av last blir utført. 2.2 FORKORTELSER AMS - Avansert måle- og styringssystem KIS - KundeInformasjonsSystem PLC - Power Line Communication

15 13 3 AKTØR- OG TEKNOLOGIOVERSIKT Aktørene som primært kan nyttegjøre seg AMS er nettvirksomheten, kraftleverandør, systemoperatør, markedsoperatør samt kunden selv. Dette er illustrert i Figur 3-1. I Norge er det nettvirksomheten som ivaretar AMS mot kunden. Innhentet informasjon overføres fra nettvirksomheten til andre aktører. I teorien kan også nettvirksomheten overføre informasjon til kunden via AMS på vegne av andre aktører. Det har hittil ikke være vanlig. Figur 3-1. Aktører som kan nyttegjøre seg funksjonalitet ved AMS. Figur 3-2 er måleverdikjeden illustrert. AMS er markert med gult. Måleren er gjort lysegul fordi det varierer om den er integrert i AMS eller ikke. AMS må kommunisere med andre IT-systemer hos nettvirksomheten. Hittil har det primært vært system for fakturering (KIS) og måleverdiserver eller lager. Med AMS utbygd i full skala, vil AMS sannsynligvis kommunisere med flere andre IT-systemer som for eksempel nettinformasjonssystem, geografisk informasjonssystem osv. Front-end systemet er et grensesnittsystem mellom kommunikasjonsteknologien i AMS og andre IT-systemer internt hos nettvirksomheten. Det sørger for mottak av innsamlede verdier og overføring av informasjon til AMS. Eksempel på sistnevnte er fjernstyring av last.

16 14 Figur 3-2. Måleverdikjeden inkludert AMS og utvalgte andre IT-systemer hos nettvirksomheten.

17 15 4 KARTLEGGING AV OPPGAVER En rekke oppgaver kan utføres ved hjelp av AMS i kombinasjon med andre IT-systemer hos nettvirksomheten. I Tabell 4-1 er de viktigste oppgavene listet opp. Listen dekker både oppgaver som har samfunnsøkonomisk betydning og oppgaver som nettvirksomhetene vil/kan implementere av bedriftsøkonomisk interesse. Oppgavene er karakterisert i kapittel 5. Oppgavene er i Tabell 4-1 gitt en prioritet fra 1-3 hvor 1 er antatt viktigst å karakterisere for eventuelle forskriftskrav fra NVE. Vurderingene i denne rapporten er gjort med utgangspunkt i at NVE primært bør regulere forhold av samfunnsøkonomisk interesse. Forhold som hovedsakelig er av bedriftsøkonomisk betydning for nettvirksomhetene mindre vektlagt. Oppgaver som er gitt prioritet 3 er bare delvis karakterisert i kapittel 5. Tabell 4-1. Opplisting av oppgaver som kan løses ved hjelp av AMS. Oppgave Vektlegging ved karakterisering 1. Gjennomføring av leverandørskifte 1 2. Gjennomføring av kundeavregning (nett) 3 3. Gjennomføring av avregning i kraftmarkedet 1 4. Kundehenvendelse vedrørende faktura og energibruk 3 5. Håndtering av opphør av abonnement 3 6. Håndtering av oppstart av abonnement 3 7. Bruk av mer avanserte nett tariffer 3 8. Bruk av mer avanserte kraft produkter 2 9. Forbrukspåvirkning ved offentlige avgifter 1 Kundebehandling 10. Registrering av anlegg som er avslått Håndtering av kunde med betalingsproblemer Måling av lokal produksjon Registrering av avbrudd Registrering av spenningskvalitet Registrering av jordfeil Registrering av alarmer om feil i elektrisitetsnettet Gjennomføring av balansekontroll 3 Nettdrift 18. Reduksjon av topplast i nett Gjennomføring av rasjonering Gjennomføring av nettanalyser/nettplanlegging Gi informasjon til kunden (display og lignende) Gi informasjon til lokalt styringssystem hos kunden Styring av last hos kunden (tjeneste) 2 Annet 24. Måling av annet forbruk enn el Alarmhåndtering hos kunden (verdiøkende tjeneste) Tilrettelegge for fremtidige oppgaver 2

18 16 5 KARAKTERISERING AV OPPGAVER OG UTVALGTE FUNKSJONER/INFORMASJONSELEMENT 5.1 INNLEDNING Nedenfor følger en karakterisering av oppgaver identifisert ovenfor. Karakteriseringen har ulik detaljeringsgrad. Det er lagt størst vekt på å karakterisere oppgaver som antas å ha samfunnsmessig betydning. Oppgaver som primært er nettvirksomhetens interesse og ansvar er gitt mindre prioritet. I karakteriseringen inngår anbefaling av innføringstidspunkt. Da det ikke er avgjort når full skala utbygging av AMS skal være fullført, benyttes tidsregning fra år null. Med år null menes det tidspunkt hvor full skala utbygging av AMS skal være fullført. Videre skal karakteriseringen inneholde en konsekvensvurdering på kort, mellomlang og lang sikt. Følgende betydning er lagt til grunn: Kort sikt: 0-2 år Mellom lang sikt: 2-5 år Lang sikt: mer enn 5 år. Kostnader som er oppgitt forutsetter regulering ved forskrift og dermed implementering i full skala. Det vil for eksempel si at kostnader for struping av anlegg ikke nødvendigvis gjelder ved implementering i et enkelt konsesjonsområde. Rubrikken AMS-funksjoner indikerer hvilke AMS-funksjoner (identifisert i vedlegg 2) som kan bli benyttet for å utføre oppgaven. Opplistingen av AMS-funksjoner må betraktes som eksempel. Det kan variere fra system til system hvilke funksjoner som blir benyttet. I noen tilfeller kan det også være vanskelig å si hvilke funksjoner som inngår i en enkelt oppgave og hvilke som er utført i forkant av selve oppgaven.

19 OPPGAVER Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 1. Gjennomføring av leverandørskifte Når en kunde ønsker å skifte kraftleverandør, er nettvirksomheten forpliktet til å gjennomføre skiftet. Det innebærer blant annet å lese av målerstand. Innføring av AMS gir mulighet for riktig avlesning til riktig tid og automatisering av rutiner. Mulighet for kunden til å skifte leverandør via web er ikke inkludert i denne vurderingen. Netteier får henvendelse fra kunde eller leverandør. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Slipper å lese av selv, slipper korrigeringer i ettertid pga feilestimeringer. Nettvirksomhet X Kan automatisere leverandørbytte, slipper korrigeringer i ettertid pga feilestimeringer Kraftleverandør X Slipper korrigeringer i ettertid pga feilestimeringer Regulator Systemoperator Andre Forenkling av leverandørskifte kan bidra til mer velfungerende kraftmarked. Korrigeringer i ettertid kan påvirke kraftbransjens omdømme negativt. Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9 og 13. Spesielle krav til AMSteknologi andre systemer. AMS-systemet må avlese forbruket automatisk når dette initieres fra Se også diskusjon om akkumulert forbruk/periodeforbruk kapittel Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi 5.3. Grensesnittene mellom ulike IT-systemer hos nettvirksomhetene må utvikles slik at leverandørskifte kan skje automatisk og dataflyt gå hurtig nok. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Opp til regulator å spesifisere ihh til behov. F.eks i løpet av et døgn. Ekstrakostnad pga av integrasjon mellom IT-systemer hos nettvirksomheten. Se diskusjon kapittel 6.2. Ingen Konsekvensvurderinger På kort sikt For kunde og kraftleverandør: mulighet for raskere leverandørskifte med eksakt avlesning på tidspunkt for skifte. Unngår korreksjoner i

20 18 På mellom lang sikt På lang sikt ettertid. Reduserte manuelle oppgaver og kostnader hos nettvirksomheten Mulighet for bedre omdømme for bransjen Innføringsforhold Prioritet Høy Innfasingstidspunkt Ved år null. Unntak Ingen

21 19 Generelt Navn på oppgave 2. Gjennomføring av kundeavregning (nett) Beskrivelse Avregning av kunde for nettleie. For kunder med årlig forbruk under kwh gjøres dette i dag i stor grad basert på forbruksinformasjon fremkommet ved selvavlesning. Ved manglende avlesning estimeres kunden. Avlesning- og overføringsfrekvens kan være ulik for ulike kundegrupper. Hva initierer Nettvirksomhetens behov for å fakturere kunden. oppgave Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Slipper å lese av måleren selv. Slipper korrigeringer som følge av feilestimeringer. Nettvirksomhet X Slipper å håndtere selvavlesning. Slipper korrigeringer som følge av feilestimeringer. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 11, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi forbruk/periodeforbruk kapittel 5.3. Syklisk avlesning. Se også diskusjon om akkumulert Dersom alle/mange kunder skal leses av hyppig (hver time, daglig), Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet utelukkes enkelte systemer for AMS-teknologi. Dersom alle/mange kunder skal leses av hyppig (hver time, daglig) vil det innebære: 1. Behov for utvidelse av systemer for lagring av måleverdier 2. Kreve en annen form for systemintegrasjon enn det som finnes i dag. Se diskusjon kapittel 6.2. Registrering hos kunden time, døgn, uke eller måned avhengig av avtaleforhold, overføring fra kunden til nettvirksomhet f.eks døgn, uke eller måned. Ekstrakostnader er primært knyttet til behov for oppgradering av kundeinformasjonssystemer og måleverdibase samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt På kort sikt oppnås eksakte forbruksverdier. Aktørene slipper korrigeringer i ettertid. På mellom lang sikt Automatisk avlesning av forbruket gir grunnlag for å utvikle nye tariffer som kan stimulere til forbruk som optimaliserer bruken av distribusjonsnettet

22 20 På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Avlesning hver time gir en fleksibilitet i forhold til utforming av tariffer. Aggregert hos nettvirksomhet kan f.eks dag/nattforbruk regnes ut ved hjelp av timeverdier. Avregning basert på eksakte forbruksverdier kan gi bedre omdømme av bransjen. Nettiers ansvar, men sammenfaller med Gjennomføring av avregning i kraftmarkedet

23 21 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 3. Gjennomføring av avregning i kraftmarkedet Nettvirksomheten skal melde forbruk for aktuelle kunder til kraftleverandør samt systemoperatør. Krav til nettvirksomhet regulert via forskrift. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Slipper å lese av selv. Redusert mengde korrigeringer som følge av feilestimering. Kan få nye kraftprodukt som gir mulighet for reduserte energiutgifter og insitament til å tilpasse forbruket til knapphetssituasjoner. Nettvirksomhet X Effektivisering av måleverdikjeden, redusert omfang av saldo- /korreksjonsoppgjør. Kraftleverandør X Korrekte måleverdier, redusert omfang av saldo- /korreksjonsoppgjør, kan tilby nye produkter. Regulator Systemoperator X Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 11, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi forbruk/periodeforbruk kapittel 5.3. Syklisk avlesning. Se også diskusjon om akkumulert Dersom alle/mange kunder skal leses av hyppig (hver time, daglig), Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi utelukkes enkelte systemer for AMS-teknologi. Meldingssystemet må være operativt å ha god kapasitet Sammenfallende behov for en rekke funksjoner i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer, se kapittel 6.2. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ekstrakostnader er primært knyttet til behov for oppgradering av kundeinformasjonssystemer og måleverdibase samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Ingen endring i definisjon av meldinger. I praksis vil mengden meldinger reduseres pga mer eksakt avlesning, dersom samme overføringsfrekvens (ukentlig) opprettholdes mellom aktørene. Konsekvensvurderinger På kort sikt Mer velfungerende og effektiv kraftmarked med korrekt avregningsgrunnlag. Ved avlesning via AMS vil i praksis vil en liten andel forbruksverdier mangle ved hver avregning. Det vil derfor antagelig være nødvendig å opprettholde korreksjons- og saldooppgjør. På mellom lang sikt Hyppig og korrekt avregningsgrunnlag er viktig for å kunne utvikle nye kraftprodukt. For betydning av nye kraftprodukt, se Bruk av mer avanserte kraftprodukter. Nye kraftprodukt kan stimulere til

24 22 På lang sikt fleksibilitet i forbruket i knapphetssituasjoner. Som over, men i enda større grad. Bedre omdømme for kraftbransjen. Innføringsforhold Prioritet Høy Innfasingstidspunkt Avlesning og overføring til kraftleverandør minimum ukentliglig ved år null. Senking av grense for timemåling forslagsvis 2 år senere (måling hver time, avlesing ukentlig). Det må vurderes om grensen skal senkes slik at alle kunder blir timemålt. Det bør imidlertid tilrettelegges for timeavlesning av alle kunder ved år null. Unntak Mulighet for lavere avlesningshyppighet i en periode i konsesjonsområder hvor AMS allerede er etablert i full eller stor skala, og hvor teknologien begrenser avlesningsfrekvens. Eventuelt kunder med svært lavt forbruk.

25 23 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 4. Kundehenvendelse vedrørende faktura og energibruk Kunden kontakter nettvirksomheten for å klage på faktura eller andre forhold vedrørende energibruken. Kundens henvendelse Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Bedre og raskere behandling ved klage. Nettvirksomhet X Redusert tid til klagebehandling. Mer fornøyde kunder. Nettvirksomheten kan innhente målerstand hos kunden on-line mens klagebehandlingen pågår. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Ulike alternativer. F.eks. basert på behov for innhenting av måleverdier:1, 9 og 13. Spesielle krav til AMSteknologi Må kunne innhente måleverdier momentant Krav til andre Historiske data må kunne fremskaffes. Dette inkluderer systemer/annen forbruksverdier, avbruddsregistrering, eventuelt alarmer osv. teknologi for å kunne Sammenfallende behov for en rekke funksjoner i forhold til hente ut nytteverdi nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer osv, kapittel 6.2. Krav til responstid Forslagsvis ett minutt Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ekstrakostnader er primært knyttet til behov for ny IT-arkitektur hos nettvirksomhetene samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Vil bedre kundebehandling På mellom lang sikt Bedre omdømme På lang sikt På lengre sikt kan det være aktuelt at kraftleverandør har kundehåndteringen. Kraftleverandør må i så fall enten ha direkte aksess til målepunktet hos kunden eller kan få forbruksverdier overført fra nettvirksomheten. Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

26 24 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 5. Håndtering av opphør av abonnement Abonnement skal opphøre. Hittil har dette i stor grad vært håndtert manuelt. Nettvirksomheter har ulike rutiner. En del nettvirksomheter besøker kunden og slår av anlegget. Andre baserer seg på at kunden skal lese av selv. Dersom anlegget ikke er skrudd av, kan det påløpe forbruk som det er usikkert hvem som er ansvarlig for. Beskrivelsen nedenfor er basert på muligheten for sentralisert åpning og stenging av anlegg. Kunde sier opp abonnement. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Slipper å lese av måler selv. Sikker på at det ikke påløper forbruk etter opphør av abonnement. Nettvirksomhet X Mulighet for rasjonalisering av virksomhet, særlig i områder med hyppig inn- og utflytting. Sikrer at det ikke er forbruk etter at abonnement er opphørt. Kraftleverandør X Får eksakt avlesning på flyttetidspunktet, unngår situasjoner med usikkerhet i forhold til når forbruk har påløpt før eller etter opphør av abonnement. Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9, 13, 17 og 23 eller 24 og 26. Spesielle krav til AMSteknologi Alt 2: Koplingsrele i terminal Alt 1: Bryter i måler Krav til andre Behov for integrering av systemer internt hos nettvirksomheten for å systemer/annen automatisere funksjon, se kapittel 6.2. teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Mindre enn 1-2 timer Ekstrakostnad er knyttet til styring lokalt hos kunden samt integrering av IT-systemer internt i nettvirksomhet, se kapittel 6.2. Alternativ 1: kr for bryter i måler [4]. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Reduserte tap for nettselskapene. Det er lite kjent erfaring med struping av anlegg. Mangel på erfaringer er både knyttet til teknologiens funksjon, pålitelighet og levetid. Dersom struping av anlegg benyttes, er det derfor en risiko for at teknologien feiler.

27 25 På mellom lang sikt På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Bedre omdømme Bedre omdømme Nettvirksomheten sitt ansvar, men kan sees i sammenheng med for eksempel behov ved rasjonering.

28 26 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 6. Håndtering av oppstart av abonnement Abonnement skal starte opp. Hittil har dette i stor grad vært håndtert manuelt. Nettvirksomheter har ulike rutiner. En del nettvirksomheter besøker kunden og åpner av anlegget. Andre baserer seg på at kunden skal lese av selv ved inn- og utflytting. Anlegget er da mulig å bruke, selv om det er uten abonnement. Dersom anlegget ikke er skrudd av, kan det påløpe forbruk som det er usikkert hvem som er ansvarlig for. Beskrivelsen er basert på muligheten for sentralisert åpning og stenging av anlegg. Kunde ønsker å starte opp abonnement. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Slipper å lese av måler selv. Med automatsk avlesning risikerer ikke kunden å bli holdt ansvarlig for forbruk som er påløpt før innflytting. Nettvirksomhet X Mulighet for rasjonalisering av virksomhet, særlig i områder med hyppig inn- og utflytting. Med automatsk avlesning unngås konflikter om forbruk er påløpt før eller etter innflytting. Kraftleverandør X Får eksakt avlesning på innflyttingstidspunktet, unngår situasjoner med usikkerhet i forhold til når forbruk har påløpt. Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9, 13, 17 og 23 eller 24 og 26. Spesielle krav til AMSteknologi Alternativ 2: Koplingsrele i terminal + sikkerhetsbryter Alternativ 1: Bryter i måler + sikkerhetsbryter lokalt lokalt Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Behov for integrering av systemer internt hos nettvirksomheten for å automatisere funksjon, se kapittel timer Ekstrakostnad er knyttet til styring lokalt hos kunden samt integrering av IT-systemer internt i nettvirksomhet, se kapittel 6.2. Alternativ 1: kroner for bryter i måler [4]. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Rasjonalisering av nettvirksomhet. Det er lite kjent erfaring med struping av anlegg. Mangel på

29 27 På mellom lang sikt På lang sikt erfaringer er både knyttet til teknologiens funksjon, pålitelighet og levetid. Dersom struping av anlegg benyttes, er det derfor en risiko for at teknologien feiler. Bedre omdømme Bedre omdømme Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomheten sitt ansvar, men kan sees i sammenheng med for eksempel funksjoner som kan benyttes ved rasjonering.

30 28 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 7. Bruk av mer avanserte nett tariffer Mer avanserte nett tariffer kan implementeres på ulike måter: Alternativ 1: Hyppig registrering av forbruket (f.eks. hver time) i det enkelte målepunkt og aggregering av måleverdier sentralt hos nettvirksomheten Alternativ 2: Registrering i målepunktet i henhold til en spesifisert tariff Alternativ 3: Ved fjernstyring av deler av forbruk. Nettvirksomhetens eget behov for å påvirke forbruket i en retning som er hensiktsmessig for distribusjonsnettet. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Mulighet for å spare penger og opptre miljøvennlig ved å tilpasse forbruket Nettvirksomhet X Kan utforme nett-tariffer slik at forbruket flates ut og investeringer i nettet kan unngås. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi Alternativ 2: timemåling eller registrering i målepunktet av forbruket Alternativ 1: timemåling i henhold til tariff-struktur Alternativ 3: fjernstyring/struping av forbruk eventuelt i Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid kombinasjon med alternativ 1 og 2. Tariffene må kunne realiseres i avregningssystemet Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke funksjoner i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny ITarkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer osv, se kapittel 6.2. Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ekstrakostnader er primært knyttet til behov for ny IT-arkitektur hos nettvirksomhetene samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Liten. Nytte for nettvirksomheten forutsetter knapphetssituasjoner i distribusjonsnettet. På mellom lang sikt Kan påvirke kundenes forbruksmønster slik at behov for utbygging av distribusjonskapasitet reduseres. Avhengig av hvordan tariffene blir tillatt utformet, kan også behov for produksjonskapasitet i topplast samt transmisjonskapasitet reduseres.

31 29 På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Som mellom lang sikt, men i økende grad. Nettvirksomhetens ansvar.

32 30 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 8. Bruk av mer avanserte kraft produkter Bruk av avanserte nett produkter kan implementeres på ulike måter: Alternativ 1: Basert på hyppig måling (f.eks. hver time) av forbruket Alternativ 2: Flertariff. Alternativ 3: Basert på avtale om utkopling av deler av forbruket i perioder. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Mulighet for å spare penger og opptre miljøvennlig ved å tilpasse forbruket i knapphetssituasjoner. Nettvirksomhet Kraftleverandør X Mulighet for bedre kundebehandling, reduksjon av risiko. Regulator Systemoperator Andre X Politiske myndigheter har i noen sammenhenger uttrykt ønske om mulighet for mer avanserte tariffer. Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi Alternativ 2: timemåling eller registrering i målepunktet av forbruket Alternativ 1: timemåling i henhold til flertariff struktur. Alternativ 3: fjernstyring/struping av forbruk eventuelt i Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet kombinasjon med alternativ 1 og 2. Tariffene må kunne realiseres i avregningssystemet. Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke funksjoner i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny ITarkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer osv, se kapittel 6.2. Overføring per uke mellom nettvirksomhet og kraftleverandør kan være aktuelt Ekstrakostnader hos nettvirksomheten er primært knyttet til behov for ny IT-arkitektur hos nettvirksomhetene samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Kan eventuelt være nødvendig å utvikle meldinger som spesifiserer kraftprodukt. Konsekvensvurderinger På kort sikt Begrenset På mellom lang sikt Nye kraftprodukt vil kunne bidra til økt bevissthet hos kunden i forhold til eget forbruk og stimulere til fleksibilitet i forbruket. Økt bevissthet samt fleksibilitet i forbruket er viktige begrunnelser fra OED for innføring av AMS, se [3]. På lang sikt Som over, men i enda større grad

33 31 Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Høy År null Eventuelt timemåling hos nettvirksomheter som allerede har bygd ut AMS i full-skala og som ikke kan timemåle alle kunder.

34 32 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 9. Forbrukspåvirkning ved offentlige avgifter Politiske myndigheter legger ekstra avgifter på forbruk av elektrisitet for å stimulere til fleksibilitet og/eller reduksjon i forbruket. Avgiftene kan for eksempel være knyttet til perioder på døgnet. Offentlig avgifter på elektrisitetsforbruk Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan få redusert strømregning og opptre mer miljøvennlig ved tilpasse seg prissignaler gitt ved avgifter. Nettvirksomhet Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre X Ønsker å påvirke kunders forbruk ved avgifter Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Spesielle krav til AMSteknologi flertariff Timemåling eller registrering i målepunktet av forbruket i henhold til struktur. Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Tariffene må kunne realiseres i avregningssystemet. Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke funksjoner i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer osv, se kapittel 6.2. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ekstrakostnader hos nettvirksomheten er primært knyttet til behov for ny IT-arkitektur hos nettvirksomhetene samt etablering av effektiv integrasjon mellom systemene. Konsekvensvurderinger På kort sikt Begrenset På mellom lang sikt Avgifter vil kunne bidra til økt bevissthet hos kunden i forhold til eget forbruk og stimulere til fleksibilitet i forbruket. Økt bevissthet samt fleksibilitet i forbruket er viktige begrunnelser fra OED for innføring av AMS, se [3]. Ved økt fleksibilitet i forbruket kan rasjoneringssituasjoner unngås. På lang sikt Som over, men i enda større grad

35 33 Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Høy Fra år null Eventuelt timemåling hos nettvirksomheter som allerede har bygd ut AMS i full-skala og som ikke kan timemåle alle kunder. Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 10. Registrering av anlegg som er avslått Kunden kan skru av anlegget for eksempel når kunden reiser bort. Dette er særlig aktuelt i forhold til hyttekunder, men gjelder også andre. Det kan være vanskelig for nettvirksomheten å vite om anlegget er skrudd av eller om det er en feil ved anlegget. Dersom det skal stilles krav til måleverditilgjengelighet (andel måleverdier som er samlet inn en viss tid etter en måleperiodes slutt), kan mange anlegg som er skrudd av gi problemer. Nettvirksomheten registrerer anlegg med 0-forbruk Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X En fordel for kunden om nettvirksomheten raskt kan oppdage om det er feil ved anlegget Nettvirksomhet X Fordel for nettvirksomheten i forhold til kundebehandling å raskt oppdage om det er feil ved et anlegg. Dette kan bli enda viktigere dersom det blir kompensering for ikke levert energi for den enkelte kunde. Kraftleverandør X Regulator (X) Kan ha betydning for å kunne stille krav til måleverditilgjengelighet Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Spesielle krav til AMSteknologi Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Hendelsesregistrering på kunde er ikke utviklet i mange av dagens KIS- systemer Time Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Nei

36 34 Konsekvensvurderinger På kort sikt Kan ha betydning i forhold til kvantifisering av måleverditilgjengelighet På mellom lang sikt Forbedret omdømme På lang sikt Forbedret omdømme Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar, men kan ha betydning i forhold til kvantifisering av måleverditilgjengelighet. Løses sannsynligvis mest effektivt i software innom-hus hos nettvirksomhet med sammenligning mellom forhold hos geografisk nærliggende kunder. Ikke prioritert.

37 35 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 11. Håndtering av kunde med betalingsproblemer Gjentatt manglende betaling kan håndteres ved: Alternativ 1: struping av forbruket hos kunden Alternativ 2: fjernstyrt utkopling av anlegget. Videre kan forhåndbetaling gjennomføres basert på avlesninger via AMS. Situasjon med uteblitt betaling kan dermed forebygges. Nettvirksomhet som har erfart gjentatt manglende betaling fra kunde. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X For dårlige betalere er det en fordel å få begrenset (struping) forbruket i stedet for at det koples helt ut. Nettvirksomhet X Nettvirksomheten ønsker sanksjonsmidler ovenfor kunder som ikke har betalt strømregningen. Nettvirksomheten ønsker å gjøre dette uten å oppnå negativ omtale i media og uten å bryte forskrifter som regulerer forholdet. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Alternativ 1: evt. 24, 26. Spesielle krav til AMS- Alternativ 1: Bryter i måler teknologi Alternativ 2: Koplingsrele i terminal Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke oppgaver i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer osv, se kapittel 6.2. Timer Ekstrakostnader er knyttet behov for bryter i måler eller koplingsrele i terminal. Videre er det knyttet til behov for nye/oppgraderte ITsystemer hos nettvirksomheten, ny IT-arkitektur osv, se kapittel 6.2. Alternativ 1: ekstrakostnad for bryter i måler: kr [4]. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Nettvirksomheten får et verktøy for å forebygge situasjon med uteblitt betaling På mellom lang sikt Mulighet for bedre omdømme av bransjen På lang sikt Mulighet for bedre omdømme av bransjen

38 36 Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

39 37 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 12. Måling av lokal produksjon Med lokal produksjon menes her produksjon hos den enkelte kunde f.eks i form av solfangere på taket. Dette kan komme til å inngå ved utbygging i Nederland. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X En kunde som produserer mer kraft enn han forbruker, kan tjene penger på å mate overskuddet inn på nettet. Nettvirksomhet Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre X Politiske myndigheter: lokal produksjon kan bidra til et mer miljøvennlig energisystem Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 6, 11, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi 4-kvadrantsmåling Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Interne systemer hos nettvirksomheten må kunne håndtere at kunden produsere elektrisitet. Dette gjelder minimum lagring av måleverdier samt avregning av kunden. Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke oppgaver i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer, osv, se kapittel 6.2. Registrering av produsert energi må være per time. Ekstrakostnader i tillegg til ekstra målerfunksjonalitet er knyttet til behov for nye/oppgraderte IT-systemer hos nettvirksomheten, ny ITarkitektur, se kapittel 6.2. Dersom kraftleverandør skal godtgjøre kunden for produsert energi, må kunden ha kraftkontrakter som dekker både forbruk og produksjon av elektrisitet. Informasjonsutveksling mellom nettvirksomhet og kraftprodusent må i så fall endres. Konsekvensvurderinger På kort sikt På mellom lang sikt På lang sikt Lokal produksjon får neppe særlig omfang i Norge på kort sikt. Dersom lokal produksjon inkluderes i AMS, vil det på kort sikt føre til økte utgifter for investering i teknologien. På lang sikt kan lokal produksjon også får en utbredelse i Norge, f.eks i form av utnyttelse av solenergi i sørlige deler av landet. Lokal produksjon kan da bidra til en mer miljøvennlig energiproduksjon. I forhold til om lokal produksjon skal få utbredelse, har det neppe

40 38 avgjørende betydning om måling av produksjonen kan inngå via AMS. Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Ikke prioritert. Dersom det en gang i fremtiden skal etableres lokal produksjon av omfang i Norge og denne produksjonen skal kunne forsyne distribusjonsnettet, må det gjøres en del investeringer og montasje hos kunden uansett. Kostnaden med å skifte ut AMS-terminal til å dekke lokal produksjon, vil da være av mindre betydning.

41 39 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 13. Registrering av avbrudd Registrering av avbrudd innebærer registrering per kunde dersom spenningen kommer under en definert grense. Avbruddet varer til spenningen overstiger en definert grense. Avbrudd kan registreres per fase. Krav til registrering av avbrudd reguleres av forskrift. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kunden kan få kompensert direkte for avbrudd i strømforsyningen. Kan gi hurtigere feilretting Nettvirksomhet X Mulighet for hurtigere feilretting fordi informasjonsgrunnlag bedres. Kraftleverandør Regulator X Regulator vil få meget god dokumentasjon av avbruddsforholdene i nettet. KILE kan innføres for lavspentnettet og korte avbrudd. Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 29 og 32. Spesielle krav til AMS- Registrering av avbrudd per målepunkt inngår som en del av teknologi basispakken for mange AMS-systemer. Det kan imidlertid være Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon vanskelig å skille mellom avbrudd og at et anlegg er slått av. Sammenfallende behov hos nettvirksomheten i forhold til mange oppgaver. Behovene inkluderer nye/oppgraderte IT-systemer, ny ITarkitektur, effektiv integrasjon mellom systemer osv, se kapittel 6.2. For eksempel vil lokalisering av feilsted der avbruddet omfatter flere kunder kreve integrasjon med NIS. Det vil også være behov for å dimensjonere for situasjoner med mye data. Slike situasjoner kan oppstå dersom større områder faller ut. Det vil være fordel med rask overføring av informasjon om avbrudd for raskest mulig kunne lokalisere avbruddet. Alle leverandørene i spørreundersøkelsen svarer at de kan registrere avbrudd per målepunkt med sin AMS teknologi. Flere av leverandørene svarer også at de kan registrere avbrudd per fase. Ingen oppgir økte kostnader for funksjonen. Alle svarer også at de kan fjernstyre grenser for hva som skal oppfattes som avbrudd. Enkelte reserverer seg dog med at det kun er mulig med enkelte av deres enheter. Registrering av avbrudd per kunde kan kreve vesentlig endring av andre IT-systemer enn AMS. Blant annet må ny funksjonalitet inkluderes (registrering av avbrudd per kunde), det må taes høyde for stor og samtidig informasjonsmengde (avbrudd hos mange samtidig) og det må eventuelt implementeres kopling mot driftssystemer slik at det reageres raskt på avbruddsmeldinger, se kapittel 6.2.

42 40 Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Gir mulighet for registrering av avbrudd per kunde og eksakt i forhold til avbruddets varighet. Gir nettvirksomheten mulighet for raskere å oppdage og rette feil. På mellom lang sikt Sterkere insentiv for nettvirksomheten til å vedlikeholde nettet På lang sikt Bedre omdømme Innføringsforhold Prioritet Middels Innfasingstidspunkt Mulighet for registrering av avbrudd per kunde bør inngå ved full skala utbygging av AMS. Krav til registrering og eventuelt kompensasjon per kunde bør vente til noen år senere, for eksempel ved år 2. Unntak Ingen

43 41 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 14. Registrering av spenningskvalitet Spenningskvalitet kan måles i ulike punkt, for eksempel hos den enkelte kunde. Spenningskvalitet inkluderer en rekke faktorer som frekvens, overharmoniske, spenningssprang osv. Registrering av spenningskvalitet reguleres av forskrift. Nettvirksomheten kan ha egen interesse av å registrere spenningskvalitet. Dette er for eksempel aktuelt for å unngå å bli holdt ansvarlig for skader på kundens eiendeler. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Dersom det er mistanke om problemer med kvalitet på spenningen, vil kunden ha interesse av at denne registreres. Nettvirksomhet X Nettvirksomheten kan bli erstatningspliktig dersom redusert spenningskvalitet fører til skader på kunders eiendeler. Dokumentasjon av god spenningskvalitet kan frita nettvirksomheten for erstatningsansvar. Kraftleverandør Regulator X Mulighet for registrering av spenningskvalitet per kunde kan reguleres. Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Spesielle krav til AMSteknologi terminal eller Krever logging av spenningsparametere og tilleggsfunksjonalitet i måler. Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Medfører endringer i kundeinformasjonssystem fordi hendelser må kunne logges per kunde. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Registrering av de fleste av elementene som inngår i begrepet spenningskvalitet vil ha høy kostnad (mange hundre kroner per målepunkt) [4]. Et unntak kan være registrering av Langsommer variasjoner i spenningens effektivverdi som flere leverandører oppgir at er en del av deres standardteknologi. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Kunder vil kunne få kompensert for skader som oppstår pga redusert spenningskvalitet. Nettvirksomhetens risiko for å bli holdt ansvarlig for skader/ødeleggelser som ikke skyldes forhold ved spenningskvalitet

44 42 På mellom lang sikt På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak reduseres. I dag vanskelig bevisførsel ved mulige skader pga redusert spenningskvalitet. Bevisførsel vil kunne baseres på faktiske forhold. Vil kunne gi bedre kvalitet på spenningen. Vil kunne medføre forbedret omdømme. Registrering av spenningskvalitet hos alle kunder har en høy kostnad (mange hundre kroner per målepunket) samtidig som spenningskvalitet stort sett er god i Norge. Oppgaven prioriteres derfor i hovedsak ikke. Alternativer bør vurderes: Måling av spenningskvalitet i nettstasjoner. Mulighet for tilkopling av separat apparat for måling av spenningskvalitet i det enkelte målepunkt etter behov. Informasjon fra apparatet kan overføres fra målepunktet via AMS til nettvirksomheten. Registrering av Langsommer variasjoner i spenningens effektivverdi kan likevel vurderes, fordi systemleverandører oppgir at dette er en del av deres standardutstyr.

45 43 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 15. Registrering av jordfeil Registrering av jordfeil per kunde. Dersom registrering av jordfeil skal utvides til å dekke kunde, krever det en rekke avklaringer blant annet: Hva skal betraktes som jordfeil (lekkasjestrøm, spenningsmåling, varighet osv)? Hvordan og hvor raskt skal kunden varsles? Hva skal skje dersom kontakt med kunden ikke oppnås? Hvilket ansvar skal nettvirksomheten ha dersom feil burde vært oppdaget, men ikke ble det? Registrering per nettstasjon dekkes av dagens forskrifter. Innføring av full skala AMS gir nettvirksomheten et system for å ivareta dette ansvar. I tillegg sier dagens forskrifter at nettvirksomheten innen 4 uker etter at jordfeil er detektert, skal identifisere hvor feilen er og påse at feilen blir rettet. Alternativt til at registrering av jordfeil hos den enkelte kunde skal skje via AMS, kan det være opp til kunden selv å gjøre dette uavhengig av AMS. Vurderingene nedenfor går på at nettvirksomheten registrer jordfeil hos den enkelte kunde. Registrering av jordfeil hos den enkelte kunde vil generere særnorske teknologiløsninger. Forskriftskrav Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Forhindre skade/brann Nettvirksomhet X Fylle forskriftskrav, varsle eier av anlegg Kraftleverandør Regulator X Kan muligens ha betydning i forhold til korrekt måling Systemoperator Andre X DSB, forsikringsselskaper Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 63 Spesielle krav til AMSteknologi utprøving. Jordfeilsensor. Løsninger som ligger i den enkelte måler er under Kun 1-2 leverandører i Norge har en slik løsning. Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Basert på hvordan jordfeil defineres, må det legges inn filtrering for overføring av informasjon til nettvirksomhet. Dersom informasjon om detektert jordfeil skal kunne overføre raskt og sikkert til nettvirksomheten, kan dette være førende for kommunikasjonsvalg. Dersom det betinger GSM/GPRS-løsning, vil det kunne bli kostnadsdrivende. Må ha system for registrering og varsling av jordfeil.

46 44 Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Døgn er responstid på nettstasjonsnivå Kostnader til jordfeilssensor. Kostnadene til flere hundre kroner per målepunkt [4]. Avhengig av krav til responstid ved detektering av jordfeil kan kostnader til ekstra kommunikasjon påløpe. Videre kostnader til andre IT-systemer hos nettvirksomheten, se kapittel 6.2. Ingen Konsekvensvurderinger På kort sikt Kan redusere antall branner i Norge. Kan føre til mer korrekt måling av forbruk. På mellom lang sikt Som over. På lang sikt Som over. Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Ikke prioritert fordi det vil koste mye per målepunkt og fordi det vil være en særnorsk løsning som vil utelukke de fleste målerleverandører fra det norske markedet. Et forskriftskrav på området kan i verste fall føre til at 1-2 målerleverandører får monopol i det norske markedet.

47 45 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 16. Registrering av alarmer om feil i elektrisitetsnettet Alarmer om ulike forhold i distribusjonsnettet. Forholdet inkluderer ikke alarmer om ulike forhold hos den enkelte kunde, men er relatert til forhold om drift av distribusjonsnettet. Eksempel er åpen dør på nettstasjon, vann i nettstasjon, for høy temperatur i komponenter osv. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan forhindre avbrudd Nettvirksomhet X Kan føre til mer effektiv drift av nettet. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 62 og 71. Spesielle krav til AMSteknologi Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krever ulike sensorer for å detektere forhold som skal generere alarm. Krever innganger på AMS-terminal (i nettstasjoner) for å overføre alarmer til nettselskap. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Momentan AMS-terminaler i nettstasjoner. Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Konsekvensvurderinger På kort sikt Mer optimal nettdrift med reduserte kostnader På mellom lang sikt Mer optimal nettdrift med reduserte kostnader På lang sikt Mer optimal nettdrift med reduserte kostnader Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

48 46 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 17. Gjennomføring av balansekontroll Med balansekontroll menes sammenligning mellom forbruk registrert per nettstasjon og summen av forbruk per kunde som forsynes via nettstasjonen. Funksjonen gir nettvirksomheten en mulighet for å detektere tap. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde Nettvirksomhet X Avdekke umålt forbruk. Redusere tap. Optimalisere driften Kraftleverandør X Avdekker forbruk som ikke blir målt. Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 17. Spesielle krav til AMS- Ingen. Oppgaven innebærer bruk av måleverdier. teknologi Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Krever måling av forbruk i nettstasjonen Automatisk beregning og sammenligning av forbruk samt varsling ved avvik må implementeres. Ingen AMS-terminal i nettstasjon samt beregnings- og varslingssystem internt i nettvirksomheten. Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Konsekvensvurderinger På kort sikt Reduserte tap for nettselskapene. Mer korrekt leverandøravregning På mellom lang sikt Vil virke preventivt mot strømtyveri. For øvrig som over. På lang sikt Vil virke preventivt mot strømtyveri. For øvrig som over. Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

49 47 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 18. Reduksjon av topplast i nett Nettvirksomheten ønsker å redusere topplast i nett for å unngå/utsette forsterkninger i nettet Knapphet på kapasitet i distribusjonsnettet Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan få reduserte utgifter til strøm Nettvirksomhet X Kan redusere investeringskostnadene Kraftleverandør Regulator Systemoperator X Behov i forhold til knapphet på høyere nettnivå? Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 21 eller 23 Spesielle krav til AMSteknologi Mulighet for kurs eller last utkopling Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Krever at andre system kan ivareta både inn- og utkopling av last og avregning av avanserte nett tariffer 15 minutter Releer for lastutkopling samt endring av andre IT-systemer hos nettvirksomheten, se kapittel 6.2. Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt På mellom lang sikt På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

50 48 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse 19. Gjennomføring av rasjonering Rasjonering kan gjennomføres på ulike måter. Dersom rasjonering skal gjennomføres i dag, vil det innebære fullstendig utkopling av område for område. Gjennomføringen blir lite fleksibel i forhold til den enkelte kunde. Prioritering av enkeltkunder vil være vanskelig. Videre vil mange kunder ikke være forberedt på en slik situasjon i form av for eksempel alternativ oppvarmingsmuligheter. Struping av forbruk (dynamisk sikringsstørrelse) kan være en hensiktsmessig løsning for gjennomføring av rasjonering. Med struping kan kunden få en viss mengde effekt tilgjengelig, og det er mulig å prioritere kunder med særskilte behov. Denne karakteriseringen er basert på struping av forbruk. Hva initierer oppgave Struping av forbruk er inkludert i en rekke større utbygginger av AMS, f.eks. i Italia, hos Vattenfall i Gøteborg osv. Det er imidlertid lite kjente erfaringer med bruk av teknologien. Videre er det usikkert om den er brukt for mange kunder på samme tid. Dersom det skal stilles krav til struping av anlegg i Norge, bør det gjøres forsøk på å innhente erfaringer fra aktuelle aktører. Jämtkraft har montert struping til ca kunder. I Fortum har ca 50 % av kunder med teknologi fra Telenor Cinclus mulighet for struping av anlegg. I Italia er det installert struping. Tilsvarende i Gøteborg med Aidon målere. Rasjoneringsmyndighet beslutter at rasjonering skal iverksettes i et begrenset område eller nasjonalt. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Rasjonering kan gjennomføres på en skånsom måte ved at alle kan få et visst minimum til forbruk. Kundene behandles rettferdig ved at alle må bidra, ingen kan betale seg ut av situasjonen. Andre løsninger, f.eks. en veldig høy pris for deler av forbruket, kan medføre at enkeltkunder ubevisst får en meget høy faktura. Slike situasjoner kan unngås med struping. Nettvirksomhet X Får et effektivt verktøy til å gjennomføre rasjonering. Kraftleverandør Regulator X Myndighetene vil i en rasjoneringssituasjon vite med sikkerhet at forbruket reduseres til ønsket nivå. Løsningen er fleksibel på den måten at strupingsnivå (kundens sikringsstørrelse) endres etter behov og det kan settes ulikt for ulike kunder. Kan unnta prioriterte enkeltkunder fra rasjonering ihht prioritetsplan. Systemoperator X Som regulator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 1, 9, 13, 17 og 26. Spesielle krav til AMS- Måler med ekstra bryter. Bryter styres fra AMS-terminal. Ingen

51 49 teknologi Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet ekstra montasjekostnad. Imidlertid fare for at bryter ikke får plass i sikringsskap, dvs. kan medføre behov for ombygging av enkelte sikringsskap. Vil kreve egne funksjoner i IT-systemer internt i nettvirksomheten for utplukk og setting av lastgrenser. I alvorlige feilsituasjoner/effektknapphet: 15 minutter. Må utredes nærmere. Kort responstid kan fordyre teknologien (krav til oppetid m.m.) Energirasjonering: døgn. I følge leverandører av AMS vil målere med installert bryter for struping, koste anslagsvis kroner ekstra per målepunkt under forutsetning av at det ikke er behov for ekstra montasje. I noen tilfeller kan det imidlertid bli knapt med plass i sikringsskapet, slik at det påløper kostnader for ombygging. Nettvirksomheter uttrykker at dette er gamle sikringsskap som må bygges om uansett. I tillegg til kostnader i det enkelte målepunkt, kommer ekstrakostnader for oppgradering/utskiftning av andre IT-systemer enn AMS, se kapittel 6.2. Ved eventuell struping vil det være behov for å kunne registrere ekstra informasjon per kunde (effektgrense). Dersom det skal være mulig å strupe på kort varsel, f.eks. 15 minutter, vil det kunne legge føringer for IT-arkitekturen hos nettvirksomhetene. Kraftleverandør må få informasjon om rasjoneringssituasjon og nivå. Rasjonering er en meget spesiell situasjon. Det er neppe kostnadseffektivt å utvikle egne meldinger for dette. Konsekvensvurderinger På kort sikt Mulighet for å gjennomføre rasjonering på en kontrollert måte med minst mulig konsekvenser for kundene og med mulighet for differensiering per kunde. Det er lite kjente erfaringer med bruk av struping. Løsningen kan derfor medføre uforutsette konsekvenser. Risikomomenter er for eksempel: Bryter kopler seg ut selv. Bryter tåler bare et begrenset antall koplinger. Enkelte løsninger (releer) forutsetter bruk for at de skal fungere Disse risikomomentene gjelder særlig billige brytere. På mellom lang sikt På mellomlang og lang sikt kan mange kunder få kraftprodukter som gir insitament til å tilpasse forbruket til svingninger i spotprisen. Rasjoneringssituasjon kan da forebygges ved at prisen blir veldig høy i knapphetssituasjoner, forbruket reduseres og rasjonering unngås. På lang sikt Som mellomlang sikt, men med høyere sannsynlighet. Innføringsforhold Prioritet Implementering av struping eller ikke må være en avveining mellom kostnader og hvor sannsynlig NVE tror rasjoneringssituasjoner er. Ved fare for stadige rasjoneringssituasjoner: høy.

52 50 Innfasingstidspunkt Dersom struping skal implementeres, bør det gjøres så tidlig som mulig, helst ved år null. Årsaken til det er at rasjonering er en situasjon som rammer mange kunder hardt, struping kan redusere negative konsekvenser vesentlig. Unntak Kunder som ikke skal redusere forbruket i en rasjoneringssituasjon. Ingen av de norske nettvirksomhetene som har bygd ut AMS i full skala har implementert struping. Det bør vurderes om disse unntaes i en overgangsfase på en del år. Videre små kunder med lavt forbruk og som betyr lite i en rasjoneringssammenheng.

53 51 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 20. Gjennomføring av nettanalyser/nettplanlegging Nettvirksomheten kan ved hjelp av AMS få hyppige og korrekte måleverdier. Disse måleverdiene gir igjen mer detaljert og korrekt informasjonsgrunnlag om forbruket i nettet. Med bedre informasjonsgrunnlag kan nettet kjøres nærmere sine kapasitetsgrenser, og utvidelser/forsterkninger kan utsettes. Nettvirksomhetens behov for bygge ut/forsterke distribusjonsnettet Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde Nettvirksomhet X Kan utsette investeringer/forstrekninger i distribusjonsnettet Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 17. Spesielle krav til AMSteknologi Ingen, baserer seg på historikk av måleverdier Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Systemer for nettanalyse og planlegging må kunne ta inn og nyttegjøre seg store mengder forbruksinformasjon. Ingen Ekstrakostnader er eventuelt knyttet til systemer for nettanalyser og nettplanlegging Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Ingen. Det er nødvendig å opparbeide en historikk av forbruksdata før det kan gjøres endringer i nettanalyser/nettplanlegging På mellom lang sikt Redusert behov for investeringer i nettet. Nettet kan gjøres nærmere sine grenser, fordi belastningen i nettet vil være eksakt kjent. På lang sikt Som over Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

54 52 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse 21. Gi informasjon til kunden (display eller lignende) Informasjon til kunden kan gies på ulike måter, f.eks: 1. Web-grensesnitt 2. Mobiltelefon 3. Display sentralt plassert i kundens hus. Hensikten med informasjonen er å bevisstgjøre kunden om et eget forbruk. Økt bevissthet kan igjen føre til økt fleksibilitet og eventuelt reduksjon i forbruket. Informasjonen kan ha ulikt omfang f.eks. kun siste periodes forbruk, forbruket i øyeblikket, kopling til pris, kopling til tidligere forbruk, kopling til CO2-forbruk osv. Punkt 1 og 2 kan implementeres uten at det innvirker på krav til teknologien som installeres i målepunktet. Denne vurderingen fokusere derfor på punkt 3. Et display sentralt hos kunden kan gjøres svært enkelt, f.eks. bare få overført øyeblikksverdier med informasjon om forbruk. Det kan utvides til å andre forhold (se over). Øyeblikksverdier med informasjon om forbruk kan overføres lokalt hos kunden fra AMS terminal til displayet. Informasjonen overføres sannsynligvis enklest via lokal radiokommunikasjon. Dette forutsetter: En utgang på AMS terminal reserveres for lokal radiokommunikasjon. Det må velges standarder for hvordan kommunikasjon skal foregå (f.eks. USB port m.m.) Øvrig informasjon til displayet kan hentes via internettkommunikasjon og uten å gå via AMS. Dersom øyeblikksverdier med forbruk ikke skal overføres, men det godtas at informasjonen er noe forsinket, kan all informasjon til displayet hentes via internett og helt frikoples fra AMS. Nedenfor skilles det derfor mellom: i.) Display som får overført øyeblikksverdier med forbruk lokalt fra AMSterminalen. ii.) Display som er helt frikoplet fra AMS lokalt i målepunktet. All informasjon hentes via internett eller lignende. Hva initierer oppgave I Storbritannia er det aktuelt at alle kunder som vil ha et elektronisk display får det gratis fra 2008 [5]. Det kan utformes pålegg om at alle strømkunder skal ha et display med informasjon om eget forbruk sentralt plassert i sitt hus eller det kan gjøres frivillig for den enkelte kunde. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kunden får informasjon om eget forbruk. Kan øke bevissthet om eget forbruk, opptre mer miljøvennlig og eventuelt spare penger.

55 53 Nettvirksomhet Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre X Politiske myndigheter. Politiske myndigheter ser AMS som en mulighet til å øke kundens bevissthet om eget forbruk. Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Slik forutsatt her: 65 og 66. Spesielle krav til AMSteknologi AMS terminaler overfører i andre sammenhenger i) Trådløs kommunikasjon over en dedikert port på AMS terminal. forbruksinformasjon til SD-anlegg og lignende. Dette vil bare være Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi en annen anvendelse av den samme informasjonen. Displayer som kan motta informasjon f.eks. fra Internett og visualisere informasjonen på en hensiktsmessig måte. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av i) Momentan for overføring av forbruksinformasjon i) og ii) Kostnad for display: fra kroner og oppover [4]. i) Port i AMS terminal som kan kommunisere mot display Nei info.utveksling i kraftmarkedet Konsekvensvurderinger På kort sikt Kan eventuelt gi reduksjon i forbruk, dvs. miljøgevinst samt reduserte kostnader til utbygging av overførings og produksjonskapasitet. På mellom lang sikt Som over På lang sikt Som over Innføringsforhold Prioritet Hensikten med et display er å gi informasjon til kunden om eget forbruk, og at kunden ved dette skal bli mer bevisst konsekvensene av forbruket. Undertegnede er imidlertid ikke kjent med at det er systematisk bevist at informasjon via display sentralt plassert i et hus gir større bevissthet i forhold til forbruk enn informasjon via webb og lignende. Konsekvensene av display til alle bør undersøkes nærmere, men mangler grunnlag for å anbefales innført i stor skala i dag. Aktuelle forhold å undersøke nærmere er: Reduksjon i totalt energiforbruk Flytting av forbruk til andre perioder Hvor plassere display Hvordan presentere informasjon Osv. Ved nærmere undersøkelser bør dette gjøres i stort omfang og over tid. Avhengig av resultatene av undersøkelsen, kan display til alle innføres over tid, enten via pålegg eller via stimulering.

56 54 i) Det bør undersøkes nærmere om det er mulig å få til og hva eventuelt overføring øyeblikksverdier med informasjon om eget forbruk fra AMSterminal til et display vil koste. Bør vurderes mot hva som skal gjøres i England og Nederland. Dersom mulighet for overføring av øyeblikksverdier med informasjon om eget forbruk skal inngå, kan det undersøkes om tilleggskostnaden for dette kan (del)finansieres av Enova. ii) Kan gjøres helt separat fra utbygging av AMS og berøres derfor ikke av kommende forskrifter. Bør imidlertid vurderes av f.eks. Enova. Innfasingstidspunkt i) Hvis nærmere undersøkelser tilsier det: fra år null. Unntak Hvis i): Kunder med veldig lavt forbruk eller målepunkt hvor det normalt ikke er mennesker til stede (f.eks. basestasjoner for kommunikasjon)

57 55 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse 22. Gi informasjon til lokalt styringssystem hos kunden Med lokalt styringssystem hos kunden menes at kunden selv har installert styringssystem for å regulere sitt forbruk. Informasjon til lokalt styringssystem kan være - Energipris - Tidspunkt for inn-/utkopling - Knapphetssituasjoner som generer inn-/utkopling - Øyeblikksverdier med informasjon om forbruk hos den enkelte kunde Hva initierer oppgave Med unntak av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk hos den enkelte kunde, kan all annen informasjon gå via internett eller annet. Øyeblikksverdier med informasjon om forbruk hos den enkelte kunden må hentes ut lokalt tilsvarende som for display hos den enkelte kunde. Vurderingene nedenfor dekker derfor kun overføring av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk lokalt hos kunden fra AMS-terminal til styringssystem. Kunden ønsker selv å ha lokalt system for å styre sin energibruk. Det er behov for øyeblikksverdier med informasjon om eget forbruk overført til det lokale styringssystemet. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan tilpasse forbruket sitt til svingninger i pris og opptre mer miljøvennlig Nettvirksomhet X Dersom kunden bidrar til utflating av forbruk i distribusjonsnettet, kan oppgradering og nybygging av nett utsettes. Kraftleverandør X Lokalt styringssystem hos kunden gir bedre grunnlag for kraftprodukt som kan redusere kraftleverandørens risiko. Regulator Systemoperator X Lokalt styringssystem som kan respondere på knapphetssituasjoner. Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Slik forutsatt her: 65 og 66. Spesielle krav til AMSteknologi lokalt AMS-terminal må inkludere port for (trådløs) kommunikasjon med styringssystem Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Kunden må selv etablere lokalt styringssystem Momentan for overføring av informasjon lokalt hos kunden fra AMS-terminal til styringssystem

58 56 Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Kostnad for ekstra utgang på AMS-terminal Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt Legger til rette for at kunden kan etablere lokal styring av eget forbruk. På mellom lang sikt Legger til rette for at kunden kan etablere lokal styring av eget forbruk. Mulighet for økt fleksibilitet og reduksjon i forbruket. På lang sikt Legger til rette for at kunden kan etablere lokal styring av eget forbruk. Mulighet for økt fleksibilitet og reduksjon i forbruket. Innføringsforhold Prioritet Det bør undersøkes nærmere hva lokal overføring av øyeblikksverdier med informasjon om forbruket vil koste per målepunkt. Dersom dette har en lav kostnad gis det en høy prioritet. Innfasingstidspunkt Dersom det skal inngå: fra år null. Unntak Eventuelt kunder med veldig lavt forbruk hvor det er lite å hente på å styre forbruket.

59 57 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 23. Styring av last hos kunden (tjeneste) Nettvirksomheten styrer last hos kunden som en tjeneste for kunden eller som en tjeneste for kraftleverandør som ønsker å tilby denne tjenesten til kunden. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Nettvirksomhet X Kraftleverandør X Regulator X Systemoperator X Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 21 eller 23. Spesielle krav til AMSteknologi Terminal hos kunden må inneholde teknologi for styring. Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Fullt grensesnitt mot styring med nødvendig funksjonalitet i nettvirksomheten for å sende informasjon må implementeres Momentan Kostnad for etablering av styring hos den enkelte kunde, eventuelt ombygging av kurser, ny funksjonalitet implementert i IT-systemer internt i nettvirksomheten. Konsekvensvurderinger På kort sikt På mellom lang sikt På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens ansvar

60 58 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 24. Måling av annet forbruk enn el Annet forbruk enn elektrisitet (fjernvarme, gass, vann) kan måles ved hjelp av AMS. Nettvirksomheten kan være leverandør av infrastrukturen (f.eks. fjernvarme) eller ivareta måling på vegne av en annen aktør (f.eks. vannmåling på vegne av kommune). Ved utbygging i Nederland blir måling av el og gass sannsynligvis obligatorisk ved full-skala utbygging av AMS. Måling av fjernvarmeforbruk og vann er opsjon. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan forholde seg til bare en aktør for måling av ulike typer energiforbruk og vannforbruk Nettvirksomhet X Dersom nettvirksomheten skal ha flere typer infrastrukturer, kan det være rasjonelt å måle ulike typer forbruk via samme system. Dersom andre infrastrukturleverandører ønsker måling via AMS, kan nettvirksomheten selge måletjeneste til aktuelle leverandør. Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre X 1. Annen forbruks leverandør 2. Politiske myndigheter fordi det er ønskelig med flere energibærere i Norge Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 2, 3, 4 eller 5 samt 11, 13, 15 og 17. Spesielle krav til AMSteknologi forbruk som skal bli AMS-terminal hos kunden må ha en ekstra inngang for hver type målt Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Andre IT-systemer må håndtere at forbruksverdier eventuelt må fordeles til andre infrastrukturleverandører. Sammenfallende behov hos nettvirksomheten for en rekke oppgaver i forhold til nye/oppgraderte IT-systemer, ny IT-arkitektur, effektiv integrasjon mellom IT-systemer, osv, se kapittel 6.2. Avhengig av hvor hyppig det er nødvendig å måle og avregne forbruket. Ekstrakostnader er knyttet til behov for nye/oppgraderte IT-systemer hos nettvirksomheten, ny IT-arkitektur, osv, se kapittel 6.2. Kan bli behov for informasjonsutveksling mellom nettvirksomhet og andre infrastrukturleverandører Konsekvensvurderinger På kort sikt Krever avtaleverk mellom nettvirksomhet og andre infrastrukturleverandører, kan gir nettvirksomhet mulighet for ekstra fortjeneste.

61 59 På mellom lang sikt På lang sikt Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Kan gir nettvirksomhet mulighet for ekstra fortjeneste. Kan gir nettvirksomhet mulighet for ekstra fortjeneste. Alternative infrastrukturer som nettvirksomheten ønsker å satse på er nettvirksomhetens ansvar. Måling på vegne av andre aktører prioriteres lavt. Begrunnelsen for dette er at i de tilfeller det skal etableres gass eller fjernvarme, må kunden besøkes uansett. Overføring av måleverdier via AMS kan da eventuelt etableres for aktuelle kunder.

62 60 Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer oppgave 25. Alarmhåndtering hos kunden ( Verdiøkende tjeneste ) AMS benyttes til å registrere og overføre alarmer som oppstår av ulike grunner hos kunden. Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Kan få kostnadseffektiv alarmovervåking Nettvirksomhet X Kan få ekstra inntekt på AMS Kraftleverandør Regulator Systemoperator Andre X Uavhengig tjenesteleverandør Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner 64. Spesielle krav til AMSteknologi til responstid og pålitelighet av Kan legge føringer for valg av kommunikasjonsteknologi. Høye krav systemet. Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi Krav til responstid Må kunne kommunisere med en eller annen separat kommersiell virksomhet for utveksling av alarmer og kundeinformasjon. Momentan Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Nei Konsekvensvurderinger På kort sikt På mellom lang sikt På lang sikt Det er en fare for sammenblanding mellom monopolvirksomhet og kommersiell virksomhet Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Unntak Nettvirksomhetens valg

63 61 Generelt Navn på oppgave 26. Tilrettelse for fremtidige oppgaver Beskrivelse Det tar flere år å bygge ut AMS. Deretter har teknologien en levetid på år. Dersom det ved utbygging ved enkle grep kan legges til rette for fremtidige behov som ikke kan identifiseres fullt ut i dag, kan det vise seg å være meget kostnadseffektivt. Hva initierer Eventuelle nye forskriftskrav, behov for energiøkonomiserende tiltak osv oppgave Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Oppgave Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde Nettvirksomhet X AMS kan kostnadseffektivt oppgraderes til å kunne ivareta ny funksjonalitet Kraftleverandør Regulator X AMS kan oppgraderes med ny funksjonalitet etter utbygging er fullført Systemoperator Andre X AMS kan oppgraderes med ny funksjonalitet etter utbygging er fullført. Dette kan for eksempel være funksjonalitet som det er politisk ønskelig å implementere. Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Spesielle krav til AMSteknologi fremtidig bruk. Inn- og utgangene må være av en bestemt type (f.eks. En eller flere inn- eller utganger i AMS-terminal på reserveres for USB eller RS 485). Det må være mulig å oppgradere programvare i Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi terminal i målepunkt etter full-skala utbygging. Behov for eventuelle endringer i andre systemer enn AMS ikke mulig å spesifisere før utbygging av AMS. Krav til responstid Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ukjent Enkelte leverandører oppgir at de allerede har RS 485, RF-port, USB-port eller andre integrert i sine løsninger. Angående RS 485 fremheves det at dette er en såkalt multi-drop port, og det er derfor aldri nødvendig med mer enn en port. Leverandører har forbehold om at fremtidig funksjonalitet ikke krever ekstra prosessorkapasitet eller bufferplass. Flere leverandører fremhever at det vil være en fordel med trådløs løsning eventuelt basert på ZigBee. Antydninger for ekstra kostnad: RS 485: 20 kr USB: kr [4]. Må vurderes når det en gang i fremtiden eventuelt blir aktuelt

64 62 Konsekvensvurderinger På kort sikt Ingen På mellom lang sikt Kan gjøre det enkelt og kostnadseffektivt å implementere ny funksjonalitet På lang sikt Kan gjøre det enkelt og kostnadseffektivt å implementere ny funksjonalitet Innføringsforhold Prioritet Middels Innfasingstidspunkt Ved år null dersom det skal inngå. Men må utredes nærmere før eventuelle krav kan stilles. Unntak Allerede utbygde systemer for AMS.

65 FUNKSJONER/INFORMASJONSELEMENT Generelt Navn på oppgave Beskrivelse Hva initierer forhold? Måleverdier basert på akkumulert forbruk/periodeforbruk Tidligere har det vært vanlig å overføre forbruk beregnet ut i fra pulser (periodeforbruk) fra måleren i en definert tidsperiode fra kunde til nettvirksomhet. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å ha direkte seriell kopling mellom måleren og kommunikasjonsenheten. Koplingen muliggjør overføring av målerstanden (akkumulert forbruk) og verdier beregnet fra målerstanden. Overføring av målerstand gir mye bedre grunnlag for estimering enn pulser. Dersom pulser mistes, må forbruket estimeres ved gjetting basert på sammenlignbare perioder. Dersom stand for en periode mistes, kan forbruket for denne perioden estimeres basert på differensen mellom faktisk forbruk perioden etter og perioden før mistet forbruk. Dette gir et godt grunnlag for estimering og dermed bedre kvalitet på måleverdier. Behov for forbedret kvalitet på måleverdier Relevans for aktører i kraftmarkedet Aktørnavn Forhold Beskrivelse av interesseforhold relevant? Kunde X Bedre kvalitet på måleverdier, særlig bedre grunnlag for estimering dersom informasjon går tapt. Nettvirksomhet X Som over. Kraftleverandør X Som over. Regulator X Som over. Systemoperator X Som over. Andre Teknologi/kostnadsforhold AMS-funksjoner Har betydning for blant annet 1, 9, 11, 13, 15 og 17 Spesielle krav til AMSteknologi periodeforbruk (pulser). Samtlige leverandører av AMS opplyser at Må overføre akkumulert forbruk (målerstand) i stedet for måleverdier fra deres system nå er basert på målerstander og ikke pulser. Alle har kun positive erfaringer med bruk av stander, og Krav til andre systemer/annen teknologi for å kunne hente ut nytteverdi mener man bør gå bort fra bruk av pulser. Må kunne håndtere forbruksverdier med flere siffer. Krav til responstid Ikke relevant Ekstrakostnad som følge av funksjon Endring av info.utveksling i kraftmarkedet Ingen

66 64 Konsekvensvurderinger På kort sikt Bedre kvalitet på måleverdier På mellom lang sikt Som over På lang sikt Som over og bedre omdømme for bransjen. Innføringsforhold Prioritet Innfasingstidspunkt Ved år null Unntak I utgangspunktet høy, men det er mulig forholdet vil regulere seg selv ved at mange systemer etter hvert er basert på bruk av målerstand.

67 65 6 DISKUSJON 6.1 INNHENTING AV INFORMASJON OM FORBRUKET Det viktigste AMS skal ivareta er å innhente korrekt og hyppig nok informasjon om elektrisitetsforbruket. Denne informasjonen danner grunnlag for mye annet som utforming av tariffer, kraftprodukt og offentlige avgifter som stimulerer til fleksibilitet og reduksjon i forbruket, bevisstgjøring av den enkelte kunde om eget forbruk, avregning og fakturering, vurderinger internt i nettvirksomheten i forhold til videre utbygging og oppgradering av distribusjonsnettet osv. Et sentralt spørsmål er hva som er hyppig nok på kortere og lengre sikt. Den første tiden etter at full skala utbygging er gjennomført, kan det være hensiktsmessig å ikke øke avlesningshyppigheten for mye. Nettvirksomhetene vil antagelig den første tiden ha nok med å vinne erfaring med teknologien, stabilisere sine systemer osv. De første par årene etter full skala utbygging kan derfor ukentlig avlesning av kunder med årlig forbruk under kwh være tilstrekkelig. Spørsmålet er om avlesningshyppigheten skal økes i antatt levetid for teknologien, det vil si frem til ca Dette vil være stor fordel å avklare før nettvirksomhetene starter sin utbygging, fordi det legger føringer i forhold til valg av AMS teknologi så vel som for andre IT-systemer hos nettvirksomhetene. De fleste AMS-systemer kan i teorien håndtere registrering av forbruk hver time og overføring til nettvirksomhet minst hvert døgn. Tidligere har timemåling av alle ikke vært mulig for systemer basert på kommunikasjon på høyspentnettet. Denne kommunikasjonsformen betraktes som hensiktsmessig for bruk i distribusjonsnett med spredt kundemasse, og er benyttet i flertallet av de utbygginger som er gjennomført i full skala i Norge. Nå oppgir imidlertid leverandører av AMS basert på høyspentkommunikasjon at dette er mulig med deres teknologi, dog med begrensninger i forhold til antall kunder per trafostasjon. Leverandører er i denne sammenhengen leverandører som er etablert i Norge. For enkelte systemer kan imidlertid driftskostnadene i form av kommunikasjonskostnader øke, dersom mange kunder skal måles hyppig (f.eks. hver time). Men i all hovedsak er altså timemåling av alle kunder og overføring døgnlig mulig med teknologien som i dag tilbys i det norske markedet. Kostnadene for investering i selve AMS vil i de fleste tilfellene ikke øke ved et slikt krav. Unntakene er en del grisgrendte strøk hvor det kan være nødvendig med noe mer kommunikasjonsteknologi. Dersom kunder med årlig forbruk under kwh skal avleses f.eks. ukentlig de første årene etter full skala utbygging av AMS, for deretter å øke avlesningshyppigheten, må det være mulig å endre hyppigheten for avlesning uten å besøke kunden. Det vil si at det må være mulig å endre avlesningshyppighet hos den enkelte kunde sentralt fra nettvirksomheten. Alle leverandørene som besvarte spørreundersøkelsen, oppgir at dette er mulig med deres teknologi. Vil timemåling av mange være aktuelt i levetiden for AMS? Flere forhold peker i retning av det:

68 66 Større variasjon i timeprisen enn i dag og dermed større insitament til å endre forbruket time for time. Større svingninger kan komme som følge av blant annet større innslag av fornybar kraft med hyppig varierende produksjonsevne og tettere kopling til det europeiske kraftsystemet. Det blir sannsynligvis full "Market Coupling" mellom det nordiske Elspot-markedet og "Central Western Europe" ("CWE") i begynnelsen av Da vil det være sammenheng mellom timeprisen i kraftmarkedet for Norge og i store deler av Europa. Timeprisen i spotmarkedet vil dermed bli en den viktigste referansen for markedsbasert tilpasning av forbruk i mye av Europa. Ved hyppigere endringer i spotprisen, vil det være riktig at kunden må betale for sitt faktiske forbruk, det vil si i forhold til spotprisen. Det er ønskelig med økt bevissthet i forhold til eget forbruk, ref [3]. Det er flere måter å øke bevisstheten rundt eget forbruk. En måte kan være å eksponere kunden for spotprisen for sitt forbruk. En viktig grunn til utbygging av AMS i full skala er å fremme fleksibilitet i forbruket, ref [3]. Fleksibilitet i forhold til knapphet på effekt ivaretas best ved timemåling. Fleksibilitet i forhold til knapphet på energi kan ivaretas av sjeldnere målinger. Ved full skala utbygging av AMS koster det i de fleste tilfeller ikke noe ekstra å legge til rette for timemåling av alle. Se også [2]. Det vil imidlertid påløpe ekstra kostnader i forbindelse med oppgradering/utskiftning av andre IT-systemer enn AMS, ref kapittel 6.2. For å ha størst mulig fleksibilitet i forhold til fremtidig funksjonalitet, bør det imidlertid legges til rette for timemåling av alle ved full skala utbygging av AMS. Dette inkluderer både AMS og tilgrensende IT-systemer. Mulighet for timemåling vil særlig være nyttig i forhold til fleksibilitet i utforming av tariffer, kraftprodukt og offentlige avgifter som kan stimulere til fleksibilitet og reduksjon i forbruket. Timemåling av alle kan gradvis bli tatt i bruk, men det er ikke sikkert at det vil være optimalt å timemåle de aller minste kundene. Etter hvert som Norge integreres tettere mot det europeiske kraftmarkedet, kan også kvartersmåling av kunder bli aktuelt. Regulerkraftprisen i Norden er i dag på timebasis, mens den for eksempel Nederland har 15 minutters avregning av ubalanser. En eventuell integrering av balansemarkedene, kan medføre at 15 minutter blir felles avregningsperiode. 15 minutters registrering av forbruk hos husholdning er likevel ikke anbefalt i denne omgang. Årsakene til dette er: Det er fortsatt usikkert om 15 minutter blir avregningsperiode i Norge ved integrering i et felles europeisk regulerkraftmarked i Europa. Dersom Norden blir en del av et Europeisk regulerkraftmarked og 15 minutter blir felles avregningsperiode, er det størst potensial for regulerkraft ved først å benytte produksjon og større kunder (det vil si med årlig forbruk over kwh). Deltagelse i et regulerkraftmarked vil kreve en del mer av husholdningskunder enn tilpasning av forbruket til svingninger i spotprisen. Kundene må i så fall inngå avtale med en aktør som aggregerer flere laster sammen for tilbud i regulerkraftmarkedet. Denne aktøren må få anledning til å fjernstyre last hos kunden etter behov. Deltagelse av husholdningskunder i et felles europeisk regulerkraftmarked fordrer således både

69 67 installasjon av ekstra teknologi hos den enkelte kunde, utvikling av forretningsområder, avtaleverk, kunders holdninger osv. Krav til kvartersmåling vil sannsynligvis utelukke AMS systemer som kommuniserer på høyspentnettet. Disse systemene har i mange grisgrendte strøk i Norge til nå vært av de mest kostnadseffektive. Selv om mindre kunder bare timemåles vil det fortsatt kunne være mulig for de å delta i et kvartersmarked. Ulempen for kundene vil i så fall bli at de ved behov for lastreduksjon kan bli nødt til å redusere i en time i stedet for bare i et kvarter. 6.2 STYRING AV LAST Fjernstyring av last kan være en funksjon i AMS. Imidlertid kan kommunikasjon med laststyringssystemer like gjerne gå via internett, eventuelt andre systemer. Kunder som ønsker å etablere styring av last kan gjøre dette selv og baseres seg på systemer som henter informasjon om priser, tariffer, kraftprodukt, knapphetsperioder osv fra internett. Det kan selvfølgelig hevdes at ikke alle kunder har internett. Andelen norske husholdninger med tilgang til internett i 2007 var ifølge Statisk Sentralbyrå 78 %. 67 % av husholdningene hadde bredbånd. Full-skala AMS skal være implementert noen år frem i tid, og da vil sannsynligvis antall kunder med internett være økt ytterligere. Det er også slik at andelen husholdninger med tilgang til internett er størst i blant de med høyest inntekt, se Tabell 6-1. De samme gruppene har det høyeste elektrisitetsforbruk (Tabell 6-2) og dermed sannsynligvis også størst potensial for fleksibilitet og reduksjon i forbruket. Det vil derfor neppe være kostnadseffektivt å inkludere styring via AMS til alle kunder for å nå de kundene som ikke kan motta nødvendig informasjon via internett.

70 68 Tabell 6-1. Norske husholdninger med tilgang til internett i 2007 fordelt etter inntekt [6]. Tabell 6-2. Gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i Norge i 2004 etter nettoinntekt [6]. Nettoinntekt [NOK] Elektrisitetsforbruk Mindre enn og mer BEHOV FOR ENDRINGER/OPPGRADERING AV ANDRE IT-SYSTEMER SOM FØLGE AV INNFØRING AV AMS I FULL SKALA Andre IT-systemer hos nettvirksomheten enn AMS er nødvendige for å kunne hente ut nytteverdier ved AMS. AMS må derfor kommunisere med flere andre IT-systemer internt i nettvirksomheten. Hittil har dette primært vært kundesystem (KIS) og måleverdiserver. Ved innføring av AMS i full-skala og med ny funksjonalitet vil det være nødvendig å integrere AMS mot flere systemer og å integrere flere systemer seg i mellom for å støtte opp om AMS. Dette vil være nødvendig både for å kunne gjennomføre en effektiv utbygging av AMS, og for å kunne hente ut nytteverdier. For å kunne gjennomføre en effektiv utbygging vil det f.eks. være en fordel å integrere KIS mot nettinformasjonssystem (NIS) og geografisk informasjonssystem (GIS). Med en slik integrering kan det blant annet fremskaffes oversikt over hvilke kunder som finnes i samme geografiske område, slik at effektiv montasje kan gjennomføres. Videre kan det identifiseres hvilke kunder som tilhører hvilke nettstasjoner, slik at nødvendig kommunikasjon kan etableres før montering hos kunden. I følge nettvirksomheter vil innføring av AMS i full skala føre til så store endringer at det vil være nødvendig med en full gjennomgang av IT-arkitekturen hos mange nettvirksomheter. Flere sentrale systemer må skiftes ut både for å kunne gjennomføre selve utbyggingen, oppfylle nye

71 69 forskrifter og ivareta nye muligheter. Behov for endringer/oppgradering av andre systemer enn AMS vil være avhenging av hva som inngår i forskriftskravene fra NVE. Imidlertid kan nok også være andre forhold enn innføring av AMS som gjør det nødvendig å oppgradere nettvirksomhetenes IT-systemer. Det er derfor vanskelig å identifisere kostnadsmessig hva som er nødvendig uansett og hva som følger av innføring av AMS. Nedenfor nevnes noen viktige forhold som gjør at IT-systemer utover AMS må oppgraderes/skiftes ut: Mye større mengde informasjon skal håndteres AMS i full skala vil føre til at mye mer informasjon enn tidligere skal håndteres. Utbyggingen i seg selv vil generere mye informasjon. Noen eksempel på informasjon som må håndteres i utbyggingsfasen er: Teknologi hos kunden montert/ikke montert. Kunden forsøkt besøkt eller ikke. Hva slags teknologi er montert. Innstillinger gjort på teknologien osv. Dersom kunden skal måles hyppigere enn i dag, vil det øke informasjonsmengden som skal håndteres. Videre har mange nettvirksomheter hatt betydelig innslag av manuelle rutiner for kvalitetssikring i måleverdikjeden. Når alle kunder skal måles via AMS, må disse rutinene i langt større grad automatiseres. Dette krever tett integrasjon med hurtig dataflyt mellom involverte ITsystemer. Andre funksjoner kan også øke informasjonsmengden, f.eks. registrering av avbrudd per kunde. I enkeltsituasjoner kan en slik registrering føre til at nettvirksomheten mottar en mengde informasjon i løpet av sekunder, f.eks. dersom et større område får black-out. Ny funksjonalitet Det kan være nødvendig å implementere helt ny funksjonalitet. Et eksempel er registrering av avbrudd per kunde. En slik registrering finnes ikke i dag. Videre vil omfattende avbruddsinformasjon gjøre det mulig å finne feil i nettet mye raskere. Det forutsetter imidlertid at informasjon sammenholdes og analyseres. Et annet eksempel er rasjonering ved struping av forbruk. Slik funksjonalitet finnes ikke i dag. Dersom det skal implementeres, må lastgrenser settes for kunder, enkeltkunder må fritas for rasjonering osv. Som et tredje eksempel nevnes mer avanserte tariffer, for eksempel dag/natt tariff. Mange KIS inneholder ikke slik funksjonalitet i dag. Behov for respons som følge av hendelser Bruk av AMS har hittil primært vært innsamling av måleverdier til rapportering i kraftmarkedet og fakturering. Dette har vært prosesser som har vært gjentatt uke etter uke etter et fast mønster og

72 70 uten behov for menneskelig inngripen utover eventuelt kvalitetssikring og feilretting. Bruk av AMS for innhenting av informasjon om avbrudd eller alarmer om feil i distribusjonsnettet vil oppstå plutselig og skape behov for menneskelig reaksjon for å rette opp i eller forebygge feilsituasjoner. Informasjon om avbrudd og alarmer om situasjoner i distribusjonsnettet må derfor sannsynligvis koples mot driftssentral. Responstid Nye krav kan innbefatte en helt annen responstid enn tidligere. Dersom rasjonering skal gjennomføres i en situasjon med effektknapphet, og struping av mange kunder skal gjennomføres i løpet av f.eks. 15 minutter, krever dette høy IT-kapasitet i flere andre systemer enn AMS. Et slikt forskriftskrav kan også kunne føre til nye krav til oppetid for systemene. Nettvirksomhetene vil ønske å nyttegjøre seg AMS for egen drift, og kundebehandling basert på on-line innhenting av målerstand vil være aktuelt. On-line innhenting av målerstand forutsetter imidlertid at målerstand kan hentes momentant i løpet av ca 1 minutt. Dette vil også innebære noe nytt i forhold til tidligere, og forutsetter blant annet integrerte systemer. 6.4 FORHOLD SOM BØR VURDERES NÆRMERE Rapporten peker på noen forhold som bør vurderes nærmere før forskrifter ferdigstilles. Disse forhold er: Forventet hyppighet av rasjonering Rapporten foreslår bruk av AMS og struping av forbruk for gjennomføring av rasjonering med minst mulig konsekvenser for kunden samt med fleksibilitet for differensiering på ulike kundegrupper. Rapporten vurderer ikke hvor hyppig og i hvilket omfang rasjonering vil være aktuelt. Dette bør undersøkes nærmere og vurderes opp mot anslåtte kostnader for struping av forbruk. Overføring lokalt hos kunden av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk. Rapporten konkluderer med at styring av last hos kunden best ivareta av kunden selv ved systemer som i all hovedsak kan hente informasjon om priser, knapphetsperioder, tariffer osv fra internett. Systemer for styring av last kan derfor i all hovedsak være frikoplet fra AMS systemet. Unntak er overføring øyeblikksverdier med informasjon om forbruk. Lokale systemer for styring av last kan implementeres uten bruk av overføring av slik informasjon. Det kan imidlertid være en fordel for slike systemer å kunne styre i forhold til den totale lasten i øyeblikket. Basert på hva som skjer i andre land, anbefales det å vurdere nærmere om det er mulig å identifisere en de-facto standard for lokal overføring av øyeblikksverdier med informasjon om forbruk. Det anbefales spesielt å se på krav som stilles i forbindelse med full-skala utbygging av AMS i Nederland. Overføring av øyeblikksverdier med forbruksinformasjon lokalt hos kunden kan også eventuelt anvendes av et display som er lett tilgjengelig for kunden.

73 71 Mulighet for tilkopling av ekstern enhet for måling av spenningskvalitet Rapporten konkluderer med at det vil være for kostnadskrevende i forhold til nytteverdien å kreve måling av ulike elementer som inngår i begrepet spenningskvalitet hos alle kunder. Det kan imidlertid være hensiktsmessig dersom det er mulig å måle spenningskvalitet ved hjelpe av et separat apparat, tilkople dette til den lokale AMS installasjonen og overføre informasjonen fra kunden til nettvirksomheten via AMS. Det bør undersøkes nærmere hvordan dette eventuelt kan gjøres. Tilretteleggelse lokalt hos den enkelte kunde for fremtidige uidentifiserte oppgaver Rapporten peker på at det kan vise seg kostnadseffektivt å reservere en eller noen få inn- og utganger på den enkelte kundes AMS installasjon for fremtidig bruk. Dette vil være for bruk som man ikke kan identifisere eksakt i dag, men som kan komme i den perioden teknologien skal være installert hos den enkelte kunde. Slike inn- og utganger bør i så fall koste lite og være av så generell karakter som mulig. Forholdet bør undersøkes nærmere. Mulighet for å øke kundens bevissthet omkring eget forbruk, øke fleksibiliteten i forbruket samt oppnå forbruksreduksjoner Et viktig politisk argument for full-skala utbygging av AMS er muligheten for å øke kunders bevissthet om eget forbruk samt øke fleksibiliteten i forbruket. AMS etablerer et utgangspunkt for å få dette til, men andre tiltak vil i tillegg være nødvendige for å kunne oppnå nevnte fordeler. Aktuelle tiltak kan være nye tariffer og kraftprodukt. Videre kan kunden få hyppigere, mer spesifikk og mer tilgjengelig informasjon om eget forbruk. Det bør prøves ut nærmere hvordan dette skal gjøres. Enkelte forhold som kan/bør vurderes ved forskriftsutforming, men som ikke direkte dekkes av denne rapporten er: Hvor lenge skal måleverdier lagres i målepunktet Bruk av sommertid gjennomgående i alle systemer Krav til måleverditilgjengelighet, det vil si hvor stor andel av måleverdiene skal være tilgjengelig en viss tid etter at en måleperiode er slutt. 6.5 HVORDAN OPPNÅ FORVENTEDE NYTTEVERDIER VED AMS? Innledningsvis er det referert til vesentlige nytteverdier som OED forventer ved AMS: Dette vil muliggjøre økt prisrespons i sluttbrukermarkedet og mer bevisstgjøring rundt eget forbruk (se kapittel 1.1). Innføring av AMS isolert vil neppe føre til nevnte nytteverdier. For å kunne oppnå økt prisrespons i sluttbrukermarkedet må sluttbruker eksponeres for kraftprisen i større grad enn hva som er tilfelle for de fleste forbrukere i dag. De fleste sluttbrukere har i dag ikke økonomiske insentiver til å respondere på knapphetssituasjoner. Det anbefales derfor at AMS kombineres med prissignaler som reflekterer kraftsituasjonen, slik at sluttbruker over tid i større grad kan bli vant til å respondere på pris. Dette kan i seg selv bidra til større bevissthet på eget forbruk. I tillegg kan mer informasjon til kunden om eget forbruk og basert på data fremkommet via AMS, bidra til økt

74 72 bevisstgjøring. Hvordan dette skal implementeres må imidlertid undersøkes nærmere, se kapittel 6.4. Se også tidligere forskningsresultater på området, f.eks [7].

75 73 7 REFERANSER [1] Info-blad Elkvalitet Spenningskvalitet og leveringskvalitet. Begreper, definisjoner og enkel innføring SINTEF Energiforskning 2004 [2] Funksjonskrav forbrukerfleksibilitet full-skala utbygging av toveiskommunikasjon, AN , Ingeborg Graabak, SINTEF Energiforskning, april 2007 [3] Vedtak om innføring av toveiskommunikasjon (TVK), foredrag av Geir Pollestad, Oljeog energidepartementet på Elmåledagene 14. og 15.november [4] Svar fra leverandører av AMS teknologi og tjenester på spørreundersøkelse (se vedlegg 1). Svarene er ikke offentlig tilgjengelige, men i spesielle tilfeller kan mer detaljert informasjon/henvisninger fåes av Ingeborg Graabak, [email protected]. [5] Innförande av AMS i Sverige och Europa, EME Analys AB, november 2007 [6] Statistisk sentralbyrå, [7] Økt priselastisitet hos husholdningskunder. Kunderespons og endringer i forbruksmønster i pilottester. TR A6561, Ove S. Grande, Hanne Sæle, Gerd Solem, SINTEF Energiforskning, september 2007.

76

77 75 VEDLEGG 1 SPØRREUNDERSØKELSE TIL LEVERANDØRER AV AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER.

78

79 79 SPØRREUNDERSØKELSE TIL LEVERANDØRER AV TEKNOLOGI FOR AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTMER Som kjent går det mot utbygging av toveiskommunikasjon til alle strømkunder i Norge. NVE vurderer å foreslå krav til funksjonalitet, og SINTEF Energiforskning er engasjert av NVE for å utarbeide deler av et beslutningsgrunnlag. SINTEF Energiforskning ber derfor om svar på en del spørsmål fra leverandører av teknologi. Her benyttes betegnelsen Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) på teknologien i stedet for toveiskommunikasjon. Ved hjelp av undersøkelsen ønsker vi å få frem muligheter, begrensninger, eventuelle risikomomenter og kostnader ved ulike funksjoner. Svarene må være basert på at AMS skal bygges ut i full skala dvs. også omfatte kunder med forbruk mindre enn kwh årlig. Det er svært viktig at eventuelle forutsetninger fremkommer. Svarene vil bli anonymisert før de eventuelt blir gjort offentlig tilgjengelige. Kostnader vil bli oppgitt som et intervall og ikke som et eksakt kronebeløp. Spørsmålene tar utgangspunkt i at AMS muliggjør informasjonsutveksling mellom målepunkt og nettvirksomhet. Nettvirksomheten kan i denne sammenheng erstattes av andre aktører, men det ansees å være uten betydning for spørsmål/svar. Dersom leverandøren har flere typer AMS, bør dette reflekteres i svarene. Dersom det er behov for plass utover det som er avsatt i spørreundersøkelsen, kan ekstra sider inkluderes. Undersøkelsen er omfattende, og det vil kreve tid av systemleverandørene å utforme gode svar. Innsatsen er imidlertid svært viktig for at NVE skal få et godt grunnlag for å utforme forskrifter for full skala utbygging av AMS. Dersom kostnader er vanskelige å kvantifisere, kan kvalifisert gjetting også være nyttig. Det bør i så fall fremkomme at svaret er basert på beste estimat.. Dersom det er spørsmål som av ulike årsaker ikke kan besvares, kan disse utelates. SINTEF Energiforskning ber om å få svar på undersøkelsen før Ved eventuelle spørsmål: ta kontakt med Ingeborg Graabak ([email protected]) eller Arne Venjum ([email protected]). Vennligst oversend utfylt spørreskjema til [email protected]. Dersom noen ønsker å svare per telefon, kan dette gjøre til telefonnumrene som er oppgitt nedenfor. På forhånd takk for hjelpen! God helg! Med vennlig hilsen Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning Telefon Mobil

80 80 SPØRREUNDERSØKELSE TIL LEVERANDØRER AV TEKNOLOGI FOR AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTMER Registrering, lagring og innhenting av måleverdier Spørsmål 1. Hva er høyeste mulig hyppighet for registrering av måleverdier i målepunktet? 2. Hva er høyeste mulig hyppighet for overføring av måleverdier fra målepunktet til nettvirksomheten? Eventuelle forbehold som for eksempel antall målepunkt under en trafostasjon bør fremkomme. 3. Dersom forbruket for alle målepunkt skal registreres minst hver time og overføres til nettvirksomheten minst hvert døgn, medfører det spesielle krav til teknologien? Vil et slikt krav generere tilleggskostnader ved full skala utbygging basert på deres teknologi? 4. Er det mulig sentralt fra nettvirksomheten å endre hyppighet for registrering av måleverdier i: - Ett målepunkt - En gruppe målepunkt - Alle målepunkt i en samlet kommando? Eksempel: ved innføring av full skala AMS skal alle målepunkt avleses automatisk hver uke. Etter 2 år skal alle avleses hver time. 5. Er det mulig sentralt fra nettvirksomheten å endre hyppighet for overføring av måleverdier fra målepunkt til nettvirksomhet i: - Ett målepunkt - En gruppe målepunkt - Alle målepunkt i en samlet kommando? Eksempel: ved innføring av full skala AMS skal måleverdier fra alle målepunkt overføres automatisk til nettselskapet hver måned. Etter 2 år skal måleverdiene overføres ukentlig. 6. Er det mulig sentralt fra nettselskapet å sette ulik hyppighet for ulike kundegrupper for registrering og for overføring av måleverdier? Eksempel: Måleverdier for en gruppe kunder skal kunne registreres hver time og overføres til nettselskapet daglig. For en annen gruppe skal måleverdier registreres daglig og overføres ukentlig. 7. Er det mulig med deres teknologi å avlese målepunkt momentant (til bruk f.eks. ved leverandørskifte og klagebehandling)? Hva er i så fall responstid for avlesning av: - Ett målepunkt målepunkt målepunkt? Svar

81 81 Genererer funksjonen ekstra kostnader? 8. Tidligere har det vært vanlig å overføre forbruk beregnet ut i fra pulser fra måleren i en definert tidsperiode fra målepunkt til nettvirksomhet. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å ha direkte seriell kopling mellom måleren og kommunikasjonsenheten. Koplingen muliggjør overføring av målerstanden og beregning av verdier ut fra målerstanden. Er overføring av målerstand i stedet for pulser mulig med deres teknologi? Har dere positive og/eller negative erfaringer med overføring av målestander i stedet for pulser? Er det forhold dere mener bør fremkomme i en vurdering av denne type spørsmål? 9. Er det mulig styrt sentralt fra nettselskapet å skifte mellom registrering av forbruk basert på pulser og basert på målerstand? 10. Er det mulig ved hjelp av deres teknologi å registrere forbruk i henhold til ulike tariffer? Kan tariffene som skal benyttes i målepunktet i så fall endres sentralt fra nettselskapet? 11. Dersom alle målepunkt i et konsesjonsområde skal timemåles og måleverdiene skal overføres automatisk fra kunde til nettvirksomhet hvert døgn, hva vil gjennomsnittlig andel måleverdier som mangler være med overføring via deres teknologi? Gjennomsnittverdien bør være basert på at det blir gjort maksimalt 5 forsøk på å innhente måleverdiene og at det måles i et snitt over 26 uker. Hva er eventuelle forbehold i forhold til gjennomsnittverdien? 12. Er det andre forhold vedrørende registrering, lagring og overføring av måleverdier som dere mener det er viktig at NVE blir kjent med før full skala utbygging av AMS? Styring av last Med struping av anlegg oppfattes at strømkunden har en form for dynamisk sikringsstørrelse. Dersom kunden bruker mer effekt enn det som til enhver tid er tilgjengelig, vil kunden miste strømforsyningen inntil effektforbruket er tilstrekkelig redusert. Kunden kan da slå over en bryter og igjen få strømtilførsel. Spørsmål 13. Er det mulig å strupe mulig uttak av el fra anlegget ved hjelp av deres teknologi? Vennligst forklar i så fall hvordan struping av anlegg er implementert i deres teknologi. Beskriv også dersom funksjonen medfører fysiske konsekvenser for arrangementet i eller ved sikringsog målerskap. Svar

82 Dersom det er mulig å strupe forbruk med deres teknologi, hva er i så fall kostnader for teknologi og eventuell tilleggsmontasje? Vennligst angi kostnadene for et målepunkt i forhold til at teknologien skal implementeres i: - Ett målepunkt målepunkt målepunkt 15. Er dere kjent med erfaringer med bruk av struping av anlegg (for eksempel ovenfor dårlige betalere, ved rasjonering osv.)? (I Norge eller i andre land) 16. Vennligst kommenter følgende utsagn: - Svakheter ved bryter som brukes til struping av anlegg gjør at den uten forvarsel kan kople seg om selv og utilsiktet stupe kundens forbruk. - Bryter som brukes ved struping av anlegg tåler bare et begrenset antall koplinger før den feiler - Bryter som brukes ved struping av anlegg må brukes regelmessig for ikke å gå i stykker. 17. Har dere andre kommentarer til NVE vedrørende struping av anlegg? 18. Er det mulig med deres teknologi å fjernestyre kurser? Hva koster det i så fall i forhold til investeringer i teknologi og i ekstra montasje? Hvilke konsekvenser har det for fysisk størrelse på AMS- teknologi i målepunktet? 19. Er det mulig med deres teknologi å fjernestyre laster? Hva koster det i så fall i forhold til investeringer i teknologi og i ekstra montasje? Vennligst oppgi kostnader pr målepunkt i forhold til at teknologien skal inngå i: - Ett målepunkt målepunkt målepunkt Hvilke konsekvenser har det for fysisk størrelse på teknologi i målepunktet? Registrering, lagring og overføring av informasjon om leveringskvalitet Spørsmål 20. Er det mulig med deres teknologi å registrere avbrudd i strømforsyningen i det enkelte målepunkt? 21. Er det mulig fjernstyrt fra nettvirksomheten å endre spesifikasjonen for hva som skal oppfattes som avbrudd i målepunktet? Eksempel: ved full-skala utbygging av AMS skal strømforsyning på mindre enn 90 % av Svar

83 83 normalverdien i mer enn 3 minutter oppfattes som avbrudd. 2 år senere skal strømforsyning på mindre enn 90 % av normalverdien i 2 minutter oppfattes som avbrudd. Nedenfor nevnes viktige faktorer/forhold i forbindelse med kvalitet på spenningen. For hver av disse etterspørres beskrivelse av: - Er mulig å registrere forholdet i det enkelte målepunkt ved hjelp av deres teknologi? - Hva det i så fall vil koste for eventuelt ekstra utstyr i målepunktet - Hva vil eventuelt behov for ekstra montasje koste? - Eventuelle konsekvenser i forhold til størrelse på teknologi i målepunktet - Andre forhold dere mener det er viktig å få frem i denne sammenheng. Spørsmål 22. Spenningens frekvens 23. Langsomme variasjoner i spenningens effektverdi. Langsomme spenningsvariasjoner er økning eller reduksjon i spenning som normalt skyldes variasjon i belastningene i et distribusjonsnett. 24. Kortvarige over- og underspenninger. Spenningsdipp er en hurtig reduksjon av forsyningsspenningen til en verdi mellom 90 % og 1 % av den avtalte spenningen, etterfulgt av en gjenoppretting av spenningen etter en kort tidsperiode. Tradisjonelt anses varigheten av en spenningsdipp å være mellom 10 ms og 1 minutt. 25. Spenningssprang. Med spenningssprang menes raske endringer i spenningens effektivverdi fra et nivå til et annet. 26. Flimmerintensitet. Flimmer er en serie spenningsendringer eller en syklisk variasjon av spenningen omhyllingskurve. 27. Spenningsusymmetri. Informasjon om at de tre spenningene i et trefasesystem ikke er like store eller innbyrdes forskjøvet 120 grader. 28. Overharmoniske spenninger. En overharmonisk spenning er en sinusformet spenning med frekvens like et heltalls multiplum av forsyningsspenningens grunnfrekvens. 29. Interharmoniske spenninger. Interharmoniske spenninger er sinusformede spenninger som dekker alle de frekvensene som ikke inngår i overharmoniske spenninger. 30. Jordfeil. Vennligst beskriv i så fall hvilke typer jordfeil det gjelder og hvordan disse skal detekteres. 31. Registrering av ulike forhold ved spenningskvalitet kan eventuelt gjøres i en separat enhet atskilt fra terminal/kommunikasjonsenhet i målepunktet. Vil det i så fall være mulig å sende informasjon fra denne enheten via AMS i målepunktet og til nettvirksomheten? Er det forutsetninger for at dette Svar

84 84 skal være mulig? Hva koster i så fall en slik mulighet? Registrering av at anlegg er skrudd av Spørsmål 32. For nettvirksomheten kan det være en fordel å kunne registrere at et anlegg er skrudd av. Vennligst beskriv konsekvenser dersom denne muligheten skal inngå i det enkelte målepunkt. Beskrivelsen bør dekke kostnader for teknologi, eventuell ekstra montasje, behov for vedlikehold (f.eks skifte av batteri), ekstra plassbehov i målepunktet og eventuelt andre konsekvenser. Svar Display hos strømkunden, men frikoplet fra målepunktet Spørsmål 33. Et av argumentene for å innføre AMS i full skala er muligheten for å bevisstgjøre kunden i forhold til eget forbruk. En måte kunden kan få økt bevissthet på, er ved et display med hyppig informasjon om eget forbruk, økonomiske og miljømessige konsekvenser av forbruket osv. Vennligst beskriv om det er mulig ved hjelp av deres teknologi å inkludere et slikt display sentralt i forhold til hvor kunden normalt oppholder seg, forutsetninger (f.eks. rekkevidde for evt. trådløs forbindelse), kostnader for teknologi og montasje og eventuelt andre forhold som bør fremkomme i denne sammenheng. Displayet kan være fastmontert hos kunden, kundens mobiltelefon kan benyttes,..annet? Svar Ekstra inn- og utganger for fremtidig bruk Spørsmål 34. AMS som skal være ferdig installert noen år frem i tid, har en antatt levetid på år. Det vil si at man bør vurdere behov som skal dekkes frem til Dette er selvsagt vanskelig, og det bør derfor vurderes om det finnes generelle løsninger som kan dekke ulike behov. Hva vil kostnadene være i forhold til behov for ekstra investeringer per målepunkt, ekstra montasje per målepunkt og eventuelt andre faktorer for: - Ekstra USB-port - Ekstra RS 485 port - Eventuelt en annen port (beskriv Svar

85 85 hvilken) Er kostnadsøkningen for antall ekstra porter lineær, dvs koster 2 porter det dobbelte av en osv? 35. Dersom en slik ekstra port skal inngå ved utbygging, av hvilken type bør den være (USB- RS-485 annet) og hvorfor bør den det? Annet Spørsmål 36. Er det mulig med deres teknologi å supplere med målinger av annet forbruk enn elektrisitet som f.eks. fjernvarme, gass, vann osv 37. Hva koster i så fall disse mulighetene? Svaret bør være spesifisert pr mulighet. 38. Er måling av reaktivt forbruk mulig med deres teknologi og hva koster det i så fall ekstra? 39. I Sverige har det vært enkelte problemer med at bruk av magneter har fått elektroniske målere til å sakke. Hvordan mener dere at dette kan forhindres og hva vil i så fall dette koste? 40. Er det mulig å automatisk oppdatere programvare i det enkelte målepunkt fra nettvirksomheten? Hvor lang tid tar i så fall oppdatering av programvare hos: - En kunde kunder kunder? Vil funksjonene generere ekstra investeringskostnader, og hva vil de i så fall være? 41. Er det mulig å identifisere funksjoner som er drivere i forhold til økte kostnader ved AMS? F.eks. dersom alle kundene skal kunne strupes med XX minutters responstid, så krever det bestemte løsninger som gir YY sprang i kostnadene? 42. Er det andre forhold dere mener er viktige å få frem i forhold til å gi NVE et beslutningsgrunnlag for full skala utbygging av AMS? Svar TUSEN TAKK FOR HJELPEN!!!

86

87 85 VEDLEGG 2 KARTLEGGING AV FUNKSJONER OG INFORMASJONSELEMENT

88

89 87 Kartlegging av funksjoner og informasjonselement Nedenfor følger en oversikt over funksjoner og informasjonselement som kan muliggjøres ved AMS. Oversikten dekker mange funksjoner og informasjonselement, men det vil kunne være forhold som ikke er dekket. Til en viss grad vil funksjoner og informasjonselement være avhengig av implementeringen av det enkelte system. Oversikt over funksjoner og informasjonselement er begrenset til driftssituasjon. Informasjon som overføres i forbindelse med montasje og oppstart av anlegg er ikke inkludert. Oversikten er videre basert på interaksjon mellom nettvirksomhet og kunde. I prinsippet kan det være mulig for en annen aktør å erstatte nettvirksomheten som sender og mottaker av informasjon. Det vil imidlertid ikke endre på identifisering av funksjoner og/eller informasjonselement. A Funksjon- F /Informasjonselement I Beskrivelse Registrering, lagring og innhenting av måleverdier 1. Måleverdier elektrisitet I Punktene A.7-A.17 gjelder for forbruk av elektrisitet. Måleverdiene kan være basert på faktisk forbruk i en periode (pulser) eller målerstander ved start og ved slutt av et intervall. Differanse mellom målerstander slutt og start intervall gir forbruk for en periode. 2. Måleverdier fjernvarme I Punktene A.7-A.17 gjelder for forbruk av fjernvarme 3. Måleverdier gass I Punktene A.7-A.17 gjelder for forbruk av gass 4. Måleverdier vann I Punktene A.7-A.17 gjelder for forbruk av vann 5. Måleverdier annet forbruk I Punktene A.7-A.17 gjelder for forbruk av andre energibærere enn spesifisert i A.1-A.3, f.eks. biogass 6. Måleverdier lokal produksjon I Punktene A.7-A.17 gjelder for lokal produksjon som på en eller annen måte forsyner til elektrisitetsnettet 7. Spesifikasjon av frekvens for registrering av måleverdier F 8. Spesifikasjon av frekvens for overføring av måleverdier F Måleverdier kan registreres med forskjellig frekvens i målepunktet, f.eks. hvert kvarter, hver time, daglig osv Måleverdier kan overføres med ulik frekvens fra kunde til nettvirksomhet, f.eks. hvert kvarter, hver time.. ukentlig, månedlig osv 9. Momentan innhenting av måleverdier F Måleverdier kan innhentes momentant fra kunden til nettvirksomheten på forespørsel fra nettvirksomheten. Dette kan for eksempel være aktuelt ved leverandørskifte, klagebehandling og lignende

90 Spesifikasjon av fler-tariff F Måleverdier kan registreres hos kunden ihht en flertariff, f.eks. at forbruket om dagen og forbruket om natten registreres separat. Alternativt kan flertariff implementeres ved timemåling hos kunden og aggregering av verdier sentralt hos nettvirksomheten. 11. Syklisk overføring av måleverdier F Overføring av måleverdier fra kunde til nettvirksomhet. 1) 12. Spesifikasjon av lagring av måleverdier hos kunden F Måleverdier kan lagres i AMS-systemet hos kunden en viss tid, for eksempel 2-3 måneder. Dette gir mulighet for at måleverdier kan hentes elektronisk eller manuelt utover normal frekvens for overføring av måleverdier. 13. Lagring av måleverdier hos kunden F Lagring av måleverdier hos kunden ihht til Spesifikasjon av lagring av måleverdier hos kunden. 14. Spesifikasjon av lagring av måleverdier i kommunikasjonsnode F 15. Lagring av måleverdier i kommunikasjonsnode F 16. Spesifikasjon av lagring av måleverdier hos nettvirksomheten F 17. Lagring av måleverdier hos nettvirksomheten F 18. Spesifisering av registrering av effektforbruk F Måleverdier kan lagres i kommunikasjonsnoder i AMS-systemet en viss tid, for eksempel 2-3 måneder. Dette gir mulighet for at måleverdier kan hentes elektronisk eller manuelt utover normal frekvens for overføring av måleverdier. Lagring av måleverdier i kommunikasjonsnode ihht Spesifikasjon av lagring av måleverdier i kommunikasjonsnode. Måleverdier kan lagres hos nettvirksomheten en viss tid. Lagringen kan gjøres i AMSsystemet eller måleverdiene kan overføres til andre systemer for lagring. Lagring av måleverdier hos nettvirksomheten i henhold til Spesifikasjon av lagring av måleverdier hos nettvirksomheten. Maksimalt effektforbruk i et gitt intervall i en gitt periode kan registreres hos kunden. For eksempel kan det registreres i hvilken time (intervall) det høyeste forbruket i løpet av en måned (periode) finner sted. 19. Overføring av effektforbruk F Overføring av effektforbruk fra kunde til nettvirksomhet. Egentlig en variant av Overføring av måleverdier. B Styring av last Laster kan styres via teknologi for AMS, men kan også styres separat via andre systemer som lokale systemer hos kunden eller fra andre eksterne aktører enn nettvirksomheten. 20. Spesifisering av kriterier for styring av kurs F Kurser kan styres etter ulike kriterier, for eksempel klokkeslett, pris, syklisk osv. En kurs kan for eksempel være koplet til

91 89 varmtvannstanken, slik at denne koples inn og ut etter gitte kriterier. 21. Styring av kurs F Ut- eller innkopling av kurs 22. Spesifisering av kriterier for styring av last F 23. Styring av last F Ut- eller innkopling av last 24. Endring av grense for struping av anlegg F 25. Spesifisering av kriterier for struping av anlegg F Laster kan styres etter ulike kriterier, for eksempel klokkeslett, pris, syklisk osv Et anlegg kan strupes, det vil si at effektuttaket begrenses til en viss prosent av den fysiske sikringsstørrelsen. Denne prosentandelen kan endres dynamisk. En annen betegnelse på struping av anlegg er dynamisk sikringsstørrelse. Et anlegg kan strupes etter ulike kriterier for eksempel etter klokken eller etter en gitt syklus. 26. Struping av anlegg F Struping av anlegg. Kan for eksempel benyttes ved rasjonering eller ovenfor dårlige betalere. 27. Logg over styring av last eller kurs I Inn- og utkopling av laster hos kunden kan logges. 28. Overføring av logg for styring av last F Logg over styring av laster eller kurser overføres fra kunde til nettvirksomheten C Registrering, lagring og Leveringskvalitet deles vanligvis opp i to innhenting av informasjon om hovedområder: Pålitelighet (tilgjengeligheten av el.kraft) leveringskvalitet Spenningskvalitet (anvendeligheten av el.kraft) I produktstandarden for elektrisitet, CENELEC EN 50160, omtales kvalitetsparametere ved spenning [1]. 29. Avbrudd I Informasjon om avbrudd av spenning hos 30. Spesifisering av grense for registrering av avbrudd F kunden. Grense for hva som skal defineres som avbrudd kan endres dynamisk fra nettselskapet til målepunktet. Kriterier som kan inngå i definisjon av avbrudd er avbruddets lengde og avbruddets varighet. Eks 90 % spenning i mer enn 2 minutter er et avbrudd. 31. Spesifisering av vilkår for overføring av Spesifisering av vilkår for at informasjon om avbrudd F avbrudd skal overføres fra kunden til nettvirksomheten. Dette kan være nødvendig for å filtrere bort informasjon, for å begrense informasjonsoverføring fra kunden til nettvirksomheten. 32. Overføring av avbruddsinformasjon F Overføring av informasjon om avbrudd fra 33. Spesifisering av vilkår for lagring av avbrudd F kunden til nettvirksomheten. Spesifisering av vilkår for lagring av informasjon om avbrudd hos kunden. Dette

92 90 kan f.eks. være hvor lang tid etter avbrudd at informasjonen skal lagres. 34. Spesifisering av grense for registrering av Grense for hva som skal defineres som spenningsavvik F spenningsavvik kan endres dynamisk fra nettselskapet til målepunktet. Med spenningsavvik menes alle forhold i punktene C42-C Spesifisering av vilkår for overføring av Spesifisering av vilkår for at informasjon om spenningsavvik F spenningsavvik skal overføres fra kunden til nettvirksomheten. Dette kan være nødvendig for å filtrere bort informasjon, for å begrense informasjonsoverføring fra kunden til nettvirksomheten. 36. Spenningsavvik I Informasjon om avvik i spenningen hos kunden. 37. Overføring av informasjon om Overføring av informasjon om spenningsavvik F spenningsavvik fra kunden til 38. Spesifisering av vilkår for lagring av spenningsavvik F nettvirksomheten. Spesifisering av vilkår for lagring av informasjon om spenningsavvik hos kunden. Dette kan f.eks. være hvor lang tid etter avviket at informasjonen skal lagres. 39. Spenningens frekvens I Informasjon om spenningen frekvens. Dette er den leveringskvalitetsparameter som det sjeldnest er stor avvik for i Norge. I følge EN skal frekvens måles som 10 sekunder gjennomsnittsverdier. 40. Langsomme variasjoner i spenningens effektverdi I Informasjon om langsomme spenningsvariasjoner. Langsomme spenningsvariasjoner er økning eller reduksjon i spenning som normalt skyldes variasjon i belastningene i et distribusjonsnett. Det er relativt lite problemer i Norge med langsomme spenningsvariasjoner. 41. Kortvarige over- og underspenninger I Informasjon om kortvarige over- og underspenninger, spenningsdipp. Spenningsdipp er en hurtig reduksjon av forsyningsspenningen til en verdi mellom 90 % og 15 av den avtalte spenningen, etterfulgt av en gjenoppretting av spenningen etter en kort tidsperiode. Tradisjonelt anses varigheten av en spenningsdipp å være mellom 10 ms og 1 minutt. Spenningsdipp er sammen med avbrudd de forstyrrelser som forårsaker størst tap for kundene i kraftnettet i Norge. 42. Spenningssprang I Informasjon om spenningssprang. Med spenningssprang menes raske endringer i spenningens effektivverdi fra et nivå til et annet.

93 Flimmerintensitet I Informasjon om flimmer hurtige spenningsvariasjoner. Flimmer er en serie spenningsendringer eller en syklisk variasjon av spenningen omhyllingskurve. 44. Spenningsusymmetri I Informasjon om at de tre spenningene i et trefasesystem ikke er like store eller innbyrdes forskjøvet 120 grader. Det er relativt sjelden problemer med spenningsusymmetri i Norge. 45. Overharmoniske spenninger I Informasjon om overharmoniske spenninger. En overharmonisk spenning er en sinusformet spenning med frekvens like et heltalls multiplum av forsyningsspenningens grunnfrekvens. 46. Interharmoniske spenninger I Informasjon om interharmoniske spenninger. Interharmoniske spenninger er sinusformede spenninger som dekker alle de frekvensene som ikke inngår i overharmoniske spenninger. D Informasjon til kunde System for AMS kan benyttes for overføring av informasjon til/fra kunde. Interaksjon med kunden kan skje via display, internett, mobiltelefon osv. Enheten som visualiserer informasjonen kan kommunisere direkte med AMS-teknologien lokalt hos kunden eller få informasjon fra nettvirksomheten eventuelt andre aktører. Nærmest hva som helst av informasjon er mulig å overføre. Nedenfor er det nevnt eksempler på aktuell informasjon. Noe av informasjonen forutsetter egentlig ikke AMSteknologi. 47. Kundens forbruk I Informasjon om kundens energiforbruk. Informasjonen kan inkludere økonomiske og miljømessige konsekvenser av forbruket. 48. Nett-tariff I Informasjon om hvilke nettariff kunden har. 49. Kraftprodukt I Informasjon om hvilket kraftprodukt kunden har. 50. Oversikt over leverandører i området I En oversikt over hvilke kraftleverandører som tilbyr kraft i konsesjonsområdet som kunden tilhører. 51. On-line skifte av kraftleverandør F Kunden kan skifte kraftleverandør on-line, f.eks. ved å klikke på en av leverandørene i oversikt i punkt D Påminnelse om betaling av faktura I Nettvirksomheten eller en annen aktør kan gi kunden en påminnelse om betaling av faktura. 53. Varsel om utkopling I Nettvirksomheten kan varsle kunden om planlagt utkopling, utkoplingens forventede

94 92 varighet, årsak osv. 54. Informasjon om avbrudd I I forbindelse med et avbrudd, kan nettselskapet informere kunden om varighet, årsak, kompensasjonsmuligheter osv. 55. Alarm forhold i el.nettet inkluder jordfeil I Det kan gies alarmer om ulike forhold. Alarmene kan signaliseres på ulikt vis avhengig av alvorlighetsgrad, for eksempel lys, blinking og lignende. 56. Alarmer generelt I Det er mulig å overføre alarmer som har med energisystemet å gjøre, men også alarmer som henger sammen med helt andre forhold, for eksempel vannlekkasje, brann osv. 57. Informasjon fra offentlige etater I Dersom alle kunder får et display sentralt tilgjengelig, kan AMS systemet benyttes til å overføre informasjon til dette display. For eksempel kan displayet benyttes til å gi informasjon fra offentlige etater. Varsel om Dårlig vannkvalitet, kok vannet før bruk kan være en mulighet. E Vedlikehold av AMS hos kunde 58. Fjernoppgradere parametere F Fra nettvirksomheten oppgradere parametere for ulike forhold hos kunden. Egentlig en generalisering av en rekke forhold beskrevet ovenfor, for eksempel A.7. Spesifikasjon av frekvens for registrering av måleverdier 59. Fjernoppgradere programvare F Fra nettvirksomheten oppgradere programvaren i AMS-teknologien hos kunden. Funksjonen er hensiktsmessig både for i noen grad å kunne endre funksjonalitet, men også for å kunne rette opp feil i programvare. 60. Skifte mellom versjoner av programvare F Ved overføring av ny programvare fra nettvirksomheten til kunden, kan nettselskapet velge bruk ny programvare for deretter å skifte tilbake til gammel versjon igjen. 61. Kopling måler/nettstasjon I Ved omkoplinger i elektrisitetsnettet kan et målepunkt bli knyttet til en ny nettstasjon. Dette har betydning for PLC baserte AMS systemer. E Annet 62. Alarm om forhold knyttet til overføring av energi unntatt jordfeil I Eks vann i nettstasjon, dør åpen i nettstasjon osv 63. Alarm om jordfeil I 64. Alarm som tilleggstjeneste til kunden F Eks fryser har stoppet 65. Energipuls I

95 Synkroniseringspuls I 67. Smarthusfunksjoner F 68. Registrering av anlegg uten spenning F 69. Registrering av endringer fra digitale givere F 70. Måling av reaktivt forbruk F 71. Overføring av alarm fra kunde til nettvirksomhet. Alarm spesifisert i pkt 62 og 63. F 72. Overføring av energipuls (pkt 65) og/eller synkroniseringspuls (pkt 66). Gjøres ofte lokalt for bruk i lokale styringsanlegg hos kunden. F 1) Måleverdiene vil ha en tidsstempling for registrering og kan være en enkelt måleverdi eller en serie av måleverdier med oppløsning som spesifisert i Spesifikasjon av frekvens for registrering av måleverdier. Måleverdiene kan også være ihht en flertariff som spesifisert i Spesifikasjon av flertariff.

96 SINTEF Energiforskning AS Adresse: 7465 Trondheim Telefon: SINTEF Energy Research Address: NO 7465 Trondheim Phone: