Hei alle sammen! Medlemsavis for Faggruppen av Sykepleiere i ReHabilitering



Like dokumenter
Referat fra Generalforsamling 18.september 2008

Kjære medlemmer! Medlemsavis for Faggruppen av Sykepleiere i ReHabilitering. Vi skal jobbe for en sterk faggruppe med forankring i faget!

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer

Rehabilitering av voksne med CP

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

RHABU. Regional fagkonferanse. Ledig stilling i RHABU NYHETSBREV. Nr Desember

Kompetanseplan Felles kompetanseplan innen habilitering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i Vestre Viken helseområde

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

Habilitering og rehabilitering

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Rehabilitering i Nord-Norge

Rehabilitering i Nord-Norge

Lappeteppe eller billedvev?

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

Rehabilitering i Nord-Norge

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Brukerutvalget Sunnaas Sykehus HF V/Bjørn Moen Styremedlem Foreningen for Muskelsyke i Norge 1900 medlemmer mange diagnoser

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Yngre personer med demens

09.40 Habilitering og rehabilitering i Helse Sør- Øst v/ Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør, Helse Sør- Øst RHF

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

ABC LUNGEFUNKSJON SLUTTRAPPORT

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Fag og kompetanseutvikling i sykehuset

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Bruk av individuell plan

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Pasienttilfredshet 2013 Trendutvikling siste tre år Sunnaas Sykehus HF

Brukermedvirkning. Handlingsplan

«Nå ser jeg at dette kan vi klare» Om lærings- og mestringstilbudet Starthjelp

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Styret Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Bergfløtt Behandlingssenter

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Casebasert Refleksjon

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Context Questionnaire Sykepleie

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Ambulant oppfølging etter traumatisk hjerneskade

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Frisklivs- og mestringssenter

Tryg Tilbake. Vi hjelper deg tilbake til jobb etter en alvorlig ulykke

Transkript:

Årgang 6 Nr 1 2009 Medlemsavis for Faggruppen av Sykepleiere i ReHabilitering Hei alle sammen! Først vil jeg sende en velkomsthilsen til alle våre nye medlemmer. Velkommen skal dere være! Send gjerne inn aktuelt stoff - hva rører seg der du er? Artikler, master- og doktorgradsarbeid, prosjekter som er på gang/resultater etc. Og bruk nettsiden vår og vær med å påvirke og medvirke til en sterk faggruppe med forankring i faget. Så vil jeg benytte anledningen til å takke for 2 flotte dager med fordypningskurs innen rehabiliteringssykepleie nå 27. og 28 April på Sunnaas Sykehus. Takk til Anne Geard og Birgitte Dahl fra Sunnaas! Takk til Lise og Monica som geleidet oss igjennom to flotte dager! Fordypningskurs for våre medlemmer har vist seg å være det riktige for vår faggruppe og våre medlemmer så langt. Vi er en liten faggruppe med 184 medlemmer som har vært med på å sette fordypningskurs som et ønske gjennom tidligere evalueringer. Små intime kursdager med et antall på ca 15-20 stk hvor faglig utveksling rundt oppsatt tema har vært svært nyttig for alle og noe å ta med seg tilbake på de respektive arbeidsplasser. Faggruppen har til nå kjørt kurs i søvn og hvile, ICF og nå sist rehabiliteringssykepleie. Dette siste kurset innen rehabiliteringssykepleie vil bli kjørt på nytt igjen i Bergen i løpet av høsten 2009, hvor vi også vil ta frem igjen definisjonen vi begynte på sist om rehabiliteringssykepleie - hva ligger i begrepene vi bruker og hva vil vi ha frem i en definisjon vi kjenner oss igjen i innenfor rehabiliteringsfeltet? - spennende. Vår faggruppe har som nevnt 184 medlemmer - vi har ingen lokale faggrupper inne rehabilitering. Vi vil videre i 2009 og 2010 ha fokus på kommunehelsetjenesten, og håper på engasjement rundt om i landet med tilbakemeldinger på hva som foregår i din kommune innen rehabiliteringsfeltet - hva skjer? Vi må være med å påvirke der vi er, sette rehabilitering i fokus! Vi ønsker engasjement rundt temaet rehabilitering gjennom at det settes i gang hospiteringsordninger, prosjekter og forskningsarbeid. Minner om at økonomisk støtte til hospitering, prosjekter etc kan søkes på gjennom faggruppen, så det er bare å ta tak der du/dere er. I en tid med sammenslåing av avdelinger, effektivisering og innsparinger er det vi som må si noe om hvor forebygging og rehabilitering må settes inn, hvor viktig og samfunnsøkonomisk det er å rette fokus på funksjon og ressurser, tverrfaglig samarbeid. Det handler om å se helheten. Med det mener jeg ikke bare hele mennesket, men

hele mennesket sett i lys av et samfunnsperspektiv - der vi lever våre liv - helheten i vår eksistens - hvor tverretatlig samarbeid og samhandling skal eksistere og være basisen og utgangspunktet for et helhetlig menneskesyn. Vi må formidle vårt fag og sette rehabilitering i fokus der vi er! Rundt om i kommunene er det ulike tjenestetilbud innenfor rehabilitering og ulik kunnskap om rehabilitering. Dette vil vi gjøre noe med gjennom videre å formidle kunnskap om rehabilitering innen kommunehelsetjenesten, formidle kunnskap om rehabilitering på videregående opplæring innen helse- og sosialfag samt innenfor sykepleierhøyskoleutdanningen. Hilsen Stine Daae Rognli Leder av NSF`s Faggruppe av Sykepleiere i ReHabilitering Tilbud om hospitering på St. Olavs Hospital v/avd. for spinalskader ca.3 dager - 2 hospitanter sammen Medlemmer i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i ReHabilitering. Teoretisk tilbud: * Undervisning om spinalskade (Lege) * Psykiatri (Psykiatrisk sykepleier) * NAV- Arbeid/Skole (Personell fra NAV) * Forebygging av trykksår (Sykepleier) * Undervisning med stomisykepleier * Undervisning med uroterapeut * Onsdagstur med rullestolkjøring * Rehabiliteringsprosessen basert på EPJ Praktisk tilbud: * Morgenstell med ryggmargskadd pasient - Bruk av forstøver - Coughassistent - Dusj - Eliminasjon *ADL - trening med ergoterapeut til ryggmargskadd pasient *Treningsøkt med fysioterapeut til ryggmargskadd pasient Økonomi - Styret bidrar med inntil kr. 5000,- ved behov for reise opphold. Billige overnattingssteder i Trondheim er f.eks Nova Synes du dette er fristende tilbud? Ta kontakt med: Avd. sykepleier Marit Kvangardsnes tlf: 725 75017 NB: Det er også tilbud om hospitering ved Sunnaas Sykehus. Hvis du er interessert tar du kontakt med Monica Selvén på e-post: monica.selven@sunnaas.no

Sammendrag fra fordypningskurs 27. og 28. April 2009. Den 27. og 28. april var det duket for årets første fordypningskurs i rehabilitering. Kurset er kommet i stand etter ønske fra medlemmene i faggruppen, som spesielt ønsket fokus på sykepleierens rolle i rehabiliteringen. Hensikten med fordypningskursene er å øke kompetansen innen rehabiliteringsfeltet. En vellykket rehabilitering er avhengig av et tverrfaglig orientert tilbud og samarbeid. Vi ser at for mange av oss som jobber innen rehabilitering kan vår rolle i det tverrfaglige arbeidet gi en følelse av at vi lett blir usynlig, i forhold til andre yrkesgrupper vi samarbeider med. Rehabiliteringssykepleierne står nært til pasienten i rehabiliteringsprosessen. Vi har ansvaret for pasienten store deler av døgnet, i motsetning til andre faggrupper, som setter opp timeavtaler i samarbeid med pasienten. Det å synliggjøre rehabiliteringssykepleierens rolle er viktig for å gi pasienten og pårørende et tydeligere tilbud. Temaet for de to kursdagene er sykepleie i en rehabiliterende kontekst. Kurset legger vekt på ulike domener innen rehabiliteringssykepleie. Forelesere er Anne Geard og Birgitte Dahl, de er begge ansatt på Sunnas Sykehus. Birgitte Dahl (t.v.) og Anne Geard. Anne Geard som spesialrådgiver, ansvarlig for pårørendearbeid, samt at hun er pedagog og innehar masterkompetanse. Birgitte Dahl er ansatt som sykepleiefaglig rådgiver, også hun er pedagog og innehar masterkompetanse. Gjesteforeleser er Åshild Slettebø, professor ved Avdeling for sykepleie ved Høyskolen i Oslo. Hun hadde et innlegg om begrepsanalyse. Kurset er todelt med forelesning og workshop. Arbeidet fra work-shop vil bidra til en felles norsk definisjon av rehabiliteringssykepleie. Det ble mange faglige diskusjoner angående sykepleierens rolle i rehabiliteringen og utveksling av erfaringer. Flere sentrale begreper innen sykepleie ble også diskutert. Fra fremlegg etter work-shops. Hege Teslo og Anne Geard. Kurset er basert på Anne Geards masteroppgave; Omsorg for pasientens familie. En kvalitativ studie av sykepleieres vurdering av egen rolle i omsorg for den traumatisk hjerneskadepasientens familie. Og Birgitte Dahl sin masteroppgave; Rehabiliteringssykepleieren, ivaretaker av eksistensielle og praktiske behov. En kvalitativ studie av pasienters erfaringer med sykepleiernes bidrag i en rehabiliteringsprosess. Fordypningskurset skal være et viktig bidrag til rehabiliteringssykepleie, for å øke den faglige tyngden. På den måten vil vi som faggruppe blir mer synlig i det tverrfaglige arbeidet. Vi påvirkes hele tiden av andre yrkesgrupper, og derfor er

det viktig at vi er trygge i faget og lager metoder som gjør arbeidet mer tydelig og målbart. For å gjøre rehabiliteringssykepleiere synlige må vi tørre å stå i de situasjonene vi møter. Rehabiliteringssykepleiere har en koordinerende rolle i tverrfaglig arbeid. Vi må skape et felles språk. Kurset gikk mye på hvordan vi møter pasienten og skaper rom for den enkelte, og dens personlighet og ikke kun fokusere på diagnoser. Det ble også satt fokus på verdighet, håp og om å skape trygghet for pasienten og dens omgivelser. Vi som var på fordypningskurset kom fra mange ulike steder, og jobber med ulike diagnoser. Det skapte et stort engasjement. Vi var representert både fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fra kursets første dag. For å bedre samarbeide og gi pasienten et bedre tilbud er det viktig at sykepleieren er trygg i sitt fagfelt. For de som ikke hadde muligheten til å komme til Oslo og delta på fordypningskurset, vil det samme kurset holdes i Bergen, høsten 2009. Der vil man jobbe videre med arbeidet om å få i stand en felles norsk definisjon på rehabiliteringssykepleie. Dette vil foreleserne Birgitte Dahl og Anne Geard jobbe videre med. Sees i Bergen! Nina Jensen Styremedlem FSRH Masteravhandling: Hvordan vi har det inne, og de har det ute.. Samarbeidsrelasjoner sett fra spesialisthelsetjenesten. Høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø, Bodil Svendsgård, avsluttet desember 2008 en masteravhandling om samhandling på master i rehabilitering ved Høgskolen i Bodø. I en henvendelse til FSRH sier hun: Jeg har med stor interesse fulgt med i arbeidet med samhandlingsreformen. Dette da jeg har vært opptatt av samhandling rundt pasienter i mange år. Jeg har undersøkt samhandling sett fra spesialisthelsetjenesten, både fra somatiske og psykiatriske sengeposter. Jeg har sett på formelt og uformelt samarbeid og på samarbeid der målet er rehabilitering. Hovedfunn i avhandlingen er: En snakker ofte om spesialisthelsetjenesten som om dette bare er en somatisk helsetjeneste. Psykiatriske helsetjenester defineres som noe eget. Mine funn viser at helseforetaket ikke framstår som en enhet, men som mange små enheter, som ønsker samarbeid med andre på sine vilkår. Jeg ser også at samarbeidet fra enkeltavdelinger mot kommunene fungerer noenlunde, mens at samarbeidet på tvers internt i foretaket er meget vanskelig, Jeg har sett på de forskjellige insentivsystemene i styringssignaler og økonomi, og sammenligner disse mellom psykiatri og somatikk. Samarbeid på tvers er helt sentralt for å få til rehabilitering. Bruk av individuell plan er nesten ukjent i den somatiske delen av sykehuset, men kommet godt i gang innen psykiatri. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering er en av få forskriftsfestede organisatoriske ordningen for å oppnå samarbeid. Ordningen er så godt som

ukjent, 7 år etter at forskrift om habilitering og rehabilitering ble vedtatt. Det var gjort et stort utrednings- og utprøvingsarbeid i regi av helsedirektoratet, men så ble det stille. Et meget bekymringsmessig funn, er at somatiske pasienter, og kanskje spesielt eldre, får et meget mangelfullt tilbud om rehabilitering. Dette kan medføre at eldre får større hjelpebehov enn det som er nødvendig. Bodil Svendsgård har arbeidet med rehabilitering i spesialisthelsetjenesten siden 1996 og hun har vært leder på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Nordlandssykehuset i Bodø fra oppstart i 1996 til i 2005. Fra da og til høsten 2007 var hun prosjektleder for å få bygget opp koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i Helse Nord. I alle disse årene var hun med i diverse utviklingsarbeid innen fagfeltet lokalt, regionalt og nasjonalt. Leder flere samarbeidsorgan mellom sykehus, kommuner, brukerorganisasjoner, fylkesmann, NAV, høgskolen mm. Har siden høsten 2007 vært ansatt som praksisleder/ høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø, bachelor i sykepleie. Underviser om bl.a. rehabilitering og ledelse. Hvis noen ønsker kontakt med Bodil Svensgård kan hun kontaktes på: Telefon: 468 89 076 eller E-post: bosve@online.no Familieopphold i Drøbak sommeropphold for personer med ervervet hjerneskade og deres familie. Avdeling for hjerneskader på Sunnaas Sykehus består av 2 avdelinger på Nesodden samt Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas Sykehus (forkortet KReSS) i Drøbak. Tilbudet i KReSS er tilpasset personer som har fått en ervervet hjerneskade (plutselig oppstått skade) i voksen alder som følge av hjerneslag, traumatisk skade, hjertestans, løsemidler, hjernetumor og lignende. Konsekvensen av disse skadene er ofte kognitive følgevirkninger som problemer med hukommelse, initiativ, struktur, språkforståelse, adferdsregulering og innsikt i egen situasjon. Pasientene har ofte ingen fysiske utfall og ser helt friske ut. Vi vet at livet etter hjerneskaden kan bli annerledes for den som har fått skaden, men også at skaden og følgevirkningene vil ha betydning for pårørende og påvirker familien i stor grad. Familieuken der en av foreldrene har fått en hjerneskade er resultat av et ønske fra tidligere pasienter og pårørende fordi mange pårørende føler at de blir overlatt til seg selv. Rammen her er at familiene skal møte noen som har hatt de samme skoene på. Profesjonelle hjelpere kan selvsagt bidra med hjelp og støtte, men det blir en egen forståelse blant mennesker som har opplevd det samme. Målet er at familiene skal lære noe, samtidig som de møter andre og rett og slett har det fint sammen som familie. Som vi sier i markedsføringen vår: Litt undervisning, mer erfaringsutveksling, mest moro! Det som begynte som et prøveprosjekt sommeren 06 ble så vellykket at tilbudet har kommet for å bli! Målgruppen vår er familier der mamma eller pappa har fått en skade for minst et år siden og barn mellom 4 16 år. Gruppetilbudet er ikke tilpasset deltakere med store språkproblemer og barna må være trygge nok til å forlate foreldrene. Eksempler på temaer som blir tatt opp er hjernen, følgevirkninger etter skaden, mestring i hverdagen, endrede roller i familien, hvordan det er når mamma/pappa har forandret seg og det å møte hjelpeapparatet. Temaene legges til rette for voksne og barn i separate grupper. For barna og ungdommene er det mest aktiviteter og samtale som vi håper kan bidra til økt forståelse. I tillegg har vi mye

lek og moro i fellesskap. Vi tilbyr ikke individuelle behandlingstilbud eller parterapi. Hos oss møter familiene et tverrfaglig rehabiliteringsteam inkludert ansatte fra Lærings- og mestringssentret. Fastlegen søker den skadde inn, det er begrenset plass og vi forsøker å sette sammen grupper slik at familiene har mest mulig felles, for eksempel barnas alder. Den friske ektefellen må ta ut ferie eller få egen sykemelding, oppholdet dekkes av KReSS og familien kan evt. søke lokalt trygdekontor om dekking av reiseutgifter til/fra. Nytt hefte fra Helsedirektoratet som omhandler samhandling i habilitering og rehabilitering! I heftet Samhandling gir god praksis fremheves samhandling og et vellykket møte mellom pasient og fagpersoner som meget viktige faktorer for god ReHabilitering. Heftet inneholder reportasjer og intervjuer med brukere og tjenesteytere som forteller om sine erfaringer. Les mer om heftet på: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjo ner/rapporter/samhandling_gir_god_praksi s br eksempler_p nytten_av_habil itering_og_rehabilitering_376064 VI GRATULERER! En av initiativtakerne til faggruppen og medlem av interimstyret fram til stiftelsen av faggruppen høsten 2004, Grace Inga Romsland, har tatt doktorgrad (ph.d) på institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hennes doktoravhandling heter: Erfaringer fra et rystet selv. Om å leve med kognitive vanskeligheter etter ervervet hjerneskade. I avhandlingen viser hun hvordan livet etter en hjerneskade kan innebære stor angst og utrygghet. For noen kan det endog føre til selvmordstanker. Men når man finner en måte å leve med skade på, viser det seg som et liv knyttet til kulturelle symboler som både kan beskytte mot utryggheten og representere høyverdige verdier. Disputasen foregikk 21. April på Universitetet i Oslo. Grace Inga Romsland jobber som fagsjef i sykepleie på Sunnaas Sykehus HF.

REHAB - STAFETTEN FORTELL ANDRE OM ARBEIDSPLASSEN DIN! Min arbeidsplass: Rehabiliteringsavdelingen, Gjøvik, på folkemunne kalt Solås. Avdeling vår er i Divisjon Habilitering/Rehabilitering og dekker området Oppland og Hedemark. Vi har 15 sengeplasser og noe poliklinikk, samt mestringskurs til pasienter i senfase. Vår målsetting er: Å gi personer, som har behov for tjenester på spesialisttjenestenivå. Å yte bidrag til økt livskvalitet, Å stimulere egen læring og motivasjon Å styrke funksjons-og mestringsevnen hos de det gjelder. Personlig har jeg blitt mer og mer bevisst på hvor viktig det er å fokusere på brukernes ressurser i rehabiliteringsprosessen. Å møte pasientene der de er og å ta dem og deres behov på alvor. Det ble gjort en brukerundersøkelse ved vår avdeling i 2007 som viste at vi ikke var så gode på brukermedvirkning som vi trodde. Dette skjerpet vårt fokus, og vi laget derfor en prosjektgruppe for å arbeide med å styrke brukermedvirkning i vår praksis. Prosjekter utvikler jo hele avdelingen. Med midler og veiledning i regi av NSF, ble prosjektet: Med Pasientens Øyne. Det ble konkretisert og utviklet pasientens perm som ble individuelt tilpasset. Denne kan brukes i oppstart av individuell plan. Dette er spennende! Behandlingen i avdelingen er basert på tverrfaglighet. Vi har brukt ICF som tverrfaglig kommunikasjonsverktøy siden 2001 og ved utreise skrives det tverrfaglig sluttrapport. Det er innspirende å se at pasientene kommer seg mens de er innlagt i avdelingen. Like viktig er det å tilrettelegge for samarbeidet om videre bedring etter utreise Rehabilitering er som kjent en prosess over tid! Fra 2005 har ei tverrfaglig gruppe på 6 fra vår avdeling, samarbeidet med forsker og Kristin Heggdal om anvendelse av et nytt konsept innen rehabilitering. Konseptet kalles Kroppskunnskaping og beskriver pasienten prosess med å komme seg etter langvarig sykdom og skade. Vi har fått opplæring i bruken av konseptet samtidig som vi har deltatt i å utvikle anvendbarheten av det for praksis. Vi har nå en samarbeidsavtale for fortsettelsen og er vi klare for å innføre Kroppskunnskaping som mestringskurs i vår avdeling, rett etter sommerferien. Det handler om å gi brukerne romslighet og tid til å bearbeide det å bli rammet av langvarig sykdom og skade og det å arbeide med å styrke pasientens helsefremmende prosess over tid. Dette skjer i grupper der vi anvender prosessmodellen Kroppskunnskaping som utgangspunkt for samtaler med brukerne om det å leve med langvarig sykdom. Vi har lenge savnet forskingsbaserte og brukerbaserte program og verktøy, derfor har dette prosjektet vært midt i blinken for oss. Pasientene krever mer og mer kvalitet på det vi gjør. Derfor har det vært både spennende og viktig å få være med i utviklingen av nye verktøy som viser seg å møte pasientenes behov på en ny måte. Les mer i boken: Kroppskunnskaping- Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser, Gyldendal og på nettsiden www.kroppskunnskaping.no Jeg utfordrer: Berit Dahl Steffensrud Rehabiliteringssenter AS Vestre Toten i Oppland Sommerhilsen fra Sykepleier May Helen Skaftason

Vi har fått nye hjemmesider! NSF har fått ny internettportal og vi har dermed fått nye hjemmesider. Overordnet mål for den nye portalen er at den skal bli NSF s viktigste kommunikasjons- og samhandlingskanal. Dette vil da være gjeldende for ansatte, tillitsvalgte, medlemmer, media og politikere. Den vil inneholde tre deler: Internett, intranett og medlemsnett. NSF har et ønske om at medlemsnettet skal være et velutviklet tjenestetilbud for medlemmene. Det skal være felles arbeidsflate med muligheter for interne arbeidsrom (for eksempel på faggruppenes portal) og det skal bli lettere å kommunisere med hverandre. Gå gjerne inn og ta en titt på våre nye hjemmesider. Kom med tips om stoff vi kan legge ut! Gå inn på NSF sin hjemmeside www.sykepleierforbundet.no og trykk på Faggrupper og deretter på Rehabilitering. Hvis du logger deg på med ditt medlemsnummer vil du også ha tilgang til alle dokumentene tilknyttet hjemmesiden vår. Mvh Hege Butli, Portalansvarlig i FSRH Redaksjonen ønsker innspill i forhold til følgende: Kurs som arrangeres Nyttige fagtips Beskrivelse fra ulike rehabiliteringsinstitusjoner/-avdelinger Andre ting du mener er nyttig for faggruppen Styret FSRH Leder: Stine Daae Rognli Bodø Kommune sdrognli@yahoo.no Nestleder: Hege Butli Trondheim Kommune hebu@online.no Kasserer: Ingerlise Syvertsen, Sunnaas Sykehus ingerlisel@hotmail.com Sekretær: Gunvor Jørgensen St. Olavs Hospital Gunvor.jorgensen@stolav.no Styremedlem: Nina Jensen Eiksåsen MS-hjem, Bærum nina@eiksaasen.no 1. Varamedlem: Kjersti Tanum Brekke Spesialistsykehuset for rehabilitering, Stavern Kjersti.brekke@rehabilitering.net 2. Varamedlem: Edle Larsen Haukeland sykehus edletorneslarsen@gmail.com Valgkomiteen: Sølvi Austerheim Lid: Solvailid@hotmail.com Ada Valle Huuse AdaValle.Huuse@sykehusetinnlandet.no Ingrid Hallan Ingrid.Hallan@hnt.no Anne Høegh Sørum (varamedlem)