Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan for Inn på tunet i Sør- Trøndelag 2017-2019 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2017-2019 Handlingsplan for Inn på tunet 2017-2019 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

1 Forord Landbruket er en unik arena for helse, skole og omsorgssektoren. Her er mangfold av arbeidsoppgaver, nærhet til dyr, naturen og livsprosessene og god plass. Dette er en god ramme for læring og mestring. Dette var også bakgrunnen for at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2000 satte i gang et prosjekt på Grønn omsorg. Tanker omkring Grønn omsorg som det het i 1999 ble sådd i forbindelse med det regionale prosjektet «Bynært Landbruk i Trondheimsregionen» i 1999. Her måtte det bygges «stein på stein» for å finne gode modeller. Grønn omsorg var enda lite kjent i kommunene og erfaringer fra andre deler av landet måtte tilpasses landbruket og kommunene i Sør-Trøndelag. Arbeidet vårt kjennetegnes med tett dialog med landbruksnæringa, kommunene og andre fagmiljøer. Vi har vektlagt kommunikasjon og informasjon. Det har vært mange medieoppslag og vi har holdt utallige foredrag om temaet. Vi har lagt vekt på læring og har søkt kompetanse både i nasjonalt og internasjonalt. I dag har vi 34 godkjente Inn på tunet gårder i fylket. Til sammen har vi 60 gårder som har tilbud innen helse, omsorgs og skolesektoren. Området er godt kjent hos kommunene. Vi har også et godt samarbeid med andre fagavdelinger hos Fylkesmannen. Det er en målsetting at alle gårder som jobber med Inn på tunet skal ha godkjenning. Det ble etter hvert etablert arenaer og satsinger fra nasjonale myndigheter. Det ble laget nasjonal strategi, handlingsplan og det ble etablert en nasjonal møtearena. I tillegg har området fått sin plass i stortingsmeldinger, NOU `er og strategier hos andre sektorområder enn landbruk. Dette har hatt stor betydning for utvikling av Inn på tunet som konsept og tjenesteområde. Arbeidet med Inn på tunet i Sør-Trøndelag var i perioden 2000-2012 prosjektorganisert. Prosjektene har hatt årlige handlingsplaner. Denne handlingsplanen følger opp tidligere handlingsplaner samtidig som den tar innover seg nasjonale føringer og planer. Vi har vektlagt å lage en tydelig tiltaksplan som skal evalueres årlig. Takk til kontaktforum Inn på tunet i Sør-Trøndelag, tilbydernettverket Inn på tunet Midt- Norge og fagavdelinger hos Fylkesmannen for at dere var tett på prosessen med handlingsplanen. Tore Bjørkli Landbruksdirektør

2 Innholdsfortegnelse 1.1 Innledning... 3 1.2 Om planen... 3 2.1 Utvikling av Inn på tunet i Sør-Trøndelag... 3 2.2 Bynært Landbruk i Trondheimsregionen... 3 2.2 Prosjekter 2000-2015... 4 2.3 Utvikling... 4 2.4 Status Inn på tunet i Sør-Trøndelag 2016... 5 2.5 Nettverk og kompetanse... 6 2.6 Forskning og kompetansebygging... 6 2.7 Landbruk og Folkehelse... 6 2.8 Nasjonalt arbeid... 7 2.9 Godkjenning og merkeordning... 7 2.10 Politiske og juridiske rammer... 8 3.0 Status, utfordringer og muligheter... 9 4.0 Aktører... 11 Fylkesmannen... 11 Fylkeskommunen... 11 Kommunene... 11 Innovasjon Norge (IN)... 11 Nav... 11 Norges Bondelag... 12 KSL matmerk... 12 Norsk Landbruksrådgivning HMS... 12 Inn på tunet Midt Norge... 12 5.0 Mål for IPT arbeid i Sør-Trøndelag 2016-2018... 13 Mål og handlingsplan for Inn på Tunet Sør-Trøndelag 2016-2018... 0

3 1.0 Innledning 1.1 Om planen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i samarbeid med en rekke aktører utarbeidet en handlingsplan for Inn på tunet. Planen ble ferdigstilt i november 2016. Planen er utarbeidet i et fellesskap mellom Fylkesmannen, Skjetlein Grønt Kompetansesenter, Innovasjon Norge, Inn på tunet Midt-Norge, Sør- Trøndelag Bondelag og representanter fra kommunene. Prosessen startet med et oppstartsmøte våren 2014 og har vært fast tema møter i kontaktforum for Inn på tunet i Sør-Trøndelag. Planen er drøftet med fagavdelinger hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tiltakene i handlingsplanen er forankra i Nasjonal strategi for Inn på tunet (2012) og i Handlingsplan for Inn på tunet (2013-2017). Fylkesmennene er ikke pålagt å lage en handlingsplan for Inn på tunet, men i nasjonalt handlingsplan for Inn på tunet står det «Fylkesvise handlingsplaner: Fylkesmannen bør utarbeide egne fylkesvise handlingsplaner for IPT. Handlingsplanene bør blant annet avklare roller og ansvar både innad i fylkesmannsembetene og opp mot andre aktører på fylkes- og kommunenivå. Ansvar: Fylkesmannen. Frist: I løpet av 2015» Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vurdert det som viktig å ha en regional handlingsplan for Inn på tunet. 2.0 Utvikling av Inn på tunet i Sør- Trøndelag 2.1 Bynært Landbruk i Trondheimsregionen Arbeidet med Inn på tunet startet med et initiativ gjennom prosjektet Bynært Landbruk i Trondheimsregionen. Arbeidet var et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i byregionen og det regionale partnerskapet hvor man skulle se på felles strategier for arealforvaltning, næringsutvikling og samfunnskontakt. Grønn omsorg/inn på tunet var et av områdene man ønsket å utvikle sett i lys av behovet for slike tjenester og de muligheter det var i å ta i bruk landbrukets samlede ressurser. Det første initiativet som ble tatt var å arrangere en studietur til Vestfold i 1999 med Grønn omsorg/inn på tunet som tema. I Vestfold hadde de arbeidet systematisk med dette i flere år, noe som hadde resultert i flere tiltak på forskjellige tjenesteområder. På denne studieturen deltok representanter fra kommunene i Trondheimsregionen, Innovasjon Norge (SND), Sør- Trøndelag Fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Studieturen ble fulgt opp med temamøter og

4 informasjon mot beslutningstakere i Trondheimsregionen. Videre ble det arbeidet fram et prosjekt for den videre satsingen i fylket. 2.2 Prosjekter 2000-2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tok i år 2000 initiativ til en treårig prosjektsatsing for Inn på tunet. Følgende prosjekt og program er gjennomført i Sør-Trøndelag i perioden 2001-2016: 2001-2003: 3-årig prosjekt Inn på tunet i Sør-Trøndelag 2004-2006: 3-årig program for Inn på tunet i Sør-Trøndelag 2007-2010: 3 -årig prosjekt Natur og helse 2011-2013: Inn på tunet 2015 Det foreligger rapporter og dokumentasjon for alle prosjektene. Prosjektene har hatt årlige handlingsplaner. 2.3 Utvikling Det har vært en jevn utvikling i antall gårder og tjenesteområder de siste 15 årene, men med en raskest utvikling i perioden 2004-2006. En gjennomgang våren 2016 viser at vi har 34 gårder godkjent gjennom Matmerks godkjenningsordning. I tillegg er det omtrent 30 gårder som har tilbud innen helse, omsorg og skole som ikke er godkjent. Utvikling av Inn på tunet i Sør-Trøndelag i perioden 1999-2007 Arbeidet har vært prosessorientert og vi har arbeidet parallelt med tilbydere og marked. Fylkesmannen har hatt en tilretteleggerrolle og arbeidet tett sammen med kommunene i utviklingsarbeidet. Det har tatt lang tid å etablere samarbeidsprosjekt mellom landbruket, helse, omsorg og skolesektoren. Det er ulike kulturer og det tverrfaglige utviklingsarbeidet tar tid. Modellene for samhandling måtte utvikles i felleskap mellom kommuner og andre kjøpere og gårdbrukeren.

5 Suksessfaktorer Inn på tunet Sør-Trøndelag (Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, foredrag statsrådens kontaktutvalg 9. juni 2008) Tverrfaglig samhandling på alle nivå God politisk og administrativ forankring Ta vare på IPT gårder er like viktig som å mobilisere nye! Nettverk og samarbeid i nettverk Øremerka ressurser til utviklingsarbeid Så og gjødsle Det som ikke skjer lokalt det skjer ikke Koordinere, coache og henvise Informasjonsvirksomhet bl.a. media Tålmodighet i utålmodigheten Delta på andre fagkulturer sine arenaer Inn på tunet er et supplement og ikke et alternativ Følgeforskning og aktivt samarbeid med FOU miljøer 2.4 Status Inn på tunet i Sør-Trøndelag 2016 (Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag)

6 2.5 Nettverk og kompetanse I Sør-Trøndelag er det lagt ned mye arbeid i nettverks- og kompetansetiltak. Nettverkssamlinger som ble arrangert to ganger i året samlet tilbydere i en etablererfase og godt etablerte Inn på tunetgårdbrukere til erfaringsutveksling. Dette dannet plattformen i vårt arbeid. Hele tiden har dialogen med gårdbrukere, kommuner og andre interessenter stått i sentrum. Det er utviklet en rekke kurs- og kompetansetiltak for gårdbrukere og kjøpere av Inn på tunet tjenester. Mange av dem sammen med regionens kompetansemiljøer innen helse, omsorg og skole. I 2013 ble nettverket «Inn på tunet Midt Norge» IPTMN- etablert. IPTMN er en interesseorganisasjon og et av flere nettverk i Norge. Nettverket er en viktig diskusjonspartner og arena for Inn på tunet i fylket. Sør-Trøndelag ble etter hvert et viktig fylke å hente erfaringer fra på IPT område. En rekke grupper har vært på studieturer og gårdbrukere har raust tatt i mot enkeltpersoner og grupper for å dele sine erfaringer. Vi har vær partner i interregprosjekt og vi har vært aktive deltakere i de europeiske nettverkene «Cost - Green Care» og Farming for Health. Begge nettverkene har tilført verdifull kompetanse til arbeidet i fylket og bidratt til nettverk for gjensidig erfaringsutveksling i form av studieturer og besøk. Inn på tunet nettverket i Sør-Trøndelag har besøkt Nederland, Italia, Østerrike og Sverige for å se på strukturer og innhold i Inn på tunet. 2.6 Forskning og kompetansebygging En rekke forskningsinstitusjoner har jobbet med problemstillinger knyttet til Inn på tunet både nasjonalt og internasjonalt. Mange studenter har hatt praksisopphold på gårdene og området er brukt som case for studentoppgaver på en rekke ulike studier. I Sør-Trøndelag er følgende evalueringer og forskningsrapporter utarbeidet: Bjørgen, Dagfinn og Karl Johan Johansen (2007) «Bruker spør bruker» evaluering av Inn på tunet, Brukerevaluering av tilbud ti mennesker med psykiske vansker i tre kommuner i Sør- Trøndelag, Mental Helse Sør-Trøndelag. Bygdeforskning 2009 - Trondheimsmodellen for Inn på tunet En beskrivelse av Inn på tunet i Trondheim kommune R-02/04 - Grønn omsorg og Inn på tunet. Frekvensrapport fra en spørreundersøkelse blant gårdbrukere. NILF-notat 2007-8 Inn på tunet. Nasjonal og regional organisering. Gårdbrukerens økonomi og erfaring. Av Kristin Stokke og Siv Karin Paulsen Rye 2.7 Landbruk og Folkehelse Regjeringen ønsker å utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt av oss kan mestre eget liv. God helse er en av viktigste ressurser, både som samfunn og som enkeltindivider. Et samfunns som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for

7 enkeltindividet. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Det handler om å rette oppmerksomheten mot forhold som påvirker helsen. Både forhold som fremmer helse og forhold som gir risiko for sykdom. Med en slik tilnærming bidras det til å synliggjøre at også landbruket er en viktig bidragsyter. Handlingsplan og godkjenningsordning for Inn på tunet, opplysningsarbeid om mat og matglede, tiltak for økt mattrygghet, tiltak mot antibakteriell resistens, tiltak mot radioaktiv forurensning i matkjeden m.m synliggjør noe av bredden i folkehelsearbeidet. (Kilde: Meld.St.19 Folkehelsemeldingen) 2.8 Nasjonalt arbeid I 2004 ble det etablert en egen nasjonal møtearena for Inn på tunet. Innovasjon Norge hadde koordineringsansvaret for denne møteplassen. Arenaen var bredt sammensatt av representanter fra hele verdikjeden. Inn på tunetløftet ble lansert som et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og Kommunal - og regionaldepartementet i 2006. Ordningen skulle stimulere kommunene til å satse på Inn på tunet. Inn på tunet har de siste årene fått oppmerksomhet fra nasjonale myndigheter gjennom omtale i Stortingsmeldinger, strategier og rundskriv. Det ble i 2012 utarbeidet en nasjonal strategi for Inn på tunet og denne ble i 2014 fulgt opp med en handlingsplan (Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet (2013-2017). Den nasjonale handlingsplanen for Inn på tunet viser til følgende prioriterte områder: 1. Demens 2. Skole og pedagogiske tilbud 3. Psykisk helse og rusomsorg, med vekt på videreutvikling av arbeidsrettede tilbud spesielt Grønt arbeid 2.9 Godkjenning og merkeordning Det er etablert en egen merkevare og godkjenningsordning for Inn på tunet. Denne administreres av Matmerk. Etter 1. januar 2014 er "Inn på tunet" et registrert varemerke, og gårder som ikke er godkjent kan ikke bruke logo eller kalle seg en "Inn på tunet-gård. Inn på tunet er svært viktig for å gi et godt tilbud til sårbare brukere, derfor er det også viktig at gårdene som tilbyr denne typen tjenester er kvalitetssikret. I Sør-Trøndelag er 34 bedrifter godkjent gjennom denne ordningen.

8 2.10 Politiske og juridiske rammer Inn på tunet har tilbud om tjenester innenfor en rekke sektorer. Det er derfor et brett sett med politiske og juridiske rammer og føringer som har betydning for utviklingen av dette området. Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords Nasjonal strategi for Inn på tunet (Landbruks og matdepartementet 2012) Nasjonal strategi for Inn på tunet( 2013-2016) Meld. St. 13 (2012-2013) Ta hele landet i bruk. Nye vegar til framtidas velferd. Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren. Kommunal og regional departementet 2013 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Demensplan 2015, «den gode dagen» Helse og omsorgsdepartementet Meld. St. 16 (2011-2015) Nasjonal helse og omsorgsplan Meld. St. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig ruspolitikk 2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Meld. St. 46 (2012-2013) Flere i arbeid. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (2013-2016) Inn på tunet 2015 sluttrapport, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Nasjonal handlingsplan Inn på tunet (2013-2017)

9 3.0 Status, utfordringer og muligheter Av: Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling Dette notatet skal tydeliggjøre utfordringsbildet for Inn på tunet (IPT), basert på fire arbeider gjennomført i Nord-Trøndelag i samt andre utredninger gjennomført de siste årene ii. Utgangspunktet er IPT som forretningsområde. Velferdstjenester på gårdsbruk (Inn på tunet - IPT) er fortsatt et nytt forretningsområde som oppsto på slutten av 1990-tallet, og har vært gjennom en 15-årig utviklingsprosess fra at området ble lansert som et potensielt «tilleggsnæring for gårdbrukere til at i dag er et område som begynner å sette seg som eget forretningsområde. Det er dokumentert gode effekter av tjenestene for flere brukergrupper, det er etablert en godkjenningsordning og KSL-standarder. Merket «Inn på tunet» er etablert og forvaltes og markedsføres på bransjenivå av Matmerk. Inn på tunet er en del av myndighetenes satsinger, med nasjonal strategi og handlingsplan. Livssyklusmessig er forretningsområdet i ferd med å gå fra en etablerings- og introduksjonsfase til en mer moden og profesjonell fase. Området har i oppstartfasen vært stimulert fra sentrale myndigheter og området er i ferd med å etablere seg på et realistisk og produktivt nivå iii. Dette innebærer at de første som etablerte seg har prøvd ut løsninger og gjort seg erfaringer og noe har falt fra - samtidig som framtidige etablerere forventes å kommer inn med et mer kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag om bransjen Oppstartfase har vært preget av ildsjeler og opinionsledere både på selger og kjøpersiden. Mange av utfordringene dreier seg om «markedet». Gjennomgående er markedet som i praksis er kommuner - positiv til velferdstjenester produsert på gårdsbruk, men famler litt og forholder seg relativt passiv. Dette kan skyldes at området i stor grad er drevet fram av tilbydersiden, og ikke i utgangspunktet har vært etterspurt fra kjøperen. Dette kan ha medvirket til en treg adopsjons- og akseptprosess. Markedet for velferdstjenester på gårdsbruk er segmentert i utdanning/pedagogikk, familier og oppveksttjenester, arbeidstrening, helse og velferd, samt en del mer spesialiserte tjenester som rusog kriminalomsorg, flyktningeintegrering og noe private velferdstjenester. Disse områdene har sine særtrekk når det gjelder kunde- og kjøpsatferd knyttet til velferdstjenester på gårdsbruk som hver for seg må forstås og møtes. På en del av områdene nevnt over, representere Inn på tunet en relativt betydelig nytenking. Kanskje spesielt på området helse og omsorg hvor Inn på tunet langt på vei en slags disruptiv innovasjon - i betydningen en nyskapning som «forstyrrer» den eksisterende måten å gjøre ting på. Samtidig er det et betydelig internt driv innenfor dette området når det gjelder å finne nye måter å løse utfordringene på (velferdsteknologi, bruk av frivillighet, kjøpetjenester privat etc.). Samtidig skjer det faglig utvikling innenfor velferdstjenesteområdet som utfordrer kunnskapen, kompetansen og innsikten innenfor fagdisiplinene. Eksempler er nye pedagogiske prinsipper, mer endrings- og familieorientert tenkning når det gjelder barnevern, aktivitetsbasert demensomsorg, miljøterapi ved psykososiale lidelser etc. Dette representerer muligheter for Inn på tunet, med samtidig krever det at man er proaktiv på å utvikle løsninger, som igjen forutsetter at man følger med på utviklingen og har tilgang på fagkompetanse.

10 Innovasjonsfokuset når det gjelder velferdstjenester innebærer at Inn på tunet-aktører må ta og ha en proaktiv rolle som innovasjonspartner, ut fra rådende tenkning om at utvikling skjer mest effektivt som samskaping mellom kjøper, selger, kunnskapsmiljøene og offentlig sektor. Nye løsninger når det gjelder velferdstjenester utfordre kommunenes bestillerkompetanse. Kjøp av velferdstjenester reiser en del særskilte problemstillinger som blant annet er knyttet til sårbare brukere, behovet for stabilitet og langsiktighet, og utvikling av relevante kvalitetsparametere. Her skjer det innkjøpsfaglig utviklingsarbeid nasjonalt for å kunne ivareta disse utfordringene innenfor handlingsrommet i regelverket både når det gjelder tjenestekjøp og innovasjon- og utviklingskjøp iv. Inn på tunet er i dag i en markedsposisjon hvor man skal gå fra å ha vært i en etableringsfase preget av utprøving og ildsjeler (tidligmarked) til å ta steget over i et mer profesjonalisert og permanent hovedmarked. Dette er et steg som representerer et betydelig skifte i tenking og kjøpsatferd og betyr et skift fra å være produktorientert til et markedsfokus, og ikke minst innebærer det å bli betydelig mer konkurranseutsatt. Mens utviklingsarbeidet har vært preget av å vise at Inn på tunet fungerer, skapes troverdighet til produktet i et hovedmarked blant annet gjennom å dokumentere effekter. Godkjenningsordning og etableringen av varemerke er eksempler på å tydeliggjør konkurransedyktige fordeler og kommuniserer kundeverdi i hovedmarkedet. Mye illustreres i utsagnet til en kommunal innkjøpssjef: «Vi skal i framtida kjøpe inn ved bruk av anbud og vil aldri etterspørre Inn på tunet, med velferdstjenester innen» I dette ligger signaler om framtidig kjøpsatferd og at man må regne med å konkurrere med alle potensielle leverandører av velferdstjenester innen et gitt område. Merkebyggingen som er gjort så langt har primært hatt en rolle på produsentsiden. Det er mye arbeid som må gjøres før «Inn på tunet» har en positiv merkevarerolle i markedet. Forretningsmessig er det en utfordring å utvikle lønnsomme og bærekraftige forretningsmodeller for Inn på tunet-tjenester. Lønnsomhetsutfordring er knyttet til at vekst sjelden er et alternativ. Kvalitet i tjenestene ligger ofte i å produserer en til en (få)-tjenester som gir få muligheter for vekst. Et alternativ kan være å utvikle samarbeidsmodeller både for å sikre kritisk kompetanse og kapasitet. Inn på tunet tjenester er i mange tilfeller veldig nært knyttet til privatsfæren på gården. I det lange løp (profesjonelt perspektiv) vil det være nødvendig å ha viss distanse mellom privatlivet og velferdstjenesteproduksjonen. Dette kan i enkelte tilfeller forutsette et visst investeringsbehov i egne fasiliteter for tjenesteproduksjonen, som møtelokaler, toaletter, universell utforming etc. Utfordringer framover Markedstenkning og kommunikasjon Hvordan utvikle gårdsbrukets unike kvaliteter til å levere og kommunisere tjenester med kundeverdi? Kunnskap og kompetanse om velferdstjenester Hvordan utvikle nye løsninger for kundene? Hvordan bli en innovasjonspartner Kundene etterspør nye løsninger, hvordan få være med å utvikle det? Utvikle bærekraftige forretningsmodeller Hvordan få til lønnsom småskala tjenesteproduksjon sammen med gårdsdrift og privatliv? Hensiktsmessige strukturer Hvordan møte et profesjonelt hovedmarked?

11 Utfordringene over er bakgrunn for målformulering i kapittel 5. Mål nr 1 og 5 er direkte relatert til utfordringene som blir synliggjort i dette kapittelet. 4.1 Aktører Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant i fylket, og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og Regjeringa. Fylkesmannen utfører oppgavene gjennom saksbehandling, rettledning, tilsyn og utviklingsarbeid. Fylkesmannen skal: sikre at innbyggerne får de rettigheter og tjenester de har krav på se til at nasjonal politikk blir gjennomført samordne statlig virksomhet i fylket være støttespiller og rettleder for kommunene informere sentrale styremakter om viktige spørsmål i fylket Fylkesmannen har ansvar for å følgje opp handlingsplanen for Inn på tunet 2013-2016 og sikre god intern koordinering mellom fagavdelingene. Fylkeskommunen Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør med ansvar for blant annet næringsutvikling, videregående skole og samferdsel. Fylkeskommunen har også ansvar for midler knytt til rekruttering og kompetanseheving innen landbruket og regionale utviklingsmidler. Kommunene Kommunene er de som kjøper flest Inn på tunet-tjenester innen helse, omsorg og skolesektoren. Kommunene er derfor en viktig samarbeidspartner for Inn på tunet. Kommunene er også førstelinjetjeneste for Fylkesmannen og Innovasjon Norge når det gjelder bygdeutviklingsmidler. Dette gjelder etablererstipend, tilskudd til etableringer og utrednings og tilretteleggingsmidler. Innovasjon Norge (IN) Innovasjon Norge forvalter de bedriftsretta bygdeutviklingsmidlene og andre bedriftsretta utviklingsmidler. IN følgjer opp etablererer og bedrifter. Nav NAV - har et overordnet ansvar for arbeids og velferdspolitikken i fylket, og iverksetter denne gjennom de lokale NAV kontorene. NAV samordner etaten sine satsinger, følger opp resultat og setter i verk kompetansehevende tiltak for de tilsette. NAV har en viktig rolle som samfunnsaktør og tar i vare etaten sitt overordna samarbeid med andre offentlige og private aktører i fylket.

12 Norges Bondelag Norges Bondelaget jobber for å trygge landbruket og ta i vare bygdene sine økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Norges Bondelag er den største fagorganisasjonen for bønder i Norge, og har som mål å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." KSL matmerk Matmerk er en uavhengig stiftelse som skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon. Matmerks formål er å styrke omdømmet og konkurranseevnen til norsk matproduksjon, gjennom arbeid med kvalitetsstyring og kompetanseutvikling, samt synliggjøring av opprinnelse og kvalitet på norske matprodukter. Matmerk har ansvar for kvalitetssikringssystemet og er godkjenningsinstans også for Inn på tunet. Kvalitetssystemet for IPT skal hjelpe tilbyder med å systematisere og utvikle egen virksomhet. Når dette brukes aktivt, skal det gi et trygt og kvalitetssikret tilbud som er tilpasset brukerne av tilbudet. Kvalitetssystemet skal også gi kjøpersiden bedre oversikt over sikkerhet og kvalitet i tilbudet, slik at de kan kjøpe relevante og riktige tjenester til sine brukere. Norsk Landbruksrådgivning HMS Fra 2014 er tidligere Landbrukets HMS-tjeneste en del av Norsk Landbruksrådgivning. Norsk Landbruksrådgivning HMS tilbyr kurs- og kompetansetiltak, samt rådgivning og oppfølging av den enkelte virksomhets helse- miljø og sikkerhetsarbeid. Medlemskap knytter utøver til godkjent bedriftshelsetjeneste. NLR HMS tilbyr oppfølging av kvalitetssystem og kvalitetssikring for den enkelte IPT-virksomhet og tilbyr også kurs med dette som tema. Inn på tunet Midt Norge Medlemsnettverk for IPT-bedrifter som skal ivareta medlemmene sine interesser, drive informasjonsog påverknadsarbeid og være et talerør til kommuner, fylker og styresmakter som er kjøpere av tjenester. Organisasjonen har pr mai 2016 40 medlemmer. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er sekretariat for Inn på tunet Midt Norge. Det finnes i tillegg flere tilbyderorganisasjoner i Trøndelag, bla Inn på tunet Trøndelag.

13 5.0 Mål for IPT arbeid i Sør-Trøndelag 2016-2018 4.1 Det er høyt samsvar mellom Inn på Tunet-tilbudene og kjøpergruppenes behov. (Konseptutvikling) 4.2 Inn på Tunet tilbudene er godt kjent hos alle kjøpergrupper. (Kommunikasjon og informasjon) 4.3 Inn på Tunet tilbyderne og kjøpergruppene har høy kompetanse. (Kunnskap, Kompetanse og FoU) 4.4 Inn på Tunet tilbudene er godkjente og kvalitetssikrede. (Godkjenningsordning og kvalitetssikring) 4.5 Inn på Tunet aktiviteten i Sør-Trøndelag er godt koordinert og aktørene har god samhandling. (Koordinere og samhandle) Faksimile fra Adresseavisen 6.september 2004, Byavisa 5.november 2003 og Nationen 11.juni 2001

Mål og handlingsplan for Inn på Tunet Sør-Trøndelag 2016-2018 Mål: 1 Det er høyt samsvar mellom Inn på Tunet-tilbudene og kjøpergruppenes behov. (Konseptutvikling) Resultatmål 11 2 nye tilbud/konsept innen eldreomsorg og demente innen 311217 12 4 nye tilbud/konsept innen integrering/voksenopplæring innen 311217 13 4 årlige regionale konsept- og modellutviklingsmøter for tilbydere og kjøpergrupper 14 90% skår på Inn på Tunet-tilbydernes kjennskap til kjøpergruppenes behov per 300617 2 In på Tunet tilbudene er godt kjent hos alle kjøpergrupper. (Kommunikasjon og informasjon) 3 In Resultatmål Resultatmål: 21 90% skår på kommunenes kjennskap til Inn på Tunet og tilbud i egen kommune per 311218 22 90% skår på NAV-kontorenes kjennskap til Inn på Tunet og tilbud i egen region per 311218 23 90% skår på organisasjonenes kjennskap til Inn på Tunet og tilbud i regionen per 311218 på Tunet tilbyderne og kjøpergruppene har høy kompetanse. (Kunnskap, Kompetanse og FoU) 32 90% skår på kjøpergruppenes kjennskap til forskningsresultat tilknytta Inn på Tunet per 311218 33 90% av tilbyderne deltar på årlige samlinger for erfaringsutveksling 34 Alle tilbydere har egen kompetanseutviklingsplan innen 31.12.17 35 Alle tilbydere har gjennomført egen kompetanseutviklingsplan innen 31.12.18 36 Det iverksettes minst ett større forskningsprosjekt på IPT i Midt-Norge i løpet av 2017 4 In på Tunet tilbudene er godkjente og kvalitetssikrede. (Godkjenningsordning og kvalitetssikring) Resultatmål 41 90 % av tilbudene i fylket har Matmerks Inn på Tunet-godkjenning innen 311218 42 5 In på Tunet aktiviteten i SørTrøndelag er godt koordinert og aktørene har god samhandling. (Koordinere og samhandle) Resultatmål: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Mål Resultatmål er e Ansvar 2017-1 2017-2 2017-3 2017-4 2018-1 2018-2 2018-3 2018-4 1 51 Årlig gjennomgang av handlingsplan med justering av tiltak 52 4 årlige møter i Kontaktforum for Inn på Tunet Beskrivelse ( kan bli justeringer i tidsplan ) 1 11 1 E Utarbeide prosjektbeskrivelse; IPT for eldre og demente fmst x x 1 12 2 I Dialogmøte; IPT som opplærings- og integreringsarena fmst x 1 13 3 B Dialogmøter; IPT i Barneværnet fmst x 1 15 4 S Mobilisering - nye tilbydere innen IPT-skole fmst x 1 15 5 A Dialogmøte med landbruksskolene; IPT inn i pensum. STBL x x 1 15 6 A Synliggjøre IPT i mobiliseringsarbeid for nye næringer i landbruket fmst/stbl x x 2 21 7 A Informasjon til kommunene om IPT fmst /STBL x x 2 21 8 A Info i kommunestyrer / fellesmøter for formannskap/regionråd STBL x x 2 21 9 A Skriftlig IPT informasjon sendes kommunene / etablere nyhetsbrev fmst x x x x 2 21, 22 10 A Gjennomføre 6 dialogmøter i kommunene årlig, Landbruk, skole og helsesektor fmst x x 21, 22, x x x x x x x x 2 23 11 Kartlegge potensielle arenaer for IPT-informering, stand, innlegg FMST/IPTMN 2 21,22, 23 12 Kontinuerlig oppdatering av fylkesoversikten fmst x x x x x x x x 3 32 13 Formidle internasjonale erfaringer på fagsamlinger Alle x x x x x x x x 3 32 14 Tilgjengelig forskning gjøres kjent blant tilbydere og kjøpergrupper i årlig infobrev Alle x x x x x x x x 3 34 15 Etterspør IPT studentoppgaver / samhandling FOU fmst x x x x x x x x 3 36 16 Legge fram forskningsbehovet innen IPT på aktuelle arenaer Alle x x x x x x x x 4 34/35 17 Lage kursportefølje for Inn på tunet Uavklart Pådriver godkjenning av Inn på tunet gårder ( Matmerks godkjenningsordning) NLR HMS / 4 41 18 nettverk x x x x x x x x 5 51 19 Revidering av handlingsplan / oppfølging kontaktforum fmst x x 5 52 20 Gjennomføre 4 møter i Kontaktforum årlig (kvartalsvis) fmst x x x x x x x x 5 52 21 Sekretariat for Kontaktforum IPT ( egen møteplan) fmst 5 51 22 Utarbeide og gjennomføre kartlegging av IPT i Midt-Norge Fmst/ FMNT x x x x

2 5 52 23 Gjennomføre felles kontaktforum Trøndelag fmst/fmnt x x x i Stene, Morten (2013). Bestillerkompetanse Inn på tunet Steinkjer kommune. Rapport 2013:12. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Stene, Morten (2013). Inn på tunet kompetansebehov og -tiltak. Rapport 2013:15. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Stene, Morten (2013). Konseptutvikling - Inn på Tunet Trøndelag SA. Rapport 2013:15. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Stene, Morten (2014). Minievaluering Inn på tunet Stjørdal kommune. Rapport 2014:2. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS. ii Dvergsdal, G.; F.O. Båtevik & M.E. Aarset (2012). Inn på tunet i kommunal tjenesteproduksjon. Rapport nr. 33. Volda: Møreforskning. Prestvik, A.S; I. Nebel & I. Pettersen (2013). Aktør- og markedsanalyse av In på tunet, Rapport 2013:4. Oslo: NILF. iii I henhold til The Hype cyle-terminologien - Fenn, J. & M. Raskino (2008). Mastering the hype cycle. Boston, Mas.: Harvard Business Press. iv Se for eksempel: DIFI (2013). Veileder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Oslo: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) (URL: http://anskaffelser.no/filearchive/hs-veileder-difi-2013-2.pdf.) http://www.anskaffelser.no/verktoy/flere-veiledere-til-tjenestekjop Ang innovasjon og utviklingskjøp: http://www.anskaffelser.no/verktoy/sok/?f[0]=sm_field_tools_community%3ataxonomy_term%3a8

3 Referanser: Bøker og andre publikasjoner som er relevante for Inn på tunet kilde: NMBU Berget, B., & Ihlebæk, C. M. (2011). Animal-Assisted Interventions; Effects on Human Mental Health. In T. Uehara (Ed.) A Theoretical Framework Psychiatric Disorders - Worldwide Advances (Chp. 5). Rijeka: INTECH. Berget, B., Pedersen, I., Enders-Slegers, M.-J., Beetz, A., Scholl, S., & Kovács, G. (2013). Benefits of Animal-assisted Interventions for Different Target Groups in a Green Care Context. In C. Gallis (Ed.), Green Care: For Human Therapy, Social innovation, Rural Economy, and Education (pp. 65-91). New York: Nova Science Publishers, Inc. Haugan, L., Nyland, R. M., Fjeldavli, E., Meistad, T., & Braastad, B. O. (2006). Green care in Norway. Farms as a resource for the educational, health and social sector. In J. Hassink & M. van Dijk (Eds.), Farming for Health. Green-care farming across Europe and the United States of America (pp. 109-126). Wageningen: Springer Netherlands. Pedersen, I., & Olsen, C. (2011). Grønn omsorg og samhandling med dyr for bedring i psykisk helse. In L. Borge, E. W. Martinsen, & T. Moe (Eds.), Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi (pp. 147-161). Bergen: Fagbokforlaget. Berget, B. & Braastad, B. (2008). Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet. Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap. Berget, B. (2013). Kunnskap og kompetanse for Inn på tunet: Status og behov. Ås: Universitetet for miljø- og biovitenskap. Berget, B., Dalskau, L. H., & Ihlebæk, C. (2012). Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social well-being and working ability for people out of work. In Agriculture in an Urbanizing Society (X). Wageningen University. Bjørgen, D., Johansen, K. J. (2007). Bruker spør bruker, evaluering av Inn på tunet. Brukerevaluering av tilbud til mennesker med psykiske vansker i tre kommuner i Sør-Trøndelag. Mental helse i Sør-Trøndelag. Fjeldavli, E., Meistad, T. (2004). Grønn omsorg og Inn på tunet: frekvensrapport fra en spørreundersøkelse blant gårdbrukere (Vol. 2). Norsk Senter for Bygdeforskning. Prestvik, A. S., Nebell, I., Pettersen, I. (2013). Aktør- og markedsanalyse av Inn på tunet (NILF-rapport 4). Norsk institutt for landbruksforskning. Rønningen, K., Flø, B. E., & Fjeldavli, E. (2004). The legitimacy of a multifunctional agriculture. Norsk senter for bygdeforskning. Sempik, J., Hine, R., Wilcox, D., Berget, B., Braastad, B. O., & Gonzalez, M. T. (2010). Green Care: A conceptual framework - a report of the working group on the health benefits of green care. COST 866, Green Care in Agriculture: COST Office.