Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å klare seg selv https://www.youtube.com/watch?v=6sfbg2b3sx8&feature=youtu.be
HVORFOR trenger vi å jobbe annerledes i framtida? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Noen floker Kompleksiteten i «nye» utfordringer som Ensomhet Psykiske helseplager blant unge Demografien Forebygge mer og reparere mindre Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Og grunnleggende utfordringer Flere pasienter/brukere, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi oppgavene på nye måter? Nok folk - rekrutteringsutfordringer Riktig kompetanse i tjenestene? Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti
«En bølge av ressurssterke mennesker» (Nils Erik Ness, leder Norsk Ergoterapiforbund)
Neste skritt i helse- og omsorgstjenestene: «Hverdagsmestring»
Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv. Det er et virkemiddel for å realisere viktige verdier for brukerne og tjenestene De aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig tryggest mulig Alle ønsker å mestre eget liv lengst mulig Vi trenger å bruke medarbeiderne der de trengs mest
Kan velferdsteknologi gi økt kvalitet i tjenestene, mestring og trygghet? - Jeg ser til 22 personer hver eneste natt Det verste med det er at jeg aldri vet hva som skjer når jeg går derfra - Tidligere kunne halve dagen gå med til å vente på hjelp med medisinen min Nå styrer jeg alt selv - Beboerne har fått farge i kinna igjen
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Deltakerkommuner Vestre Toten og Søndre Land kommuner Østre Agder Listerregionen Stavanger kommune Bergen kommune Lindås kommune Stord kommune Trondheim kommune Værnesregionen Tromsø kommune Oslo kommune Bærum kommune Drammen kommune Horten kommune Skien kommune Larvik kommune Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune
MÅL Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020 Muliggjøre at flere kan bo lenger hjemme Bedre behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer Styrke mestring i hverdagen Leve aktive og selvstendige liv med tilpassede tjenester Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser Øke kapasitet og kvaliteten i tjenestene
Fire nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring hjemme Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Sosiale nettverk motvirke og redusere ensomhet Fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne (Drammen og Horten)
Overordnete mål med oppdragene Utvikle og prøve ut velferdsteknologi Etablere tekniske standarder for velferdsteknologi Effektforskning Anbefalinger Spredning
Kommunene tester og implementerer Trygghetspakker (typisk sensorteknologi og fallalarmer) Varslings- og sporingsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer Digitalt nattilsyn Digitale dørlåser Velferdsteknologi i sykehjem Alarmmottak/helsevakt Logistikkverktøy for hjemmetjenestene
Virkemiddel: Anbefalinger
Vi vet at noen teknologiområder gir mer velferd og bedre ressursutnyttelse i kommunene Økt kvalitet, eksempelvis økt egenmestring og trygghet Unngåtte kostnader, eksempelvis redusert antall hjemmebesøk Rene innsparinger
Anbefalinger 2016 dette bør kommunene satse på Varslings- og lokaliseringsteknologi Medisineringsstøtte Elektroniske dørlåser ---------------------------------------------------------------------------- Kommer flere anbefalinger mot slutten av 2016
Mobil trygghetsalarm Varsling- og sporingsteknologi (GPS) Elektroniske medisindispensere Logistikkløsning for mer optimale kjøreruter og mer kontinuitet i hjemmetjenestene
Erfaringer så langt hva har vi lært? Det aller, aller viktigste er å avdekke og dekke reelle brukerbehov. Ikke start med teknologien først! Kommuner og leverandører må samarbeide og forstå hverandre Måten vi leverer tjenestene på må endres parallelt med innføring av teknologi Fra prosjekt til drift er vanskelig. Det er behov for rådgivning og tett oppfølging i mange faser, men kanskje særlig i overgangen til ordinær drift
Forts. erfaringer så langt Ting tar tid og stopper opp dersom lederne ikke er tålmodige og gir frihet til å feile Være forberedt på nye former for samarbeid, både med etablerte og nye samarbeidspartnere For å ta ut gevinster må det investeres tid
www.ks.no/samveis
Hensikten med veikartet har vært å gi kommunene en systematisk & helhetlig metodikk til bruk i innovasjonsprosesser
Interessentanalyse og forankringsarbeid Grundig forståelse av aktørbildet er avgjørende for å lykkes med forankringsarbeidet (som skjer i hele prosessen)
Det er menneskene som tilfører gevinstene Realisering av gevinster krever endringer Aktivitetene i gevinstrealisering handler om å drive og utløse endring
Tjenestedesign En tjeneste oppstår i møtet mellom dem som bruker og dem som yter tjenestene. Formålet med tjenestedesign er å gjøre samhandlingen og relasjonene gode for alle parter Systemets behov eller innbyggernes behov? Tjenestereisen et hjelpeverktøy der man kartlegger behov og sammenhenger. Ut fra det kan man hente utfordringer/hull i tjenesten og «designe» ny tjeneste eller forbedre den eksisterende
Velferdsteknologiens ABC
Om opplæringspakken Opplæringspakken er utviklet på bakgrunn av nasjonale styringsdokumenter, forskningsbasert kunnskap innenfor velferdsteknologiområdet, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, læring og læreplanutvikling. I tillegg er opplæringspakken basert på erfaringer som flere kommuner har gjort gjennom prosjekter i og utenfor Nasjonalt velferdsteknologiprogram. I opplæringen forstås velferdsteknologi som virkemiddel for å organisere og levere helse- og omsorgstjenester bedre. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke en selvstendig tjeneste, men inngår som et av flere tiltak i en helhetlig vurdering rundt brukeren. Det forutsettes at ansatte som deltar i opplæringen relaterer kunnskapen til egen arbeidssituasjon. Det er utviklet fem emner i opplæringspakken. De ulike emnene bygger på hverandre og må sees i en sammenheng. Innenfor hvert av emnene er det utviklet læringsutbytte relevant for de ulike emnene. Alle emnene har den samme struktur: Introduksjon, brukerveiledning, læringsutbytte, fagstoff med arbeidsoppgaver og refleksjonsoppgaver, eksempler, forslag til videre fordypning og oppsummeringer til slutt. Emne A - Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi Emne B - Lovverk og etikk Emne C - Fra brukerbehov til ny løsning Emne D - Utprøving og vurdering ved bruk Emne E - Overgang til drift 32 I S A M V E I S
BASISEMNER
FORDYPNINGSEMNER
Oppbygging Innholdet i de ulike opplæringsheftene vil ha lik oppbygging med følgende innholdskomponenter: FAGSTOFF - Kunnskap fra nasjonale dokumenter, relevant litteratur, tips til lesing og oppsummeringer EKSEMPLER Eksempler fra kommuner der velferdsteknologi brukes som et ledd i tjenesten ARBEIDSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å oppsummere fagstoffet. Utføres som selvstudium. REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgaver som har til hensikt å reflektere ulike problemstillinger. Utføres i grupper. 35 I S A M V E I S
Introduksjon til tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi SEPTEMBER 2015
Læringsutbytte Emne A Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Ha kunnskap om ulike læringsstrategier Ha kunnskap om framtidige utfordringer i helse- og omsorgssektoren Ha kunnskap om innovasjon Ha grunnleggende kunnskap om hvorfor vi skal anvende velferdsteknologi Ha kunnskap om innholdet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» FERDIGHET Er i stand til å oppdage egen læringsstil Identifiserer relevante læringskilder knyttet til velferdsteknologi Kjenner til metodikk utviklet i «Veikart for tjenesteinnovasjon velferdsteknologi» HOLDNING Erkjenner eget ansvar for å legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenestene Reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesker i deres daglige liv 37 I S A M V E I S
Emneplan - A 1 LÆRING OG LÆRINGSSTRATEGIER 2 MORGENDAGENS OMSORG 3 INNOVASJON 4 VELFERDSTEKNOLOGI 5 GEVINSTREALISERING 6 VEIKART FOR TJENESTEINNOVASJON - VELFERDSTEKNOLOGI 38 I S A M V E I S
Lovverk og etikk SEPTEMBER 2015
Emneplan - B 1 LOVVERKET PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN 2 ETIKK ETIKK OG ETISKE TEORIER HVA ER ETISK KOMPETANSE? ETISK REFLEKSJON 40 I S A M V E I S
Eksempel Arbeidsoppgave 1) Hva sier pasient- og brukerrettighetsloven om samtykke knyttet til bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten? 2) Hvilke forhold skal det legges spesielt vekt på ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi dersom brukeren ikke har samtykkekompetanse? 41 I S A M V E I S
Eksempel Gruppeoppgave Denne oppgaven skal dere besvare med referanse til lovverket. Oppgaven skal være en hjelp til å reflektere over hvilke føringer lovene legger, diskutere hvem lovene gjelder for, og i hvilke situasjoner det kan være greit eller ikke greit med velferdsteknologi. Erna har diagnosen Alzheimer. Hun bor hjemme sammen med mannen, Fred. Erna liker å gå tur hver dag og hun insisterer på å gå ut akkurat når hun vil. Familien har lett etter henne flere ganger. Fred jobber og kan ikke passe på kona hele tiden. De har fått GPS av kommunen, og Fred følger opp bruken i samarbeid med kommunen. Da de startet å bruke GPS, var Erna villig til dette fordi hun forsto at alternativet var at hun ikke fikk lov til å gå ut når hun ville. Hun husket å ta med GPS-en hver gang hun gikk ut. I det siste har hun ikke husket å ta med GPS-en hver gang, og Fred må ofte være hjemme om formiddagen for å sørge for at den blir med ut. Erna gir uttrykk for at hun ikke skjønner hva slags "dings" dette er og hvorfor hun må ha den i lomma. Fred har fortalt hjemmetjenesten at han er bekymret for at Erna en dag skal gå ut og bli borte. De har snakket om muligheten for å sy den inn i foret på jakka, men har ikke kommet så langt ennå. Hvordan kan dere gå fram for å avgjøre om varslings- og lokaliseringsteknologi fortsatt kan være en aktuell løsning? 1) Beskriv hvilke ulike løsningsalternativer med og uten bruk av teknologi, dere ser for dere. 2) Skriv ned hva som er de positive og negative konsekvensene ved de ulike løsningsalternativene. 3) Identifiser utfordringer og dilemma knyttet til de ulike løsningsalternativene. Hvilke lover kommer til anvendelse og hva sier lovteksten? 4) Hvordan kan dere bruke lovteksten for å skaffe et best mulig grunnlag for en løsning? 5) Hva med samtykkekompetanse? Hvordan skal dere gå frem for å avgjøre dette, og hvem avgjør dette? 6) Begrunn konklusjonene. Eksempel på formuleringer i lovtekstene som er viktig å diskutere for hver mulig løsning: minst inngripende hindre og begrense risiko og skade for pasienten i pasientens interesse i rimelig forhold til aktuell risiko forsvarlig tjeneste 42 I S A M V E I S
Hvem kan avgjøre om brukeren har samtykkekompetanse? Ifølge loven kan "den som yter helsehjelp avgjøre om pasienten mangler kompetanse til å samtykke" (sitat fra lovteksten). For personer med demens eller kognitiv svikt vil pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse komme til anvendelse, så fremt de ikke motsetter seg helsehjelpen. Kapittel 4-6A omhandler bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Bestemmelsen sier blant annet at helse- og omsorgstjenesten kan treffe vedtak om bruk av tekniske innretninger for varsling og lokalisering som ledd i helseog omsorgstjenester til pasient eller bruker over 16 år som ikke har samtykkekompetanse. Bestemmelsen sier blant annet: "Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. " (Sitat fra lovteksten). Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi Trondheim kommune har utredet bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Et resultat fra dette arbeidet er nye retningslinjer. Retningslinjene beskriver konkrete rutiner for hvilke brukere som skal vurderes når det gjelder behov, ressurser og begrensninger. De beskriver også hvilke fagpersoner som skal foreta vurderingene. Det gis konkrete rutiner for hvordan tjenesten skal gå fram når samtykkekompetanse skal vurderes og gir også veiledning til hvordan tjenesten skal gå frem for å følge bestemmelsene i Pasient- og brukerrettighetsloven kap.4 og 4a. Les retningslinjene her: Gå inn på internettsiden til Trondheim kommune (https://www.trondheim.kommune.no/) og skriv tittelen i søkefeltet: "Retningslinjer for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven." Illustrasjon: Ann Kristin Forshaug i samarbeid med Trondheim Kommune 43 I S A M V E I S
! Oppsummering - Etikk Etikk bygger på våre forestillinger om rett og galt, om hva det vil si å være et menneske og hva vi forbinder med å leve et godt liv. Det handler om å redusere urettferdighet og hindre krenkelse av individet. Etisk refleksjon angår oss alle og vi har alle et selvstendig ansvar for å ha en høy etisk bevissthet i det faglig arbeidet. Etisk kompetanse utvikles ved at vi drøfter praktiske situasjoner fra det daglige arbeidet med hverandre. De viktigste hjelpemidlene er yrkesetiske retningslinjer, kommunens verdigrunnlag og lovverket.
Fra brukerbehov til ny løsning SEPTEMBER 2015
Emneplan - C 1 BRUKERINVOLVERING BRUKERMEDVIRKNING BRUKERINVOLVERING OG VELFERDSTEKNOLOGI HVORDAN INVOLVERE BRUKEREN? 2 MULIG TEKNOLOGI VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV VELFERDSTEKNOLOGI EN OVERSIKT OVER ULIKE TEKNOLOGIER FORMÅLET MED TEKNOLOGIEN 46 I S A M V E I S
Eksempel Refleksjonsoppgave Olga er en beskjeden eldre dame som alltid har klart seg selv og aldri har hatt hjelp i hjemmet. Nå skal hun flytte hjem igjen etter at hun har vært på sykehus på grunn av et lårhalsbrudd. Kommunen ser at Olga trenger hjelp og tilrettelegging for å kunne bo hjemme på en tryggest mulig måte. Olga har alltid vært frisk og sterk og har ingen tanker om hva hun trenger for å klare seg i denne nye situasjonen. Oppgave: Hvordan vil dere gå fram for å involvere Olga slik at dere kan identifisere hennes behov og komme fram til en løsning som passer for henne? Beskriv prosessen og begrunn hvorfor. 47 I S A M V E I S
Formål med teknologien På de neste sidene vil dere finne informasjon om ulike produkter som er i bruk og hva de kan brukes til. Oversikten er ikke komplett, det er kun et utvalg av teknologier og løsninger som presenteres. Det er ikke meningen at dere skal huske alle teknologiene, men dere kan bruke dette som en oversikt og et oppslagsverk i arbeidet. Det viktigste for deg som ansatt i helse og omsorgstjenesten er at du kjenner til noen av de viktigste mulighetene som ligger i teknologien. Det står også litt om hva som er viktig å ta hensyn til når produktene skal brukes. Mange produkter kan brukes til ulike formål. Produktene som er beskrevet er blant de vanligste velferdsteknologiene. Dette er: Mobil trygghetsalarm Digital trygghetsalarm Smarthusteknologi Medisindispenser Fallalarm Treningsteknologi Hvordan vite formålet med teknologien: På toppen av hvert eksempel vil du finne en fargekode for hvilket område teknologien tilhører. I dette eksempelet ser vi at teknologien tilhører område Trygghetsteknologi og Mestringsteknologi. Hensikten med "Digital trygghetsalarm" er altså å oppnå både trygghet og mestring for bruker. 48 I S A M V E I S
Utprøving og evaluering ved bruk SEPTEMBER 2015
Læringsutbytte Emne D Læringsutbyttet er beskrevet som kunnskaper du skal tilegne deg, hvilke nødvendige ferdigheter du skal inneha og hvilke holdninger som er nødvendig for å arbeide med velferdsteknologi i arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Emnet legger opp til at du skal ha oppnådd følgende læringsutbytte etter ferdigstilt arbeid med emnet: KUNNSKAP Har kunnskap om ulike deler av prosessen i utprøving av velferdsteknologi Har kunnskaper om evaluering av velferdsteknologi Har kunnskaper om dokumentasjonsmetoder FERDIGHET Kan være med på utprøving etter vedtatte planer Gjør bruk av spesifikke vurderings- og dokumentasjonsmetoder knyttet til utprøving og vurdering av velferdsteknologi HOLDNING Erkjenner ansvaret for å delta aktivt innenfor utprøving, evaluering og dokumentasjon 50 I S A M V E I S
Emneplan - D 1 DELTA I UTPRØVING HVORDAN KAN PILOTERING GJØRES? GJENNOMFØRE PILOT 2 OPPFØLGING AV NY LØSNING EVALUERING AV NY LØSNING OPPDATER GEVINSTVURDERINGEN 3 DOKUMENTASJON 51 I S A M V E I S
Overgang til drift I emne E rettes oppmerksomheten mot tjenesten og ansatte. Omhandler ikke forholdet ansatt og bruker/pasient VERSJON 2 11. SEPTEMBER 2015
Emneplan - E 1 FRA PROSJEKT TIL DRIFT 2 FORANKRING OG OPPLÆRING 3 EVALUERE OG FØLGE OPP 53 I S A M V E I S