6OXWWUDSSRUW.YHLWHLPHUG )RUVNQLQJVUnGHWSURVMHNWQU Stig Tuene¹, Jens Chr. Holm¹, Trine Haugen¹, Jan Erik Fosseidengen¹, Ragnfrid Mangor- Jensen¹, Øivind Bergh¹, Ørjan Karlsen¹, Birgitta Norberg¹, Helge Kalvenes² og Håvard Rabben². Ansvarlig: AMY A/S (²) Forskningspartner og administrator: Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon (¹) 6DPPHQGUDJ (Foto: Stig Tuene, HI Austevoll havbruksstasjon) I prosjektet er det framskaffet resultater og driftserfaringer fra matfiskoppdrett av kveite i merdanlegg. Anleggstypen gjorde anlegget forholdsvis rimelig å etablere, og det har vært gode muligheter for å overvåke fisken fordi merdene ikke var utstyrt med hyller. Det har i perioder vært gjennomført omfattende overvåkning av fisken med undervannskamera og med akustikk (ekkolodd). Det vil bli utgitt en video med opptak fra merdene. Ved solskader oppstår det ofte skader i fettvevet langs finnebremmene, og i prosjektet er det gjennomført en karakterisering av disse skadene. Det ble i 1995 ikke observert dødelighet som følge av temperaturer opp til 19 C i en gruppe med stor kveite. Men dødeligheten var stor i gruppene som gikk i sjø sommeren 1997, da temperaturene oversteg 19 C.
Veksten i fullskala-gruppene var god fram til 1,5 kg, men dårlig deretter. Tilleggslys gav økt fôropptak og økt vekst, men generelt lave vekstrater gjorde at det ikke kan legges mye vekt på denne konklusjonen. Det ble ikke registrert kjønnsmodning blant noen av gruppene i lysforsøket. Veksten i fullskala-gruppene var lavere enn forventet på høsten 1996, da forholdene for vekst ellers var gode. Effektiv tetthet i merdene på det tidspunkt varierte mellom 60 og 100 kg/m². Det var høy aktivitet på og nær bunnen og tildels mye fisk svømte pelagisk. Det antas at disse tetthetene gav atferdsendringer hos fisken, og at den derfor vokste dårligere enn forventet. %DNJUXQQ Det oppstod en stor økning i interessen for matfiskoppdrett av kveite etter at AMY A/S begynte å få positive resultater etter utsett av kveite i merd oktober 1994. Myndighetene etablerte en prøveordning der kommersielle lakseoppdrettere fikk mulighet til å holde kveite på en eksisterende lakselokalitet, og dette gav mange nye kveite-matfisk anlegg. I de siste årene har det vært mindre nyetablering av merdanlegg for kveite, antageligvis på grunn av liten yngelproduksjon og høy yngelpris. Det er nå ca. 16 aktører i Norge som har kveite i merder, og 7-8 som har kveite i kar på land (Engelsen, 1998). 3URVMHNWRYHUVLNW Etter vedtak i programstyret for marine arter skulle det leveres en felles sluttrapport for de tre "Kveite i merd"-prosjektene (prosjektene som her er nummerert 2, 3 og 5). Sluttrapporten skulle gi sammenfatning og status for arbeidet som er gjort med kveite i merder i regi av HI AH, og omfatter derved også erfaringer fra prosjektene som er nummerert 1, 4 og 6. De opplistede prosjektene (2-6) utgjør en prosjektaktivitet på 3,42 mill kr (av disse er 2,4 mill brukerstyrte). Totalt har forskningsrådet brukt ca 18 mill kr til kveite matfisk 1995-99. Sluttrapporten leveres som dette dokument, og får en video som utdypende vedlegg. Følgende prosjekter danner helt eller delvis utgangspunkt for rapporten. 1 Nyskapningsprosjektet «Kveiteoppdrett i flytemerdanlegg» 1994-96. Sluttrapport levert av AMY. 2 «Kveite i merd» I, ettårsprosjekt i 1995 (Forskningsrådet nr 109438/122). Prosjektet tok for seg vekst hos stor og liten kveite i merd, samt solskader på kveite. Prosjektet var brukerstyrt i regi av AMY AS. Sluttrapport er levert. 3 «Kveite i merd» II, ettårsprosjekt i 1996 (Forskningsrådet nr 117168/122). Her ble det fokusert på vekst, og det ble startet en storskala lysbehandling av 94-årsklassen til AMY. Prosjektansvarlig var HI. (Sluttrapport ble forutsatt levert i regi av 115690/122) 4 «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd», ettårsprosjekt (1997) (Forskningsrådet nr. 115687/122. Sluttrapport er levert) 5 «Kveite i merd» III (Forskningsrådet nr. 115690/122) var toårig; 1997-98. Dette prosjektet fortsatte lysbehandlingen som ble satt i gang i -96, og stod for innsamlingen av ytterligere vekstdata.
6 «Kvalitetsstyrt fôring av kveite» er et brukerstyrt prosjekt i regi av forskningsrådet, ledet av Austevoll Fiskefôr AS. Prosjektet gjennomførte et forsøk i merd ved Austevoll havbruksstasjon der det ble registerert svært hurtig vekst til stor kveite. Forsøket blir i sin helhet rapportert under prosjektet «Kvalitetsstyrt fôring av kveite», våren 1999 (prosjekt nr 112474/122). 2YHUVLNWRYHUIRUV NRJDNWLYLWHWHU 6ROVNDGHUÃKRVÃVPnÃNYHLWHUÃ I et forsøk med varighet på en uke (hovedsakelig klarvær) ble fisk på mellom 15 og 25 cm lengde flyttet fra innendørs kar til 3 m kar utendørs med (2 stk) eller uten (2 stk) dekke av svart presenning. Det ble bare registrert dødelighet fra kargruppene uten dekke, mens sårskader ble registrert i alle fiskegruppene. Det var færrest fisk med sårskader i overdekte grupper. 9HNVWÃWLOÃVWRUHÃNYHLWHUÃLÃPHUGÃ)RUV NÃ%Ã Det ble laget en kveitemerd til et 12x12 m bur, med merdbunn på 5 m dyp. I mai-95 ble det satt ut 300 fisk hvorav 150 ble individmerket og veid, og fiskene ble veid igjen ved avslutning av forsøket i november. Fisken hadde en snittvekt på 4,3 kg ved start av forsøket, med spredning fra 1,3 til 11,3 kg. Fisken ble håndfôret fem dager i uken på sild, mykfôr eller tørrfôr, og utfôret kvantum ble registrert. Fisken vokste godt i dette forsøket. 9HNVWÃRJÃI{UXWQ\WWHOVHÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃPHGÃDSSHWLWWVW\UWÃI{ULQJVNRQWUROOÃ)RUV NÃ&Ã Det ble i 1996 gjennomført et forsøk i to 5x5 m merder der hydroakustikk (Merdøyesystemet) ble brukt til å styre fôringen. Det var 100 fisk i hver merd, snittvekten var 1,7 kg ved start og midlere tetthet var under 10 kg/m². Forsøket varte fra januar til juni, og den daglige vekstraten i de to merdene var 0,14 og 0,18 %. Fôrfaktor i merdene var 2,0 og 1,3. Denne fôrfaktoren var bedre enn det som vanligvis oppnås for kveite i merd, og kan tilskrives den automatiske appetittfôringen av fisken. Dette gir meget lovende perspektiver for bruk av fôringskontroll i kveiteoppdrett. 2YHUYnNQLQJÃDYÃNYHLWHÃLÃPHUGÃYHGÃKMHOSÃDYÃK\GURDNXVWLNNÃ0HUG \HÃ I tillegg til nevnte forsøk i 5x5 merder ble hydroakustikk anvendt i lysforsøket med 94- årsklassen. Fire 12x12 merder ble kontinuerlig overvåket og data ble lagret og analysert. Aktiviteten er rapportert under prosjekt 4. %HVNULYHOVHÃDYÃDWIHUGÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃ Denne aktiviteten er basert på flere forsøk. Materialet stammer fra overvåkning ved hjelp av undervannskamera og hydroakustikk, samt registreringer fra visuelle observasjoner. /HQJGHPnOLQJÃDYÃNYHLWHÃXWÃIUDÃXQGHUYDQQVÃYLGHRRSSWDNÃ
Det ble gjort forsøk med å estimere individvekt i merdene med fisk fra 93- og 94- årsklassene i 1996. Det lengdebaserte vektestimatet fra video-målingene lå alltid innenfor +10% avvik i forhold til den reelle vekten hos fisken, men metoden var langt mer arbeidskrevende enn alternativene. Metoden er likevel aktuell der hvor en trenger et vektestimat uten at en ønsker eller kan ta fisken til overflaten. 9HNVWÃRJÃDWIHUGÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃPHGÃHOOHUÃXWHQÃWLOOHJJVO\VÃIUDÃK VWMHYQG JQÃ)RUV NÃ'Ã Forsøket ble utført i fire 12x12 merder med kommersielle tettheter. To merder ble gitt tilleggslys fra høstjevndøgn, og to merder fikk naturlig lys. Om natten var fisken roligere og svømte dypere når den fikk tilleggslys. Fisk med tilleggslys spiste og vokste noe bedre enn fisk som gikk på naturlig lys. Veksten var generelt dårlig i forsøksperioden. 9HNVWÃWLOÃNYHLWHÃLÃPHUGÃIUDÃÃJÃWLOÃÃNJÃ Resultatene er basert på forsøkene B, C og D, i tillegg til vekstresultater fra 93- og 94- årsklassen til AMY samt gruppevekst fra et forsøk i 5x5 merder der det ble registrert eksepsjonelt rask vekst (Prosjekt 6). Forskningsrådets vekstmål for kveite matfisk (100 g til 5 kg på 30 mnd) ble ikke nådd i «Kveite i merd» prosjektene. 3URVMHNWHQHVPnORJ PnORSSQnHOVH Måloppnåelse er angitt i kursiv bak hver målformulering. Prosjekt 2 (109438/122 «Kveite i merd» 1995): Hovedmål: Dokumentere effekter av å bruke åpne merder til oppdrett av kveite 1. delmål: Dokumentere vekst til kveitegrupper i merd 2. delmål: Utprøving av merder for oppdrett av stor kveite MD MD MD 3. delmål: Måling av foretrukket tetthet i merd MD 4. delmål: Undersøke om kveite kan bli MD solbrent Prosjekt 3 (117168/122 «Kveite i merd» 1996) og prosjekt 5 (115690/122 «Kveite i merd» 1997-98) 1. delmål: Realisere forskningsrådets mål angående vekst til kveite 2. delmål: Dokumentere vekstendring og andel kjønnsmodning hos kveite som får tilleggslys QHL MD
3. delmål: Fortsette innsamlingen av vekstdata GHOYLV 4. delmål: Informere om matfiskoppdrett av MD kveite i merd 5. delmål: Identifisering av faresignaler ved MD fullskala matfiskoppdrett av kveite ÃÃ *MHQQRPI ULQJRJUHVXOWDWHU Rapporten er inndelt tematisk for å ha mer generell informasjonsverdi 7HNQLVNÃGULIWÃDYÃDQOHJJHWÃWHNQLVNHÃO VQLQJHUÃ Anlegget var første generasjon av fullskala merdanlegg for kveite, og bar til en viss grad preg av det. Utgangspunktet var et tradisjonelt stålburanlegg, og dette ble modifisert ved å plassere en dobbelt notbunn spent ut på en bunnramme under bunnpanelet i notposen. Bunnrammen av polyetylenrør var enten formet som et enkelt rektangel eller hadde avstivere innvendig. På over- og undersida av bunnramma var det montert en oppstrammet, grovmasket, tykktrådet not (trålnot). Trålnoten på oversiden av bunnramma fungerte som en kunstig bunn som notposen kunne strekkes ned på og ut over, mens trålnoten på undersiden skulle hindre at villfisk kunne forstyrre kveite som lå på notbunnen. Bunnpanelet på notposen ble strukket ut over trålnota ved hjelp av tau som gikk fra blytauet, ut gjennom sjakkel på bunnramma og opp til overflaten (stålanlegget). Det var montert 12 slike tau på hver merd, ett i hvert hjørne av notposens bunn og to på hver side. Bunnramma var hengt opp med tau i hvert hjørne, og kunne heises opp mot overflata ved hjelp av vinsjer på hvert tau. Når fisken skulle opp til overflaten måtte bunnramma med alt på heises opp, og en måtte tørke opp notposen etterhvert som en fikk slakk på den. Det var fysisk tungt å håndtere bunnramma og merdene, blant annet fordi en ikke kunne komme til med truck i to av hjørnene. Det ble derfor vanskelig å holde bunnramme med trålnot fri for begroing. En fikk problemer med sammengroing av trålnot og notbunn på grunn av blåskjell, og det ble svært tungt å løse de to fra hverandre ved notskift. Både rutiner og hyppighet for notskift samt nedfesting av notposen kan gjøres mer effektivt. Andre oppdrettere har funnet ulike løsninger på dette, også løsninger med ekstra bunn i merd er tatt i bruk. Ã Noe som i ettertid viste seg å være et problem var at det var vanskelig å få full utnyttelse av bunnarealet, og at en derfor hadde høyere reell tetthet av bunnliggende fisk enn det en hadde beregnet. Problemet oppstod delvis fordi det var vanskelig å få merdbunnen strekt godt utover trålnota, og fordi strøm tidvis dro deler av notbunnen opp og gjorde den umulig å ligge på for fisken. Dette problemet vil være mindre i de konsepter der selve merdbunnen blir belastet med strekk-krefter for å skape en flat bunn. Ved høye tettheter ble vekten av fisken så stor at bunnen gav etter og fikk en bueform. Dette bidrog også til redusert liggeareal for fisken. Resultatene så langt tyder ikke på at Björnssons anbefalinger om maksimalt 200% bunndekning (Björnsson 1994) kan overstiges selv om man har fisken i merd (Fig.1).
Fig. 1: Vekstrater fra fire merdgrupper i forhold til fiskens relative bunndekning. Både utregningen av fiskens dekning av bunnen samt angivelse av optimalt belegg (dekningsområde) er i henhold til Björnsson (1994). Fisken hadde sammenlignbar størrelse. Data er hentet fra Holm, Tuene og Fosseidengen (1998). 8WVHWWÃDYÃILVNÃ Det anbefales at fisken settes ut ved en vekt på 200 g eller mer, og det er flere grunner til dette. For det første kan en korte inn ett år i produksjonstid for matfiskoppdrettet (merdanlegget). I kar på land (settefiskfasen) vil en lettere kunne optimalisere temperaturbetingelsene. For det andre er det i settefiskfasen at det raskest oppstår problemer med øyenapping, og disse problemene er lettere å oppdage og gjøre noe med når fisken går i kar. For det tredje er det lettere å sortere småfisken når den går i kar. Små kveiter er mer bunntilknyttet enn større fisk og det er derfor vanskeligere å fôre små kveiter riktig når de går i merdanlegg. Følgelig har under- eller overfôring lett for å oppstå. Fisken i storskalautsettene i regi av disse prosjektene ble enten satt ut som 2-300 g fisk sent på året (93- årsklasse) eller som 40-80 g fisk i mai-juni (94-årsklasse, Tabell 1).Ã Tabell 1. Utsett av kveite fra karanlegg på land til 12x12 merder ved HI Austevoll havbruksstasjon. Antall Utsatt dato Vekt 2.200 1. okt. 994 313g 5.000 15.nov.1994 220g 10.000 10.mai1995 80g 10.000 12.juni1995 41g 2YHUYnNQLQJÃRJÃI{ULQJÃDYÃILVNHQÃÃ Visuelle observasjoner I perioder med klart vann og gode siktforhold kan det være tilstrekkelig å observere fisken fra
merdkanten under fôring. Men når en ikke ser fisken på bunnen er det sterkt å anbefale å benytte seg av hjelpemidler som undervannskamera eller ekkolodd (hydroakustikk). I forsøk D ble det gjort daglige observasjoner av fiskens atferd (fôringsrespons samt antall svømmende fisk i midten og langs kantene nær overflaten). På senhøsten ble det også registrert antall fisk som gikk med hodet i vannoverflaten (av noen kalt «duppere» eller «bjeffere»). De visuelle observasjonene av økt svømme-aktivitet var sammenfallende med det hydroakustikk-observasjonene viste. Bilde 2: Direkteobservasjon av fisk i lukket merd. (Foto: Stig Tuene) Undervannskamera, videoopptak Det ble brukt et lysfølsomt undervannskamera, og video-opptak av utvalgte episoder ble tatt for å dokumentere driftsforhold i merdene. Kameraet ble flyttet mellom merdene etter behov, og video-opptakene gav ofte et annet bilde av virkeligheten enn det som kunne observeres fra merdkanten. Utvalgte videosekvenser er overført til et eget videobånd som vil etterfølge sluttrapporten. Bilde 3: Kveite i merd (fra video).
Hydroakustikk I sluttrapporten fra prosjektet «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd» ble det slått fast at hydroakustikk kan brukes for å registrere vertikalfordelingen til kveite i merder. Dette på tross av at kveita mangler svømmeblære, og følgelig har lav akustisk refleksjon (TS, målstyrke). Uregelmessigheter i driften var lettere å oppdage og diagnostisere ved bruk av hydroakustikk enn ved visuelle observasjoner fra merdkanten. Vi har vist at hydroakustikk også kan brukes som et ledd i et system for automatisk appetittfôring av kveite i merd. Fisken må da tilbys et lite antall forutsigbare fôringer hvert døgn, slik at en oppnår en tydelig respons på fôringene. Endring i mengde svømmende fisk er fulgt gjennom fôringene, med tydelige endringer selv ved lange fôringer. Systemet ble prøvd ut i 5x5m og 12x12m merder, og med biomasse pr merd fra 170 kg opp til 8400 kg. Det ble også gjennomført et forsøk med automatisk appetittfôring av kveite ved hjelp av Merdøye-systemet, der en oppnådde tilfredsstillende vekst og fôrutnyttelse (Forsøk C). Fiskens respons på fôring varierte mye fra dag til dag, og det viser at automatisk appetittfôring vil gi en mye bedre fôring enn det en kan oppnå med å tildele en fast prosent (tabell). Hydroakustisk registrering av villfisk (sei) under merdene gav i tillegg en god indikasjon på fôrspill. Redusert svømmeaktivitet var forbundet med lave vanntemperaturer på senvinteren. Det ble dokumentert endring i svømmeaktivitet gjennom døgnet i merder med høy tetthet, med gjennomgående høyere aktivitet om natta enn på dagen. Bilde 4: HI Austevoll havbruks-stasjon, sjøanlegget på Sauaneset. På sjøanlegget ble det gjennomført både storskalaforsøk og hydroakustiske studier. Rett bak fortografen ligger dataanlegg og styringssystemer for akustisk fôrings-kontroll. (Foto: Stig Tuene) Fôring I likhet med laks kan kveite vennes til et vidt spekter av fôringsregimer. Få, kortvarige fôringer gjør at kveita tilvennes å respondere raskt på fôret og ta fôret i vannmassene, og det er en forutsetning for å kunne appetittfôre den effektivt. Flere forsøk viser at spisevillig kveite kommer opp mot overflaten for å ta fôr (hvis de fôres fra overflaten). Erfaringer fra flere forsøk viser at det er et godt tegn at fisken ligger i ro på bunnen utenom fôringstidene.
Fig. 2. Ekkoregistreringer fra de fire merdene (angitt med nr. 2,5,8 og 9) i forsøk D den 10. november 1996, hele døgnet fra 00:00 til 24:00. Merdene 2 og 9 hadde naturlig lys og merdene 5 og 8 hadde døgnkontinuerlig tilleggslys. Det ble tabellfôret med automat to ganger i døgnet, fôringene er innesluttet av vertikale linjer. Grønt angir starten av fôringen, og rødt angir slutten. Fargene i ekkoregistreringene angir hvor hovedtyngden av reflektert ekko var. Ekkoene er representert som relative verdier og ikke som absolutte ekkomengder. Rødt angir de høyeste ekkoverdiene og grått de laveste, og registreringene er gjort for hver halve meter ned gjennom dypet av merden. Rødt representerer derved bunnramme, notbunn og fisk på bunnen, og toppen av bildene representerer vannoverflaten. Det er tatt med registreringer fra under bunnen av merdene, og registreringer i dette området er villfisk (sei). En kan se at det under de fleste fôringene i naturlig-lys merdene var villfisk under merdene. Dette tilsier at det var fôrspill her og at utfôret mengde altså ikke ble oppspist. I merdene med tilleggslys kan en se at det oppstod en økning i mengde svømmende fisk i midten av merden under fôring (spesielt i nr. 5), dette tyder på at fisken var sulten og gikk opp fra bunnen av merden for å møte fôret. Det ble fôret ut 0,5% pr dag i alle merdene, og en kan slutte at ikke alt ble spist i naturlig-lys merdene og at det antageligvis kunne vært fôret mer i merdene med tilleggslys. I merdene med tilleggslys var det liten forskjell i mengde svømmende fisk mellom natt og dag. Naturlig-lys merdene hadde mer pelagisk fisk om natten enn om dagen. I merd nr. 9 var det mye pelagisk fisk også om dagen. ÃÃ 0LOM HIIHNWHUÃ Lys Tilleggslyset gav redusert aktivitet på natta (Fig. 2). Fisken i merdene uten tilleggslys hadde en høyere aktivitet om natta enn på dagen. Det ble oftest registrert en økning i andel svømmende fisk etter skumringen og i første del av natta. Fisken i merdene som fikk tilleggslys hadde noe høyere fôropptak og raskere vekst enn den som fikk naturlig lys. Ut fra
akustikkregistreringene så det ut til at det før 20 november var oppstått en vedvarende forskjell i fôropptak mellom lysbehandlingene; altså innen to måneder fra lyset ble satt på. Dette var forventet ut fra slike funn på laks. Lysrelaterte endringer i svømmeaktivitet i merd samsvarer i grove trekk med tilsvarende overvåkningsresultater fra karanlegg. Dersom lyset slås av momentant, vil en i mange tilfeller observere rask aktivitetsendring. Sammenholder en observasjoner på lys og aktivitet hos kveite i matfiskfasen er det rimelig grunn til å hevde at aktiviteten undertrykkes av lys. Temperatur Temperaturen i Forsøk D sank i løpet av forsøket fra 14 til 6 C. I forsøket ga lave temperaturer et lavt aktivitetsnivå. Andelen svømmende fisk hadde blitt noe lavere i slutten av november ved en temperatur på ca. 9 C, og var kraftig redusert i februar ved en temperatur på ca. 6 C (se sluttrapporten for prosjekt 4). Disse langtidsendringene i fordeling kan imidlertid også skyldes andre faktorer som varierer i samme tidsrom, f.eks. fiskens appetitt, daglengden samt flere vannkvalitets-parametre. Ved lave temperaturer har fisk som tvinges til å svømme større sannsynlighet for å fanges i hjørner og svømme med hodet over vann (Bilde 5 samt Holm et al. 1998). Bilde 5: Kveite i merd under lave vanntemperaturer. Kroppsvinkelen er opp til 45 relativt til overflaten. Den store kroppsvinkelen er nødvendig for å gi et tilstrekkelig hydrodynamisk løft ved lav svømmehastighet. Kveite har ikke svømmeblære og må derfor bruke hydrodynamisk løft (=svømmehastighet x kroppsoverflate x kroppsvinkel) for å holde seg i frie vannmasser. Flere fisk er i overflatekontakt (duppere). Fra videofilm. ÃÃ Ã ' GHOLJKHWÃSDUDVLWWHUÃV\NGRPÃRJÃVNDGHU Svinn Mesteparten av svinn (dødelighet) til fisk mindre enn 1 kg skyldtes øyeskader. Fisk som blir blind svekkes og tar ikke til seg mat, og dør som følge av underernæring, solforbrenning eller de blir spist av større individer. Aggresjon er påvist både i kar (Greaves & Tuene 1999) og i merd, men det er ikke i våre forsøk påvist at individer fanger, dreper og spiser mindre individer. Kannibalisme hos kveite er imidlertid observert hos enkelte oppdrettere. Blind fisk og deformert fisk kan dessuten bli til dels kraftig skadet i finnebremmene av stadige bitt fra
andre individer, og det er sannsynlig at dette over tid vil ta livet av dem. Det er tidligere vist at fisk som mister ett øye også taper vekst (Nortvedt & Tuene 1995). Ved målinger av 93- årsklassen i 1996 (snittvekt 1850g) hadde mellom 12 og 20% av fisken mistet ett øye, og disse fiskene var drøyt 150 g lettere enn fisk som hadde begge øynene intakt. Dødelighet som følge av høy temperatur Det oppstod høy dødelighet blant grupper av kveite på Austevoll sommeren 1997. Denne dødeligheten omfattet blant annet fisken som hadde fått lysbehandling (Forsøk D) og gikk i merdanlegget til AMY. Det var nær total dødelighet blant kveite som gikk i merder på HI Austevoll havbruksstasjon. Dødeligheten startet ved 18-19 C og oppstod først i grupper som nettopp hadde vært håndtert. Det ble ikke registrert unormalt høy sommerdødelighet blant den store kveita i Forsøk B, selv når temperaturen i en kort periode oversteg 18 C tidligere år. Det ser derfor ut til at selv stor kveite kan overleve slike temperaturer, i allfall når tettheten er lav og fisken ikke blir håndtert. Dette er også erfaringen fra flere andre kveiteoppdrettere i sør- Norge som hadde fisk i merder sommeren 1997. Solforbrenning Kveite kan bli solbrent. Vi har sett to former for solskader som gir dødelighet: (1) En forholdsvis akutt dødelighet der det sees gråblå misfarging av ryggsiden, men uten at det oppstår ytre sår. (2) Dødelighet som følge av sekundær bakterieinfeksjon i skader i vevet langs finnebremmene. Bilde 6: Kveite døde av solskader (6a og b, over). Skadene see best på fiskens blindside (a). Ved kraftige angrep vil tilsvaren gule render kunne sees på oversiden (b). Fisken har tydelige gule render der hvor fettvevet er mest forekommende og eksponert (c, til venstre). (Alle fotos: Stig A. Tuene)
Skadene kunne sees i fettvevet langs finnebremmene, enten som gulfarget vev sett fra fiskens blindside, eller som gult puss på oversiden i mer alvorlige tilfeller (Bilde 6). Tidligere erfaringer med slike sår viste en fortsatt dødelighet i gruppene selv etter at de fikk vern mot sol. Mange individer klarte da å overleve, men sårhelingen tok lang tid og etterlot stygge arr. De første tegn på skader sees fra undersiden av fisken, inne i vevet ved basis av finnebremmene (her har huden lite pigment, og er gjennomsiktig). Det kan først anes en svak gulfarge i finnebasis, en nærmere undersøkelse avslører gule "korn" inne i fettvevet. Fargen blir sterkere gul etterhvert som tilstanden blir mer alvorlig. I seinere stadier oppstår det hudsår på under- og oversiden av finnebasis. Dette gir til slutt de karakteristiske, mer eller mindre sammenhengende sår-rendene langs finnebasis på buk- og ryggsiden. Slike sår-render gir sykdomsframkallende bakterier mulighet til å slippe til, tilstanden har da utviklet seg langt og det oppstår dødelighet. Hopping Kveitene kan hoppe når de er skremt, og en må alltid ha dekknot (fuglenett) som slutter tett til hoppenettet for å sikre seg mot at en mister fisk på denne måten. Kveite oppnår god fart i store og dype merder, og det er eksempler på at kveite på flere kg har hoppet over hoppenett som er 1,5 m høyt og ut av merden. Fiskelus Under måling av fisken ble det funnet fiskelus på kveitene som gikk i merd. I november 1995 hadde 12% av fisken lus, det ble funnet 1-4 lus pr fisk og gjennomsnittlig 1,5 lus pr fisk blant dem som hadde lus. Snittvekten til denne fisken var lik vekten til fisk uten lus. Lusene hadde etterlatt seg et svakt spor i skinnet til fisken, i form av en lysere stripe. Sporet forsvant raskt og etterlot seg ikke noen form for sårskader. En har i merdproduksjon av kveite ikke observert luseangrep som er så alvorlige at de gir detektérbar dødelighet. Ciliater Parasitter som 7ULFKRGLQD sp. har gitt problemer i «kveite i merd» - prosjektene, og fisken har blitt formalinbehandlet mot disse parasittene en eller to ganger. Behandling ble iverksatt etter at frekvensen av «blinking» (fisk som klør seg mot notbunnen og snur hvitsiden opp) tydelig økte i merdgruppene. Formalinbehandlingen ble utført i merdene med presenning rundt etter at bunnen var linet opp til et dyp av ca. 1 m. 9HNVWKDVWLJKHWÃRJÃI{UXWQ\WWHOVHÃ Det har blitt rapportert høye fôrfaktorer for kveite i merder, der de beste anleggene har en samlet fôrfaktor på 1,6 (Engelsen, 1998). Også i storskala-forsøket (Forsøk D) ble fôrfaktoren høy: fra 2,0 til 4,1 i hver av de fire merdene. Det ble fôret i overskudd uten fôringskontroll i dette forsøket. I forsøket med fôringskontroll (Forsøk C) ble det registrert fôrfaktorer på 1,3 og 2,0 i merdene, til tross for at veksten var lavere enn i forsøk D. I prosjekt 6 var det også fôringskontroll og det ble registrert fôrfaktor i to av merdene godt under 1,0 (Nortvedt, 1998). Grunnen til de dårlige fôrfaktorene som de fleste oppnår med kveite i merd er utvilsomt at mye av utfôret mengde ikke blir spist, og dette gir en dårlig fôrfaktor for anlegget. Mye spillfôr har nok oftest sin årsak i at det blir fôret for mye (ev. for raskt), på grunn av at fiskens appetitt er vanskelig å observere. Andre årsaker som kan bidra til et høyt fôrspill er (1) at fôret drives ut av merden pga. sterk strøm (2) at bunnmaskene i nota er for store til å holde fôret tilbake på merdbunnen. Med bakgrunn i dette prosjektet samt i karforsøk med stor kveite kan en konkludere at det er mulig å oppnå en biologisk fôrfaktor på under 1,0 i matfiskoppdrett av kveite (for hele produksjonen). Selv med lav vekstrate kan en oppnå fôrfaktor under 1,5 hvis en har fôringskontroll. Det ble, etter anmodning fra oppdragsgiver, gjort forsøk på å foreta individregistreringer av vekst i forsøk D. Det ble brukt Floy Anchor Tags som individmerker, og merkene ble satt der som erfaringer har vist at merketapet blir minst: langt bak innenfor ryggfinnen. Av 50 fisk
som ble individmerket ble 13 gjenfunnet etter fem måneder. Det store antall fisk i hver merd samt merketap gjorde at vi anså individregistrering av vekst som urealistisk å få gjennomført med bra resultat. Fisken i forsøk B ble individmerket med Floy Anchor Tags, og senere med PIT-merker (elektroniske, innvendige merker som sender binærkoder, strøm fra egen induksjonsspole). PIT-merkene er de beste vi har prøvd ut for kveite i merder, men de har høy stykkpris og kan ikke leses uten spesialutstyr. Bilde 7: Måling og veiing av kveite. PIT-merkeavleser er innpakket i plastpose ved målebrettet. Bedøv-elseskaret er nærmest fotografen og oppvåkningskar er de med lokk. (Foto: Per Jensen) Det ble prøvd ut ulike metoder for å få måle/veieprøver av kveite i merder med høy tetthet. Det ble ikke sett som problematisk å ta ut kveite representativt med håv når bunnramma ble heist opp slik at all fisk gikk grunt (merdbunn 1 m under overflaten). Opp-heisingen var imidlertid tungt og tidkrevende arbeid. Det var vanskelig å være trygg på at fisk ble tatt ut representativt under vanlig drift (merdbunn 10 m under overflaten). Håving av pelagisk kveite gir en underestimering av sann gjennomsnittsvekt. Det ble laget en håv med 2 m diameter, som ble halt langs bunnen tvers over merden og opp i det ene hjørnet, denne metoden ble antatt å gi bra representativitet. For å gjøre enklere måling av fisken ble det gjort video-opptak av kveite som lå på bunnen i deler av merden der tettheten var så lav at notlinet kunne sees ved siden av fisken. Stolpehøyden på maskene gav da en målestokk for lengden til fisken, og fiskens vekt ble beregnet ut fra lengde-vektforholdet til fisk fra samme merd. Denne metoden gav god representativitet, men var for tidkrevende i bruk. Estimatet for gjennomsnittsvekt fra videomåling kom innenfor 10% av den sanne vekten, bestemt ut fra håving av trengt fisk. I forsøk 2 var gjennomsnittelig vekstrate (SGR) gjennom sommer og høst 0,24 %/dag. Dette er bedre enn forventet vekst hos så stor fisk. Alle individer ble tatt med i dette snittet, også hanner som har vært kjønnsmodne. Av fiskene som var mer enn 6 kg var det bare to individer som ikke la på seg mer enn 2 kg i løpet av de 165 dagene som forsøket varte. I gjennomsnitt la disse individene på seg 2750 g, med spredning fra 550-3600 g. Generelt var veksten til fisken i prosjekt 2 og 3 tilfredsstillende fram til og med andre høst i sjø (Fig. 3), men dårlig deretter. Spesielt var høstveksten til begge årsklasser lavere enn forventet i 1996, og dette var sammenfallende med høye tettheter i anlegget. På høsten 1996 ble det også gjennomført et vekstforsøk med kveite i 6 stk 5x5 merder i regi av prosjekt 6.
Dette forsøket ble utført på et merdanlegg som lå bare 500 m unna merdene som holdt fisken i prosjekt 3. I samme periode var vekstraten til fisken i prosjekt 6 to til tre ganger raskere enn fisken i forsøk D (Fig. 2). Det var mange forskjeller i forsøksbetingelser mellom de to forsøkene, men forskjellen i tetthet ble vurdert som den viktigste. Dernest kom fôr og fôringsregime. Fig. 3. Vekst til grupper av kveite. Måned 0, 12 og 24 er her mai. (Fylte, gule sirkler: 93-årsklasse, fylte, røde firkanter: 94-årsklasse, svarte trekanter : fra forsøk i prosjekt 6.) Fisk i 93- og 94- årsklassene ble sortert og omfordelt, og framtrer derfor ikke som kontinuerlige linjer. Hovedforsøket i prosjekt 5 (Forsøk D) med 94- årsklassen er tegnet inn fra måned 15 til måned 20, den øvre stiplede linjen mellom firkantene beskriver veksten til fisken som fikk tilleggslys, og den nedre stiplede linjen beskriver veksten til fisk som fikk naturlig lys. Fisken i forsøk D som fikk tilleggslys spiste mer og vokste raskere enn fisken som fikk naturlig lys. Den generelt lave veksten i denne perioden gjør at en ikke kan legge for stor vekt på disse forskjellene..m QQVPRGQLQJÃ Det ble ikke registrert kjønnsmodning i januar 1997 blant 94-årsklassen som hadde vært i forsøk D, og en kunne derfor ikke se noen effekt av lysbehandling på andel kjønnsmodning. På samme tidspunkt var nær på alle hannene i 93-årsklassen kjønnsmodnende, av 39 målte individer ble 22 klassifisert som kjønnsmodnende hanfisk. Da var snittvekten til modnende fisk 2650 g og vekten til umoden fisk var 3200 g. 7HWWKHWÃ Beregnet tetthet ut fra antagelse om full utnyttelse av bunnarealet i 12x12 merdene i perioden med dårlig vekst var mellom 45 og 69 kg/m² i 94-årsklassen og over 75 kg/m² i 93-årsklassen. Observasjoner med undervannskamera viste at det ofte var store deler av arealet som kveitene ikke kunne utnytte. En subjektiv vurdering tilsa at et gjennomsnitt på minst 25% av det teoretiske bunnarealet ikke kunne utnyttes av fisken. Dette gjorde at anslaget for beregnet tetthet økte mot 94 kg/m² for 94- og mot 100 kg/m² for 93-årsklassen. Undervannsobservasjonene fanget opp episoder av mer kortvarig karakter der utnyttbart bunnareal var ca. 50%. Beregnet bunndekning ble da opp mot 138 og 150 kg/m². Ved høye bunndekninger lå store deler av fiskegruppen ikke rolig på bunnen, den svømte i et tykt teppe rett over bunnen
eller høyere oppe i merden. Sterk strøm var en av årsakene til at bunnen ikke kunne utnyttes fullt, strømmen førte deler av notbunnen opp fra trampolinebunnen slik at fisken ikke kunne ligge der. 7RWDOYXUGHULQJÃRJÃVDPPHQOLJQLQJÃPHGÃDQGUHÃNRQVHSWHUÃ Blant annet gjennom de prosjektene som er presentert her er det vist at merdoppdrett av kveite matfisk er et alternativ til landbasert oppdrett. Merdbasert oppdrett gir langt lavere investeringer enn landbasert oppdrett og er derfor lettere å få etablert, men foreløpige anslag tilsier at produksjonsprisen kan komme ut på samme nivå (Engelsen, 1998). Merdanlegg gir liten kontroll med fisken sammenlignet med landanlegg, og ekstra overvåkning er nødvendig (f. eks. undervannskamera). Uansett overvåkning er det sannsynlig at svinnet (uforklarlig tap av individer) vil være større i et merdanlegg enn et landanlegg. Som for landanlegg er det essensielt at en får utnyttet vannvolumet bedre, altså at en får etablert ekstra bunnareal i enhetene, f.eks. som hyller. Resultatene fra disse og andre prosjekter tyder på at bunndekningen bør ligge nærmere 50 enn 100 kg/m² hvis en skal oppnå maksimal vekst. Merder er dypere enn kar på land, og har derfor minst like godt potensiale for økt utnyttelse av anleggsarealet. Det er allerede utprøvd merder med ekstra bunnareal i regi av andre aktører. Det er både av oss og andre prøvd ut enklere bunnrammer enn de som ble brukt i prosjektene som er omtalt her. For eksempel kan en benytte en lett ramme i aluminiumsrør der notbunnen spennes opp direkte i ramma, og der en bruker diagonale tau mellom hjørnene i ramma for å hjelpe til med å unngå utposing («sagg») i notbunnen. Valg av merdlokalitet ser ut til å være viktig for kveite. På den ene side bør anlegget legges på lokaliteter der overflatetemperaturen varierer minst mulig, det vil oftest tilsi åpne, eksponerte lokaliteter. På den andre side vil hverken anlegget eller fisken tåle sterk strøm eller store bølger. Det bør videre være såpass dypt at en har mulighet for å ha dype nøter eller eventuelt sy tak på nøtene og senke dem ned. Merdlokalitetene ved Austevoll havbruksstasjon er ikke optimale for maksimalvekst for kveite. Målt på 2 m dyp er temperaturen ugunstig for vekst i 6 av årets måneder (dvs. under 6 eller over 14 C). I merdanlegg vil håndtering (sortering, slakteuttak) av fisk være mer tungvint enn det er i landanlegg. Det er derfor viktig at en får redusert håndteringen så mye som mulig, og en måte å oppnå dette på er å bruke stor settefisk. Dette vil gi mindre behov for sortering av fisken, og vil dessuten redusere produksjonstiden i anlegget. Ut fra vekstresultater en har sett i deler av produksjonsyklusen bør det være mulig å ta fram hannfisk fra 200g til et snitt på 3 kg i løpet av 24 måneder fra utsett 1. juni, så sant en unngår en stor andel kjønnsmodning den første vinteren i sjø. Hannfisken bør slaktes først, fra det tidspunkt da de først kjønnsmodner. Hunnfisken kan tas fram til ønsket vekt, og gjennomsnittsvekten til hunfisken vil passere 5 kg 36 måneder fra utsett, etter den beste praksis i dag (Engelsen 1998). Fôrutnyttelsen til kveite er god, og hvis en får kontroll med fôrspillet i bør en raskt komme på nivå med fôrutnyttelsen som en har i merdoppdrett av laks i dag. ÃÃ 5HIHUDQVHUÃ Björnsson, B., 1994. Effects of stocking density on growth rate of halibut (+LSSRJORVVXVÃ KLSSRJORVVXV) reared in large circular tanks for three years. $TXDFXOWXUHÃ: 259-270. Engelsen, R., 1998. Matfiskoppdrett av kveite. En økonomisk betraktning. Prosjektrapport til NFR, Marine arter i oppdrett. Greaves, K. & Tuene, S., 1999. The form and context of aggressive behaviour in Atlantic halibut, +LSSRJORVVXVÃKLSSRJORVVXV. Submitted to Aquaculture. Holm, J.C., Tuene, S. & Fosseidengen, J.E. 1998. Halibut behaviour as a means of assessing suitability of ongrowth systems. Int. Coun. Explor. Sea, CM 1998/L:4 (Mimeogr.) Nortvedt, R., 1998. Foredrag ved programkonferansen «Marine arter i oppdrett».
Tuene, S. & Fosseidengen, J.E., 1998. Sluttrapport fra prosjektet «Hydroakustisk overvåkning av kveite i merd», Forskningsrådets nr 115687/122.Ã