Gang- linje toog sykkelveg Sandum - Hove

Detaljreguleringsplan Overskrift fv. 201 Gang- linje toog sykkelveg Sandum - Hove Reguleringsbestemmelser, Forklarende tittel eller undertittel planbeskrivelse og plankart www.vegvesen.no/vegprosjekter/fv192faervik linje to Planid. R A PPORT 2414pua2 Ve g - og trafikkavde ling en nr: xxxxxxxxxxx Region sør Aust-Agder distrikt Dato: 2011-10-27

Detaljreguleringsplan Forord Dette reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region Sør i samarbeid med Arendal kommune. Formålet med planarbeidet har vært å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende, bedre muligheten for økt bruk av Hove som friluftsområde samt å sørge for en sikker skoleveg på fv. 201 fra Sandum til Hove. Statens vegvesen har hatt ansvar for det praktiske planarbeidet. Statens vegvesen er forslagsstiller for reguleringsplanen. Under planleggingen har det vært kontakt med blant annet Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune. Planen består av følgende dokumenter: Planbeskrivelse for reguleringsplan og reguleringsbestemmelser (dette dokument) Reguleringsplankart i målestokk 1: 2000 (vedlegg til dette dokument) Risiko og sårbarhetsanalyse, 2009 (eget vedlegg) Støyrapport, 2010 (eget vedlegg) Den formelle behandlingen av reguleringsplanforslaget skjer etter plan- og bygningsloven 12-10. Det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i Arendal kommune vedtok i møte 8. desember 2010 at forslag til Reguleringsplan for fv. 192 gangog sykkelveg Færvik - Sandum med plankart datert 25.10.2010 og bestemmelser sist revidert 27.10.2010 legges ut til offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring i perioden 20.12.2010-31.01.2011. Etter at høringsperioden var over har Statens vegvesen i samarbeid med Arendal kommune vurdert innkomne merknader. Reguleringsplanen og planbeskrivelsen er revidert. Planen skal opp til behandling i planutvalget i Arendal kommune før planen legges frem for bystyret for vedtak. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert, og berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Fylkeskommunen, fylkesmannen og andre statlige fagorganer som har særlige interesser i området kan reise innsigelse mot planforslaget. Dersom det fremmes innsigelse og mekling ikke fører frem, sendes planen Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse. Henvendelse om planen kan rettes til: Nina Kjemperud, prosjektansvarlig Statens vegvesen Region sør, tlf. 37 01 99 77 John Geir Smeland, Statens vegvesen Region sør, tlf. 37 01 98 84 Nora Moberg Lillegaard, Arendal kommune, tlf: 37 01 37 87 Arendal oktober 2011 2

Detaljreguleringsplan Innhold Forord... 2 REGULERINGSBESTEMMELSER... 6 PLANBESKRIVELSE... 9 1 Sammendrag... 10 2 Bakgrunn for planarbeidet... 11 2.1 Dagens situasjon... 11 2.1.1 Ulykker... 12 2.1.2 Mål for prosjektet... 12 2.2 Risikoanalyse - Forprosjekt... 13 2.2.1 Alt. 1 Ensidig gangog sykkelveg... 13 2.2.2 Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau... 13 2.2.3 Risikoanalyse vurdering og anbefalinger... 14 3 Planprosess og saksbehandling... 15 3.1 Planbehandling... 15 3.2 Planendringer som har vært vurdert for å redusere kostnader... 16 3.2.1 Gang- og sykkelveg... 16 3.2.2 Fortau - ensidig... 17 3.2.3 Vegskulder utvidet med tanke på sykkeltrafikk... 17 3.3 Informasjon... 18 3.3.1 Informasjons- og medvirkningsmøte... 18 3.3.2 Internett... 18 3.4 Innkomne merknader... 18 3.5 Innkomne merknader til høring og offentlig ettersyn til høringsutkast datert 1. november 2010... 18 4 Forholdet til andre planer og retningslinjer... 19 4.1 Kommuneplan... 19 4.2 Kommunedelplaner... 19 4.2.1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2009 2012... 19 4.2.2 Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune... 20 4.2.3 Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune... 20 4.3 Reguleringsplaner... 21 5 Planforslaget... 22 5.1 Vegstandard... 22 5.1.1 Normalprofil... 22 5.2 Beskrivelse av planforslag... 23 5.2.1 Valg av side for gangog sykkelvegen... 23 5.2.2 Veggeometri... 23 5.2.3 Grunnforhold... 25 5.2.4 Belysning... 25 5.2.5 Skilting og oppmerking... 25 5.2.6 Byggegrenser... 26 6 Konsekvenser av planforslaget... 27 6.1 Trafikksikkerhet... 27 6.1.1 Generelt om Nullvisjonen... 27 6.1.2 Gang- og sykkelveg... 27 6.2 Nærmiljø og friluftsliv... 27 - herunder barn og unge og universell utforming... 27 6.3 Landskapsbilde... 29 6.4 Kulturmiljø... 30 3

Detaljreguleringsplan 6.5 Naturmiljø... 32 6.5.1 Forskrift om rammer for vannforvaltningen... 33 6.6 Naturressurser... 34 6.6.1 Landbruk... 34 6.6.2 Private brønner... 36 6.7 Vegtrafikkstøy... 37 6.7.1 Generelt... 37 6.7.2 Støyberegning... 37 6.8 Miljøoppfølging... 38 7 Risiko og sårbarhetsvurdering... 39 8 Grunnerverv... 39 8.1.1 Generelt... 39 4

Detaljreguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER DEL I REGULERINGS- BESTEMMELSER 5

Detaljreguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsbestemmelser og retningslinjer ARENDAL KOMMUNE / STATENS VEGVESEN Reguleringsbestemmelser og retningslinjer for DETALJREGULERINGSPLAN GANG- OG SYKKELVEG FV. 201 SANDUM HOVE Planid: 2413pua2 Dato for siste revisjon:26.10.2011 Kommunestyrets godkjenning: REGULERINGSBESTEMMELSER 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Landskap og estetikk Skråninger, voller og andre tiltak i terrenget i tilknytning til veganleggene skal ha en god landskapsmessig utforming. Detaljer vedrørende materialvalg og vegetasjonsbruk skal avklares gjennom byggeplan av landskapsarkitekt. Eventuelle murer innenfor planområdet skal oppføres som tørrmurer i naturstein. 1.2 Verdifulle vegetasjon og uønskede fremmede arter. I forbindelse med byggeplan skal området registreres med tanke på å bevare verdifull vegetasjon og for å unngå spredning av uønskede fremmede arter. 1.3 Kulturminner Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/ kulturminnevernseksjonen jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Kulturminnevernseksjonen forutsetter at dette pålegget formidles videre til dem som utfører arbeidet i marken. Kulturhistoriske elementer som steingjerder m.m skal søkes bevart. Må deler av et steingjerde fjernes skal steingjerdes nye avslutning utføres på et faglig forsvarlig vis. 1.4 Støy Krav i retninglinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 skal søkes ivaretatt. 1.5 Byggeplan Statens vegvesen utarbeider byggeplan for områdene som er regulert til kjøreveg, gangog sykkelveg, annen veggrunn og kollektivholdeplasser. Planen skal redegjøre 6

Detaljreguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER for vegbelegning, kantsteinsutforming, beplantning, belysning, støttemurer og rekkverkstyper m.m. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.1 Annen tjenesteyting Det kan ikke oppføres bebyggelse på disse områdene. BYA=0 2.2 Annet uteoppholdsareal Arealet skal benyttes til uteområde for boligbebyggelsen. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene bortsett fra bygg innenfor byggegrense. 2.3 Kombinert bebyggelse og anlegg og samferdsel Områdene er private og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter til private avkjørsler. Det tillates ikke oppført bebyggelse på disse områdene. BYA=0 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (pbl 12-5, andre ledd nummer 2) 3.1 Kjøreveg Areal merket KP er privat kjøreveg til innenforliggende eiendommer. Øvrige arealer skal benyttes til offentlig kjøreveg. I områder for kjøreveg inngår areal til kjørebane og vegskulder. 3.2 Annen veggrunn teknisk anlegg I området for annen veggrunn inngår skjærings- og fyllingsskråninger, grøntområder, grøfter, murer, stabiliserende tiltak, rekkverk og liknende. Innfor arealene skal det opparbeides en rabatt mellom kjøreveg og gang og sykkelveg. Arealene er offentlige. 3.3 Gang- og sykkelveg Arealet skal benyttes som offentlig gang og sykkelveg. I områder inngår areal til gangog sykkelveg og skulder. 5 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE SAMT REINDRIFT (pbl 12-5, andre ledd nr. 5) 5.1 Landbruks-, natur- og friluftsområde Områdene skal benyttes til landbruks-, natur- og friluftsområde. 5.2 Kombinert LNF og samferdselsanlegg Områdene er private avkjørsler og skal benyttes til fyllinger, skjæringer og grøfter. 7

Detaljreguleringsplan - REGULERINGSBESTEMMELSER 7 HENSYNSSONE (pbl 12-6, jfr 11-8) 7.1 Hensynssone fareområde høyspent(pbl 12-6, jfr 11-8, bokstav a) H370_3 omfatter eksisterende høyspentlinje. 8 REGULERINGSPLANBESTEMMELSESHJEMMEL 8.1 Midlertidig anleggsområde Området kan i anleggsperioden benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften (anleggsveier, riggplass, mellomlagring av materialer og masser m.m) Etter avsluttet anleggsperiode opphører det midlertidige reguleringsformålet og området skal istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 12-7) 9.1 Midlertidig anleggsområde Midlertidig anleggsområde skal så raskt som mulig, og senest innen ett år etter at veganlegget er ferdig, istandsettes og tilbakeføres til underliggende formål. 9.2 Automatisk fredet kulturminner Før iverksettingen av tiltak iht. reguleringsplan for fv. 201 gangog sykkelveg Sandum-Hove skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminnene, id. 130520, innenfor planområdet. Det skal tas kontakt med Aust-Agder fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes. Ytre miljøplan (Ym-plan): RETNINGSLINJER I henhold til Statens vegvesens håndbok 151 skal det utarbeides en ytre miljøplan i forbindelse med byggeplan Ym planen skal utarbeides i starten av prosjektfasen og gi en oversikt / være en sjekkliste som skal sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering. Hensyn som særlig skal ivaretas gjennom planen er: Vegkantvegetasjon; (i) håndtering av problematiske arter, (jf. "Norsk svarteliste") (ii) tilrettelegging for å gjenskape artsrike vegkanter. Verdifulle landskapselementer som solitærtrær m.v. 8

DEL II PLANBESKRIVELSE 9

1 Sammendrag Hovedmålet med denne reguleringsplanen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen mellom Sandum og Hove på Tromøya. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. Strekningen er ca 0,9 km lang og omfatter fv. 201. I forkant av prosjekteringsarbeidet ble det gjennomført en risikoanalyse av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir (ensidig gangog sykkelveg kontra tosidig sykkelfelt med ensidig fortau). Løsning med gangog sykkelveg ble valgt, og gangog sykkelveien planlegges på sørsiden av dagens veg fordi dette gir flere fordeler enn en løsning på nordsiden. Gang- og sykkelvegen blir totalt 3,5 m og blir atskilt fra vegen med grøft. Bl.a. p.g.a. hensyn til eksisterende bebyggelse er det ikke mulig å bygge g/sveg kontinuerlig på den valgte siden av eksisterende veg. Følgelig må dagens veg sideforskyves på en liten strekning. Planen gir vesentlig økt sikkerhet for myke trafikkanter, både fastboende (bl.a. skolebarn) og besøkende. Planen medfører forbedret tilgjengelighet til viktige friluftsområdene som betjenes av vegen. Landskapet langs strekningen består av en mosaikk mellom åpne jordbrukssletter og småkupert terreng med skog og små jorder. Terrenget er i området nokså flatt og fører med dette til at inngrepet med skjæringer og lignende blir lite. Løsningen med grøft mellom g/sveg og veg er en god løsning i dette kulturlandskapet. Flere bygninger og gårdstun langs strekningen har kulturhistorisk bevaringsverdi, og det er kulturhistorisk verdier knyttet til landbruksarealene ved Sandum. Flere automatisk fredede kulturminner var registrert før planleggingen startet, og arkeologiske utgravninger i forbindelse med planen har avdekket kokegroper og mulige rester etter et stolpehull. Steingjerder finnes på strekningen, og deler av ett steingjerde må flyttes. Automatisk fredet kulturminner påvist under den arkeologiske utgravningen er fredet og krever dispensasjon fra kulturminneloven. Riksantikvaren finner etter en samlet vurdering, at reguleringsplanen kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene, før tiltak etter planen kan realiseres. Det er ikke registrert viktige naturmiljøer på strekningen Sandumkrysset-Hove leir. Tiltaket fører til tap av jordressurser og noe skog. Det er negative konsekvenser knyttet til permanent tap av høykvalitets dyrka mark ved Sandum (ca 3 daa). Ytterligere et par daa vil kunne berøres noe negativt som en følge av inngrep i anleggsperioden. Det er utført støyberegning for strekningen Færvik - Hove. Beregningene er utført for eksisterende situasjon og en forventet trafikksituasjon i år 2031. Ingen av boligene får en endring på mer enn 3 db på grunn av bygging av gangog sykkelveg. Gang- og sykkelveg anses som et miljø- og sikkerhetstiltak og utløser derfor ikke krav til støyskjerming. For miljøtemaene vil det arbeides videre med å minimalisere den negative påvirkningen i anleggsfasen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. 10

2 Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Dagens situasjon Fv. 192 og fv. 201 fra Færvik til Hove er en viktig ferdselsåre på Tromøya. Det er en viktig forbindelse mot friluftsområdet på Hove, og strekningen er også skoleveg. Strekningen har i dag ingen tilbud til gående og syklende. Det er flere uoversiktlige avkjørsler langs vegen, og trafikkmengden er stor, særlig sommerstid. Strekningen Sandum - Hove går gjennom spredt bebyggelse. Eksisterende veg er smal og uten midtlinje. I 2008 hadde fv. 201 en årsdøgntrafikk (ÅDT 1160. Det er vesentlig høyere sommerdøgntrafikk (SDT). Tungbilandelen er på 10%. Det er ikke foretatt tellinger av syklende. Dagens fartsgrense er 60 km/t. Gjennomsnittlig fartsnivå på fv. 201 er målt til 49-55km/t. Strekningen fra Sandumkrysset 1 til Hove leir er ca. 0,9 km. I Sandumkrysset er det bl.a. dårlig sikt fra fv. 201 retning østover mot Tromøy kirke. Det vises for øvrig til kapittel 6 Konsekvenser av planforslaget for en grundigere beskrivelse av dagens situasjon i området. 1 krysset mellom fv. 192 og fv. 201 11

2.1.1 Ulykker Figur 2.1.1 under viser personskadeulykker for de 10 siste årene (1998-2008) på følgende strekning: Fra Tromøy servicesenter ca 100 m nordøst for Færvikkrysset, langs fv. 192 og fv. 201 fram til Hove, samt inne på Hove leirområde. Figur 2.1.1 Registrerte personskadeulykker i vegdatabanken siste 10 år (1998-2008) Figur 2.1.1 viser at det har vært 2 ulykker på fv. 201 med personskade, begge lettere skader. Den ene ulykken gjaldt en motorsyklist som foretok en unnamanøver på grunn av dyr i vegen. I den andre ulykken var det en bil som kjørte utfor på høyre side i en venstrekurve. 2.1.2 Mål for prosjektet Statens vegvesen har som et overordna nasjonalt mål å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker de behov som samfunnet har for transport og som fremmer regional utvikling. Hovedmålet med planen er å bedre trafikksikkerheten og tilbudet til gående og syklende på strekningen. Andre viktige intensjoner med prosjektet er å sikre best mulig forhold for nærmiljøet og lokalbefolkningen og minst mulig ulemper for naturmiljø, kulturmiljø, landskapet og naturressursene. Tiltaket skal planlegges med tilgjengelighet for alle. 12

2.2 Risikoanalyse - Forprosjekt Det ble gjennomført en risikoanalyse 2 av to hovedprinsipper for valg av løsning for gående og syklende fra Færvikkrysset til Hove leir. Alternativ 1 er ensidig gangog sykkelveg og alternativ 2 er tosidig sykkelfelt med ensidig fortau. Hensikten med risikovurderingen var ikke å gi svar på hvilken løsning som skulle velges, men å gi beslutningstaker/prosjekteier et grunnlag for bevisst valg av risiko. 2.2.1 Alt. 1 Ensidig gangog sykkelveg I forkant av risikoanalysen ble det vurdert på hvilken side av vegen en eventuell gangog sykkelveg burde ligge. Dersom gang og sykkelvegen ligger på sørsiden av eksisterende veg, blir gangog sykkelvegen sammenhengende gjennom Sandumkrysset. Framføring av g/s-veg på nordsiden av vegen ville medført brudd i g/s-traséen i Sandumkrysset. I forhold til reiseopplevelsen for gående og syklende er det også en fordel at g/s-vegen etableres på sørsiden (sjøsiden) av eksisterende veg. Det er flest avkjørsler på sørsiden av eksisterende veg, og g/sveger legges ofte på den siden som det bor flest for å unngå unødvendige krysninger av vegen. Konklusjonen var at ved valg av ensidig løsning bør gangog sykkelvegen ligge på sørsiden av eksisterende veg. 2.2.2 Alt. 2 Sykkelfelt (tosidig) med ensidig fortau Normalprofil for løsningen i alt. 2 er vist i Figur 2.2.1. Figur 2.2.1 Normalprofil veg med sykkelfelt og fortau Denne løsningen har eget kjørefelt for sykkeltrafikk (sykkelfelt) på begge sider av vegen, merket som et eget felt i kjørebanen. I eget sykkelfelt har syklisten en egen plass i kjørebanen. I tillegg er det et fortau for gående (som også kan brukes av syklister). 2 Risikoanalyse fv. 192 og fv. 201 Færvik - Hove: Forprosjekt Prinsippvalg planløsning for gående og syklende (notat). 13

Figur 2.2.2 Sykkelfelt er egne kjørefelt i kjørebanen for sykkeltrafikk. Anlegges som symmetrisk løsning. Sykkelfelt skal iht trafikkreglene skiltes med skilt nr. 520 Sykkelveg, og merkes med sykkelsymbol 2.2.3 Risikoanalyse vurdering og anbefalinger En løsning med sykkelfelt uten at vegen forkjørsreguleres vil kunne medføre mange konflikter i kryssene langs vegen, der mange syklister sannsynligvis ikke vil oppfatte at de har vikeplikt for trafikk fra høyre. I Sandumkrysset vil løsningen miste mange av de fordelene den ellers ville hatt i forhold til en g/s-løsning. Sykkelfelt stiller større krav til drift og vedlikehold enn en g/s-løsning, spesielt vinterstid. Det bør i så fall vurderes å oppgradere strekningen til barvegstandard. Strekningen må forvente til tider en stor andel rekreasjonssyklister, der foreldre sykler sammen med mindre barn til Hove. En løsning med sykkelfelt og ensidig fortau vil gi mulighet for fortaussykling for de yngste, parallelt med voksne i sykkelfeltet i retning Hove, men vil kunne skape en del problemer i motsatt retning. For ukjente bilister vil det kunne virke unaturlig at de, etter å ha hatt en g/s-løsning langs riksvegen gjennom tettbebyggelsen på Færvik, nå eventuelt kommer inn på en mer landevegspreget strekning med sykkelfelt. En ulempe med en g/s-løsning er at syklister på fv. 192 fra Tromøy kirke i retning Færvik må skifte side i Sandumkrysset. En g/s-løsning er også mer følsom for siktforholdene i kryss og avkjørsler, spesielt ved ugunstige stigningsforhold, der syklistene kommer opp i høy hastighet. Noe av ulempene ved sidebytte ved Sandumkrysset kan reduseres ved å etablere fortau et stykke i retning Tromøy kirke. Dette vil gi et mer definert kryssingspunkt og også gi mulighet for å skifte side på fv. 192 utenom kryssområdet. Siktforholdene må vurderes i forhold til hvor langt videreføringen bør skje. Ved valg av en sykkelfeltløsning må det tas høyde for at det kan bli noe sykling på fortauet. Siktforholdene i Sandumkrysset må utbedres uavhengig av løsning. Fartsdempende tiltak i kryssområdet bør også vurderes. Anbefaling til valg av løsning Den aktuelle strekningen skal håndtere en rekke ulike grupper myke trafikanter, og valg av løsning vil avhenge av hva som skal vektlegges mest. Flertallet av gruppa som deltok i risikoanalysen, mener løsning med gangog sykkelveg er mest forutsigbar, spesielt for skolebarn og rekreasjonssyklister. 14

3 Planprosess og saksbehandling 3.1 Planbehandling Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanarbeid på strekningen Færvik Hove den 28.04.2009, i henhold til plan og bygningsloven 3-7 og 12-8. Det ble gjennomført et oppstarts- og avklaringsmøte 2. april 2009 med Arendal kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Hensikten med møte var å avklare om planen kom inn under forskrift om konsekvensutredning, noe det ikke gjorde. Planarbeidet har vært utført av Statens vegvesen Region sør. Det har under arbeidet med reguleringsplanen vært jevnlig kontakt mellom Statens vegvesen og Arendal kommune. Det har også vært et møte med barnas representant i Arendal kommune. Mattilsynet har vært kontaktet for å avklare om noen eiendommer er underlagt restriksjoner fra Mattilsynet og om det er blitt registrert potetcystenematode (PCN) på noen av eiendommene. Det faste utvalg for plansaker (Planutvalget) i Arendal kommune vedtok i møte 19. november 2009 at forslag til Reguleringsplan for rv. 409, fv. 192 og fv. 201 gangog sykkelveg Færvik - Hove med plankart og bestemmelser datert 09.11.2009 (saknr. 199/09) legges ut til offentlig ettersyn. Planen lå ute til høring i perioden 30. november 2009-15. januar 2010. I høringsperioden ble det gjennomført et kostnadsoverslag for prosjektet etter Statens vegvesen Håndbok 217 Anslagsmetoden. Kostnadsoverslaget viste at reguleringsplanforslaget ble vesentlig dyrere enn det som var avsatt i fylkesvegbudsjettet, og Statens vegvesen og Aust- Agder fylkeskommune ønsket derfor å se på om det var mulig å komme fram til en billigere løsning. Grunneiere på strekningen ble derfor informert om dette, og at Statens vegvesen ville sende eventuelt et nytt reguleringsplanforslag ut på en ny offentlig høring. Statens vegvesen utarbeidet et revidert reguleringsplanforslag (Reguleringsplanforslag 2, mai 2010) hvor man så på innsparingsmuligheter. Underveis i denne prosessen ble det gjennomført samarbeidsmøter med Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder. Revidert reguleringsplanforslag ble kostnadsberegnet og var fortsatt betydelig dyrere enn det som var avsatt til dette prosjektet i vedtatt fylkesvegplan for Aust-Agder for perioden 2008-2011. (Dette forslaget er ikke lagt ut på høring.) Statens vegvesen informerte om prosjektet og kostnadene i et kontaktmøte 18. mai 2010 med fylkeskommunen (bl.a. Fylkesrådmannen, assisterende fylkesrådmann og leder av planavdelingen). Fylkeskommunen ba Statens vegvesen om å vurdere andre(billigere) løsninger enn gangog sykkelveg. Statens vegvesen gjennomførte en intern idédugnad i juni 2010, hvor man kom fram til to nye alternativer (alternativ med fortau og alternativ med utvidet skulder) som skulle kostnadsberegnes og vurderes i forhold til trafikksikkerhet. Kostnadsberegning av disse to nye alternativene ble gjennomført i august/september 2010. Konklusjonen på denne prosessen er at hensynet til trafikksikkerhet må veie tungt, og det bør velges en løsning med parallellført gangog sykkelveg. 15

Dette nye/reviderte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid med Arendal kommune. Det har vært gjennomført et samarbeidsmøte Aust-Agder fylkeskommune (Kulturminnevernseksjonen) og Fylkesmannen i Aust-Agder (Landbruksavdelingen). Saksbehandler i Arendal kommune er Nora Moberg Lillegaard. Prosjektleder hos Statens vegvesen er Nina Kjemperud. 3.2 Planendringer som har vært vurdert for å redusere kostnader 3.2.1 Gang- og sykkelveg Beholde eksisterende veg som den er og la gangog sykkelvegen gå parallelt hele vegen Statens vegvesen ønsket å ta en ny gjennomgang av planen på de strekningene hvor gangog sykkelvegen var planlagt oppå eksisterende veg, for å vurdere på nytt om eksisterende veg kunne beholdes som den er, og at gangog sykkelvegen ble lagt parallelt på vestsiden av vegen, uten at vegen ble sideforskjøvet. Fra og med Sandumkrysset til krysset til Hove camping var eksisterende veg i 1. høringsutkast planlagt sideforskjøvet mot nord (dvs. at ny gangog sykkelveg var planlagt oppå eksisterende veg), blant annet av hensyn til. bebyggelse. Det ble utarbeidet et nytt reguleringsforslag, hvor man så på innsparingsmuligheter (bruke mest mulig av eks.veg og grøft istedenfor rabatt med mer). Erstatte rabatt med rekkverk eller grøft I reguleringsplanforslaget ble det lagt opp til en rabatt med kantstein mellom gangog sykkelvegen og vegen i henhold til standardklasse Sa2, Hb017 Veg- og gateutforming. Rabatt som skille mellom veg og gangog sykkelveg er en dyrere løsning enn grøft eller rekkverk. Statens vegvesen ønsker derfor å erstatte rabatten med enten rekkverk eller grøft der det er praktisk mulig. Sandumkrysset - Hove leir På strekningen Sandumkrysset Hove leir ønsker man ikke å bruke rekkverk, pga. det flotte kulturlandskapet. En grøft på 3m har ikke vært akseptabelt for landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder, så her foreslår Statens vegvesen å etablere en smal grøft på 2m istedenfor rekkverk. Arealtapet av landbruksjord vil ved en løsning med 2m smal grøft bli omtrent som i reguleringsplanforslaget som ble lagt ut til offentlig høring i november 2009. Fylkeskommunen er positivt innstilt til 2m grøft og at Statens vegvesen tenker på kulturmiljø og landskap. Ikke bygge om kryss og avkjørsler Reguleringsplanforslaget datert november 2009, som har vært på høring, la også opp til å endre avkjørsler, kryss og holdeplasser som ikke tilfredsstiller kravene til sikt og stigning med mer, slik at utforming og siktkrav i hht. Hb 017 ble ivaretatt (dette gjelder Sandumkrysset). For å spare penger, foreslår Statens vegvesen og ikke bygge om avkjørsler og kryss på nordsiden av eksisterende veg på de strekningene som eksisterende veg ikke bygges om. 16

Sandumkrysset Sandumkrysset beholdes som det er i dag, men skjæringen langs fv. 192 retning Tromøy kirke utvides for å tilfredsstille krav til sikt i kryss. 3.2.2 Fortau - ensidig Det er kostnadsberegnet ensidig fortau med en fortausbredde på 2,5 m, som dekker minste krav til ferdselsareal for gående og muliggjør maskinell rydding av fortauet. Fortau avgrenses mot kjørearealet med avvisende kantstein. I fortausalternativet er det også behov for å sideforskyve vegen pga. blant annet dårlige grunnforhold, nærhet til bebyggelse med mer. Fortau er hovedløsning for gående. Fortau er ikke et anlegg for syklende, men det er tillatt å sykle på fortau i følge trafikkreglenes 18 nr. 3. «Sykling på gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt når gangtrafikken er liten og sykling ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand og i tilnærmet gangfart.» Det anbefales ikke at et fortau inngår som en del av en hovedrute for syklende. En fortausløsning vil føre til større sannsynlighet for kollisjon mellom gående og syklende i forhold til gangog sykkelveg, og vil føre til flere syklister i vegen. Løsningen anbefales ikke. 3.2.3 Vegskulder utvidet med tanke på sykkeltrafikk Utvidet skulder anlegges på begge sider av vegen. Skulderen utvides til en bredde på 1,5 meter hvorav 0,25 meter er grusavrundingen. Utvidet skulder skilles fra kjørebanen med kantlinje. Å gjennomføre tiltak på begge sider av eksisterende veg er dyrt, så for å få en billigst mulig løsning, ser man for seg at vegen utvides med 2,5m på den ene siden, men at oppmerkingen av vegen flyttes/sideforskyves slik at man får utvidet skulder på begge sider. Dette er en løsning som normalt er beregnet kun for sykkeltrafikk. Utvidet skulder gir mindre fare for konflikt mellom syklende enn fortau, men større sannsynlighet for konflikt mellom gående og syklende, fordi de må dele et smalt areal. Sannynligheten er stor for at gående vil gå i begge retninger på begge sider av vegen, noe som vil øke konflikten mellom gående og syklende. Utvidet skulder er en løsning som er dårlig i forhold til avvisning av biler. Utvidet skulder er en løsning som gjør det vanskelig for de forskjellige trafikantene å finne sin plass i systemet. Ved utilstrekkelig reasfaltering blir en del skuldre farlige for syklende pga. langsgående asfaltkant. Tovegs sykling på skulder er ulovlig, og skaper farlige situasjoner i kryss og avkjørsler. En bred skulder gir ikke noen fullgod løsning, noen synes det er utrykt. For mindre barn er dette tilbudet ikke tilfredsstillende. Strekningen Færvik - Hove er skoleveg og man vil få en blanding av gående og syklende samtidig. Utvidet skulder (som ikke har eget areal til gående) anbefales derfor ikke. 17

3.3 Informasjon 3.3.1 Informasjons- og medvirkningsmøte Det er avholdt et åpent informasjons- og medvirkningsmøte i høringsperioden for oppstartsmeldingen. Statens vegvesen arrangerte møtet 18. mai 2009 på Flademoen grendehus. Representanter fra Statens vegvesen og Arendal kommune var til stede, og mange berørte grunneiere og andre interesserte deltok (i alt ca 50 personer). Møtet var delt i tre deler. I del 1 orientert Statens vegvesen om planprosess og medvirkningsmuligheter og det ble gitt en generell orientering om prosjektet. I del 2 ble de fremmøtte delt i grupper, hvor de kunne skrive/tegne ned innspill på kart. I del tre var det en felles oppsummering i plenum. 10. desember 2009 ble det avholdt et informasjonsmøte i høringsperioden etter førstegangsbehandling av reguleringsplanforslaget datert 9.november 2009. 3.3.2 Internett I forbindelse med oppstart av prosjektet ble det opprettet en prosjektside på internett: www.vegvesen.no/vegprosjekter/fv192faervik På siden ligger det informasjon om prosjektet. Blant annet ligger Statens vegvesens presentasjoner for møtet 18. mai 2009 og et kommentert sammendrag av spørsmål og innspill fra møtet på hjemmesiden. 3.4 Innkomne merknader Det kom inn atten skriftlige uttalelser til oppstartsmeldingen. I tillegg kom den inn fem andre merknader. Det kom inn 14 skriftlige uttalelser til høringsutkastet dater 9. november 2009. Sammendrag av innkomne merknader og Statens vegvesen sine kommentarer til merknadene finnes i planbeskrivelsen, versjon høringsutkast datert 1. november 2010. 3.5 Innkomne merknader til høring og offentlig ettersyn til høringsutkast datert 1. november 2010 Det kom inn 5 skriftlige merknader til høring og offentlig ettersyn. Sammendrag av innkomne merknader og kommentarer til disse framgår av saksframlegget. Statens vegvesen har kommentert merknadene jfr. brev datert 27.10.2011. 18

4 Forholdet til andre planer og retningslinjer 4.1 Kommuneplan Hensynet til trafikksikre skoleveger er et overordnet prinsipp for kommunens trafikksikkerhetsarbeid i kommuneplanens arealdel for 2007-2017. Gang- og sykkelveg fra Færvik til Sandum er et prosjekt som er prioritert i handlingsplanprogramperioden. Figur 4.1.1. viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel. Figur 4.1.1 viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel. 4.2 Kommunedelplaner 4.2.1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2009 2012 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2009-2012 har som mål å utvikle Hove til et nasjonalt senter for friluftsliv. Kommunen utarbeider egen forvaltningsplan, som følges opp av Hove drifts- og utviklingsselskap. Nevnes må også Hoves Venner som har bidratt til en sterk opprustning av turveinettet. 19

Friluftsliv: Arbeidsgruppa legger følgende hovedmål for friluftspolitikken: Flest mulig av kommunens befolkning har et aktivt friluftsliv, med opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden er med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I planen planlegges det rehabilitering og nye idrettslagseide idrettsanlegg på Hove flerbrukshall samarbeid mellom Hove leirsenter, herregården og IF Trauma, der garderober kan brukes av brukerne av kunstgressbanen. 4.2.2 Kommunedelplan for grønnstruktur i Arendal kommune Kommunedelplan for grønnstruktur ble vedtatt av bystyret 2. mars 2005. Planens oversiktskart over grøntstruktur viser Hove-Spornesområdet og friområdet ved Hofstøl som grønnstruktur. F.ø. klassifiserer planen skogområdene omkring tiltaksområdet som markaområder. Planen rangerer Hove-Spornesområdet som et av de mest benyttede friluftslivområder i kommunen, og gir det følgende omtale: Hove-Spornesområdet er kanskje det området flest benytter, også med tanke på alle besøkende til Arendal. Friluftsområdet er en del av Raet landskapsvernområde med de utfordringene dette gir med hensyn til bruk og vern. Det er laget en forvaltningsplan og en utviklingsplan som skal følges opp for å utvikle området best mulig i fremtiden. 4.2.3 Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune Kommunedelplan for landbruket i Arendal kommune ble vedtatt av bystyret 19.11.2009. Hensikten er at planen skal være et verktøy for den kommunale landbruksforvaltningen og gir innspill til fremtidig arealforvaltning. Arendal kommune har som mål å halvere nedbyggingen av dyrka mark i løpet av 2012. En del av tiltakene går ut på å identifisere kjerneområder for landbruket i Arendal. Bjelland-Hove-Gjerstad, som berøres av reguleringsplanforslaget er ett av 4 slike områder i Arendal (se Figur 4.2.1). Figur 4.2.1. Kjerneområde for jordbruk Hove- Bjelland-Gjerstad 20

4.3 Reguleringsplaner Deler av området som omfattes av den aktuelle planen tilgrenser med følgende reguleringsplan under arbeid (se Figur 4.3.1): Breidablikk-området, plan id. 2611pua2. Det ble meldt oppstart av privat planforslag Arendal Herregaard 23.06.2007. Ny oppstart for planen med utvidet planområdet ble meldt 26.05.2008. Figur 4.3.1 viser avgrensning av reguleringsplan under arbeid som delvis overlapper med planområdet for gangog sykkelveg Sandum-Hove leir. 21

5 Planforslaget 5.1 Vegstandard 5.1.1 Normalprofil På de strekningene hvor det er nødvendig å bygge ny veg er fv. 192 og fv. 201 planlagt etter standardklasse Sa2 Samleveger med gangog sykkelveg og/eller fortau i h.h.t. gjeldende vegnormaler, Håndbok 017 Veg- og utforming (Hb 017). Denne dimensjoneringsklassen brukes når ÅDT > 1500 (ÅDT 3 ) Eksisterende veg legges om på en strekning for å få plass til gangog sykkelvegen uten å rive et bolighus. Det er regulert en total bredde på 12 m til kjøreveg og gangog sykkelveg. Gangog sykkelvegen blir totalt 3,5 m og blir atskilt fra vegen med en grøft. Grøftebredden mellom veg og gangog sykkelveg vil bli 2m. Utenfor vegarealet vil grøfter, skjæringer og fyllinger kommer i tillegg. Følgende normalprofil for prosjektet er lagt til grunn: Figur 5.1.1 Normalprofil for gangog sykkelveg med 2m grøft mellom fylkesvegen og gangog sykkelvegen ( Alle mål i meter). Utforming av skjæringer, fyllinger og grøfteprofil Jordskjæringene har hovedsakelig en helning på 1:2. Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Ved sprenging skal naturlige slepper velges der dette er mulig. Fyllinger er i utgangspunktet planlagt med en skråningshelning på 1:2. Der det er naturlig er det lagt inn slakere fyllinger for å tilpasse vegen til landskapet og/eller for å unngå rekkverk.. 3 ÅDT står for årsdøgntrafikk som er det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av et år, dividert med 365 22

5.2 Beskrivelse av planforslag 5.2.1 Valg av side for gangog sykkelvegen Gang- og sykkelvegen er i sin helhet planlagt på vestsiden av fv. 201 (Se pkt. 2.2.1 for begrunnelse). Det vil dermed bli en sammenhengende gangog sykkelveg fra Tromøybrua til Hove. 5.2.2 Veggeometri Fra Sandumkrysset og fram til Sandum Nedre (gnr/bnr 211/63) på sørvestsiden av fv. 201, vil eksisterende veg bli liggende som den er og gangog sykkelvegen vil ligge på sør- og vestsiden av fv. 201 parallelt med og adskilt fra fylkesvegen med en 2m bred grøft. Figur 5.2.1 Geometri planforslag: Fv. 201 profil 1560-1750 23

Figur 5.2.2 Geometri planforslag: Fv. 201 profil 1750-1900 Våningshuset på gnr/bnr 211/63 ligger tett ved vegen (ca. profil 1780). For å bevare huset og gårdstunet sideforskyves fylkesvegen mot øst fra profil ca.1770 og til ca. profil 1860, slik at gangog sykkelvegen blir liggende på eksisterende veg. Dette fører til at noe areal av jordet øst for fv. 201 går tapt. 24

Figur 5.2.3 Geometri planforslag: Fv. 201 profil 1900-2430 Ny veg kobles til eksisterende veg før krysset til Hove Camping, dvs. at ved ca. profil 1900 er ny vegkant inne på eksisterende vegkant igjen. Fra krysset til Hove Camping og fram til Hove leir beholdes eksisterende veg som den er, og ny gangog sykkelveg vil ligge parallelt med (på vestsiden av) dagens veg adskilt fra fylkesvegen med en 2m grøft. 5.2.3 Grunnforhold Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på strekningen mellom Sandumkrysset og Hove leir, men det må forventes vekslende grunnforhold med både bløte leirlag og fast morene/fjell. 5.2.4 Belysning Plan for belysning vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan. 5.2.5 Skilting og oppmerking Skiltplan vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplan. 25

5.2.6 Byggegrenser På tilgrensede områder, som ikke er regulert i annen reguleringsplan, vil byggegrensa være 15 m fra senterlinjen på fylkesvegen og 15m fra senterlinjen på gangog sykkelvegen. 26

6 Konsekvenser av planforslaget 6.1 Trafikksikkerhet 6.1.1 Generelt om Nullvisjonen Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen er forankret i Nasjonal transportplan og innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon av antall drepte og livsvarige skadde i trafikken. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. 6.1.2 Gang- og sykkelveg Bygging av gangog sykkelveg er et viktig bidrag for å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for gående og syklende i området. Når hele den planlagte strekningen fra Færvik til Hove leir er bygd ut, vil det være sammenhengende gangog sykkelveg fra Tromøybrua til Hove (fra Arendal sentrum med unntak av Tromøybrua). 6.2 Nærmiljø og friluftsliv - herunder barn og unge og universell utforming Nærmiljø er et begrep som brukes om menneskers daglige livsmiljø, herunder området rundt boligen, sosiale møteplasser og grøntområder mellom boligene. Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge begrepene er knyttet til brukere og beboere og de fysiske omgivelsene som har betydning for disse. Situasjonsbeskrivelse: Tromøya har mange områder med stor verdi for friluftsliv og rekreasjon. Strekningen fra Sandum til Hove grenser mot flere verdifulle områder. Spornes (se Figur 6.2.1) er et statlig sikret friluftsområde. Spornes brukes svært mye til bading og strandbaserte aktiviteter, turer til fots, skiturer ved sjøen og fiske. I enden av veistrekningen ligger Hove. Hoveområdet er et av de mest besøkte friluftsområdene i Arendal kommune, og har store verdier som tur og rekreasjonsområde. Det er også idrettsbane (inkludert kunstgressbane) på Hove, denne brukes mye av Arendals befolkning i alle aldersgrupper til fotball trening m.m. I følge kommuneplanen for Arendal skal det satses på å utvikle Hove til et nasjonalt senter for friluftsliv. I tillegg til disse områdene finnes flere naturperler og flotte turmål i nær tilknytning til fv. 201 fra Sandum til Hove. 27

Figur 6.2.1. Kartet til Spornes friluftsområde. Bebyggelsen langs fv. 201 ligger spredt langs vegen. Ved Sandumkilen er tettheten mellom boligene noe større enn på resten av strekningen. Ved Sandumkilen mot Hove ligger noen landbrukseiendommer. De mest verdifulle arealene i forhold til nærmiljø er knyttet til arealene rundt og mellom boligene, og det er også store verdier knyttet til de sjønære arealene. Fv. 201 er skoleveg. Barna i området sokner til Roligheden skole (1.-10. trinn). Skolen ligger i underkant av 1 km vest for Færvikkrysset. Dagens situasjon på strekningen Færvik-Hove legger sterke begrensinger på barnas mulighet til å ferdes trygt på vegen fram og tilbake fra skolen, både i skolesammenheng og på fritida. Det er ingen kjente lekeplasser langs vegen, og heller ingen andre opparbeidede områder for lek og opphold innenfor planområde. Det er søkt å skape best mulig stigningsforhold og dermed så god tilgjengelighet som mulig for alle. Det følger av reguleringsbestemmelsene at kollektivholdeplassene skal tilfredsstille kravet til universell utforming. Dette vil bli fulgt opp videre i byggeplanen. Konsekvenser og avbøtende tiltak: Gang- og sykkelvegen er regulert på sjøsiden (sørsiden) av dagens fylkesveg fra Sandum til Hove. Løsningen vil medføre noe arealbeslag. Gang- og sykkelvegen vil gi store forbedringer for myke trafikanter på strekningen. Barn og unge får en trygg skoleveg. Kvalitetene knyttet til friluftsliv innenfor planområdet vil i liten grad endres. Tilgjengeligheten til verdifulle friluftsområder og turområder som Sandum og Hove blir totalt sett betydelig bedre for gående og syklende. Andre viktige stier og ferdselsårer som kobler vegen til naturområder og strandarealer skal holdes åpne. Detaljer vedrørende utforming planlegges i forbindelse med byggeplan. Alle permanente og midlertidige løsninger skal planlegges med tilgjengelighet for alle. Anleggsfasen: Under anleggsperioden vil det være mye anleggstrafikk, støy og støv på strekningen. Tilgjengeligheten til enkelte områder kan bli dårligere i deler av byggeperioden. Disse forholdene vil være til ulempe for nærmiljøet og friluftslivet på strekningen. Det er viktig at alternative ruter / transport ivaretar sikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter under anleggsperioden, slik at det fortsatt blir mulig å benytte strekningen som skoleveg. Tilgjengelighet for alle skal ha fokus under hele anleggsperioden. 28

6.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbildet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tenkt tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Situasjonsbeskrivelse: Strekningen ligger innfor landskapsregion 1 Skagerrakkysten, sørlandskysten. Landskapets hovedform består av lave øyer, holmer og skjær hvor landarealene oppstykkes av uttallige kiler og sund. Landskapets småformer er en smal skjærgård som er eksponert for vær og vind (kilde: www.skogoglandskap.no). Tromøya er den største øya på Sørlandet med mindre holmer og skjær i tilknytning. Landskapet varierer fra åpent landskap med store åpne jorder og rullesteinsstrender innenfor Raet. Fra Sandumkilen til Hove øker jordbruksarealene i størrelse, landskapet flater ut og fremstår åpent. Fv. 201 fra Sandumkilen til Hove skjærer gjennom et åpent landbruksområde og skaper en barriere mellom jordbruksarealene. Før vegen svinger inn til Hove leirområde følger vegen landskapsvernområde Raet (se Figur 6.3.1). Dette er et landskapsvernområde med plantelivsfredning på grunn av egenartet natur- og kulturlandskap knyttet til Raet i Aust-Agders kystområder. Området har et mangfoldig og særpreget plante- og dyreliv, og er samtidig rikt på kulturhistoriske minner. De mange løsmassestrendene med karakteristiske strandvoller av rullestein utgjør særlig iøynefallende landskapsformasjoner. Disse opptrer i veksling med vanlig skjærgårdslandskap (kilde: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/). Langs dagens trase er det flere viktige landskapselementer som trær og natursteinsmurer, se Figur 6.3.2 under. Figur 6.3.1. Landskapsvernområde Raet Figur 6.3.2. Eik ved steingjerde før Hove. Konsekvenser og avbøtende tiltak Dagens vegbredde varierer mellom 5,5 og 7,5 m. Den nye vegbredden vil øke med bygging av gangog sykkelveg og en 2 meter bred grøft mellom gangog sykkelvegen og vegen. Løsningen med grøft mellom gangog sykkelvegen og vegen passer godt inn i kulturlandskapet som dominerer langs strekningen. 29

Til tross for bredere vegprofilet vil det flate terrenget i området føre til små inngrep i form av skjæringer med mer. Dette fører til at de negative konsekvensene av tiltaket ansees som små. Langs strekningen er det viktig med god terrengtilpasning. Innenfor arealene regulert til annen veggrunn skal skjæringer og fyllinger pusses til med egnet vekstmasse, eventuell tilsåing og beplanting avklares gjennom byggefasen. Det skal under ingen omstendigheter benyttes landbruksjord på vegkantene. Av hensyn til verdifulle landskapselementer som solitærtrær, trerekker og steingjerder skal området gjennomgås i forbindelse med byggeplan for å bevare mest mulig av dette. Mot landbruksarealene er det viktig å slake ut fyllingene slik at vegen får en naturlig tilgrensing mot tilliggende arealer slik at mest mulig areal kan benyttes til landbruk også etter at tiltaket er gjennomført. Anleggsfasen De negative konsekvensene for landskapsbildet og reiseopplevelsen i anleggsfasen er knyttet til inngrep i terreng, innsyn i anleggsområder, mellomlagring av masser, støv og støy knyttet til anleggstrafikken. Konsekvensene i anleggsperioden vurderes som relativt store for landskapsbildet og reiseopplevelsen. Området bør holdes ryddig under anleggsperioden slik at kun nødvendig areal beslaglegges. 6.4 Kulturmiljø Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng. Med kulturmiljø menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som knytter seg til historiske hendelser eller tro. Situasjonsbeskrivelse: Navnet Tromøya kommer av den gamle formen Thruma som betyr tram, d.v.s. en kant som stiger frem av havet. På Tromøya finnes varierende gammel bebyggelse som gårder, uthaver, lystgårder og arbeiderboliger 4. Langs strekningen mellom Sandum og Hove finnes det noen bygninger og gårdstun med bevaringsverdi. Dette gjelder Sandum nedre (211/5, 211/63). Kulturhistorisk er det også verdier knyttet til landbruksarealene ved Sandum. Hove gård var på 1700 tallet et mønsterbruk som blant annet skal være det første stedet man dyrket poteter her i landet 4. Det drives landbruk på disse jordene også i dag. Automatisk fredet kulturminner: I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen er det gjennomført arkeologiske utgravinger langs strekningen, over og under vann. I forbindelse med utsjakting av jordene ble det registrert bosetningsspor. Ved Sandum mot Hove ble det på nordøstsiden av eksisterende veg oppdaget 6 kokegroper i søkesjaktet id 130521. På sørvest siden av fv. 201 er det registrert stolpehull etter mulige stolperekker id 130520 (se 4 kilde www.arendal.kommune.no/austagder/arendal/arendalk.nsf/attachments/1046f90786c3ea6ec1256bc300339f F5/$FILE/TROM%C3%98YA.pdf 30

Figur 6.4.1). Stolpehullene fremstår som mer intakte på overflaten enn kokegropene. Det er stedvis mange plogfurer i undergrunnen, spesielt i søndre del av lokaliteten. Kulturminnene nærmest veien der stolpehullene ligger ser ut til å være bedre bevart, trolig grunnet at det har vært lavere intensitet på pløying så tett opptil vegen. Steingjerde like sørøst for id 130520 bør sees i sammenheng med de registrerte bosetningssporene. 5 Det er kun funnene på sørvestsiden av vegen som kommer i konflikt med utbyggingen av gangog sykkelvegen. Ved de gamle gårdene og kulturlandskapet på strekningen finnes en del gamle steingjerder. Steingjerder vurderes som verneverdige kulturminner med stor grad av opplevelsesverdi. Figur 6.4.1. Bildet til venstre viser oversiktskart over id 130520 og 130521.5. Bildet til høyre viser registrert kokegrop. Foto Siri Skagestein Konsekvenser og avbøtende tiltak Ved Sandum nedre, eiendom (211/5) og 211/63, vil ikke anleggelse av gangog sykkelveg ha betydning for kulturmiljøene. Derimot vil gangog sykkelvegen beslaglegge jordbruksareal. Figur 6.4.2 Hus med bevaringsverdi: Sandum nedre (211/5) og Sandum nedre (211/63).Foto Siri Skagestein 5 Rapport fra kulturhistorisk registrering, Reguleringsplan for GSveg Færvik-Hove Arendal kommune, Aust- Agder fylkeskommune 04.11.2009. 31

Automatisk fredet kulturminner påvist under den arkeologiske utgravningen er fredet og krever dispensasjon fra kulturminneloven 8 og eventuelle utgravinger må gjennomføres før tiltaket kan gjennomføres. Søknad om frigiving skjer gjennom reguleringsplanarbeidet. Av steingjerdene som berøres av tiltaket gjelder dette steingjerde mot eiendom 211/68, steingjerde skiller vegen fra beiteområde på innsiden. Det anbefales at steingjerdet flyttes lengre inn på eiendom 211/68. Detaljer vedrørende dette avklares gjennom byggeplan. Anleggsfasen Det er viktig at inngrepene utover traseen minimaliseres mest mulig. Blir det nødvendig å fjerne / flytte en del av et steingjerde bør arbeidet utføres av fagkyndige. 6.5 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Temaet fokuserer på viktige naturområder; områder med biologisk funksjon. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i nml 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Influensområdet for naturmiljøtemaet omfatter planområdet og i tillegg alt areal i lokaliteter som dels ligger innenfor og dels utenfor planområdet. Kunnskapen om naturmangfold baserer seg på følgende kilder (jf. NML 8): - Innsynsløsningene naturbase (www.naturbase.no) og artskart (www.artsdatabanken.no) er kontrollert. - Biolog har gjennomført befaringer 08.04.2008, 08.08.2008 og 08.06.2009. Området består hovedsakelig av åpent kulturlandskap med dyrka mark (hovedsakelig) i produksjon. I tillegg er det også noe brakklagt åkermark, knauser og små skogholt med løvog blandingsskog ved inngangen til Hove leir. Grøfter og vegkanter består av lavvokst grasog urtevegetasjon. Det er ikke registrert viktige naturmiljøer i eller like i nærheten av planområdet. Marine naturtyper (ålegrasenger) i Hovekilen berøres ikke av tiltaket. Raet landskapsvernområde omfatter en del av Hovekilen, men planen berører ikke landskapsvernområdet. Flekkvis noe rikere veikantvegetasjon med innslag av naturengplanter kvalifiserer ikke som lokaliteter av typen artsrik veikant (jf. DN-håndbok 13). Kunnskapen om naturmangfoldet vurderes som tilstrekkelig (jf. NML 9). Planforslaget berører ikke områder med særlig viktige naturmiljøer, og konsekvensene for verdier innenfor temaet er ubetydelige, jf. NML 8 (om kunnskapen om effekter av tiltaket) og NML 9 (føre-varprinsippet). Tiltaket medfører ingen (tilleggs)belastning av sårbare økosystemer (NML 10). Tiltakshaver har bekostet nødvendige undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen (NML 11). Oppfølging i byggeplanfasen for å hindre spredning av skadelige fremmede arter og bevare stedegen vegetasjon er inkludert i reguleringsbestemmelsenes 1.1 og retningslinjer til reguleringsbestemmelsene (jf. NML 11). Konkrete vurderinger av utstyr og teknikker ved anlegg (NML 12) kan ikke gjøres på dette plannivået, men miljøoppfølging i byggeplanfase er inkludert i bestemmelsenes 1.1 og retningslinjer til reguleringsbestemmelsene. Ang. prinsippet om best mulig lokalisering (NML 12): Flere løsninger for gående/syklende er vurdert. Det er også vurdert mindre justeringer av veigeometrien på deler av strekningen. Alle de vurderte løsningene vil ha 32

samme omfang for naturmangfoldet. Dersom en skulle legge gang/sykkelvei i en helt annen trasé vil det med stor sannsynligvis medfører større negative konsekvenser for naturmangfoldet. 6.5.1 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i forskriftens vedlegg og forurensningsforskriften. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter forskriften, har ikke påpekt forhold knyttet til forskriften i sin uttalelse til melding av planoppstart. Temaet vurderes ikke som relevant for tiltaket på strekningen Sandum-Hove leir. 33

6.6 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt (som høstbar ressurs), vannforekomster, berggrunn og mineraler. I det pågående arbeidet er det vurderinger knyttet til tap av landbruksareal som er mest aktuelt. Kilder for vurdering av konsekvenser er hovedsakelig digitalt markslagskart, men også befaringer (08.04.2008, 08.08.2008 og 08.06.2009). Influensområdet for naturressurstemaet er avgrenset til planområdet samt berørte driftsenheter som fortsetter utenfor planområdet. 6.6.1 Landbruk Situasjonsbeskrivelse - verdivurdering Strekningen Sandum-Hove leir er dominert av åpent kulturlandskap av god kvalitet (se Figur 6.6:). Over en strekning på ca 450 meter fra krysset fv. 192/fv. 201 og fram til avkjøringa til Arendal Herregaard er det (hovedsakelig) områder med fulldyrka mark langs vegen, todisig på det meste av strekningen. Arealene er lettbrukt og jordsmonnkvaliteten er god. Området er egnet for flere typer landbruksproduksjon, også grønnsaker. Grasproduksjon dominerer i dag, ved siden av noe mais. Et mindre areal på Figur 6.6: Høykvalitets jordbruksareal ved Sandum. ca 3 daa av det potensielt gode landbruksareal benyttes som hageareal (plen). Et areal på ca 4,5 daa med potensielt dyrkbart areal er klassifisert som høy bonitets løvskog, mens det i dag framstår som brakklagt kulturmark (tidligere beite?). I lokalt perspektiv (Tromøya) er størrelsen på jordbruksenhetene brukbar, men satt inn i et større perspektiv er enhetene (små)-middels. Imidlertid er tilstanden så god at verdien allikevel vurderes som middels til stor. Fordelingen av ulike typer landbruksareal er vist i Figur 6.6.2:. 34

Figur 6.6.2: Markslagskart som viser ulike typer landbruksjord i planområdet. Konsekvenser og avbøtende tiltak Det er utført en overlay analyse hvor vegens geometri (d.v.s. arealet mellom fyllingsfot eller skjæringstopp på ene siden til fyllingsfot/skjæringstopp på andre siden) er klipt mot digitalt markslagskart. På denne måten får en oversikt over kvantitet og kvalitet på areal som beslaglegges av tiltaket (se Tabell 6.6-1 og Tabell 6.6-2). I tillegg til disse tallene vil noe areal som reguleres til annen veggrunn kunne berøres av tiltaket. Totalt beslaglegges ca mindre enn 1/2 daa skog, som er helt ubetydelig. Breddeutvidelsen på strekningen gir et beslag av fulldyrka mark på ca 3 daa. Dette er høykvalitets jordbruksmark innenfor et område som er pekt ut som viktig for landbruket i Arendal kommune, jf. kommunedelplan for landbruket referert i kap. 4.2.3. Arealtapet utgjør ca 10 % av jordene på strekningen (se Figur 6.6.3). Tapet medfører ingen driftsmessige ulemper. Tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for jordbruk. Tabell 6.6-1: Arealbeslag av landbruksareal på strekningen Sandum-Hove leir fordelt på ulike marktyper. Egenskaper Areal, daa Fulldyrka 3,05 Overflatedyrka 0,00 Gjødsla beite 0,00 Totalt jordbruksareal 3,05 Barskog 0,00 Blandingsskog 0,00 Lauvskog 0,37 Totalt skogareal 0,37 Totalt landbruksareal 3,42 Anna jorddekt fastmark 0,49 Totalt 4,87 35

Tabell 6.6-2: Beslag av bonitert fastmark strekningen Sandum-Hove leir fordelt på ulike boniteter. Egenskaper Areal, daa Impediment/skrapskog 0,81 Lav bonitet 0 Middels bonitet 0 Høg bonitet 0,06 Svært høg bonitet 0 Totalt 0,87 Figur 6.6.3: Kartet synliggjør omfang av arealtap av dyrka mark i Sandumområdet. Gult viser vegens geometri. Rødt viser driftsenhetene i området Figur 6.6.4: Kartet synliggjør omfanget av arealtap av dyrka mark i Sandumområdet. 6.6.2 Private brønner De fleste husstander på strekningen er koplet til offentlig vann. Det er ikke kjent brønner på strekningen som vil komme i konflikt med tiltaket. Eventuell erstatning av tapt vannforsyning fra egen brønn er en del av investeringskostnaden. Temaet må tas opp til vurdering i forbindelse med byggeplanleggingen, og avtaler om ny vannforsyning til erstatning for eventuelle tapte brønner må inngås. Tiltaket påvirker ikke kvaliteten av grunnvannet i området, og har altså ubetydelige konsekvenser for grunnvann som naturressurs. 36

6.7 Vegtrafikkstøy 6.7.1 Generelt Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) er lagt til grunn ved planleggingen, og det er foretatt støyberegninger for hele strekningen for dagens situasjon (2009) og for 2031. Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker. Retningslinjen er veiledende og ikke juridisk bindende, og målene skal så langt som mulig søkes tilfredsstilt gjennom planleggingen. Vesentlige avvik fra retningslinjen kan danne grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. Fylkesmannen. Retningslinjen gjelder utendørs støyforhold ved planlegging av de viktigste støykildene i ytre miljø, og arealbruken i støyutsatte områder. Den er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og enheter, og er koordinert med regelverket om lydforhold i bygninger, som er gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende standard NS 8175 klasse C. Se Tabell 6.7-1. Tabell 6.7-1 Grenseverdier støy fra veg Det følger av kap. 3.3, 3. avsnitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) at: Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet bør som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene, herunder for eksempel bygging av gangog sykkelvei. Dette er en videreføring av tidligere praksis nedfelt i retningslinjer om Fylkesmannens rolle i plansaker som omhandler støy (T-1/86). 6.7.2 Støyberegning Støyberegningene er dokumentert i en egen rapport 6. Programmet Cadna/A ver 3.72.129 er benyttet i beregningene. Programmet beregner i henhold til Nordisk beregningsmetode 7. Støysonekart med beregnet ekvivalent lydnivå Lden viser at 2 bygninger (støyfølsomme) har en eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone (Lden = 65 dba) dersom hastigheten er 60 km/t og 1 bolig har en eller flere fasader som overskrider grenseverdien for rød sone dersom hastigheten er 50 km/t (strekningen Sandum - Hove leir). Beregningene er 6 Rapport 312014-2, datert 06. november 2009 7 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Miljøverndepartementet / Vegdirektoratet 1979 37

utført for dagens situasjon og en forventet trafikksituasjon i år 2031. Ingen av boligene får en endring på mer enn 3 db på grunn av endringer av vegen. Gang- og sykkelveg anses som et miljø- og sikkerhetstiltak og utløser derfor ikke krav til støyskjerming. Støyrapporten med støysonekart er vedlagt planbeskrivelsen. 6.8 Miljøoppfølging Miljøoppfølging i Statens vegvesens prosjekter defineres av håndbok 151 styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Miljøoppfølging berører flere av temaene nevnt i kapittel 6. Tiltak i forbindelse med ytre miljø utgjør en del av kvalitetsplanen. Det skal utarbeides ytre miljøplan (YM-plan) for gjennomføringsfasen. Jf. også reguleringsbestemmelsene. 38

7 Risiko og sårbarhetsvurdering I forbindelse med utarbeidelse av planer for utbygging skal det gjennomføres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jfr plan- og bygningsloven 4-3. Risiko og sårbarhetsvurderingen er utarbeidet som en egen rapport, som er vedlagt planbeskrivelsen. Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB 8. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. 8 Grunnerverv 8.1.1 Generelt Hjemmelsgrunnlaget for grunnerverv er vedtatt reguleringsplan. Områder regulert til følgende arealformål erverves (se Figur 6.8.1): Figur 6.8.1: Arealformål som skal erverves Grunnervervet søkes løst ved minnelig overenskomst med forhandlinger, eventuelt ved skjønn dersom dette ikke fører fram. 8 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2008) 39