Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011



Like dokumenter
Energieffektivisering med sosial profil

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Treffer Langtidsplanen?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Vår dato: Vår ref.: NVE er/mhg Arkiv: 520 Saksbehandler: Deres dato: Mari Hegg Gundersen Deres ref.: 08/

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Internasjonale FoU-trender

Energi, klima og miljø

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strømforbruk og strømpriser i Europa

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Status for etappemål og tilstandsmål

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

ZERO Maridalsveien Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

14 år med norsk forskning på transportsikkerhet? Finn H Amundsen, tidligere styreleder for RISIT

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

Internasjonale trender

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Energieffektivisering i Europa

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: Postboks 5472 Majorstuen E-post: N-0305 Oslo Web:

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Eierseminar Grønn Varme

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN PROFESSOR BJARNE JENSEN

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Norges vassdrags- og energidirektorat

Klima og miljøstrategi

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Årsstatistikk Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

Alle spesialistgodkjenninger psykiatri :

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

KRAFTMARKEDSANALYSE

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Offentlig høring om effektivisering av EU-finansieringen i det europeiske Arktis

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

Transkript:

Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet -IED direktivet -Decision 406/2009/EC -F-gass forordning 20 % energieffektivisering -Handlingsplan -Økodesigndirektivet -Kogenereringsdirektivet g -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet

EUs fremskriving av energibruk ved bruk av PRIMES-modellen Baseline Cost-efficiency 1600 1600 1400 1400 1200 1200 1000 1000 Mtoe 800 600 Mtoe 800 Fornybar 600 Ikke fornybar 400 400 200 200 0 0

EUs nasjonale fornybarmål 50,00 00 % 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Malta Luxemburg Belgia Tsjekkia Kypros Ungarn Nederland Slovakia Polen Storbritann nia Bulgaria Irland Italia Tyskland Hellas Spania Frankrike Litauen Romania Estland Slovenia Danmark Portugal Østerrike Finland Latvia Sverige Innsats per innbygger "Flat rate" Andel fornybar i 2020

Norsk implementering av fornybardirektivet 21.januar 2009: «Fornybardirektivet er EØSrelevant» - Pressemelding, Olje- og energidepartementet 15.april 2011: Lov om elsertifikater - Proposisjon til Stortinget

Teoretisk andelskrav for Norge TWh 2005 + «Flat rate» + Innsats per innbygger GFEC RES 136,14 148,64 167,93 RES GFEC 227,24 227,24 227,24 RES SHARE 59,91% 65,41% 73,90% Norge må øke forbruket av fornybar energi med 31,79 TWh

Brutto sluttforbruk av energi i Norge (2005) Industri Husholdinger Tjenesteyting Fiske Jordbruk Transport Annet Distribusjonstap Forbruk energisektor Brutto sluttforbruk 2005 77,54 TWh 45,1 TWh 28,12 TWh 0,15 TWh 8,68 TWh 56,6 TWh 026TWh 0,26 10,48 TWh 4 % 1 % 4 % 25 % 34 % 12 % 1,31 TWh 20 % 227,24 TWh Industri Husholdinger Tjenesteyting Jordbruk Transport Annet Distribusjonstap

Termisk energi fanget av varmepumper anses som fornybar Direktivets artikkel 2: Fornybar energi: energi fra fornybare ikke-fossile kilder i form av: vindkraft, solenergi, aerotermisk energi, geotermisk energi, hydrotermisk energi og havenergi, vannkraft, biomasse, deponigass, gass fra kloakkrenseanlegg og biogass aerotermisk energi : energi, som lagres i form av varme i omgivelsesluft geotermisk energi: energi, som lagres i form av varme under jordens faste overflate hydrotermisk energi : energi, som lagres i form av varme i overflatevann

Hvor mye energi kan vi dekke med bruk av varmepumper? TWh 40 35 30 25 Bioenergi 20 Fjernvarme 15 Elektrisitet 10 Fossile brensler 5 0 Husholdninger Næringsbygg

Kriterie for varmepumper SPF > 1,15 * 1/η 4,50 4,00 350 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 000 0,00 28 % 4,18 40 % 2,88 55 % 209 2,09 80 % 1,44 28 % 30 % 33 % 35 % 38 % 40 % 43 % 45 % 48 % 50 % 53 % 55 % 58 % 60 % 63 % 65 % 68 % 70 % 73 % 75 % 78 % 80 % SPF Virkningsgrad i kraftproduksjon

Beregning av fornybar energi fra varmepumper Fornybar energi E RES =Q USEABLE * (1-1/SPF) Total beregnet nyttbar varme fra varmepumper p Sesongjustert årsvarmefaktor

EHPAs forslag til verdier for beregningsmodell E RES = Q USEABLE * (1-1/SPF) mer Br ruksti Teknologi/Klima Varmt Gjennomsnittlig Kaldt Luft 1 202 1 826 2 747 Vann 1 336 2 332 3 948 Jord 1 336 2 332 3 948 SPF Teknologi Luft Vann Jord SPF 3,0 3,5 3,7

Konvertering av fossil oppvarming E Levert varme Installert RES fra Q (GWh) USEABLE SPF varme- effekt pumper Luft 4 677 2 747 1 702 533 3,0 3 118 Vann 6 722 3 948 1 702 533 35 3,5 4 801 Jord 6 722 3 948 1 702 533 3,7 4 905 Endring GFEC RES GFEC Ny RES SHARE RES SHARE Luft 139,3 226,1 61,60 % 1,69 p.p Vann 140,9 225,6 62,48 % 2,57 p.p p Jord 141 225,6 62,53 % 2,62 p.p

Konvertering av elektrisk oppvarming E Levert varme Installert RES fra Q USEABLE SPF varmepum (GWh) effekt per Luft 2 628 2 747 956 763 3,0 1 752 Vann 3 777 3 948 956 763 3,5 2 698 Jord 3 777 3 948 956 763 3,7 2 756 GFEC RES GFEC Ny RES SHARE Endring RES SHARE Luft 137,9 227,2 60,68 % 0,77 p.p Vann 138,8 227,2 61,10 % 1,19 p.p Jord 138,9 227,22 61,1212 % 121 1,21 p.p

Konvertering av bioenergi E Levert varme Installert RES fra Q USEABLE SPF varme- (GWh) effekt pumper Luft 3 964 2 747 1 442 918 3,0 2 642 Vann 5 697 3 948 1 442 918 35 3,5 4 069 Jord 5 697 3 948 1 442 918 3,7 4 157 GFEC RES GFEC Ny RES SHARE Endring RES SHARE Luft 133,3 225,7 59,05 % -0,86 p.p Vann 132,3 225,0 58,79 % -1,12 p.p Jord 132,4 225,0 58,8383 % -1,08 108p.p

Teoretisk potensial TWh 2005 basisår Erstatting av fossilt 2020 mål brensel GFEC RES 136,14 140,1 166,7 GFEC 227,24 225,6 225,6 RES SHARE 59,91 % 62,2 % 73,9 % Levert varme elektrisitet 36500 GWh Q USEABLE 3 948 Installert effekt 9 245 187 kw SPF 3,7 E RES 26 635 GWh GFEC RES 166,7 TWh GFEC 225,6 TWh Endret RES SHARE 73,91 % Økning RESSHARE 11,71 p.p. Konvertering av all Installert effekt 9 245 187 kw fossil oppvarming og 97 % av elektrisk RES oppvarming

Antall varmepumper installert i Norge i 2009 Middeleffekt 7 kw 17 kw 40 kw 75 kw Vann/bergvann 18 154 1 747 895 586 Luft-luft 428 236 3 312 539 32 Luft-vann 12 027 2 105 969 735

Fornybar energi fra samme antall varmepumper som i Norge i 2009 Total effekt (KW) Q USEABLEFACTOR GWh SPF E RES vann-vann 808 653 3948 3 192 563 3,5 2 280 402 luft-luft 3 077 895 2747 8 454 977 30 3,0 5 636 652 luft-vann 664 836 2747 1 826 306 3,0 1 217 537 Sum 13 473 846 9 134 591

Virkning av ulike tiltak Endring fornybar energi Endring forbruk Endret RES SHARE Økning RES SHARE Elsertifikater 13,2 TWh 0 TWh 65,7 % 5,8 % Antall varmepumper som i 2009 9,1 TWh 0 TWh 63,9 % 4 % 200 000 elbiler 0 TWh -1,3TWh 60,3 % 0,4 % Elektrifisering av sokkelen 0 TWh 0 TWh 0 TWh 0 %

Konklusjoner Dersom vi legger foreløpig beregningsmetodikk til grunn og forutsetter samme antall varmepumper som i dag, gir varmepumper fornybart forbruk på over 9 TWh. Dette utgjør nærmere 70 % av målet som Regjeringen legger opp til ved bruk av elsertifikater. Det finnes videre et stort potensial for konvertering av eksisterende varmesystemer for å imøtekomme Norges kommende forpliktelser i fornybardirektivet. Konvertering av fossile brensler peker seg ut som det mest effekti e tiltaket målt per kon ertert energimengde effektive tiltaket, målt per konvertert energimengde. Foruten norske forpliktelser i fornybardirektivet vil varmepumper også være en viktig bidragsyter for å nå fremtidige forpliktelser knyttet til energieffektivisering.

Takk for oppmerksomheten! andreas.aamodt@adapt.no