Foto: Camilla Knudsen 18.05.2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Skjønnsutøvelse i praksis slova 8-2 og friskolelova 3-4 2 Hva er skjønnsutøvelse? Lovbundet skjønn Rettsanvendelsesskjønn Fritt skjønn Diskresjonært skjønn Forvaltningsskjønn Hensiktsmessighetsskjønn Skjønnsutøvelse handler om de vurderingene man gjør av forskjellige hensyn man har når man skal ta en avgjørelse. 1
3 Forvaltningslovens 34 (klageinstansens kompetanse) Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. 4 Når er skjønnet lovbundet og når er det fritt? Lovteksten må tolkes. Når lovtekst tolkes anvender man det som heter en juridisk metode. Fritt skjønn - bestemmelser som gir en valgfrihet med hensyn til å oppfylle lovkrav. «kan» Lovbundet skjønn den rettslige tolkningen setter rammer for hva man gjøre. Man må bruke sin myndighet på en bestemt måte. Ingen valgfrihet. 2
5 Nærmere om det frie skjønnet Handlingsrommet er stort Skjønnet er fritt, men ikke helt fritt. Utenforliggende hensyn. Dette er hensyn/momenter som ikke kan trekkes inn ved utøvelse av fritt skjønn (og lovbundet skjønn). Om hensynet er utenforliggende beror på en tolkning. Rettspraksis: Vilkårlighet Sterk urimelighet Usaklig forskjellsbehandling Uforholdsmessighet 6 Nærmere om lovbundet skjønn Hvor stort handlingsrom man har her avgjøres ut i fra en tolkning av lovteksten. Vage/skjønnsmessig formuleringer gir et større handlingsrom enn entydige og konkrete formuleringer. Eksempler på vage/skjønnsmessig formulering er typisk: «nødvendig», «forsvarlig», «rimelig», «til vanlig» m.v. Hvor det er benyttet vage/skjønnsmessige formuleringer, gir ikke loven noen presis angivelse av hva som lovlig og ulovlig. Det er den rettslige tolkningen som avgjør hvor stort handlingsrom man har innenfor disse vage/skjønnsmessige formuleringen. 3
7 Opplæringslova 8-2 og friskolelova 3-4 Opplæringslova 8-2 og friskolelova 3-4 regulerer organiseringen av elevene i klasser eller basisgrupper. Lovgiver har i disse bestemmelsene gitt skoleeier et handlingsrom med hensyn til hvordan man organiserer elevene i skolehverdagen når det gis. Når man skal benytte seg av dette handlingsrommet må man utøve skjønn. 8 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I a skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av a kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. 3-4.Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I a skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av a kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. 4
9 Organiseringen av elever i klasser/basisgrupper Handlingsrommet beror på en rettslig tolkning av bestemmelsen(e) hvor det må utøves skjønn. Lovteksten - Ordlyden Forarbeider Rettspraksis Forvaltningspraksis Rundskriv/veiledere Fra disse rettskildefaktorene kan man hente flere hensyn som kan tale for og i mot ulike løsninger med tanke på hvordan man vil organisere elevene. 10 Lovteksten - Ordlyd I a skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av a kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. 5
11 Forarbeider FRA NOU 1995:18: «Bestemmelsene på dette området tar blant annet sikte på å sikre at svirksomheten foregår i hensiktsmessige pedagogiske og sosiale grupper der elever og lærere sikres en god arbeidssituasjon og et godt læringsmiljø. De skal også bidra - sammen med andre bestemmelser - til at ressursinnsatsen blir sikret på et minimumsnivå.» 22.2.3 Særlig om klasseorganisering «Klassen er i dag en pedagogisk, sosial, organisatorisk og ressursmessig grunnenhet for i grunnskolen og i videregående i skole.» «Men selv om det ikke er nevnt eksplisitt, er det grunn til å anta at annen organisering enn klassen må være faglig/pedagogisk begrunnet. Klassen er altså grunnenheten som kan fravikes i enkelte bestemte situasjoner.» 22.3.1 Klassen «Ved at den enkelte elev plasseres i en klasse sammen med andre elever, skapes gode muligheter for trygghet, identitetsutvikling og ulike former for læring knyttet til mellommenneskelige forhold, så som samhandling, omsorg, fellesskap, tilhørighet over tid, gjensidig hjelp og støtte, konkurranse osv.» «Dagens klasseinndeling i grunnskolen skjer med utgangspunkt i aldersmessige forhold. Sosiale, økonomiske og evnemessige forhold har i utgangspunktet ikke betydning. Klassen blir dermed en enhet på tvers av forhold som ellers ofte skiller mennesker. Slik skapes en arena tidlig i livet med gode muligheter for menneskelig vekst, økt toleranse, forståelse m.m.» 12 Veilederen I konkrete tilfelle når det foreligger tilstrekkelige tungtveiende elevhensyn. Lovens fellesskapsintensjon. Forsvarlig utbytte av en. Integritetskrenkende. 6
13 Formålsparagrafen. Andre relevante regler Opplæringslova 1-3 og friskolelova 3-4a om tilpasset og tidlig innsats. Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø. 14 Skjønnsutøvelsen Skjønnsutøvelse handler om de vurderingene man gjør av forskjellige hensyn man har når man skal ta en avgjørelse. 7
15 Caseoppgaver Hessdalen skole er en fulldelt skole med 10 trinn. Skolen har 330 elever og 35 ansatte. På 8. trinn er det to muslimske jenter som nekter å delta når klassen har svømming. Hvordan løses dette på best mulig måte innenfor lovverket? Beskriv og forklar de vurderingene dere gjør. Skomperud skole er en fulldelt barneskole. Skolen har 450 elever. På 2. trinn har skolen, via blant annet kartleggingsprøver, sett at trinnets elever har veldig ulik kompetanse i matematikk. De fire lærerne med ansvar for matematikk-en på dette trinnet ønsker å dele gruppen på 60 elever i tre ulike grupper basert på kompetansen den enkelte elev har. Hvilke muligheter har skolen til dette? Beskriv og forklar de vurderingene dere gjør. 16 Caseoppgaver Påstand mottatt av FMST: «Lov og forskrifter setter begrensninger som ikke alltid er til det beste for eleven, jf. slova 8-2» Påstand mottatt av FMST: «Begrensningene i 8-2/3-4 er en av driverne bak økning i spesialundervisningen» 8