BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017
Innhold Del 1 Rådmannens generelle kommentar 1 Del 2 Hovedoversikter 3 Hovedoversikt driftsbudsjett 3 Hovedoversikt investeringsbudsjett 5 Anskaffelse og anvendelse av midler 6 Budsjettskjema 1A, 1B, 2A 7 Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 10 Oversikt over kommunale fondsmidler 10 Del 3 Driftsbudsjett Tiltak 13 Oversikt driftstiltak 13 Budsjettforutsetninger 15 Sektor 1 Administrasjon og styring 21 Sektor 2.1 Barnehager 29 Sektor 2.2 Grunnskolen 36 Sektor 3.1 Helsetjenesten 43 Sektor 3.2 Pleie og omsorg 50 Sektor 4 Sosialtjeneste og barnevern 56 Sektor 5 VAR-sektor 61 Sektor 6 Nærmiljø og naturvern 65 Sektor 7 Kultur- og kirkeformål 68 Sektor 8 Bolig, næring, samferdsel og brann 76 Sektor 9 Skatter, rammetilskudd og finansposter 82 Talldel for driftsbudsjett 2014-2017 86 Fordelt budsjett 2014 88 Del 4 Økonomiplan 2015 2017 95 Del 5 Investeringsbudsjett 2014-2017 101 Del 6 Vedlegg 123 Stillingsendringer 123 Satser for egenbetaling, gebyrer mv. 124 Avgiftsskjema VAR 128 Kunngjøring av forslag til tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager 129
Rådmannens kommentar Økonomien i Karmøy er fortsatt presset, og vil fortsette å være det de nærmeste årene. Det er derfor fortsatt nødvendig å tilpasse tjenestetilbudet til kommunenes økonomiske inntektsnivå. Både i 2014 og fremover vil en del økende behov måtte løses uten at det i samme grad kan forventes økte rammer. Det gjør det viktig å være fremtidsrettet, fordi alternativet til å drifte enda bedre vil kunne gå ut over tjenestekvalitet og gi færre tilbud. Kommunen må derfor ha en ambisjon om å fortsette utviklingen av kommunens tjenestetilbud, både for å øke kvaliteten og organisere tjenesteproduksjonen bedre. Rådmannen vil peke på flere områder som skal bidra til dette fremover: Effektivisering og nytenkning for å frigjøre ressurser. Søke gode og funksjonelle løsninger sammen med nabokommunene. Økt vekt på leder og omdømmeutviking. I 2013 budsjettet strakk kommunen seg langt økonomisk for å kunne legge inn midler til å økte driftsrammer. Det ble samtidig slått fast at kommunen dermed langt på vei forskutterte handlingsrommet for 2014, blant annet fordi man visste at kommunen ville få et trekk i inntektene på ca 10 mill. kroner på grunn av oppstarten av de private barneskolene på Sørhåland og i Kvalavåg. Utgangspunktet for 2014 budsjettet har derfor vært at de rammene som ble gitt i 2013 også måtte holde i 2014. Den økonomiske situasjonen i 2013 har nok en gang vært utfordrende, med overskridelser på flere områder. Det er likevel noen tegn til bedring. Nye tiltak i løpet av året har medført at driftsnivået er bedre tilpasset de økonomiske forutsetningene til kommunen. Det har likevel ikke vært til å unngå at rammene må økes på noen områder i 2014 budsjetter. Dette gjelder i stor grad områder hvor kommunen har ingen eller begrenset mulighet til å påvirke aktivitetsnivået. Dette gjelder for eksempel økte utgifter til sosialhjelp, økt omfang av barnevernstiltak, krav om spesialpedagogiske tiltak og økt aktivitet i Helse Fonna hvor kommunen gjennom samhandlingsreformen har et medfinansieringsansvar. I tillegg legges det inn mer midler til økt aktivitet i barnehagesektoren. I tillegg blir kommunens pensjonsordninger dyrere, noe som også binder opp handlingsrommet. Så selv om de samlede rammene til driften økes noe også i 2014, har det vært behov for å finne inndekning for disse merutgiftene. I den sammenheng er det prioritert å skjerme kjerneoppgavene for nye kutt. Rammene for skole, helse, omsorg, sosial og barnevern ligger derfor på samme nivå eller er økt fra det nivået de ligger på høsten 2013. Samtidig holdes en avdeling ved Vea sykehjem fortsatt stengt inntil videre, og det foretas kutt og omlegginger på kulturfeltet og andre ikkelovpålagte oppgaver. IT området et styrket i 2014 budsjettet. Det er lagt inn økt bemanning, mer midler til programvare og investeringer i grunnleggende sentral infrastruktur for IT. I tillegg er det lagt opp til å utbedre IKTforholdene ved skolene gjennom et 7 årig investeringsprogram med en ramme på nær 20 mill. kroner. Kostratall viser at Karmøy har et lavt inntektsnivå og nøktern drift. På de fleste områder ligger kostnadene i Karmøy på eller under gjennomsnittet. Administrasjonskostnadene er meget lave. Kjerneoppgaver som skole og omsorg er prioritert i Karmøy. Budsjettforslaget legger opp til å videreføre den profilen. Finansutgiftene er fortsatt lavere enn mange sammenlignbare kommuner, men gjelden fortsetter å øke. Over tid er det behov for å redusere lånefinansierte investeringer. For rådmannen er det viktig å holde fast ved at kommunens ordinære drift må holdes innenfor de vedtatte rammer. Dette gjelder også der hvor forutsetningene er usikre, og kan endres i løpet av budsjettåret. I slike situasjoner er det viktig å raskt kunne tilpasse driftssituasjonen. - 1 -
Rådmannen er bekymret over den fortsatt svake økonomiske balansen i Karmøy kommune. Siden momskompensasjonsordningen for kommunene ble innført i 2004 har Karmøy aldri budsjettert med et resultat i tråd med målet for balanse i kommunal sektor. De siste årene har kommunen tatt flere grep for å bedre situasjonen, men økte kostnader innenfor blant annet barnehage og omsorgssektoren gjør at kommunen fortsatt bruker mer penger i løpende drift enn det som på lengre sikt er forenelig med en sunn kommuneøkonomi. I utgangspunktet bør kommunen ha et mål om å trappe opp den økonomiske balansen i løpet av økonomiplanperioden. Det er det likevel ikke lagt opp til i forslag til økonomiplan 2014 2017. Det skyldes at rådmannen ser seg nødt til å redusere anslått utbytte fra Haugaland Kraft utover i økonomiplanen. Høye investeringer og lave kraftpriser gjør at forventningene til kraftbransjens utbytteevne er lavere i årene som kommer. Det er derfor lagt inn reduserte inntekter fra 2015 og utover. Dette er usikre tall, men rådmannen vil uansett peke på det uheldige i å basere løpende drift på årlige utbytteinntekter. Dette er med å bidra til en mer sårbar kommuneøkonomi. Selv med en mer forsiktig opptrapping av den økonomiske balansen er det ventet at handlingsrommet de kommende årene fortsatt vil være veldig lite. Lavere utbytteinntekter, økte pensjonskostnader, økt lånegjeld og forventninger om økt rentenivå medfører at det ikke forventes å være rom for å øke driftsrammene de neste årene. Erfaringsmessig vil utgiftene komme til å øke på enkelte områder også de nestene årene, og kommunen vil samtidig måtte møte økende behov innen blant annet eldreomsorg. Det er derfor viktig å fortsette å arbeide for ulike tiltak som kan bidra til å redusere kostnadsveksten og utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Rammene for skolesektoren vil være under press fra den etableringen av privatskoler som har skjedd i Karmøy. Dette gir lavere inntekter og økte smådriftsulemper for kommunen. Privatskolene bidrar i praksis til å gjøre skolestrukturen i Karmøy mer desentralisert og kostnadskrevende. For å unngå at dette går ut over kvaliteten i undervisningen, ser rådmannen det som naturlig at det vil bli en ny vurdering av skolestrukturen i kommunen. Arbeidet med rullering av kommuneplanen pågår for fullt. Dette vil legge føringer for ressursbruk og prioriteringer i Karmøy i årene fremover. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de påfølgende årene. Det er et mål å knytte dette sammen med økonomiplanen. Dette for å få en større langsiktighet i den økonomiske planleggingen. For at det skal bli et operativt anvendelig dokument er det viktig at man i arbeidet med kommuneplanen viser moderasjon og klare prioriteringer på hvordan man vil vri ressursbruken i kommunen. Rådmannen, oktober 2013 Sigurd Eikje - 2 -
Hovedoversikt driftsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 92 694 90 940 94 583 95 010 95 010 95 010 Andre salgs og leieinntekter 158 873 162 415 175 304 180 948 185 950 191 909 Overføringer med krav til motytelse 246 922 218 091 203 291 203 236 202 522 202 752 Rammetilskudd 878 961 923 000 982 000 1 001 000 1 011 000 1 028 000 Andre statlige overføringer 43 894 39 736 41 311 43 011 44 311 44 811 Andre overføringer 4 167 0 0 0 0 0 Skatt på inntekt og formue 856 124 913 100 941 000 956 000 972 000 987 000 Eiendomsskatt 68 219 69 000 69 000 69 000 69 000 69 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 2 349 854 2 416 282 2 506 489 2 548 205 2 579 793 2 618 482 Driftsutgifter Lønnsutgifter 1 220 703 1 259 407 1 312 952 1 315 659 1 314 433 1 314 743 Sosiale utgifter 313 766 336 651 356 631 365 408 369 114 373 149 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 242 012 250 521 253 570 255 148 254 832 255 678 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 341 081 348 963 377 624 377 705 377 751 377 799 Overføringer 161 258 163 163 166 538 171 311 171 393 190 136 Avskrivninger 72 758 73 485 83 243 83 243 83 243 83 243 Fordelte utgifter 12 468 14 331 14 211 14 211 14 211 14 211 Sum driftsutgifter 2 339 110 2 417 859 2 536 347 2 554 263 2 556 555 2 580 537 Brutto driftsresultat 10 744 1 577 29 858 6 058 23 238 37 945 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 73 137 73 400 57 200 50 800 43 400 44 400 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid 13 808 0 14 000 14 000 14 000 14 000 Mottatte avdrag på utlån 836 650 550 550 550 550 Sum eksterne finansinntekter 87 781 74 050 71 750 65 350 57 950 58 950 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 53 767 51 680 55 400 59 800 71 100 79 100 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 668 0 2 000 2 000 2 000 2 000 Avdrag på lån 64 836 67 120 67 000 73 000 77 500 79 500 Utlån 665 650 550 550 550 550 Sum eksterne finansutgifter 120 935 119 450 124 950 135 350 151 150 161 150 Resultat eksterne finanstransaksjoner 33 154 45 400 53 200 70 000 93 200 102 200 Motpost avskrivninger 72 758 73 485 83 243 83 243 83 243 83 243 NETTO DRIFTSRESULTAT 50 348 26 508 185 7 185 13 281 18 988-3 -
Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 NETTO DRIFTSRESULTAT 50 348 26 508 185 7 185 13 281 18 988 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 2 558 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond 6 489 0 724 51 38 38 Sum bruk av avsetninger 9 047 0 724 51 38 38 Overført til investeringsregnskapet 20 475 20 474 0 6 000 12 000 18 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 3 848 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 16 309 6 034 909 1 236 1 319 1 026 Sum avsetninger 40 632 26 508 909 7 236 13 319 19 026 Udisponert (overskudd) 18 762 0 0 0 0 0 Til inndekning senere år (underskudd) 0 0 0 0 0 0 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Budsjettet er satt opp i henhold til Forskrift 15.12.2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner)-. Forskriften sier at merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet. Utfasingen fra driftsregnskapet startet i 2010 og fullføres i 2014. Utfasingen skjer ved at en gradvis større del av disse inntektene skal overføres fra drift til investering, i 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter, og budsjetteres i investeringsregnskapet. Dette vises igjen av at slike budsjetterte refusjonsinntekter faller i 2014-budsjettet, men at også tilhørende overføringer til investeringer faller bort. Dette påvirker netto driftsresultat. For sammenligningens skyld er netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter her vist, både med gamle og nye regnskapsregler. Regelendringen slår ulikt ut fra år til år, avhengig av nivået på merverdikompensasjonen. Gamle regler Etter de nye reglene (fra 2014) 2013 1,1 % 0,3 % 2014 1,5 % 0,0 % 2015 2,3 % 0,3 % 2016 1,7 % 0,5 % 2017 1,7 % 0,7 % Netto driftsresultat etter gamle regler for 2014-2017 fremkommer som: (Netto driftsres. + mva.komp. fra investeringer) /(Sum driftsinnt.+ mva.momp. fra investeringer) Det er i dag et mål om at netto drifsresultat over tid bør utgjør 3 prosent av sum driftsinntekter. Et mål på netto driftsresultat etter 2014 vil ikke være sammenlignbart med dagens regnskapsregler på grunn av de nye reglene for føring av mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet. Slik kompensasjon har utgjort ca 1,5 prosent av sum driftsinntekter de siste par årene. Dette kan indikere at dagens mål om et netto driftsresultat på 3 prosent vil kunne være sammenlignbart med et resultat på om lag 1,5 prosent fra 2014. - 4 -
Hovedoversikt investeringsbudsjett (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 54 360 0 34 000 14 000 20 000 16 000 Andre salgsinntekter 228 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 63 095 0 45 891 62 538 94 186 29 586 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 180 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 4 0 0 0 0 0 Sum inntekter 117 411 0 79 891 76 538 114 186 45 586 Utgifter Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 230 964 159 104 219 065 270 532 187 325 153 605 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0 0 0 0 Overføringer 33 013 15 851 38 491 52 458 30 906 26 226 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum utgifter 263 977 174 955 257 556 322 990 218 231 179 831 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 12 964 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Utlån 18 342 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Kjøp av aksjer og andeler 4 265 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 95 317 0 31 000 14 000 20 000 16 000 Avsatt til bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 130 888 34 000 65 000 48 000 54 000 50 000 Finansieringsbehov 277 453 208 955 242 665 294 452 158 045 184 245 Dekket slik: Bruk av lån 219 552 178 481 204 225 268 452 136 045 156 245 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 13 851 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Overført fra driftsbudsjettet 20 475 20 474 0 6 000 12 000 18 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 222 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 23 353 0 28 440 10 000 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 277 453 208 955 242 665 294 452 158 045 184 245 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0-5 -
Anskaffelse og anvendelse av midler (hele 1000-kroner) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 349 854 2 416 282 2 506 489 2 548 205 2 579 793 2 618 482 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 117 407 0 79 891 76 538 114 186 45 586 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 321 188 262 531 285 975 343 802 203 995 225 195 Sum anskaffelse av midler 2 788 450 2 678 813 2 872 355 2 968 545 2 897 974 2 889 263 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 266 352 2 339 144 2 452 104 2 468 001 2 467 017 2 472 486 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 263 977 174 955 257 556 322 990 218 231 179 831 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 156 507 153 450 158 950 169 350 185 150 195 150 Sum anvendelse av midler 2 686 836 2 667 549 2 868 610 2 960 341 2 870 398 2 847 467 Anskaffelse minus anvendelse av midler 101 614 11 264 3 745 8 204 27 576 41 796 Endring i ubrukte lånemidler 46 700 0 0 0 0 0 Endrings i regnskapsprinsipp 0 0 0 0 0 0 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL 54 914 11 264 3 745 8 204 27 576 41 796 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 134 236 6 034 31 909 15 236 21 319 17 026 Bruk av avsetninger 32 622 0 29 164 10 051 38 38 Til avsetning senere år 0 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 101 614 6 034 2 745 5 185 21 281 16 988 Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. 112 598 116 094 105 210 111 210 117 210 123 210 Interne utgifter m.v. 112 598 116 094 105 210 111 210 117 210 123 210 Netto interne overføringer 0 0 0 0 0 0-6 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1A - BUDSJETTFORUTSETNINGER - INNTEKTER I BEVILGNINGSREGNSKAPET (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Skatt på formue og inntekt 1 856 124 913 100 941 000 956 000 972 000 987 000 Ordinært rammetilskudd 1 878 961 923 000 982 000 1 001 000 1 011 000 1 028 000 Skatt på eiendom 68 219 69 000 69 000 69 000 69 000 69 000 Andre direkte eller indirekte skatter 2 0 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 3 43 894 39 736 41 311 43 011 44 311 44 811 SUM FRIE DISP. INNTEKTER 1 847 198 1 944 836 2 033 311 2 069 011 2 096 311 2 128 811 Note Renteinntekter og utbytte 4 73 137 73 400 57 200 50 800 43 400 44 400 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmid 4 13808 0 14 000 14 000 14 000 14 000 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 53 767 51 680 55 400 59 800 71 100 79 100 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 4 1 668 0 2 000 2 000 2 000 2 000 Avdrag på lån 64 836 67 120 67 000 73 000 77 500 79 500 NETTO FINANSINNTETER/UTGIFTER 33 325 45 400 53 200 70 000 93 200 102 200 Til dekning av tidligere års underskudd 0 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 3 848 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 5 16 309 6 034 909 1 236 1 319 1 026 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 2 558 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 5 6 489 0 724 51 38 38 AVSETNINGER NETTO 11 110 6 034 185 1 185 1 281 988 Til finans. av utg. i investeringsbudsjettet 20 475 20 474 0 6 000 12 000 18 000 TIL FORDELING DRIFT 1 782 287 1 872 928 1 979 926 1 991 826 1 989 830 2 007 623 Note 1 Når det gjelder rammetilskuddet og frie inntekter vises det til kommentarer under funksjon 800/840. Note 2 Kommunen har ingen direkte eller indirekte skatter som konsesjonsavgifter og lignende. Note 3 Kommunens generelle statstilskudd for 2014 utgjør følgende (art 1810): Kompensasjonstilskudd kr 5 100 000 Grunnskolereformen kr 1 600 000 Rentekompensasjon skolebygg kr 3 500 000 Integreringstilskudd kr 27 541 000 Tilskudd vei og gatelys kr 1 270 000 Tilskudd fra Husbanken, videreformidles til boligformål, boligtilskudd mv. kr 2 300 000 Note 4 I 2013: Renter på ansvarlig lån og utbytte fra Hauglanad Kraft kr 53 800 000. Andre renteinntekter kr 15 400 000. Sistnevnte inkluder tap/gevinst på finansielle instrumenter. Note 5 Bruk av bunde fond i 2014 gjelder bruk og avsetninger på fondene innen vann, avløp og renovasjon. Se selvkostskjema for VAR sektoren i vedlegg til budsjettet. - 7 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 1B - TIL FORDELING DRIFT (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1A 1 782 287 1 872 928 1 979 926 1 991 826 1 989 830 2 007 623 Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde 5 451 3 679 3 570 3 570 3 570 3 570 Rammeområde 1 administrasjon og felles drift Sum inntekter 27 208 20 732 20 917 21 206 20 706 20 906 Sum utgifter 184 428 188 673 195 291 196 497 194 727 195 997 Netto driftsramme 157 220 167 941 174 374 175 291 174 021 175 091 Rammeområde 2 oppvekst og kultur Sum inntekter 118 873 100 121 101 704 101 704 101 704 101 704 Sum utgifter 921 773 931 093 1 000 328 1 001 629 998 089 998 089 Netto driftsramme 802 900 830 972 898 624 899 925 896 385 896 385 Rammeområde 3 VAR sektor* Sum inntekter 119 576 127 212 136 948 142 212 146 664 152 513 Sum utgifter 83 934 90 180 96 492 97 030 97 030 97 030 Netto driftsramme 35 642 37 032 40 456 45 182 49 634 55 483 Rammeområde 4 teknisk etat Sum inntekter 90 648 92 104 96 584 96 371 96 977 97 117 Sum utgifter 336 846 347 260 374 558 373 560 373 886 374 085 Netto driftsramme 246 198 255 156 277 974 277 189 276 909 276 968 Rammeområde 5 helse og omsorg Sum inntekter 138 858 131 707 143 042 143 718 143 448 143 448 Sum utgifter 843 886 871 468 938 359 944 209 944 209 944 209 Netto driftsramme 705 028 739 761 795 317 800 491 800 761 800 761 Rammeområde 9 andre poster skatt/finans Sum inntekter (mva komp. investeringer) 33 013 25 592 0 0 0 0 Sum inntekter (refusjoner/overføringer mv) 133 442 70 70 70 70 Sum utgifter (inkl. premieavvik) 11 725 11 970 46 164 36 145 28 869 6 356 Netto driftsramme 44 871 14 064 46 234 36 215 28 939 6 426 SUM INNT. ALLE RAMMEOMRÅDER 528 309 497 910 499 265 505 281 509 569 515 758 Motpost avskrivninger 72 758 73 485 83 243 83 243 83 243 83 243 SUM UTG. ALLE RAMMEOMRÅDER 2 359 141 2 440 644 2 558 864 2 576 780 2 579 072 2 603 054 NETTO DRIFT ALLE RAMMEOMR. 1 758 075 1 869 249 1 976 356 1 988 256 1 986 260 2 004 053 Statstilsk. innt.ført direkte rammeområde 5 451 3 679 3 570 3 570 3 570 3 570 TIL FORDELING DRIFT fra skjema 1 1763 526 1 872 928 1 979 926 1 991 826 1 989 830 2 007 623 NETTO IKKE FORDELT 18 762 0 0 0 0 0 Ikke fordelt handlingsrom i økonomiplanen ligger fordelt til rammeområde 9 i denne oversikten. - 8 -
BUDSJETT-/REGNSKAPSSKJEMA 2A - ÅRETS INVESTERINGER MV. (hele tusen) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012 2013 2014 2015 2016 2017 INVESTERING Investeringer i anleggsmidler 263 977 174 955 257 556 322 990 218 231 179 831 Utlån og forskutteringer 22 607 24 000 24 000 24 000 24 000 24 000 Avdrag på lån 12 964 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Avsetninger 95 317 0 31 000 14 000 20 000 16 000 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 394 865 208 955 322 556 370 990 272 231 229 831 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 219 552 178 481 204 225 268 452 136 045 156 245 Inntekter fra salg av anleggsmidler 54 360 0 34 000 14 000 20 000 16 000 Tilskudd til investeringer 180 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 76 947 10 000 55 891 72 538 104 186 39 586 Andre inntekter 224 0 0 0 0 0 SUM EKSTERN FINANSIERING 350 815 188 481 294 116 354 990 260 231 211 831 Overført fra driftsregnskapet 20 475 20 474 0 6 000 12 000 18 000 Bruk av avsetninger 23 575 0 28 440 10 000 0 0 SUM INTERN FINANSIERING 44 050 20 474 28 440 16 000 12 000 18 000 SUM FINANSIERING 394 865 208 955 322 556 370 990 272 231 229 831 UDEKKET / UDISPONERT 0 0 0 0 0 0-9 -
Nøkkeltall fra årsmelding og regnskap 2012 2012 2011 Beholdning i obligasjoner kr 262 548 988 kr 361 290 220 Beholdning i kasse/bank kr 217 959 255 kr 154 326 006 Langsiktige utlån (kr 245.270.000 til Haugaland Kraft AS) kr 320 389 585 kr 316 152 989 Langsiktig gjeld (lånegjeld) kr 1 540 274 223 kr 1 445 222 443 Pensjonsforpliktelse (føres som gjeld) kr 2 539 172 430 kr 2 310 360 659 Totalomsetning (sum anskaffelse av midler) kr 2 788 449 914 kr 2 504 843 068 Utgifter til investeringer kr 263 976 610 kr 274 287 265 Fondsmidler (se egen spesifikasjon) kr 233 216 289 kr 150 364 281 Arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) kr 415 748 521 kr 360 834 418 Netto driftsresultat kr 50 347 526 kr 51 839 522 Årets overskudd kr 18 762 112 kr * Negativt netto driftsresultat i 2011 skyldes særlig utbetaling av fondsmidler til T forbindelsen (39 mill. kr.), og bruk av selvkostfond VAR (20,7 mill. kroner) Økning i driftsinntektene fra året før 8,3 % 6,2 % Økning i driftsutgiftene fra året før 4,6 % 6,9 % Egenfinansiering av kommunens eiendeler 14,1 % 14,8 % Rentedekningsgrad (netto drift/renteutgifter) bør være >1 1,9 0,0 Gjeldsgrad (gjeld delt på egenkapital) 6,1 5,8 Likviditetsgrad 2 (likvider/kortsiktig gjeld) bør være > 1 1,2 1,1 * Påvirkes av utbetalinger til T forbindelse, bruk av selvkostfond VAR i 2011, jf. kommentar over. Oversikt over kommunens fond og ubrukte lånemidler Oversikt per 22.10.2013 Se full oversikt over fondene per 1.1. i regnskap 2012. Bundne driftsfond 2013 2012 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 33 387 219 kr 23 567 246 Herav: Garantifond kr 4 000 000 Tapsfond Husbanken kr 1 029 000 Selvkostfond Vann kr 1 011 090 Selvkostfond Avløp kr 4 357 437 Selvkostfond Renovasjon kr 2 033 719 Selvkostfond Slam kr 1 838 315 Gjenbruksfond Borgaredalen kr 2 274 Andre fond kr 19 115 384 For eksempel overførte øremerkede tilskudd Rest ikke disponert kr - 10 -
Ubundne investeringsfond 2013 2012 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 155 343 602 kr 83 379 677 Herav: Prosjektgarantifond kr 1 257 610 Fond for boligfelt kr 27 056 540 Fond for industrifelt kr 35 771 493 Salgsinnt. til oppgr. komm bygg kr 10 755 133 Disponert til prosjekter m.v. kr 80 049 338 Rest ikke disponert kr 453 488 Disposisjonsfond 2013 2012 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 44 485 468 kr 43 417 358 Herav: Disponert til driftstiltak kr 5 395 174 Disponert til investeringstiltak kr Disponert til T forbindelsen kr 22 781 000 Bufferfond kr 13 043 846 Vedlikeholdsfond kr Uværsfond kr 500 000 Rest ikke disponert kr 2 765 448 Ubrukte lånemidler 2013 2012 Regnskapssaldo per 1. Januar kr 168 024 114 kr 214 724 130 Herav: Startlån kr 15 904 180 Disponert til prosjekter kr 152 119 934 Rest ikke disponert kr 2013 2012 SUM FONDSMIDLER (inkludert ubrukte lånemidler): kr 401 240 403 kr 365 088 411 Sum rest ikke disponert per 22.10.2013 kr 3 218 936 Overskudd 2012 var på kroner 18 762 112. - 11 -
- 12 -
Tiltak Funk. Tekst Driftstiltak 2014-2017 () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2013 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Endring stillinger (2014) 2014 2015 2016 2017 Prioriterte driftstiltak 2014-2017 Sektor 1 - Administrasjon SEN01 100 Gjennomføring av valg -1 070 - -1 070 - SEN02 100 Reduksjon disposisjonspost formannskapet/kommunestyret -4 230-4 230-4 230-4 230 SEN03 120 Reduksjon velferdsmidler (jf. vedtak sykefravær 2013) -500-500 -500-500 SEN04 120 Reduksjon kontorutgifter rådhuset, telefoni mv -710-710 -710-710 SEN05 120 Nye stillinger IT-avdeling fra 1.4.2014 2,00 950 1 270 1 270 1 270 SEN06 120 Økte IKT-lisenser 500 500 500 500 SEN07 120 Økt bemanning arkiv (dekket med omdisponering av midler) 0,20 - - - - OK01 120 Reduksjon diverse utgifter oppvekst- og kultursjef stab -50-50 -50-50 TE01/SEN08 div Prosjektstilling, finansiert med vakanser teknisketat/s.adm. - - - - Sektor 2 - Oppvekst Sektor 2.1 Barnehage OK02 201/840 Opptrapping likebehandling ikke-kommunale barnehager 3 000 3 000 3 000 3 000 OK03 201 Kutt fellestiltak barnehager -73-73 -73-73 OK04 201 Aktivitetsvekst barnehager 2 200 2 200 2 200 2 200 OK05 201 Økt kapasitet komm. bhg/effektivisering - virkning på tilskudd til priv. bhg -9 200-9 200-9 200-9 200 OK06 211 Økt ramme / etterslep styrket tilbud førskolebarn 9 200 9 200 9 200 9 200 OK07 201/285 Økt aktivitet kontantstøtte / forutsatt lavere etterspørsel bhg - - - - Sektor 2.2 Skole OK08 202 Avvikling leirskoletilbud -2,00-1 312-1 312-1 312-1 312 OK09 202 Avvikling barnas kommunestyre -102-102 -102-102 OK10 202 Valgfag ungd.skole. Merkostnader utover statlig tilskudd 2,88 600 900 900 900 OK11 202 Reduserte leiekostnader PPT/PS (flyttes til "Hotellet") -1 210-1 210-1 210-1 210 OK12 202 Kutt driftsstab skole -75-75 -75-75 OK13 202 Driftsinnsparing sammenslåing Hauge & Håland skoler - -841-2 016-2 016 OK14 222 Leie idrettshall Torvastad skole - 345 830 830 OK15 223 Økte skyssutgifter (vedtak farlig skolevei) 310 310 310 310-840 Redusert tilskudd grunnet Danielsen (gitt elevtall høsten 2014) - 4 010 4 010 4 010 OK16 202 Effekt skolesektor av fl. barn i priv. skoler (gitt elevtall H2014) -2,65-738 -1 791-1 791-1 791 Sektor 3 - Helse, pleie og omsorg SEN09 233 Nedtrapping tilskudd Olalia, i tråd med gjeldende økonomiplan -100-100 -200-200 OK17 233 Tilskuddsmidler rusfri kulturarrangement -122-122 -122-122 TE03 241 Økte leieinntekter Avaldsnes legekontor -135-135 -135-135 HO01 241 Økt kostnader legevakt Haugesund 660 660 660 660 HO02 253 Avdeling ved Vea sykehjem holdes stengt inntil videre. -4 784 - - - HO03 254 Kreftkoordinator, kommunal andel. 250 340 610 610 HO04 254 Velferdssteknologi (jf. tidligere investeringstiltak) 200 500 500 500 HO05 254 Innstramming refusjonsordning ressurskrevende brukere 1 460 1 460 1 460 1 460 HO06 255 Realvekst økt medfinansiering somatiske tjenester 3 600 3 600 3 600 3 600 HO07 div Omgjøring fra ekstrahjelp til faste stillinger 30,00 - - - - TE04 261 Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem 100 100 300 400 Sektor 4 - Sosialtjeneste og barnevern HO08 243 Utsatt flytting av LAR (lå inne 1,2 mill. kr i 2013, samlet redusksjo -2,00-600 -600-600 -600 SEN10 275 Prosjektstilling intro.prog. videreføres som fast stilling. 1,00 - - - - SEN11 275 Introduksjonsstønad (jf. også funksjon 850) 3 200 3 200 3 200 3 200 SEN12 276 Kvalifiseringsstønad -800-800 -800-800 SEN13 281 Økonomisk sosialhjelp 1 350 1 350 1 350 1 350 HO09 252 Økt ramme tiltakskostnader barnevern 1 040 1 040 1 040 1 040 Sektor 6 - Nærmiljø og naturvern TE05 360 Miljøpatruljen legges ned fra 1.7.2014 (se tiltakstekst) -1,00 280 - - - - 13 -
Tiltak Funk. Tekst Driftstiltak 2014-2017 () Tiltak i forhold til vedtatt budsjett 2013 (justert for pris- og lønnsvekst der det er aktuelt). Endring stillinger (2014) 2014 2015 2016 2017 Prioriterte driftstiltak 2014-2017 Sektor 7 - Kultur og kirkeformål OK18 231 Kutt tilskud aktivitetstilbud -320-320 -320-320 OK19 370 Kutt bibliotek (nedleggelse filialer) -3,00-1 653-1 653-1 653-1 653 OK20 370 Styrking tilbud hovedbibliotek 2,00 1 119 1 119 1 119 1 119 TE06 370 Driftsinnsparing pga strukturendringer bibliotek -0,38-225 -225-225 -225 OK21 373 Redusert tilskudd Karmøy Kino -300-350 -350-375 OK22 375 Kutt tilskudd museer -100-100 -100-100 OK23 380 Kutt tilskudd idrett -100-100 -100-100 OK24 380 Tilskudd Fjord Motorpark - 1 500 - - OK25 380 Avvikle offentlig bading Vormedal -0,77-303 -303-303 -303 OK26 380 Ny turnus Karmøyhallen (finansiert med omdisponering) 0,20 - - - - TE07 381 Økt leieinntekt Karmøyhallen -140-140 -140-140 TE08 381 Økt vedlikehold idrettsbygg 140 140 140 140 OK27 383 Økt brukerbetaling Karmøy kulturskole (se gebyrregulativ) -300-300 -300-300 TE09 385 Vedlikeholdstilskudd Visnes 247 - - - TE10 386 Redusert vedlikehold kulturbygg -80-80 -80-80 SEN14 390 Redusert tilskudd kirkelig fellesråd (jf. 2013-vedtak) -100-200 -200-200 OK28 392 Økt tilskudd livssynssamfunn, pga Kopervik kirke - 1 350 - - Sektor 8 - Bolig, næring og samferdsel TE11 265 Økning husleieinntekter (tilpassing gjengs leie) -860-1 240-1 790-1 900 TE12 265 Boligrådgiver (prosjektstilling finansiert av Husbanken) - - - - TE13 338 Brannvernkontrollør (finansiering med økt feiegebyr) 1,00 - - - - TE14 339 Økte driftsutgifter Nødnett / 110-sentral. 1 901 1 922 1 992 2 061 Skatter, rammetilskudd og finansposter FIN01 850 Økt integreringstilskudd -2 300-2 300-2 300-2 300 FIN02 870 Netto økt rente- og avdragsutgifter (se også kap.kost. VAR) 400 11 800 39 300 31 700 FIN03 870 Redusert utbytte Haugaland Kraft - 9 000 18 000 18 000 FIN04 880 Utfasing av investeringsmoms fra driftsbudsjettet 5 118 5 118 5 118 5 118 FIN05 880 Økt overføring fra drift til investering - 6 000 12 000 18 000 Uspesifisert handlingsrom, til dekning demografikostn. mv. - 2 019 5 295 23 808 SUM ANDRE PRIORITERTE DRIFTSTILTAK 27,48 5 233 44 791 85 847 103 864 Tiltak og endringer i VAR-sektoren (selvkostområdet) i forhold til vedtatt budsjett 2013 VAR01 345 Økning vannavgifter -3 162-4 381-5 637-6 932 VAR01 353 Økning avløpsavgifter -5 453-8 456-11 294-14 764 VAR01 354 Økning slamavgifter -61-61 -61-61 VAR01 355 Økning renovasjonsavgifter -889-1 931-2 289-3 373 VAR02 345 Økt vedlikehold - vann 1 200 1 200 1 200 1 200 VAR02 340/345 Diverse tiltak og anslag tilknytningsavgifter - vann -12-12 -12-12 VAR02 340/345 Netto tiltak industrivann -307-307 -307-307 VAR03 350 Avløpssamarbeid Haugesund 400 400 400 400 VAR04 353 Økt vedlikehold - avløp 1 100 1 100 1 100 1 100 VAR04 353 Diverse tiltak og anslag tilknytningsavgifter - avløp -300-300 -300-300 VAR05 354 Økt vedlikehold - slam 300 300 300 300 VAR06 355 Økte kostnader renovasjon 2 000 2 000 2 000 2 000 VAR06 357 Ny stilling miljø/hms renovasjon - 538 538 538 VAR06 357 Økte kostnader avfallsbehandling 1 000 1 000 1 000 1 000 VAR06 357 Økte inntekter grunnet høyere aktivitet Borgaredalen -1 000-1 000-1 000-1 000 - div Økte beregnde kapitalkostander 8 765 12 491 16 847 22 989 - div Endret bruk av fond -5 849-4 849-4 753-5 046 - div Prisvekst 2 268 2 268 2 268 2 268 SUM TILTAK OG ENDRINGER I VAR-SEKTOREN (selvkostområdet) - - - - - - 14 -
Innledende kommentarer til driftsbudsjett 2014 Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA inndelingen. Tallene er presentert som netto rammer innenfor hver kostrafunksjon. Dette er endring fra tidligere år, hvor budsjettet er vedtatt med brutto utgifter og brutto inntekter innenfor hver funksjon. Rådmannen foreslår å endre praksis på dette området, da økonomistyring i praksis skjer på netto nivå, hvor inntekter og utgifter ses i sammenheng. En full oversikt over tallbudsjettet 2014 2017 er gitt etter tekstdelen. For å gi bedre styringsinformasjon er det i eget vedlegg gitt en oversikt over hvordan rådmannen legger opp til å fordele forslag til netto rammer på underliggende områder (underfunksjon). Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter samme sektorinndeling som i årsmeldingen. Etter vedtak i kommunestyret foretas en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene. Den økonomiske situasjonen Karmøy kommune en lavinntektskommune Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De siste fem årene har skatteinngangen vært på om lag 90 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Andelen varierer noe fra år til år. I 2010 var andelen 92 prosent, mens den i 2012 var redusert til 88,1 prosent. Per september 2013 var andelen økt noe, til 89,1 prosent. Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag 95,6 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud bør det derfor tas i betraktning at kommunen har mindre ressurser tilgjengelig enn både landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare kommuner og nabokommunene. Sammenlignbare kommuner er definert som kommunegruppe 13 i Kostra (K13). Dette er store kommuner utenom de fire største byene. Økonomisk bakgrunn Karmøy har gjennom flere år hatt en presset økonomi. Den sterke høykonjunkturen frem til 2008 medførte høy vekst i skatte og finansinntekter, og resultatene ble flere år på rad vesentlig bedre enn budsjettert. Resultatene fra 2008 synliggjorde imidlertid at den underliggende økonomiske balansen i kommunen var svekket. Dette gav seg blant annet utslag i at en større og større del av investeringene ble finansiert med låneopptak. På grunn av de daværende regler for bokføring av mva refusjon på investeringer var i praksis deler av driftsbudsjettet også lånefinansiert. Dette fordi man lånte penger til investeringer (inklusive merverdiavgift), fikk refundert merverdiavgiften, kunne inntektsføre den i driftsbudsjettet og deretter brukte opp dette til løpende drift. Denne ordningen har blitt strammet inn de siste årene, og fra 2014 føres slik refusjon i investeringsbudsjettet. For Karmøy har det medført en betydelig innstramming i 2009 finansierte slike inntekter over 30 mill. kroner av driften. Utfasingen av disse midlene, ved å ha en pliktig overføring av en økende andel av refusjonsinntektene, har isolert sett bidratt til å øke netto driftsresultat de siste årene. Kommunen satte i 2010 og 2011 i gang en prosess for å styrke kommuneøkonomien. Det ble vedtatt en rekke strukturelle grep innenfor flere sektorer for å få ned utgiftene. Dette er gjort både innenfor barnehage, skole, kultur og omsorgssektoren. Sammen med andre tiltak skulle dette gi en mer effektiv drift som bedre samsvarte med kommunens inntekter. Det har også vært gjort en del økninger i kommunale gebyrer og lignende. Denne styrkingen av kommuneøkonomien har vært helt nødvendig for å unngå regnskapsmessige underskudd i Karmøy. Samtidig var det en forutsetning at man over tid måtte holde igjen utgiftsveksten slik at en vesentlig del av de økte inntektene kommunene får hvert år kunne gå til å styrke den økonomiske balansen. Siden disse inntektsøkningene i all hovedsak skal kompensere kommunene for økende behov innebar det at man ikke kunne legge opp til å kompensere driften for disse økende behovene. Dette har vist seg å være vanskelig. Og det er særlig tre områder som har skilt seg ut: Kommunen har måttet legge inn ca 53 mill. kroner til økt aktivitet i barnehagesektoren fra 2010 til 2013. Økningen har vært langt sterkere enn befolkningsveksten i den - 15 -
aktuelle aldersgruppen. En del av årsaken er at etterspørselen etter barnehageplasser i utgangspunktet var nokså lav i Karmøy, mens man nå har nærmet seg landsgjennomsnittet. Tjenesten er lovpålagt. Store strukturelle grep for å gjøre den kommunale barnehagedriften mer effektiv har vært viktig for å unngå en enda kraftigere kostnadsvekst. Etter betydelige overskridelser i 2012 ble det i 2013 budsjettet lagt inn nærmere 30 mill. kroner til pleie og omsorgssektoren. Kommunens bokførte pensjonskostnader har også økt betraktelig. Fra 2011 til 2013 innebar en økende netto pensjonskostnad i andel av pensjon ca 12 mill. kroner, utover veksten i lønnskostnadene. Tendensen fortsetter i 2014. Konsekvensen av dette har vært behov for større innstramminger andre steder i kommunen, samtidig som den økonomiske balansen fortsatt er godt under anbefalt nivå. Netto driftsresultat Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i kommunen. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene brukes som mål på økonomisk balanse i kommunesektoren. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Netto driftsresultat for 2011 må ses i sammenheng med at kommunen i 2011 betalte ut 39 mill. kroner i oppsparte midler til å finansiere T-forbindelsen, i tillegg til at det ble bruk 21 mill. kroner av tidligere overskudd på selvkostfond i VAR-sektoren, i hovedsak til ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Korrigert for dette var netto driftsresultat på 0,36 prosent. Resultatet i 2012 skyldes særlig høyere vekst i skatteinntektene enn budsjettert, og høyere pliktige avsetninger fra drift til investering. millioner kroner Netto finansutgifter (renter, utbytte, avdrag) En årsak til at kommunens økonomi har blitt vanskeligere de siste årene, er utviklingen i renter og avdrag, som særlig er styrt av økende gjeld. Fra 2011 til 2012 bidro imidlertid dette positivt. Det skyldes særlig at avkastningen på midler plassert i markedet var særlig dårlig i 2011, samtidig som rentenivået fortsatt har holdt seg lavt. millioner kroner 20 10 - -10-20 -30-40 -50-60 25 20 15 10-5 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Overføring fra drift til investeringer 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Fra 2004 til 2009 ble egenfinansiering av investeringer redusert år for år. Dette førte til stadig større avhengighet av mva-kompensasjon fra investeringer for å finansiere kommunens løpende driftskostnader. Kommunen har vært pålagt å øke avsetningene til investeringene de siste årene. Fra 2014 endres regnskapsreglene. Ikke disponerte midler på disposisjonsfond (inkl. bufferfond per 31.12.) millioner kroner 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Gode resultater, hvor særlig skatt- og finansinntektene ble bedre enn ventet, gav kommunen en god buffer på disposisjonsfondet. Dette er blitt brukt opp, i hovedsak knyttet til avsetninger til T-forbindelsen. - 16 -
Netto driftsresultat er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer, og benyttes som hovedindikator på den økonomiske balansen i kommunene. Over tid bør kommunene ha et netto driftsresultat på tre prosent av inntektene. Regnskapet for 2012 ble gjort opp med et netto driftsresultat på 2,1 prosent. Det er en klart forbedring fra foregående år, men fortsatt under 3 prosentmålet. Netto driftsresultat kan påvirkes av faktorer som gjør at det kan gi et mindre reelt bilde av den faktiske situasjonen. I 2012 ble for eksempel netto driftsresultat i Karmøy 2,39 prosent. Det skyldes imidlertid to ekstraordinære tiltak. For det første betalte man ut tidligere oppsparte midler til delfinansiering av T forbindelsen, og for det andre brukte man tidligere års overskudd på selvkostfondene i VAR sektoren for å gjennomføre ekstraordinære vedlikeholdstiltak. Korrigert for disse forholdene ville netto driftsresultat blitt rundt 0,36 prosent, noe som var et mer reelt bilde av den økonomiske situasjonen. Det er også andre forhold som bør tas i betraktning for å vurdere netto driftsresultat. På grunn av særegne regler for føring av pensjonskostnader i kommunale regnskaper, vil bokførte pensjonskostnadene kunne avvike mye fra hva ordningene faktisk koster kommunen (differansen skal føres over de påfølgende ti regnskapsår). Norske kommuner generelt bokførte på denne måten kunstig lave pensjonskostnader. For Karmøy utgjorde dette 42,7 mill. kroner i 2012 påløpte og betalte pensjonskostnader, som vil betales ned på regnskapet i årene fremover. Figuren under viser netto driftsresultat korrigert for de nevnte forhold: T forbindelsen, selvkostfond VAR og premieavvik. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Netto driftsresultat Korrigert netto driftsresultat Et annet forhold som ofte tas med i vurderinger er mva kompensasjon for investeringer, som til og med 2013 fremstår som en driftsinntekt, noe som er misvisende. I andel av sum driftsinntekter utgjorde slik refusjon 1,4 prosent i Karmøy i 2012, noe som er likt landsgjennomsnittet. Man kan da si at reelt netto driftsresultat på grunn av mvarefusjonen på investeringer er 1,4 prosent lavere enn hva regnskapet viser. Det er da et spørsmål om ikke også målet om et netto driftsresultat på tre prosent må endres når regnskapspraksisen legges om fra 2014. Budsjettsituasjonen i 2013 Karmøy kommune hadde i 2012 et merforbruk i egen drift, men fikk et positivt regnskapsresultat på grunn av god avkastning i finansmarkedene og ikke minst høy vekst i skatteinngangen til kommunesektoren. Situasjonen i 2013 viser flere fellestrekk med dette. Det forventes et merforbruk i egen drift på en del områder. Særlig gjelder dette innenfor helse og omsorgssektoren, hvor man har forventet et merforbruk i 2013 på mellom 10 15 mill. kroner. Merforbruket er blant annet knyttet til samhandlingsreformen, med høy vekst i medfinansiering av somatiske tjenester i sykehusene og større press på omsorgstjenestene. Et annet område hvor det forventes merforbruk er i sosialtjenesten. Også innenfor oppvekstområdet har det vært utfordringer, særlig knyttet til vikarbruk og spesialpedagogisk hjelp. Her forventer man per i dag at de tiltak som er satt inn vil bidra til balanse på det området. På andre områder forventes det mindreforbruk, men trolig ikke nok til at man samlet oppnår balanse i egen drift. Det er imidlertid en del store usikkerhetsposter her, som for eksempel endelig avregning av tilskudd til private barnehager. Samtidig har det vært stor spenning til utviklingen i de frie inntektene. For Karmøy er det i hovedsak skatteinngangen på nasjonalt nivå som er utslagsgivende. I forbindelse med statsbudsjettet ble skatteanslaget i 2013 for kommunesektoren økt med 1,8 mrd. kroner. Om dette blir resultatet, kan de frie inntektene til Karmøy bli om lag 12 mill. kroner bedre enn budsjettert. De økte skatteinntektene i forhold til anslag i revidert nasjonalbudsjett blir ikke videreført i 2014, men gir ekstra inntekter i 2013. - 17 -
Forutsetninger Statsbudsjettet Det er lagt opp til en reell vekst i kommunens frie inntekter i 2014 på 5,2 mrd. kroner, hvorav 4,3 til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg kommer øremerkede tilskudd, nye oppgaver finansiert med økt rammetilskudd og økte gebyrinntekter, slik at samlet reell inntektsvekst utgjør 7,7 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som de frie inntektene skal dekke, noe som av teknisk beregningsutvalg er anslått til 2,8 mrd. kroner. I tillegg er pensjonskostnadene anslått å øke med 1,75 mrd. kroner. Opplegget innebærer en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 1,7 prosent. Lønn og pensjon Lønn er den klart største utgiftsposten i budsjettet. Lønnsbudsjettet er basert på faktisk lønn på kommunens stillingshjemler hentet fra kommunens lønnssystem, med påslag for forventet lønnsvekst fra 2013 til 2014. Det er lagt til grunn et anslag på årslønnsvekst på 3,5 prosent. Anslaget er i tråd med anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2014. Kommunens pensjonskostnader er budsjettert i henhold til prognoser fra leverandørene (KLP og Statens pensjonskasse), med noen justeringer grunnet endret aktivitetsnivå i kommunen. Når det gjelder kommunens netto pensjonskostnader, det som belastas regnskapet i 2014, forventes de å øke med ca 3,4 mill. kroner utover ordinær lønnsvekst. Samtidig forventes det en høy vekst i faktisk betalte pensjonspremier. Regnskapsregler for kommunesektoren medfører at pensjonspremiene ikke bokføres direkte. I stedet bokfører man en netto pensjonskostnad etter en annen beregning. Denne skal være en jevnere fordeling av pensjonskostnadene enn om man hadde bokført pensjonspremiene direkte. Differansen, det såkalte premieavviket, belastes regnskapet i de påfølgende årene (såkalt amortisering). Amortiseringstiden ble redusert fra 15 til 10 år med virkning fra premieavvik oppstått 2011. Regjeringen har nå sendt en høring om å redusere amortiseringstiden ytterligere til 5 eller 7 år, med virkning fra premieavvik oppstått i 2014 og senere. Dette vil påvirke handlingsrommet i 2015 og videre. I økonomiplanen er det lagt til grunn at amortiseringstiden settes til 7 år. Prisjustering Det er i utgangspunktet ikke gitt prisjustering på driftsposter i 2012 budsjettet. Dette skyldes at det har vært høy kostnadsvekst på enkelte områder, og at en i Karmøys kommunens økonomiske situasjon da må prioritere disse områdene.. MVA kompensasjon Frem til og med 2013 har kompensasjon for merverdiavgift (mva refusjon) påløpt i investeringsregnskapet blitt inntektsført i driftsregnskapet. Gjennom de siste årene har kommunene vært pliktig til å overføre en økende andel av slik refusjon til investeringene. Fra 2014 føres denne refusjonen som inntekt i investeringsbudsjettet. Endring av balansemålet Teknisk beregningsutvalg har brukt et netto driftsresultat på 3 prosent av inntektene som mål på økonomisk balanse i kommunesektoren. Når regnskapsreglene for føring av mva refusjon fra investeringer nå er endret, vil det være naturlig at dette balansemålet også endres. Slik mva kompensasjon har de siste årene utgjort 1,4 1,8 prosent av driftsinntektene på landsbasis. Når dette nå faller bort, så er det naturlig at balansemålet endres tilsvarende. Det er ikke gitt noen klare føringer på dette, men det kan være naturlig å anta at det nye målet for netto driftsresultat bør ligge på om lag 1,5 prosent av inntektene. Renteutvikling Det er lagt til grunn følgende utvikling i pengemarkedsrenten: 2014 2015 2016 2017 2,0 % 2,7 % 3,3 % 3,8 % Det er som tidligere benyttet siste tilgjengelige prognose fra SSB for 2014 2016. For 2017 har ikke SSB publisert prognoser. På kort sikt vil endringer i renteforutsetningen har begrenset betydning, da kommunen har en høy andel fastrente. Betalings og avgiftssatser Det er i utgangspunktet lagt opp til en vekst i kommunale betalingssatser på 3,2 prosent, - 18 -
tilsvarende et anslag på kostnadsvekst i kommunal sektor. Det er imidlertid en del unntak. Det foreslås en betydelig økning av brukerbetaling i kulturskolen, mens også gebyrene innenfor vann, avløp og feiing øker utover prisvekst. Barnehageprisen er justert med 1,7 prosent i henhold til sentrale føringer, og det gjøres ikke endringer i renovasjonsavgiften for eksempel. Det vises til mer spesifikk oversikt i vedlegg til budsjettet. Budsjettert netto driftsresultat Det er i forslag til budsjett 2014 ikke budsjettert med overføringer fra drift til investering eller andre avsetninger, utover noen mindre poster på VAR budsjettet. Budsjettert netto driftsresultat er derfor 0,0 prosent. Dette er om lag 38 mill. kroner lavere enn et antatt revidert mål for økonomisk balanse i kommunesektoren (et netto driftsresultat på 1,5 prosent med de nye regnskapsreglene). I økonomiplanen er det lagt opp til en forsiktig opptrapping av netto driftsresultat, gjennom å øke overføringer fra drift til investering med 6 mill. kroner per år fra 2015 til 2017. Dette gir et netto driftsresultat på vel 0,7 prosent i 2017 fortsatt godt under den økonomiske balansen kommunen bør ha over tid. Rådmannen er bekymret over den fortsatt svake økonomiske balansen i Karmøy kommune. Siden momskompensasjonsordningen for kommunene ble innført i 2004 har Karmøy aldri budsjettert med et resultat i tråd med målet for balanse i kommunal sektor. Rådmannen mener i utgangspunktet at man burde trappet opp den økonomiske balanse slik at målet ble nådd i løpet av økonomiplanperioden. Når det likevel ikke er gjort, så skyldes det at rådmannen ser seg nødt til å redusere anslåtte inntekter fra Haugaland Kraft AS utover i økonomiplanperioden ut fra analytikernes syn på utsiktene i kraftmarkedet. Høye investeringer og lave kraftpriser kan gå ut over selskapenes evne til å gi avkastning til eierne på kort sikt. Dette er usikre tall, og det foreligger per i dag ikke noe signal fra eierne om utbytteforventninger til selskapet i årene fremover. Rådmannen vil uansett peke på det uheldige med å basere løpende drift på årlige utbytteinntekter. Det øker sårbarheten i kommuneøkonomien. Med lavere inntekter fra Haugaland Kraft AS vil selv de begrensede økningene av overføringer fra drift til investeringer medføre at handlingsrommet i de neste årene trolig vil være svært begrenset. Rådmannen vil peke på at det er tvingende nødvendig å være opptatt av mest mulig rasjonell og kostnadseffektiv drift for å kunne fortsette å holde et godt tilbud til flest mulig av innbyggerne. Økonomisk risiko Karmøy kommune har små økonomiske buffere, og er sårbar for negativ utvikling i de forutsetningene budsjettet bygger på. I et driftsbudsjett med en omsetning på rundt 2,5 mrd. kroner er det en rekke slike faktorer. Dette gjelder både de økonomiske forutsetningene som lønnsvekst, renteutvikling, vekst i skatteinntektene og lignende, samt forhold til driften. Av driftsforhold kan spesielt nevnes usikkerhet knyttet til vekst i etterspørselen etter barnehageplasser, vekst i rettighetsfestede tjenester som spesialpedagogiske tiltak, barn med tiltaksplasser, pleie og omsorgstiltak eller andre tjenester. For rådmannen er det viktig å holde fast ved at kommunens ordinære drift må holdes innenfor de vedtatte rammer. Dette gjelder også i møte med usikre forutsetninger. I slike situasjoner er det viktig å raskt kunne tilpasse driftssituasjonen. Dette fordi det tar tid å gjennomføre vedtak som får reell effekt. Slike tiltak må derfor settes inn raskest mulig. - 19 -