PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr. 2 2012 årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Det nyåpnede Vardesenteret ved UNN Tromsø er et holdepunkt når kreften rammer. Holdepunktet Helga-Marie Karlsen i portrettet Kafé Solan i Harstad Imponert forfatter Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg
PINGVINEN februar 2012 3 LEDER En 10. etasje åpner nye muligheter i A-fløya Et arbeidsutvalg nedsatt av ledergruppen ved Universitetssykehuset Nord-Norge fikk i desember 2011 i mandat å foreslå løsninger for innplassering av fagområder og funksjoner i tilknytning til bygging av ny A-fløy i Breivika. To av forslagene i en fersk rapport fra ledergruppens arbeidsutvalg, innebærer bygging av en ekstra etasje i A-fløya. Det gir en arealutvidelse på 2 500 m2 sammenlignet med tidligere forslag som har ligget på bordet. Arbeidsutvalget skisserer i sin rapport fire alternative løsninger for bygging av ny A-fløy. Rapporten inneholder to nye forslag. Begge disse innebærer bygging av ytterligere en etasje i A-fløya, altså et plan 10. I tillegg vurderes to eksisterende forslag fra rokadegruppen. Alle alternativene er godt beskrevet og sammenlignet opp mot hverandre i rapporten fra arbeidsutvalget. Den løsning som ledergruppen anbefaler gir lavere driftsrisiko, større fleksibilitet, kortere byggetid og totalt sett lavere byggekostnader for prosjektet. Den gir nye muligheter for fremtidig utvikling ettersom alternativet gir en arealutvidelse på 2 500 m2. Dette arealet kommer i tillegg til de 6.000 m2 som opprinnelig er planlagt for utbyggingsprosjektet. Med usikkerhet omkring fremtidig kapasitetsbehov og fremskrivinger vil dette gi en ekstra ressurs for UNN i fremtiden. Ledergruppens anbefalte løsning vil også gjøre det enklere og mindre risikofylt å drive utbygging parallelt med full drift av sykehuset, og det gir mindre behov for rokader og ombygginger i eksisterende bygg i byggeperioden. På toppen av dette viser utredningen at det kostnadsmessig også er den beste løsning. Det gir størst mulighet for å finne provisoriske løsninger i byggeperioden innenfor eksisterende bygg. Løsningen har den laveste investeringskostnad av de fire foreliggende alternativ og gir lavest huskostnad, altså best situasjon når det gjelder driftsøkonomi. Rapporten fra ledergruppens arbeidsutvalg som inneholder fire alternative løsninger for A-fløyaprosjektet skal behandles av styringsgruppen i A-fløya 1. mars. I forkant av styringsgruppens behandling skal det avholdes et møte med de foretakstillitsvalgte og vernetjenesten for å sikre god mulighet for innspill i saken. Endelig valg av løsning for A-fløyaprosjektet blir besluttet av styringsgruppen 1. mars. Bygging av ny A-fløy i Breivika er ett av de viktigste utviklingsprosjekt UNN jobber med for tiden. Prosjektet skal ivareta arealbehovet for langsiktig utvikling av region- og universitetssykehusfunksjonen og er avgjørende for at UNN skal kunne videreføre sin posisjon som helsefaglig spydspiss i nord. En 10. etasje i A-fløya åpner for nye muligheter i dette perspektivet uten at det totalt sett vil gi høyere byggekostnader. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsén Øvergård thomas Schanche Ron Røstad lars Åke Andersen Fotografer Marius Fiskum stian Klaussen Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen 77 62 81 78 - Pingvinen@Unn.no UTDANNING Øver på familien Simonsen Familien Simonsen er ikke som alle andre. De er avanserte maskiner hvor studenter kan øve på realistiske situasjoner. Lars Åke Andersen Tekst og foto Familien består av to voksne og tre barn, og de har sitt tilholdssted på simuleringssenteret ved UNN Tromsø. Disse «pasientene» er en viktig del av ferdighetstreningen for de som tar videreutdanning innen sykepleie. ABIKO (Videreutdanning for sykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie.) har satset tungt på sitt eget simuleringssenter, som er ett av seks i Norge. Studieleder Else Berg Hansen så båtsimulatorene som Høgskolen i Tromsø hadde i 2005, og tenkte at det kunne vært flott med en pasientsimulator. Nå er det blitt til en hel familie, der studentene kan øve på realistiske situasjoner, forteller Rita Stenseth, lærer ved anestesiutdanningen. Realistiske øvelser Gjennom øvelser med modeller og medisinsk utstyr får studentene oppøvd praktiske ferdigheter. De blir også kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Simulatorene har fått familienavnet Simonsen fordi ordet dukker ikke brukes. De er ikke leketøy, men avanserte maskiner koblet til datamaskiner. Når studentene er ferdig utdannet skal de ha en høy kompetanse innen beslutningstaking og teamarbeid, samtidig må de kunne lede og ledes. Derfor er det veldig nyttig å øve på pasientsimulatorer. Det bygger ferdigheter, sier Stenseth. Simulatorene brukes så realistisk som mulig og kun de som naturlig er med på pasientkontakten er til stede. Leger tilkalles ved behov, og man øves i å handle raskt og effektivt. Formålet med simuleringen er å gi studentene erfaring med å observere, analysere og vurdere i forhold til å stille diagnoser og handle raskt i kritiske situasjoner. Eksempler på slike situasjoner kan være hjertestans, mottak av multitraumatiserte pasienter og behandling av premature barn. Avansert utstyr Studentene Arnhild Lindgaard og Nina Engelsen er godt fornøyde med tilbudet. De tar videreutdanning i henholdsvis anestesisykepleie og barnesykepleie. På simuleringsrommet ligger dukken Sim Baby tilkoblet ledninger og luftkompressor. Utstyr som sprøyter, Nå er det blitt til en hel familie, der studentene kan øve på realistiske situasjoner. På simuleringsrommet øver sykepleiere i videreutdanning seg på virkelige situasjoner. Fra venstre lærer Rita Stenseth, student Nina Engelsen, studieleder Else Kristine Berg Hansen og student Arnhild Lindgaard. kanyler og annet utstyr er plassert ved sengen. Det betyr utrolig mye at vi kan stå her og øve, og at de har så avansert utstyr. Det er så nært opp til pasienter som man kan komme. Det er unikt, sier de. Lektor Liv Mari Brandt forteller at det har vært stor interesse fra andre enheter på sykehuset og andre som utdanner helsepersonell på universitetet, men at utstyret hovedsakelig er til bruk for ABIKO-utdanningene. Historisk stort kull Etter jul begynte et historisk stort kull med 81 studenter på «Videreutdanningene ABIKO». Det er en bratt læringskurve og nok av utfordringer, men det er veldig bra at vi er samla på tvers av faggruppene. Vi skal jo tross alt samarbeide når vi er i jobb som sykepleiere, sier Lindgaard og Engelsen. Etter endt grunnutdanning som sykepleiere må man ha minst to års klinisk erfaring før man kan starte på en spesialisering. Else Kristine Berg Hansen er studieleder og forteller at ABIKO-studentene hovedsakelig kommer fra Helse Finnmark, Tromsø, Narvik og Harstad. Men det kommer også noen fra andre steder. Utdanningen er delt mellom teori og praksis. Vi prøver å gjøre Fakta: «Videreutdanningene ABIKO» er videreutdanning for sykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie. Nye studenter begynte etter jul og de skal gå 1,5 år. Hele 81 personer tar utdanningen, mot 46 i kullet før. Studiet består av både teori, praksis og en avsluttende fordypningsoppgave. Etter fusjonen mellom universitetet og høyskolen ble ABIKO en del av Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. mye av undervisningen felles, slik at studentene lærer å samarbeide med de andre spesialitetene. Samtidig skal den enkelte få mer kunnskap om sitt spesialfelt, forteller Berg Hansen.
4 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 5 Aktuelt studenten For kropp og sjel Dina Hanssen har valgt å studere ergoterapi, fordi det handler om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Ron Røstad Tekst Roy Morten Østerbøl Foto Forfatter Leif Maliks håper de som har sitt levebrød på UNN finner boka «Fra barteskjærer til universitetssykehus» interessant. Barske forhold og en uventet gjest Gjennom å skrive om sykehusets historie har Leif Maliks fått stor respekt for UNN. Han ble ikke mindre imponert da Steinar Albrigtsen plutselig dukket opp på boklanseringen. Renate Alsén Øvergård Tekst Jan-Fredrik Frantzen foto Jeg har fått et varmt forhold til UNN gjennom skrivinga av boka. Folk her i nord samles om sykehuset sitt på en annen måte enn i andre deler av Norge. Det er Steinar Albrigtsen et godt eksempel på, siden han plutselig dukker opp under lanseringen og spiller noen sanger. Det forteller Leif Maliks, forfatter av boka «Fra barteskjærer til universitetssykehus». Albrigtsen var på UNN i forbindelse med sykebesøk, men stilte velvillig opp og dro noen låter da han hørte om arrangementet fra sykehusets kultursjef, Råger Ellingsen. Ny historie «Fra barteskjærer til universitetssykehus» skulle egentlig bli ei bok med 30 historier, fordelt på tre sider hver. Men verket vokste til 330 sider. Det ble vanskelig å fortelle en så omfattende historie på så få sider, så verket vokste. Og det tok lengre tid enn først planlagt. Det har blitt mye graving gjennom enorme mengder materialer. Men den nyere historien har vært ekstra vanskelig å finne. For eksempel fant jeg ikke ut når den første HIV/ AIDS-pasienten dukka opp i Tromsø, og heller ikke når sykehuset fikk sin første datamaskin, forteller Maliks. Tøffe forhold Mest imponert er han over historiene om de tøffe forholdene og det barske livet her nord. Overleger som trosset vær og vind, alle liv som gikk tapt på Steinar Albrigtsen stod ikke på programplanen men spilte under lanseringen siden han likevel var på sykebesøk ved UNN. sjøen og hvor få leger det egentlig var her oppe. Helt opp til 1800-tallet var det bare en håndfull leger i landsdelen, kommenterer han. Boken inneholder både nye og gamle bilder. Flere historiske bilder blir for første gang publisert i «Fra barteskjærer til universitetssykehus» som ble lansert fredag 20. januar. Jeg studerte psykologi i et år, men jeg følte ikke at det passet helt for meg. Førsteåret i psykologi er ganske upersonlig med store studenttall. Jeg visste lite om ergoterapi i utgangspunktet. Min interesse ble vekket da jeg leste om faget i studiekatalogen. Jeg angrer ikke på at jeg valgte å begynne på dette studiet. Hva slags jobber får en ergoterapeut? Vi jobber med å behandle og rehabilitere barn og voksne. Det kan for eksempel dreie seg om treningsaktiviteter, tilrettelegging av hjemmet og formidling av hjelpemidler. Vi kan jobbe i psykiatrien, i kommunen eller i det private. Vi har flere praksisperioder i løpet av studietiden på forskjellige steder. Akkurat nå har jeg praksis ved Åsgård sykehus, på sikkerhetspsykiatrisk døgnenhet. De som er her har begått farlige handlinger, og målet er å skape en post med høy sikkerhet. Hvordan synes du det er å ha praksis i psykiatrien? Det er spennende og annerledes enn hva jeg hadde trodd. På film får man ofte feil inntrykk av psykiatriske pasienter. Selv om man har en eller flere diagnoser så er det snakk om vanlige mennesker, og ingen pasienter er like. Hver onsdag har vi studentundervisning og veiledning med to fagutviklere fra forskjellige avdelinger på Åsgård. Det er et utrolig flott tilbud til oss som er i praksis. Om jeg blir å 815 35 500 www.noricom.no NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund jobbe i psykiatri etter utdannelsen, det har jeg ikke bestemt meg for. Blir du værende i Tromsø? Jeg har tilknytning til Tromsø, for jeg bodde her til jeg var sju år gammel. Så bodde jeg i Asker til jeg fullførte videregående. Jeg liker meg veldig godt i Tromsø, og vi har et godt miljø rundt studiet. Likevel holder jeg alle mulighetene åpne om hvor jeg blir boende i fremtiden. Har du noen favorittsteder i byen? Jeg liker lysløypa på toppen av øya, både sommer som vinter. Jeg går tur, jogger eller går på ski. Jeg bor i sentrum, og synes det er deilig å ha dette området såpass nært. MH-bygget ved Universitetet, hvor vi holder til, er også en favoritt. Ellers er jeg glad i byen. Fakta: Navn: Dina Hanssen Studerer: Andreåret på ergoterapi Kommer fra: Tromsø og Asker Favorittsteder: Lysløypa og MHbygget PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: 78 41 72 40 Nordland: 75 54 79 10 Troms: 77 64 24 33 Dina Hanssen er ergoterapistudent på andre året i Tromsø. Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon 76 11 75 00Fax 76 11 75 01 Netthandel: www.norengros.no E-post: hs@norengros.no
6 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 7 Hovedsak Samhandlingsreformen Vardesenteret Hjelper andre etter å ha overvunnet kreften Når man har fått kreft så er man følsom, og det er mye man lurer på. Remi Hoholm kom seg gjennom kreft-marerittet. Nå er han likemann ved Vardesenteret og hjelper andre som har fått lungekreft. Renate Alsén Øvergård Tekst Marius fiskum foto Det er godt å ha noen å prate med som har vært gjennom det samme. Har man ingen å snakke med, så kan det bli tungt å gå gjennom en kreftbehandling. Og det er jo ikke alt man vil prate med de nærmeste om heller. Er man motløs, så har man ikke lyst å overføre det på dem, sier Remi Hoholm. I 2005 ble han syk. Dagene i Posten i Tromsø hvor han arbeidet begynte å bli tyngre og tyngre. Når posten skulle sorteres i reolene rant svetten, og han hadde smerter. Det ble mange turer til fastlegen, før han i løpet av våren 2006 ble sendt på røntgen. Da fikk han diagnosen lungekreft, en skjebne han deler med 3-3500 andre i Norge hvert år. Hoholm reagerte som mange kreftpasienter gjør når de får diagnosen. Han husket ingenting av all informasjonen han hadde fått. Så fort legen er ute av rommet så har du glemt alt. Man tenker bare på konsekvensene og på om man skal dø. Jeg ble fortvilet, og verden raste sammen. Hoholm var heldig tross alt. Han hadde ikke spredning, og lungen kunne opereres. Det verste var ventetiden. Derfor ba jeg om å få stå på venteliste hvis de skulle få ledig kapasitet til operasjon. Jeg ønsket å komme på timen istedenfor å gå hjemme å vente og tenke. Det gikk ikke mange dagene før han lå på operasjonsbordet. Tilfeldigheter gjorde at det samtidig ble oppdaget at han hadde hudkreft. Jeg hadde et dren som gikk gjennom en føflekk de skulle fjerne. Da oppdaget de kreft i den også. Fakta: Etablert i 9C ved UNN Tromsø Formålet er å være arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell Kreftrammede skal kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare ha et sted å hvile og finne ro Målsettingen er størst mulig grad av mestring til et aktivt hverdagsliv Mer informasjon finnes på www.vardesenteret.no, og man kan ta kontakt på 46 54 11 97 Nå er han likemann for kreftpasienter. Likemennene er blitt enige om å utveksle erfaringer med hverandre slik at de kan ivareta de ulike gruppene av kreftpasienter. Jeg føler meg sterkere siden jeg har vært gjennom dette, og har lyst til å hjelpe andre. Jeg har fått sykdommen på avstand og kan snakke med andre om kreft på en måte jeg ikke kunne gjort for fire år siden. Åge Volden, som er rammet av prostatakreft, er én av dem som setter pris på dette. Vardesenteret har vært en positiv opplevelse for meg. Jeg får informasjon som jeg ikke får andre plasser, og samtidig slipper jeg å bare å snakke om sykdommen på sykehuset. Hoholm forteller at å snakke åpent ut om kreft fortsatt er tabubelagt, selv om det er den nye folkesykdommen. Som likemann er han der for å lytte. I tillegg til at det vil være likemenn tilstede på Vardesenteret hver onsdag, så kan pasienter ringe hjem til dem. Når man har fått kreft så er man følsom, og det er mye man lurer på. Humøret svinger veldig, og det kan være vanskelig å være positiv. Det er her vi likemenn kommer inn. Vi kan fortelle om det som skjer under behandling, og oppmuntre og snakke med pasienten på en annen måte enn legen kan. Vi har opplevd det og kan sette oss inn i deres hverdag. Vi er også et bevis på at det kan gå bra. I tillegg kan vi bidra i mer praktiske spørsmål som å guide folk fram i kontaktnettet med NAV og henvise til rett informasjon, sier han. Hoholm har to hatter og er både likemann og frivillig. Som frivillig trenger en ikke ha hatt kreft selv, men ha et ønske om å bidra med noe. Det kan være å steke vafler på kjøkkenet, ta pasientene med ut i naturen eller andre aktiviteter som fremmer livskvalitet. Nå ønsker han flere likemenn, og forteller at likemannsarbeidet er noe Vardesenteret setter høyt. Selv har han gått på kurs i høst og skal til Radiumshospitalet for å høste erfaringer fra ordningen der. Hoholm minner om at de har taushetsløfte. For mange er det nok en terskel å komme til Vardesenteret. Men jeg tror det er godt å komme hit. Man kommer seg ut av sykerommene, og vi kan prate eller finne på noe for de som er friske nok til det. Og vil man prate under fire øyne, så har vi rom klare for det, sier han. Remi Hoholm er en av likemennene ved det nyoppstartede Vardesenteret. Her sammen med prostatakreftrammede Åge Volden og senterkoordinator Hilde Nordhus.
8 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 9 Hovedsak Vardesenteret Folk trenger hjelp fra både helsepersonell og fra de som har erfart kreften. Fristed og pusterom Senterkoordinator Hilde Nordhus og likemann Remi Hoholm har tatt i bruk de nye trivelige lokalene til Vardesenteret på 9C. Vardesenteret skal være et sted hvor man kan finne ro og trøst. Her skal man prøve å mestre en hverdag med kreft. Renate Alsén Øvergård Tekst Marius fiskum foto Livskvalitet, velvære og mestring. Det er nøkkelordene for det nyåpnede Vardesenteret. Senteret er et samarbeid mellom Kreftforeningen og UNN, og vi skal benytte oss av hverandre for å gi kreftrammede et helhetlig tilbud. Samtidig er vi hverken UNN eller Kreftforeningen. Vi er noe annet, sier senterkoordinator Hilde Nordhus. Om man selv er rammet av kreft eller noen som står en nær har fått diagnosen, så kan man oppsøke Vardesenteret. Formålet er å etablere en arena og møteplass for både de som har sykdommen, deres pårørende, foreninger, frivillig virksomhet og helsefaglig personell. Landets andre Vardesenter finner vi i 9C, sammen med Pasienthotellet. Her er det en rolig atmosfære. Flotte, fargeglade bilder er hengt på veggene, og i lokalene er det etablert både hvilerom og samtalerom. Mange strålepasienter synes det er fint å ha en plass å gå til. De har kanskje ti minutter med stråling, så er det ingenting resten av dagen. Her møter de andre i samme situasjon, drar nytte av hverandres erfaringer og får svar på sine spørsmål, sier Nordhus. Mange kreftpasienter føler at de lærer mest om sykdommen av hverandre. Her kan det ofte komme opp problemstillinger. For eksempel hvorfor man er så trøtt, eller at smakssansene kan ha forandret seg. En ting er den faglige kompetansen, men mange av oss som arbeider med kreft har ikke hatt sykdommen selv. Folk trenger hjelp fra både helsepersonell og fra de som har erfart kreften. Vardesenteret har fire hovedoppgaver; eller fire søyler som de kaller det. Samtaler, kurs og grupper Fysisk aktivitet Kosthold og ernæring Rehabilitering og mestring I dette ligger det alt fra ernæringskurs til aktivitetskurs for barn som er pårørende til livslyst-kurs. Mange av de tilbudene som Kreftforeningen har i Grønnegata vil også finnes her, opplyser Nordhus. For at Vardesenteret ikke bare skal være et tilbud til de som befinner seg på UNN, skal telemedisinsk videokonferanse tas i bruk. Vi ønsker å nå ut til alle som er rammet i vår region. Derfor vil vi benytte oss av videokonferanse for å nå de som ikke er fysisk tilstedet ved UNN lengre. En varde å navigere etter Vardesenteret ved UNN Tromsø er det andre i Norge. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, er sikker på at flere vil komme etter hvert. Roy-Morten Østerbøl Tekst Marius Fiskum Foto Det første Vardesenteret ble åpnet ved Rikshospitalet i Oslo for knapt to år siden, og har vært en enorm suksess. På et vardesenter møtes helsevesenet og frivillighet for å hjelpe pasientene der de trenger det mest. Derfor er jeg sikker på at det etter hvert vil komme flere vardesentre, sa Ryel under åpningen av Vardesenteret i Tromsø, mandag 30. januar. Hele 60-70 personer hadde møtt opp på C9 hvor senteret er lokalisert. De fikk med seg taler, musikkinnslag og omvisning i lokalene. Stor vilje Generalsekretæren syntes Vardesenteret er et fantastisk navn som gir gode assosiasjoner. En varde er det stedet vi navigerer etter. Den viser at noen har vært der før og samtidig viser den vei videre. En varde symboliserer trygghet. Hun ga også UNN ros for unik vilje og entusiasme for å få i gang senteret. Jeg er imponert over at UNN har stilt opp med lokaler på sykehuset, spesielt når jeg vet at de har mer enn nok å prioritere. Bygge videre Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen takket Kreftforeningen, styringsgruppa og de ansatte for at senteret har blitt en realitet. Vi har bidratt med lokaler i en trang situasjon, men med tiden planlegges Vardesenteret inn i det nye Pasienthotellet. Forhåpentligvis blir det ferdig til 2014. Senteret har var vært i normal drift siden første februar, men har hatt en prosjektperiode på cirka to måneder med start 28. november i fjor. På den perioden har 150 pasienter og 91 helsearbeidere vært innom senteret. Så vi har allerede gjort en forskjell, fortalte senterkoordinator Hilde Nordhus. Dette er det lureste tiltaket Kreftforeningen har gjort sammen med helsevesenet på mange, mange år, mener Anne Lise Ryel.
PINGVINEN februar 2012 11 Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Kvalitetsrådgiver, Fag- og forskningssenteret. Fast stilling ved Kvalitetsavdelingen. Kontakt: Hans-Petter Bergseth, tlf. 7775585391599454 eller Einar Bugge, tlf. 77755850. Konsulent, Drift- og eiendomssenteret. Fast stilling ved Eiendomsavdelingen. Kontakt: Kristina Bratrein, tlf. 92424163/77669578. Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Ferievikariater uke 25 33. Kontakt: Kari J. Larsen, tlf. 77628075. Overingeniør/medisinsk fysiker, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Kompetansesenter for diagnostisk fysikk, Røntgenavdelingen. Kontakt: Rune Sundset, tlf. 77669789 eller Siri Knudsen, tlf. 77645379. Seniorrådgiver, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved KoRus Nord. Kontakt: Marit Andreassen tlf. 76966103/95763023 eller Øystein Gravrok, tlf. 76966272/95289976. Sykepleiere, Rehabiliteringsklinikken. Ferievikariater uke 25 33 ved Rehabiliteringsmedisinsk døgnenhet i Tromsø. Kontakt: Arne Wilhelmsen, tlf. 77628043/94878185 eller Birgit Henriksen, tlf. 77669729/94149080. Assistent, Barn- og ungdomsklinikken. Midlertidig 50% stilling ved Barneavdelingen. Kontakt: Heidi Hustad, tlf. 77669062. Land Cruiser. Einstøing Land Cruiser VX har blant annet følgende utstyr: Sykepleiere, Hjerte- og lungeklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Lungeavdelingen. Kontakt: Carla Fagerlig, tlf. 77669066/77626905 eller Kjell Ivar Bøe, tlf. 77626867/77669365. Sykepleier, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Vikariat ved Gastrokirurgisk avd. Kontakt: Gro Jensen, Kirsti Fosland eller Lotte Eliassen, tlf. 77626639/77669108. Sykepleiere, Barne- og ungdomsklinikken. Ferievikariater ved Barneseksjonen uke 25 33. Kontakt: Heidi Hustad, tlf. 77669062. Sykepleiere, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Vikariater ved sengeposten for gynekologi, urologi og endokrin kirurgi, Avd. for urologi og endokrin kirurgi. Kontakt: Ann Harriet Konradsen, tlf. 77628468, Inger Brunstrøm, tlf. 77626442 eller Astrid Moholt Hestad, tlf. 77628248. Psykolog/samfunnsviter, Hjerte- og lungeklinikken. Fast stilling ved Arbeids- og miljømedisinsk avd. Kontakt: Jan Haanes,jvh@unn.no, Thor Eirik Eriksen eller Martin Øien Jenssen, alle på tlf. 77627360. Se også www.unn.no/ama. Kontorfaglig konsulent/kontormedarbeider, Hjerte- og lungeklinikken. Fast stilling ved Arbeidsog miljømedisinsk avd. Kontakt: Jan Haanes, jvh@unn.no eller Turid Benjaminsen, begge på tlf. 77627360. Se også www.unn.no/ama. VX Automat har i tillegg: Overlege, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Røntgenavdelingen Narvik, Radiologisk og nukleærmedisinsk avd. Kontakt: Jan Ole Frantzen, tlf. 48114710. Sykepleiere, Medisinsk klinikk. Ferievikariater uke 25 33 ved Gastro/nyre/geriatrisk, Infeksjonsmedisinsk, Hematologisk og endokrinologisk avd., samt hemodialyseenheten. Kontakt: Siri Pedersen (geriatri), tlf. 77626882, Marit Lorentzen (gastro/nyre), tlf. 77626904, Hege Benonisen eller Tone Cecilie Jensen (infeksjon), tlf. 77626879, Marit Bergh (hematologi/endokrinologi), tlf. 77626901 eller Rita Johansen (dialyse), tlf. 77626857. Leder, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Avd. for Rusbehandling. Kontakt: Reidar Høifødt, tlf. 99 23 03 22 eller Hanne Nergård, tlf. 77754977. Seksjonsleder, Drift- og eiendomssenteret. Fast stilling ved Teknisk seksjon Harstad, Teknisk drift. Kontakt: Martin Sivertsen, tlf. 95770779. Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på www.unn.no/jobbsok eller www.jobbnorge.no. kultur Rene lykkepillen Man bare må bli i godt humør av å spille ukulele. renate alsén øvergård tekst og foto Det mener Kristin Jensen og Lena Lyså som har møtt opp til fellesøving på UNN en onsdagskveld i februar. Det er et muntert lite instrument. Man blir glad over å høre en ukulele-låt, sier de. Toner fra Bruce Springsteens «Pay me my money down«og Joan Osbornes «One of us» triller gjennom klinikkrommet der de øver. Man må jo øve. Jeg har lyst til å bli rågod, sier Jensen. Hun har allerede spilt på ledermøte sammen med et tjuetalls andre ansatte, og flere opptredener skal det bli. For UNNkulele ensemblet tar mål av seg å bli stort. Ja, jeg hadde regnet med vi ble 6000 stykker, spøker initiativtaker Råger Ellingsen, på spørsmål om han hadde forventet at så mange skulle begynne på ukulelekurs. Lett å lære For et halvt år siden prøvde Ellingsen en ukulele for første gang og fant ut at dette var et instrument som var enkelt å lære seg å spille. På kort tid lærte han mye, og nå underviser musikkpedagogen andre ansatte. Instrumentet har bare fire strenger og er et lett lite instrument som er enkelt å ta med seg overalt. Du kan si det er veldig anvendbart. Brer om seg Så langt har 60 personer gått på kurs bare i Tromsø, og Ellingsen reiser snart til Harstad for å undervise der. Nå har kultursjefen ved UNN fått forespørsel om å komme til Svalbard for å holde et hurtigkurs, og han håper det lar seg gjøre med en tur til våren. Pasienter har også fått gå på kurset. Ellingsen forteller at en mann fra Birtavarre har tatt med seg det han har lært og spiller Kristin Jensen og Lene Lyså ble overrasket over hvor fint en ukulele låter. De har tatt nybegynnerkurset og går nå på fellesøvinger. Ukulele er et instrument som har mye glede i seg, sier Anne Nymo Trulsen som også underviser på ukulelekursene ved UNN. nå i et orkester med andre nyfrelste ukulele-entusiaster i hjembygda. Det er artig å se at det strekker seg ut av UNN også. Et instrument er et verktøy for gode relasjoner. UNN er en stor arbeidsplass, og dette er noe som bringer oss sammen utenom fagene. Det gjør noe med miljøet, sier han. BSU - BOLIGSPARING FOR UNGDOM 18 aluminiumsfelger Tonede vinduer Adaptive frontlykter (AFS) med HID-teknologi Skumringssensor/regnsensor Parkeringssensorer Automatisk klimaanlegg med to soner Elektrisk justerbart ratt (høyde og dybde) Ryggekamera med parkeringshjelp + mye, mye mer Crawl Control Multi Terrain Select Multi Terrain Monitor Ungdom drømmer om en gang å eie egen bolig Spar i BSU og få skattefradrag Få 20 prosent av sparebeløpet i fradrag på skatten, hvert år, inntil 4 000 kroner i året. Ungdom under 34 år kan spare inntil 20 000 kroner i året. For å få skattefordel må pengene brukes til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av lån til bolig. BSU-kontoen må opprettes før den aktuelle boligen kjøpes. Land Cruiser fra: 571.500,- * Leasing fra: 4.864,- ** pr. mnd. eks. mva. *Inkl. frakt- lev. og reg.omk.. Årsavgift kommer i tillegg. **Forskuddsleie: 75.000,- Periode 36 mnd. Tillegg for etabl.omk. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Land Cruiser 3.0 D-4D: fra 0,81 l/mil, fra 214 g/km, fra 0,250 g/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Kontakt oss på 02244@snn.no eller ring 02244 www.harila.no Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø - 77 67 98 00 Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø - 77 61 29 00 Åpent: man-ons 0730-1700, tors 0730-1900, fred 0730-1600, lør 1100-1400 Bank. Sparing. Og deg.
12 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 13 Aktuelt Som et himmelrike Slik karakteriseres BRUSbygget etter oppstarten for to år siden. Men utfordringer er det ennå. Renate Alsén Øvergård tekst og foto Kees Jan Verhage og Bente Christensen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, tror samhandlingsreformen vil slå ut positivt for alle parter. Høye forventninger De positive ringvirkningene av samhandlingsreformen kan bli store for alle parter dersom prosedyrene følges korrekt. Thomas Schanche tekst og foto I forbindelse med samhandlingsreformen begynner avtalene mellom helseforetakene og de ulike kommunene å komme på plass. Bente Christensen og Kees Jan Verhage ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) merker at det er høye forventninger til reformen. Ifølge Christensen gjelder dette spesielt sluttbrukerne. Pasient- og pårørende organisasjonene er veldig positive til samhandlingsreformen. Bedre koordinering av behandling mellom sykehus og kommunene, samt større fokus på jobbfrukt.no forebygging og helsefremmende arbeid i kommunene blir spesielt trukket frem, kommenterer Christensen. Verhage legger til at reformen vil gi bedre oppfølging av kronikere. For utskrivningsklare pasienter er det helt klart best å komme hjem til kjente forhold, sammenlignet med å ligge på et sykehus. Samfunnsøkonomi Verhage påpeker at reformen også er ment å være til fordel for helseforetakene og kommunene. Sykehusene er best på behandling og kommunene er best på oppfølging etter behandling. Dersom man klarer å få utskrivningsklare pasienter hurtigere tilbake til sine hjemkommuner, kan helsepersonellet i mye større grad fokusere på det de er spesialister på. Alt i alt er dette positivt også rent samfunnsøkonomisk, kommenterer Verhage. Men det fordrer at prosedyrene blir fulgt på korrekt måte. Det gjelder ikke minst prosedyrene for utskrivning av pasienter. Ifølge UNNs økonomi- og analysesjef Jorunn Lægland, kan slurv med prosedyrene vise seg kostbare for klinikkene. Samarbeid Dersom samhandlingsreformen skal bli den suksessen det er lagt opp til må samarbeidet mellom sykehusene og kommunene bli mye bedre. Bente Christensen tror de nye rutinene vil bidra til dette. Når en pasient som har behov for oppfølging av kommunens helse- og omsorgstjeneste blir innlagt på sykehus, skal hjemmekommunen varsles om dette innen 24 timer. Det vil gi kommunen tid til å forberede et videre behandlingsopplegg når pasienten etter hvert utskrives. Det vil også bli lettere for både sykehus og kommune å følge opp hver enkelt pasient, ifølge Verhage. For hver pasient skal det være et kontaktpunkt å forholde seg til på sykehuset og i kommunen. Med denne rutinen kan de ansvarlige i en kommune kontakte en bestemt lege eller sykepleier, i stedet for å bruke tid på bli videreformidlet gjennom sentralbordet når de skal forhøre seg om en pasient. Fakta: NST er overordnet kontakt i forhold til samhandlingsreformen Verhage og samhandlingsgruppa på NST kan svare på spørsmål Mail: oso-sekretariat@unn.no eller telefon: 77754110/97739053 Utskrivingsprosedyren ligger under «viktige prosedyrer» på intranettet, og i DocMap I det pastellfargede BRUS-bygget i bakken ovenfor UNN i Breivika ble barne- og ungdoms-psykiatrisk avdeling (BUPA) samlokalisert for to år siden. Her finner vi de tre seksjonene ungdomspsykiatrisk seksjon (UPS), Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). I tillegg holder SMIskolen (sosial medisinsk institusjoner) til her. Rektor Geir Steiland forteller at hverdagen er blitt bedre etter at de kom under samme tak. Det er som et himmelrike. Nå har vi et stort lærerkollegium der vi kan trekke veksler på hverandre og dele kompetanse. Nå føler vi virkelig at vi er en skole og ikke mange små øyer spredt rundt på UNN. SMI-skolen drives av Troms fylkeskommune. De gir undervisning til elever som er innlagt i somatiske og psykiatriske avdelinger. Her har de egne lokaler og spesialrom med alt fra gymsal til sløydsal, musikkrom og kjøkken. Jeg ser på lærerne at de trives her. Disse lokalene gir oss mulighet til å ivareta barnas rettigheter bredere enn før, sier Steiland. Over 1100 barn og unge Leder og psykolog ved BUPA, Børge Mathiassen forteller at det nå arbeider til sammen 110 fagfolk i bygget. I fjor tok disse imot 1146 barn og unge. Men en del utfordringer er det i hverdagen. Som for eksempel plassmangel. Ved UPS har det vært en økning av akutte innleggelser. Vi har tatt i bruk to familieleiligheter i det gamle bygget for å avhjelpe situasjonen. Per i dag har vi seks slike sengeplasser. I Nordland har de tre ganger så mange sengeplasser per barn, forteller Mathiassen. Derfor brukes også Nordland sine sengeplasser når det lar seg gjøre. Når ungdom kommer hit akutt er det snakk om alvorlige tilstander som psykose, alvorlige psykiske lidelser eller selvmordsproblematikk. Det har vært en økning i henvisninger, men vi vet ikke om det skyldes at flere ungdommer har problemer eller om det er endringer i andre deler av hjelpeapparatet som gjør at de kommer hit. Men samfunnet endrer seg, og det ser vi også på de problemene barna får. Blant annet er det nå mer selvskading enn før. Økning i innleggelser UPS har 230 innleggelser i løpet av ett år. I perioden 2007-2011 var det en økning på 100 prosent av akutte Biblioteket ved SMI-skolen er et mye brukt rom, sier lærer Christina Olsen. innleggelser. Det er en veldig stor økning, noe vi merker på sengeposten. Vi må se på årsakene og identifisere hvorfor. Halvparten av disse kommer direkte fra legevakten, forteller Mathiassen. Ved BUP tar de imot 874 barn til behandling. Forskning viser at åtte prosent av alle barn i Norge har en psykisk lidelse. I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helsevern som ble avsluttet i 2009, var det en politisk målsetting at behandlingskapasiteten skulle økes slik at fem prosent av barn og ungdom med psykiske lidelser skulle gis behandling i løpet av et år. Vi ligger litt under, sier Mathiassen. Ved RSS tok de i fjor imot 42 pasienter. Det er ungdom fra hele Nord-Norge som kommer hit, og da dreier det seg om langvarige innleggelser. Dinosaurskolen er ett av tilbudene til barn med ADHD ved BUPA. Målet med Dinosaurskolen er å styrke barnas emosjonelle og sosiale kompetanse, samt styrke selvbildet. Her viser pedagog Ann-Elene Jensen, pedagog Susann Dahl og lege Aina Wikestad Sundfør fram dukkene de bruker som verktøy i dette arbeidet.
14 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 15 Portrettet Coachen I over 20 år har Helga- Marie Karlsen jobbet med diabetespasienter. Fremdeles strekker hun seg for å bli en bedre veileder. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Diabetes mellitus, eller sukkersyke, er en helsemessig utfordring både nasjonalt og globalt. Stadig flere yngre får diagnosen diabetes type 2, som tidligere ble regnet som «gammelmannsdiabetes». I følge Diabetesforbundet har cirka 370 000 diabetes i Norge, og på verdensbasis regner man med at cirka 285 millioner har sykdommen. Mange lever i en veldig stresset hverdag med usunt kosthold, og de er kanskje ikke i så mye bevegelse som de burde være. Allerede fra skole- og barnehagenivå bør vi ha fokus på forebygging med mer fysisk aktivitet og bedre ernæring, sier diabetssykepleier Helga-Marie Karlsen. Hun har jobbet med diabetesomsorg i full stilling på medisinsk avdeling ved UNN Harstad siden 1992 og vet hva hun snakker om. Forskning vil bli sentralt med Navn: Helga- Marie Karlsen Stilling: Diabetessykepleier på medisinsk avdeling, UNN Harstad Alder: 57 Sivil status: Gift, to døtre og to barnebarn Aktuell: Pådriver for diabetesteam ved UNN Harstad Bakgrunn: Bodd i Harstad siden 1978, men vokste opp i Balsfjord Utdannelse: Sykepleierutdannelsen på den gamle Røde Kors sykepleierskole i Tromsø, helseadministrasjon ved Høgskolen i Bodø og videreutdanning i diabetessykepleie ved Høgskolen i Bergen Fritid: Trener på helsestudio i Harstad og er glad i å bestige fjelltopper tanke på fremtidige strategier for diabetesomsorgen. Flere og bedre tall vil fortelle oss mer om sykdomsprognoser og effekten av ulike behandlingstilbud. I framtiden vil vi ha bedre grunnlag for å kunne kartlegge og kvalitetssikre behandlingsformer og oppfølgning av pasienter. I 1978 begynte Karlsen som sykepleier ved sykehuset i Harstad, etter to år på det gamle Regionsykehuset i Tromsø. En sentral person i hennes karriere har vært tidligere diabetesansvarlig overlege Helge Ulrichsen, som ved nyttårsskifte gikk av med pensjon. Han dro meg med i diabetesomsorgen og vekket min interesse for faget. Gjennom ham fikk jeg tidlig være med på opplæring, behandling og etter hvert kursing. Han gav meg mye tillit og delte sin kompetanse med meg, forteller Karlsen. På hvilken måte? Jeg tenker spesielt på den måten han møtte pasientene sine; for ham var det viktig å være åpen og å kunne lytte. Dette prøver også jeg å gjøre. Jeg lærer alltid mye når jeg møter personer med diabetes, og dette prøver jeg å videreføre til andre pasienter. Jo eldre jeg blir og mer erfaring jeg får, desto mer ydmyk blir jeg på dette området. Opprettelsen av diabetesteam på alle lokalsykehus i Nord-Norge, er ett av tiltakene som er iverksatt som del av en handlingsplan i Helse Nord for diabetesomsorgen fra 2008 til 2013, Ofte kan slike handlingsplaner ende med tomme ord, men denne gangen har det skjedd noe, og vi har fått inn friske midler for til sammen åtte millioner, sier Karlsen som var med i fagrådet for handlingsplanen. Diabetesteamene skal bestå av minst en diabetessykepleier og en diabetesansvarlig overlege. Samtidig er det innført to spesialteam innen diabetes ett ved UNN Tromsø og ett ved Nordlandssykehuset i Bodø. Jeg lærer alltid mye når jeg møter personer med diabetes Med dette syns jeg diabetesomsorgen er styrket. Vi har fått bedre standardisering, kvalitetssikring og brukermedvirkningen. Hva er diabetesteamenes rolle? De skal ha en sentral rolle i å kvalitetssikre diabetesomsorgen på sykehusene. Dessuten skal de samhandle med primærhelsetjenesten, slik at vi sammen kan bli en større ressurs og kompetanse for hverandre. Dette kunne vel vært hentet rett ut fra samhandlingsreformen? Ja, og jeg synes intensjonen er bra med reformen. Men den forutsetter friske budsjettmidler til kommunene og at fagkompetansen bygges opp også i primærhelsetjenesten. Basiskunnskap er grunnlaget for sykdomsmestring og god egenomsorg for personer med diabetes. Vårt mål er å kunne formidle dette til hver enkelt diabetespasient ved hjelp av opplæring, undervisning og veiledning. Når vi klarer dette blir vi mer som rådgivere og veiledere for pasientene. På dette området føler jeg at det har skjedd en endring i løpet de årene jeg har jobbet med diabetesomsorgen. På hvilken måte? Før fulgte man mer akkurat det som legen sa og bestemte. I dag vektlegges ansvar for egen helse i mye større grad. Men her må vi som helsepersonell kjenne til våre begrensninger. Vi må passe på at kunnskapen vår blir dratt i en positiv retning, slik at pasienten har fokus på å komme seg videre og mestrer hverdagen sin best mulig. Hvordan tar du vare på deg selv? Jeg prøver å gå på helsestudio to til tre ganger i uka. På sommeren prøver jeg alltid å få med meg Ti på topp, mens på vinteren går jeg en del på ski. Jeg får mer energi i hverdagen av å trene, da føler jeg meg ekstra opplagt og klarer å yte mer. Karlsen er bitt av reisebasillen, og hun drømmer om å få sett enda mer av verden. Da hennes eldste dattera studerte i Australia, reiste hun og mannen sørover og var der i nesten en måned. Nylig var vi i Afrika, siden min yngste datter har gått på en dansk folkehøyskole i Zanzibar. Vi var heldige og fikk reist litt rundt på egen hånd også, noe jeg liker bedre enn å reise på en vanlig pakketur. Reisingen gir meg større kulturforståelse. Jeg tror at dette hjelper meg i hverdagen, spesielt når jeg møter personer med diabetes fra andre kulturer og kontinenter. På hvilken måte? Vi har jo flyktningemottak i nærområdet og noen ganger får vi henvist personer derfra med diabetes. Da tror jeg det er viktig å ha forståelse for deres kultur og religion, siden det kan ha betydning for tilnærming og sykdomsoppfattelse. Kan det noen ganger være utfordrende? Ja, vi kan for eksempel møte på språkmessige utfordringer og må benytte oss av tolketjeneste per telefon fra Bodø. Det er ikke lett å lære bort praktiske ting som blodsukkermåling eller setting av insulin over telefon. Heldigvis klarer vi alltid å få det til på en eller annen måte. På spørsmålet om hva som gjør mest inntrykk på henne i jobben, blir hun stille og tenker seg lenge om. Jeg syns det er litt vanskelig å svare på det. Vi er jo alle forskjellige som personer, men altså, det som kanskje gjør sterkest inntrykk er de gangene jeg og pasienten ikke blir enige om felles mål og tiltak. Hva mener du? Jeg tenker at god dialog og tillit er nødvendig i arbeidet med diabetespasienter. Når jeg føler at jeg ikke helt lykkes på dette området, så kan jeg fundere på hva jeg kunne gjort annerledes for at ting skulle blitt bedre. Dette kan handle om så mye forskjellig, det er mange ting som spiller inn. Tross alt er vi som helsepersonell bare en bit av hverdagen til en pasient, sier hun og utdyper: Jeg syns det er viktig å vise respekt og forståelse for hverandre. Det hender jo at en pasient velger å gjøre noe helt annet enn det jeg foreslår. Da må jeg tenke at det jeg har formidlet er viktig og nyttig, men samtidig akseptere at pasienten gjør et annet valg. For meg er det respekt.
Ergoterapeuten 23. februar (01.02.) HALOGALANDTEATER.NO UNIVERSITETET I TROMSØ UiT MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og pedagoger. Flg. studieretninger tar opp studenter i 2012: Flerfaglig studieretning Studieretning i helsesøsterfag Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi fordypning barn og voksen Studieretning i psykisk helse fordypning i psykisk helsearbeid og i relasjons- og Master i telemedisin nettverksarbeid og e-helse: Studieretning i helse- og omsorgstjenester Bli en til eldre ettertraktet De første 80 studiepoeng av studieretningene helsesøsterfag, psykisk helse og helse- og omsorgstjenester til eldre gir kompetanse i henhold til rammeplan for de aktuelle videreutdanningene. Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk har neste oppstart høsten 2013. med pasienter, brukere og fagfeller verden over. Søknadsfrist: 15.04.12/Oppstart august 2012 Nysgjerrig Nærmere på framtiden? opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på Les mer http://www2.uit.no/ikbviewer/page/studiesokere på uit.no/telemed eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 66 07 81 eller tlf. 77 64 52 66. Din søknad registrerer du her: http://uit.no/sokweb rådgiver i Helse-Norge! Nye behov krever nye løsninger. Det gjelder for sykepleiere, leger, farmasøyter, fysioterapeuter og mange andre fagfolk i helsevesenet. Vårt masterprogram fokuserer på teamwork, teknologiforståelse og innovasjon slik at du kan optimere samhandling 2 år / 120 studiepoeng Søknadsfrist: 15. april via lokalt opptak uit.no/tavla Foto: NST www.colourbox.com jobbnorge.no UNIVERSITETET I TROMSØ UiT MASTER I HELSEFAG 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø tilbyr mastergradsstudium i helsefag for for ergoterapeuter, fysioterapeuter, radiografer, sykepleiere, vernepleiere og pedagoger. Følgende studieretninger tar opp studenter i 2012: Flerfaglig studieretning Studieretning i helsesøsterfag Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi fordypning barn og voksen Studieretning i psykisk helse fordypning i psykisk helsearbeid og i relasjons- og nettverksarbeid Studieretning i helse- og omsorgstjenester til eldre De første 80 studiepoeng av studieretningene helsesøsterfag, psykisk helse og helse- og omsorgstjenester til eldre gir kompetanse i henhold til rammeplan for de aktuelle videreutdanningene. Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk har neste oppstart høsten 2013. Søknadsfrist: 15.04.12/Oppstart august 2012 Nærmere opplysninger om opptakskrav, oppbygging og innhold finnes på http://www2.uit.no/ikbviewer/page/studiesokere eller ved henvendelse til Institutt for helse- og omsorgsfag, tlf. 77 66 07 81 eller tlf. 77 64 52 66. Din søknad registrerer du her: http://uit.no/sokweb uit.no/tavla jobbnorge.no 1/4 side - 84x126 mm 19.02.ERGO_uiT_mastHelse.pdf 1/4 side 1x130 mm 20.02.FONT_uiT_mastHelse.pdf HAMLET AV WILLIAM SHAKESPEARE OVERSATT TIL NORDNORSK AV RAGNAR OLSEN MED FRANK KJOSÅS, TRUDE ØINES, KETIL HØEGH, MARYON EILERTSEN, GURI JOHNSON, ESPEN RENØ SVENDSEN, TORGEIR REITEN, KRISTIAN FR. FIGENSCHOW JR. MED FLERE. VOICEOVER BJØRN SUNDQUIST REGI NINA WESTER SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN DANIEL ÅKERSTRØM-STEEN LYSDESIGN JESPER KONGSHAUG LYDDESIGN KOLBJØRN LYSLO KOREOGRAFI TOVE SAHLIN KAMPINSTRUKTØR KRISTOFFER JØRGENSEN SCENE VEST 18. FEBRUAR 16. MARS 2012
18 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 19 Aktuelt MAT & HELSE Unngår rullestol med behandling Asbjørn Pettersen har spastisk parese, som fører til svakhet og stivhet i beinmuskulaturen. Uten behandling på terapeutavdelingen hadde han vært avhengig av rullestol. Fruktig februar Det du trenger for å takle en kald dag i februar er fem om dagen. Halvparten frukt og halvparten grønnsaker. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Ron Røstad Tekst og foto Pettersen bor i Hammerfest men tar turen til Tromsø en gang i året. Jeg har fått denne behandlingen i ti år, og det har vært helt avgjørende for at jeg ikke er avhengig av rullestol, sier Pettersen. Behandlingen består i å finjustere kontrollen over hele kroppen, som for eksempel nakke og skuldre. Effekten av behandlingen merker jeg i løpet av noen dager. Jeg håper virkelig dette tilbudet videreføres og utvikles, sier Pettersen. Viktig tjeneste i UNN I terapeutavdelingen, hvor Pettersen får sin behandling, finnes ett av UNNs mest mangfoldige miljø. På avdelingen jobber det fem forskjellige faggrupper: Logopeder, sosionomer nevropsykologer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Samlet gir dette stor kunnskap innen behandling og rehabilitering av barn og voksne, både akutt og ved langsiktig behandling. Pasienter som får behandling i en annen avdeling blir ofte henvist til en eller flere faggrupper hos dem. For mange pasienter utgjør den oppfølgingen de får i terapeutavdelingen en vesentlig del av den totale behandling og rehabilitering de får ved UNN, forteller sier Torill Davida Nilsen, som er avdelingsleder på terapeutavdelingen. Helge Ar behandler Asbjørn Pettersen. Selv om det er beina som blir svekket av spastisk parese, så behandles hele kroppen. Derfor påvirkes de av endringer som blir gjort i andre avdelinger. Vi er avhengig av å ha god dialog med de kliniske avdelingene for å kunne prioritere våre ressurser best mulig, sier Nilsen. Rehabilitering Hans Halden fra Nordreisa er en av de som har fått behandling i en annen avdeling før han kom til rehabiliteringsmedisinsk døgnenhet. Han gjennomgikk en operasjon men mistet førligheten i venstre bein. Jeg hadde i utgangspunktet problemer med høyre ben på grunn av MS. Etter operasjonen mistet jeg førlighet i venstre, som var det gode beinet. Nå er målet å trene meg opp så mye jeg kan, sier Halden. Blant annet trener han med ergoterapeut i et tilpasset kjøkken, hvor det er mulig å justere høyde på benker og skap. Jeg klarer å stå ved kjøkkenbenken, men siden jeg ikke har følelse i venstrebeinet og lite følelse i høyre så kjenner jeg ikke kontakt med gulvet. Det er veldig utfordrende. Denne treningen har likevel bidratt til trivselen på avdelinga. Jeg lagde fiskegryte med curry fra Dubai. Jeg lagde dobbel porsjon så det var nok til de andre pasientene. Noen av de pasientene som ellers har dårlig matlyst forsynte seg godt, sier Halden. Hans Halden trener på å stå uten hjelp på treningskjøkkenet. I dag baker han marsipankake, til glede for pasienter og ansatte. Motivet på kaka skal være Pusur (som er Hans Haldens katt), som også har gjennomgått en operasjon. Fakta om terapeutavdelinga: 85 stillinger Delt opp i to seksjoner: fysioterapiseksjonen og seksjon for ergoterapi, logopedi, nevropsykologi og sosionomtjeneste (ErLoNeSo) Avdelingen gir tjenester til alle de somatiske klinikkene ved UNN Tromsø, samt fysioterapi ved psykiatrien på Åsgård Da får du i deg mye vitaminer, mineraler og antioksidanter. Det er det kroppen trenger for å styrke immunforsvaret mot influensa og forkjølelser som det er mye av på denne tida av året, forteller Cesilie Mikalsen. Hun er ernæringsfysiolog ved UNN Harstad og Narvik, henholdsvis i 60 prosent og 40 prosent stilling på de to sykehusene. Du er fra Stavanger, hvorfor valgte du å jobbe i Nord-Norge? Farfaren min er fra Harstad og familien vår har hytte på Rolla ved Ibestad. Jeg studerte i Danmark, men hadde praksis i Tromsø. Da ble jeg kjent med Ernæringssenteret og fikk jobb der for ett år siden. Etter en periode i Tromsø kom jeg til Harstad i fjor høst. Hva går jobben din ut på? Jeg jobber med allslags pasienter, både innlagte og dagpasienter. De kan ha ulike diagnoser fra kreft til diabetes. Jeg driver også med undervisning av pasienter og ansatte. Det blir mye forskjellig altså? Ja, jeg er litt som en potet og jobber med alt. Akkurat nå holder vi på med innføringen av et nytt dataprogram, som skal innføres på en rekke avdelinger. Poenget med programmet er å finne pasienter som er i ernæringsmessig risiko. Alle leger, sykepleiere og ernærningsfysiologer kan laste ned programmet fra Ernæringssenterets nettsider. Hva er det viktigste du har lært til nå? At man ikke kan lære perfekt pasientkonsultasjon på forhånd. Alle pasienter er forskjellige med ulike behov. Derfor er det veldig bra å kunne støtte seg på Ernæringssenterets kompetanse i Tromsø. Hvilken matrett vil du anbefale til dine kolleger ved UNN? Jeg vil anbefale en smoothie. Det er ypperlig som dessert eller mellommåltid. I tillegg får man i seg to av de fem om dagen. Bland alt oppi en blender, og la det gå i noen minutter til det hele blir tyktflytende. Hell det i et glass og spis med skje eller sugerør. Pasientforløp ADHD-variasjoner Det er store forskjelliger på hvor mange barn som får diagnosen ADHD i de ulike fylkene i Norge. Dette har vært utgangspunktet for et LEAN-prosjekt på BUPA. Renate alsén øvergård tekst og foto Alle barn som har ADHD skal få likt behandlingsforløp. De nye prosedyrene som er utarbeidet ved hjelp av LEAN-metoden skal sørge for dette. Det har vist seg at det i Norge er enorme variasjoner på hvor mange barn som får ADHD-diagnosen og hvor mange barn med denne diagnosen som behandles med medikamenter. Det er også stor variasjon innenfor Helse Nord. Derfor satte vi i 2010 i gang dette prosjektet. Dette skal sørge for at de riktige prosedyrene blir fulgt slik at pasienten får rett diagnose, sier leder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Børge Mathiassen. Under gjennomsnittet I aldersgruppen 10-18 år er det i gjennomsnitt 2,4 prosent av barna som bruker ADHD medikamenter. I Troms 2,1 prosent, mens i Nordland bruker 3,7 prosent av barna i denne aldersgruppen ADHD-medikamenter. I Oslo ligger samme tallet på 1,6 prosent. Hvorfor vet vi ikke, men det er for store variasjoner til at det kan ha noe med den reelle forekomsten å gjøre, sier Mathiassen. Forskning tyder på at 3-5 prosent av alle barn i Norge har diagnosen. Like prosedyrer Barn med ADHD utgjør en fjerdedel av alle henvisninger til BUP. Derfor var det her det var mest å hente å lage like prosedyrer og rutiner, slik at det skal gå raskest mulig fra henvisning til utredning og behandlingstiltak. Tiltakene kan dreie seg om alt fra medisiner til foreldrekurs, der foreldrene lærer seg å håndtere barnas adferdsvansker. Det finnes nasjonale og internasjonale veiledere som vi har gått gjennom for å lage prosedyrene. Vi så at det var en del variasjoner i hvordan sakene ble jobbet med både nasjonalt og lokalt. Nå skal vi få på plass en minimumsstandard for hva som skal gjøres med et barn som henvises for mistanke, forteller Mathiassen. Cesilies vintersmoothie: 1 moden banan 2 dl frosne jordbær 3 dl frosne skogsbær 1-2 dl Biola naturell 4-5 spiseskjeer havregryn En smoothie gir deg alt du trenger for å styrke immunforsvaret i februar, sier ernæringsfysiolog Cesilie Mikalsen.
Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg ANNONSE Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! Vertshuset Skarven as består av Skarven kro, sjømatrestauranten Arctandria, Biffhuset, Skarven Bar og Skarven Kulinariske Teater Skarven Kulinariske Teater ble etablert i 2004, blant annet for å holde kokkekurs, bidra med hjelp til bedrifter og organisasjoner som ville prøve ut sine produkter, og for at kokkene ved Vertshuset Skarven skulle få en arena for å eksperimentere med nye retter På Skarven Kulinariske Teater kan man holde kokkekurs for bedrifter og vennegjenger, møter og private arrangement. Skarven Kulinariske Teater har et selskapslokale med plass til 40 personer www.skarven.no Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen www.hamcobygg.no Telefon: 77 87 01 23 Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen www.hamcobygg.no Telefon: 77 87 01 23 100 % FORNØYD! De beste brillene i alle prisklasser Fornøyd eller ny brille/pengene tilbake Full service i hele brillens levetid Hotell i Tromsø Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: +47 77 66 14 10 www.sydspissenhotell.no Joakim Kvam (f.v.), Thoralf Utsi og Gunnar Jensen er tre av kokkene på Skarven Kulinariske Teater. Teatret er åpent for bedrifter eller vennegjenger som ønsker et kokkekurs, og har også et selskapslokale for private tilstelninger. Festforestilling på bestilling På Skarven Kulinariske Teater kan du selv ta regien for hva som skal skje på kjøkkenet. Resultatet blir uansett en kulinarisk opplevelse. Her på Skarven Kulinariske Teater opererer vi ikke med åpningstider. Vi åpner dørene når det er interesse, enten det er på dagtid eller på kveldstid. Mye av bakgrunnen for teateret er at det skal være løs snipp og eksperimentelt, en kjøkkentjeneste som er morsom, forteller Gunnar Andersen ved Vertshuset Skarven. Egne kokkekurs Uformell stemning, god takhøyde og leken tilnærming til matfaget er premissene som skal gjøre firmafesten eller kokkekurset til en opplevelse som sitter i for de som deltar. På Skarven Kulinariske Teater kan deltakerne selv avgjøre om kjøkkenet skal preges av stram regi, eller improvisasjon. Teatret er en flott arena for bedrifter å arrangere kokkekurs for ansatte eller kunder. Teaterchef`en er sjef på kjøkkenet og for at han kan holde oversikten og lære bort triksene sine, kan vi ikke ha flere enn 16 personer på kjøkken samtidig. Dersom det er flere må de andre sysselsettes med øl-, vin-, cognac- eller andre kurs mens kjøkkengjengen holder på. Deltakerne på kjøkkenet deles opp i tre lag, som hver har ansvaret for forrett, hovedrett og dessert. Maten kan være hentet fra våre menyer, eller kan bestemmes ut fra deltakernes ønsker. Det vanlige i slike settinger er at bedriftene velger å ha et øl- eller vinkåseri i starten som er tilpasset menyen, forteller Andersen. Selskapslokale Kokkekursene er populære blant vennegjenger, og utdrikningslag har også blitt holdt her. Prisene varierer fra 850 kroner og opp, og da har man to kokker til disposisjon. For den prisen er man garantert god atmosfære og smakfull mat. Det blir en spesiell stemning når man står og samarbeider på kjøkkenet. Tilbakemeldingene fra deltakerne er overveldende, poengterer Andersen. Teatret har et eget amfi, hvor deltakerne sitter og får informasjon fra kokkene og et selskapslokale med plass til 40 personer. ANNONSE Selskapene som booker seg inn her er ikke låst til noen av menyene på huset. Vi serverer det som kundene ønsker, enten det er 12 retters menyer, boknafisk eller biff. Utvikle seg selv og andre Scenen på det kulinariske teatret i tredje etasje over Skarven sto klar i 2004, og var i første omgang ment å være et fristed for Skarvens kokker hvor de kunne eksperimentere med nye råvarer, smaker og kombinasjoner sammen med gjester og andre som ville prøve. Vi så at det andre steder i Norge var marked for mer lekne kjøkken, hvor matprodusenter kunne samarbeide med kokker for å teste ut nye oppskrifter. Så langt har vi samarbeidet både med fiskeoppdrettere, landbruket, potetprodusenter, ukeblad og magasin, Eksportutvalget for fisk og andre aktører. Nye retter med råvarer som potet og andre grønnsaker, flyndre, laks, kveite, kje, geit, hval og sel har blitt testet ut. Kokkene våre får med det anledning til å utvikle både seg selv og deltakerne på kokkekursene, oppsummerer Gunnar Andersen. Skarvens Kulinariske Teater leies også ut til firmaer og organisasjoner med egne kokker som gjerne vil demonstrere og teste sine produkter, eller som vil arrangere egne kurs for sine kunder eller medlemmer.
22 PINGVINEN februar 2012 Pasientforløp Fine fremskritt Ved hjelp av ombygging og Lean-prosjekt er det i ferd med å bli en ny hverdag på klinisk patologi. renate alsén øvergård tekst og foto Kort oppsummert har det vært betydelige forbedringer på klinisk patologi siden Lean-prosjektet startet opp høsten 2010. Og flere ting er på gang: Lavere sykefravær Svartid på prøvene er gått ned Ombygginga er i gang De arbeider mot akkreditering (offisiell godkjennelse av kompetanse) Høyt fokus på kvalitetssikring Det var i forbindelse med en større omorganisering i 2008 at fire av seksjonene på klinisk patologi ble slått sammen til én. Lean-prosjektet ble satt i gang etter tilbakemeldinger fra de ansatte, ledere og tillitsvalgte. Svartiden var for lang, sykefravær for høyt, de ergonomiske og logistikkmessige forholdene var ikke gode. Vi måtte se om vi kunne gjøre noe med arbeidsforholdene og arbeidsflyten. Det stoppet liksom litt opp. Dermed gikk vi gjennom systemene og rutinene, og kartla alle prosessene vi gjør. Arbeidet ved seksjonen var statisk og tungt. Derfor måtte vi finne nye ergonomiske løsninger og se hvordan vi kunne utnytte arealene bedre, forteller seksjonsleder Gunn-Inger Sørensen og kvalitetsleder Lena Oprand Pedersen. Inspirert av Lean Klinisk patologi har for lengst vokst seg ut av sine lokaler, og for ett år siden ble planene for ombygging utarbeidet. Tre av seksjonene skal fungere som en. Nytt instrumentrom skal på plass, fellessone skjermet for støy skal etableres og felles lager for hele avdelingen skal opprettes. Vi er i en positiv utvikling. Når ombygginga er på plass, så tror jeg vi skal være et steg videre. Men vi har fortsatt en vei å gå. Sørensen forteller at Lean har vært en inspirasjonskilde blant de ansatte. De ansatte har hatt noe å si og har selv kommet med forslag. Det er de som kjenner hverdagen og vet hva som kan gjøres. Jeg tror prosjektet har inspirert folk, og de har hatt ett felles mål; at dette skulle bli én velfungerende seksjon. Akkreditering Nå jobbes det for akkreditering av avdelingen. Dette betyr at avdelingen godkjennes i henhold til nasjonale retningslinjer for medisinske laboratorier. Planen er å søke i løpet av våren. Arbeidet fram mot søknad har gått parallelt i avdelingen samtidig som Lean-prosjektet. Det har blant annet vært fokusert på opplæringssystem, dokumentstyring, avviksbehandling og kvalitetssikring av våre metoder, sier Oprand Pedersen. Kvalitetsmålet i avdelingen er å gi riktig svar til rett tid, og akkrediteringen har vært et middel for å oppnå dette, sier Sørensen. Hun legger til at de ansatte ved avdelingen og Kvalitetsleder og leder for LEAN-prosjektet, Lena Oprand Pedersen sammen med seksjonsleder Gunn-Inger Sørensen i laboratoriet. Her er det ombygging og forandring på gang. seksjonene har gjort en stor innsats i forhold til kvalitetsarbeid, tross hektiske dager og mange andre pågående prosjekter. Vi skal legge bedre tilrette for å reise kollektivt og bruke sykkel til jobben, samtidig som vi ser behovet for flere parkeringsplasser, sier drifts- og eiendomssjef Gina Marie Johansen. Økt parkeringsavgift gir bedre tilbud Antall ansatte ved UNN som bruker bil til jobb øker stadig. Dette fører til store utfordringer på parkeringsplassene. Drift- og eiendomssenteret gjør nå tiltak for å forbedre dette og legge til rette for mindre bilbruk. amanda isaksen tekst jan fredrik frantzen foto Ett av tiltakene som er gjort er prisøkning på parkering for ansatte i Harstad, Narvik og Tromsø. Hver og en som bruker bil til jobb blir berørt, men ved å betale litt ekstra for parkering bidrar de til fellesskapet. Forbedringer Drift- og eiendomssenteret (DES) ser et behov for å øke antall parkeringsplasser på grunn av den økende bilbruken. I 2011 ble det utvidet med nye parkeringsplasser ved nybygget til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BRUSbygget) ved UNN i Breivika. Senteret jobber videre med bedre skilting og forbedret dekke for parkeringsplassene ved Søsterstien i Narvik og Søsterveien 24 i Harstad. Bedre kollektivtilbud Prisøkningen gir også mulighet til å satse på stimulerings- og miljørettede tiltak som kommer alle UNN-ansatte til gode. I Troms er det etablert et godt samarbeid med fylkeskommunen for å forbedre kollektivtilbudet for ansatte i Harstad og Tromsø, samt et ønske om etablering av bussholdeplass ved sykehuset i Harstad. I Tromsø er det også blitt mulighet for kjøp av Tromskortet på Narvesen ved sykehuset. Videre har UNN et ønske om å opprette et samarbeid med Nordland fylkeskommune for å forbedre kollektivtilbudet for ansatte i Narvik og Håkvik. UNN jobber også med bedre tilrettelegging for sykkelparkering under tak ved alle lokalisasjoner. De nye prisbestemmelsene er som følger: Harstad: Parkeringsavgift: 08.00-17.00 på hverdager og 08.00-15.00 på lørdager. Søndager gratis. Krever eget parkeringsbevis. Pris per time: 3,- Narvik: Parkeringsavgift: 08.00-16.00 på hverdager. Gratis lørdag og søndag. Krever eget parkeringsbevis. Pris per time: 3,- Tromsø: Parkeringsavgift alle dager, hele døgnet. Krever eget parkeringsbevis. Døgnpris: 30,- Likt for alle i UNN HF: Månedskort 300,- per måned (Gir rett til parkering, ikke krav på parkeringsplass)
24 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 25 Aktuelt Velkommen til kafé Solan Solan er på plass og passer på at gjestene blir fornøyde. Etter renoveringen har sortimentet på kafé Solan blitt enda større og mangfoldig. Kokk Ole-Morten Jensen og assisterende kjøkkensjef Vidar Raum prøver å variere menyen hver dag. Kaffen blir her servert av kafévert Stina Johnsen. Før hadde UNN Harstad ei personalkantine. Nå har de fått en kafé for alle på sykehuset. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Etter en etterlengtet renovering åpnet kafé Solan mandag 9. januar. Før var kantina forbeholdt de ansatte, nå er den også åpnet for pasienter, pårørende og besøkende. Kjøkkensjefen, Solfrid Lyså, forteller engasjert om det fengende navnet: Da vi begynte renoveringen i slutten av november i fjor, hadde vi en brainstorming om nytt navn. Jeg heter Solfrid og derfor ble det foreslått noe med sol, og så tenkte vi at det burde være noe med fugl i navnet siden kafeen i Tromsø heter Evert mens den i Narvik kalles Pingvinen. Dermed kom vi fram til Solan som er en av Kjell Aukrusts kjære figurer. For de som lurer så har kjøkkenet tatt kontakt med Lars Aukrust og Aukrust- Kjøkkensjef Solfrid Lyså smiler stolt i den nye kaféen som allerede har økt omsetningen. senteret og fått tillatelse til å bruke navnet Solan. Lettere arbeidshverdag Den mest iøynefallende forandringen er en ny, lilla disk og brettbane med tilhørende stativ og reoler til glass, bestikk og tallerkener. Matchende gardiner og duker er kjøpt inn. Og de ansatte har fått nye uniformer i en dyp blålilla farge. Jeg er spesielt fornøyd med den nye serveringslinja. Den er så lilla og flott, samtidig som den holder høy kvalitet betjeningsmessig, sier Lyså. Tidligere har det vært mye styr med heis opp og ned i forbindelse med frakt av mat og oppvask, siden kjøkken ligger en etasje under selve kafeen. Nå har vi fått etablert et nytt oppvaskkjøkken og fått et lite matkjøkken bak serveringsdiskene, sånn at betjeningen kan smøre mat og ta oppvasken i kafeen. Dette har gjort arbeidshverdagen lettere for oss. Flere kunder Tilbakemeldingene så langt har vært positive og omsetningen har allerede økt. Vi merker at det er mer å gjøre, selv om det ikke er så lenge siden vi åpnet. Med kafé Solan har kjøkkenet oppnådd to av tre mål: De har fått renovert den gamle kantina og i fjor fikk de i gang ordningen med avdelingskaféer slik det er ved UNN Tromsø. Vårt siste mål er å få oppgradert kjøkkenet til et kok-kjøl-kjøkken, slik at vi kan kjølelagre mat som er blitt varmebehandlet. Da kan vi ha en større produksjon og nå en større kundegruppe, forteller Lyså.
26 PINGVINEN februar 2012 PINGVINEN februar 2012 27 Litt av Hvert PINGVIN-TIPSET Fastlegenytt En god gave 5 i korridoren Hva syns du om kafé Solan? RING: 77 62 81 78 Epost: Pingvinen@unn.no Shake it,baby! Latinske rytmer strømmer ut av høyttalerne og får spreke jenter fra 20 til 60-årene til å riste løs med hoftene. Svetten renner og latteren sitter løst når ernæringsfysiolog og Zumba-instruktør Emelie Canderyd pisker opp stemninga under mandagstrening i gymsalen i Breivika. Treningene er kjempepopulære, forteller Inger Lise Ebeltoft ved kulturavdelinga. Vi får mange henvendelser fra ansatte som ønsker at vi skal utvide tilbudet. Nå jobber vi med å komme i gang med tilbudet også i Narvik og Harstad. I Narvik har vi allerede lokalene på plass. Nå mangler vi bare instruktør, så er vi i gang der også. Treningene går hver mandag etter jobb i Breivika og hver onsdag på Åsgård. Ring resepsjonen på telefon 26700 for å melde deg på. Men vær kjapt ute, det fylles fort opp... Influensasesongen 2012: Midlertidig endring av diagnostisk praksis For å unngå opphopning av prøver i influensasesongen og for å kunne gi ut raskere svar, vil vi fra 30. januar og noen uker framover prioritere PCR-analyser av disse tre luftveisvirus: Influensa A, Influensa B og RSV. Maria Normann, jordmor på fødeavdelingen, UNN Harstad Jeg har ikke vært så mye i der, for vi spiser lunsj her på fødeavdelingen. Jeg bruker salatbaren en del, og jeg syntes kafeen ser fin ut. Har du stukket deg? Husk at alle stikkskader der du kan ha blitt utsatt for blodsmitte skal meldes inn. Etter en stikkskade skal du testes for Hepatitt B og C samt HIV når skaden inntreffer og etter minimum 6 måneder. Dette er viktig for å hindre at du fører eventuell smitte videre. Hvis du skulle bli helt eller delvis ufør som følge av skaden, må den dessuten være dokumentert for at du skal få yrkesskadeerstatning. Nytt om navn Rutiner ved stikkskader: 1. Førstehjelp utføres straks. Vask med såpe og vann og desinfiser 2. Varsle din nærmeste leder 3. Hent stikkskadekonvolutten 4. Fyll ut intern skademelding og rekvisisjon for blodprøvetaking (0-prøve). I tillegg skal det i DIPS rekvireres blodprøve av pasienten blodet stammer fra 5. Meld fra til smittevernsenteret ved UNN Tromsø eller bedriftshelsetjenesten tilknyttet UNN Harstad og UNN Narvik innen 48 timer (1-2 timer ved mistanke om HIV-smitte) Ved UNN Tromsø er stikkskadekonvoluttene plassert ved C0 i 4. etasje, utenfor operasjonssalene, på infeksjonsmedisinsk seksjon og i ekspedisjonen på Åsgård. Ved UNN Harstad og UNN Narvik er de plassert i akuttmottaket. Du kan også printe ut dokumentene fra Docmap. Rutinene finner du beskrevet i Docmap med dokumentnavn RL 2998. Ingrid Espejord er tiltrådt som ny prosjektleder for ombygginga på Åsgård. Tromsøjenta har utdanning som bygningsingeniør ved Høgskolen i Narvik og har de senere årene jobbet i flere store prosjekter i både offentlig og privat sektor. Blant annet har hun arbeidet som prosjektleder ved jernbanen i Narvik og ved vann- og avløpsseksjonen i Tromsø kommune. Anne Grethe Olsen er ansatt som seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Hun er født og oppvokst i Hammerfest og har jobbet som kommuneoverlege i hjembyen i over 20 år. Det siste året har hun vært ansatt ved UNN som smittevernoverlege i Helse Nord. Narvikjenta Hilde Weisner er nylig ansatt på HR-senteret og skal jobbe med rekruttering av legespesialister til UNN Narvik, inkludert utvikling av skreddersydde «rekrutteringspakker» til aktuelle kandidater. Hun har i en årrekke jobbet med karriererådgiving og rekruttering i Oslo. Svein Ivar Bekkelund skal vikariere for klinikksjef Jens Munch-Ellingsen i Nevro- og ortopediklinikken fram til 1. mai. Bekkelund er til daglig avdelingsleder ved nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling og har jobbet ved UNN siden 1991. Kronisk lungesykdom: Mestringskurs for pasienter i Tromsø og nærområdene I begynnelsen av mars 2012 starter vi nytt mestringskurs for denne pasientgruppen. Påmelding ved henvisning fra fastlege eller spesialist. Pasienter utenfor Tromsø søkes direkte til Skibotn kurssenter. Hjerneslag: Mestringskurs for pårørende 19. og 20. april holder ambulant rehabiliteringsteam ved UNN Tromsø mestringskurs for pårørende til pasienter som har fått lettere kognitiv svikt. Påmelding ved henvisning fra fastlege innen 9. mars. Spør UNN: Fastleger kan sende inn spørsmål til UNN og få svar direkte på e-post. Svaret publiseres også i påfølgende utgave av Fastlegenytt. www.unn.no/fastlegenytt Glad mottaker og minst like glade givere. Avdelingssykepleier Mona Mørkved tok imot pengegaven på 2500,- fra konkurransevinner Elsa Jakobsen og hennes barnebarn Anna. (Foto: Pål Jakobsen, informasjonssjef i Posten) I fjor hadde Posten en konkurranse hvor deltakerne skulle sende inn bilder som kunne bli motiv på nye frimerker. Vinnerne måtte gi pengepremiene til et godt formål. Det syntes Elsa Jakobsen var en glimrende idé. Hun sendte inn bilde av barnebarnene Anna og Sigve og gikk like godt hen og vant andrepremien på 2500 GALLERIET Glimtet fra fortiden kommer denne gangen fra slutten av 1980-tallet. Denne gjengen er samlet på et oversykepleiermøte på operasjonsavdelingen i Harstad, og det ser ut til at store briller hadde en solid plass i motebildet på den tida. Hodeplaggene står heller ikke tilbake for noe av det vi kan tilby i dag... kroner, som hun ga til nyfødt intensiv i Tromsø. Der kommer de til god nytte. Pengene tenker vi å bruke til et nytt kompaktkamera og en fotoskriver. Vi tar mye bilder av barna og foreldrene og lager minnebøker som de får med hjem, forteller avdelingssykepleier Mona Mørkved. Store briller og moteriktig hodeplagg Bak fra venstre ser vi sjefssykepleier Turid Fossem, oversykepleier Anita Selvik på øre-, nese-, halsavdelingen, oversykepleier Hedvig Hegna på anestesien, og oversykepleier Aud Nergård på kirurgisk avdeling. Foran fra venstre ser vi oversykepleier Aina Hauge på operasjonsavdelinga, sykepleiekonsulent Anne Hellevik og oversykepleier Anna Marie Nygård på medisinsk avdeling. Baar Vaeng, ambulansemedarbeider, UNN Harstad Jeg syns den nye kafeen er kjempebra. Den trengte oppussingen, og maten er like god som før. Ann-Sofi Knutsen, ambulansemedarbeider, UNN Harstad Kafé Solan er kjempebra. Det beste med den er det sosiale, og at de har et godt utvalg med variert og god mat. Karl Jensen, overlege på øre-, nese-, og halsavdelingen, UNN Harstad Kantina har vært i militærbrakkestil i alle år, og har ikke blitt noe bedre etter oppussingen. I Tromsø har de brukt mer fantasi og har dekorert mer stilfullt med blomster og lignende. Liv Erdahl, intensivsykepleier på intensivavdelingen, UNN Harstad Jeg syns kafeen har god salatbar, men spiser mest oppe på min egen avdeling.
Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø B Sendes som B-blad Melding om ny adresse: Postmottak UNN, post@unn.no Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Alf Rolfsen (1895-1979) var maler, tegner, grafiker og kunstskribent. Han blir betraktet som en av de ledende kunstnerne i mellomkrigstidens monumentalmalerier, eller fresker (malerier som er utført på gips). Ett av hans hovedverk er utsmykkingen av Vestre krematorium i Oslo, som er den største dekorative oppgave i norske fresker. Han utførte også store dekorasjonsoppgaver i rådhusene i Oslo og Haugesund. Rolfsen arbeidet i tillegg med grafikk, særlig fargelitografi. Han tegnet blant annet illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyrutgave fra 1936. Bildet som henger ved kirurgisk poliklinikk i Narvik viser en dame som kommer inn fra en hage med en kurv epler i favnen. Det er et grafisk trykk, nummer 78 av 200 eksemplarer. Sannsynligvis er bildet en del av en serie med kunst som ble gitt fra fylkeskommunene til offentlige institusjoner på 60- og 70-tallet. Den gang var det ikke så vanlig med kunst på institusjoner som det er i dag hvor vi kjøper inn litt og litt kontinuerlig. Jeg mener dette bildet kom i en pakke med både bilder og tepper i 1974, for der hadde alle bildene dateringer fra tidsepoken mellom 50- og 60-tallet. Flere av teppene ble forresten stjålet, forteller Helga Jentoft i UNNs kunstkomité. (Kilde: Store norske leksikon) Coop-medlemmer får penger tilbake! Kunstverk: Uten tittel Kunstner: Alf Rolfsen Produksjonsår: 1959 Plassering: I første etasje ved kirurgisk poliklinikk, UNN Narvik Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på www.coop.no Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: 77 60 95 00. Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING 77 60 77 50 (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag 08.30-16.00 Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks 77 63 27 00 post@spraksenteret.no www.spraksenteret.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon 776 00 810 Telefax 776 00 830 e-post: post@nnov.no www.nnov.no