Historie Repetisjonshefte #5 - Den industrielle revolusjon
Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.
Den industrielle revolusjon Kompetansemål: gjør rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver Den industrielle revolusjonen fra midten av 1700-tallet og til begynnelsen av 1900-tallet er muligens den mest omfattende omveltningen i menneskets historie (kun sammenlignbar med jordbruksrevolusjonen). Sivilisasjonen vår gikk fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn. Tilgangen på naturressurser og bruk av teknologi gav nye muligheter for produksjon. Resultatet ble ikke bare et klassesamfunn, men også et helt nytt politisk landskap preget av nye motsetninger i befolkningen. På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende: 1. Hva den industrielle revolusjonen faktisk innebærer for menneskets historie (hvilke omveltninger dette medførte for samfunnet) 2. Årsakene til den industrielle revolusjon (langsiktige og kortsiktige) 3. Virkningene av den industrielle revolusjon (sosiale, politiske og økonomiske) 4. Koble den industrielle revolusjonen til nyimperialismen fra 1870
Den industrielle revolusjon 1750-1920 Oppsummert kan man si at dette er de viktigste punktene: o Fra jordbruks- til industrisamfunn o Effektivitet, spesialisering, ressursutnytting og mekanisering o Fremvekst av klassesamfunn o Nye politiske ideologier og konflikter Industrialiseringens to faser o Fase 1 - etableringen av industri ca. 1750 til 1830 Oppstår i England, men spres til andre land o Fase 2 - videreutvikling av teknologi ca. 1850-1920 USA og Tyskland fremst i utviklingen Årsakene til den industrielle revolusjonen er sammensatte, men i hovedsak dreier det seg om følgende: i) politisk stabilitet, ii) stor økonomisk vekst over tid, iii) økt etterspørsel pga befolkningsøkning, iv) teknologisk utvikling, v) tilgang på naturressurser (kull og jern) og vi) transportutvikling Årsaker til den FØRSTE industrielle revolusjonen (forekom i Storbritannia) o 1688/9 etablerte en stabil styreform hvor eliten samarbeidet med staten gjennom parlamentet De fremmet økonomisk liberalisme som gav få tariffer og avgifter som hindret handel (eliten betalte skatt) o Enorm vekst i perioden 1550-1750 utviklet økonomien Overgang fra selvberging til spesialisering hvor ca. 30% av befolkningen var urban ca.1750 (stor sosial mobilitet og høye lønninger)
30% av økonomien i handel (40% jordbruk) Global handel (Trekanthandel + handel med India) Europas største håndverksproduksjon på 1700-tallet 70% av engelsk eksport besto av ulltekstiler (begrenset av at dette var menneskelig arbeidskraft) o Økt etterspørsel etter mat og tekstiler (og andre varer)! Sterk befolkningsøkning fra slutten av 1600-tallet gav økning i matproduksjonen. Hvilket muliggjorde en øking av den urbane befolkningen Vaksiner fra slutten av 1700-tallet bidro positivt Store investeringer i matproduksjon i Storbritannia (teknologi, maskiner, kompetanse) førte til tredobling av kornproduksjonen Antall bønder redusert fra ca. 60% til 20% ca. 1700-1850 Bomullstekstiler ble veldig ettertraktet, men britene var proteksjonistiske i begynnelsen. Enkel tilgang på råbomull fra India og Amerika gjord at bomull etter hvert ble produsert på de britiske øyer o Teknologisk revolusjon 1760-1800 1733 Kays Den flyvende skyttel effektiviserte vevingen 1765 Hargreaves Spinning Jenny økte produksjonen av tekstiltråd 1769 Arkwrights spinnemaskin var drevet av vannkraft 1783-1803 Cartwright og Radcliffs mekaniserte vevemaskin revolusjonerte tekstilproduksjon Fabrikker utviklet for å organisere produksjonen Først på landsbygda (pga vannkraft), og senere i urbane områder for å ta i bruk tilgangen på kull
Manchester ble den viktigste industribyen, mens Liverpool ble den viktigste havnebyen Patentsystemet gjorde at oppfinneren fikk rettigheter og inntekter på teknologien i en begrenset periode. Sikret at teknologi ble spredt. o Kull og jern ble helt avgjørende! England var Europas største produsent (og forbruker) av kull på 1700-tallet Dampmaskinen utviklet på 1700-tallet Newcomen 1712 o Brukt hovedsakelig til å tømme kullgruver for vann. For dyr til omfattende tekstilproduksjon Watts 1776 o Brukte mindre kull og muliggjorda at fabrikkene flyttet inn i byene. Brukt i tekstilproduksjon Trevithick 1796 (til 1812) o Mindre og veldig ressurssparende. Utgangspunktet for å lage lokomotiv og dampskip I løpet av 1700-tallet utviklet britene en effektiv metode for å produsere jern ved hjelp av kull Førte til at de store kulldistriktene, rundt byer som Birmingham, Manchester og Newcastle, ble industrisentra. Med det flyttet også det økonomiske tyngdepunktet fra Sør-England til Midt-England o Transportrevolusjon i Storbritannia på 17- og 1800-tallet Broer, kanaler, veier, havner og jernbane koblet øyriket sammen.
Spesielt kanalsystemet, bygget fra 1760-tallet, ble avgjørende for å knytte råvarer, fabrikker og havner sammen Jernbane er viktig, men kommer først på 1800-tallet G. Stephensons «The Rocket» kom i 1829 I 1830 kom jernbanelinje mellom Liverpool og Manchester o Britenes finanssystem ble avgjørende for industrialiseringen Fokus på økonomisk liberalisme (inspirert av Adam Smiths (d.1790) teori om frihandel) Forsøk på å lage uregulerte markeder i stedet for merkantilisme (f.eks. få interne tollbarrierer) Et nasjonalt banksystem ble etablert med Bank og England i spissen Sørget for samkjøring av f.eks. statsgjeld og valuta (sistnevnte er viktig for å opprettholde kjøpekraften hos befolkningen. Det må være tilstrekkelig med sedler i omløp) MEN, britene var proteksjonistiske stort sett hele tiden Tollmurer, importforbud og monopoler begrenset utenlands konkurranse (f.eks. indiske tekstiler) fordi man ønsket å beskytte hjemmemarkedet o Navigasjonsakten (1651-1849), Kornlovene (1815-49) er eksempler på proteksjonisme Først bygget ned når man trengte større tilgang til andre markeder
Årsakene til den industrielle revolusjonens første fase oppsummert: o Langsiktige 1500-1800 Økt etterspørsel (flere mennesker, høyere lønninger, mer handel + spesialisering) Økt matproduksjon (urbanisering og økt befolkning gav insentiver) Politisk stabilitet (Parlamentet, utvikling av finanssystemer) Globalt handelsnettverk (råvarer, markeder) Økende økonomisk liberalisme Kapitaloverskudd (ulltekstiler, skipsfart, Trekanthandel) Tilgang på råvarer (kull, jernmalm, mineraler) o Kortsiktige 1750-1830 Teknologisk utvikling innen tekstilproduksjon Kull (som hoved energikilde i produksjon) Fabrikksystemet (effektivisering) Transport (kanaler, broer, veier, jernbane) Jernproduksjon (etter hvert stål) Kapitalistisk utvikling
Den andre fasen av den industrielle revolusjonen preges av en ny teknologisk utvikling: stål, elektrisitet og masseproduksjon. I bunn og grunn er det denne fasen som virkelig forandrer venden. Her skal andre land bli mer fremtredende, spesielt Tyskland, USA og Belgia, og et internasjonalt økonomisk system utvikles som legger grunnlaget for dagens globalisering Den andre industrielle revolusjonen ca. 1850-1920 USA, Tyskland, Belgia og Frankrike industrialiseres fra ca. 1800 Britene selger industriløsninger (spesielt fra 1842) Japan industrialiseres fra ca. 1850 Ny teknologisk revolusjon Ny energikilder: gass, olje Vannkraft brukes til strømproduksjon Elektriske maskiner tar sakte over for dampmaskiner Telegraf, telefon og radio (telegraflinjer trekkes over verdenshavene) Varer blir masseprodusert (papir, gummi, lyspærer) Samlebåndsteknologi reduserer kostnader Bessemers stålproduksjon revolusjonerer i 1855 Mulig å bygge skyskrapere, verktøymaskiner og billigere produkter generelt Tyskland og USA blir gigantene Tyskland: sterk industrialisering etter 1871 Ruhr-området, samarbeid mellom stat-industriuniversitet-bank, AEG og Siemens Dominerer stål- og kjemiproduksjon i Europa USA: sterk industrialisering etter borgerkrigen 1861-65 Tilgang på alle ressurser, samlebåndsteknologi, proteksjonisme
Det er neppe noen utviklingen i historien som har endret menneskets tilværelse i større grad enn den industrielle revolusjon. Overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn medførte ikke bare en endring i produksjon, men også en endring i hvor og hvordan vi lever samfunnet ble virkelig urbant for første gang. Arbeiderne fikk etter hvert en klassementalitet som samlet denne gruppen. Dette fikk store politiske konsekvenser ved at sosialismen vokste frem, en ideologi som krevde bedre levevilkår. I et større perspektiv medførte industrialiseringen at verden ble et globalt nettverk. I sum la den industrielle revolusjonen til rette for vår tidsalder. Industrialiseringens konsekvenser Økonomiske konsekvenser: Verdenshandelen tredobles 1850-1900 Overproduksjon skaper proteksjonisme ca. 1870 Gullstandarden forenkler verdenshandelen Ny transportrevolusjon fra 1850 Jernbanen etableres for fullt Kanaler forenkler verdenshandelen (Suez og Panama) Sosiale konsekvenser: Sterk befolkningsvekst 150 millioner til 400 millioner i Europa 2,5 million til 110 millioner i USA Førte til sterk urbanisering i Vesten fra 1830 Ikke planlagt (førte til elendige boforhold) Migrasjonsfølge ca. 1846-1930 60 millioner forlot Europa til fordel for hovedsakelig Amerika Industrialiseringen endret hverdagen Hjem og arbeid skilles (arbeidsrelasjonen endret)
Samfunnet ble mer regulert (arbeidstid, ferie) og arbeidstiden økte 25% (1760-1830) Ferdigheter nedprioritert (håndverkere mistet verdi) Barn og kvinner inn i lønnet arbeid Politiske konsekvenser Økonomiske forskjeller etablerte klasseskille Arbeiderklassen (lønnsarbeider), (eiendomsløse) Arbeiderklassen blir mer bevisste om sin klasse på 1800- tallet Organiserer seg i fagforeninger (streiker) Mellomklassen (utdanning, høyere lønn, kontorarbeid) Kapitalistene (de som eier verdiene) Sosialismen vokser frem på 1800-tallet Vektlegger økonomisk og sosial utjevning i befolkningen Mener at staten bør aktivt sørge for utjevning av forskjeller Marx historiske tolkning av politikken «Historiens mål er sosialismen, og instrumentet er revolusjon» «Demokratiet hindrer arbeidernes kontroll av staten» «Økonomisk utvikling går i retning av at arbeiderne overtar produksjonsenhetene (verdiene i samfunnet)» 1830-1930: demokratiet utvidet Politiske partier og aviser etablert Stemmeretten utvidet (redusert eiendomskrav åpnet for stadig flere i samfunnet) Hemmelge valg alle borgere kan stille til valg
Nyimperialismen 1870-1920 (europeiske stater koloniserer Afrika og deler av sør-øst-asia) Årsaker: Krise i industrilandene (depresjon 1873-79 pga overproduksjon og inflasjon) Behov for markeder og billige råvarer (avhengig av kobber, bomull, tin, te, kakao) Nasjonalisme kolonier gav makt, inntekter og prestisje Inntekter fra kolonier kunne dempe sosiale konflikter i Europa Et ønske om å sivillisere verden (spre kristendommen og vestlige verdier) Nye medisiner overvant tropiske sykdommer (malaria) Utløp for befolkningspresset i Europa Berlinkonferansen 1884-5 Formaliserte oppdeling av Afrika frem mot 1914 (kun Liberia og Etiopia selvstendige) og etablerte handelsfrihet i deler av Afrika Konferansens hovedpunkter: Kongo-fristaten anerkjent som privat besittelse (Kong Leopold av Belgia) Forbudet mot atlantisk slavehandel vedtatt Grunnprinsippet at enhver makt hadde rett til en koloni, dersom vedkommende stat var den første til å ta den i besittelse. Delvis europeisk maktkamp: Afrika strategisk viktig (baser, mannskap, kontroll av sjøtransport)
Overlegen industriteknologi sørget for enkel kolonietablering (små profesjonelle hærer) Kolonimaktene kom sjelden i konflikt med unntak av: Konsekvenser for Europa Fashodakonflikten 1889 (SB og Frankrike) Boerkrigen 1899-1902 (britisk konflikt med nederlandske settlere; gull- og diamantforekomster) Koloniråvarene bidro til å opprettholde industrialisering, men inntektene ble lavere enn forventet (kostnadene ble høyere enn forventet) Kolonikappløpet bidro til utbruddet av første verdenskrig Gjorde Storbritannia til verdens fremste statsmakt Konsekvenser for koloniene Europeisk utbytting økte kraftig (arbeidskraft, råvarer) Britisk indirekte styre, fransk direkte styre Grensesettinger har ført til konflikt på 1900-tallet
De viktigste årstallene: 1550-1750 sterk økonomisk vekst i England 1600-1850 proteksjonisme o Navigasjonsakten (1651-1849) o Kornlovene (1815-49) 1688-89 stabil styreform etablert i England 1694 Bank of England etablert 1750-1920 Den industrielle revolusjon o 1750-1830 første fase o 1850-1920 andre fase 1755-62 Syvårskrigen: Englands seier gav kontroll over India og Nord-Amerika 1760-tallet, kanalbygging i England startet (for alvor) 1760-1780 teknologisk revolusjon i England (veve- og spinnemaskiner bygget) o 1733 Flyvende skyttel o 1765 - Spinning Jenny o 1776 Watts dampmaskin o 1783 mekanisert vevemaskin 1829 Robertsons The Rocket (lokomotiv) 1830 jernbanelinje mellom Manchester og Liverpool 1840-70 forsøk på å frigjøre handelen (mislykket) 1846-1930 Flukten fra Europa 1850-1900 verdenshandelen tredobles 1855 Bessemers moderne stålproduksjon 1869 Suezkanalen innvies 1870-1920 Nyimperialismen 1884-5 - Berlinkonferansen