Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1
1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?... 4 4. Tiltaksplan... 5 4.1 Boligbehov for vanskeligstilte...5 4.2 Kommunale boliger...6 4.3 Organisering av de kommunale utleieboligene...7 4.4 Lån, tilskudd og bostøtte...8 2. Innledning Alle skal kunne bo godt og trygt er overordnet mål i norsk boligpolitikk. Å etablere seg i boligmarkedet er en stor utfordring for noen. Kommunen har ansvar for å hjelpe dem som ikke selv kommer seg inn på boligmarkedet, f.eks. ved å gi praktisk hjelp til anskaffelse av bolig, tilrettelegging i bolig, boveiledning, økonomisk bistand, med mer. Innbyggertallet i kommunen øker. Familiesammensetningen og befolkningssammensetningen endrer seg. Boligbehovene endrer seg. Stortinget har gjennom Stortingsmelding 49 (1997-98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, oppfordret kommunene til å lage sin egen boligsosiale handlingsplan for å få bedre oversikt over de lokale behov. Grimstad kommune laget sin første boligsosiale handlingsplan i 2005. I 2010 startet arbeidet med å rullere den boligsosiale handlingsplanen fra 2005-2009. Det ble opprettet prosjektgruppe med medlemmer fra tjenesteområdene teknisk, flyktning, sosial, bestillerenheten og boveiledertjenesten. Kommunalsjef for helse og sosial, kommunalsjef for teknisk sektor samt økonomisjef utgjør styringsgruppen for arbeidet. Ny boligsosial handlingsplan skal gjelde for perioden 2010-2014. Kommunestyret vedtar endelig plan. Planen er utarbeidet med en konkret tiltaksplan i første del og en vedleggsdel der aktuelle problemstillingen og forhold omtales nøyere. Bakgrunnen for forslagene omtales i vedlegget og det er lagt opp til at hele planen må leses for å få kjennskap til fagfeltet. Mandat: Boligsosialhandlingsplan skal gi oversikt over: Boligbehov for vanskeligstilte. Kartlegging av fremtidig boligbehov for ulike brukergrupper. Antall bostedsløse basert på Husbankens definisjon skal kartlegges. Planen skal gi økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. 2
Boligsosial handlingsplan skal definere ulike brukergrupper som kommunen har ansvar for og grunnlaget ansvaret er basert på. Planen skal inneholde en befolknings- og boforholdsbeskrivelse. Husbankens ordninger skal presenteres i planen. Vurdering av kommunens bruk av disse ordningene. Planen skal inneholde strategier og tiltak for å hjelpe brukergruppene med å skaffe seg bolig. Kommunale utleieboliger er kartlagt og prinsippet om markedspris skal benyttes. Planen skal inneholde en utleiestrategi med tanke på økt gjennomstrømming og bedre utnyttelse av kommunale utleieboliger. Planen skal presentere hvordan arbeidet med kommunale utleieboliger er organisert i dag. Generelt boligbehov sett i forhold til befolkningens størrelse, alderssammensetning, framskrivinger osv., med særlig fokus på unge i etablererfasen. Forslag til ny kommuneplan er ute på høring. Forslaget er utarbeidet gjennom en bred politisk og administrativ prosess. Prosjektgruppen har derfor knyttet arbeidet med Boligsosial handlingsplan opp til forslaget til ny kommuneplan. Grimstad rådhus Forslag til ny kommuneplan er tydelig på at det skal tilrettelegges for konsentrert bebyggelse langs definerte kollektivakser. Fortettingsstrategiene i byplanen legges til grunn for boligbygging i sentrum. Nye boligområder skal ha en differensiert boligmasse, og bør bestå av 70 % konsentrert bebyggelse og 30 % eneboliger. Det pågår imidlertid flere leilighetsprosjekt i og nær sentrum, og flere er på gang. Foreløpig dreier også dette seg om forholdsvis dyre leiligheter med god standard og som i hovedsak selges til aldersgruppen 50+. Kommuneplanen vektlegger god samfunnsplanlegging og at Grimstad skal være et godt sted å bo for alle. Boligsosial handlingsplan tar sikte på å kartlegge hvilke be- 3
hov Grimstad kommune har for sosial boligbygging i de neste fem årene. I planen omtales også hvilke boligsosiale utfordringer som er til stede. Det foreslås ulike tiltak for å møte disse utfordringene. Kommuneplanens bestemmelser ansees for øvrig som tilstrekkelig styringsredskap for boligbygging i kommunen. Forslagene i boligsosial handlingsplan tiltaksdelen er sett i sammenheng med budsjett 2011 og handlingsplan 2011-2014. Kommunen har ikke økonomi til å bygge flere nye boliger enn det som er lagt inn i handlingsplan 2011-2014. Dette dekker ikke de behovene som er beskrevet i boligsosial handlingsplan, men vil likevel bedre den totale boligsituasjonen. Dersom det i perioden 2011-2014 blir økonomisk handlingsrom til å vurdere flere botilbud vil rådmannen ta dette med i den årlige budsjettprosessen. Prosjektgruppen har arbeidet med boligsosiale spørsmål i Grimstad kommune ut fra mandatet gitt av styringsgruppen. Forslag til tiltak er beskrevet under følgende overskrifter: 1. Boligbehov for vanskeligstilte 2. Kommunale boliger 3. Organisering av boligtilbudet 4. Lån, tilskudd og bostøtte Styringsgruppen Ivar Lyngstad/Bente Somdal, kommunalsjef helse og sosial Åge Løsnesløkken, kommunalsjef teknisk Helge Moen, økonomisjef Prosjektgruppen Vidar Gabrielsen, sosialtjenesten Tora Selås Skippervold, flyktningtjenesten Roald Bornø, bygg- og eiendomstjenesten Torvald Omland, bestillerenheten Albert Thingsaker, boveiledertjenesten Anni Nybøen, Husbankens ordninger/ sosialtjenesten Ingolf Harkestad, sekretær 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan? I første versjon av boligsosial handlingsplan fra 2005-2009 ble det fremmet forslag til nye tiltak. Innledningsvis er det naturlig å oppsummere hvilke tiltak som er gjennomført i forrige planperiode, og hvilke tiltak som ikke er gjennomført. Tiltak som er helt eller delvis gjennomført: Kommunen har videreført koordinatorfunksjonen i 40 % stilling som boligkontakt (forslaget var 50 % stilling) ved sosial- og barneverntjenesten 4
I Ekelunden har man etablert en fast ordning med miljøtjeneste for beboerne Det er bygget fire hybler (forslaget var på tre boliger) i Ekelunden. Disse er ment som et midlertidig botilbud for sosialt vanskeligstilte i en periode på inntil tre måneder Differensiering av leietiden ved midlertidig husvære i kommunale boliger. Det er utarbeidet rutiner, men det viser seg å være svært vanskelig å gjennomføre. Det er store utfordringer knyttet til å finne boliger på det private markedet og beboerne blir boende uten å komme videre Grimstad kommune har bygget fem boliger (forslaget var 10 boliger) som disponeres av Boveiledertjenesten, i Markveien Kommunen har bygget to boliger for psykiatriske langtidspasienter (forslaget var tre), i Holteveien Det er lagt ut åtte tomter til førstegangsetablerere i Myråsen boligområde. Disse er solgt ut til en lavere pris enn markedspris. Dette har blitt gjort i samarbeid med boligbyggelag Enhetene med ansvar for boligoppgaver har arbeidet systematisk med samordning og koordinering av boligoppgavene Tilskuddsordningene fra Husbanken har blitt benyttet som foreslått ved at alle tildelte midler fra Husbanken til kommunen, har blitt tildelt videre til brukere Tiltak som ikke er gjennomført. Stimulere lokale utbyggere gjennom planarbeid og aktiv dialog, til å bygge leiligheter med livsløpsstandard i sentrumsnære områder. Prioritere rimelige leiligheter. 4. Tiltaksplan 4.1Boligbehov for vanskeligstilte På lik linje med andre kommuner har også Grimstad innbyggere som er økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilt. EUs anbefalte definisjon av fattigdom inkluderer personer som har mindre enn 60 prosent av medianinntekten (inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Kilde: ssb.no). Husbanken har som mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Forskningen viser at blant de 20 prosentene som har de laveste inntektene i Norge, er det bare om lag 40 prosent som eier egen bolig (Kilde: Husbanken.no). Kommunen bør derfor være en pådriver for sosial boligbygging. Grimstad kommune har tidligere lykkes med å etablere ungdomsboliger på Fladefjell og i Myråsen i samarbeid med Arendal boligbyggelag. 5
Kommunen bør årlig tilstrebe og etablere nye prosjekter som tar sikte på å hjelpe vanskeligstilte inn i egen bolig. Kommunen har behov for å sikre seg arealer i nye boligområder for å realisere fremtidige boligprosjekter og må være en aktiv aktør når nye boligområder legges ut for salg. Boligene bør ligge sentralt i kommunen, og det bør være forholdsvis kort avstand til bussforbindelser, butikk, skole, barnehage, o.l. Det kan være en fordel å plassere denne type boliger langs kollektivaksen. Rimelige leiligheter bør prioriteres. Boliger for økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte bør ikke samles på ett sted, men ligge spredt. Folk skal integreres i ordinære bo- og nærmiljø og fungere sammen med naboer. Kommunen har en tomt i Myråsen, tilrettelagt for fire nye boenheter. Det er ikke besluttet når disse skal bygges ut. Forslag: 1. Det kan etableres kontakt med boligbyggelag for å bygge rimelige boliger tiltenkt økonomisk vanskeligstilte 2. Gjennom planarbeid bør kommunen sette krav til utbyggere i forhold til å ivareta boligbehov for vanskeligstilte 4.2 Kommunale boliger Grimstad kommune har i dag 270 utleieboliger. Dette er primært boliger for eldre. Det er ca 40 boliger utleid til flyktninger gjennom kommunen. 12 av disse er kommunalt eid. Flyktningetjenesten har et godt omdømme i Grimstad, og bosetter flertallet av flyktningene privat. Erfaring viser at det er behov for en andel på 25 % kommunale boliger for å bosette nye flyktninger. For at kommunen skal kunne ta i mot flyktninger, er det en forutsetning at det fremskaffes boliger. Behovet vil derfor stå i forhold til vedtakene om hvor mange flyktninger kommunen skal ta i mot. Det er behov for boliger til personer som trenger midlertidig husvære. Mange av brukerne som henvender seg til Sosialtjenesten, kommer inn under Husbankens definisjon av bostedsløse. Sosialtjenesten har foretatt en kartlegging og funnet at det pr i dag er 29 bostedsløse i Grimstad. Flertallet av dem som er uten bolig, har utfordringer knyttet til rus og det er svært vanskelig å finne bolig på det private marked. Sosialtjenesten vurderer at det er behov for 12 nye kommunale boenheter til denne gruppen i 2010-2014. Man må se boligbehovet for denne gruppen i sammenheng med behovet for heldøgns bo- og omsorgstilbud. Kommunen har behov for differensierte bo- og omsorgstilbud. I Handlingsplanen for 2011-2014 er det lagt inn fire nye boliger til mennesker med rus- og psykisk helseproblem, som trenger heldøgns bo- og omsorgtilbud. Dette vil bedre den totale situasjonen vedrørende bo- og omsorgsbehov i kommunen. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved bygging av denne type boliger. Det er også behov for boliger til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Bestillerenheten har foretatt en gjennomgang av sine brukere, og ser at det vil være behov for 5-7 boliger/ hybler. I Handlingsplanen 2011-2014 er det lagt inn seks nye boliger. Det er tilskuddsordninger gjennom Husbanken ved bygging av boliger til 6
denne gruppen. Det finnes også ulike typer boliger til dette formålet. I planleggingen av boligene må det ses på hvilken type bolig som er mest hensiktsmessig. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å kjøpe småhus som kan brukes som midlertidige akuttboliger. Dette er ikke lagt inn i Handlingsprogrammet 2011-2015, men det må ses i sammenheng med de utgiftene kommunen har på kjøp av privat, midlertidig husvære. Tomt må eventuelt fremskaffes. Det vil bli vurdert om dette bør legges frem som egen kommunestyresak dersom et slikt innkjøp aktualiseres. Det er i planperioden ikke behov for flere eldre/omsorgsboliger utover de boligene som kommunestyret allerede har vedtatt skal bygges (16 boliger på Landvik). Boveiledertjenesten har gjort en kartlegging av sine brukere og forventet behov i årene fremover. Ut fra den informasjonen som foreligger pr i dag er det behov for flere PU boliger. Det bør i planperioden planlegges to nye bofellesskap med 5-6 plasser i hver enhet. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til enkelte brukere hvorvidt det er hensiktsmessig å tilby kommunal bolig. Dette må utredes og ses i sammenheng med tjenestebehovet til brukerne. Forslag: 1. Det bygges seks boenheter for mennesker med alvorlig psykisk sykdom, heldøgns bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-2014. Dette bør være robuste boliger. Husbankens tilskuddordninger benyttes 2. Det bygges fire små boliger for mennesker med rus- og psykisk helseproblem, heldøgns bo- og omsorgstilbud, i perioden 2010-2014. Dette bør være robuste boliger. Husbankens tilskuddsordninger benyttes 3. Utrede spesifikt behov for boliger til spesielle brukergrupper 4.3Organisering av de kommunale utleieboligene Boligoppgavene er lagt til flere enheter. Bestillerenheten, Sosial- og barnevernstjenesten, Flyktningtjenesten og Boveiledertjenesten tildeler boliger. Bygg- og eiendomstjenesten har ansvar for drift og vedlikehold av boligene. Oppgaver knyttet til boligtildeling er saksbehandling, kontraktsinngåelse, praktisk/teknisk oppfølging, Husbankens ordninger samt råd og veiledning til brukerne i boligspørsmål. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre samordning og koordinering av boligtildelingen. Når det er mange tjenester involvert, er det en utfordring å få til et helhetlig boligtilbud. Det er viktig med god informasjonsflyt mellom de involverte enhetene for at de brukerne som har størst behov for bolig, blir prioritert. Det er også viktig med oppdatert oversikt over de kommunale boligene, hva som er ledig, osv. Dette er forhold det arbeides med til enhver tid, men det er krevende når mange er involvert og har interesser på vegne av sine brukergrupper. Det er andre måter å organisere boligtilbudet på, og de enhetene som arbeider med tjenesten i dag anbefaler at organiseringen blir gjennomgått. 7
Forslag: 1. Utrede om arbeidsoppgavene knyttet til kommunale utleieboliger i Grimstad bør legges til ett boligkontor. Utredningen gjennomføres innen utgangen av 2011 4.4Lån, tilskudd og bostøtte Grimstad kommune har meget stor andel eneboliger og prisen er høy på sentrumsnære leiligheter. Dette gjør det vanskelig for økonomisk vanskeligstilte å komme inn på boligmarkedet, der eneboliger fortsatt er det dominerende alternativ. Kommunen benytter lån- og tilskuddsordningene gjennom Husbanken for å bistå vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Lån til fullfinansiering av bolig Dagens utlånspraksis er i tråd med Husbankens retningslinjer. Målgruppen for startlån er vanskeligstilte som har vanskeligheter med å få finansiering i private banker. Når det gjelder utlån er kommunen garantist. Det har så langt vært lite tap på videre utlån fra Husbanken. De siste årene har kommunen lånt ut mer penger og det må forventes at tapene kan øke. Det lånes mer ut til topplån og risikoen er større. Boligtilskudd til etablering av bolig Kommunen tildeles en pott fra Husbanken og målgruppen er mennesker som er økonomisk vanskeligstilt når det gjelder å skaffe seg egen bolig. Dette er ikke lån, men tilskudd. Alle midlene kommunen har fått har blitt tildelt brukere de siste årene. Kommunen er ikke garantist, det tas pant i eiendommen. Boligtilskudd til tilpassing av bolig Kommunen får tildelt en begrenset sum med tilskuddsmidler til fordeling fra Husbanken. Målgruppen er mennesker med funksjonshemminger som har behov for boligombygging. Hele summen kommunen har fått de siste årene, har blitt tildelt brukere. Bostøtte Tildeles og utbetales månedlig. Ordningen er behovsprøvd og gjelder mennesker med lav inntekt. Fristen for å søke bostøtte er den 14. hver måned. Forslag: 1. Tilskuddsordningene opprettholdes. Alle midlene kommunen tildeles fra Husbanken, tildeles videre til brukere på bakgrunn av søknad 2. Kommunen fortsetter å ta opp lån fra Husbanken i samme størrelsesorden som tidligere, for å låne ut videre til vanskeligstilte 3. Det gjøres årlige risikovurderinger i forhold til tap. Dersom tapene øker må det gjøres vurderinger vedrørende kriteriene for utlån 8