Strategisk næringsplan for Elverum 2014 2018

Strategisk næringsplan for Elverum 2014 2018 Elverum kommune Høringsdokument 03.06.2014

Innhold Forord... 2 Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 5 1.1 Elverum kommunes rolle som næringsutvikler... 5 1.2 Elverum som regionsenter... 5 1.3 Attraktivitetspyramiden... 6 2 Analyse og utviklingstrekk... 7 2.1 Innledning... 7 2.2 Arbeidsplassutvikling... 7 2.3 Næringsstruktur, arbeidsplasser og pendling... 7 2.4 Omstillingsprogrammet for Elverumregionen... 9 3 Mål og strategier... 10 3.1 Innledning... 10 3.2 Virksomheter - Mål og strategier... 11 3.3. Besøk - Mål og strategier... 13 3.4 Bosetting Mål og strategier... 14 3.5 Byutvikling og infrastruktur Mål og strategier... 15 3.6 Omdømme Mål og strategier... 16 4 Organisering og gjennomføring... 17 4.1 Generelt... 17 4.2 Organisering etter spesifikke mål... 18 5 Finansiering... 19 6 Forhold til statlige/regionale planer/føringer... 20 7 Kommunikasjon... 21 Kilder... 22 1

Forord Kommunestyret vedtok i sak KS-072/13-25.09.2013 å revidere strategisk næringsplan for Elverum og ga følgende mandat i henhold til «Kommunal planstrategi i Elverum 2012 2015»: 1. Prosessen for å revidere Strategisk næringsplan for Elverum iverksettes. 2. Komité for vekst og utvikling oppnevnes som styringsgruppe for planprosessen. 3. Samfunnsutviklingsstaben v/næringsrådgiver har ansvaret for å være prosessleder og sekretariat for planprosessen. Næringsrådgiver står fritt til å anvende de ressurser som finnes innenfor egen stab for å bidra til gjennomføring av prosessen. 4. Samfunnsutviklingsstaben i kommunen bidrar også med råd og bistand i prosessen henhold til intensjoner beskrevet i «Kommunal planstrategi i Elverum 2012 2015». 5. Det tilligger komiteen som styringsgruppe å vurdere effektiv og hensiktsmessig gjennomføring av planprosessen, inkludert hvordan representanter for aktuelle parter i gjennomføring av planen samt mottakere av tjenester som følge av planen skal medvirke. 6. Revidert forslag til Strategisk næringsplan for Elverum skal framlegges for kommunestyret for godkjenning innen 1. mai 2014. Arbeidet med strategisk næringsplan har pågått i perioden januar juni 2014 og startet med et innspillseminar 21.januar hvor rundt 40 næringslivsrepresentanter deltok. Videre ble det avholdt et arbeidsmøte med en mindre gruppe næringsaktører/ utviklere i februar og tre halvdags workshops med 10-12 deltakere på hver workshop i mars. Prosessleder Inger Karin Larsen har vært engasjert under innspillseminaret og de tre workshopene. Næringssjef i Elverum kommune, Anne Vigdis Ellingsen, har ført planen i pennen og ledet de ulike arrangementene. Styringsgruppa for planen, Komité for Vekst og Utvikling, har evaluert og medvirket i prosessen underveis. Denne planen er strategisk, det vil se at det er mål og strategier som blir beskrevet. Årlig må det utarbeides en handlingsplan med konkrete tiltak som skal føre til at målene i strategisk næringsplan blir nådd. Finansiering av næringsutviklingsarbeid skjer generelt gjennom ordinære bevilgninger, prosjekt-, nettverks- og FoU-retta midler samt øremerkede overføringer fra fylkeskommunen. I videre oppfølging og gjennomføring av planen vil det være viktig å sikre involvering og samhandlingen mellom utviklingsaktører i Elverum. Utviklingen av partnerskap og sikker finansiering vil være avgjørende suksessfaktorer i oppfølgingen av planen, som kommunestyret er eier av. Det skal etableres en referansegruppe som vil fungere som et rådgivende forum for oppfølging av strategiene. Medlemmene av referansegruppen skal representere bredden av næringslivet i kommunen, kompetanseinstitusjoner og politisk nivå. Referansegruppen vil være et forum med rådgivende ansvar for prioriteringer av strategier med påfølgende handlinger, samt rullering og endringer. Referansegruppen vil være en strategisk støttefunksjon for samfunnsutviklingsstaben i kommunen, som har det administrative ansvaret for oppfølging av den strategiske næringsplan. Forordet fullføres med noen ytterligere detaljer etter gjennomført høringsrunde og framlegg av endelig planutkast for godkjenning i kommunestyret. 2

Sammendrag Elverum kommune har utarbeidet «Strategisk næringsplan for Elverum» som er gjort gjeldende for perioden 2014 2018. Planarbeidet er gjennomført med kommunestyrets vekst- og utviklingskomité som styringsgruppe, og planen er utarbeidet i regi av næringssjef. Planen er utarbeidet på bakgrunn av utredninger, statistikk og fakta som foreligger på nasjonalt nivå i Norge, regionale forhold (fylkeskommunale planer/utredninger) samt faktiske forhold slik de vurderes i Elverum innenfor næringslivet. Planen redegjør for mål og strategier fram mot 2018 på 5 fokusområder: Virksomheter Besøk Bosetting Byutvikling og infrastruktur Omdømme Målene for fokusområdene fram mot 2018 er: Virksomheter: 1. Økt antall arbeidsplasser til 11 000 innen 2020. 2. Økt antall nyregistrerte virksomheter. 3. Mer «grønn» næringsutvikling. Besøk: 1. Flere besøkende til Elverum. 2. Godt samarbeid mellom aktører innen besøksnæringene. Bosetting: 1. Økt bosetting til 22 000 innbyggere innen 2020. 2. Flere byggeklare boligtomter i attraktive områder Byutvikling og infrastruktur: 1. Et funksjonelt og estetisk bysentrum med urbane kvaliteter 2. Funksjonell infrastruktur Omdømme: 1. Elverum skal fremstå som et attraktivt sted å bo, besøke og drive næringsvirksomhet. Planen redegjør videre for: Kort bakgrunn for planen og planarbeidet Organisering og gjennomføring av de tiltak, aktiviteter og arbeidsoppgaver som følger av de mål og strategier det tas til orde for i planen. Finansiering dvs. finansieringselementer som er av betydning for å gjennomføre arbeid, investeringer o.a. som følger av planen. Forhold til statlige/regionale planer/føringer dvs. kort redegjørelse for planer, føringer og rammer utenfor Elverum som er av betydning for planens innhold og innretning. 3

Kommunikasjon dvs. redegjørelse for kommunikasjonsarbeid som anbefales gjort for å gjøre planens innhold kjent overfor særskilte målgrupper samt lette gjennomføring av det arbeid som kreves for å nå planens mål. Sammendraget fullføres med noen ytterligere detaljer etter gjennomført høringsrunde og framlegg av endelig planutkast for godkjenning i kommunestyret. 4

1 Bakgrunn 1.1 Elverum kommunes rolle som næringsutvikler Elverum kommunes rolle som næringsutvikler faller sammen med samfunnsutviklerrollen. Rollen som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle et godt lokalsamfunn for innbyggere og næringsliv. Samarbeid mellom kommunen og næringslivet skaper nye muligheter for utvikling av samfunnet. Rollen som planmyndighet er viktig i denne sammenhengen. Samhandling med næringslivet er et sentralt element i Elverum kommunes næringsutviklerrolle. Kommunen har arbeidet aktivt og utadrettet mot næringslivet de siste årene gjennom å skape gode møteplasser for næringslivet, stimulere til etablerervirksomhet og involvere næringslivet som en sentral part i utvikling av næringsplaner. I planperioden frem mot 2018 ønsker kommunen å øke sitt utadrettede arbeid ytterligere og være en aktiv tilrettelegger for nyskaping og næringsutvikling. Det har vært utfordringer det siste året knyttet til at den største private arbeidsgiveren i kommunen, Takeda Nycomed, i mars 2013 besluttet at de innen april 2015 skulle legge ned sin fabrikk i Elverum med nærmere 200 medarbeidere. Med kommunen som pådriver fikk Elverumregionen gjennomslag for et omstillingsprogram, som Elverumregionens Næringsutvikling har fått ansvar for å gjennomføre. Som vertskommune for all næringsaktivitet er det sentralt at kommunen har et godt omdømme og utvikler bolysten. Kommunens omdømme har innvirkning på attraktivitet for nyetablerere, eksisterende næringsliv samt i konkurransen om arbeidskraft. Et godt utbygd skole-, helse- og barnehagetilbud samt attraktive boligområder er essensielt for at kommunen skal være attraktiv som bosted. 1.2 Elverum som regionsenter Elverum er regionsenter i Sør-Østerdalsregionen og ligger midt i Hedmark fylke. Kommunen har ca 20.500 innbyggere hvorav rundt 13.000 bor i sentrumsområdet. Beliggenheten gjør byen til et knutepunkt i Hedmark og indre Østlandet. Mer enn 160 000 personer har mindre enn 1 times kjøreavstand til Elverum. Sammen med de gode kommunikasjonsmulighetene er dette en av grunnene til at Elverum er et betydelig handelssted og til at arbeidsmarkedet er stort med utgangspunkt i Elverum som bosted. En sterk kommune som drivkraft i den regionale verdiskapingen gir et fortrinn i konkurransen om tilflyttere, arbeidskraft og arbeidsplasser mellom regionene. Denne kraften ønsker kommunen å forsterke. Elverum har 3 roller i et regionalt perspektiv: Regionsenter i Sør-Østerdalsregionen Ett av flere sentre i Mjøsregionen Randkommune i hovedstadsregionen Les mer om disse tre rollene i kommuneplanen «Elverum mot 2030». Figur 1: Elverums rolle i Innlandet 5

1.3 Attraktivitetspyramiden For å forklare en regions eller kommunes attraktivitet og utvikling er det hensiktsmessig å vurdere egen attraktivitet langs de tre dimensjonene bosetting, virksomheter og besøk. Det er tatt utgangspunkt i denne modellen når mål og strategier er utformet i strategisk næringsplan. Det vurderes som en god illustrativ og forskningsbasert modell for å forstå hvordan stedskvaliteter, befolkningsvekst og næringsutvikling henger sammen. Bosetting Utvikling Attraktivitetspyramiden BOSETTING Attraktivitet for bosetting. Flytting og pendling i forhold til arbeidsgrunnlaget. VIRKSOMHETER Attraktivitet for basisnæringer, produksjon av varer og tjenester for andre. Attraktivitet for å etablere og drive virksomheter. BESØK Attraktivitet for besøksnæringer, som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet. Handel, reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringene, servering, privat tjenesteyting m.m. UTVIKLING Samlet attraktivitet avgjør utvikling i lokale næringer og kommunale tjenester. Virksomheter Besøk Figur 2: Attraktivitetspyramiden, utviklet av Telemarkforskning 6

2 Analyse og utviklingstrekk 2.1 Innledning I dette kapittelet søkes det vist hvordan utviklingen har vært i Elverum med hensyn til relevante sosioøkonomiske indikatorer. I tillegg fokuseres det på sentrale trekk ved næringsstrukturen i Elverumregionen. Analysen er basert på tall for det som SSB betegner som den økonomiske regionen Elverum (kommunene i Sør-Østerdal: Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Trysil og Engerdal samt Våler) og Elverum kommune. Dette er gjort for å vise Elverums betydning som regionsenter. 2.2 Arbeidsplassutvikling 2005 2012 Absolutt Prosent Elverum 9095 10052 957 10,5 % Elverumregionen 16785 18934 2149 12,8 % Hedmark 81141 86336 5195 6,4 % Norge 2290464 2589000 298536 13,0 % Tabell: Arbeidsplassutvikling for Elverum, Elverumregionen, Hedmark og Norge, 2005-2012. Elverum kommune har fra 2005 til 2012 hatt en vekst i antall arbeidsplasser på 10,5 %. Det er noe lavere enn på landsbasis,men en av de sterkeste vekstratene for kommuner i Hedmark. 2.3 Næringsstruktur, arbeidsplasser og pendling Elverum har et relativt bredt sammensatt næringsliv, hvorav ca. 20 % av arbeidsplassene er statlige. Elverum og nabokommunen Åmot er vertskommuner for Forsvarets aktiviteter i regionen, herunder Østerdal Garnison som er Hærens hovedbase i Sør-Norge, og Terningmoen med bl.a. Generalinspektøren for Heimevernet med stab. Videre har disse to kommunene også hver sin avdeling for Høgskolen i Hedmark. I Elverum er høgskolen lokalisert i flerbruksanlegget Terningen Arena, hvor også høgskolens hovedadministrasjon ligger. En tredje viktig statlig virksomhet i Elverum er Sjukehuset Innlandets avdeling Elverum/Hamar. Den pågående debatten om sjukehuslokalisering er av stor betydning for Elverums framtid og blir aktivt fulgt opp av politisk ledelse i Elverumregionen. Kommunal tjenesteyting står også for 20% av arbeidsplassene i Elverum. Det vil dermed si at Elverum har i størrelsesorden en 40 60 fordeling mellom offentlige private arbeidsplasser. Arbeidsplassveksten i offentlig tjenesteyting var på 13,1 % i perioden fra 2005 til 2011. Den største private sektoren målt i antall arbeidsplasser er varehandel/hotell/restaurant, som har 18 % av arbeidsplassene. Privat tjenesteyting har 10 % av arbeidsplassene og var den næringen som hadde høyest vekst i perioden 2005 til 2011, nærmere bestemt en vekst på 55,6 %. Disse to gruppene hører til besøksnæringene, og det vil si at over en fjerdedel av de sysselsatte i Elverum selger varer eller tjenester direkte til kunden på stedet. Besøksnæringene består i tillegg av reiselivs-, kultur- og opplevelsesnæringene. Se vedlegg 3 for mer informasjon. 33 % av arbeidsplassene i Elverum er i de konkurranseutsatte «basisnæringene», det vil si virksomheter som baserer seg på naturressurser, industri og teknologiske tjenester. 11 % av arbeidsplassene i kommunen er industriarbeidsplasser. Videre er bygg- og anleggsvirksomhet og 7

finans og forretningsmessig tjenesteyting to viktige sektorer med henholdsvis 8 % og 7 % av arbeidsplassene i kommunen. Primærnæringene er viktig for matforsyning, forsyning til næringsmiddelindustrien, forsyning til skog- og trebasert industri, opprettholdelse av kulturlandskapet m.m., men utgjør kun 3 % av arbeidsplassene. Når en ser på utviklingen innen de forskjellige næringene har veksten i hovedsak kommet innenfor privat og offentlig tjenesteyting. I tradisjonell industri, også innenfor næringer hvor Hedmark har fortrinn, har det vært en nedgang. Utviklingen i regionen som helhet følger Elverum, men med en svakere vekst innen kommunal tjenesteyting. Et område hvor Elverum og omkringliggende region har naturlige forutsetninger så det monner er innenfor skog- og tresektoren. 30 % av landets skogavvirkning skjer i Hedmark, og fylket avvirker mer enn hva skogfylkene Oppland og Buskerud gjør til sammen. Elverum er en av Norges største skogkommuner målt på tømmravvirkning. «Den grønne olje» er kanskje Norges viktigste framtidige næring, og næringsutvikling innenfor samlebegrepet bioøkonomien, er et av de prioriterte satsingsområdene i omstillingsprogrammet for Elverumregionen. Kompetansearbeidsplasser er det mange av i Elverums storstue Terningen Arena. Bygget er læringsarena, kulturarena og idrettsarena under paraplyen offentlig innovasjon med folkehelse i fokus. Høgskolen i Hedmark leier nesten halvparten av det 24.000 m 2 store flerbruksanlegget. Offentlige og private virksomheter som har folkehelse og helsefremmende livsstil som felles interesseområde leier den andre halvpart. Studiene har en folkehelseprofil og samlokalisering åpner for tverrfaglig samarbeid mellom alle som holder til i og bruker bygget og anlegget. Elverum Håndball er blant de som har Terningen Arena som sin hjemmearena. Det er spennende utbyggingsplaner på gang i Terningen Arena som i løpet av 2015 kan gi ytterlige arbeidsplassvekst. Elverum 2005 2011 Prosentvis endring Elverumregionen Elverum Elverumregionen Elverum Elverumregionen Primærnæring 341 1143 327 988-4,1-13,6 Næringsmiddel 279 363 325 374 16,5 3,0 Trebasert industri 294 922 229 686-22,1-25,6 Industri ellers (inkl.oljeutv) 614 744 519 598-15,5-19,6 Bygge- og anlegg- Kraft og vannf 836 1446 848 1542 1,4 6,6 Varehandel og hotell-rest 1654 2822 1762 2857 6,5 1,2 Post,tele og komm. 266 699 268 734 0,8 5,0 Finans,forr.messig tj.yting 663 1031 739 1100 11,5 6,7 Privat tj.yting 603 1053 938 1609 55,6 52,8 Statlig tj.yting 1727 2276 1946 2615 12,7 14,9 Kommunal tj.yting 1818 4294 2064 4503 13,5 4,9 Ufordelt 1 1 Uoppgitt 3 6 42 93 Totalt 9099 16800 10007 17699 10,0 5,4 Tabell: Arbeidsplasser fordelt på ulike næringer i Elverum og Elverumregionen i 2005 og 2011. 8

Rundt 25 % av arbeidsplassene i Elverum er sysselsatt av folk som pendler inn til kommunen. Like stor prosentandel av de sysselsatte innbyggerne i Elverum pendler ut til andre kommuner. Dette bygger opp under det faktum at Elverum- og Hamarregionen har ett felles bo- og arbeidsmarked 2.4 Omstillingsprogrammet for Elverumregionen Elverum, Våler og Åmot kommune er i fellesskap oppdragsgivere for det omstillingsarbeidet som er igangsatt i form av eget prosjekt for perioden 2013-2017, utløst i særlig grad av den planlagte avviklingen av Takeda Nycomeds anlegg i Elverum og generell nedgang i industriarbeidsplasser. Det 5-årige omstillingsprogrammet har som kortsiktig mål i størst mulig grad åbeholde kompetanse, kapasitet, arbeidsplasser og infrastruktur ved produksjonsanlegget på Strandmoen. Langsiktig mål er i synlig grad å ha skapt grunnlag for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser innenfor Elverumregionen basert på regionens fortrinn og kompetanse innenfor bioøkonomi, folkehelse og forsvar/logistikk. Elverumregionens Næringsutvikling AS er tillagt det operative ansvaret for gjennomføring av omstillingsprogrammet. 9

3 Mål og strategier 3.1 Innledning En strategi kan forklares som et sett av tiltak med hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om hva som skal gjøres enn hvordan det skal gjøres. Strategien beskriver veivalget mot målet. Ambisjonen skal være en drivkraft for å nå målet. Målene og strategiene i denne planen er kommet som et resultat av en prosess med bred medvirkning fra privat og offentlig næringsliv/aktører, kommuneadministrasjon og politikere. Hovedmål Elverum skal være et vekstkraftig og attraktivt regionsenter Verdigrunnlag Framtidsretta Nyskapende Åpen Ambisjon Gjøre hverandre gode Strategisk næringsplan har et hovedmål med verdigrunnlag som er litt annerledes enn hva kommunedelplan «Elverum mot 2030» har. Dette har sin bakgrunn i at strategisk næringsplan er en felles plan for kommunen og næringslivet. Under prosessen med utarbeidelse av planen kom fram at næringslivet ønsket et hovedmål med tilhørende verdier som var mer rettet mot vekst og utvikling, uten at det skulle komme i konflikt med den vedtatte visjonen og verdiene i «Elverum mot 2030», som er: Visjon: Elverum har hjerterom Verdigrunnlag: Åpenhet, ærlighet og respekt Strategisk næringsplan har formulert mål og strategier for de tre hoveddimensjonene i attraktivitetspyramiden samt to supplerende områder. Fokusområdene blir da: De fem fokusområdene i strategisk næringsplan 1. Virksomheter 2. Besøk 3. Bosetting 4. Byutvikling og infrastruktur 5. Omdømme 10

3.2 Virksomheter - Mål og strategier MÅL STRATEGIER 1. VIRKSOMHETER 1.1. Økt antall arbeidsplasser til 11 000 innen 2020 Indikatorer: Antall nye arbeidsplasser Årlig økning på 1,1 % Status 2012 10052 arbeidsplasser Mål 2020 11000 arbeidsplasser 1. Bidra til utvikling av en nytenkende bedriftskultur med framtidsrettede løsninger. 2. Gjennomføre omstillingsprogrammet for Elverumregionen i perioden 2014-2019 3. Videreutvikle Elverumregionen Næringsutvikling, Visit Elverum-Regionen og Sør-Østerdal Næringshage som operative selskaper for næringsutvikling. 4. Synliggjøre og stimulere til bruk av virkemidler og innovasjonsprogram. 5. Stimulere til utvikling av bedriftsnettverk og klynger. 6. Stimulere til videreutvikling av Elverum Næringsforum og andre møteplasser. 1.2. Økt antall nyregistrerte virksomheter 1. Styrke og synliggjøre kommunens næringsog etablererservice. Indikatorer: Antall nyregistrerte virksomheter Mellom 100-120 nyregistreringer årlig Status 2012: 81 nyregistr. 2013: 110 nyregistr. 1.kvartal 2014: 31 ny registrerte Mål 2018 450 nyregistrerte virksomheter i perioden 2014-2018 2. Kommunen skal tilstrebe en effektiv og løsningsorientert saksbehandling og tilrettelegging. 3. Kommunen skal være tydelig i rollen som vertskap og tilrettelegger for næringslivet. 4. Elverum skal være en aktiv kommune med tanke på å påvirke rammevilkår som styrker kommunens og regionens næringsmessige konkurransekraft. 5. Kommunisere at Elverumregionen er et attraktivt sted å etablere bedrifter. 6. Aktivt jobbe med akkvisisjon. Elverum trenger livskraftige bedrifter. Kommunens holdninger til verdiskaping og det lokale næringsliv har stor betydning. Kommunen ønsker også nye bedrifter og virksomheter hit. Det handler om hvordan vi kan beholde våre etablerte bedrifter, og trekke til oss nye som skaper inntekter og arbeidsplasser. Mange saker med stor betydning for bedriftenes rammebetingelser avgjøres lokalt og regionalt. Interesse, innsikt og god dialog skal prege samspillet mellom næringsliv og kommune. Åpenhet og imøtekommenhet skal prege kommunens myndighetsutøvelse overfor næringslivet for i særlig grad å realisere et felles mål om økt verdiskaping i privat sektor. 11

1.3. Mer «grønn» næringsutvikling 1. Stimulere til næringsutvikling innen bioøkonomi. 2. Kompetanseheving og synliggjøring av Indikatorer: Igangsatte «grønne» utviklingsprosjekt Årlig økning på 2-5 miljøsertifiserte bedrifter Status 2014 Omstillingsprogrammet kartlegger potensielle utviklingsprosjekt innen bioøkonomi. Mål 2018 Minst 2 større utviklingsprosjekt innen bioøkonomi er i aktivitet. muligheter og potensiale ved «grønn» næringsutvikling. 3. Elverum kommune skal være utpreget miljøbevisste i egen praksis og egne handlinger. 14 bedrifter har gyldig sertifikat i miljøfyrtårn. Elverum kommune har gjennomført en EPC * (energisparingsavtale) og gjennomført ca 300 energisparingstiltak i 39 bygg. Minst 22 bedrifter har gyldig sertifikat i miljøfyrtårn. Elverum kommune har i 2015-2018 gjennomført en ny 3- årig prosjektperiode for energisparing. *EPC står for Energy Performance Contracting. Kommunen har investert for nærmere 33 millioner kroner i energisparende tiltak i kommunale bygg. Leverandøren av EPC avtalen (Siemens) har gitt en garanti på 23 % innsparing, dvs 23 % mindre energibruk. Investeringene skal være tilbakebetalt i løpet av 9 år. Prosjektet er utviklet i regi av Regionrådet for Sør-Østerdal. Det finnes flere ulike miljøsertifiseringer for bedrifter, miljøfyrtårn er kun én av disse. Det vil være vel så viktig å jobbe med å få flere sertifisert innen de andre ordningene, men det er av praktiske hensyn kun valgt å ta med miljøfyrtårnsertifisering i denne omgang i og med at dette er en ordning kommunen selv håndterer. 12

3.3. Besøk - Mål og strategier MÅL STRATEGIER 2. BESØK 2.1 Flere besøkende til Elverum Øke verdiskapingen i kultur- og opplevelsesnæringene med 1 % årlig* Indikatorer: Økt verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringene Økt antall besøkende Flere arrangementer Status 2013 Verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringene i 2012 var 245 mill. kr.** Skogmuseet 105 044 besøkende, hvorav 33.000 besøkende til Jakt- og Fiskedagene. Glomdalsmuseet 27275 besøkende. 18.000 besøkende under Festspillene i Elverum. 3.500 besøkende under Volumfestivalen. Mål 2018 260 mill. kr. i verdiskaping i kultur- og opplevelsesnæringene. 2.2 Godt samarbeid mellom aktører innen besøksnæringene Indikator: Etablert et arrangementsnettverk 1. Arbeide for at Elverum skal være et knutepunkt for arrangementer og festivaler som møteplasser for handel og næringsliv, idrettsaktiviteter og kulturell opplevelse. 2. Gjøre Elverum mer attraktiv og synlig som et besøksmål. 3. Stimulere til videreutvikling og økt attraktivitet av attraksjoner, arrangementer og aktiviteter. 4. Terningen Arena skal videreutvikles som senter for å ivareta viktige regionfunksjoner for undervisning, idrett og kultur. 5. Videreutvikle de store museumsvirksomhetene og styrke deres salgs- og markedsarbeid. 6. Benytte Visit Elverum-Regionen til å utvikle og selge inn Elverum som en spennende besøksdestinasjon. 1. Stimulere til gode samhandlingsarenaer 2. Stimulere til utvikling av felles markeds- og kommunikasjonsstrategier Status 2014 Begrenset samarbeid Mål 2018 Etablert et velfungerende arrangementsnettverk *Kultur- og opplevelsesnæringene utgjør i antall sysselsatte ca 1/3 av besøksnæringene (7,1 % av totalt antall sysselsatte i 2012). ** Verdiskapingen på 245 mill. i Elverum er fordelt slikt: kulturnæringer 163,5 mill., opplevelsesnæringene 21,6 mill., overnatting 56,6 mill, reisebyrå/-arrangør 3,2 mill. 13

3.4 Bosetting Mål og strategier MÅL STRATEGIER 3. BOSETTING 3.1 Økt bosetting til 22 000 innbyggere innen 2020. Indikator: 1 % årlig vekst i antall innbyggere Status 2014 (april) 20618 innbyggere Mål 2020 22000 innbyggere 3.2 Flere byggeklare boligtomter i attraktive områder Indikator: Opparbeides årlig i størrelsesorden 65 byggeklare eneboligtomter og 65 boenheter i flerfamilieboliger. 1. Utvikle og synliggjøre Elverumregionen som et attraktivt sted for bosetting gjennom alle livets faser. 2. Fortsette det gode samarbeidet med Hamarregionen Utvikling og Åmot kommune om å profilere regionene som attraktive boregioner. 3. Elverum kommune skal være aktiv i boligpolitikken for å sikre fortsatt vekst, og prioritere innsats i de områder hvor man forventer vekst. 1. Elverum kommune skal tilrettelegge for nye attraktive boligområder. 2. Bruke Elverum Tomteselskap som et redskap for å utvikle boligområder alene eller i samarbeid med private utbyggere. Status 2014 Få byggeklare boligtomter i Elverum, spesielt i sentrum. Mål 2018 Opparbeidet 260 eneboligtomter og 260 boenheter i flerfamilieboliger 14

3.5 Byutvikling og infrastruktur Mål og strategier MÅL STRATEGIER 4. BYUTVIKLING/INFRASTRUKTUR 4.1 Et funksjonelt og estetisk bysentrum med urbane kvaliteter Indikator: Byplan vedtas i 2016. 1. Planmessig, strukturert og styrt byutvikling. 2. Tilrettelegge for universell utforming og god framkommelighet. 3. Tilrettelegge for funksjonell og tilstrekkelig parkering i sentrum. Status 2014 Oppstart av byplanarbeidet høsten 2014. Mål 2016 Ny byplan vedtas. 4.2 Funksjonell infrastruktur 1. Attraktive ferdigregulerte næringsarealer skal foreligge og aktivt søkes tatt i bruk. Indikator: Næringsarealer tatt i bruk 2. Bidra aktivt i prosesser for å forbedre infrastruktur i og inn til Elverum Status 2014 Tilstrekkelige arealer er avsatt til næringsformål samt privat utbygger planlegger et nytt næringsområde når ny rv 3/25 kommer (Østerdalsporten). Mål 2018 Næringsparkene i Elverum er attraktive og har høy utnyttelsesgrad. I kommunedelplan «Elverum mot 2030» er byutvikling et av satsingsområdene. Et utdrag fra planen belyser dette: «Folk etterspør kvaliteter i byomgivelsene. Bymessig utvikling av Elverum er et av de viktigste tiltakene for å sikre fortsatt befolkningsvekst i kommunen. Offentlige bygg og rom er nødvendige steder for det kollektive bylivet. Dette gjelder gode møteplasser til både hverdag og fest, velfungerende til alle årstider.» Mål for byutvikling i «Elverum mot 2030»: «Elverum skal ha en tydelig avgrenset bykjerne med gode byrom, møteplasser og sentrale sentrumsfunksjoner.» 15

3.6 Omdømme Mål og strategier MÅL STRATEGIER 5. OMDØMME 5.1 Elverum skal fremstå som et attraktivt sted å bo, besøke og drive næringsvirksomhet. Indikatorer: Gjennomført tiltak for å få flere til å bosette seg og drive næringsvirksomhet i Elverum. Resultater i Nærings NM 1. Utvikle en sterk stedsidentitet. 2. Utvikle en kultur med begeistring, stolthet og framsnakking av Elverum og hverandre. 3. Kommunens sammensetning som by- /landkommune skal fremheves som en styrke. Status 2014 Vi gjennomfører de to prosjektene «Attraktivitetskampanje Elverumregionen» og «Bolystbuffet Hamar- og Elverumregionen». Elverum ligger på 103.plass i Nærings NM og 137.plass i Kommune NM. Mål 2018 Fortsatt ha et godt samarbeid med Hamarregionen og Åmot Elverum er på 93.plass i Nærings NM og 127.plass i Kommune NM i 2018 Elverum skal i særlig grad utvikle samarbeidet med Hamar og Hamarregionen, men også mot Mjøsregionen forøvrig, for å bidra til å gjøre hele området mer attraktivt for både næringsliv og folk som vil flytte hit. Av Norges 428 kommuner ligger Elverum på en 103.plass i Nærings NM og på en 137.plass i Kommune NM 2013. Se NHOs nettsider for full oversikt. Navn NæringsNM 2013 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse Elverum 103 133 146 172 185 Tabell: Elverums plassering i Nærings NM 2013. KommuneNM 2013 Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Lokal bærekraft Kommunal attraktivitet 137 187 160 106 201 126 Tabell: Elverums plassering i Kommune NM 2013. 16

4 Organisering og gjennomføring 4.1 Generelt Det er flere selskaper som jobber med næringsutvikling i Elverum kommune. I kommunens samfunnsutviklingsstab er det næringssjef som jobber med nærings- og etablererservice. Her inngår blant annet etablererveiledning, oppfølging av etablerte virksomheter, tilrettelegging av møteplasser for næringslivet og mellom næringsliv og kommunen. Næringssjefen har et funksjonelt samarbeid og er lokalisert sammen med Elverumregionens Næringsutvikling AS. Elverumregionens Næringsutvikling AS (ERNU) er eid av de tre kommunene Åmot, Våler og Elverum og jobber med utviklingsprosjekter innenfor samfunnssikkerhet, reiseliv og tjenesteyting. ERNU fikk høsten 2013 i oppdrag av eierkommunene å lede omstillingsprogrammet for Elverumregionen. ERNU har fra august 2014 3,1 årsverk. Elverum Kommunale Industribygg AS (EKI) har siden 1965 vært et nyttig verktøy for Elverum kommune ved at de skaffer til veie egnede lokaler for industri- og næringsvirksomhet. Realiseringen av Terningen Arena, og nå sist utbyggingen av Hernes Institutt, har blitt gjennomført med betydelig medvirkning fra EKI. Ambisjonen til EKI er at selskapet videreutvikles til å bli et slagkraftig utbyggingsselskap for kommunen. EKI har 1,5 årsverk. Visit Elverum-Regionen AS (VER) er et datterselskap til ERNU, etablert i 2012, som jobber med arrangments- og destinasjonsutvikling for sine eierkommuner Elverum, Åmot og Våler. VER har 3 årsverk. Sør-Østerdals Næringshage AS er også et datterselskap til ERNU, etablert i 2013. Daglig leder i næringshagen er rådgiver for ca.20 avtalebedrifter fordelt på Elverum, Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommune. Selskapet har 1 årsverk. Terningen Arena Holding AS (TAH) er utviklingsselskapet til Terningen Arena, hvor Elverum kommune har 51% eierandel og Utstillingsplassen Eiendom de resterende 49%. Det foreligger spennende utbyggingsplaner for Terningen Arena som er viktig å ta med i et næringsutviklingsperspektiv. Akkvisisjon og arrangementsutvikling er to viktige områder vi bør styrke i Elverum og en bedre samordning mellom næringsutviklingsaktørene internt i Elverum vil være viktig framover. Næringslivet i Elverum har har flere organisasjoner og er for de enkelte virksomheter sin del medlemmer i forskjellige næringsorganisasjoner, som alle vil kunne være bidragstytere til felles arbeid for næringsutvikling i Elverum. Elverum Næringsforum er stiftet i 2013, og skal bl.a. være et felles organ for næringslivet i Elverum i samarbeid med kommunen m.fl. Det vil måtte arbeides videre i planperioden for å styrke samarbeidet og organiseringen av næringsarbeidet i Elverum, og å styrke samhandling med regionale og statlige myndigheter, Innovasjon Norge m.fl. 17

4.2 Organisering etter spesifikke mål MÅL Virksomheter: 1.1 Økt antall arbeidsplasser til 11 000 innen 2020. 1.2 Økt antall virksomheter til 4200 innen 2020. 1.3 Mer «grønn» næringsutvikling. Besøk: 2.1 Flere besøkende til Elverum. 2.2 Godt samarbeid mellom aktører innen besøksnæringene. Kommunal gjennomføring Samfunnsutviklingsstaben v/næringssjef Sektor for teknikk og miljø v/skogbrukssjef, jordbrukssjef og miljøsertifiserer. NAV Samfunnsutviklingsstaben v/næringssjef. Sektor for kultur Service- og IKT-staben (enhet for kommunikasjon). Andre ERNU AS Visit Elverum-Regionen AS Sør-Østerdal Næringshage AS EKI AS Elverum Næringsforum Terningen Arena Strandmoen Næringsutvikling AS Enkeltbedrifter Visit Elverum-Regionen AS Festivalarrangører Arrangementsselskaper Museene Enkeltbedrifter Bosetting: 3.1 Økt bosetting til 22 000 innbyggere innen 2020. 3.2 Flere byggeklare boligtomter i attraktive områder. Sektor for teknikk og miljø Service- og IKT-staben (enhet for kommunikasjon). Samfunnsutviklingsstaben Elverum Kommunale Tomteselskap AS Private utbyggere Byutvikling og infrastruktur: 4.2 Funksjonell infrastruktur. 4.1 Et funksjonelt og estetisk bysentrum med urbane kvaliteter. Sektor for teknikk og miljø Elverum Kommunale Tomteselskap AS Private utbyggere Statens Vegvesen Hedmark fylkeskommune Omdømme: 5.1 Elverum skal fremstå som et attraktivt sted å bo, besøke og drive næringsvirksomhet. Service- og IKT-staben (enhet for kommunikasjon). Samfunnsutviklingsstaben Sektor for teknikk og miljø Sektor for kultur Elverum Kommunale Tomteselskap AS Private utbyggere Elverum Næringsforum Tabell: Oversikt over foreslått organisering av gjennomføring av tiltak og aktiviteter for å realisere målene gjennom de valgte strategier slik planen tar til orde for. Se omtale av målene og strategiene i kapittel 2. 18

5 Finansiering For å gjennomføre næringsutviklingsprosjekter er det flere steder man kan søke om finansiell støtte. I dette kapittelet søkes det å beskrive de viktigste ordningene. Elverum kommune har et næringsfond som årlig får tilført i overkant av 300.000 kr. Disse midlene skal gå til tiltak som fremmer næringsliv og sysselsetting i kommunen. Det være seg kompetansehevende tiltak, rådgivningstjenester for utredninger eller analyser, fellestiltak for næringslivet, næringsrettet stedsutvikling eller som tilskudd til nyetableringer for utarbeidelse av forretningsplaner eller markedsundersøkelser. Sistnevnte har som krav at det skal komplettere det etablerte næringslivet. Det er formannskapet som behandler søknadene. www.elverum.kommune.no Hedmark fylkeskommune får årlig tilført regionalutviklingsmidler som de videresender direkte til kommunene. Elverum kommune har de siste årene fått tilført ca 340.000 kr årlig. Disse midlene brukes i all hovedsak som egenkapital i næringsutviklingsprosjekt. Hedmark fylkeskommune har flere tilskuddsordninger man som utviklingsaktør eller bedrifter kan søke på med to årlige søknadsfrister. www.regionalforvaltning.no Innovasjon Norge er et nasjonalt virkemiddelapparatet for bedrifter og bedriftsklynger. De har mange ulike finansielle ordninger, både tilskudds- og låneordninger, for både nyetablerte og de etablerte bedriftene. De tilbyr også rådgivning og kurs for å heve kompetansenivået i næringslivet. www.innovasjonnorge.no Norges Forskningsråd har mange ulike programmer bedrifter kan søke om midler på. Finansieringsordningene for forsknings- og utviklingsprosjekter er delt inn i fem typer: Forskningsprogrammer, frittstående prosjekt, infrastruktur og institusjonelle tiltak, nettverkstiltak og senter-ordningene (som blant annet Centre of Expertice). www.forskningsradet.no De ulike departementene har forskjellige støtteordninger man kan søke prosjektfinansiering til. For næringsutviklingsformål er Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet de som har mest relevante ordninger. www.regjeringen.no 19

6 Forhold til statlige/regionale planer/føringer Det finnes ikke statlige føringer for hvordan kommuner skal utøve næringsutviklingsarbeidet i kommunene, i og med at dette ikke er lovpålagte tjenester. Det finnes imidlertid nasjonale og fylkeskommunale planer som er retningsgivende for hva og hvordan fylket ønsker at kommunene skal jobbe med næring og nyskaping. For Elverum er følgende planer viktige å holde seg orientert om: Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark 2012-2017 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Plan for innovasjonsstruktur i Hedmark FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016 20

7 Kommunikasjon «Strategisk Næringsplan for Elverum» vil være et godt grunnlag for aktiv gjennomføring jo bedre planen med sine mål og strategier er kommunisert, forstått og akseptert blant alle som skal medvirke til gjennomføringen. Dette krever god kommunikasjon og god dialog både i planleggingsfasen og gjennomføringsfasen. Dette er i planfasen forsøkt ivaretatt gjennom medvirkning fra berørte grupper (jfr. mandatet gitt fra kommunestyret samt planstrategiens intensjoner). Målrettet og bevisst kommunikasjonsarbeid (jfr. også egen kommunikasjonsstrategi under utvikling (vår 2014) for Elverum kommune) i tilknytning til denne planen skal bidra til å: Gjøre planens innhold kjent intern i kommunens administrasjon, ute i Elverumssamfunnet og blant sentrale samarbeidspartnere. Motivere til arbeid og innsats for å nå planens mål. Sikre god oppfølging, oppdatering og eventuell justering undervegs i gjennomføringsfasen. Sentrale aktører det er naturlig å gå i dialog med for å nå planens mål og strategier er: Elverum Næringsforum Elverum Kommunale Industribygg Elverum Tomteselskap Terningen Arena Elverumregionen Næringsutvikling Høgskolen i Hedmark Visit Elverum-Regionen Sør-Østerdal Næringshage Generelt påpekes at god, bevisst og planlagt kommunikasjon mot utvalgte målgrupper er viktig for å skape oppmerksomhet om selve planen og de samfunnsforhold som danner bakgrunn for at det er planverk på området. Det gjelder også ved gjennomføringen av planen for å sikre god og effektiv gjennomføring, godt samarbeid og måloppnåelse. 21

Kilder Strategisk næringsplanplan for Elverum 2014-2018 Kommuneplan 2010-2022, Samfunnsdelen: «Elverum mot 2030». Elverum kommune, 3. november 2011. Kultur- og opplevelsesnæringene i Hedmark 2012 22