Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 26.01.2015 Tidspunkt: Kl. 14:10. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 948 50 236. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste Utvalgssaksnr ST 3/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling ST 4/2015 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - 2015-2018 - Kjøring på veien mellom Spranget og Rondvassbu - Bruk av motorbåt på Rondvatnet - DNT Oslo og omegn ST 5/2015 Frydalen landskapsvernområde - Motorferdsel - 2015 - Bruk av snøskuter - Prosjekt effektivisering av lisensjakt på jerv - Terje Stian Bjørke - Lars Ole Auglestad ST 6/2015 Søknad - Rondane nasjonalpark - Motorferdsel - 2015 - Bruk av snøskuter til utkjøring av åte - Prosjekt effektivisering av lisensjakt på jerv - Amund Byrløkken 2014/8176 2014/8032 2015/352
RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/8176-2 Saksbehandler: Raymond Sørensen Dato: 05.01.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 4/2015 26.01.2015 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - 2015-2018 - Kjøring på veien mellom Spranget og Rondvassbu - Bruk av motorbåt på Rondvatnet - DNT Oslo og omegn Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i telefonmøte den 26.01.2015 gitt Rondvassbu turisthytte v/ bestyrer tillatelse til motorisert ferdsel innenfor Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde i forbindelse med nødvendig transport for drift og ettersyn / vedlikehold av turisthytta og selvbetjeningshytta på Rondvassbu, for vinter- og sommersesongene 2015 2018, samt bruk av motorbåt på Rondvatnet i samme periode. I samme behandling har arbeidsutvalget avslått søknaden om kjentmannsturer for bestyrer til Dørålen og Bjørnhollia. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første ledd, verneforskriftens 3 punkt 6.3 c, g og h for Rondane nasjonalpark og verneforskriftens 3 pkt 5.2 e og pkt.5.3 e for Frydalen landskapsvernområde. Tillatelsen blir gitt med følgende vilkår: Generelt: Forvaltningsmyndigheten ønsker at antallet transporter om mulig skal reduseres på strekningen inn til Rondvassbu, både sommer- og vinterstid. Nasjonalparkforvalter tar kontakt for et møte i løpet av våren 2015, for å diskutere mulige tiltak. All kjøring skal samordnes og tilrettelegges slik at omfanget blir minst mulig. All kjøring skal skje på en hensynsfull måte slik at skader på vegetasjon og unødige forstyrrelser av dyrelivet unngås. Bil, snøskuter og båt skal merkes med Rondvassbu turisthytte. Kjøring i nasjonalparken skal begrenses til nødvendig transport av varer og personale for drift av hytta og gjelder ikke persontransport av gjester eller hyttefolk. Vedlagte kjørebok skal føres for all kjøring etter denne tillatelsen og kopi av denne skal sendes nasjonalparkstyret etter endt sesong, senest innen 1. juni for vintersesongen og 1.desember for sommersesongen. I rapporteringen av sommersesongen skal det også sendes inn kopi av vedlagte kjørebok for båttransporten og denne skal inneholde antall turer og antall passasjerer for hver enkelt dag gjennom sesongen.
Tillatelsen kan trekkes tilbake ved misbruk, eller av andre forvaltningsmessige årsaker. Sommer: Kjøring for ordinær drift kan skje i perioden 15. juni 1. november. Det gis tillatelse til inntil 10 turer ved spesielle behov for frakt av bagasje og unntaksvis også forflytningshemmede personer. Tillatelsen omfatter spesialkjøretøy for større vareleveranser, spesialtransport etc. der turisthyttens egen bil ikke kan benyttes. DNT Oslo og Omegn, som eier av hytta, kan ved særskilt behov kjøre inntil 5 turer. Det presiseres at tillatelsen ikke omfatter ekstra kjøring ut over vanlig varetransport, eks. for frakt av sykler. Vinter: Tillatelsen gjelder fra 10.februar fram til 4 dager etter 2. påskedag. Kjøring i nasjonalparken skal begrenses til et minimum og skal kun utføres på godt snødekt mark. Det skal følges fastlagte traseer i henhold til kartvedlegg 22 i forvaltningsplanen, men ved innkjøringen til Rondvassbu åpnes det for å legge om traseen på grunn av snø- og isforhold. Ved svært lite snø kan også veitraseen inn til Rondvassbu benyttes som en nødløsning. Ved spesielle behov gis det tillatelse til inntil 5 turer for frakt av bagasje og unntaksvis også forflytningshemmede personer. Det gis tillatelse til inntil 6 tilsynsturer i den perioden selvbetjeningshytta er åpen fra november til april. SNO ved Finn Bjormyr (mob: 481 13 674) skal varsles i forkant av disse transportene. Ved behov ut over dette må det søkes særskilt. Bruk av båt på Rondvatnet: Det kan brukes motorbåt på Rondvatnet for å betjene ruten Rondvassbu Dørålen/ Langglupdalen. Tillatelsen omfatter også en sikkerhetsbåt som kun skal benyttes i forbindelse med redningsaksjoner etc. Maks hastighet for rutebåten er 7 knop. Det gjøres oppmerksom på at tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriftene for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområder. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra DNT Oslo og omegn ved Jan Erik Reiten, datert 25. november 2014.
Saksopplysninger Om søknaden Det vises til tidligere tillatelse hvor Rondvassbu har hatt tillatelse til motorisert ferdsel innenfor Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde i forbindelse med nødvendig transport for drift og ettersyn/vedlikehold av turisthytta og selvbetjeningshytta på Rondvassbu for vinter- og sommersesongene 2011 2014, samt bruk av motorbåt på Rondvatnet. Denne har nå gått ut og DNT ønsker å fornye tillatelsen for 4 nye år. Generelt sett er DNT fornøyd med tillatelsen. Det vises til møte med nasjonalparkforvalterne 10.10.2014 hvor flere aspekter med tillatelsen ble diskutert. DNT ber om at følgende punkter også blir vurdert i behandlingen av ny tillatelse: I tidligere tillatelse er det gitt anledning for inntil 1 tilsynstur pr måned når selvbetjeningshytta er åpen (november-april). DNT ønsker å endre dette til en ramme på 6 turer i denne perioden, slik at de selv kan bruke disse turene når det er behov, og ikke nødvendigvis 1 per måned. Det argumenteres med at dette er gjort i en del andre verneområder, ettersynsbehovet kan variere stort i løpet av vinteren pga perioder med godt vær kan føre til stor utflukt mens uvær kan føre til minimal bruk, men oppfølging av eventuelle skader. Etter en tilsynstur kan det også være behov for å ta en tilsynstur for å utbedre skader. Bestyrer ønsker å få tillatelse til «bli kjent turer» til Dørålseter og Bjørnhollia for å etablere GPS-ruter for trygg kjøring med snøscooter. Det argumenteres med at bestyrer ofte blir bedt av politiet om å kjøre ut med snøscooter og lete etter folk i all slags vær fordi det tar tid å mobilisere Røde Kors, politi eller andre. Det argumenteres også med at Rondvassbu har åpent før vinterløypene kvistes og de kan derfor bli bedt om å lete etter folk utenom kvistede ruter. Verneforskrift, forvaltningsplan og naturmangfoldlov: Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området for omsøkt transport ligger innenfor Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde. Verneforskriftenes 2 angir følgende formål for vernet av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster ta vare på verdifulle kulturminner. Frydalen landskapsvernområde: ta vare på et særpreget og vakkert natur - og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene
For begge verneområdene gjelder også at Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er i utgangspunktet vernet mot alle former for inngrep. Motorisert ferdsel i nasjonalparken og i landskapsvernområdet er i utgangspunktet forbudt, jfr. verneforskriften for Rondane nasjonalpark 3 pkt 6.1 og for Frydalen landskapsvernområde 3 pkt.5.1. Verneforskriften for Rondane nasjonalpark har ikke egen hjemmel for at det kan gis tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel vinterstid til Rondvassbu i forbindelse med ordinær drift. Forvaltningsplanen viser derimot at en her kan bruke 3, punkt 6.3.c som sier at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig transport av brensel, materialer mv. til buer og hytter på snødekt mark langs etablerte traseer eller ved lufttransport. Ved drift av betjente turisthytter vil behovet for kjøring også gjelde for eksempel frakt av personell. Verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde har derimot en egen hjemmel i 3 pkt 5.3 e som sier at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel på vinterføre i forbindelse med transport til Rondvassbu og Eldåbu. Nødvendig motorisert ferdsel sommerstid til Rondvassbu kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til etter 3 pkt.6.3 g i henhold til verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Motorferdselen gjennom Frydalen landskapsvernområde inn til nasjonalparkgrensen sommerstid er direkte hjemlet i verneforskriftens 3 pkt.5.2. e i perioden 15.juni til 1.november og trenger ingen særskilt tillatelse. Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel med båt på Rondvatnet, jf. verneforskriftens for Rondane nasjonalpark 3 pkt.6.3 h. Verneforskriften åpner ikke for motorisert ferdsel i forbindelse med tilsyn av selvbetjeningshytter. Det finnes heller ikke hjemmel i vernforskriften for å tillate de omsøkte kjentmannsturene i verneforskriften. Derfor må vurderingen av disse delene av søknaden foregå etter naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Hver enkelt søknad skal vurderes særskilt og terskelen for bruk av nml 48 skal være høy. I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering Vurderingen av søknaden er delt opp som følger A) 1) Nødvendig transport for drift og vedlikehold, sommer 2) Nødvendig transport for drift og vedlikehold i åpningstid vinterstid 3) Nødvendig tilsyn selvbetjeningshytta vinterstid / fordeling av tilsynsturer vinterstid 4) Bruk av motorbåt på Rondvatnet B) Ønske om «kjentmannstur» til Dørålen og Bjørnhollia vinterstid Generelt for A og B
Intensjonen i vernebestemmelsene er at all motorferdsel i nasjonalparken skal holdes på et minimum. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Rondvassbu ligger i et sentralt område for villreinen i Rondane Nord som i dag er delt opp i 2 delstammer, en stamme nord for aksen Høvringen-Peer Gynt-Rondvassbu og en stamme i Vulufjell. Det pågående FoU-prosjektet med GPS-merking av villreinsimler viser at det ikke er utveksling av fostringsflokker mellom disse stammene, og at dette sannsynligvis skyldes en barriere pga høy menneskelig ferdsel (NINA Temahefte 51 side 83: Vi bygger våre vurderinger på resultater som er presentert i kapittel 3.2 og en lignende situasjon som den tydelige barrieren ferdsel har ført til langs vegen inn til Rondvassbu.) A1 Nødvendig transport for drift og vedlikehold, sommer Verneforskriften for Rondane nasjonalpark åpner for at det kan gis tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel sommerstid til Rondvassbu. I forvaltningsplanen på side 88 står det at antallet turer til Rondvassbu på barmark har vært 70-80 (tur/retur). En gjennomgang av kjørebøkene de siste årene viser at det har vært en betydelig økning i motorferdselen på veien inn til Rondvassbu. Antallet turer har i følge kjørebøkene vært følgende (enkeltturer telt og delt på 2): 2005: 62, 2007: 120, 2013: 252, 2014: 279. Det var altså i 2014 3,5 ganger mer kjøring på veien inn til Rondvassbu enn det som var rapportert inn som behovet i arbeidet med forvaltningsplanen som ble godkjent i 2009. Ser en på økning i antall overnattinger på Rondvassbu i perioden 2005 2013 har denne økt med 3168 overnattinger (fra 10087 til 13255). Dette kan forklare noe økt transportbehov, men ikke hele økningen vi har sett i denne perioden. Vegen fra Tjønnbakken og inn til parkeringsplassen på Spranget/Spranghaugen er i verneforskriften for Frydalen lvo tillatt åpen og brukt i perioden 15. juni 1.november. Ordinær drift av Rondvassbu sommerstid vil derfor i praksis begrense seg til denne perioden. Kjøring før 15.juni i forbindelse med ordinær drift er ikke tillatt. Kjøring på veien mellom bommen på Tjønnbakken og Rondvassbu før 15. juni er imidlertid tillatt i forbindelse med veivedlikehold og tilsyn av veien. Dette trenger ingen særskilt tillatelse. Slik kjøring må likevel rapporteres til forvaltningsmyndigheten gjennom den ordinære rapporteringen og føring av kjørebok. Forvaltningsmyndigheten vil ikke motsette seg at DNT ved slik tilsynskjøring samtidig frakter varer og utstyr til Rondvassbu. Tilsynskjøring skal dekke et reelt behov for ettersyn/vedlikehold av veien om våren og må ikke medføre en utvidelse av åpningstiden for veien slik denne er fastlagt i verneforskriften. Det understrekes samtidig at ved evt. behov for brøyting av veien før 15.juni, må det søkes særskilt. Vi ber om at forvaltningsmyndigheten kontaktes hvis dette er aktuelt. Forvaltningsplanen er tydelig på, bortsett fra syketransport, at transport av gjester til/fra Rondvassbu ikke er tillatt. Forvaltningsmyndigheten ser at det i spesielle tilfeller kan være aktuelt å fravike dette. Slike tilfeller kan være dersom en større gruppe, for eksempel en skoleklasse, har med forflytningshemmede som uten transport ikke kan ta del i den felles opplevelsen gruppa skal ha. Rondvassbu turisthytte/dnt kan i slike tilfeller transportere bagasje og unntaksvis også personer med varig forflytningshemming. Rondvassbu må selv vurdere dette behovet ved henvendelse fra aktuelle grupper. Dersom det er tvil om henvendelsen faller inn under vilkårene, bør forvaltningsmyndigheten kontaktes. Slik kjøring skal rapporteres særskilt i kjøreboka. Det presiseres at tillatelsen ikke omfatter ekstra kjøring ut over vanlig varetransport, eks. for frakt av sykler. Det er kun den daglige driften av Rondvassbu turisthytte som dekkes gjennom denne tillatelsen. Dersom det oppstår behov for ekstraordinær transport i forbindelse med frakt av utstyr, bagasje for eksterne brukere som for eksempel filmselskap etc., må det søkes særskilt om dette. Nasjonalparkforvalter mener at det her bør gis tillatelse slik som gitt for perioden 2011-2014, men at det bør jobbes for å redusere antallet transporter på strekningen. Det er viktig at transportene samordnes så langt det lar seg gjøre for å redusere det samlede omfanget.
A2 Nødvendig transport for drift og vedlikehold i åpningstid vinterstid Verneforskriftene for Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde åpner for at det kan gis tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel vinterstid til Rondvassbu. På forvaltningsplanens side 88 står det at betjeningen på Rondvassbu og Bjørnhollia har rapport om et transportomfang vinterstid på om lag 25 turer/retur til hyttene. En gjennomgang av kjørebøkene de siste årene viser at det har vært en betydelig økning i motorferdselen inn og ut fra Rondvassbu. Antallet turer har i følge kjørebøkene vært følgende (enkeltturer telt og delt på 2): 2006/2007: 28, 2007/2008: 34, 2009/2010: 35, 2013/2014: 75. Det var altså vinteren 2013/2014 3 ganger mer kjøring på strekningen inn til Rondvassbu enn det som var rapportert inn som behovet i arbeidet med forvaltningsplanen som ble godkjent i 2009. Tilsvarende som for sommertrafikken, kan ikke økning i antall overnattinger forklare dette alene. Vinterperioden er en spesielt viktig periode for villreinen i området, og det er også derfor spesielt viktig at den motoriserte ferdselen er av minst mulig omfang i denne perioden. Tidligere tillatelse har vært gitt fra og med 10.februar fram til 4 dager etter 2. påskedag. Nasjonalparkforvalter mener at det her bør gis tillatelse slik som gitt for perioden 2011-2014, men at det bør jobbes for å redusere antallet transporter på strekningen også i vinterperioden. Det er viktig at transportene samordnes så langt det lar seg gjøre for å redusere det samlede omfanget. A3 Nødvendig tilsyn selvbetjeningshytta vinterstid / fordeling av tilsynsturer vinterstid Nødvendig tilsyn til selvbetjeningshytta vinterstid må vurderes opp mot naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Nasjonalparkforvalter ser at tilsynsturer er viktig for å ivareta sikkerheten ved selvbetjeningshytta i den perioden det ikke er ordinær drift på Rondvassbu. Vi ser også at å knytte turene opp til den enkelte måned kan være uhensiktsmessig da tilsynsbehovet kan variere. Behovet vil uansett kun være tilstede i perioden november-februar og en liten periode i april. En ramme på 6 turer for denne perioden bør i utgangspunktet være tilstrekkelig, og dette vil ikke stride mot vernevedtakets formål og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, så lenge vilkårene følges. En tillatelse på gitte vilkår etter nml 48, første ledd må derfor kunne gis i dette tilfellet. Behovet for nødvendig tilsyn med selvbetjeningsdelen av Rondvassbu turisthytte utenom åpningstiden av Rondvassbu må begrenses til det aller nødvendigste, og driver bør disponere sine tilsynsturer på en slik måte at en reduserer behovet for ekstraturer. Denne transporten krever meldeplikt til oppsynet før transporten skjer. Dersom det derimot oppstår behov for flere tilsynsturer enn det denne tillatelsen gir rom for, skal forvaltningsmyndigheten kontaktes. A4 Bruk av motorbåt på Rondvatnet Verneforskriften for Rondane nasjonalpark åpner for at det kan gis tillatelse til motorisert ferdsel med båt på Rondvatnet. Det transporteres hver sommer ca 2000-3000 personer med båt over Rondvatnet. Forvaltningsmyndigheten er innstilt på at dagens omfang av båtruten skal kunne videreføres på visse vilkår. I forvaltningsplanen er dette beskrevet som krav om årlig rapportering av antall turer og antall passasjerer for hver enkelt dag gjennom sesongen og krav til maks 7 knops hastighet på båten. Generell vurdering etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (A1, A2, A3, A4): Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010)
beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, og beskriver resultater fra det pågående FoU-prosjektet per 2010. NINA Temahefte 51 (Horisont Snøhetta, 2013) er sluttrapporten fra et FoU-prosjekt i Snøhetta villreinområde som også har overføringsverdi til problemstillinger i Rondane. I tillegg foreligger data fra GPS-prosjektet i perioden fra 2009 og fram til i dag. Såfremt DNT klarer å redusere den motoriserte ferdselen både på snødekt mark og på barmark, vil det ikke være nødvendig å ta i bruk føre-var prinsippet (nml 9) for den motoriserte ferdselen ifm den ordinære driften. Den samlede belastningen på villreinen i dette området er allerede stor og det er viktig å heller minske den motoriserte ferdselen enn å øke den slik at den samlede belastningen ikke blir enda større ( 10, NML). Nml 11 ansees i dette tilfellet som ikke relevant. Når det gjelder nml 12, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, vises det til vilkårene som følger tillatelsen. B Ønske om «kjentmannsturer» til Dørålen og Bjørnhollia vinterstid Bestyrer ønsker å få tillatelse til «kjentmannsturer» til Dørålseter og Bjørnhollia for å etablere GPSruter for trygg kjøring med snøscooter. Det argumenteres med at bestyrer ofte blir bedt av politiet om å kjøre ut med snøscooter og lete etter folk i all slags vær fordi det tar tid å mobilisere Røde Kors, politi eller andre. Det argumenteres også med at Rondvassbu har åpent før vinterløypene kvistes og de kan derfor bli bedt om å lete etter folk utenom kvistede ruter. Det finnes i dag ingen hjemmel i verneforskriften for å kunne gi en slik tillatelse. Søknaden kan vurderes etter naturmangfoldlovens 48: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Hver enkelt søknad skal vurderes særskilt og terskelen for bruk av nml 48 skal være høy. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er godt (nml 8). Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde, og beskriver resultater fra det pågående FoU-prosjektet per 2010. NINA Temahefte 51 (Horisont Snøhetta, 2013) er sluttrapporten fra et FoU-prosjekt i Snøhetta villreinområde som også har overføringsverdi til problemstillinger i Rondane. I tillegg foreligger data fra GPS-prosjektet i perioden fra 2009 og fram til i dag. I vinterperioden er villreinen som en av de viktigste verneverdiene spesielt sårbar for annen aktivitet, og den omsøkte motorferdselen antas å kunne skape forstyrrelser for eventuell villrein i områdene. Formålet med vernet er blant annet å ta vare på et i det vesentlige urørt område. Dette er også et argument for ikke å tillate motorisert ferdsel før den ordinære stikkeperioden inntreffer. Datoene for stikking er i forvaltningsplanen satt blant annet med tanke på at villreinen skal ha en rolig periode på vinteren. Det har tidligere ikke vært tradisjon for bruk av motorisert transportmiddel til kjentmannskjøring for andre enn de som er definert som redningstjenesten. En eventuell tillatelse vil ha presedensvirkning for lignende søknader i andre deler av verneområdet og andre verneområder, noe som kan føre til en uheldig økning i bruk av motorisert transportmiddel. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt denne saken (nml 9). Den samlede belastningen vil også kunne bli for stor hvis en får en økning i motorferdsel i dette området, på denne tiden av året (nml 10). Nml 11 ansees ikke relevant i denne saken. Når det
gjelder miljøforsvarlige teknikker ( 12) er alternativet for bestyrer å gå de samme traseene på ski eller melde seg inn i det lokale røde kors for slik å være med på deres organiserte kjentmannsturer. Rondvassbu åpner som regel i forbindelse med vinterferien og denne faller som regel i februar. Begge de omsøkte traseene er stikket i forbindelse med påsken og merking er tillatt annonsert fra fredagen en drøy uke før palmesøndag til 2. påskedag. Stikker kan settes ut to dager før og samles inn senest fire dager etter tillatt annonseringsperiode. Dennes stikkingen blir utført av bestyrer på Rondvassbu, og således vil bestyrer få svært god anledning til å bli kjent med rådende forhold i denne perioden. Vi forstår søknaden slik at bestyrer ønsker å gjøre seg kjent med forholdene tidlig på vinteren pga at forholdene kan forandre seg mye fra år til år. Forvaltningsmyndigheten bestrider ikke dette, men mener at forholdene også kan endre seg mye i gjennom vinteren, og at det vil være svært vanskelig å holde seg oppdatert over de rådende forhold til en hver tid. Konklusjon A og B Nasjonalparkforvalter mener at Rondvassbu turisthytte bør få videreført sin tillatelse til motorisert ferdsel både på sommer- og vinterstid, samt tillatelse til bruk av båt på Rondvatnet på gitte vilkår. Samtidig bør DNT Oslo og omegn bidra til å redusere omfanget av den motoriserte ferdselen. Nasjonalparkforvalter mener at søknaden om «kjentmannsturer» for bestyrer må avslås, da det ikke finnes hjemmel til en slik dispensasjon og at en tillatelse vil stride både mot vernevedtakets formål og vil kunne påvirke verneverdiene nevneverdig.
RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/8032-2 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: 12.01.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 5/2015 26.01.2015 Frydalen landskapsvernområde - Motorferdsel 2015 - Bruk av snøskuter - Prosjekt effektivisering av lisensjakt på jerv - Terje Stian Bjørke - Lars Ole Auglestad Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har behandlet søknaden den 26. januar og gitt tillatelse til motorisert transport av åte langs eksisterende vei fra vernegrense ved Eldåbakken og inn til åteplass ved Fløterdammen i Frydalen landskapsvernområde. Dispensasjonen er gitt i henhold til naturmangfoldlovens 48 første alternativ. I samme behandling har arbeidsutvalget avslått søknaden om transport av personell, åte m.m. til Nysteig. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Det gis tillatelse til inntil 3 turer i 2015 med snøskuter dersom åte er av en slik størrelse at den ikke kan fraktes inn ved hjelp av pulk eller lignende. På samme transport kan gass/proviant og lignende medbringes. Denne tillatelsen gjelder ikke persontransport. Til transporten skal det brukes leiekjører som er godkjent av Sør-Fron kommune. Dispensasjonen må medbringes under transporten for eventuell kontroll. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det mest nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. Åteplassen skal ryddes etter avsluttet jakt. SNO Rondane v/ Finn Bjormyr (tlf: 481 13 674) skal varsles i forkant av hver transport. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Frydalen landskapsvernområde, og ikke i forhold til motorferdselloven med tilhørende forskrifter. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.
Dokumenter i saken Søknad fra Bjørke og Auglestad datert 23. november 2014 og oversendt fra Sør-Fron kommune den 24. november 2014, samt tilleggsopplysninger oversendt i e-post den 18. desember 2014. Saksopplysninger Om søknaden Søknaden gjengis nedenfor: Søker med dette om snøskuterløyve i forbindelse med prosjektet effektivisering av lisensjakt på Jerv, som er et 3 årig prosjekt i regi av fylkesmannen i oppland. kjøringa vil bestå av utkjøring av jegere og åte til åteplassene, disse blir tegna inn på kart som vedlegg nr.1. Dette er aktuelt fra det blir for mye snø til å komme fram til åtene med bil og fram tii15/2. Kjøringa gjelder for en snøskuter med regnr.vn5913. Det vil bli ført logg over datoer og kjøretider, dette kan fremvises hvis ønskelig. Vi prøver å holde setervegen oppe fram til eldåbakken og at snøskuterkjøringa vil starte fra der. Ønsker svar fortest mulig. Tilleggsopplysninger til søknaden oversendt fra Sør-Fron kommune den 18. desember 2014: Siden det kanskje er lite sannsynlig at jegerne får tillatelse til persontransport søker de sekundært om å få kjøre inn åtebu, åte og gass/proviant et begrenset antall turer. Totalt 5-8 tur/retur i løpet av vinteren. Det søkes også om å kunne få kjøre inn noen turer til Fløtardammen for "påfyll" på åta og å kunne kjøre inn gass/proviant. Til sammen ca 5 tur/retur i løpet av lisensjaktperioden som varer til 15. februar. Se vedlagt kart over åteplasser på den siste siden i denne saksutredningen. Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Frydalen landskapsvernområde til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Frydalen landskapsvernområde: ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, ta vare på leveområder for villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv, ta vare på landskapsformene. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging I verneforskriftens 5.1 for Frydalen landskapsvernområde er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker omsøkt formål. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering
De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Denne type transport kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe, men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Søknaden må vurderes ut fra prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 jfr. 7. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPSprosjektet i perioden 2009 og fram til nå ( 8). Denne søknaden gjelder to lokaliteter for åteplass i Frydalen landskapsvernområde, en ved Nysteig (ca. 980 moh) og den andre ved Fløterdammen (ca. 700 moh). Kart over lokalitetene ligger i slutten av denne saksutredningen. I søknaden er det vist til Fylkesmannen i Oppland sitt prosjekt Effektivisering av lisensjakt på jerv. I den forbindelse kan det nevnes at jaktlaget som har fremmet denne søknaden ikke har fått godkjent sin søknad om økonomisk støtte til drift/innkjøp av utsyr til åteplassen ved Nysteig (søknaden behandlet i uke 51 2014). I følge Erik Sandberg (tidligere prosjektleder) er bakgrunnen for dette at styringsgruppa i prosjektet bl.a. har gjort følgende vurderinger: De to omsøkte åteplassene ligger for nærme hverandre Prosjektet kom seint i gang på året, og det er antatt at åteplassen ved Nysteig har mindre effekt utover vinteren. Åteplassen ved Nysteig krever betydelig mer motorisert transport innenfor verneområdet. Jaktlaget har derimot fått støtte til innkjøp av utstyr m.m. ved Fløterdammen. I sak 2014/7899 fra Breheimen nasjonalpark ble det innhentet kommentar fra sekretariatet for Rovviltnemnda v/erik Sandberg i en annen sak som også omhandler lisensjakt på jerv i desember 2014. Der ble det bl.a. uttalt at:. prosjektet vil arbeide for at flest mulig legger sin jakt-/fangstinnsats utenfor vernede områder. Den klart største andelen av jakt-/fangstinnsatsen i Oppland de siste ti år har vært utenfor vernede områder. Nasjonalparkforvalter mener at det er positivt at det gjennomføres lisensjakt for å redusere antall jerv ned til gjeldende bestandsmål, og dette kan være et viktig ledd for å redusere antall skader på bufe i området. I denne sammenhengen er det viktig at det legges til rette for en effektiv jakt der åteplassene ligger slik til at man unngår «komplisert» tilkomst. Fra forvaltningen sin side er det ikke ønskelig med mer motorisert ferdsel med snøskuter inn verneområdene enn høyst nødvendig. Dette vil bl.a. ha en negativ innvirkning på dyrelivet i området, deriblant kanskje også jerven som det her er ønskelig å ta ut på åtejakt. Det er derfor ønskelig at åtejakten kan skje i utkanten av verneområdene og gjerne i tilknytning til brøytet vei for en enklere tilkomst. For å få en så effektiv jakt som mulig er forvalter sitt syn at det bør legges til rette for kun en åteplass i et område, noe som prosjektet Effektivisering av lisensjakt på jerv også har vektlagt i sin vurdering av disse lokalitetene. Nasjonalparkforvalter mener også at det må foreligge en faglig godt begrunnet søknad om hvorfor en åteplass bør ligge på en bestemt lokalitet innenfor et verneområde, før det kan vurderes en tillatelse til transport og utplassering av åte, åtebu og annet utstyr. I tillegg må åteplassen være vurdert som en godt egnet lokalitet, der det ikke finnes andre gode alternative åteplasser utenfor verneområdene. Det er viktig å presisere at denne saken dreier seg om ordinær lisensjakt, og ikke skadefelling som kan bli underlagt andre regler med hensyn til transport. Det har tidligere ikke vært tradisjon for bruk av motorisert transportmiddel til frakting av jegere, åte o.l. i verneområdene i Rondaneregionen. I dagens lovverk er det heller ikke hjemmel for å gi tillatelse til persontransport ved ordinær lisensjakt på jerv. En eventuell tillatelse til å transportere åte til åteplass må også vurderes strengt innenfor verneområdene. En slik praksis vil kunne føre til en betydelig økning i omfanget av motorisert ferdsel i det omsøkte området. I tillegg vil en slik dispensasjon ha en
presedensvirkning for lignende søknader om lisensjakt i andre deler av verneområdene, noe som kan føre til en uheldig økning i bruk av motorisert transportmiddel i verneområdene. Det er i saken vurdert at omsøkt transport til Nysteig er av en slik art at en eventuell tillatelse til transport inn i verneområdet kan påvirke verneverdiene i Frydalen landskapsvernområde, og andre verneområder nevneverdig. Som tidligere nevnt vil en eventuell tillatelse helt klart ha en presedensvirkning ovenfor lignende søknader som vil kunne påvirke dette og andre verneområder negativt på sikt, med tanke på økt motorisert ferdsel ved ordinær lisensjakt på jerv. I tillegg bruker villreinen arealene utover mot Eldåbu og Nysteig i denne periode av året da det vanligvis er lite eller ingen menneskelig aktivitet her. Områdene innenfor Nysteig og Eldåbu er viktige vinterbeiteområder og det er avgjørende at reinen også kan bruke utkantene mot dalførene på denne tiden av året, uten at den blir forstyrret. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt i denne saken, og søknaden om transport av jegere, åtebu og åte til Nysteig må avslås. Derimot vurderer forvalter det slik at lokaliteten ved Fløterdammen kan tildeles et begrenset antall turer for innkjøring av åte dersom åten er for stor til å kunne fraktes inn på annen måte, eksempelvis med pulk eller lignende. Lokaliteten for åteplass ved Fløterdammen ligger helt i ytterkanten av Frydalen landskapsvernområde, ca. 30 meter fra vernegrensen på motsatt side av elva. Fra Eldåbakken er det en ubrøytet vintervei på ca. 1,1 km inn til Fløterdammen, og veien går tett på elva og vernegrensen i dalbunnen. Bruk av privat snøskuter har vært behandlet meget restriktivt i Rondaneregionen, og transporten vil derfor i dette tilfellet også bli henvist til bruk av leiekjører godkjent av Sør-Fron kommune. I den sammenhengen er det vurdert at et begrenset antall transporter helt i ytterkanten av verneområdet ikke vil ha noen nevneverdig påvirkning på verneverdien eller verneformålet i dette området. Omfanget av transporten vil ved oppfølging av vilkårene ikke ha nevneverdig betydning for den samlede belastningen i området ( 9-10). Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å gjøre tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter konkluderer med at det ikke er hjemmel for å gi tillatelse til omsøkt persontransport i dette tilfellet. Det vil også kunne være en uheldig presedensvirkning av å gi tillatelse til utkjøring av åte med snøskuter inn i mer sentrale deler av verneområdene. Forvalter mener derimot at dersom det er strengt nødvendig kan det gis tillatelse til å foreta transport av åte i et begrenset omfang fra Eldåbakken og inn til Fløterdammen, dersom transporten følger eksisterende vei som ligger helt i ytterkanten av verneområdet. Åteplass Nysteig Åteplass Fløterdammen Brøytet vei til hit Kart over åteplasser.
RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/352-2 Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: 15.01.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 6/2015 26.01.2015 Søknad - Rondane nasjonalpark - Motorferdsel - 2015 - Bruk av snøskuter til utkjøring av åte - Prosjekt effektivisering av lisensjakt på jerv - Amund Byrløkken Nasjonalparkforvalters innstilling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har behandlet søknaden den 26. januar og har avslått søknaden om transport av åte m.m. til Rondhaugen i Rondane nasjonalpark. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Dokumenter i saken Søknad fra Amund Byrløkken datert 1. desember 2014 oversendt fra Sel kommune den 5. desember 2015. Saksopplysninger Om søknaden Søknaden gjengis nedenfor: Søker hermed om å få nytte skuter til å kjøre ut åte for jakt på jerv. Samt utstyr for jakta, propanovn og anna påkrevd utstyr. I det seinare er det Iagt stor vekt på å få effektivisert Iisensjakta på jerv, på grunn av store tap av sau på beite, og jervebestanden er alt for stor. Blant anna gir fylkesmannnen tilskudd til dette formålet. Skuterkjøringa vil gå fra setra til Køyen og inn til Rondhaugen ved Kvannslådalen, der åta vil bli utlagt. Søknaden gjelder i tidsrommet 01.12.14-15.02.15.
Verneforskrift og forvaltningsplan Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for Rondane nasjonalpark til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. Området hvor transporten er omsøkt ligger i Rondane nasjonalpark. Verneforskriftens 2 angir følgende formål med opprettelsen av Rondane nasjonalpark: ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold, ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane, sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av høyereliggende bjørke- og barskog, bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, ta vare på verdifulle kulturminner. Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I verneforskriftens 3 pkt. 1.1 for Rondane nasjonalpark er all motorferdsel i utgangspunktet forbudt, men med noen få unntak som ikke dekker omsøkt formål. Derfor må søknaden behandles etter naturmangfoldlovens 48 om dispensasjon fra et vernevedtak: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne saken må i tillegg vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Vurdering De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Denne type transport kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe, men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Søknaden må vurderes ut fra prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 jfr. 7. Det er vurdert at kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området. I tillegg foreligger ferske data fra GPSprosjektet i perioden 2009 og fram til nå ( 8). I søknaden er det vist til Fylkesmannen i Oppland sitt prosjekt Effektivisering av lisensjakt på jerv. I den forbindelse kan det nevnes at Byrløkken har fått støtte til innkjøp av åtevarsler (søknaden behandlet i uke 51 2014). I sak 2014/7899 fra Breheimen nasjonalpark ble det innhentet kommentar fra sekretariatet for Rovviltnemnda v/erik Sandberg i en annen sak som også omhandler lisensjakt på jerv i desember 2014. Der ble det bl.a. uttalt at:. prosjektet vil arbeide for at flest mulig legger sin jakt-/fangstinnsats utenfor vernede områder. Den klart største andelen av jakt-/fangstinnsatsen i Oppland de siste ti år har vært utenfor vernede områder. Nasjonalparkforvalter mener at det er positivt at det gjennomføres lisensjakt for å redusere antall jerv ned til gjeldende bestandsmål, og dette kan være et viktig ledd for å redusere antall skader på bufe i området. I
denne sammenhengen er det viktig at det legges til rette for en effektiv jakt der åteplassene ligger slik til at man unngår «komplisert» tilkomst. Fra forvaltningen sin side er det ikke ønskelig med mer motorisert ferdsel med snøskuter inn verneområdene enn høyst nødvendig. Dette vil bl.a. ha en negativ innvirkning på dyrelivet i området, deriblant kanskje også jerv som det her er ønskelig å ta ut på åtejakt. Nasjonalparkforvalter mener også at det må foreligge en faglig godt begrunnet søknad om hvorfor en åteplass bør ligge på en bestemt lokalitet innenfor et verneområde, før det kan vurderes en tillatelse til transport og utplassering av åte og annet utstyr. I tillegg må åteplassen være vurdert som en godt egnet lokalitet, der det ikke finnes andre gode alternative åteplasser utenfor verneområdene. Det er viktig å presisere at denne saken dreier seg om ordinær lisensjakt, og ikke skadefelling som kan bli underlagt andre regler med hensyn til transport. En eventuell tillatelse til å transportere åte til åteplass må vurderes strengt innenfor verneområdene. En slik praksis vil kunne føre til en betydelig økning i omfanget av motorisert ferdsel i det omsøkte området. I tillegg vil en slik dispensasjon ha en presedensvirkning for lignende søknader om lisensjakt i andre deler av verneområdene, noe som kan føre til en uheldig økning i bruk av motorisert transportmiddel i verneområdene. I denne saken kan også transporten inn til åteplassen være i konflikt med villreinens arealbruk på denne tiden av vinteren. Området Gråhøe Rondhaugen øvre del av Kvannslådalen er en del av et viktig vinterbeiteområde for villreinen i området. I perioden desember til februar er dette et område som er lite brukt av mennesker, og villreinen opplever derfor lite forstyrrelser i dette området. Det vil derfor være uheldig å legge til rette for motorisert transport inn i et slikt område for utkjøring av åte. Det er i utgangspunktet ønskelig at åtejakt ikke skal generere mer motorisert ferdsel inn i verneområdene. Ved eventuelt behov for motorisert ferdsel i forbindelse med åtejak skal dette foregå utenfor eller helt i ytterkanten av verneområdene. Det er i saken vurdert at omsøkt transport til området ved Rondhøe er av en slik art at en eventuell tillatelse til transport inn i sentrale deler av verneområdet kan påvirke verneverdiene i Rondane nasjonalpark, og andre verneområder nevneverdig. Som tidligere nevnt vil en eventuell tillatelse helt klart ha en presedensvirkning ovenfor lignende søknader som vil kunne påvirke dette og andre verneområder negativt på sikt, med tanke på økt motorisert ferdsel ved ordinær lisensjakt på jerv. I tillegg bruker villreinen arealene utover mot Rondhøe øvre del av Kvannslådalen i denne periode av året da det vanligvis er lite eller ingen menneskelig aktivitet her. Områdene innenfor her er viktige vinterbeiteområder og det er avgjørende at reinen også kan bruke utkantene mot Høvringen på denne tiden av året, uten at den blir forstyrret. Nasjonalparkforvalter mener derfor at føre-var-prinsippet må tillegges stor vekt i denne saken, og søknaden om transport av åte inn hit må avslås. Omsøkt transport er vurdert til å kunne påvirke den samlede belastningen i området, og nasjonalparkforvalter vil derfor oppfordre søker til å se på andre muligheter for utlegging av åte der det ikke er nødvendig med motorisert transport ( 9-10). Med bakgrunn i at det innstilles på avslag i saken vil ikke 11-12 bli vurdert. Konklusjon Nasjonalparkforvalter konkluderer med at det i dette tilfellet kan ha en uheldig presedensvirkning å gi tillatelse til utkjøring av åte med snøskuter i dette området. Området for utkjøring av åte ligger også slik til at motorisert ferdsel i den forbindelse kan påvirke villreinens arealbruk i området negativt. Saken anbefales derfor avslått.