Miljøforvaltning mellom lovverk og penger Arild Vatn Institutt for miljø- og utviklingsstudier Presentasjon på Forskningsrådets konferanse Norsk miljøforskning underveis. Scandic Holmenkollen Park, Oslo, 20-21 april, 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Introduksjon Miljøpolitikk og forvaltning er under endring. Det reflekteres også i forskningen under Miljø 2015 Jeg registrerer 6 trender som jeg skal prøve å kommentere i lys av forskningen i programmet Mer desentralisering/frivillighet Økende behov for koordinering Mer fokus på økologisk funksjon og på føre var Kunnskap blir i økende grad politisert Fra jus til økonomiske virkemidler Økt fokus på hva foretak selv kan/bør gjøre
Mer desentralisering/frivillighet Globalt ser vi økende vektlegging på bruk av lokale avtaler og markeder i miljøforvaltninga Et viktig eksempel i Norge er nye forvaltningsmodeller for styrket deltakelse i verneprosesser og integrert bruk og vern Betydning av lokal mobilisering At konflikt er (minst) like mye mellom ulike former for bruk som mellom bruk og vern Forskninga på nye forvaltningsformer for vern synes å framheve konflikter mellom sektorer, mens forskning på implementering av internasjonale avtaler fortsatt påpeker at økonomiske hensyn lettere trumfer miljøforpliktelser på lokalt nivå.
Økende behov for koordinering Miljøforvaltningen selv er kompleks. Samtidig er resultatene avhengige av samspill med næringspolitikken på ulike områder Betydelige utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Eksempler: 900 internasjonale miljøavtaler Vern og ULIK bruk Vanndirektivet vannregionutvalg gir koordinering, men fremdeles lav sektorintegrering Mange eksempler på hvordan nye problemstillinger møter koordineringsutfordringer i et landskap av administrative og økonomiske strukturer utviklet for å løse helt andre utfordringer
Mer fokus på økologisk funksjon/ føre var Vi ser en klar trend mot økt vektlegging av økologisk funksjon dvs. nytteaspektet av natur. Jeg observerer to noe motstridende trender her Dette fokuset kan gi økt mulighet til å legitimere kombinasjonen av relativt ambisiøse miljømålsettinger med forurensende industri Men det kan også styrke fokuset på grensene for økosystemers resiliens og dermed behovet for å tenke føre var På dette feltet står programmet trykt plantet i spennet mellom økonomisk verdsetting av økosystem-verdier og mer naturvitenskapelig baserte vurderinger for eksempel fokus på indikatorer både for økosystem status og early warnings
Kunnskap blir i økende grad politisert Politikkens natur og naturens politikk om kunnskapens (skiftende) rolle i politikkutformingen Den enkle modellen kunnskap politikk har neppe hatt særlig støtte noen gang Forskning under Miljø 2015 framhever bl.a. Det er en tendens til å vektlegge tall og kalkulasjon som mer seriøs kunnskap Vitenskapens uavhengighet er utfordret eksempelvis blandingen av ekspertise- og direktorat-roller Verdier og interesser påvirker hvilken forskning vi tror på og som får gjennomslag. Men kunnskap har selvstendig betydning
Fra jus til økonomiske virkemidler Miljøpolitikken (MP) var lenge først og fremst normativ normer og legale regler. Det gjaldt også etter institusjonaliseringa av MP som eget politikkfelt tidlig på 1970 tallet. Fra 1980 tallet gradvis økt bruk av økonomiske virkemidler Forskning under Miljø 2015 framhever bl.a. Avgifter kan være effektive, men krever ofte også parallelle endringer i infrastruktur De møter ofte stor politisk motstand Øremerking av miljøavgifter øker legitimiteten deres Økonomiske virkemidler sender (også) andre signaler enn de rent insentivmessige. Eksempler: Støtte til køprising økte når den ble (om)definert til miljøtiltak Betaling pr kg avfall førte til overgang fra sortering ut fra plikt til strategisk sortering papirbleier ble omdefinert til papir etc.
Økt fokus på hva foretak selv kan/bør gjøre Mens trua på bruk av markeder i miljøpolitikken i Norge er i stor grad begrensa til klimapolitikken, er det økende fokus på bedrifters eget ansvar Forskinga i Miljø 2015 på dette området har i stor grad vært knytta til selskapsretten Det påpekes at shareholder primacy mer er en norm enn tuftet i krav som selskapsretten stiller Gitt det sterke fokuset på avkastning, er det ikke overraskende at mye av selskapenes egenaktivitet på området mest kan karakteriseres som grønnmaling
Til slutt: Et råd (eller to) En del av virkemiddelforskninga under Miljø 2015 er basert på labeksperimenter og case studier. Om enn viktige, så er det åpenbare begrensninger Felteksperimenter kan gi styrket kunnskap. Men krever samarbeid mellom politikere, forvaltning og forskning. NFR/MILJØFORSK bør være pådriver i ei kulturendring mot større aksept for en adaptiv forvaltning som bygger inn et systematisk læringselement gjennom felteksperimenter. Samtidig oppfordrer jeg MILJØFORSK til å støtte forskning på ulike eierformer for foretak. Hva skal til for å øke foretaks vilje til selvregulering? Er det mulig å lage foretaksformer som er sterkere fokusert mot bredere samfunnsnytte?