Notater til 2. avd. makro. 25/09 2001 Ragnar Nymoen NORDISK LØNNSDANNELSE pensum: Rødseth og Nymoen memo 1 Motivasjon Anvendelse av lønnsforhandlingsmodellen i en økonometisk undersøkelse. Gjennomgå trekk ved lønnsutvikling og ledighet i de Nordiske land. Hvor forskjellig er Norden i forhold til resten av Europa? Greide Sverige, Finland og Norge lenge å holde full sysselsetting pga et spesielt sysselsettingsvennlig lønnsforhandlingssystem? Har lønnsdannelsen endret seg etter de makroøkonomiske sjokkene tidlig på 1990-tallet?
2 Teori Forhandlingsmodell for lønnsbestemmelse, som i Holden, men forskjeller i notasjon og detaljrikdom om bedriftenes atferd. Viktig mål å innse (gjenkjenne) det som er felles for disse to spesifiserte forhandlingsmodellene. Makroøkonomer har lenge måte gripe til urealistiske antakelser om lønnsfastsettelse frikonkurranse nesten frikonkurranse, Phillips-kurve i de matematiske modellene. Derfor et stort framskritt når vi nå kan formaliserer i hvert fall visse sider ved lønnsforhandlinger. Hva slags forhandlingssituasjon er det modellene representerer? Jo, følgende fordelingsproblem: Kari og Per skal dele ei kake. Ikke bare i dag, men i morgen, og ioverimorgenosv. Forhandlingsteori predikerer at Kari og Per vil bli enige om å dele likt, dersom to forutsetninger er oppfylt 1. Ingen av dem får noe som helst å spise så lenge de ikke er enige
2. Begge har samme verdsetting av tid, dvs samme diskonteringsrate Begge forutsetninger kan modifiseres. 1. En eller begge kan få noe inntekt (noe å spise) mens det er brudd i forhandlingene. Den som har størst inntekt sier vi har størst bruddpunkt ( Fall back utility ) 2. Diskonteringsratene kan være forkskjellig. Den stiller sterkest som har lavest diskonteringsrate ( kan vente ) og som har høyest brudd-punkt. Nash-produktet (vises ikke): Dersom y i (i =1, 2) er kakebitene som hver part får i hver periode, r i er diskonteringsratene og Ȳ i bruddpunktene så vil kaken Y deles slik at (y 1 Ȳ 1 ) r 2/r 1 (y 2 Ȳ 2 ) blir størst mulig, gitt bibetingelsen y 1 + y 2 = Y. En direkte analogi til arbeidsmarkedet blir da at partene sørger for å maksimere (ν ν 0 ) r 2/r 1 (Π Π 0 ) gitt relevante bibetingelser der ν betegner fagforeningsnytten og Π står for profitt. Ulike forhold som påvirker utfallet bør strengt tatt innarbeides i spesifikasjonen av ν 0, men analytisk sett blir det enklere å introdusere en maktparameter
β som representerer slike forhold. Altså, jo høyere β jo større forhandlingsmakt har fagforeningen, og vice versa. Nash-produktet vi jobber med blir dermed (ν ν 0 ) β (Π Π 0 ) 1 β (*) Foråkommeframtilenteoriforlønngjenstårda 1. Spesifisere en nyttefunksjon ν(ω,...) en profittfunksjon Π(ω,...) der ω er reallønna. 2. Spesifisere ν 0 og Π 0. 3. Spesifisere eventuelle bibetingelser. Gitt svar på 1.-3. så kan (1) maksimeres mhp reallønna ω. 1. ordens betingelsen vil definere forhandlingslønna som en funksjon av de eksogene faktorene i ν(ω,...) og Π(ω,...), samtν 0 og Π 0. I avsnitt 2 i notatet har vi følgende spesifikasjoner 1. ν = v(ω), dvs fagforeningens preferanser er knyttet nytten til én arbeider. Π = π(ω)k der K er den gitt kapitalbeholdningen (Følger av at pf er homogenavgrad1in og K). 2. ν 0 = ν 0 (Ω,U), deru er ledighetsraten og Ω står for gjennomsnittlig reallønn i økonomien. Π 0 =0. 3. Sysselsettingen skal ligge på arbeidsetterspørselkurven N = n(ω)k (= π 0 (ω)k).
Innsetting av 1.-3 i (1) gir at Nash-produktet blir en funksjon av ω som kan maksimeres på vanlig måte. Øvelse 1 Utled 1. ordens betingelsen (2) i memoet. Drøft fortegnet på ω U i to forskjellige tilfeller: i) Ω er eksogen ii) Ω = ω. Tolkresultatene. En måte å skrive 1. ordens betingelsen (når Ω = ω) er µ(ν 0,U)= 1 β n(ω)ω β π(ω) eller µ(ν 0,U) β 1 β = n(ω)ω π(ω) Alt som øker enten forhandlingsmakten β eller referansenytten µ øker altså venstresiden av dette uttrykket. For at likheten skal gjelde, må høyresiden økes, noe som innebærer at reallønna øker, altså med ω = g(u, v 0, β), ω U 0 (2)
ω 0 ν 0 ω β 0 Helningen på lønnskurven er negativ (ikke-positiv). opphav til skift i lønnskurven. Endringer i ν 0, β gir Øvelse 2 I notatet foreslåes det bl.a at arbeidsmarkedstiltak kan ses på som en faktor som kan påvirke ν 0. Synes du dette skaper inkonsistenser i forhold til teorien? Liking (2) kan omskrives til µ(ν 0,U) β 1 β = n(ω)ω y(ω) ωn(ω) eller µ(ν 0,U) β 1 β = ω/a 1 ω/a der a = y(ω)/n(ω) er den gjennomsnittlige arbeidsproduktivitet. Anta nå at a øker med 1%. Dersomω også øker med 1% er venstresiden, og spesielt U, også uforandret. Vi ønsker å anvende denne teorien over en 30 års periode. Over denne perioden er det ingen tendens til at den trendmessige veksten i a har gått sammen med en tilsvarende økning i U. Dette motiverer at vi skriver ω = a g(u, v 0, β) som vår tentative lønnsfunksjon.
Øvelse 3 Rødseth og Nymoen forutsetter eksplisitt at modellen er ment å gjelde for en situasjon der Each firm and its local union first bargain for the wage rate. Mener du hovedtrekkene i teorien kan bevares også for en situasjon med et sentralt LO-NHO oppgjør? Mulige modifikasjoner: Lønnsleder og -følger modell Bedriftene driver kostnadsoverveltning Sysselsettingen inngår i fagforeningenes preferanser. Hva med skillet mellom konsument- og produsent reallønn? Dvs burde ikke nyttefunksjonen ta hensyn til at fagforeningene jo er opptatt av kjøpekraft? Isåfall ω = a g(u, v 0, β, wedge) der wedge = (W (1 t 2)/CP I) W (1 + t 1 )/P t 1 og t 2 hhv arbeidsgiveravgift og inntektsskattesats. W er nominell lønn, CPI er konsumprisindeks. P er produsentpris.
I den empiriske delen er det henvisninger til hvorvidt wedge er en utelatt variable. Dessuten innkluderes det kortsiktseffekter av elementene i wedge. Mer om dette under empirisk tilrettelegging