HØRINGSUTTALELSE - RPBA



Like dokumenter
Næring og handel i RPBA

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Vestfold fylkeskommune Postboks Tønsberg. Høringssvar RPBA

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Forslag til strategier

Styrket jordvern i RPBA

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel

Innspill til revisjonen:

Verdiskaping i det private næringsliv Ole Johan Olsen, Format Eiendom AS

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Nøtterøy kommune. Møteinnkalling for Kommuneplanutvalget. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 12:00

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) revisjon. Regional transportplan (RTP)

UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD

Saksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Kulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planprogram til ny kommuneplan Sandefjord kommune Høringsuttalelse

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

I hjertet av Vestfold

Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

Deres ref Vår ref Dato

Felles areal- og transportplan for byområdet fra Lier til Kongsberg innledende strategiske veivalg

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Kommuneplanmelding om byutvikling: Grønn strek for en trygg framtid. Utvalg: Bystyret Møtedato:

Evaluering RPBA. Presentasjon Sunneva Kilsti

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Koblingen folkehelse planlegging

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

1. KONSEKVENSUTREDNING

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Referat fra møte i administrativ styringsgruppe for RPBA. Temaet for møtet: Lokaliseringsstrategier for næringsvirksomhet

«Trondheim fjordby og havneby»

Byutviklingsavtaler Mulig innsatsområder og utfordringer i byutviklingsavtaler

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Kommuneplanmelding om byutvikling. Frokostseminar Næringsforeningen

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Regional plan for bærekraftig

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Hva er god planlegging?

Høringsuttalelse kommuneplan

Politisk referansegruppe / politisk verksted for revisjon av RPBA, 13. februar 2018

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

NANNESTAD KOMMUNE FRA BYGD TIL BY HELHETLIGE KONSEPTTANKER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG ATTRAKTIVT BOMILJØ

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

nærmiljøet - to sider av samme sak

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Forslag til Regional transportplan (RTP) - uttalelse

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Rullering av kommuneplanen i Stokke - høringsuttalelse

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

Regional planstrategi Evaluering av regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

REGIONALT UTSYN

Transkript:

Vestfold Fylkeskommune firmapost@vfk.no HØRINGSUTTALELSE - RPBA Det vises til høringsbrev datert 13.12.2011. Bærekraftig utvikling og bærekraftig planlegging er; en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine begrepet brukes i dagens samfunn mer utstrakt enn hva tidligere normalt da fortrinnsvis av politikere og miljøorganisasjoner. TNF vil i sin høringsuttalelse fokusere på bærekraft fortrinnsvis fra næringslivets ståsted. Med dette mener vi vektlegging av hensiktsmessig videreutvikling av eksisterende og nytt næringsliv, samtidig med tilrettelegging for fremtiden og det behovet som vi kan anta, men som vi ikke kjenner. Høringsutkastet til RPBA består av 8 samfunnsformål, og alle påvirker og er avhengig av hverandre for best mulig måloppnåelse og samlet fungering. TNF ønsker å belyse vår uttalelse i 2 deler; Del A: Vestfold perspektiv Arealstrategi for byer og tettsteder Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem Del B: Tønsberg regionen Næringsarealer i Tønsberg regionen By og tettstedsutvikling i Tønsberg regionen Det er nødvendig for oss som næringsforening å presisere viktigheten av fleksibilitet knyttet til vedtatte planer. God planlegging er en forutsetning for fremtiden, men dette kan ikke være absolutte planer som gjør det vanskelig å tenke nytt da vi ikke kan forutsi fremtidens behov. I denne sammenheng vil vi påpeke at Vestfold har vært inne i og, er inne i en utfordrende økonomisk periode som preger investeringsvilje og evne. Bærekraft, herunder for kommende generasjoner, innebærer også evnen til omstilling ved behov. Det er helt nødvendig at kommuner kan endre planer etter de behov som til enhver tid oppstår, og som er mest hensiktmessig for kommunens økonomiske situasjon. Absolutte planer som strekker seg over lang tid ser ikke Tønsberg Næringsforening som hensiktmessig da det til enhver tid vil være både nødvendig å vurdere, analysere og ikke minst lage nye planer for en god bærekraftig utvikling. Idet det foreligger et (foreløpig) kartgrunnlag, samt konkrete beskrivelser om et lokalt område TNF har som sentralt virkeområde, har vi valgt å komme med våre betraktninger. Tønsberg Næringsforening antar at man har hatt hovedspørsmålet «overordnet plangrep» foran seg i arbeidet også med de konkrete beskrivelser som fremkommer av høringsdokumentet. Tønsberg Næringsforening Postboks 418 3101 Tønsberg Besøksadresse: Kammegaten 6, 3. etg. (gamle håndverkeren) Tlf: 33 33 24 00 post@tonsberg-naringsforening.no www.tonsberg-naringsforening.no

DEL A Betraktninger om følgende 3 samfunnsmål i et Vestfold perspektiv Generelt om RPBA som styringsdokument for kommunene Tønsberg Næringsforening har fått forståelsen av at RPBA skal ha til hensikt å være et retningsgivende dokument som vil ligge over kommunens planhierarki. Dette vil da etter vår mening medføre at RPBA går for langt i å detaljstyre kommunene, og tror at man med dette kan miste en verdifull tilpasningsfaktor til kommunenes naturlige utvikling. Det er viktig med forutsigbarhet mht til arealer som er avsatt, men det bør ikke være begrensende for nytenkning og omstilling i forhold til den løpende utvikling. Vi ser også en begrensning i at det foreligger et 30 års perspektiv for RPBA i forhold til bystruktur. Slik vi leser RPBA dokumentet i dag finnes det ingen hentydninger om «sikkerhetsventiler» eller rulleringsmuligheter. Tønsberg Næringsforening mener at det må innføres rullering av planen slik at den står i forhold til planer for by og kommuneplanlegging. Når det gjelder de store næringsområdene som man har tiltenkt skal favne inn under RPBA, stiller dette seg noe annerledes etter våre tanker om forutsigbarhet for næringslivet. Vi ser det som mer formålstjenlig å ha langsiktige planer for store næringsarealer i Vestfold, enn detaljstyring av by struktur på kommunalt nivå. Vi stiller oss derfor positive til at store næringsarealer og knutepunkter utenfor byene får en helhetlig og fremtidsrettet strategi inn under RPBA. Dette vil etter vårt syn også være mer i tråd med de regionale tanker for Vestfold som ligger til grunn for arbeidet med RPBA, slik at denne først og fremst må angi overordnede prinsipper og retningslinjer, og utelate detaljstyring. Men vi ønsker å legge til at ved siden av viktigheten av forutsigbarhet, så skal ikke planer stoppe naturlig utvikling av områder som kan vise seg å tjene som næringsområder. Vi ønsker å presisere at det også for de regionale næringsområder som Sandefjord Lufthavn Torp, Borgeskogen, Høgskoleområdet, Larvik Havn o. a må tildeles rikelig areal slik at mulighet for utvidelse og nytenkning samsvarer med fremtidens behov. 1. Arealstrategi for byer og tettsteder TNF ønsker godt fungerende byer med balansert arealfordeling mellom handel, kontor, bolig, kultur og annen næringsvirksomhet. Det er nødvendig at det tilrettelegges for næringsvirksomhet i harmoni med by - og boligutvikling. I den grad det er arealknapphet, så må det foretas en fornuftig og bærekraftig fordeling. I tillegg må det gis en fleksibilitet mht arealbruken slik at vi ikke får regulerte arealer som står uutnyttet, eller lite hensiktsmessig utnyttet. 1.1 Balansen i boligutbygging, fortetting og bærekraft i arbeidsliv Det antas at Vestfold vil øke med mange tusen mennesker de neste årene. Rekruttering til næringslivet slik at en god befolkningssammensetning ivaretas. Det må legges til rette for at unge mennesker som ønsker det kan bli boende ut i fra sine økonomiske forutsetninger. Av denne grunn behøves en boligpolitikk som også ivaretar denne gruppen, ved siden av den boligpolitikken vi i dag har. Dette bør det stimuleres til fra kommunenes politikere og administrasjon i langt større grad enn hva vi ser i dag. 1.2. Gode parkeringsmuligheter Skal man få til ønske om en god by og sentrumsutvikling er parkering viktig, og vi foreslår fokus på: - Parkeringshus i sentrum - Parkering på areal som ikke er viktige til bruk for næringsliv eller boligformål - 2 -

1.3. Et godt kollektivtilbud Byer og tettsteder må fungere som knutepunkt for kollektivtrafikk gjennom hele Vestfold - Kollektivtrafikk som følger åpningstider, kulturbehov - Kollektivtrafikk mellom byer i Vestfold - Kollektivsystem som fungerer som en helhetlig løsning og som kan erstatte biltrafikk til f. eks større næringsområder, Torp og Borgeskogen og andre som blir avmerket i RPBA som regionale og viktige områder. For næringslivet er det sentralt at det legges opp til parkeringsstrategier og kollektivhensyn som også ivaretar næringslivet behov for bilbruk. I mange sammenhenger vil det ikke være praktisk mulig å la bilen stå, og benytte kollektivt/sykkel. 1.4. Døgnåpne byer Flere boliger i sentrum har heldige synergieffekter i forhold til at flere da vil oppholde seg i gatene og bringe liv til sentrum. - Det bør åpnes for at eks. kontorbyggenes øvre etasjer kan nyttes til bolig der de i dag står tomme grunnet manglende interessenter til næringsformål. - Boliger for alle legge til rettet for studenter, småbarnsfamilier, nyetablerte, etablerte og eldre. - Et godt bidrag til å gjøre HIVE til en attraktiv institusjon er tilrettelegging av boligtilbud, som står i forhold til studentenes ønsker. Generelt innspill ang. fortetting Hvem ønsker Vestfold å være attraktive ovenfor? Det er derfor vesentlig at det foreligger en fornuftig planlegging i forhold til målgruppespørsmål. Denne utviklingen bør ses i sammenheng med fylkets behov for arbeidskraft. Oppsummering arealstrategi for byer og tettsteder: RPBA bør først og fremst angi overordnede prinsipper og unngå detaljstyring av kommunenes muligheter for selv å utvikle naturlig by-struktur. En detaljert RPBA plan vil etter vårt skjønn ikke bidra til forenkling av planarbeid og hierarki. Uansett hva RPBA skal regulere må det innarbeides en rulleringsmulighet/sikkerhetsventil innenfor 30 års perspektivet. Eventuell arealknapphet må vurderes også fra et utnyttelsesperspektiv God balanse i boligbygging som ivaretar flere målgrupper og bærekraft til næringslivet Parkeringsmuligheter er en viktig logistikkfunksjon, og må søkes plassert på arealer som er ugunstige til andre formål. Kollektivtilbudet må legges i samsvar med våre byer, regionale knutepunkt, arbeidsplasser og utdannelsesinstitusjoner. «Døgnåpne byer» sikrer liv i gatene og gir en mix av boliger i sentrum som ivaretar flere målgrupper. Åpnere reguleringsformål for samme bygningsmasse. 2. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser TNF vil som nevnt innledningsvis fokusere på bærekraft fortrinnsvis fra næringslivets ståsted. Med dette mener vi vektlegging av hensiktsmessig videreutvikling av eksisterende og nytt næringsliv, samtidig med tilrettelegging for fremtiden og det behovet som vi kan anta, men som vi ikke kjenner. Det er nødvendig for oss som næringsforening å presisere viktigheten av fleksibilitet knyttet til oppsatte planer. Vi støtter god planlegging, men dette kan ikke være absolutte planer som gjør det vanskelig å tenke nytt da vi ikke kan forutsi fremtidens behov. 2.1 Næringsområder etter A, B, C-prinsippet. Det er i RPBA-henvist til næringsetablering etter ABC-prinsippet. Dette bør være retningsgivende, men ikke praktiseres absolutt. Vi mener det kan medføre uhensiktsmessig arealutnyttelse, samt at viktige nyetableringer kan forsvinne for oss. - 3 -

2.2 Skog og jordbruksperspektiv RPBA ivaretar i størst mulig grad å verne om skog og jordbruksinteressene. TNF tror at inneklemte områder på sikt mest sannsynlig vil gå tapt. Da Vestfold har god matproduksjon vil vern om de store jordbruksområdene være viktig fremfor vern av små inneklemte områder. TNF hadde møte med Hans Edvard Torp i Vestfold Bondelag den 6. februar, hvor vi ønsket innspill fra jordbruket selv om hva de anså som viktige arealer. I all hovedsak skisserte de at all tilgjengelig jord er viktig. TNF ber om at det foretas en prioritering av disse arealenes viktighet sett i lys av de øvrige hensyn som her er skissert, herunder jordkvalitetsrapporter og mulig manglende driftseffektivitet på inneklemte områder. 2.3 Arealbank En bred og smart meny av arealer krever tilgjengelighet for brukerne for å være verdifull. Det forslås at det opprettes en «arealbank» for Vestfold over disse store områdene, som viser tilgjengelig areal og utnyttet areal. Dette vil gi muligheter for næringslivet til godt valg av plassering og mulig samlokalisering, og er i tillegg investorvennlig. En slik bank gir både private og kommunale aktører en enkel oversikt, og Vestfold et konkurransefortrinn i nasjonal og internasjonal sammenheng. En arealbank er også i god harmoni med RPBA s punkt 4.1.1 om «kommunen som aktiv tilrettelegger for eksisterende og ny næringsvirksomhet, og vil etter vår oppfatning være et nyttig verktøy for måloppnåelsen. Videre vil en arealbank gi et reelt bilde på arealknapphet, disponeringsmuligheter og omdisponeringer. Oppsummering arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Reell forankring av den «brede meny av næringsområder og lokaliseringsmuligheter. Beholde og utvikle næringsområder i nærheten av der folk bor enkelhet, nærhet og lokal forankring er en viktig faktor som må ivaretas. Hensiktsmessig praktisering av ABC-prinsippet Næringsområder langs E18 må gjøres til et konkurransefortrinn for Vestfold. Inneklemte jordbruksområder kan ha langt større verdi som næringsfaktor enn som primærnæring. 3. Miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem TNF ønsker et praktisk og gjennomtenkt system som binder knutepunktene sammen, og som kan utgjøre et konkurransefortrinn for vår region. Strategier som eksempelvis redusert bruk av bil må sees i en praktisk sammenheng med reelle alternativer. Disse strategiene må stimulere det de kan og ikke legges som hemsko på næringsliv. 3.1 Jernbane som effektivt bindeledd Det bør vurderes inntatt i RPBA retningslinjer for hvordan vårt viktigste utdanningssentra HIVE skal inkluderes i transportplanene. Jfr. RPBA s punkt 6.3.1 skal togene stoppe i alle byene, ved Torp og andre befolkningskonsentrasjoner. Det bør vurderes å presisere at togforbindelse til HIVE er i vår alles interesse for å styrke HIVEs posisjon og innovasjonsmiljøet i FIN-senteret i Sør/Øst-Norge. Det må også sørges for gode veinettsforbindelser inn til knutepunktene for jernbanen slik at vi får utnyttet jernbanens fulle potensial i et fremtidsrettet system. 3.2 Øvrig kollektive tilbud og sykkel/gangveg Besørge opprette kollektive muligheter mellom knutepunktsområder og inn mot nærmeste byer/tettsteder. Det er viktig at det tilrettelegges for økt bruk av sykkel- og gangveger. Samtidig må vi be om at det gis klare signaler om at denne tilretteleggingen ikke er like praktisk for alle næringer. - 4 -

Forflytning gjennom gang-/sykkelveier kan også medføre økt tidsbruk hvilket kan bety en økt kostnad for arbeidsgiver, og manglende produktivitet. Tønsberg Næringsforening mener man ikke kan pålegge eller oppfordre arbeidsgiver (privat eller offentlig) til bruk av sykkel/gang-transport i arbeidstiden dersom det går utover produktiviteten. Oppsummering miljøvennlig og fremtidsrettet transportsystem Transportsystemet må binde knutepunkt, byer, jernbane, flyplass og utdannelsesinstitusjoner sammen. Transportsystem og infrastruktur må være en sentral del av konkurransefortrinnet for vår region, og at dette må holdes foran oss som mål i arbeidet fremover. Anerkjenne at transportsystemet gjennom økt tilgjengelighet kan bidra til å posisjonere Vestfold i en tid der fagkunnskap etterspørres. Gi skjønnsmessige og praktiske retningslinjer for bruk/etablering av sykkel/gangsti. DEL B Betraktninger om RPBA for Tønsberg regionen 1. Næringsarealer i Tønsberg regionen I høringsutkastet er det avmerket 2 områder i Tønsbergregionen; Åskollen og Slagentangen. I henhold til RPBA ser det ut til at spesialindustri bør legges til både Slagentangen og delvis også på Åskollen. Dette medfører at nærmeste område for «annen virksomhet» er Borgeskogen. Det er vanskelig å si om Borgeskogen i et 30 års perspektiv kan ivareta arealbehovet for «annen virksomhet» selv med en kommende utvidelse. Tønsberg Næringsforening ønsker at det avsettes områder som egner seg til næringsvirksomhet i Tønsberg regionen, og vi har troen på at et allsidig næringsliv er viktig både i og utenfor bykjernen. Dette med tanke på den vekst i befolkningen som Tønsberg nå har, og som ser ut til å fortsette. Prinsippet om å jobbe i nærheten av der man bor er for mange viktig, det er miljøvennlig og effektivt. Vi håper Tønsberg kommune ser dette behovet og vi tror på et godt samarbeid i tiden fremover hva dette angår. Åskollen i RPBA utpekt område for Næringsmiddelområde: Vi foreslår at «næringsmiddelindustri» fjernes helt som følgetittel i RPBA. Dette fordi man kan oppfatte dette som et øremerket område for denne type industri, og ikke at området er generelt egnet til arealkrevende virksomhet. At spesifiseringen fjernes er i tråd med «bred arealmeny» og Tønsberg Næringsforenings ønske om en videre formålsbestemmelse generelt i områdeplaner. Dette vil i fremtiden sikre en mer naturlig utfoldelse, samt hindre ressursbruk i form av dispensasjonssøknader m.m. Området har ikke status som regionalt næringsområde, men som «særlig viktig», jfr. Punkt 4.2.3. TNF ser at dette området med fordel kan utvides både sydover og nordover da det her finnes inneklemte jordbruksområder og areal som ikke utnyttes. Med beliggenhet nær jernbane og E18 vil hele området fra Nauen i nord til Grensen mot Stokke, være verdifulle områder for areal/transportkrevende næring. Jfr. S. 66 forutsettes det også i RPBA at evnt. utflytting av arealkrevende virksomheter fra bynære områder krever nye arealer eksempelvis langs E18. Vi antar at samme argumentasjon må gjelde for nyetableringer av samme type virksomhet. Slagentangen Energiparken på Slagentangen bør opprettholde sin status som industriområde (næringsområde) for å kunne utnytte spillvarme fra raffineriet. Planene som gikk ut på en kombinasjon av fjernvarmeleveranse fra raffineriet til Tønsberg og bygging av et avfallsforbrenningsanlegg i Energiparken for leveranse av damp til raffineriet ser - 5 -

ikke ut til å la seg realisere i denne omgang, og det til tross for støtte både fra Miljøverndepartementet og Tønsberg Bystyre. Essos område på Vallø har i mange år vært utnyttet for industriformål, og det er vel kjent at området er forurenset. Det pågår nå et arbeid i nært samarbeid med forurensningsmyndighetene for å planlegge fjerning av denne forurensningen, og i den forbindelse vil også mulige alternativer for fremtidig bruk av området bli undersøkt. Dette vil skje i nært samarbeid med relevante myndigheter. Prinsippet om rett virksomhet på rett plass og formålsbestemmelser i regulerings/områdeplanene Prinsippet opplistet i RPBA punkt 4.1.2 om at virksomhet plasseres etter ABC-prinsippet må være mulig å etterleve, videre bør ikke ABC-prinsippet praktiseres slik at ikke hensiktsmessighet og behov kan ivaretas for den som ønsker etablering. Vi mener at områdene langs E18 vil være velegnet både til næring, industri og rene kontorbygg. Dersom man kunne få på plass tydelige retningslinjer om ulik benyttelse i disse områdene, vil dette både gi et godt handlingsrom og god forutsigbarhet for utbyggere/investorer. Det er også etter vår mening av sentral betydning for verdien av våre næringsarealer at formålsbestemmelsene ikke er så snevre at de vil volde problemer for bedrifter som har en naturlig utvikling og vokseprosess. Dersom man gir handlingsrommet bedre vilkår tidlig i prosessen, vil man også i etterkant bespare resurser og arbeid med dispensasjonssøknader. Oppsummering forslag til endringer og nye områder for Tønsberg-regionen «Næringsmiddelindustri» fjernes fra knutepunktet rundt Ås slik at man ikke blir låst i formålet med området. Reguleringsformålene må gjøres romslige slik at bedrifter naturlig kan vokse. Bevaring av handlingsrommet og fleksibilitet 2. By - og tettstedsutvikling for Tønsberg regionen Det forutsettes i RPBA at offentlige og private aktører samhandler omkring ønsket utvikling. Vi vil her vise til vår argumentasjon i Del A, hvor vi uttrykker skepsis til detaljstyring av kommunen gjennom RPBA. Plan for eksisterende arealer For å kunne ivareta en «bred meny av arealer» også i denne sammenheng, er det viktig at de helhetlige planer for sentrum ferdigstilles og dette er et kommunalt ansvar. Byutviklingen må være et samspill mellom ønsket og tilrettelegging for både næring og strukturert boligutvikling. Også i lokal målestokk bør tilgjengelige arealer vises i «areal-banken». Kommentarer til temakartgrunnlaget i RPBA Etter bistand fra våre medlemmer har man funnet at klassifisering av landbruksarealer mht produksjonsverdi, stedvis ikke er korrekte på detaljnivå. Flere jordbruksareal er fremstilt som «røde» arealer. Ved nærmere ettersyn i bla. de inneklemte arealene mellom gammel og ny E18, finner man at flere av områdene avmerket med rødt, allerede er bebygget og således ikke består av verdifull landbruksjord (eks. syd for Ås mot Tem). Tønsberg Næringsforening påpeker at dette kartgrunnlaget må være korrekt også på detaljnivå. Videre mener TNF at man på nytt må vurdere enkelte av de «røde områdene» idet det finnes rapporter som viser at området eksempelvis ikke har jordkvalitet som hevdet. 25.04. 2012 Med vennlig hilsen Tønsberg Næringsforening - 6 -