ikkje fornybar natur?

Like dokumenter
Narrespelet om fornybar energi

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Fornybar energi frå ikkje fornybar natur

Kraftsituasjonen i Midt Noreg

CEDREN Mads Løkeland.

Vi bryr oss både om klima og natur.

Bruk mindre energi og bruk rett energi

Bruk mindre og rett energi

Trondheim Til Trønderenergis aksjonærar

Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov Mads Løkeland. Sør- og Nord Trøndelag Naturvernforbund

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim

Noreg som bærekraftig energinasjon

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Velkomen til industrinaturen. Vindturbinfri natur? Stjørdal , Mads Løkeland

Konsekvenser av vasskraftutbygging sett fra natur- og friluftsinteressene Elisabeth Dahle Koordinator FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Biogass i eit klima- og miljøperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ORME fagskole Fosen ressurs. Ved hjelp av. videokonferanse. og Fosen ressurs. ORME fagskole

Vindkraft som innsatsfaktor i norsk næringsliv NVEs vindkraftseminar, Drammen 3.juni 2019 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avd.

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Kraft i vest 2013 Kven skal betale for nettet ved fornybar kraftproduksjon

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi i Energiregion Møre

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Verdiskaping, energi og klima

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Vegval i den grøne omstillinga Helene Ødven, dagleg leiar Nicolas Rodriguez, naturvernansvarleg

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN

Miljø i Sør Trøndelag med vekt på klima og energi og samarbeid i Orkdalsregionen

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Vindkraft i Noreg. Næringsinteresser, fagrørsla, politikarar. Lønsamt for kven?

Energimeldingen og Enova. Tekna

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

1 milliard klimaflyktningar innen 2050?

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Energileiing og energinettverk

Fornybardirektivet et viktig redskap

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Vannkraft i et klimaperspektiv

Sak 7 innkomne forslag vurdering frå redaksjonskomiteen

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Mer vannkraft og bedre miljø?

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge

Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Innspillsmøte om nasjonal ramme for vindkraft på land

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Evaluering av Energiloven. Vilkår for ny kraftproduksjon. Erik Fleischer Energiveteranene 12.nov.2007

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

LOs prioriteringer på energi og klima

Kraftfylket Sogn og Fjordane. Innlegg v/ leiar i hovudtutval for samferdsle Noralv Distad

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Småkraft som næringsveg miljøvennleg verdiskaping

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

INDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren

Transkript:

Kyrksæterøra 20.09.2011 Fornybar energi frå ikkje fornybar natur? Mads Løkeland

Litt av bakteppet Overordna klimamålsetting: i global oppvarming mindre enn 2 o C Overordna målsettingfor naturmiljøet: stanse tapet av natur og biologisk mangfald Sikker energiforsyning i framtida: klare oss utan fossil energi Betre miljø: mindreutsleppavforsurande gassarog støv Ola Borten Moe seier at Naturvernforbundet hindrar klimavennlege løysingar når vi ofte går mot vindkraft Kva meiner vi eigentleg?

Klima og naturinngrep Klima blir brukt for å rettferdiggjera naturinngrep Ny utbygging av vasskraft, småkraft og vindkraft Nye kraftliner for å hjelpe Europa med fornybar energi Omkamp om vassdragsvernet Mange snakkar om energieffektivisering, men det blir gjort tlite for å setjaut t i livet det dtsom internasjonalt blir sett på som det viktigaste klimatiltaket

Mange påstander Noreg har underskot av kraft og må importere klk kolkraftog atomkraft Sant eller usant? Sett over 2 3 år har Noreg alltid hatt netto krafteksport, og bidrar i dag til redusert bruk av kol og atomkraft i Europa

Energisparing eller ny produksjon? Heimsfjellet vindkraftanlegg 0,28 TWh produksjon pr år Anlegget får ekstrabetaling frå oss elektrisitetskundar på ca 1 mrd gjennom grøne sertifikat (15 år) (Dersom det blir noko av anlegget) Brukt til energieffektivisering Tilskot på 1 mrd kan utløyse ca 2 TWh årleg spart energi Ingen nedbygging av naturverdiar Energieff: 2 TWh Vind: 0,28 TWh 1 milliard brukt som tilskot til vindkraft eller energieffektivisering

Vil ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø skal være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II Kloke ord å ta med seg når vi skal vurdere nye naturinngrep

Utviklinga for villmarksprega naturområde Meir enn 5 km frå næraste større tekniske inngrep I 2003 2008 stod energisektoren for størstedelen av tapet av inngrepsfrie naturområde, med 40%

Inngrepsfrie naturområde Heimsfjellet: Inngrepsfritt frå fjord til fjell Stor koloni havørn Nasjonal veileder: Stor konfliktgrad Bør unngås

Inngrepsfrie naturområde Tap av 18 km 2 inngrepsfri natur

Miljøverndepartementets retningslinjer for lokalisering li i av vindkraftanlegg Område med Svært stor konfliktgrad INON områder som går ubrutt fra fjord til fjell Heimsfjellet er ein typisk representant INON områder i regioner der det er spesielt lite igjen Det er lite att langs kysten av Midt Noreg Område med Svært stor konfliktgrad skal normalt bli avvist av NVE

Inngrepsfri natur: gult og grøn Planlagd 420 kv kraftline: raud Snillfjord og Hemne 76 km 2 inngrepsfritt areal kan gå tapt Inngrepsfritt frå fjord til fjell

Også i Aure, Smøla og Hitra

Bessakerfjellet vindkraftanlegg Vegar på kryss og tvers Store naturinngrep Tapt som leveområde for mange artar

Bessakerfjellet vindkraftanlegg Utrygtå ferdast påvinterstid Tapt som turterreng

Energipyramiden ENOVAs resept og prioritering for å skaffe energi og spare klimaet: 1)Energisparing 2)Energigjenvinning 3)Energikonvertering / Energistyring 4)Til slutt: Nye energikjelder Spart og gjenvunne energi har større verdi enn ny energi Og er langt rimelegare Kjelde: ENOVA

Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå fåny fornybar energi 14% frå CO 2 innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?

EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane (8000 kr mindre pr år) og skape sysselsetting i industrien. Tiltaksrekke 1: Start med bygningar og transport stort potensiale 2: Styrk industriens konkurranseevne ved å gjera den meir energieffektiv 3: Effektivisering av energiproduksjonen 4: Nasjonale gjennomføringsplanar COM (2008) 772

Også Noreg kan klare dette Enovas industrirapport(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) 20% mindre energibruk i bygg og industri i i 2020 og halvering i bygg i 2040 Nord og Sør Trøndelag fylkeskommune med rapport i fjor Enøkpotensiale på 26% i industrien, kan oppnås på 3 år Midt Noreg kan spare 2 3 TWh (og då er problemet løyst) Går vidare og analyserer bygg i år

Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Viser: Enorme kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig langt betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Kraftoverskot: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030

Felles brev til Ola Borten Moe 29.03.2011 Midt Noreg treng ei energisparepakke Forenkle Enovas støttesystem tt t i Midt Noreg Innføre stønad til rettleiing og energisparetiltak i hushaldningar Tilskot til energirådgjevningsteneste for kommunar i Midt Noreg og på sikt utvide denne til heile landet Styrke kompetansen på energileiing og energieffektivisering på alle nivå, med særlig fokus på kompetanseheving i Midt Noreg Endre mandatet til Statnett og Enova

Energisparing kan erstatte kraftliner Ørskog Fardal kraftlina vil koste 2,3 milliardar Brukt som tilskot til energieffektivisering kan dette gje5 TWh frigjord elektrisitet, eller tilsvarande eit stort gasskraftverk Nord og Sør Trøndelag fylke, Naturvernforbundet og NITO krev at Statnett får lov til å vurdere stønad til energieffektivisering som alternativ til nye kraftliner

Kraftliner er inngrep vi bør unngå Kvart år tek høgspentliner livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegarar til saman: 500 000 ryper, 20 000 storfugl, 25 000 orrfugl Og i tillegg eit ukjend tal falk, hubro, våk... (Norsk Institutt for Naturforsking etter forsking i Hemsedal) Kraftliner gir også tap av inngrepsfri natur, landskapsverdiar og skog 420kV+300kV Folldal mai 08

Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak? Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med kraftliner og store naturinngrep? Lang veg til kundane Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 125 TWh = dagens produksjon. Enorme potensial Havvindkraft

Men, vil Europa ha energien vår? Aukande tendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett 23.03.2011

Konklusjonar Energieffektivisering gløyser energikrisa i Midt Noreg, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Raske resultat og store ringvirkningar for næringslivet Gir enorme kraftoverskot som vi kan bruke til å erstatte fossilt brensle, å etablere ny grøn industri og eksport Mykje er lønsamt utan stønad det er berre å setja i gang Vindkraft på land er rasering av natur med profitt som mål

Energiutval for langsiktig plan 04.03.2011 sette Regjeringa ned eit utval for å sjå på utviklinga i kraft ogenergibalansen til 2030og2050 2050 som skal levere innstilling innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken.