Grafisk profil for Sogn og Fjordane fylkeskommune. Sogn og Fjordane. Handlingsplan

Verdiskapingsplan Profilhandbok for Sogn og Fjordane Grafisk profil for Sogn og Fjordane fylkeskommune Handlingsplan 2015-2018 www.sfj.no

2 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Frå plan til handling Dette plandokumentet er ei oppfølging av verdiskapingsplanen vedteke av fylkestinget 11. juni 2014. Fylkestinget vedtok samstundes vidare strategisk arbeid med temaet landbruk og industri. Desse to temaområda er derfor ikkje omtala utførleg i dette plandokumentet. Verdiskapingsplanen er tilgjengeleg på www.verdiskapingsplanen.no. Føremålet med ein fireårig handlingsplan Ein fireårig handlingsplan skal sikre forpliktande samarbeid i partnarskapen. Det viktigaste føremålet med ein fireårig handlingsplan er: å gi eit klarare bilete av kva vi skal ha oppnådd fram til 2018 å kombinere ulike verkemiddel å fordele oppgåver i partnarskapen å legge grunnlag for oppdrag til operativt ansvarlege Dette dokumentet er formulert ut frå kor langt partnarskapen har komme hausten 2014. Det er avtalt vidare drøftingar om ansvars- og rolleavklaring med fleire av partnarane. Mellom anna er det avtalt at verdiskapingsplanen skal bli handsama på KS sin strategikonferanse i februar 2015. Der vert kommunane si rolle i iverksettingsarbeidet tema. Ein regional plan skal ha ein årsplan Plan- og bygningslova føreset at ein regional plan skal følgjast opp med årleg handlingsprogram som skal vedtakast av regional planstyresmakt. For 2015 er dette løyst ved at det er formulert eit avsnitt til kvar satsing om aktiviteten dette året. Årsplanane framover skal sikre at verdiskapingsplanen vert eit dynamisk dokument. Verkemiddel Partnarskapen kan medverke på ulike måtar: Med pengar; enten i form av delfinansiering av aktivitet eller retningsliner for korleis eigne midlar vert målretta inn mot satsingane Med personell (vekeverk) Med formulert policy for forvaltningsoppgåver (juridiske verkemiddel) Med effektiv organisering Med utvikling av kunnskap eller tilrettelegging av informasjon Ved å få fram brukarbehov

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 3 Prioritering Dei viktigaste politiske problemstillingane Overordna politisk problemstilling må vere å sikre gode rammevilkår for nærings- og arbeidslivet og at fylkespartnarskapen får gode verkemiddel for aktiv innsats. Distriktspolitikken er under omlegging og det må vere viktig å sikre utkantfylka sine interesser. I verdiskapingsplanen er det formulert ei rekke politiske problemstillingar knytt til kvar satsing. Innan arbeidsfeltet nyskaping, er det meste å sjå på som viktige politiske tema. Særleg viktige oppfølgingspunkt for leiarnivået i partnarskapen Det er føresett at næringsforum skal følgje opp heilskapen i verdiskapingsplanen og at petroleumsrådet tek ansvar for satsinga olje og gass. Næringsforum har ut frå sitt ansvar identifisert følgjande som viktige resultat ein ønskjer oppnådde i 2018: Generelt ønskjer næringsforum at arbeidet i 2018 er konsentrert om å utvikle dei naturgjevne føremonene fylket har. Felles arbeidskraft og verkemiddel er prioritert retta inn mot dei sterke bransjane (bransjesatsingane i verdiskapingsplanen). Arbeidet med kunnskap og nyskaping er byggesteinar for å utvikle dei områda der fylket har konkurransefordelar. Arbeidet med fortrinna må resultere i fleire tenesteytande verksemder retta inn mot dei sterke primær- og sekundærnæringane våre. Næringsforum ønskjer å sjå at fylkespartnarskapen evnar å etablere, utvikle og vedlikehalde innovative nettverk. Effektiv kunnskapsdeling fungerer som ein nøkkel for å utvikle konkurransekraft. Næringsforum ønskjer at vi i 2018 kan vise til gode døme på vidaregåande skular som kompetansesenter i samarbeid med høgskule/andre kunnskapsmiljø. Samarbeidet mellom kommunane og næringslivet er vidareutvikla på desse områda: Samarbeid for å auka i tal nyetableringar (sjå mål under nyskaping) Samarbeid om attraktive sentrumsområde for tenesteytande næringar og om arealavklaring; ikkje minst for vidare utvikling av akvakulturnæringa Lokalsamfunna er attraktive for gjestearbeidarar og flyktningar slik at dei vel å busetje seg i fylket. At arbeidslivet i større grad tilbyr heilårsarbeidsplassar Innan bransjesatsingane vil næringsforum sjå desse endringane i 2018: Utviklingsarbeid retta mot primærnæringane inkluderer heile verdikjeda som målgruppe Vi flyttar fokus frå teljing av overnattingsdøgn til teljing av arbeidsplassar og lønsemd i reiselivet

4 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Innhaldsliste 1 Innleiing...5 2 Overordna styring og delegering av operativt arbeid...6 2.1 Politisk styre... 6 2.2 Administrativt styre... 6 2.3 Operativt ansvarlege... 7 3 Iverksetting - Årshjulet og langsiktig framdriftsplan...8 3.1 Næringsforum sin arbeidsplan... 8 3.2 Årshjul... 8 3.3 Langsiktig framdriftsplan... 8 4 Nyskaping, evne til å fange opp gode initiativ...9 4.1 Bakgrunn... 9 4.2 Organisering av oppfølgingsarbeidet... 9 4.3 Offentlege tenester... 9 4.4 Næringsapparatet... 11 4.5 Legge til rette for entreprenørane/entreprenørskap... 13 4.6 Verkemiddelpolitikk... 14 4.7 Nyskaping - årsplan for 2015... 14 5 Kunnskap...17 5.1 Bakgrunn... 17 5.2 Målsetting... 17 5.3 Hovudaktivitet med milepælar... 18 5.4 Partnarskapsavtale... 20 5.5 Årsplan for 2015... 21 6 Olje og gass...23 6.1 Bakgrunn... 23 6.2 Målsettingar... 23 6.3 Underleveransar - hovudaktivitetar med milepålar... 25 6.4 Ansvar... 26 6.5 Årsplan for 2015... 27 7 Sjømatnæringane...28 7.1 Bakgrunn... 28 7.2 Arealbruk... 28 7.3 Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane... 29 7.4 Rekruttering og kompetanse innan sjømatnæringane... 31 7.5 Organisering av det vidare arbeidet... 33 7.6 Årsplan for 2015... 33 8 Reiseliv...35 8.1 Bakgrunn... 35 8.2 Målsetjing... 35 8.3 Hovudaktivitet med milepælar... 37 8.4 Forpliktande partnarskapsavtale... 38 8.5 Årsplan for 2015... 39

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 5 1 Innleiing Den fireårige handlingsplanen er eit politisk dokument som er retta inn mot ressursinnsatsen for å nå dei strategiske måla. Eit viktig innhald er å utvikle avtalar mellom partane i partnarskapen, fordele oppgåver, avklare ressursinnsats/ organisering og oppfølging. Partnarane sin innsats er det berre den einskilde partnaren som avgjer. Fylkestinget får likevel innsikt i korleis partnarane følgjer opp ein regional plan som etter plan- og bygningslova skal forplikte. I handlingsplanen vert det sett delmål fram til hovudrevisjon i 2018. Status Det vert sett i gang arbeid med å operasjonalisere satsinga fornybar energi i 2015 Ein industristrategi er under utvikling og vil etter planen leggast fram til politisk handsaming i juni 2015 Satsinga landbruk skal planleggast med sikte på politisk handsaming våren 2016 Øvrige deler av verdiskapingsplanen inngår i dette dokumentet Handlingsplanen gir fylkestinget eit grunnlag for å vurderer kvar satsing ut frå om partnarskapen stiller opp i eit omfang som gjer det interessant å setje i gang. Det er eit formelt krav om at ein regional plan skal følgjast opp med ein årsplan. Årsplanen er eit eige dokument som særleg syner aktivitet og finansieringsplan for året. Den fireårige handlingsplanen er inndelt slik: 1. Overordna styring 2. Iverksetting. Årshjulet og langsiktig framdriftsplan 3. Nyskaping evne til å fange opp gode initiativ 4. Satsingane I kapitla om nyskaping, kunnskap og bransjesatsingane er det også formulert ein kort årsplan for 2015. Oversikt over prioritert arbeid:

6 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 2 Overordna styring og delegering av operativt arbeid Styringsmodell Figur: Ein modell for overordna styring / fagleg koordinering 2.1 Politisk styre Verdiskapingsplanen er eit dynamisk dokument. Målsetjingane og programma er langsiktige. Kva tiltak som gir best resultatoppnåing vert utvikla etter kvart. Fylkestinget handsamar fireårig handlingsplan, årsplanar og årsrapportar. Planutvalet vert kopla inn i arbeidet når det vert tinga arbeidsnotat. Hovudutval for plan og næring set jamleg arbeidet på dagsorden i form av orientering, drøfting og politiske saker, og har dermed det laupande politiske ansvaret for arbeidet. To viktige milepælar: Røynsler frå iverksettingsarbeidet vert brukte som innspel til ny planstrategi i 2016 Vurdering etter 4 år; i 2018 2.2 Administrativt styre Næringsforum Verdiskapingsplanen er ein strategisk plan for samarbeidet i partnarskapen. Partnarskapen som forpliktar seg til å gjennomføre verdiskapingsplanen, er samansett av aktørar som legg ressursar inn i samarbeidet. Dei faste medlemmene er: Sogn og Fjordane fylkeskommune, næringsavdelinga, leiing og sekretariat Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kommunane v/ks Landsorganisasjonen Sogn og Fjordane Næringslivets hovudorganisasjon Sogn og Fjordane Høgskulen i Sogn og Fjordane NAV Sogn og Fjordane Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Næringsforum kan supplere seg sjølv med aktørar som er viktige for ei spesiell satsing. Næringsforum vert i første

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 7 omgang supplert slik: I satsinga Kunnskap: Vestlandsforsking og opplæringsavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune I satsinga Sjømatnæringar: Fiskeridirektoratet Sekretariat for næringsforum: næringsavdelinga, Sogn og Fjordane fylkeskommune. Næringsforum sitt mandat og sentrale oppgåver er: Næringsforum er etablert på leiarnivå i partnarskapen. Gruppa skal arbeide på grunnlag av vedteken verdiskapingsplan og skal sikre forankring og involvering av alle relevante aktørar i fylket innan dei ulike satsingane. Det vert føresett at gruppa identifiserer politiske problemstillingar og at gruppa såleis har ein støttefunksjon i høve fylkesrådmannen som sekretær for politiske utval. 2.3 Operativt ansvarlege Om å nå mål Operativt ansvar handlar om å nå mål. Mange former for kvalitet let seg ikkje måle på ein meiningsfull måte. Når vi i iverksettinga av satsingane legg vekt på resultatindikatorar, så er desse først og fremst til støtte for vurderingar og for å sikre læring. Om å ta eit ansvar Verdiskapingsplanen skal vere eit verktøy for å sikre lokal tilpassing og effektivitet på tvers av organisasjonar. Ofte vil ansvar innebere aktivitet for å klargjere både utfordringar, målsettingar og strategiar for å nå måla. Dei som tek eit leiaransvar, vil som regel ikkje ha full oversikt over korleis oppgåva skal løysast. Det vanlege er stegvis klargjering av arbeidet. I utviklingsarbeid må vi rekne med at mykje ikkje blir slik vi først tenkte. Gruppa skal leie det faglege samarbeidet og har på dette grunnlaget resultatansvar for å nå måla i verdiskapingsplanen og for å ivareta overordna føringar, til dømes om berekraftig utvikling og samfunnsansvar. Viktige oppgåver: Tilrå årsplan. Den første lagt fram for politisk styre i desember 2014. Tilrå årleg resultatrapport. Den første lagt fram for politisk styre i juni 2016 Å følgje opp satsingane: Gode oppdrag Syte for ressursar til operativt arbeid Årleg forbetringsorientert dialog med dei operativt ansvarlege Sikre at læring inngår på ein systematisk måte Ta initiativ til kursjustering om naudsynt Syte for at verdifulle resultat av utviklingsarbeidet vert tekne i bruk Å utvikle partnarskapsarbeidet ved at ny kunnskap om regionale innovasjonssystem vert teke i bruk (jf. innovasjonsforskinga i VRI-programmet 1 i Noregs forskingsråd) Petroleumsrådet Petroleumsrådet er parallell til næringsforum, men er avgrensa til satsinga olje og gass. I teksten som følgjer vert det vanlegvis vist til næringsforum. Det er i næringsforum ansvaret for dei overordna faglege vurderingane ligg, til dømesvurderingar som gjeld prioritering av ressursar. Aktivitet/milepælar i Petroleumsrådet sitt arbeid går fram av satsinga olje og gass 1 Nasjonalt: http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=page&pagename=vri%2fhovedsidemal&cid=1224529235249 I Sogn og Fjordane: http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/$all/e5d8f71aec- 5B396EC12572DD002BA05B

8 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 3 Iverksetting - Årshjulet og langsiktig framdriftsplan 3.1 Næringsforum sin arbeidsplan Aktivitet/milepælar i Næringsforum sitt arbeid Aktivitet/milepæl 2015 2016 2017 2018 Følgje opp satsingane etter fast årsplan. Innspel til regional planstrategi Hovudvurdering Arbeid for å sikre gode nasjonale og internasjonale rammevilkår Vurdere endringar i rammevilkåra Produsere dokumentasjon om distrikta si betydning i verdiskapinga. Infrastrukturutvikling Analyse av bu- og arbeidsområde (kap. 6.4.2 i VP) Breiband og mobil infrastruktur (kap. 6.4.3 i VP) Ressurs- og arealplanlegging Vidare planarbeid: Handlingsplan for fornybar energi Industriutvikling, planarbeid Utvikle satsing på landbruk Utvikle arbeidsformer: Innovative nettverk Partnarskapsavtale med kommunane - Partnarskapsavtale med Høgskulen i Sogn og Fjordane I perioden vil det komme nasjonale og internasjonale initiativ på tvers av satsingane. Næringsforum koplar viktige initiativ til arbeidet prioritert i verdiskapingsplanen 3.2 Årshjul Næringsforum har minst 5 årlege møte for å følgje opp satsingane. Skisse for å illustrere: Tidspunkt Oppgåve Jan-feb Mars - april Juni. September Kunnskap. Tenestytande (kunnskapsbaserte og kreative) næringar - Ev korrigere oppdrag basert på politisk vedteken årsplan Heilskapen i satsinga. Samarbeidet i partnarskapen. Samfunnsansvar. Innspel til budsjettarbeidet. Nyskaping/industripolitikk Fornybar energi Sjømatnæringane November Reiseliv/Landbruk Petroleumsrådet følgjer opp satsinga på olje og gass. Sjå handlingsplan for satsinga. 3.3 Langsiktig framdriftsplan Verdiskapingsplanen har langsiktige mål fram til 2025. Gjennom fireårige handlingsplanar vil vi etablere milepælar for måloppnåing og gjere vurderingar av arbeidet. Første handlingsplan er dette dokumentet som gjeld for 2015-2018. I 2018 skal det gjerast ei grundigare vurdering av arbeidet med verdiskapingsplanen, basert på dei mål og milepælar som er sett i planen og i den fireårige handlingsplanen. I 2016 skal erfaringane frå arbeidet med verdiskapingsplanen spelast inn til arbeidet med ny regional planstrategi.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 9 4 Nyskaping, evne til å fange opp gode initiativ Foto: Jo Bergersen 4.1 Bakgrunn Fellesnemnar i det vidfemnande plantemaet, nyskaping, er å utvikle det offentlege si evne som tilretteleggjar, arenabyggjar og den gode hjelpar, slik at gode tiltak får den hjelpa som trengs. Dette gjeld uavhengig av om tiltaka er nemnde i dei strategiske planane. Vi skal kort og godt hjelpe og rådgje dei som vil satse, slik at dei får realisert ideane sine. Arbeidet er delt i følgjande tema: Offentlege tenester Næringsapparatet Entreprenørskap Verkemiddelpolitikk 4.2 Organisering av oppfølgingsarbeidet Organisering av oppfølgingsarbeidet kan grovt sett delast i to: Aktivitet for å styrke næringsapparatet (i dag drive gjennom prosjektet «kommunal næringsutvikling») Nye tiltak innan plantema nyskaping Prosjekt kommunal næringsutvikling er eit fellesløft der vi skal spele kvarande gode innan næringsutvikling. Dette prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen si landsbruksavdeling og kommunane. Denne innsatsen vert avslutta som prosjekt sommaren 2015, og store deler av innsatsen vert då lagt inn som ei driftsoppgåve i fylkeskommunen si næringsavdeling. Ein partner er ansvarleg for oppfølging, og gjer dette på oppdrag frå næringsforum. For å sikre informasjonsutveksling og koordinert arbeid mellom møta i næringsforum, vert det etablert eit operativt fagforum. 4.3 Offentlege tenester 4.3.1 Bakgrunn Det offentlege tenestetilbodet i Sogn og Fjordane er godt. På nokre område er det likevel eit betydeleg forbetringspotensial, og det gjeld: Kommunal planlegging Betre integrering av innvandrarar Offentlege innkjøp som verkemiddel for næringsutvikling Gjennomgangsbustader 4.3.2 Mål innan tema offentlege tenester/ kva ønskjer vi? Vi ønskjer ein offentleg sektor som: leverer gode tenester slik at Sogn og Fjordane vert eit attraktivt og godt fylke å bu i

10 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 (frå barnehage og utdanningstilbod til helsestell, transporttilbod, integrering av arbeidsinnvandrarar og tilrettelegging for gjennomgangsbustadar) er ein pådrivar for å utvikle fylket ved å påverke utbygging av infrastruktur som veg og breiband arbeide for å trekke ressursar og funksjonar til Sogn og Fjordane yte god informasjon og sørvis - og reagerer snøgt på initiativ for å utvikle fylket med kort sakshandsamingstid har gode og oppdaterte planar som eit grunnlag for å samle fylket om ein felles innsats ved å danne grunnlag for å tilby næringsareal til både landbasert verksemd og fiskeoppdrett og attraktive buareal 4.3.3 Kva gjer vi innan tema offentlege tenester Vi hjelper kommunane til å ha oppdaterte planverk. Dette inneber: å synleggjere kor viktig det er med oppdaterte planverk Ein god samfunnsdel i kommuneplanen som grunnlag for påfølgjande gode og heilskaplege vurderingar kring lokalisering av ulike funksjonar i kommunen å støtte kommunane med kompetanse til å utvikle gode og heilskaplege planprosessar i arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel Kome tidlegare inn i planprosessane med gode råd Korleis kan ein involvere næringslivet på ein god måte? Vidareutvikle arbeidet i Planforum, der dei offentlege aktørane kjem saman og drøftar ein kommune sin plan å arbeide vidare med å vidareutvikle kompetansen til fagmiljøa i kommunane å tilby samlingar og nettverk, og stimulere til samarbeid mellom kommunar Kven gjer kva: Den praktiske oppfølginga ligg hovudsakleg til kommunane Fylkeskommunen si plan- og samfunnsavdeling legg til rette for å intensivere innsatsen innan planarbeid, gjennom m.a. rådgjeving, nettverk og påfyll av kompetanse i samråd med Fylkesmannen og kommunane Det vidare arbeidet vert formulert som eit oppdrag til fylkeskommunen si plan- og samfunnsavdeling Vi gjer ein felles innsats for å integrere arbeidsinnvandrarane. Dette inneber: å bevisstgjere kor viktig det er å få integrert arbeidsinnvandrarane å utvikle statistikk og analyser som kan gje betre grunnlag for å setje i verk målretta integreringstiltak Få fullgod oversikt pr. kommune, og definere målgrupper innan kategorien arbeidsinnvandrarar å utvikle og dele kompetanse om korleis dei ulike aktørane kan arbeide for integrering gjennom nettverk og samlingar der vi kan lære av kvarandre Dra veksel på det pågåande prosjektet om arbeidsinnvandring i fire vestlandsfylka Kven gjer kva: Den praktiske oppfølginga ligg til kommunane og bedriftene Fylkeskommunen, Fylkesmannen, NAV, NHO og kommunane tek ansvar for å få sett i gong ein styrka innsats innan området Dette arbeidet vert formulert som eit oppdrag til NAV, som koordinerer partnerane sin innsats innan dette området Vi hjelper lokale leverandørar til å verte meir konkurransedyktige. Dette inneber: Offentleg sektor vil dyktiggjere lokalt næringsliv med tanke på leveransar. Dette gjer vi gjennom å stimulere til leverandørsamarbeid og vere meir opne for innovative løysingar kring leveransane. Kven gjer kva: NHO, Innovasjon Norge og fylkeskommunen følgjer opp. NHO har leiinga. Vi legg til rette for fleire gjennomgangsbustadar. Dette inneber: å stimulere kommunar og utbyggarar ved å informere om aktuelle løysingar og lærdom frå andre fylke (m.a. frå Hamarøy kommune i Nordland). Kven gjer kva: Den praktiske oppfølginga ligg til kommunane, i samarbeid med aktuelle utbyggjarar Distriktssenteret vil motivere gjennom kunnskapsdeling, i samarbeid med dei andre partnarane, og informere om alternative løysingar for å få til fleire gjennomgangsbustadar.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 11 4.4 Næringsapparatet 4.4.1 Bakgrunn Kommunane/næringsselskapa har ein særs viktig funksjon overfor etablerarar og småbedrifter, særleg før dei kjem til den andre store aktøren, Innovasjon Norge. Det er likevel mange andre aktørar innan næringsutvikling, og det samla næringsapparatet kan fort bli oppfatta som komplisert. Ein kan bli utrygg på rolledelinga mellom dei ulike aktørane. 4.4.2 Mål innan tema næringsapparat/kva ønskjer vi? Strategiar som er grunnlag for måleindikatorar: Vi vil ha eit velfungerande og oversiktleg næringsapparat som er gode hjelparar for næringslivet, og som får fram fleire og betre etablerarar. Vi vil: ha eit korps med samordna hjelparar som i sum utfyller einannan, og som har ei klar rolledeling seg i mellom som arbeider utoverretta og oppsøkande, ikkje minst for å få til vekst i eksisterande bedrifter som har kompetanse til å rettleie, og oversikt til å syne vidare til andre aktørar i næringsapparatet der brukaren lett forstår kvar han skal vende seg Måleindikatorar, der det vert synt til strategiane ovanfor: Strategi Måleindikator 2014-18 -22-26 endring 1. Eit næringsapparat som arbeider meir utoverretta og oppsøkande 2. Styrke næringsapparatet sin kompetanse (m.a. kompetansebygging i kommunane) 3. Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap og formidle eit meir oversiktleg næringsapparat 4. Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane 5. Utvikle regional beredskap for utvikling av nye næringar Måletidspunkt 1 Tal småbedrifter i program for småbedrifter 11 25 40 50 + 39 bedr årleg Auke tal bedrifter i næringssamarbeid Nytt 20 40 60 + 60 årleg Tal gründertreff 3 5 10 15 + 12 årleg Tal nyetableringar 880 1000 1050 1100 + 220 årleg 2 Tal deltakarar på kompetansehevande kurs 75 100 100 100 + 25 årleg 3 Tal felles utviklingsselskap 2 3 4 5 + 3 årleg

12 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 4.4.3 Kva gjer vi innan tema næringsapparat? Eit næringsapparat som arbeider meir utoverretta og oppsøkande Dette inneber at næringsapparatet er meir aktive ute blant næringsdrivande, og motiverer, formidlar kunnskap, utviklingsverktøy og rettleiing om korleis ein kan utvikle bedrifta. Dette er særs viktig for å få til vekst i mindre bedrifter, og for å støtte etablerarar i ei krevjande tid. Dette arbeidet skal også legge grunnlag for: å arbeide målretta med ønska om å få til betre samarbeid mellom bedrifter (også innan leverandørutvikling) og sterkare næringsmiljø i fylket å arbeide for få ein kultur for ei friskare satsing Kven gjer kva: Innovasjon Norge og kommunane/næringsselskapa står for den praktiske gjennomføringa, der kommunane og næringsselskapa primært arbeider inn mot mindre bedrifter Fylkeskommunen er med å legge til rette gjennom kompetansebygging i kommunane (kurs, samlingar og verktøy) Formulert som oppdrag til Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunane, under leiing av Innovasjon Norge Styrke kompetansen i næringsapparatet. Dette inneber å halde fram det målretta arbeidet med å tilby samlingar, kurs, utdanning og læringsnettverk for næringsmedarbeidarane. Vi ynskjer å legge til rette for: eit næringsapparat som arbeider meir utoverretta og oppsøkande kompetanse til å rettleie småbedrifter som bør satse tilstrekkeleg kunnskap til å møte dei «nye næringane» på ein god måte Kven gjer kva: Fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen si landsbruksavdeling - i samråd med kommunar og næringsselskap Under leiing av fylkeskommunen formulert som eit oppdrag Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap og formidle eit meir oversiktleg næringsapparat. Dette inneber at vi må sjå om vi har vore med å etablere eller støtta selskap med eit bedriftsretta tilbod som ligg så nær opp til Innovasjon Norge at oppgåvene heller kan utførast av Innovasjon Norge. Det bør ikkje etablerast nye selskap med bedriftsretta tilbod før ein får gjort ei nøye vurdering av om dette kan ligge under Innovasjon Norge. vi må stimulere til at kommunar går saman om å etablere felles næringsselskap. Dette for å legge til rette for sterkare kompetansemiljø og auka kapasitet. Konsekvensen vert også færre aktørar og dermed også eit meir oversiktleg næringsapparat. Vi må betre marknadsføringa av dei to «dørene» inn til hjelpeapparatet. Dette også gjennom Driftig.no. Kven gjer kva: Partnarskapen under leiing av fylkeskommunen formulert som oppdrag Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane. Dette inneber at vi bør vidareutvikle dialogen med fleire av aktørane. Som ein del av denne styrka dialogen bør vi sjå meir på rolleavklaringa opp mot aktørar, som til dømes Siva. Innanfor utviklingsarbeid er det utfordrande å utforme heilt klare retningsliner for rolledeling, og gråsoner bør oppdagast og drøftast ved at aktørane er tettare på kvarandre. Partnarskapen må sjå til at halvoffentlege utviklingsselskap ikkje vert gjevne konkurransevridande fordelar i høve til private tenesteytande bedrifter. Kven gjer kva: Partnarskapen under leiing av fylkeskommunen formulert som oppdrag Utvikle regional beredskap for utvikling av «nye næringar». Dette inneber at den regionale partnarskapen må koordinere behovet for kunnskap og kapital ved forretningsmessig utvikling av «nye næringar». Partnarskapen skal syte for gode nettverk inn mot FoU og nasjonale/internasjonale investormiljø. Kven gjer kva: Næringsforum koordinerer under leiing av fylkeskommunen formulert som oppdrag Innovasjon Norge følgjer opp den bedriftsretta satsinga formulert som oppdrag Partnarskapen etablerer ein tettare dialog med bankane, og dra Forskingsrådet meir inn i arbeidet

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 13 Konkretisering av deler av innsatsen innan tema næringsapparat: Strategi Hovudaktivitet Tiltak Strategi nr 1 Utoverretta arbeid Arbeidsmetodikk for næringssamarbeid Etablerarkurs for heile fylket Støtte til gründertreff Strategi nr 2 Kompetansebygging Intraprenørskap, coaching, offentleg innkjøp, PLP/prosjektleiingsprosessen, forretningsmodellering, kurs i sakshandsaming Strategi nr 3 Organisering Utvikle stimuleringsordningar for næringssamarbeid Vidareutvikle krav til kompetanse, kapasitet og kvalitet Strategi nr 4 Kommunikasjon Dialogmøte med kommunane og næringsselskapa Tiltaksforum Driftig.no Strategi nr 5 Beredskap for nye næringar Formalisere beredskapen for nye næringar Kompetanseheving for å møte dei nye næringane på ein god måte 4.5 Legge til rette for entreprenørane/entreprenørskap 4.5.1 Bakgrunn Talet på bedriftsetableringar i fylket er på jumboplass, både talet på nye bedrifter målt i forhold til eksisterande bedriftspopulasjon, og personar i yrkesaktiv alder. Sjølv om Sogn og Fjordane er på botnen i tal nyetableringar, så har nyetableringane i Sogn og Fjordane den høgaste overlevingsgraden samanlikna med dei andre fylka i landet. Sogn og Fjordane er i tet nasjonalt innan entreprenørskap i skulen. 4.5.2 Mål innan tema entreprenørskap. Kva ønskjer vi? Hovudmålsetjinga for satsing på entreprenørskap er at det skal vere like naturleg å skape sin eigen arbeidsplass som å søkje jobb i ei eksisterande bedrift. 4.5.3 Kva gjer vi innan tema entreprenørskap? Haldningsskapande arbeid for å få fleire til å satse på eiga bedrift Kven gjer kva Innovasjon Norge følgjer opp, i nært samarbeid med m.a. fylkeskommunen formulert som eit oppdrag til Innovasjon Norge (også gjennom det årlege oppdragsbrevet til Innovasjon Norge) Tilrettelegge for at unge får god entreprenørskapsopplæring og erfaring i barnehage, grunnskule og Høgskule. Kven gjer kva: Ungt Entreprenørskap er ansvarleg for det operative arbeidet formulert som oppdrag Alle kommunar og skular skal ha enkle entreprenørskapsplanar. Kven gjer kva: Skuleeigar følgjer opp, under Ungt Entreprenørskap si rettleiing Syte for at entreprenørskapssatsinga i skulen inkluderer samarbeid med lokalt næringsliv. Kven gjer kva: Skuleeigar og NHO formulert som eit oppdrag Pedagogisk tilsette i Sogn og Fjordane har kompetanse i entreprenørskap. Kven gjer kva: Skuleeigar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap og Innovasjon Norge

14 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Byggje eit nettverk mellom entreprenørskapslærarane i Sogn og Fjordane. Kven gjer kva: Ungt Entreprenørskap som ansvarleg for det operative arbeidet formulert som oppdrag 4.6 Verkemiddelpolitikk 4.6.1 Bakgrunn Det eksisterer gode tiltak og verkemiddel for bedrifter i oppstartsfasen i fylket, med tanke på tilskot, lån og råd undervegs. Kommunane si fyrstelineteneste skal vere gode hjelparar og rettleiarar for gründerar i eigen kommune. I tillegg til at dei verkemidla vi har vert betre synleggjort, er den største utfordringa å skaffe privat eigenkapital til gründerar og bedrifter i såkornfasen. Nøkkelen til vekst kan òg liggje i at dei mange småbedriftene får utvikle innovasjonsevna. Dette gjennom å legge betre til rette for at også mindre bedrifter nyt godt av dei offentlege aktørane sine verkemiddel innan innovasjon og FOU. Med avgrensa administrativ kapasitet i mange småbedrifter trur vi at ei utvida mentorordning vil ha utløysande verknad, ved at fleire bedrifter torer å søke på verkemidla innan innovasjon og FOU. Ein relativt liten del av verkemidla går til «nye næringar». Vi bør følgjeleg sjå på korleis vi skal få inn fleire gode initiativ/søknader som gjev grunnlag for arbeidsplassar som mange av ungdomane våre utdannar seg innan. Det er viktig å legge til rette for samarbeid og robuste næringsmiljø. Dei offentlege aktørane må i større grad oppsøke næringslivet og selje inn samarbeid og sterkare næringsmiljø. 4.6.2 Mål for tema verkemiddelpolitikk / kva ønskjer vi? Verkemidla frå dei ulike aktørane må utfylle kvarandre på ein god måte der privat og offentleg kapital samspelar godt. Dei finansielle og kunnskapsretta verkemidla må også utfylle kvarandre, og vi må ha ein god balanse mellom bedriftsretta og tilretteleggande innsats. Etablerarar i fylket må ha tilgang til dei rette verkemidla i dei ulike fasane. Desse fasane vert ofte omtala som: Idè- og oppstartfase Pre-såkornfase (inkubatorfase) Såkornfase Tidleg vekstfase Verkemiddelpolitikken støttar opp under ambisjonane om: fleire og betre etablerarar vekst i eksisterande bedrifter, ikkje minst dei mange småbedriftene. betre samarbeid mellom bedriftene (nettverk og leverandørsamarbeid) fleire sterke næringsmiljø 4.6.3 Kva gjer vi innan tema verkemiddelpolitikk Styrke tilgangen på risikovillig eigenkapital. Det må arbeidast aktivt for å styrke tilgangen til risikovillig eigenkapital, der vi i større grad prøver å kople kapitaleigarar med etablerarar/mindre bedrifter. Vi prøver å få med investorar med interesse for fylket ved å: selje inn verdien av at kapitaleigarar satsar på nye næringar selje inn kor avgjerande det kan vere for ei småbedrift å gi slepp på noko av eigartilhøvet for å skaffe kapital til å vekse Fylket manglar eit fond som kan investere utan å bli målt på krav til avkastning. Vi bør arbeide for å få på plass eit slikt fond som eit supplement til dei fonda som Fjord Invest administrerer i dag. Kven gjer kva: Innovasjon Norge, NHO og fylkeskommunen dreg arbeidet i gong, i kontakt med m.a. bankar og Connect Vest Under leiing av fylkeskommunen formulert som eit oppdrag Utvida mentorordning for å få til vekst i småbedrifter. Det vert lagt til grunn ei utvida mentorordning, der ein erfaren rådgjevar også kan hjelpe småbedrifter med å sjå dei muligheitene som måtte by seg. Vi bør drøfte ei vidareutvikling av den mentorordninga som Innovasjon Norge tilbyr i dag. Kven gjer kva Innovasjon Norge og kommunane - formulert som oppdrag Under leiing av Innovasjon Norge 4.7 Nyskaping - årsplan for 2015 Handlingsplanen for åra 2015-18 er dekkande for omtale av nye tiltak innan tema offentlege tenester, entreprenørskap og virkemiddelpolitikk. Det vert i 2015 laga eit oppdrag til dei partnerane som skal leie sine område. Desse vil då ha i oppgåve å setje i gong arbeidet på bakgrunn av dei føringane som ligg i handlingsplanen for åra 2015-2018, og dra med seg dei andre partnerane i arbeidet. Den

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 15 leiande partnaren vil ha ansvar for å konkretisere arbeidet i samråd med dei andre partnarane, leie dette arbeidet og rapportere tilbake til næringsforum. For å sikre tilstrekkeleg informasjonsutveksling og samordning mellom næringsforum sine møte vert det etablert eit forum på fagnivå, der fagfolk frå dei samarbeidande partnerane tek del etter behov. Arbeidet med styrking av næringsapparatet er ei forsterking av pågåande aktivitet, og planane for dette området er følgjeleg mest omfemnande. Innan området næringsapparatet er det utforma følgjande strategiar: 1. Eit næringsapparat som arbeider meir utoverretta og oppsøkande 2. Styrke næringsapparatet sin kompetanse (m.a. kompetansebygging i kommunane) 3. Forenkle næringsapparatet og legge til rette for felles næringsselskap og formidle eit meir oversiktleg næringsapparat 4. Styrke koordineringa mellom dei ulike næringsaktørane 5. Utvikle regional beredskap for utvikling av nye næringar Vi syner her planlagt aktivitet i 2015. For tema offentlege tenester, entreprenørskap og virkemiddelpolitikk syner vi i stor grad til handlingsplanen. Ressursar Aktivitet Partnarar Ansvarleg partnar i kursiv Økonomiske ressursar Andre ressursar Kommentar om økonomi Næringsapparat Hovudansvarleg for aktiviteten nedanfor: Sogn og Fjordane fylkeskommune Kommunalt næringsapparat har minimum ½ årsverk kvar Utadretta arbeid Arbeidsmetodikk for næringssamarbeid Kommunane Inngår i tal årsverk ovanfor Program for småbedrifter Kommunane og Fylkesmannens landbruksavdeling Bruk av kommunalt næringsfond etter behov Etablerarkurs Kommunane Kr 900 000 Fylkeskommunen er tilretteleggar. Kommunane rekrutterer deltakarane Gründersamlingar Kommunane Innovasjon Norge Kr 100 000 Kommunane i kvar region arrangerer. Innovasjon Norge og fylkeskommunen deltek fagleg. Aktivitet: Kompetansebygging Sogn og Fjordane fylkeskommune Kurs i næringsrettleiing Kr 140 000 Fylkeskommunen er arrangør Kurs sakshandsaming m.m. Innovasjon Norge Kr 110 000 Fylkeskommunen er arrangør Aktivitet: Organisering Sogn og Fjordane fylkeskommune Næringsforum Kr 100 000 Bruk av tilsette i næringsavdelinga Stimuleringsordning for næringssamanslåing Vidareutvikle kriteria for påfyll av kommunale næringsfond Aktivitet: Kommunikasjon Kommunane Sogn og Fjordane fylkeskommune Bruk av tilsette i næringsavdelinga Kommunane i høyringssak Bruk av tilsette i næringsavdelinga Dialogmøte med kommunane Kommunane Kr 50 000 Bruk av tilsette i næringsavdelinga

16 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Ressursar Aktivitet Partnarar Ansvarleg partnar i kursiv Økonomiske ressursar Andre ressursar Kommentar om økonomi Treff for nytilsette Kommunane, Innovasjon Norge Bruk av tilsette i næringsavdelinga og Innovasjon Norge samt kommunane Tiltaksforum Innovasjon Norge Kr 50 000 Bruk av tilsette i næringsavdelinga og Innovasjon Norge Driftig.no Kommunane og Innovasjon Norge Kr 100 000 Bruk av tilsette i næringsavdelinga og partnarskapen Aktivitet: Beredskap nye næringar Næringsforum Formalisere beredskapen Sogn og Fjordane fylkeskommune Kr 50 000 Bruk av tilsette i næringsavdelinga og næringsforum Kompetanseheving Sogn og Fjordane fylkeskommune Prosjektfinansiert Bruk av tilsette i næringsavdelinga og hos partnerane Arbeidskapasitet * 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune Kr 750 000 Sikre fagleg erfaringskompetanse 1 årsverk Entreprenørskap Ansvarleg partner for dei ulike områda i høve handlingsplanen for 2015-18. Øvrige samarbeidspartnarar i høve til handlingsplanen. Partnarskapen Aktivitet: starte opp aktivitet i høve til handlingsplanen for 2015-18 Offentlege tenester Aktivitet: starte opp aktivitet i høve til handlingsplanen for 2015-18 Virkemiddelpolitikk Partnarskapen Ansvarleg partnar for dei ulike områda i høve handlingsplanen for 2015-18. Øvrige samarbeidspartnarar i høve til handlingsplanen. Partnarskapen Ansvarleg partnar for dei ulike områda i høve handlingsplanen for 2015-18. Øvrige samarbeidspartnarar i høve til handlingsplanen. Bruk av partnarane sine tilsette Bruk av stiftinga Ungt entreprenørskap sine tilsette Bruk av partnarskapen sin arbeids-kapasitet Aktivitet: starte opp aktivitet i høve til handlingsplanen for 2015-18 Partnarskapen Bruk av partnarskapen sin arbeidskapasitet *1 Arbeidskapasiteten er for å sikre fagleg erfaringskompetanse med tilrettelegging /gjennomføring av aktivitetane under hovudaktivitet Næringsapparat.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 17 5 Kunnskap Opplæringsfartøyet «Skulebas» Foto: Måløy vidaregåande skule 5.1 Bakgrunn Handlingsplanen er forankra i verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane, satsinga kunnskap (kap.8.). Dersom norsk næringsliv skal ha konkurransekraft, er innovasjon basert på avansert praktisk og teoretisk kunnskap ein føresetnad. Medan tradisjonell primær- og sekundærproduksjon rasjonaliserer, kjem veksten av nye arbeidsplassar innan ulike kunnskapsyrke, ikkje minst i tenestesektoren. I kapittel 6.5 er det formulert ein langsiktig kunnskapsstrategi knytt til kva «kommande generasjonar skal leve av». Fleire har teke til orde for at Sogn og Fjordane kan bli gode på å setje saman produkt/løysingar som kan prøvast ut i små og oversiktlege samfunn. Vi kan bli gode på å kombinere bruk og vern i ressursforvaltninga. Vi kan bli gode på å integrere ulike tenester ut frå brukarbehov (tenestedesign). Satsinga kunnskap skal vidareutviklast ut frå eit slikt langsiktig siktemål. 5.2 Målsetting I verdiskapingsplanen er målsettingane innan satsinga kunnskap formulerte utan kvantitative indikatorar. Kvalitative vurderingar vert vurderte som viktigast. Overordna mål for satsinga er knytt til kvalitet, relevans og tilgang, og vert følgde opp gjennom spørjeundersøking; første gang i 2015 for å skaffe ei god analyse av situasjonen når arbeidet vert sett i gang (ei såkalla 0-punktanalyse). Målgruppa for undersøkinga vil vere leiarar i arbeidslivet som er kunnskapsbrukarar. Det er viktige koplingar mellom satsinga kunnskap og bransjesatsingane. Viktigast; at det i bransjesatsingane vert arbeidd med å utvikle bransjane som brukar av kunnskap.

18 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Kvalitative mål - kunnskapsinfrastruktur Problemstillingar Ønska situasjon i 2018 Utvikling av opplæringsinfrastrukturen: Ved hjelp av ny teknologi. Ved betre samspel mellom vidaregåande opplæring og høgare utdanning. Signalet om større universitets- og høgskule- einingar. Eventuelle konsekvensar for nærleik forsking arbeidsliv. Kvantitative måltal - nøkkelindikatorar Indikatorane som følgjer er formulerte for å overvake utviklinga. Måltala syner om utviklinga går i ønska retning utan at resultata nødvendigvis heng direkte saman med vår innsats. Måltal for kunnskap som innsatsfaktor: Statistisk Sentralbyrå gjennomfører jamleg ei spørjeundersøking om innovasjon i næringslivet. 2 Undersøkinga har ei rekke spørsmål om FoU, innovasjon og samarbeid. Siste utgåve av denne undersøkinga vart gjennomført i 2010. Sogn og Fjordane er på 10. plass av 19 fylke når ein måler innovasjonsfrekvens (del av bedrifter som har oppgitt at dei har gjennomført innovasjonar). Undersøkinga syner at konsulentar, kundar og leverandørar er dei viktigaste partnarane for bedriftene i deira innovasjonsaktivitet. Utviklinga kan målast ved at Sogn og Fjordane høyrer til mellom beste halvdel på innovasjonsfrekvens og ved å sjå at bedriftene i fylket brukar FoU som samarbeidspartnarar over landssnittet i SSB sine analyser. Innovasjonspartnar for utval av bedrifter (SSB) situasjonen i 2010: Tal i % Sogn og Fjordane Bedrifta samarbeider Forskingsinstitutt Lab. / FoUverksemd Universitet og høgskular 12,1 4,8 2,4 4,8 Noreg 11,4 3,3 6,3 3,5 Måltal for målgruppa offentlege kunnskapsprodusentar. Det overordna målet for verdiskapingsplanen er arbeidsplassutvikling. Koplinga til overordna mål vert overvaka ved at vi årleg får fram talmateriale som syner: tal årsverk knytt til kurs og oppdrag (etter- og vidareutdanning) gitt av vidaregåande og høgare utdanningsinstitusjonar i fylket tal FoU-årsverk kjøpt frå HiSF, Vestlandsforsking og Bioforsk i fylket Det er teke i bruk ny teknologi som gir grunnlag for at lærekrefter kan brukast på tvers av institusjonar både i fagopplæring og i etter- og vidareutdanning Organiseringa av høgskule- og universitetssektoren sikrar nærleik. Forsking og utdanning er tilgjengeleg og relevant for regionalt arbeidsliv. Måltal for målgruppa kunnskapsintensive private tenesteytande næringar 3: I 2008 var det 4588 sysselsette, medan det i 2013 var 4618,et vil seieein samla auke på 30, eller 6 sysselsette i gjennomsnitt per år. Langsiktig mål (2025): Tal årsverk innan bransjane: Historisk utvikling: Auke med 6 personar pr. år (0,13%) i perioden 2008-2013 Måltal fram mot 2025: utvikling på line med fylka utanom dei 5 sørnorske storbyfylka Verdiskapinga Historisk utvikling: årleg auke med 2,2% pr. år (basert på åra 2008 2011) Måltal fram mot 2025: utvikling på line med fylka utanom dei 5 sørnorske storbyfylka 5.3 Hovudaktivitet med milepælar Det er formulert mange ambisjonar i satsinga kunnskap. Noko er modent medan anna arbeid føreset stegvis utvikling. Mest modent: Arbeidet med FoU Arbeidet med å utvikle kunnskapsintensive tenesteytande næringar 5.3.1 Val av hovudstrategi for ei kunnskapssatsing; eit hovudresonnement i 3 punkt Vi treng effektivt samarbeid mellom arbeidslivet sine organisasjonar, kunnskapstilbydarar og styresmakter på fleire nivå for å minske misforhold mellom utdanning og forsking og arbeidslivet sitt behov. Kunnskap som generelt utviklingstema er vanskeleg å gjere handgripeleg. Vi må bryte arbeidet ned i mindre temaområde og gjere samhandlinga konkret. For å utvikle gode løysingar ønskjer vi å etablere ei programsatsing «Ta kunnskapen i bruk» på få strategiske område der vi involverer alle relevante aktørar. 2 http://www.sfj.no/cmssff/cmsmm.nsf/lupgraphics/regional%20analyse%20sogn%20 og%20fjordane%202013.pdf/$file/regional%20analyse%20sogn%20og%20fjordane%202013.pdf 3 Kunnskapsintensive private tenesteytande næringar er definert som NACE-kodane 58 82, unnateke kode 78 Arbeidskrafttenester

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 19 Etablering av eit resultatorientert program «ta kunnskapen i bruk» er derfor ikkje modent hausten 2014. Første må vi gjennom ein fase der arbeidet vert avklara betre og så spissa. Avtalen med Innovasjon Norge om utviklingsarbeid retta mot kunnskapsintensiv tenesteytande næringar er modent og vert sett i gang utan vidare førebuande arbeid. 5.3.2 Politisk arbeid Kunnskapsinfrastruktur vert ei viktig politisk problemstilling. Fylkeskommunen må tilpasse vidaregåande opplæring til økonomiske rammer. Strukturen innan høgskule- og universitetssektoren er til vurdering nasjonalt. Dei tre målsettingane om KVALITET, RELEVANS og TIL- GANG er premissar formulert i arbeidet med verdiskapingsplanen. 5.3.3 Utviklingsarbeid 5 ambisjonar fram til 2018 A Kva skal vi leve av i framtida? Det må tenkast langsiktig om kompetanseutvikling slik det er omtala i avsnitt 6.5 i verdiskapingsplanen. Kva er Sogn og Fjordane sine føremoner som det bør leggast langsiktige kunnskapsstrategiar for å utvikle? Seinast i 2018 bør fylkespartnarskapen ha ein langsiktig og spissa kunnskapsstrategi. Ansvar: Næringsforum ved leiar B Vidaregåande skular / høgskulen som kompetansesenter Kunnskapsproduksjonen skal verte meir relevant for arbeidslivet. Opplæring handlar både om tilpassing av den obligatoriske utdanninga til behov i regionalt arbeidsmarknad og på etter- og vidareutdanning; m.a.o. livslang læring. Ønska tilstand nedanfor har som føresetnad 1-3 pilotprosjekt med ein fagleg profil som er strategisk viktig for arbeidet med verdiskaping i Sogn og Fjordane (jf. satsingane i verdiskapingsplanen) Ønska situasjon i 2018: Kompetansesenteret har metodar for å analysere misforhold mellom tilbod og etterspurnad etter kunnskap. Kompetansesenteret fungerer som ei dør inn til livslang læring på sitt temaområde. Prinsipp for tenestedesign der brukaren står i sentrum for tenesteleveransen, er nytta. Innovativ bruk av IKT-løysingar er brukt for å kople opp kunnskapsleverandørar frå andre kunnskapsmiljø (også UoH-sektoren) og for å sikre fjernundervisning. Alle partar med relevante verkemiddel, som representerer brukarar eller som representerer kunnskapsproduksjon, har vore med å utvikla pilotprosjektet i eit tett forpliktande samarbeid. Overføringsverdi vert sikra ved at nye eller forbetra arbeidsmåtar vert utvikla gjennom arbeidet. Før eit utviklingsprogram vert organisert, må ein fase 1 med grundigare analyse av situasjonen no og utviklingstrekk vere på plass. Det er føresett at ulike utviklingsmiljø konkurrerer om å få status som pilotprosjekt og at ressursar vert kjøpt fri frå normale driftsoppgåver i utviklingsfasen. Ei arbeidsgruppe leia av fylkeskommunen tek ansvar for fase 1 (Ansvar ikkje plassert) C Innovative og internasjonalt orienterte nettverk Utfordringa for å sikre kvalitet, relevans og tilgang til ny kunnskap er evna vår til effektiv kunnskapsdeling. Målet vårt er at vi i 2017 kan vise til innovative og internasjonalt orienterte nettverk der kunnskapsdelinga er effektiv og samhandlinga har høg nytteverdi: Partnarskapen knytt til dei prioriterte bransjane i verdiskapingsplanen, evnar å formulere strategisk viktig forsking for bransjen saman med relevante kunnskapsmiljø. Verkemiddelapparatet er proaktivt og kan faget å etablere, vedlikehalde og utvikle innovative nettverk. Verkemiddelapparatet har etablert ei meklarteneste som prioriterer og tilbyr god miks av pengar og kunnskap rundt utvalde innovative idear med høgt kommersielt potensiale. Det offentlege verkemiddelapparatet brukar relativt mindre tid på finansiering og relativt meir på å få til kunnskapsdeling. Første eksperimenterande fase vert oppsummert parallelt med avsluttinga av VRI-prosjektet ved utgangen av 2016. Ansvar: Ei arbeidsgruppe tek ansvar for fase 1. Faglege samarbeidspartar: fagpersonar frå VRI, Regionalt forskingsfond, Noregs forskingsråd, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune. D Rekruttering Skal vi ta rekrutteringsarbeidet vidare, må vi få kommunane med på laget. Omdømmebygging og attraktivitet er både viktig og komplekst. Det er difor viktig å avklare vidare arbeid med kommunane. Dette vil bli teke opp med KS (ansvar: fylkeskommunen) Karrieresenteret og Framtidsfylket AS har hand om viktige sider ved rekrutteringsarbeidet. Dette arbeidet skal vere vurdert i løpet av 2015. Ansvar: NAV leiar ei evalueringsgruppe

20 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 E Kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting Innovasjon Norge vil nå måla for utvikling av kunnskapsintensive forretningsmessig tenesteytande verksemder gjennom: nyetablering der dei nye verksemdene utnyttar potensialet sitt for vekst utvikling av vekstbedrifter utvikling av fleire innovative miljø Spesielt fokus i fireårsperioden: Tenester retta inn mot dei sterke bransjane (bransjesatsingane i verdiskapingsplanen) Helse; e-helse og velferdsteknologi Grøn IKT; datasenter Gjennom trepartssamarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge og fylkeskommunen, vert næringshagane og inkubatorane si rolle i arbeidet med kunnskapsintensiv tenesteytande næringar koordinert med arbeidet avtalt med Innovasjon Norge. SIVA er operatør og har ansvar for å vurdere resultata av arbeidet. Ansvar: Innovasjon Norge. 5.4 Partnarskapsavtale Sogn og fjordane fylkeskommune har hovudansvar for satsinga kunnskap. Dette inneber eit hovudansvar for utvikling av: retningsliner (felles policy) politiske problemstillingar utviklingsarbeidet omtala i handlingsprogrammet Kunnskapssatsinga betyr arbeid på tvers av bransjar. Viktige resultat kjem i samarbeid med bransjesatsingane. Intensjonen er å organisere satsinga i program og delprogram. Dette bør først skje når arbeidet er meir avklara. På dette stadiet vil partnarskapen organisere arbeidet slik: Overordna styring vert lagt til «utvida næringsforum» Ansvarleg for satsinga: Fylkesdirektøren, næringsavdelinga i fylkeskommunen Koordinator for satsinga: Ansvarleg rådgjevar, næringsavdelinga i fylkeskommunen Program «ta kunnskapen i bruk» vert ikkje etablert. I første omgang nyttar satsinga seg av arbeidsgrupper som omtala ovanfor. Ansvar: koordinator for satsinga Arbeidet med kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteytande næringar vert gjennomført av Innovasjon Norge. Rolle og verkemiddel Arbeidstakarorganisasjonane Medverke til å definere brukarbehov Bedrifter Delfinansierer etter nærare vurdering når aktiviteten er konkretisert i prosjekt NAV formulerer policy for bruk av individretta verkemiddel for å målrette verkemidla i høve satsinga, særleg innsatsen retta inn mot arbeidsfeltet opplæring og rekruttering Produserer statistikk og analyse Karrieresenteret sin aktivitet målretta dialog saman med øvrige partnarar bak senteret Innovasjon Norge: Ordinære verkemiddel: inkludert nettverksprogram og nasjonale verkemiddel som ARENA, NCE og «Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø». SIVA Næringshage og inkubator som verkemiddel for å utvikle kunnskapsintensiv tenesteytande næringar. Verkemidlet målretta gjennom trepartsdialog mellom Innovasjon Norge, Fylkeskommunen og SIVA. Noregs Forskingsråd: VRI-prosjektet som vert avslutta i 2016 (Ansvar: fylkeskommunen og med prosjektleiing lagt til Vestlandsforsking) NFR utviklar venteleg nye regionalt retta verkemiddel (jf. «forskingsløft nord») Innsats innan statistikk og analyse Høgskulen i Sogn og Fjordane: Ein partnarskapsavtale med Høgskulen vert ei oppfølgingsoppgåve Innsats innan statistikk og analyse Formidlingsarbeid: innovasjonsforsking/innovative nettverk Høgskulen sitt engasjement i arbeidet med kompetansesenter/livslang læring Høgskulen sitt arbeid i høve bransjesatsingane Framtidsfylket AS Verkemiddel innan rekruttering (m.a. traineeordninga og vedlikehald av database) Sogn og Fjordane fylkeskommune Økonomiske verkemiddel (Regionalt forskingsfond, Statsbudsjettet kap. 551, m.m.) Vidaregåande opplæring Alt arbeidet vert rapportert årleg til utvida næringsforum - det vil seie, supplert med Vestlandsforsking og Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 21 5.5 Årsplan for 2015 Desse aktivitetane pågår Kort omtale: VRI-samhandlingsprosjektet og VRI-forskingsprosjektet (FT-sak 40/13 og HPN-sak 54/14) er del av forskingsrådet sitt program for å mobilisere regional forsking, utvikling og innovasjon. Rekrutteringsarbeid føregår i gjennom Karrieresenteret og Framtidsfylket AS Tenesteytande næringar (men også nokre produksjonsbedrifter) vert utvikla som del av næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet Desse aktivitetane skal utviklast i året som kjem Kort omtale: Fylkeskommunen har for 2015 budsjettert kr 3.175.000 i frie midlar til satsinga kunnskap, aktivitetar innan FoU, opplæring, rekruttering, internasjonalisering. Vidaregåande og høgare utdanning som kompetansesenter må utviklast steg for steg. I 2015 er det trong for midlar til avklaringsarbeid Utlysing av midlar INU-FSF lyser ut midlar i 2015: Føring om at tilrettelegging for utvikling av kunnskapsintensive tenesteytande næringar vert prioritert. Florø, Førde og Sogndal har gode føresetnader for å vere attraktiv etableringsstad for desse næringane. Innovasjon Norge har bedriftsretta verkemiddel. Målet må vere å auke den delen av verkemidla som går til utvikling av kunnskapsintensive tenesteytande næringar. Overslag over bruk av bedriftsutviklingstilskot til dei tenesteytande næringane 4 : kr 14 mill. Inkluderer vi lån, garantiar og rentestøttelån vert samla overslag kr 23 million basert på historiske tal for 2011-2013 I tillegg er det ei rekke nasjonale og regionale utlysingar som er relevante. Vi nemner spesielt regionalt forskingsfond og program som Arena, NCE og Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø. Det vert arbeidd for å utvikle opplæringstilbod næringslivet etterspør delfinansiert gjennom Innovasjon Norge (ordninga «Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø») Utviklingsavtale med Høgskulen og Vestlandsforsking går ut i 2014. Ev vidareføring må konkurrere med andre føremål i satsinga. Det vil bli arbeida med å utvikle føresetnader for å satse meir aktivt på tenesteutvikling retta mot helsemarknaden. Helse Førde (Fjordomicsinitiativet), miljøet ved Hauglandssenteret, Innovasjon Norge og Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane og vestlandsforsking v/ VRI-prosjektet er aktørar. 4 Informasjonen er nokså nær (men samsvarar ikkje heilt) med vår bransjedefinisjon; NACE-kodane 58 82, unnateke kode 78 Arbeidskrafttenester

22 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Ressursar til arbeidet i 2015 5 : Ressursar Aktivitet Partnarar Ansvarleg i kursiv Økonomiske ressursar Andre ressursar Kommentar om økonomi Tenesteytande næringar IN Fagleg leiing 40 vekeverk Næringshagane Inkubatorane Helse; e-helse og velferdsteknologi Grøn IKT; datasenter SIVA SFFK 3 næringshage-styre SIVA, SFFK, Kunnskapsparken i S&Fj, 2 inkubatorstyre Innovasjon Norge Under utvikling Innovasjon Norge Under utvikling SIVA: 2.000.000 FK: 1.000.000 Målbedr.: 1.000.000 SIVA: 1.900.000 INU-FSF: 3.000.000 Bedrif.: > 640.000 - Finansiering gjennom INU-FSF og Innovasjon Norge - Finansiering gjennom Innovasjon Norge Utlysing av midlar: Bedriftsfinansiering Innovasjon Norge 15.000.000 Overslag over bedrifts-utviklingstilskot til bedrifter og nettverk «Ta kunnskapen i bruk» Aktivitet: FoU SFFK, NA Fagleg leiing 4 vekeverk VRI 2014-2016, Samhandlingsprosjektet SFFK, NA NFR Styre for VRI FK: 850.000 IN: 1.000.000 Forskingsråd. maks 50% Eigenandel frå bedrifter VRI 2014-2016, Innovasjonsprosjektet Østfoldforsking VF og HiSF SFFK: 250.000 Gjennomsn. pr år frå FK Totalbudsj. ca 3.300.000 Utviklingsavtale med VF og HSF Utlysing av midlar: FoU-program inkl. regionalt forskingsfond SFFK, NA Vestlandsforsk. Høgskulen i SF SFFK, NA SFFK: 800.000 Grunnfinanans. VF: kr 800.000 Elles: konkurrerer om midlar Regionalt forskingsfond: Ca 30 million til dei 3 fylka kvart år. Av dette ca 16% til Sogn og Fjordane Aktivitet: Opplæring SFFK Fagleg leiing 8 vekeverk Forstudie og forprosjektmidlar SFFK Under utvikling SFFK ca kr 1.000.000 NAV: Policyutvikling for individretta v.m. Utvikle nye studium innan IKT og maritime næringar Innovasjon Norge - Søknader under utvikling: ITforum Maritim forening Aktivitet: Rekruttering NAV Fagleg leiing 4 vekeverk Evaluering NAV - Driftsoppgåve Karrieresenteret NAV / FK-OA - Driftsoppgåve Framtidsfylket Eige styre Rekomp.: 1.000.000 Private: 600.000 Prosjekt: 2.400.000 Anna aktivitet: Internasjonalisering SFFK, NA Under utvikling Fagleg leiing ca 8 vekev. - Finansiering og impulsar gjennom EU-program 5 Økonomisk ressursinnsats er ikkje utrykk for avklara løyvingar

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 23 6 Olje og gass Fjordbase Foto: Harald M. Valderhaug 6.1 Bakgrunn Petroleumsrådet er oppretta av fylkestinget og har eit hovudansvar for olje- og gass innan fylket. Rådet er leia av fylkesordføraren. Den strategiske utviklingsanalysen «Sogn og Fjordane mot 2030 utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet» vart utarbeidd på oppdrag frå fylkeskommunen. Den vart lagd fram 20. januar 2013 etter ein brei og inkluderande prosess. Rapporten har fått stor merksemd og gir retning for vidare arbeid, basert på ei arbeidsdeling som i verdiskapingsplanen er formulert slik: Fylkeskommunen tek gjennom petroleumsrådet ansvar for politisk påverknadsarbeid og formalisering av samarbeidsavtalar med aktuelle kommunar, spesielt Flora. Maritim forening Sogn og Fjordane (MFSF) får ansvaret for å utvikle leverandørnettverket. MFSF og oljeselskapa hjelper bedriftene i kvalifiseringsarbeidet, slik at dei kan få innpass i petroleumsmarknaden. Satsinga olje og gass i verdiskapingsplanen bygger på denne utviklingsanalysen. 6.2 Målsettingar Mandatet til petroleumsrådet definerer hovudretninga til deira kontinuerlege arbeid. Petroleumsrådet skal særleg følgje opp Målsettingar avleia av mandatet Feltutbyggingar Ilandføring Industriell utnytting av gass på land Florø som drifts- og baseby Konsesjonsrundar Styrke Sogn og Fjordane som serviceleverandør til oljeindustrien Vekst i petroleumsrelatert sysselsetting i Sogn og Fjordane Fleire operatørselskap etablert i Sogn og Fjordane (og fleire arbeidsplassar innan operatørselskapa) Fleire leverandørselskap innan sektoren etablert i Sogn og Fjordane (og fleire arbeidsplassar innan desse) Fleire funksjonar til fylket og høgre kompetanseinnhald i denne delen av næringslivet

24 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Riving av installasjonar, eit område som no skal realiserast på Lutelandet, er døme som inngår i «fleire funksjonar». Delfinansiering av nodeetablering av NCE Subsea i fylket, er også eit døme på prioriteringar for å utvikle fleire funksjonar. Mål for planperioden: Minst eitt nytt operatørselskap skal ha etablert seg i Sogn og Fjordane. MFSF skal lukkast med målet om dobla petroleumsrelatert omsetnad i høve til 2013. Maritim foreining i Sogn og Fjordane (MFSF) er tiltenkt og ønskjer ei hovudrolle som leverandørutviklar. Dei har definert det femårige utviklingsprogrammet Supply Chain Network Sogn og Fjordane (SCNSF), som ramme for deira arbeid på området. For arbeidet har dei definert følgjande målhierarki: 1. Visjon a. I løpet av 5 år skal leverandørindustrien i Sogn og Fjordane doble petroleumsrelatert omsetnad i høve til 2013 2. Hovudmål a. Strategisk arbeide for at verksemder får størst mogleg ringverknader av feltutbyggingar på nasjonalt og internasjonalt nivå. b. Prosjektet skal medverke til å utvikle og kvalifisere leverandørverksemdene gjennom styrka samarbeid, kompetansebygging, marknadskunnskap og synleggjering c. Auke dei regionale ringverknadane av eksisterande og nye feltutbyggingar samt riving av utdaterte installasjonar. d. Etablere bindeledd mellom leverandørar og oppdragsgjevarar I høve visjonen om dobla omsetnad i løpet av fem år, er det sett mål for programperioden som følgjer av tabell under. Mange parameter er sjølvforklarande, mens «verdiskaping» fortener nærare omtale. Verdiskaping er målt som summen av lønskostnader og verksemdas driftsresultat før av- og nedskrivingar (lønnskostnader + EBITDA). Ved å trekkje frå vare- og tenestekjøp unngår ein dobbeltelling, og summen ein sit att med representerer verdien tilsette og eigarar har skapt i fylket.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 25 Nullpunktanalyse Det er lite jamleg og systematisk statistikk som syner sysselsettinga i næringa i fylket. Samfunns- og næringslivsforsking AS har på oppdrag frå Olje- og energidepartementet, sett på omfang og regional fordeling av den spesialiserte leverandørindustrien. I 2007 stod fylket for 0,96 prosent av denne, mens tilsvarande tal i oppfølging i 2012 var 1,37. IRIS-rapporten «Industribyggerne» stadfestar at fylket har mykje å gå på i høve til ressursnærleiken. MFSF gjennomførte ein verdiskapingsanalyse av den petromaritime næringa i Sogn og Fjordane vinteren 2013/2014. 102 ulike verksemder er registerte som aktuelle i dette marknadssegmentet. Resultat frå analysen utgjer grunnlaget for dei vidare måleparameterane som er lagde til grunn i utviklingsprogrammet SCNSF. MFSF vil legge fram ein verdiskapingsanalyse for fylket annakvart år (første gong i 2015) for å følgje utviklinga og måle resultat av arbeidet i SCNSF. Gjennom dette vil ein jamleg få sjekka ut kvar ein ligg i høve dei kvantitative målsettingane. 6.3 Underleveransar - hovudaktivitetar med milepålar Supply Chain Network Sogn og Fjordane (SCNSF) er organisert som eit femårig program med seks prosjekt. Følgjande tabell syner kva prosjekt/arbeidsinndeling som er tenkt, mens tabellkryssa syner kvar ein står i dag sjølv om programmet i høy grad er dynamisk basert på ynskje og behov frå verksemdene i fylket. Gapanalysen er ferdigstilt og denne har resultert i ein handlingsplan for dei resterande prosjekta. Prosjekta 2-5 kan gå parallelt, mens prosjekt 6 vil starte noko seinare då dette krev eit nærare forhold mellom verksemdene i fylket som må byggast opp over tid. Det er meininga å gjennomføre alle hovudprosjekta innan programperioden, mens innrettinga vil justerast ut frå føregåande fase. Prosjekt Forstudie Forprosjekt Hovudprosjekt Kommentar 1 Gapanalyse X Agenda Kaupang-rapporten («SF mot 2030» vert sett på som eit forprosjekt 2 Strategisk arbeid X Innretting basert på input frå gapanalysen 3 Synleggjering / kommunikasjon X Innretting basert på input frå gapanalysen 4 Kvalifisering og kompetanseutvikling X Gapanalysen bør ha ein detaljeringsgrad som gjer at den vert forprosjekt til kvalifisering og kompetanseutvikling 5 Marknadskunnskap X Innretting basert på input frå gapanalysen 6 Prosjektretta næringsklynger X Innretting basert på input frå gapanalysen

26 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Nærare omtale av dei vidare prosjekta i SCNSF følgjer under Prosjekt 2 - Strategisk arbeid MFSF vil ta ei aktiv strategisk rolle for å fremje synspunkta til medlemmane i framtidig utviklingsretta arbeid. Prosjektet skal bidra til at det maritime miljøet i Sogn og Fjordane ikkje står fram fragmentert. MFSF vil vere føretrekt aktør og bindeleddet mellom leverandørar og ulike oppdragsgjevarar innan olje- og petroleumsretta verksemd. Prosjekt 3 - Synleggjering / kommunikasjon Prosjektet skal synleggjere kva kapasitet, kompetanse og moglegheiter miljøet i Sogn og Fjordane har for olje- og offshoreretta leveransar for både potensielle samarbeidspartar, hovudleverandørar, oljeselskap og politisk system. MFSF vil skape møteplassar for oljeselskap og andre offshorerelaterte kjøparar av tenester, leverandørar av tenester og produkt til olje- og gassverksemder og underleverandørar. Prosjekt 4 - Kvalifisering og kompetanseutvikling Nettverket skal legge til rette for kompetansetiltak for medlemmane. Dette kan vere relevante kurs, etter- og vidareutdanning som leverandørverksemdene har behov for, felles informasjonsmøte, rekruttering og bedriftsbesøk med meir. Spesielt vil prosjektet aktivt arbeide for å sikre kvalifisering innan Achilles, NORSOK, ISO og andre sertifiseringsordningar. Prosjekt 5 - Marknadskunnskap Nettverksprosjektet skal medverke til å styrke kompetanse om marknaden og etablere kontaktar for deltakane. Prosjektet skal vere ein døropnar mot dei segmenta som gapanalysen har fastslått at vi har framtidige moglegheiter til å konkurrere i. Prosjekt 6 - Prosjektretta næringsklynger Bygge ein entreprenørmentalitet og marknadsorientert kultur med god tilgang på vare- og tenesteleveransar av høg kvalitet. Etablere mange og varierte kommunikasjonsarenaer som medverkar til god spreiing av kunnskap i heile næringa. Etablere gode samarbeidsrelasjonar mellom verksemdene i prosjektet som medverkar til kunnskapsdeling, samstundes som ein kan realisere stordriftsfordelar, for eksempel i FoU-prosjekt. 6.4 Ansvar I verdiskapingsplanen er ansvaret for olje og gass strukturert som følgjer.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 27 MFSF representerer per no 62 verksemder (maritimsfj.no/). SCNSF er definert som eit femårig program, som i innretting høver godt inn i olje og gass som satsingsområde i verdiskapingsplanen. Jamlege dialogmøte (minimum to i året) er tenleg for å sikre at arbeidet med leverandørane innan SCNSF er godt koordinert med påverknadsarbeidet og innsatsområda til petroleumsrådet. 6.5 Årsplan for 2015 Petroleumsrådet ser på følgjande som viktige arbeidsområde for 2015. Tett oppfølging av operatørselskapa Følgje Statoil sine vurderingar om vidareutvikling av Snorre-feltet (Snorre C). Ha tett dialog med selskap og sentrale styresmakter om dette. Følgje opp Statoil sine positive utsegner om utvikling av logistikksenter for røyr og røyrbasen generelt. Sikre at Statoil ikkje gjer endringar som fører til reduksjon i aktivitet når det gjeld utflyging frå Florø lufthamn. Aktiv oppfølging av andre feltoperatørarar og lisenshavarar utanfor kysten av fylket. Dette gjeld for felt i drift (GDF SUEZ/Gjøa), felt under utbygging (BG/Knarr) så vel som funn/felt under planlegging (som til dømes Wintershall/Skarfjell, Total/ Garantiana og Suncor/Beta). Systematisk oppfølging av arbeidet til Maritim forening Sogn og Fjordane. Halde god dialog med NCE Subsea-kontoret og støtte opp under arbeidet for GCE-status. Oppdatering og utsjekk av samarbeidsmoglegheiter: Halde god dialog med Fjord base og bedriftene som er lokalisert der. Besøke Sløvåg og Lutelandet. Bidra til å få fram ein god og mest mogleg fullstendig oversikt over aktuelle leverandørar til petroleumsnæringa, samt andre viktige forhold som operatørselskap som kan tenkjast å etablere seg i fylket vil etterlyse. Lage mal for rapportering frå petroleumsrådet til aktuelle politiske organ og andre sentrale interessentar. Innsatsen til Maritim forening Sogn og Fjordane (MFSF) er organisert i utviklingsprogrammet Supply Chain Network. Prosjekt 1 gapanalyse, er på det næraste fullført. Innan dei øvrige prosjekta vil MFSF prioritere følgjande aktivitetar i 2015. Prosjekt 2 - Strategisk arbeid Avhalde to nettverkssamlingar (april og november) der aktørar treffast for å diskutere moglege samarbeidsprosjekt. Opptre som talerøyr for medlemsverksemder i viktige saker. Prosjekt 3 - Synleggjering / kommunikasjon Etablere digitale møteplassar for medlemsverksemdene. Synleggjere kompetansen som verdiskapingsanalysen for 2015 avdekkjer. Starte arbeidet med leverandørkatalog. Prosjekt 4 - Kvalifisering og kompetanseutvikling Kartlegge krav om kvalifikasjonar for levering til offshorenæringa og dermed fastsette behov for kompetanseutvikling. Prosjekt innan rekruttering kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø. Utvikle samarbeid med utdanningsinstitusjonar. Prosjekt 5 - Marknadskunnskap Utarbeide Verdiskapingsanalyse 2015. Opprette samarbeid med Navitas. Vedlikehalde informasjon over petroleumsmarknaden og distribuere denne til relevante partar. Prosjekt 6 - Prosjektretta næringsklynger Samle verksemder som vil satse innan subsea i Sogn og Fjordane. Ressursar til arbeidet i 2015 6 : Ressursar Aktivitet Partnarar Ansvarleg i kursiv Økonomiske ressursar Andre ressursar Kommentar om økonomi Petroleumsrådet SFFK-NA Fagleg leiing:40 vekeverk Midlar til aktiviteten i petroleumsrådet SFFK: 1.450.000 Tenkt brukt over fleire år Underleverandørarbeidet Maritim Forening Fagleg leiing:88 vekeverk Underleveransar til olje/gass sektoren Privat a : 1.500.000 Det vert i tillegg søkt om offentlege midlar (så langt er det «reservert» 1 000 000 i INU-midlar) 6 Økonomisk ressursinnsats er ikkje utrykk for avklara løyvingar a I tillegg kjem eigeninnsats medlemer på 1 200 000

28 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 7 Sjømatnæringane 7.1 Bakgrunn Norge er verdas største sjømateksportør målt i verdi. Eksportverdien av norsk sjømat veks grunna havbruksnæringa men fiskeria er klart størst i volum. For å løyse ut potensialet, er sjømatnæringane ei av satsingane i Verdiskapingsplanen. Næringa er økonomisk sterk og gir ringverknader i regional økonomi 7. Fiskeri- og havbruksnæringa peiker på låg rekruttering som ei av sine største utfordringar. Aldersstrukturen i fiskeri gjev grunn til uro, det er i dag få unge som går inn i fiskaryrket. Vidare peiker akvakultur-næringa at tilgang til eigna areal på sjø og på land er bestemmande for vidare berekraftig utvikling. Med tanke på desse utfordringane, vil ein i perioden fram til 2025 arbeide aktivt med tiltak som kan bidra til å stabilisere og sikre marine næringar vidare vekst i fylket. 7.2 Arealbruk Fylkeskommunen ved plan- og samfunnsavdelinga har ansvaret. Området arealbruk er svært viktig for ein vidare berekraftig vekst i havbruksnæringa. Både fiskeri- og havbruksnæringa treng å sikre areal for framtidig drift, og kommunane etterspør fagleg kompetanse og meir kunnskap om arealplanlegging. Vi vil difor i 2015 konsentrere oss om å gjennomføre følgjande aktivitetar: Etablere ei ressursgruppe (eller eit referansenettverk) innan Arealbruk der ein sikrar tverrfaglegheit for å styrke arbeidet og sikre kapasitet ved gjennomføring av oppgåvene. Med tverrfaglegheit tenkjer ein her på at ulike interesser kan jobbe i eit fagleg fellesskap, t.d. planfagleg kompetanse (PSA), NA, akvakulturnæringa, kommunane. Tanken bak avtalen er å sikre ein meirverdi utover det kvar og ein elles ville gjort gjennom sine ordinære arbeidsoppgåver. Ansvar: Plan- og samfunnsavdelinga Starte opp prosjektet «Opparbeiding av marine grunnkart» (ref: vedtak i Fylkestinget 11.12.2012). Ansvar: Plan- og samfunnsavdelinga. Starte opp arbeidet med ein arealstrategi for akvakulturnæringa i fylket. Planen skal levere temakart som kan nyttast i det vidare arbeidet med oppdatering av arealplanar for kystsona. Dette er ein aktivitet forankra i det pågåande programmet AHA! og tenkt finansiert gjennom Marint verdiskapingsfond Sogn og Fjordane. Ansvar: Næringsavdelinga/AHA! I verdiskapingsplanen var det ikkje sett spesifikke mål for området Arealbruk, utover at tilgang til eigna areal er ei berebjelke for arbeidet med oppfølging med hovudmål 1 og 3 i Verdiskapings-planen: Auke verdiskapinga frå sjømatnæringane i verdikjeda frå hav til bord Auke ringverknadene frå sjømatnæringa i Sogn og Fjordane 7 Rapport frå HISF: http://www.sfj.no/cmssff/cmspublish.nsf/$all/d544416dce- 7F877EC1257275004E697D

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 29 Det er skissert følgjande mål og delmål for tema Arealbruk: Hovudmål - Arealbruk Bidra til at akvakulturnæringa og fiskerinæringa får tilgang til tilstrekkelege, eigna areal for ei berekraftig vidareutvikling Delmål A 1 Bidra til at kommunane får oppdaterte arealplanar for sjøareala. A 2 Legge til rette for kommuneovergripande samarbeide om forvaltning av sjøareala. A 3 Bidra til å opparbeide kunnskap som kan nyttast for planlegging. A 4 Bistå kommunane med tekniske løysingar slik at dei kan ta i bruk ny kunnskap om kystareala og ressursane. A 5 Medverke til at kommunane i sitt arealplanarbeide også vurderer areal for landbasert akvakultur. Verkemiddel Oversyn over økonomiske og ikkje-økonomiske verkemiddel som skal nyttast for å bidra til å sikre involvering og fagleg breidde i gjennomføringa av tiltak og oppgåver. Planfagleg kompetanse i fylkeskommunen, hjå fylkesmannen og i kommunane må koordinerast. Statistikk og analyse: ein kritisk kompetanse i alle deler ved gjennomføringa. GIS-kompetanse (fylkeskommunen) er ein kritisk kompetanse når ein skal presentere og gjere kunnskap tilgjengeleg, mellom anna ved å lage betre kartløysingar. AHA! (Arbeidsprogram for heilskapleg akvakulturnæring) har etablert partnarskap med næring og forvaltingsaktørar. Koordinering med arbeidet som pågår i dette programmet er viktig og har direkte overlapp med aktivitet i program Arealbruk. Marint verdiskapingsfond Sogn og Fjordane: Kan m.a. finansiere prosjekt som skal vurdere ein framtidig arealstruktur på akvakulturnæringa. 7.3 Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane Bakgrunn Innovasjon og nyskaping kan bidra til løysingar på utfordringar i næringa knytt til vidare vekst i produksjonen. For å nå målet om arbeidsplassvekst er det naturleg også å arbeide med potensiale for vekst i leverandørindustrien/tenesteleverandørar. Ansvarleg avtalepartnar Fagansvarleg for avtalt arbeid: Innovasjon Norge v/egil Henning Ytrøy Hovudmål Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane 8 Auke verdiskapinga frå sjømatnæringane i verdikjeda frå hav til bord Auke ringverknadene frå sjømatnæringa i Sogn og Fjordane Delmål 9 Desse delmåla, som er lista i Verdiskapingsplanen, vil ligge i botn for avtala med Innovasjon Norge: Delmål 1 Forsterke havbruksnæringa som motor for ei marin verdiskaping i fylket, og legge til rette for ein berekraftig auke i produksjonen av laks og aure på 4 % årleg. Delmål 2 Auke verdiskapinga i fiskeflåten og fiskeindustrien fram til 2025 gjennom produktivitetsforbetringar, produktutvikling, auka foredlingsgrad og utnytting av biprodukt. Delmål 3 Auke verdiskapinga frå lite utnytta marine ressursar Delmål 4 Auke aktivitet og verdiskaping i tilknytta næringar og leverandørar av varer og tenester til sjømatnæringane. Justeringar i delmål og måleindikatorar i høve Verdiskapingsplanen I delmål 2 er også fiskeflåten teke inn i delmålet på linje med fiskeindustrien. Sidan fleire båtar no har produksjon om bord i båten vil dette vere ei praktisk samanstilling. Det er sett inn eit nytt delmål 4 (sjå over) under dette området. Det som var lista som delmål 4 i Verdiskapingsplanen (Bidra til opparbeiding, innhenting og formidling av kunnskap som grunnlag for kunnskapsbasert forvalting og utvikling av sjømatnæringane) er eit delmål som i første rekke vil følgjast opp under «Arealbruk». 8 Frå hovudmål 1 og 3 Sjømatnæringar i Verdiskapingsplanen 9 Frå delmål 1-3 under Sjømatnæringar i Verdiskapingsplanen

30 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Måleindikatorar Del-mål Måleindikator 2012 2017 2021 2025 endring Måletidspunkt I.1.1 Slaktevolum (tonn s.v.) 111 802 136 000 158 000 185 000 +4 % årleg Slaktekvantum i % av Norge (relativ del) 9 10 11 12 + 3 % årleg Driftsresultat (NOK mill.) 205,6 295 385 450 120 % årleg Sysselsetting i havbruksnæringa 494 504 556 619 +1,7% årleg årleg I 1.2 Relativ del landingar (tonn) 7 % 8 % 9 % 10 % +3 % årleg Relativ del landingar (verdi) 8 % 9 % 9,5 % 10 % +2 % årleg Sysselsetting i fiskeindustrien (årsverk) 384 384 384 384 Uendra milepæl I 1.3 Slaktekvantum oppdrettstorsk (tonn) 1705 3000 4500 6000 +10 % milepæl Etablerte lønsame verksemder +1 +2 +3 milepæl I 2.1 Relativ del nyetableringar i marin klynge 5 % 5,5 % 6 % 6,5 % +1,5% årleg milepæl Ringverknader havbruk, sysselsetting 281 295 307 320 +1,5% årleg milepæl Leverandør sin relative del av total verdiskaping 33 % 35 % 36 % 38 % +5% årleg Analyse 2025 Ved oppstart av arbeidet med «Innovasjon og nyskaping» skal ein først gå igjennom tala som er utgangspunkt for måleindikatorane og oppdaterer desse (desse var i stor grad basert på statistikk frå 2012). For å bidra til auka grad av innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane, er det i heile planperioden viktig å vere til stades på dei etablerte møteplassane der ein møter nøkkelpersonar i dei marine bedriftene i Sogn og Fjordane. Undervegs skal ein vurdere om det bør etablerast andre møteplassar om ein finn at det er behov for dette. For å lukkast må all bedriftsretta produkt- og tenesteutvikling vere marknadsorientert og basert på reelle behov og uløyste problemstillingar i marknaden. Innovasjon Norge vil bidra til å kople marknadsaktørane (kundane) opp mot produsentbedriftene for å sikre at ein nyttar ressursane på dei rette aktivitetane i dei rette prosjekta. I formidlinga av marknadsmogelegheiter internasjonalt spelar Innovasjon Norge sine utanlandskontor ei sentral rolle, og Innovasjon Norge vil i heile programperioden bidra til at marknaden sine behov og mogelegheiter vert formidla ut til næringsaktørane gjennom deltaking på møteplassar. Ein bør tidleg i planperioden gjere arbeidet med innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane kjent for førstelinetenesta slik at ein best mogeleg kan koordinere arbeidet gjennom heile planperioden. Erfaring seier at det gjev god effekt å satse målretta på knoppskyting frå eksisterande bedrifter, uansett bransje. Programmet må bidra til å leggje til rette for utviklingsprosjekt i sjømatnæringane der bedriftene ser potensiale i nye forretningsområde i andre bransjar eller marknadar. Ofte trengst det tilførsel av kompetanse for å bidra til å utløyse slik knoppskyting og her kan nettverket spele ei viktig rolle i rekruttering til ulike kompetanseprogram. Fleire gründerar innan sjømatnæringa: Auke talet samhandlingsprosjekt innan teknologi og produktutvikling i sjømatnæringa Bidra til ei kontrollert utvikling av nye sjømatnæringar; torskeoppdrett, skjell, fleire nyskapingar og innovasjonar innan teknologi og restråstoff Stø prosjekt som vil bidra til større utnytting av marint restråstoff og nye marine ressursar som mikro- og makroalgar, og bidra til å skape fleire gründerar innan biomarin industri Fleire vekstkraftige bedrifter: Marknadskunnskap og mogelegheiter for norske bedrifter: Samarbeid om strategisk innretting av all heimhenting av kunnskap frå sjømatmarknadar og kundetilpassing gjennom betre kunnskap om kundekrav og moglegheitene i marknaden Auka fokus på innovative bedrifter med vekstpotensial som er villige til å setje ressursar inn i marknadsorientert forretningsutvikling. Gjennom ein styrka marknadsorientering og auka internasjonalt fokus, samt ein prioritert og samkøyrd innsats frå Innovasjon Norge si side, skal desse kunne oppnå auka verdiskaping og styrka lønsemd

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 31 Større fokus på totalutnytting av ressursane og auka verdiskaping av restråstoff vil gi grunnlag for vekst i flåteleddet, fiskeindustri, og oppdrett Milepålar Utvikling av satsinga 2015 2016 2017 2018 Igangsetting skal vere klar i januar 2015 Oppdatere grunnlagstal X X Deltaking frå IN på møteplassar i næringa X X X X Evaluering av arbeidet og måloppnåing 4 møteplassar med innhenta marknadskompetanse frå IN utekontor X X X X Internasjonal rådgjeving til 4 bedrifter X X X X 5 SkatteFunn-prosjekt årleg til sjømatbedrifter X X X X Rekruttere frå marin sektor inn til pågåande kompetanseprogram X X X X 4 Koordineringsmøte pr år mellom fylkeskommune, VRI og IN X X X X Verkemiddel Her er eit oversyn over økonomiske og ikkje-økonomiske verkemiddel som skal nyttast for å bidra til å sikre involvering og fagleg breidde i gjennomføringa av tiltak og oppgåver. Primært skal ein nå målsetjingane gjennom å nytte Innovasjon Norge sine ordinære verkemiddel slik som dei ligg føre i dag. Desse kan delast inn i 5 kategoriar: Finansiering (t.d. FoU-tilskot, etablerartilskot, låneordningar) Rådgjeving (Mentor-ordninga, IPR-rådgjeving, EU-rådgjeving) Nettverk (Bedriftsnettverk, NCE, ARENA) Profilering (Internasjonale messer og næringslivsdelegasjonar) Kompetanse (FRAM, GET, etc.) Innovasjon Norge har til ei kvar tid pågåande aktivitetar for å mobilisere og identifisere bedriftsretta innovasjonsprosjekt, både i einskilde bedrifter, men også gjennom å kople bedrifter saman i nettverk. IN skal vere til stades på møteplassar for næringa, samt ute i bedriftene for å informere om marknadsmogelegheiter og identifisere nye prosjekt. Statistikk og analyse: ein kritisk kompetanse i alle deler ved gjennomføringa av Verdiskapingsplanen, også ved å opparbeide og presentere informasjon og skaffe måltal for å evaluere progresjon i høve til måleindikatorane. VRI kompetansemeklar: Få finansiert relevante prosjekt som kan styrke produksjonen og kan nytte biprodukt. Regionalt Forskingsfond Vest (RFF Vest) FHF (Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond) Marint verdiskapingsfond Sogn og Fjordane: Kan finansiere prosjekt som skal vurdere ei framtidig arealstruktur på akvakulturnæringa Kan finansiere prosjekt som skal auke verdiskapinga basert på akvakultur 7.4 Rekruttering og kompetanse innan sjømatnæringane Bakgrunn Rekrutteringa til dei marine næringane (fiskeri og havbruk) er mykje mindre enn etterspurnaden frå næringslivet. Næringane etterspør ei stor breidde innan kompetanse: Juristar, ingeniørar, røyrleggjarar, elektrikarar, fiskehelsebiologar, veterinærar, røktarar, fiskarar, maskinistar osb. Sidan det per i dag ikkje er på plass ansvarlege for dette programmet legg vi opp til at hovudaktiviteten, i alle fall i dei første åra, skal ta utgangspunkt i den yrkesretta utdanninga som fylkeskommunen sjølv har ansvar for gjennom det vidaregåande opplæringstilbodet. Søkjartala syner at både fiskeri- og akvakulturnæringa blir oppfatta som mindre attraktive karrierevegar. Det må vere eit mål for programmet å utvikle eit så attraktivt opplegg for marin utdanning på vidaregåande skule at det vil tiltrekke seg eit betydeleg tal søkjarar. Skal ein lukkast i dette, må ein tenke nytt, og i større grad bygge på eit samspel mellom dei vidaregåande skulane, sjømatnæringane og forsking- og kunnskapsinstitusjonane.

32 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Hovudmål - Rekruttering og kompetanse 10: Styrke tilgang til kompetanse og arbeidskraft for å kunne realisere ambisjonar i 2025 Delmål 11 Delmål R1 Delmål R2 Måleindikatorar Utvikle ei mønstergyldig fagutdanning på vidaregåande skule retta inn mot verdikjedene i sjømatnæringane. Styrke rekrutteringa til fiskeflåten. Justeringar i delmål og måleindikatorar i høve Verdiskapingsplanen I Verdiskapingsplanen var også sett opp delmål R3: Å utvikle desentraliserte læringsarenaer for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget hjå tilsette i sjømatnæringane. Dette er eit tema som var føreslege handtert vidare under tema Kunnskap. Sidan vi på dette tidspunktet er i uvisse om kva ressursar (økonomiske og personal) vi kan nytte på vidare gjennomføring, vil vi ikkje jobbe vidare med fiskerinæringa i delmål R2, utover det som vert omfatta av arbeidet med vidaregåande skule (dvs. R1). Det betyr at måla lista under måle-indikatorane for R2 i Verdiskapingsplanen truleg ikkje vert nådd i planperioden. Delmål Måleindikator 2014 2017 2021 2025 endring R.1 Tal søkjar akvakultur (VG2) status 10 20 30 +27 elevar årleg Tal søkjar fiske og fangst (VG2) status 10 12 15 + 5 elevar årleg Måletidspunkt Etablere undervisningskonsesjon 1 100 % milepåle Ordning som kan avløyse/supplere «Skulebas» X 100 % milepåle Hovudaktivitet med milepålar Fylkeskommunen har ansvaret. Næringa har akutt trong for fleire ungdommar. Dette ser vi som så viktig at vi ikkje kan sette dette arbeidet på vent. Det er utarbeidd ein plan for oppfølging av temaet rekruttering i 2015. Vi har i haust vitja to vidaregåande skuler (Frøya i Sør-Trøndelag og Meløy i Nordland) som begge har vore i same situasjon som vi er her i fylket, og som har hausta erfaringar som kan vere gode innspel i det vidare arbeidet. Næringsavdelinga tek initiativ til å etablere ei kjernegruppe med deltaking frå næringsavdelinga, Måløy vidaregåande skule og opplæringsavdelinga. Etter kvart som ein kjem vidare med arbeidet, vil ein knytte til seg kontaktar med næringa gjennom Fiskeri- og Havbruksforeningens Landsforening (FHL) og Norges Fiskarlag, samt Opplæringskontoret for fiskeri og havbruksfag (OKFH) Næringsavdelinga har leiarskapen i arbeidsgruppa, og desse tiltaka vil følgjast opp i 2015: Førebu arbeidet med ein søknad om undervisningskonsesjon for matfisk (laks og aure). I notatet frå «arbeidsgruppa for Sjømatnæringar» er det peika på trongen for ny og oppdatert skulebåt for å gjere studiet oppdatert i høve til dagens teknologi og utfordringar. Ikkje minst for å gjere utdanningsvegen attraktiv for ungdomar. Dagens opplæringsfartøy «Skulebas» har gjennom fleire år vore vurdert å ha høge drifts-kostnadar. Dårlegare økonomi hjå fylkeskommunen gjer at vi også må opne for å sjå etter andre løysingar. I Sør-Trøndelag vert det nytta overskot frå undervisningskonsesjonen til å kjøpe og drifte nytt skuleskip. Vi er no einaste «fiskerifylket» i landet som ikkje allereie har undervisningskonsesjon for laks og aure, etter at søknad frå Møre og Romsdal fylkeskommune vart sendt til departementet for nær eitt år sidan. Starte arbeidet med vurdering av nytt opplæringsfartøy ved Måløy vidaregåande skule. Kan element av modellen frå Sør-Trøndelag fylkeskommune der inntekter frå undervisningskonsesjonen nyttast i vårt fylke? Korleis kan vi utvikle samarbeidet med næringsaktørar i dette arbeidet og korleis kan vi kople utdanninga tettare mot FoU miljø 10 Frå hovudmål 2 Sjømatnæringar i Verdiskapingsplanen 11 Frå delmål Sjømatnæringar i Verdiskapingsplanen

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 33 7.5 Organisering av det vidare arbeidet For å følgje opp målsetjingane under satsinga sjømatnæringane og å omsette innhaldet i Verdi-skapingsplanen til aktivitet, er det i Verdiskapingsplanen lagt opp til to avtaler og eitt program. I tillegg skal koordinator for satsinga ha ansvar for å fremje dei politiske problemstillingane som kjem fram av plandokumentet og undervegs i gjennomføringa av planen. Styringsgruppa Næringsforum (supplert med marin kompetanse) Ansvar for satsinga: Fylkeskommunen ved fylkesdirektør for næring Koordinator for satsinga: Fylkeskommunen ved fagansvarleg, næringsavdelinga Avtale Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane: Innovasjon Norge Avtale Arealbruk: Plan- og samfunnsavdelinga. Program Rekruttering og kompetanse innan sjømatnæringane: Ikkje avklara. Inntil vidare koordinator for satsinga Kvart av dei tre programma/avtalene vil stø opp under eitt eller fleire av hovudmåla med tilhøyrande delmål som er vedteke i Verdiskapingsplanen. I motsetning til dei andre tema i satsinga, hadde «Arealbruk» ingen direkte kvantifiserbare målsetjingar i planen, og det er difor her skissert mål og delmål for dette arbeidsområdet. 7.6 Årsplan for 2015 I den fireårige handlingsplanen er det under sjømatnæringane lagt stor tyngde i å beskrive aktiviteten for 2015. Dette vert såleis ei kort oppsummering av hovudelementa under dei tre innsatsområda: Arealbruk Få på plass ansvarlege for arbeidsområdet i planperioden Etablere eit referansenettverk innan Arealbruk der ein sikrar tverrfaglegheit for å styrke arbeidet og sikre robustheit ved gjennomføring av oppgåvene. Starte opp prosjektet «Opparbeiding av marine grunnkart» som er forankra i Regional plan for kystområda. Starte opp arbeidet med ein arealstrategi for akvakulturnæringa i fylket. Innovasjon og nyskaping i sjømatnæringane Ved oppstart av arbeidet skal ein først gå igjennom tala som er utgangspunkt for måle-indikatorane og oppdaterer desse då desse i stor grad var basert på statistikk frå 2012. vere til stades på dei etablerte møteplassane og vere tilgjengeleg for dialog med næringa. Etablert eit godt samarbeid med førstelinetenesta/ næringsapparatet ute i kommunane. Gjennomføre kvartalsvise kontaktmøte mellom Innovasjon Norge, fylkeskommunen og marine VRI-koordinatorar for å sikre koordinering mellom ulike aktørar som arbeider mot dei same bedriftene. Skipe møteplassar der bedrifter frå fylket kan møte internasjonal marknadskompetanse frå Innovasjon Norge sine ulike utanlandske kontorar. Rekruttering og kompetanse innan sjømatnæringane Næringsavdelinga etablerer ei kjernegruppe (arbeidsgruppe) med deltaking frå næringsavdelinga, Måløy vidaregåande skule og opplæringsavdelinga. Utgangspunkt for arbeidet i 2015 vil vere å auke tal søkjarar til den yrkesretta «blå» utdanning i vidaregåande opplæring. Næringsavdelinga har leiarskapen i arbeidsgruppa, og desse tiltaka vil følgjast opp i 2015: Førebu arbeidet med ein søknad om undervisningskonsesjon for matfisk laks og aure. Vurdere aktualitet og finansiering av nytt opplæringsfartøy for vidaregåande skule

34 - Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 Ressursar Aktivitet Partnarar Ansvarleg i kursiv Økonomiske ressursar Andre ressursar Kommentar om økonomi Arealbruk PSA Etablere referansenettverk PSA, NA, kommunane, akvakulturnæring eigeninnsats Prosjekt «Opparbeiding av marine grunnkart» PSA, Bremanger, Selje, Vågsøy og Flora kommune, NA, ev. Næringsaktørar SFFK: 1 270 000 NGU: 3 000 000 Kommunane/ andre: 1 730 000 eigeninnsats «Arealstrategi for akvakulturnæringa» NA, AHA!- partnarskapen Inntil 250 000 Midlar frå Marint verdiskapingsfond Rekruttering og kompetanse Ikkje avklart Undervisningskonsesjon NA, OA, MVS 60 000 Midlar frå Verdiskapingsplanen Fase 1: Vurdere finansiering av nytt opplæringsfartøy for vidaregåande skule NA, OA, MVS Eigeninnsats vurdering av finans. grunnlag frå undervisningskonsesjon Innovasjon og nyskaping IN Fagleg leiing 1,5 årsverk Etablere samarbeid med førstelinetenesta i kommunane Utvikle tiltak innan lite utnytta marine ressursar Få fleire grunderar innan biomarin industri IN, NA, VRI IN, SFFK, VRI, næring, nasjonale kompetansemiljø IN, Næringa, nasjonale kompetansemiljø Eigeninnsats IN eigeninnsats VRI kompetansemeklar Bedriftsfinansiering IN 16.000.000 Overslag over bedriftsutviklingstilskot basert på historiske tal b Anna SFFK-NA Infrastruktur(Kalvøya f.hamn) Utviklingsmidlar Marint verdiskapingsfond SFFK: 2.670.000 SFFK: 850.000 Fond: 6.400.000 Utlysing av midlar b Inkluderer vi lån, garantiar og rentestøttelån vert samla overslag kr 180 million basert på historiske tal for 2011-2013. Midlar til fiskeindustrien er rekna ut som 25% av midlane brukte på industri.

Sogn og Fjordane fylkeskommune - Verdiskapingsplanen - Handlingsplan 2015-2018 - 35 8 Reiseliv SGN Skis, Foto: Sogn Avis/Håvard Nesbø 8.1 Bakgrunn Fylkestinget vedtok i juni 2010 reiselivsplanen Sogn og Fjordane 2010-2025. I verdiskapingsplanen er det gjort nokre justeringar i mål og organisering, men utover dette er reiselivsplanen grunnlaget for temasatsinga på reiseliv. Reiselivet i fylket er sterkt prega av at vi er i eit distriktsfylke, samstundes som vi deler dei utfordringar reiselivsnæringa i landet elles har; høg arbeidsintensitet, kostnadsulemper samanlikna med andre land, utfordringar med omsyn til heilårsarbeidsplassar og kompetansebygging. Vidare er reiselivet i fylket prega av ein struktur med mange små bedrifter med lite kapital og svekka lønsemd. Reiselivsbedriftene er like med omsyn til pris, men har store ulikheiter når det gjeld standard og kvaliteten på tilboda. Fylket har og ein ulempe i form av at vi ikkje har ein stor lokalmarknad som kan støtte opp under reiselivsbedriftene fullt ut. Vi har ein av verdas beste attraksjonar i form av naturen, men har ikkje nådd vårt potensial. Reiselivet endrar seg og turistane etterspør noko meir enn berre eksotisk natur. Difor har reiselivsnæringa og verkemiddelaktørar i større og større grad lagt vekt på å utvikle eit aktivitetsbasert reiseliv. Men eit auka samarbeid mellom ulike reiselivsaktørar er naudsynt for at alle skal få auka inntening. Destinasjonsselskapa i Sogn og Fjordane er i ei særstilling, fordi dei får eit fast tilskot som skal tene som godtgjersle for eit sett nærare spesifiserte oppgåver. Regjeringa sin reiselivsstrategi, «Destinasjon Norge», tek sikte på å effektivisere strukturen i næringa, og dermed også legge om finansieringa av mellom anna destinasjons- og landsdelsselskapa. Dersom det til dømes blir vedteken ein struktur som inneber direkte statleg medverknad utan regional politisk handsaming, medfører dette ei omlegging. Selskapa må bu seg på at dette kan vere aktuelt frå 2015/2016. Målgruppa for satsinga er: Reiselivsnæringane. Det vil seie hotell- og restaurantnæringa, opplevingsnæringa, aktivitetsnæringa, kulturnæringa og transportnæringa. Destinasjonsselskapa FjordNorge og NCE Tourism Kunnskapsinstitusjonar som Høgskulen i Sogn og Fjordane og Vestlandsforsking 8.2 Målsetjing I verdiskapingsplanen er målsetjingane innan satsinga reiseliv formulerte utan kvantitative indikatorar, medan i reiselivplanen 2010-2025 er det sett nokre kvantitative mål. Målsetjinga for reiselivet fram mot 2018 tek utgangspunkt i kva tilstand vi ønskjer å nå, ut i frå dagens situasjon (0-punktanalyse). Det er viktig å få god reiselivsstatistikk der det er mogleg, noko som er særleg utfordrande å finne innan opplevingsnæringa og berekraft. I nokre samanhengar er det difor naudsynt å nytte indikatorar i staden for statistikk, kvantitative eller kvalitative. Eit kombinert statistikk- og indikatorbasert system 12 for reiselivsutviklinga i fylket bør difor bli etablert. 12 Jf. http://www.vestforsk.no/prosjekt/travelistics-kartlegge-pilot-teste-og-planlegge-system-for-styringsinformasjon-for-reiselivet http://www.vestforsk.no/prosjekt/berekraftige-naturopplevingar-i-verdsklasse