BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = vanligst (sommerbærende) 2. Planter der skuddene lever bare ett år = høstbærende sorter PJH230: Bringebær 29.09.2015 2
UTVIKLINGEN HOS DET ENKELTE SKUDD HOS TO-ÅRIG BRINGEBÆR KAN DELES I ÅTTE FASER: 1. Danning av knopper på røttene 2. Vekst av underjordiske utløpere 3. Første vinterkvile 4. Vegetativ skuddvekst 5. Blomsterdanning og blomsterutvikling 6. Andre vinterkvile 7. Blomstring og bæring 8. Aldring og død
LIVSSYKLUS HOS TOÅRIG BRINGEBÆR Kvilebryting Vinterherding Kviledanning År 1 Skuddvekst -fra knopper på røttene Av-herding Blomsterknopp-danning Vekstavslutning Blad- og knoppvekst År 2 Knoppsprett Skudddød Blomstring Høsting
SKJEMATISK UTVIKLING AV BRINGEBÆRPLANTA
SKUDD FRA ROT-KNOPPER Overskudd av knopper på røttene Knoppene bryter og vokser bare høst og vår Lav temperatur hindrer bryting om vinteren Apikal dominans hindrer bryting om sommeren Knoppene har ei form for kvile PJH230: Bringebær 29.09.2015
VEKST I ROTSKUDD Nye rotskudd kan vokse mer enn 50 cm før de når overflata Plantes i mai, kommer det nye skudd fra august Nye skudd kommer fra unge røtter: - våren etter planting: 0,5 m fra morplanta - 1,5 år etter planting: >1 m fra morplanta
BRINGEBÆR TIDLIG OM VÅREN: NYE SKUDD I OG UTENFOR REKKA
OPPAL AV BRINGEBÆRPLANTER Graver opp rotmasse (1-5 mm/8-12 cm) om høsten Kjølelagring ved (1-5 C i 6-8 uker) Legges i jord og dekker med 3-5 cm jord Når skudda er ca. 10 cm, blir de knekt av og rota i potte/plugg Pluggplanter blir solgt til yrkesdyrkerne
Bilder fra sertifisert bringebærplante-produsent i mai
VEKST I DET NYE SKUDDET Kraftige skudd-vekst på våren Skudda har ei S-forma vekstkurve Veksthastigheten øker med temperatur, daglengde og skuddtetthet
SKUDDTETTHET (ANT. SKUDD/M RAD) 4 + 4 skudd 8 + 8 skudd 12 + 12 skudd 16 + 16 skudd Skuddhøgde: 310 Skuddhøgde: 149 Knopper: 24 Knoppavst.: 6.2 cm 326 149 22 6.9 cm 328 148 20 7.5 cm 318 151 21 7.2 cm
DEN VEGETATIVE VEKSTEN AVTAR OM HØSTEN, OG DET DANNES EN ROSETT I TOPPEN Aktiv vekst Vekstavslutning
BLOMSTERKNOPPDANNING OG BLOMSTERUTVIKLING Blomsterknoppdanning parallelt med vekststans Alle knopper er potensielle blomsterknopper Blomsterknoppdanningen starter omtrent 10 knopper nedenfor toppen, og brer seg oppover og nedover PJH230: Bringebær 29.09.2015
NÅR SKJER BLOMSTERKNOPPDANNINGA? Undersøkelse av knopper i 10 sorter på Ås i 1986 Dato Prosent med blomsteanlegg 1. august 15. august 1. september 15. september 1. oktober 0 10 60 96 100 NN, 1986
69 N 60 N 58 N
KNOPP HOS BRINGEBÆR
BRYTING AV BIKNOPP NÅR HOVEDKNOPPEN ER SKADD PJH230: Bringebær 29.09.2015
VINTERKVILE HOS BLOMSTERKNOPPER
KVILEBRYTING VS. VINTERSKADE Knoppene går inn i en kviletilstand fra august Kvila er på det djupeste i oktober (i Sør-Skandinavia!) Kjølekrav: 1400-2000 t ved <7 C Større kjølebehov i knopper nedover på skuddet (2800 t)? Kvila brytes raskest ved temperatur -5 C til 5 C Utsatt for vinterskade i mildværsperioder etterfulgt av frost
Bark Silvev (Floem). Leder sukker og andre organiske stoffer fra bladet Kambium. Deler seg og er opphav til silvev og vedvev Vedvev (Xylem). Leder vann med næringsstoffer ut til bladet Marg
Foto: Rune Vereide
Bringebærskudd med knopptyper på årsskudd om høsten
BLOMSTRING OG BÆRING Hver blomsterknopp som bryter danner et sideskudd med mange blad og blomster (=lateral, sideskudd, blomsterstand) Sideskuddet kan bli > 1 m lang, men sorts- og klimaavhengig
BRINGEBÆRBLOMSTEN Femtallsblomst De første blomstene åpner seg sist i mai Blomstringa strekker seg over en snau måned Blomsten har 100 til 200 grifler med arr Alle må pollineres for å få et stort og jevnt bær
BRINGEBÆR BLOMSTER OG BÆR Bringebær er ei delfrukt, satt sammen av mange små steinfrukter Hver steinfrukt kalles delfrukt eller druplett Den enkelte druplett er festa til en opphøgd blomsterbunn eller bærtapp
BRINGEBÆRET Bringebær med delfrukter (drupletter) og spor etter griffel Missdanna bær ved dårlig pollinering Bringebærsortene vi dyrker i dag er sjølfertile Bringebær er ei ynda trekkplante for bier
AVLING PÅ SKUDDET Avlinga er størst midt på øvre halvdel av skuddet De er de beste knoppene fra høsten Mot toppen av skuddet er avlinga liten, toppen blir ofte fjerna Vi høster en større del av bæra tidlig i høstesesongen i øvre del av skuddet Her finner vi også de største bæra Bærstørrelsen går ned utover i høsteperioden
AVLINGSKOMPONENTER HOS BRINGEBÆR Antall bærende skudd per radmeter (blir regulert) Skuddhøgda i cm Antall knopper som bryter per skudd Antall sideskudd (lateraler) per skudd Antall blomster per sideskudd Antall bær per sideskudd Fruktsettingsprosent Antall grifler per blomst Antall drupletter per bær Bærstørrelse i gram
SKUDDTETTHET (ANT. SKUDD/M RAD) 4 + 4 skudd 8 + 8 skudd 12 + 12 skudd 16 + 16 skudd Skuddhøgde: 149 Knopper: 24 Avstand knp.: 6.2 cm Bærende knp.: 60 % Kvilende knp.: 38 % Avl. (g/skudd): 2501 Ant. bær/skudd: 382 Avl. (kg/m rad): 9.5 149 22 6.9 cm 50 % 47 % 1228 311 8.6 148 20 7.5 cm 54 % 45 % 921 140 8.5 151 21 7.2 cm 48 % 51 % 706 112 9.1
HØSTBÆRENDE BRINGEBÆR Sorter som gir avling på årsskudd Skudda fra knopper på røttene om våren, og vokser til full høyde (100 150 cm) Rotmassen trenger kjøling under formering! Skuddvekst og bladdanning øker med stigende temp. (optimum ved 25 C) Daglengdepåvirkning? Skuddveksten avsluttes ved at blomsteranlegg dannes terminalt Dannes blomsteranlegg i sideknoppene utover sommeren
SKJEMATISK UTVIKLING AV ETTÅRIG- BRINGEBÆR