Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1

Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre seg den. Fordøyelsessystemet spalter opp maten vi spiser Næringsstoffene blir tatt opp i blodet fra tarmen Blodet frakter næringsstoffer til celler i hele kroppen Stoffer som kroppen ikke trenger blir skilt ut som avføring (1) (1) s. 56 i Den forundelige kroppen 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 2

Fordøyelseskanalen (1) Munnen og spiserøret Maten kommer først inn i munnen. Tennene deler opp maten og spyttet bløter den opp. Stivelse blir spaltet til enklere karbohydrater av enzymer i spyttet. Maten blir sendt ned spiserøret ved hjelp av tungen og svelget. Spiserøret er omtrent 25 cm langt. Muskler i spiserøret presser maten nedover, fram til magesekken. Magesekken Her blir maten eltet ved hjelp av muskler i mageveggen, og blandet med magesaft. Magesaft består av vann, slimstoffer, enzymer og saltsyre. Saltsyre er veldig surt, så magesekkens innside er dekket med slim for beskyttelse. Magesaftens oppgaver er å bløte opp maten og å drepe bakterier. Den første oppdelingen av proteiner begynner også her. Mageinnholdet tømmes gradvis over i tarmen. Vanligvis tar det 2-4 timer før magesekken er tømt etter et måltid, men tiden kommer veldig an på hva man har spist. Flytende føde går raskest gjenom, mens måltider med mye fett bruker lengst tid på å komme igjennom. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 3

Fordøyelseskanalen (2) Tarmene Innholdet i magesekken kommer litt etter litt over i tolvfingertarmen. Der blir galle utskilt fra leveren, og bukspytt fra bukspyttkjertelen. Tarminholdet blir eltet og blandet med galle og bukspytt ved hjelp av muskler i tarmveggen. Gallen fordeler fettet så det lett kan bli nedbrutt videre i tarmen, og er også nødvendig for opptak av fettløselige vitaminer. Bukspyttet nøytraliserer den sure magesaften, og inneholder enzymer som bryter videre ned næringsstoffene. Videre går tynntarmen. Der blir nedbrytingen av næringsstoffene fullført. En enzymholdig tarmsaft blir blandet med maten. I tillegg til at den nedbryter maten, fortynner og fordeler den den. Tynntarmen er 5,5-6,5 meter lang og 3-4 cm i diameter. I tynntarmen blir næringsstoffene tatt opp. Tarmveggen har folder og er dekket med tarmtotter over det hele. Det gjør at overflaten er veldig stor og næringsopptaket effektivt. Næringsstoffene blir tatt opp i tarmceller på tottene. Tykktarmen er kortere og bredere enn tynntarmen, og har ingen tarmtotter. Når maten kommer hit, er mesteparten av næringsstoffene tatt opp. Her opptas mest vann, og salter. Avfallet konsentreres og transporteres fram til endetarmen. Avføringen består hovedsaklig av vann, ufordøyde planterester og tarmbakterier. I tykktarmen er det mange tarmbakterier som livnærer seg av ufordøyde rester. Tarmbakteriene er veldig viktige i fordøyelsen. De hjelper til med nedbryting og omsetning av næringsstoffer. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 4

Fordøyelseskanalen (3) Leveren Leveren er den største kjertelen, og den har en rekke livsviktige funksjoner. Alt blodet fra portåren kommer til leveren, og den fungerer som en rensestasjon ved at avfallstoffer, giftstoffer og gamle blodceller brytes ned og omdannes til lett oppløselige forbindelser så de kan skilles ut med urin. I tillegg kan leveren lagre glykogen og andre viktige stoffer (som vitaminer, mineraler, proteiner og fett). Leveren produserer også galle og proteiner. Næringsstoffer som er tatt opp i tarmen kommer til leveren via portåren. Her omdannes stoffene til det kroppen trenger før de sendes videre ut i blodkretsløpet. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 5

Fordøyelseskanalen (4) Kjertler Spyttkjertlene produserer spytt som er viktig for forbearbeidelsen av maten. Spyttkjertlene begynner å virke ved påvirkning av nerveimpulser, men også ved forventning. Det gjelder også de andre kjertlene i fordøyelsessystemet. Så hvordan man oppfatter maten har også betydning for fordøyelsen. I slimhinnen i magesekken ligger magekjertlene, som skiller ut magesaftene. Den viktigste kjertelen i fordøyelsessystemet er bukspyttkjertelen. Den produserer bukspytt, som inneholder enzymer til å spalte karbohydrater, proteiner og fett. Bukspytt blir tømt ut i tolvfingertarmen. Bukspyttkjertelen står også bak produksjonen av insulin og glukagon, som regulerer blodsukkeret. I tarmveggene er det flere millioner kjertelceller, som utskiller tarmsaft. Tarmsaften inneholder enzymer, som bryter ned maten. I tillegg bløter den ned maten, så de ufordøyelige delene omdannes til en flytende masse som kan fortsette videre ut endetarmen. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 6

Stoffskiftet (1) Stoffskiftet Stoffskiftet er de prosessene og kjemiske reaksjonene som skjer i kroppens celler for å opprettholde liv. Lagring Kroppen kan lagre næringsstoffer når den får mer enn den trenger. Overskudd av glukose lagres som glykogen i leveren og muskelcellene. Glykogen i muskelcellene brukes når musklene trenger raskt energi. Lagrene i leveren brukes til å holde blodsukkeret oppe. Når glykogenlagrene er fulle, omdannes glukosen og lagres som fett. Fettet bruker lengre tid på å bli brutt ned. Opptak og transport I fordøyelseskanalen blir karbohydrater brutt ned til enkle sukkermolekyler, proteiner til aminosyrer, og fett til glyserol og fettsyrer. I tynntarmen blir de tatt opp sammen med vitaminer og mineraler. Sukkermolekylene og aminosyrene transporteres gjennom tarmveggen og tas opp i blodet. Fettstoffene blir transportert i lymfeårer før de blir ført over i blodet. Så blir de ført via portvenen til leveren. Fra leveren transporteres de videre til cellene i kroppen. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 7

Stoffskiftet (2) Energi i cellene Cellene får energi ved hjelp av stoffet ATP (adenosintrifosfat). Energien i ATP-molekylet frigjøres når energirike forbindelser mellom fosfatgrupper brytes. ATP blir da til ADP. Om det kobles en fosfatgruppe til ADP, dannes det ATP igjen, men det krever energi. Hvert ATP-molekyl brytes ned og bygges opp 2000-3000 ganger i døgnet. (2) Celleånding Cellene kan forbrenne karbohydrater, fett og protein. Energien fra celleåndingen blir ikke brukt opp der og da, men overført til ATP-molekylene, og de kan overføre energien til andre deler av cellen, der hvor det trengs. Om cellen har nok tilførsel på oksygen, brytes glukose ned til karbondioksid og vann, mens 36 ADP-molekyler lades opp til ATP. Glukose + oksygen karbondioksid + vann + energi C 6 H 12 O 6 + 6O 2 6CO 2 + 6H 2 O + energi (36 ATP + varme) Dersom cellen ikke har nok tilførsel på oksygen under celleåndingen, blir glukosen brutt ned til melkesyre og bare to ADP-molekyler lades. Melkesyre hoper seg opp og gjør oss stive og slitne. Når cellene igjen får nok oksygen, brytes melkesyren videre ned til karbondioksid og vann. Glukose melkesyre + litt energi C 6 H 12 O 6 2C 3 H 6 O 3 + energi (2ATP) 3 (2) store medisinske leksikon (3)http://fag.utdanning.no/naturfag/laerestoff_naturfag/ernaering_og_helse/metabolismen/celleanding 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 8

Enzymer Enzymer Enzymer er stoffer som dannes i levende celler og som er nødvendig i veldig mange kjemiske reaksjoner i kroppen. Enzymer er proteiner. De er helt nødvendige i stoffskiftet, og er med i omtrent alle prosesser i en levende celle. Enzymer er katalysatorer, det vil si at de blir ikke brukt opp. Det de gjør er å øke hastigheten på prosesser. Hver type enzymer har hvert sitt virkefelt. Det er påvist ca 2000 ulike enzymer. Enzymets aktivitet kan bli påvirket av andre molekyler. Mange narkotikastoffer og gifter er enzymhemmende. (4) Aktivitet er også påvirket av temperatur og ph. Mange kjemiske stoffer kan også hemme enzymenes aktivitet. Noen viktige enzymer er: Lipase (frigir fettsyrene fra glyserolet), Pepsin (spalter proteiner) og Amylase (spalter stivelse). (4) Wikipedia 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 9

Matintoleranse (1) Matintoleranse Matintoleranse er reaksjoner på matvarer eller bestanddeler av matvarer. Det er ikke som allergi, hvor immunforsvaret aktiveres mot proteinet i maten. Reaksjonene kommer langsommere, er ikke like alvorlige og er avhengige av mengden som er spist. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 10

Matintoleranse (2) Matintoleranse En stor del av befolkningen lider av matintoleranse. Mange er ikke klar over at de har det, men har konstante plager. Man har for eksempel alltid eksem, vondt i musklene eller vondt magen uten at man tror det har noe med maten å gjøre. Mange av de som har diagnosen ADHD, for eksempel, har egentlig konstante reaksjoner på mat. (5) Det blir bare mer og mer av sykdommer og plager i samfunnet vårt. Og over 75% av de kommer av vår livsstil. (6) Norge ligger langt etter mange andre land i kunnskap om matintoleranse. (5)http://matportalen.no/artikler/2007/9/tilsetningsstoffer_og_hyperaktivitet, http://www.npif.no/pdfs/masteroppg_duony2.pdf (6) Helse på grønn resept 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 11

Noen årsaker til at matintoleranse er et økende problem Hvorfor matintoleranse er et økende problem Som de fleste vet blir kostholdet stadig dårligere. Vi spiser mer og mer bearbeidet og manipulert mat og maten blir tilsatt en mengde forskjellige stoffer. Næringsinnholdet i en rekke forskjellige jordbruksprodukter har også endret seg, på grunn av moderne jordbruk med kunstgjødsel, sprøytninger og krysninger av matvaresorter. I det siste har man til og med begynt å dyrke såkalt genmodifisert mat! Man har endret for eksempel genene i grønnsaker for at de skal være mer holdbare. Kroppen vår har ikke endret seg de siste tusen årene, og nå utsettes den for belastninger den ikke er skapt for å tåle. Frukt og grønnsaker blir høstet før de er modne for å bli transportert lange avstander. Før de leveres til butikkene blir de utsatt for gasser for å modnes. Innholdet av salisylsyre blir derfor høyere enn det som er naturlig i frukt og grønnsaker. Kjøtt og fisk blir frosset for å bli fraktet lange avstander. I noen tilfeller blir kjøtt og fisk tint og frosset igjen flere ganger under transport og bearbeiding. Dette gjør at innholdet av biogene aminer, slik som tyramine, blir høyere enn i friske råvarer. Kroppen er ikke skapt for å tåle sammensetningen i den manipulerte maten som vi spiser. Derfor er det ikke rart at flere og flere blir syke og reagerer på mat. Kroppen følger biologiens lover, og har ikke endret seg siden steinalderen 5. Dette er et viktig poeng for å forstå en rekke problemer med helse og kosthold. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 12

Symptomer på matintoleranse Reaksjoner Det som det er mest kjent i Norge å ikke tåle er gluten og laktose. Men dette er ikke hva flest reagerer på. Bare 15-20% av de med matintoleranse reagerer på gluten og laktose. Det flest reagerer på er konserveringsmiddler og salisylsyre, hele 70-75%. Fargestoffer, tyramine, antioxidanter og smaksforsterkere reagerer også mange på, 55-60%. 6 Symptomer Symptomene er mange og utydelige. Kløe, eksem, pusteproblemer, magesmerter, diaré, kvalme og brekninger er vanlige reaksjoner. Andre symptomer er: Uforklarlig tretthet, søvnvansker, svimmelhet, muskelsmerter, irritabilitet, sinne, astma, konsentrasjonsvansker, depresjon, dårlig immunforsvar og hyperaktivitet. (7) Men disse symptomene kan også skyldes andre ting enn matintoleranse. (7) Et naturlig kosthold av Solveig Curran 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 13

Organiske syrer - Salisylsyre og Biogene aminer -Tyramine Organiske syrer - Salisylsyre Salisylsyre er en organisk syre, og er naturlig konserveringsmiddel som finnes i frukt, bær og grønnsaker. Mengden av organiske syrer minker når frukt og bær blir modne. Konsentrasjonen er høyest rett under skallet. Det er mye salisylsyre i frukt (spesielt sitrusfrukt), bær og noen typer grønnsaker. Biogene aminer - Tyramine Tyramine er en biogene amine. Biogene aminer finnes naturlig i mange proteinrike matarer. Mengden er avhengig av hvordan maten er lagret og behandlet. Tyraminer dannes i maten når den blir gammel. Kjøtt inneholder mye tyramine når det er gammelt, bedervet, røkt, gjæret eller marinert. (8) Det finnes også i gris, sjokolade, vin, lagrede oster og noen typer frukt, grønnsaker og nøtter. Påvisning Man kan ikke måle på noen blodprøve eller andre prøver om man har matintoleranse. (9) Så for å finne det ut, må man bruke eliminasjonsmetoden. Først spiser man ingenting av det man skal teste om man tåler i tre uker. Så spiser man mat med det hver dag til hvert måltid i ti dager. Da merker man fort om man ikke tåler det. (8) Wikipedia (9) http://en.wikipedia.org/wiki/salicylic_acid 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 14

Tålegrense Tålegrense Alle har en tålegrense for hvor mye de tåler av forskjellige ting. Når tåleevnen overskrides, får man reaksjon 7. Man skal ikke ha for mye av noe, uansett hva det er. De som er friske kan spise masse forskjellig uten å merke noe. Man tåler alt. Men man har allikevel en grense for hva man tåler. Alle har jo vondt i hodet, er slapp eller er irritabel en gang i blandt. De som har matintoleranse har veldig lav tålegrense for enkelte ting. Noen får reaksjon etter å ha spist bare en ting. Men som oftest kommer reaksjonen etter oppbygning i kroppen av stoffer man ikke tåler. Det man spiser bygger seg opp over flere dager, fordi det kan ta flere dager før det er ute av kroppen. Glassene illustrerer tålegrensen til fire forskjellige personer. Alle vil få reaksjon om grensen deres overskrides. Det er forskjellig mengde av det man kan reagere på i forskjellige matvarer. Hvis man spiser mat med lite av det i, vil glasset fylles opp langsomt. Hvis man spiser mat med mye av det, fylles det opp fort. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 15

Eksempel på oppbygging i kroppen av stoffer man ikke tåler Hvis man får vondt i hodet etter å ha spist sjokoladekake, er det lett å tenke at det var sjokoladekaka man ikke tålte, men kanskje sjokoladen bare var den lille dråpen som fikk glasset til å renne over. Det er litt tyramin i fisken, litt i tacoen dagen etter, og enda mer i pizzaen og kaka den tredje dagen. Til sammen kan det bli mer enn det kroppen tåler. Mange tror at de ikke har matintoleranse fordi de aldri merker noe forskjell når de spiser forskjellige ting. Da kan det være at tålegrensen har blitt overskredet for lenge siden, og man merker derfor ikke noe når man får i seg enda mer. Man har en konstant plage som man tror ikke har noe med matintoleranse å gjøre i det hele tatt. De fleste tenker ikke på at de plagene de har kan komme av det de har spist. Men løsningen på veldig mange helseproblemer kan være å endre kostholdet. 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 16