Teknologibasert innovasjon i Norge: En kvalitativ undersøkelse av utfordringer ved kommersialisering av nanoteknologi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Teknologibasert innovasjon i Norge: En kvalitativ undersøkelse av utfordringer ved kommersialisering av nanoteknologi Technology-based innovation in Norway: A qualitative study of challenges to commercialization of nanotechnology Ingeborg Marie Østby Laukvik

What&if&it&were&possible&to&combine&the&possibilities&of&the&biological&mechanisms&with& those&of&the&convential&ones?&we&could&have&machines&that&could&grow&and&repair& themselves,&proliferate&without&factories,&grow&from&seeds.&we&could&have&a&technology& with&the&subtlety&and&adaptability&of&life,&the&power&of&jumbo&jets,&the&efficiency&of&electric& motors,&the&precision&of&computers.&is&such&a&technology&possible?&& & It s&not&only&possible,&it s&on&its&way.&it&will&change&the&way&we&live,&what&we&know,&how&we& think,&and&maybe&who&we&are.&it&is&called&nanotechnology.&& J.StorrsHall(2005:15). 2

Forord DennestudienutgjørsistedelavmasterprogrammetiEntreprenørskapoginnovasjon vednorgesmiljødogbiovitenskapeligeuniversitet. Bakgrunnenforvalgetavtemavaretønskeomåfåendypereforståelseaven framvoksendeteknologi.nanoteknologihartiltrukketmyeoppmerksomhet,og framstoddermedsometspennendestudieobjekt.problemstillingenvaktetidlig interessehosflere,ogharblitttattgodtimotallestederjegharhenvendtmeg. Jegønskeråtakkeallesomharvistinteresseforoppgavenogforalleinteressante diskusjoneromtemaet.jegønskergienstortakktilminveilederannemoxnesjervell ogalleinformantene.deresrefleksjonerharmuliggjortferdigstillingenavdenne oppgaven.deharogsåbidratttilågjøreprosessenspennendeoglærerik. ItilleggviljegretteenstortakktilfamilienminogenspesielltakktilChristian.Deres kjærlighet,nysgjerrighetoginnspillhargjortforskningsarbeidettilengivende opplevelse. Jegmenerfunnenefrastudieneravinteresseforforskningsfeltetinnenteknologisk innovasjon.viderehåperjegatoppgavenkanværeetnyttigbidragforvidereforskning påfeltet. Oslo,14.august2014 IngeborgMarieØstbyLaukvik 3

Sammendrag Teknologierenviktigdelavvårtsamfunnogvårsamtid,ogteknologiskinnovasjon påvirkerøkonomiskvekst(smith,2010).deterennasjonalmålsetningomøkonomisk vekst,ogdeteretpolitiskønskeatnanoteknologiskalanvendespåenmåtesomgir samfunnsnytteogøktverdiskaping.detteplasserernanoteknologiikjernenavden norskenæringspolitikken. Nanoteknologierengeneriskogmultidisiplinærteknologisomharuantemengder potensiellanvendelsesområder.enkeltegårsålangtsomåkallenanoteknologifor Den andreindustriellerevolusjonen (Hall,2005).Tiltrossforstoreinvesteringeri forskningogutviklinginnennanovitenskapdognanoteknologiharikkeresultatenei formavkonkretnæringsmessigverdiværttilsvarendestore(pöyry,2011). Denneoppgavenharhattsomformålåundersøkeogidentifiserehvilketyper utfordringersompregerprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge. Hensiktenmedoppgavenharværtåøkekunnskapsgrunnlagetomhvilketyper utfordringersomoppstårvedkommersialiseringavforskningsbasertkunnskapien norskkontekst.studiensteoretiskeutgangspunkteratkommersialiseringikkeskjeri isolasjoninnenforrammeneavdenenkeltevirksomhet,menatflereaktørertardeli innovasjonsprosessen.masteroppgavenharderforkombinerttoperspektiverforå svarepåoppgavensproblemstilling.fokusværtåkartleggeuliketyperutfordringerog dynamikksompregerbedriftenesomkommersialiserernanoteknologi,ogundersøke hvorvidtinnovasjonssystemsinnretningharbidratttilåfremmeellerhemmeslik kommersialisering.gjennombrukavflerekilderogmetoderfikkjeghjelptilåsvarepå dissespørsmålene. Oppgavenhardefinertetablertebedriftersomeldrebedriftersomharhattsittprimære virkeinnenannenindustri,ogdermedikkeharsprungetutfraetkunnskapsmiljøsom forskerpånanoteknologi.oppstartsbedrifter,pådenannenside,harblittdefinertsom bedriftermedutspringfraetkunnskapsmiljøinnennanoteknologi. Undersøkelsenetydetpåatoppstartsbedrifterharmøttsærligeutfordringeriformav tilgangtilfinansielleressurserforåfullførekommersialiseringsprosessen.utviklingav nanoteknologitarlangtidoginnebærerstorekostnader.pågrunnavdetlange utviklingsløpet,hardetoppståttetressursgapiperiodenmellomfoudmidleneavtarog 4

førdekommersiellekapitalformeneharblittrealisert.detteeritrådmedtidligere forskningomkunnskapsbasertentreprenørskap.hvismålsetningeneråfremme teknologiskutviklingiformavakademiskentreprenørskapinorge,erdetbehovfor enkeltejusteringeriinnovasjonssystemetsinnretning.foråøke kommersialiseringstaktenblantkunnskapsbaserteoppstartsbedrifterbørdetlegges bedretilretteforlangsiktiginvesteringer;ogetterspørselsdrevnetiltakforåøke samarbeidetmellomdetetablertenæringslivetogmindreoppstartsbedrifter. Blantdeetablertebedriftenesomharbenyttetnanoteknologi,serdetuttilatden størsteutfordringenforkommersialiseringavnanoteknologiskyldesatdeserfå kommersielleanvendelsesområderforteknologien.detskyldeserfaringermedatbruk avteknologienhargittmindrekvalitetsmessigeffektenndetsomvarønskelig. Likeledeshevderdeetablerteselskapeneatdemarkedsmessigeforholdeneikkeharlagt tilretteforendelavkommersialiseringsprosjektenedeharværtinvolverti. Beggetyperinnovasjonsbedrifterenesomatusikkerhetenomhelseeffektenevedbruk avuliketypernanoteknologiutgjøretusikkerhetsmoment,ogatdetderforerbehovfor merforskningpådettefeltet. 5

Abstract Thepurposeofthisthesishasbeentoidentify,andinvestigate,challengesthat characterizetheprocessofcommercializationofnanotechnologyinnorway. Secondly,thethesisinvestigatestowhichextenttheNorwegianinnovationsystemhas helpedtosupportthiscommercialization.multiplesourcesandmethodswereusedto answertheseresearchquestions. Thisthesisexaminesestablished,andstartDup,companies.Establishedcompaniesare definedasoldercompanies,thathavetheirprimarybusinessinotherindustriesthan nanotechnology,andthesecompanieshaveoftennotemergedoutofananotechnology researchenvironment.thestartdups,ontheotherhand,havebeendefinedas companiesthathaveemergedfromaknowledgedbasedenvironmentinnanotechnology. ThestudyfindsthatstartDupDcompanies,inordertocompletethecommercialization process,facesparticularchallengesintermsofaccesstofinancialresources. Developmentofnanotechnologyistimeconsumingandinvolvesconsiderablecosts. Becauseofthelongdevelopmentprocess,startDupsfaceagapinfinancialresources,in theperiodafterr&dfundingstops,andbeforecommercialcapitalareaccessible.this isconsistentwithpreviousresearchonknowledgedbasedentrepreneurship. Amongtheestablishedcompanies,itappearsthatthegreatestchallengetheyfaceis findingsustainablecommercialapplicationsfornanotechnology.sofar,theirexperience withtheuseoftechnologyhasprovidedlessqualityoutputthandesirable,andthe promisedimprovementsinperformancehavenotyetbeenreached.theyalsoargued thatthemarketdconditionsfortheseproductsarenotgoodenough,atthemoment. BothtypesoffirmsconsidertheuncertaintyabouttheHSEDeffectsofnanotechnologyas achallenge,anditisthereforeaneedformoreresearchinthisfield. ToincreasetherateofcommercializationofnanotechnologyinNorway,Iconcludethat thereisneedformorelongdterminvestments;anddemandddriveninitiativestoincrease cooperationbetweenestablishedbusinessesandsmallstartdupbusinesses. 6

Innholdsfortegnelse Forord%...%3 Sammendrag%...%4 Abstract%...%6 Innholdsfortegnelse%...%7 Listeoverfigurer...8 Listeovertabeller...8 1.0 Introduksjon%...%9 1.1 Teknologiutviklingogverdiskapning...10 1.2 ForskningsDognæringspolitisksatsningpånanoteknologi...11 1.3 Frakunnskaptilkonkretnytteverdi...12 1.4 Formålogproblemstilling...13 1.5 Oppgavensstruktur...14 2.0 Teori%og%tidligere%forskning%...%15 2.1 Innovasjon:fraoppfinnelsetilkommersialisering...15 2.2 Omkommersialisering...17 2.3 Innovasjonssystemer...18 2.4 Utfordringervedkommersialiseringavnyteknologi...20 2.4.1 Utviklingogproduksjon...22 2.4.2 Tilgangtilkompetanseogkunnskap...24 2.4.3 Innhentingressurserogulikeformerforkapital...25 2.4.4 Markedogetterspørsel...28 2.4.5 Intellektuellerettigheter...29 2.4.6 Reguleringer...30 2.5 Tidligereundersøkelseravutfordringerforkommersialiseringavnanoteknologi. 31 2.6 Oppsummering...33 3.0 Metode%og%data%...%35 3.1 Datatyper...37 3.1.1 Sekundærkilder...37 3.1.2 Seminarer,konferanserogworkshops...37 3.1.3 Kvalitativeintervjuermedaktøreriinnovasjonssystemet...40 3.2 Dataanalyse...42 3.3 Vurderingavstudiensreliabilitetogvaliditet...43 4.0 Hvilke%type%utfordringer%oppstår%ved%kommersialisering%av%nanoteknologi%i% Norge?%...%45 4.1 Teknologiskeutfordringer...45 4.1.1 Vanskeligåidentifiserekommersielleanvendelser...45 4.1.2 NanoteknologiutviklingertidDogkostnadskrevende...48 4.2 Dårligtilgangtilkapitalogfinansiering...51 4.3 Tilgangtilkompetanseogmedarbeidere...54 4.4 Markedogetterspørsel...55 4.5 Intellektuellerettigheter...56 4.6 Risikofylteforhold...59 4.7 Regulatorisktreghetutløserfrustrasjon...61 7

4.8 Oppsummering...62 5.0 Hvordan%kan%innovasjonssystemet%legge%til%rette%for%kommersialisering%av% nanoteknologi%i%norge?%...%65 5.1 Norgesforskningsråds enviktigpremissleverandørforkommersialiseringav norskforksning...66 5.2 InnovasjonNorgemåstimuleretilteknologiskgründervirksomhetog samarbeidsprosjekter...70 5.3 Behovforrenesåkornfondogpresåkornmidler...71 5.4 Oppsummering...74 6.0%Konklusjon%%...%76 6.1 Veienvidere...77 7.0 Kildehenvsning%...%78 Vedlegg%...%82 Listeoverfigurer FIGURE1DMATRISESOMVISERULIKETYPERINNOVASJON(HENDERSONOGCLARK1990)...16 FIGURE2DTEKNOLOGISKSDKURVE.MODELLAVFOSTER1986:31...23 FIGURE3DUTFORDRINGERVEDNANOTEKNOLOGIRELATERTPRODUKSJONOGKOMMERSIALISERINGHOS BEDRIFTERIUSA(HENTETFRAOECD2010:43)...31 FIGURE4DOMRÅDERHVORBEDRIFTERSEERSIGNIFIKANTEUTFORDRINGERFORKOMMERSIALISERING.FORDELT ETTERBEDRIFTENESSTØRRELSE(OECD2010:73...33 FIGURE5DGRAFISKFREMSTILLINGAVUTFORDRINGERVEDKOMMERSIALISERINGAVNANOTEKNOLOGI...34 FIGURE6DOVERSIKTOVERKAPITALKILDER...73 Listeovertabeller TABLE1DKARAKTERISTIKKOVERULIKETYPERNÆRINGER(BYERSETAL.2011)...20 TABLE2DOVERSIKTAVTYPEROGKJENNETEGNVEDUTFORDRINGERSOMANTASÅPREGEKOMMERSIALISERING AVNANOTEKNOLOGIINORGE...35 TABLE3DOVERSIKTOVERINFORMANTEROGMETODER...36 TABLE4DOPPSUMMERINGAVFUNN...63 8

1.0 Introduksjon I1959holdtRichardFehnmanetberømtforedragmedtittelen Thereisplentyofroom atthebottom.foredragetvarbetydningsfulltfordidetlagrunnlagetforundersøkelser avpartiklerpånanoskalaen.desistefemtiåreneharnanovitenskapognanoteknologi vokstbådeiomfangogistrategiskviktighet(oriakhi,2004).forskningspublikasjonene innennanovitenskapog nanoteknologiharøktkraftig,ogdeteranslåttat markedsstørrelsentilnanodbaserteproduktervilvoksetil2500milliarderdollari2015 (LuxResearch,April2011,Kauretal.,2014). Teknologirådetdefinerernanoteknologisom Design,&karakterisering,&tilvirkning&og& anvendelse&av&strukturer,&komponenter&og&systemer&ved&å&kontrollere&form&og&størrelse&på& nanoskalaen &(Teknologirådet,2009).&&Detfinnesmangeulikedefinisjonerav nanoteknologi,mendeterenighetomatnanoteknologiutnytterunikeegenskapersom opptrerpånanoskalaen(teknologirådet2013). Ennanometertilsvarerenmilliarddelsmeter,ognanopartiklerharenstørrelsepå mellom1d100nanometer(nhd2012).tyngdekraftogbevegelsesenergierikke dominerendepånanoskalaen,ogdeterelektromagnetiskekreftersomprimærtstyrer hvordanmolekyler,elektroneroglysoppførersegpådettenivået.nanoteknologi innebæreråutnyttedettetilåfremskaffenyekjemiske,fysiskeogoptiskeegenskaper (Teknologirådet,2009).Vedåbenyttenanoteknologikanegenskapervedmaterialer endresslikatdetendrerkarakterogfunksjonalitet.partiklerpånanometernivåblirmer mobileogreaktive,ogdetteskaperetmulighetsromfornyeprodukter. Teknologienertverrfagligoginkludererfagfeltsomkjemi,fysikk,medisin,elektronikk, optikkogbiologi.nanoteknologikanderforikkekoblestilénspesiellnæring.norges Forskningsrådskriverat"et&spesielt&trekk&ved&nanoteknologi&er&dens&generiske&karakter;& den&vil&kunne&ha&innvirkning&på&nær&sagt&alle&samfunnsområder,&og&omtales&i&mange& sammenhenger&som&den&neste&industrielle&revolusjonen"(nfr2013).nanoteknologieren GeneralPurposeDteknologi(LinkandSiegel,2007,Sheaetal.,2011).Begrepetstammer fraøkonomiskteoriogbeskriverhvordanenkelteteknologityperspillerensentralrolle forøkonomiskvekst. GPTs&has&broad&applications&and&productivityJenhancing&effects&in& 9

numerous&downstream&sectors.&they&include&dramatic&economic&changes&by&creating&new& industries&and&rejuvenating&existing&sectors&(link&and&siegel,&2007:&97).&& Mangfoldetavbruksområdergjørfenomenettiletutfordrendestudieobjekt.Detteer eksemplifisertavoriakhi(2004:60)somviseratnanomaterialer,nanobioteknologi, nanoelektronikkognanometrologiharutviklingskurversomharuliktidshorisontog diffusjonsrate. 1.1 Teknologiutviklingogverdiskapning Innovasjonpåvirkerøkonomiskvekstogdennekoblingenhargjortinnovasjontilen høytprioritertmålsetningforbådemyndigheterogbedrifter(schilling,2010).deter konsensusiinnovasjonslitteraturenomatteknologiskutviklingharværtendrivende faktorbakvelstandsdogproduktivitetsøkningendesistetoårhundrene(solow,1957, Nelson,2007:35,StoreyandGreene,2010). Kondratievidentifiserteatøkonomiskutviklingpregesavfaser,medsyklusersom svingerfradepresjontilforbedring,ogderettertilbaketildepresjonigjen.han identifiserteatsyklusenehaddeenvarighet50år,ogdermeddannetetbølgelignende mønster.schumpetervidereførtedenneteoretisketradisjonen,ogbeskrevkoblingen mellominnovasjonogøkonomiskvekst,dahanlansertesinteoriomlangebølger. Schumpeterhevdetatdetkapitalistiskesystemetendresavkreative destruksjonssykluser,ogatinnovasjonerendrivendefaktor.hanmenteatøkonomisk utviklingenskjervedatnyteknologitasibruk.i bølgene utvikles,modnesogavtar uliketyperteknologi,ogpåvirkerderavnasjonenesøkonomiogleggergrunnlagfor størresamfunnsendringer.sålangthardetblittidentifisertfemlangebølger.(smith, 2010).Nanoteknologibyrpåenkommersielllovnadsomgjørdenistandtilåskape storeendringer,ognanoteknologihar(avenkelte)blittomtaltsomdensjette teknologiskebølgen(wonglimpiyarat,2005). Nyteknologipåvirkernæringsstrukturengjennomåskapemuligheterogutfordringer forbådenyeogeksisterendebedrifter.utviklingenavnanoteknologivilfortsetteå påvirkenorsknæringslivogsamfunn,ogbidratilådrivenorgesøkonomiskevekstog internasjonalekonkurranseevne.merkunnskapomdenneteknologienoganvendelsen 10

avdenerderforrelevantbådefraetnæringsmessigdogetsamfunnsvitenskapelig perspektiv. 1.2 Forsknings=ognæringspolitisksatsningpånanoteknologi Kommersialiseringavforskningogteknologiergjenstandforbetydeligoppmerksomhet. DennetrendenfulgteikjølvannetavBayhDDolaActiUSAi1980,hvoramerikanske forskningsinstitusjonerblepålagtåutviklekommersieltinteressante forskningsresultaterdersomoffentligeforskningsmidlerhaddefinansiertforskningen. EndringenavdennorskeUniversitetsDoghøyskolelovenogArbeidstakeroppfinnerloven i2003representererentilsvarendeutviklingogharførttiloppbyggingenavnorske systemerforåkommersialisereforskningogteknologi(borlaug,2010). DeleravforskningeniNorgeerpolitiskstyrt,ognanoteknologiharværtenpolitisk satsningsiden2002.forskningsmeldingen Langelinjer kunnskapgirmuligheter vil leggetilretteforinnovasjongjennomå prioritere&sektorovergripende&teknologier&som& miljøteknologi,&ikt,&bioteknologi&og&material/nanoteknologi &&(Regjeringen,&2012J13).&& RegjeringenStoltenbergIIlai2011framennasjonalFoUDstrategifornanoteknologifor perioden2012d2021.strategiensmålsettingerat ansvarlig&nanoteknologi&skal&gi&et& vesentlig&bidrag&til&norsk&næringsutvikling&og&samfunnsnytte (Regjeringen,2011:22). Detfastslåsatansvarligteknologiutvikling,grunnleggendekunnskapsutvikling, innovasjonogkommersialiseringskalværeprioriterteområderforperioden.strategien fastslåratnanoteknologiansessomet"viktig&verktøy&for&å&styrke&fremtidig& konkurransekraft&i&norsk&næringsliv&og&bedre&samfunnets&evne&til&å&håndtere&globale& samfunnsutfordringer&relatert&til&energi,&miljø,&helse&og&mat&på&en&bærekraftig&måte" (Regjeringen2011:8). Norskemyndigheterharbevilgetstoresummertilforskningpånanovitenskapog teknologi:norgesforskningsrådopprettetprogrammetnanomati2002,ogfra2004 blenanomatetablertsometstortprogram 1.Iperioden2002D2011fordelte 1 Storeprogrameretvirkemiddelforårealiserenasjonaleforskningspolitiskeprioriteringersom administreresavnorgesforskningsråd.desyvstoreprogrammeneskalbidratilåbyggelangsiktig kunnskapforåstimuleretilinnovasjonogøktverdiskapingellermedvirketilåløseprioriterte samfunnsutfordringer. 2Medregnetbevilgningenfor2014,somerpåioverkantav1,7milliarderdollar. 3 LOVD1970D04D21.Lovomrettentiloppfinnelsersomergjortavarbeidstakere (Arbeidstakeroppfinnerloven). 4 LOVD2005D04D01D15.Lovomuniversiteteroghøyskoler(UniversitetsDoghøyskoleloven). 5 Påengelskomtalesdetteoftesom Capital&from&family,&fools&and&friends 11

programmet741millionerkronerover140prosjekter(forskningsrådet,2012a). Programmetbleavslutteti2011,ogi2012bledetnyeprogrammetNANO2021etablert somnanomatsarvtaker. Internasjonaltsatsesdetogsåstortpånanoteknologi,hvoravUSA,EUogJapansatser tyngst.forskningsproduksjoneninnennanovitenskapog teknologiharvokstmed10% perår,ogmengdeninnovasjonerøker(mangemartinandwalsh,2012).usahari perioden2011d2014bevilgetover20milliarderdollartilforskningpånanoteknologi gjennomprogrammetnationalnanotechnologyinitiative 2 (Kauretal.,2014).IUSA begrunnesdestorebevilgningentilnanoteknologimedatdettevilværeeninvestering forframtiden,dadethevdesatanvendelseravteknologienvilgistoreproduktivitetsdog effektivitetsgevinster(linkandsiegel,2007). DenpolitiskebegrunnelsenforatdetsatsespånanoteknologiiNorgeerfiredelt: 1) Norgemåutnyttepotensialetforverdiskapingognyearbeidsplasser 2) Norskteknologierendelavløsningenpådeglobalesamfunnsutfordringene 3) Norgemåliggeifrontforåsikreenansvarligteknologiutviklingpåområdet 4) Norgemåposisjonereseginternasjonalt(Regjeringen,2011). Medansvarligteknologiutviklingmenesathensynettiluønskedeeffekterpåhelse,miljø ogsamfunnvektestungt,ogatdeterbehovforøktkunnskapforåunngådette.dette utgjørderforendelavdenforskningspolitiskesatsningen. 1.3 Frakunnskaptilkonkretnytteverdi Målsetningentildennorskestrategieneratnanoteknologiskalbidratilverdiskapning oghåndteringavglobaleutfordringer.forårealiseredissemålsetningeneerdetbehov foråomsetteforskningogkunnskapomnanoteknologitilkonkretnytteverdigjennom innovasjonogkommersialisering.vihargode,spissedeforskningsmiljøerinnen nanoteknologiidag,mendeterfortsattuutnyttetpotensialefornæringsmessig anvendelseravnanoteknologi(pöyry,2011). NANO2021vektleggerkommersialiseringistørregradennNANOMATgjorde.Etav delmålenetilnano2021erat Programmet&skal&bidra&til&økt&nasjonal&verdiskaping& & 2Medregnetbevilgningenfor2014,somerpåioverkantav1,7milliarderdollar. 12

gjennom&fornyelse&av&produkter,&prosesser&og&tjenester (Forskningsrådet,2012b:8). Fokusetpånæringsmessignytteogrelevansgjørdetinteressantåundersøkeden kommersiellefasenavinnovasjonsprosessen.overgangentilenmer kommersialiseringsorientertprogramreflektereratinnovasjonogkommersialisering blirviktigerefordenforskningspolitisksatsningen. Nanoteknologikreverspesialisertkunnskapogentverrfagligtilnærming,og akademiskeinstitusjonererenviktigforutsetningforutviklingavteknologien. Kommersialiseringavdennetypenteknologivilderforinnebæreatforskningsbasert kunnskapfraenakademiskinstitusjonkanbidradirektetilinnovasjonogøkonomisk utvikling(floridaogcohen1999). Deterførstnårgenerisketeknologierfinneranvendelseratdetoppstårnæringsmessige resultater,ognyteknologiskapermulighetsromforbådenyeogeksisterendeaktører. Menkommersialiseringerkomplekst,ogenrekkeutfordringergjørprosessene krevende.fordidetteerkompleksterdetbehovformerkunnskapomfenomenet. 1.4 Formålogproblemstilling IfølgeKing,KeohaneogVerba(1994)børsamfunnsvitenskapeligforskningsprosjekter ideeltfylletokriterier: First,&a&research&project&should&pose&a&question&that&is&important&in&the&real&world.& The&topic&should&be&consequential&for&political,&social,&or&economic&life,&for& understanding&something&that&is&significantly&affects&peoples&lives,&or&for& understanding&and&predicting&events&that&might&be&harmful&or&beneficial.&&& Second,&a&reseach&project&should&make&a&spesific&contribution&to&an&identifiable& scholary&literature&by&increasing&our&collective&ability&to&construct&verified& scientific&explanations&of&some&aspect&of&the&world (Kingetal.,1994:15). Idennasjonalestrategienbledetetterspurtmerkunnskapomhvilkeutfordringersom bedriftermøterpånårdekommersialisererdennetypenteknologi.denneoppgaven forsøkeråøkekunnskapsgrunnlagetomdette.samtidigsøkeroppgavenåundersøke hvorvidtoghvordansystemetsomteknologiutviklingenskjerinnenforleggertilrette forkommersialisering.problemstillingenioppgavenderforertodelt: 13

I)Hvilketypeutfordringeroppstårvedkommersialiseringav nanoteknologiinorge?ii)hvordankaninnovasjonssystemetleggetilrette forkommersialiseringavnanoteknologiinorge? Studiensteoretiskeutgangspunkteratinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiikkeskjeriisolasjoninnenforrammeneavdenenkeltevirksomhet,men atflereaktørertardeliinnovasjonsprosessen.dettesystemperspektivetgjøratjeg antaråfinneatbedriftenesutfordringerpregesavbådeinterneogeksterneforhold.en delavdrøftingenidennestudienomhandlerderforhvorvidtsystemetleggergodttil retteforkommersialiseringavnanoteknologiinorge,ogomdetermuligåtrekkenoen konklusjonerfrafunnenesomharpolicydrelevans.kartleggingenavutfordringenesom bedriftenemøterpåogbedrifteneserfaringermedsystemet,eravgjørendeforåkunne gjennomføreengodanalyse. DennemasteroppgavenforsøkeråfyllekriterienetilKing,KeohaneogVerbagjennomå gietkunnskapsbidragtilinnovasjonsforskningen,ogetpolicybidragtildepolitiske aktørene.iinnledningenharjegforsøktåviseatinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiinorgebyrpåstoremuligheterforverdiskapning.denneoppgaven ønskeråbidramedkunnskapslikatflerekommersielleprosessersominvolverer nanoteknologikanlykkes. 1.5 Oppgavensstruktur Deternågittenkortinnføringitemaetsrelevans,ogtemaetledetmegtilen problemstillingsomjegønsketåundersøkegjennomdennemasteroppgaven.idet kommendekapitteletbliproblemstillingenbelystgjennomteoriogtidligereforskning. Teoriominnovasjonogutfordringerforkommersialiseringavnyteknologigavflere innsikter,blantannetatomforskjellermellomeksisterendeognyetablertebedrifter. Oppgavenhardefinertetablertebedriftersomeldrebedriftersomharhattsittprimære virkeinnenannenindustri,ogdermedikkeharsprungetutfraetkunnskapsmiljøsom forskerpånanoteknologi.oppstartsbedrifter,pådenannenside,harblittdefinertsom bedriftermedutspringfraetkunnskapsmiljøinnennanoteknologi. 14

IKapittel3harjeggjortredefordeulikedatakildeneogdenmetodiske fremgangsmåtenforåinnhenteinformasjon.ikapittel4og5harjegforetatten sammenstillingavdatafunn,oggjortendrøftingavsentralefunnmedutgangspunkti problemstillingene.oppgavenavsluttesmednoenkonkluderendebemerkningersom oppsummererbehovetformerforskningoggirnoenforslagmedmer innovasjonspolitiskrelevans. 2.0 Teoriogtidligereforskning Enteorier ( )&et&sett&generelle&og&sammenhengende&argumenter&om&egenskaper&ved& fenomenene&rundt&oss.&teorier&fungerer&som&kart&over&det&empiriske&terrenget (Midtbø, 2007:15).Teoriharderforværtnyttigveiledningtilfortolkningenavdeempiriske funneneidenneoppgaven.idettekapitteletharjegstartetmedådefinereinnovasjon ogkommersialisering,ogredegjortforsystemtilnærmingentilinnovasjon. Definisjoneneharimplikasjonerforbesvarelsenavproblemstillingen.Videreharjeg presentertkjennetegnvedfremvoksendenæringerogteknologier,medfokuspå utfordringervedkommersialisering.ikapitteletharjegogsåvistfunnfratidligere forskningpåfeltet. 2.1 Innovasjon:fraoppfinnelsetilkommersialisering Innovasjonkommerfradetlatinskeordet innovare sombetyråfornyeellerinnføre noenytt(storenorskeleksikon,1996).innovasjoninnebærerforandringerog omhandlersomregelendringeravprodukter,tjenesterellerprosesser. Fagerbergskillermellombegrepeneoppfinnelse(invensjon)oginnovasjon.Han beskriverenoppfinnelsesomdenkonkreteideenometnyttproduktellerennyprosess, oginnovasjonsomdetførsteforsøketpååvirkeliggjøreideenipraksis(fagerberg, 2005).DennedefinisjonenharlikhetstrekkmedNæringsDogfiskeridepartementetsin forståelseavinnovasjon.departementetomtalerpåsinenettsiderinnovasjonsomenny idéelleroppfinnelsesomerkommettilpraktiskanvendelse(nfd,2010). Fagerberg(2005)pekerpåatdetkanværestoretidsavvikmellomtidspunktethvor ideenoppstårtilinnovasjonenblirrealisertgjennomenbedrift.dettetidsavviket skyldesofteatforholdeneikkeliggertilretteforatkommersialiseringenkanfinnested. 15

Disseforholdenekanværespesielleforbedriften,somforeksempelatdemangler avgjørendekunnskap,kapabilitetellerressurser.meneksterneforholdkanogsåhindre realiseringavideenspotensiale. Nås,HauknesogEkelandharetmerutpregetfokuspådetøkonomiskeaspektet,og definererinnovasjoner et&samlebegrep&som&omfatter&aktiviteter&som&tar&sikte&på&å& oppnå&økonomiske&resultater&gjennom&å&ta&i&bruk&ny&kunnskap&eller&utnytte&eksisterende& kunnskap&på&nye&måter &(Nås&et&al.,&2010:&16).DetteharlikhetstrekkmedSmith(2010) ogchesbrough(2003)sommeneratkommersialiseringerenviktigdelav innovasjonsdefinisjonen.deforstårkommersialiseringomprosessenmedåomgjøre denlatente&verdiensomeninnovatividéhartilreell&finansiell&verdi. Definisjoneneoverviseraltsåatinnovasjonomhandlerutviklingenavnyevarer, tjenesterogprosesser.definisjoneneviseratinnovasjonogsåomfatteraktivitetforå skapeogkapreøkonomiskverdi;kommersialisering. Innovasjontarulikeformerogdetfinnesuliketyperinnovasjon.HendersonogClarks skillermellomfirekategorierforinnovasjon(hendersonandk.b.,1990).matriseni Figur1gjengirdeulikeinnovasjonstypene.Inkrementelleinnovasjoninnebærersmå endringeraveksisterendeproduktellertjeneste,mensradikaleinnovasjonskillerseg markantfratidligereprodukterellerprosessergjennomåtaibrukbådenye komponenter,oglagenyesystemer.arkitektoniskinnovasjonpregesavsmåendringeri komponentene,menstoreendringerisystemetsomkomponentenebestårav.modulær innovasjon,pådenanenside,kjennetegnesvedatkomponenteneernye,menat sammensetningeneruendret. Komponenter Forbedret Endret System/ Inkrementell Modulær sammensetning Uendret innovasjon innovasjon Arkitektonisk Radikal Endret innovasjon innovasjon Figure1=Matrisesomviseruliketyperinnovasjon(HendersonogClark1990). 16

Radikaleinnovasjonerskaperoftestørreendringeribådebedrifterogsamfunnenn inkrementelleinnovasjoner.detskyldesradikaleinnovasjonerbryterfullstendigmed anvendtpraksisogdannergrunnlagforheltnyeløsninger.nanoteknologikandanne grunnlagforradikaleendringer,menbåderadikaleoginkrementelleinnovasjonerseesi markedetidag.videreerdetviktigåfremheveatteknologiutviklingkanskjeibølgerfra inkrementelletilradikaleinnovasjoner,ellermotsattvedatenradikalinnovasjon etterfølgesavenfasepregetavmerinkrementellinnovasjon. 2.2 Omkommersialisering Kommersialiseringavnorskforskningharsomnevntblittaktualisertikjølvannetav endringeridennorskearbeidstakeroppfinnerloven 3 oguniversitetsdoghøyskoleloven 4. Oppmerksomhetenrundtdennæringsmessigenytteverdientilforskningharblittsærlig fremtredendeavinnovasjonspolitikkentiloecdogeu.disseharblittpåvirketav perspektiveneipolitikkvennligemodellersomtrippelhelixoginnovasjonssystemer, hvorkoblingenmellomforskningoginnovasjonansessomsterk.deakademiske institusjoneneblirderforviktigeaktøreriinnovasjonspolitikken(etzkowitz,2008, Borlaug,2010). Forskningsfeltetsomstudererkoblingenmellomkunnskapsinstitusjonerog næringslivetfokusererpåhenholdsvisakademiskeentreprenørskapog teknologioverføringtilindustrien.studietavteknologioverføringomhandlerhvordan kunnskapspresmellomnæringslivetogkunnskapsinstitusjoner,mensakademisk entreprenørskaphandleromoppstartsbedriftersomspringerutavakademiske institusjoner(ibid).nanovitenskapog teknologispringerutfrakunnskapsinstitusjoner, ogkommersielleaktivitetersominnebærernanoteknologiviltrolighasterkkoblingmot forskningsmiljøeneogforskningsfinansieringsordningeneinorge.nanoteknologikan derforikkeavgrensestilverkenteknologioverføringellerakademiskentreprenørskap.i stedetvildetværeinteressantåstuderebreddenideulikeaktørenesomerinvolverti kommersialiseringavnanoteknologi. 3 LOVD1970D04D21.Lovomrettentiloppfinnelsersomergjortavarbeidstakere (Arbeidstakeroppfinnerloven). 4 LOVD2005D04D01D15.Lovomuniversiteteroghøyskoler(UniversitetsDoghøyskoleloven). 17

Kommersialiseringkangjørespåulikemåter,ogaktørerbenytterulikestrategierforå kapredenreelleverdien.ulikeforretningsmodellerviserulikestrategierforåkapre verdientilenteknologiskoppfinnelse(smith2010).chesbroug(2003)haridentifisert tregeneriskeforretningsmodellersomgjørdetmuligåomgjøreforskningsbasert kunnskaptilkonkretnytteverdi:lisensiering;kommersialiseringgjennometablert bedrift;opprettingavnybedrift. Allen(2010)hevderatkommersialiseringavteknologibeståravflerefaser,menhvor prosessenikkenødvendigvispregesavlinearitet.hunhevderatkommersialiseringav teknologistartermedenoppfinnelseogenanalyseavhvorvidtdennevilfylleetbehovi markedet.dersometsliktbehovidentifiseresvilteknologienvidereutviklestilen prototypesomleggergrunnlagforanalyseavoppfinnelsensmarkedspotensial.dersom etmarkedspotensialertilstededannerdetgrunnlagforforretningsdriftogoppskalering. Empiriskestudierharvistatkommersialiseringsprosessenersværtkompleks,og pregetavinteraksjonmellomfaseneogmellomandreaktøreriinnovasjonssystemet rundtbedriften(spilling,2008).dettestyrkerallens(2010)forståelseav teknologikommersialiseringsomikkedlineærogmangefaset.detteskaperogsågrunnlag foråantaatkommersialiseringavnanoteknologipregesavkompleksitetinternti bedriftene,ogataktørenerundtbedriftenevilspilleensentralrolle.deteraltsåingen grunntilåantaatvirksomhetersomerinvolvertikommersiellutnyttelseav nanoteknologivilværeensartede,ellerhasammeforretningsmodell.istedetvildisse,i følgelitteraturen,kjennetegnesavstorheterogenitet,noesomigjengjørdetkrevende forvirkemiddelapparatetåetableretreffsikreordninger. 2.3 Innovasjonssystemer Nyereforskningsbidragvektleggeratinnovasjonsprosessererdynamiskeogintegrerte, menkomplekse.likeledesforståsinnovasjonsomnoesomforegårietsystem,og innovasjonkanderforikkeforståsgjennomundersøkelseravprosessensomskjer interntienbedriftalene.idennestudienerdetrimeligåantaatdettevilværesærlig relevant,ettersomdenhøyegradenavforskningsmessigkunnskapmåforståsiet bredereperspektivennrenebedriftsinterneforhold.denesteavsnitteneomhandler dettesystemperspektivetogherredegjørjegforaktørerogelementervedsystemer sominnovasjoninorgeskjerinnenfor. 18

SystemtilnærmingentilinnovasjonbleførstegangomtaltavFreemani1987,og perspektivetharetablertsegsometavdemestbrukteiinnovasjonslitteraturen.idenne tradisjonenforståsinnovasjonsomeninteraktivprosess,ogdermedblirnettverksdog aktørperspektivetviktig.etinnovasjonssystemkandefineressomdeaktøreneog faktorenesompåvirkereninnovasjonsprosess(lundvall1992,edquist1997 gjengitti SpillingandGodø,2008:105). Edquistsdefinereretinnovasjonssystemsomalledeviktigesosiale,politiske, økonomiske,organisatoriskeoginstitusjonellefaktorenesompåvirkerutviklingen, diffusjonsratenogbrukenavinnovasjoner.organisasjonerforståssomaktørerog formellestrukturer,mensinstitusjoneromfatternormer,vaner,rutineroglover (Edquist,2005). Fordiinnovasjonforegårisystemervilinnovasjonsprosesserbliformetavbåde økonomiskeoginstitusjonellestrukturer(dalumetal.,referertispillingandgodø, 2008:105)(Dalumetal1992,refererttili(Spilling,2010).IfølgeSpillingvil De&enkelte& foretaks&evne&og&mulighet&til&å&innovere&er&dermed&avhengig&av&egenskaper&ved&systemet,& og&innovasjonspolitikken&må&følgelig&innrettes&for&å&påvirke&de&forholdene&i& innovasjonssystemet&som&har&betydning&for&foretakenes&innovasjonsaktivitet (Spilling, 2010:14).Kartleggingenavutfordringenesombedriftenemøterpå,ogbedriftenes erfaringermedsystemet,eravgjørendeforågjennomføreenanalyseavsystemets relevans. HansenogBorlaug(2008)definereretkommersialiseringssystemsomsummenav aktøreneietavgrensetsystemogrelasjoneneogsamhandlingsformenemellomdisse.i etsliktsysteminngårkunnskapsprodusenter,teknologioverføringskontorer, inkubatorer,investorer,offentligestøtteordningerognæringslivet.inorgeutgjør InnovasjonNorge,SIVA,NorgesForskningsråd,ogteknologioverføringskontorenede størsteogviktigsteaktøreneidetoffentligevirkemiddelapparatet.investorerogbanker utgjørbetydningsfulleprivateaktørerisystemet. IdagstårForskningsrådetformyeavdenoperativedriftenmedfordelingavmidlerog tilretteleggerforsamarbeidmellomaktøreneisystemet.siva,innovasjonnorgeog uliketeknologioverføringskontorerutgjørviktigeaktørerforåomskape forskningsbasertkunnskaptilkommersielleanvendelser.determedandreordflere sentraleoffentligeaktørersommåstuderesforåkastelysoverproblemstillingen. 19

2.4 Utfordringervedkommersialiseringavnyteknologi Byersetal(2010)skillermellommodne,voksendeogframvoksendenæringer. Framvoksendenæringerkjennetegnesavhøytpotensialforavkastning,kombinertmed høyusikkerhetforaktøreneoggenereltlavstabilitet.itilleggerkonkurransesituasjon lavogbransjereglerendaikkeblittetablert.deterrimeligåantaatnorskebedrifter somkommersialiserernanoteknologisannsynligvispregesavdissekjennetegnene.høy gradavusikkerhetpåvirkerrisikobildet,ogviltroligvirkeavskrekkendeforenkelte aktører.somenfremvoksendeteknologieranalyseravuliketypernæringeretmeget relevantteoretiskbidragforåstuderenanoteknologi. Uliketyper næringer Voksende Fremvoksende Karakterisikk Modne(Mature) (Growing) (Emergent) Vekstiomsetning Lav Moderat Potensielthøy Stabilitet Høy Moderat Lav Usikkerhet Lav Moderat Høy Bransjeregler Fastsatt Flytende Uetablert Konkurransesituasjon Høy Moderat Lavelleringen Table1=Karakteristikkoveruliketypernæringer(Byersetal.2011). Barney(2002)omtalerframvoksendenæringersomnæringsområdersomnylighar oppståttellerhvoreksisterendenæringslivharblittradikaltendretsomresultatav endringeriprodukter,kunderellerkontekst.fremvoksendenæringerbestårdermed ofteavbedriftersomformerenforretningsidérundtetproduktsomerientidlig utviklingsfase,ogsentreresofterundtennytypeteknologi. InvesteringsencyklopedienInvestopedia(2014)hevder,ilikhetmedByersetal(2011), atdeterlaveinngangsbarriereriframvoksendenæringerfordikonkurransesituasjonen erlav.pådenannensideløfterdeframatdetkanværevanskeligåhenteinn finansieringforåsikrevekstiselskapet,ogatmarkedsføringskostnadenevilblihøye ettersomteknologienofteikkeharbevistsinreelleverdi(investopedia,2014).bedrifter 20

sombenytternyteknologiogoperereriframvoksendenæringer,måderforoverbevise bådeinvestorerogkunderomverdientilproduktetellerprosessendetilbyr. Høygradavusikkerhetoglitenstabilitetgjørsannsynligviskommersialiseringav nanoteknologitilenrisikofyltaktivitet.kommersialiseringerhellerpåingenmåteen triviellaffære.kommersialiseringavteknologiersværtkomplekstogrisikofylt,ogde færresteoppfinnelsernårenkommersiellefase.undersøkelserviseratsåfåsomseks prosentavalleinvensjonersomutviklesavuavhengigeoppfinnerenårmarkedet.i etablertebedrifterersuksessratenfiregangerhøyere,mendettilsierallikevelatkun¼ avinvensjonenefaktiskblirkommersialisert(byersetal.,2011:122).deterikkemulig åkjøpeenbokmedoppskriftersomgarantererkommersiellsuksess,oginnovasjon innebærerrisikomomenterogstorusikkerhet.suksessfullinnovasjonfordrerderfor reduksjonavrisiko. Kjenteutfordringervedkommersialiseringavteknologidefineresbestav(Jolly,1997: 3): & The&linking&of&a&technological&discovery&to&a&worthwhile&and&exciting&market&oportunity;& having&the&technology&endorsed&early&by&those&whose&opinion&matters;&incubating&the& technology&sufficiently&to&understand&its&true&potential;&mobilizing&adequate&resources&for& its&demonstration;&promoting&the&final&products&and&processes&to&an&often&skeptical&& customer&group;&choosing&an&appropriate&business&formula & DenneoversiktenharlikhetstrekkmedfasenesomnevnesavAllen(2010),og innebærertekniskeutfordringervedutviklingogoppskalering,beskyttelseav intellektuelleiendom;tilgangtilnødvendigeressurser;valgavforretningsmodell; eksterneforhold;ogandreaktørerssynpåogmottagelseavnyinnovasjon.deterderfor grunntilåtroatutfordringenesompregerdenorskeaktørenesomerinvolverti kommersialiseringavnanoteknologieravbådeteknologiskogmerkantilart.medandre orderdetrimeligåantaatutfordringeneknyttettilkommersialiseringav nanoteknologibådeerknyttettilrenetekniskeforholdrundtnanoteknologi,ogtil forholdknyttettilmarkedssituasjonenvedenfremvoksendeteknologi. Defølgendeavsnitteneutdypersidevedinnovasjonsomtilsammendannergrunnlaget forenoversiktoveruliketyperutfordringervedkommersialiseringavnanoteknologi. Deulikebidrageneersamlesettergjennomgangenienvisuellframstilling. 21

2.4.1 Utviklingogproduksjon Kommersialiseringavnanoteknologiavhengeravatkonkreteprodukterellerprosesser utviklesfrabasisteknologien.jolly(1997:xv)trekkeretskillemellomteknologiog produkter,somkanbidratilåforklarehvorfordetkanværevanskeligåfinne anvendelsesområderfornyteknologi: A&technology&is&essentially&a& capability,&often&a&versatile&one,&that&can&be&used&in&more& than&one&product.&products&are&occasional&embodiments&of&this&capability&and&mediate&the& process&of&bringing&it&to&market&and&realizing&value&from&it.&the&technology&and&these& products,&however,&often&live&seperate&existences,&following&their&own&competitive&logic,& converging&sporadically.& RichardFosterlansertepå1980DtalletenmodellsomomtalessomTeknologisksDkurve (Foster,1886).Modellenviserforholdetmellominnsatsfaktorertilforskningog utvikling,ogteknologiensytelsesevne.fostersmodellspeileratenøkningiressurser,i formavarbeidsinnsatsellerpenger,vilforbedreytelsesevnentilenteknologi.veden tidligfasevilytelsesevnenfåentiltagendeeffekt.imodnefaservilforbedringeneavtai effekt.detteseesillustrertifiguren4,somdannerensdformetkurve.ytelsesevnentil uliketyperavnanoteknologivilderforetterteoriengradvisforbedresnårbedrifterog myndigheterinvestererressurseriforskningogutvikling.deravminskerrisikoenforat tekniskeutfordringervilværeenbarriereforkommersialisering.menforbedringervil ogsågjøreteknologienmerattraktivtforandre,ogdermedkunnebidratilåøke konkurransesituasjonenideulikemarkedene. 22

Figure2=Teknologisks=kurve.ModellavFoster1986:31. VedkommersialiseringavnanoteknologivilmangebedrifteriNorgeværeienfirstD moversituasjon,detvilsiatdeforsøkeråværeførstutemednyeproduktereller tjenester.rasmussenetal.(2013:8)pekerpåatfirstmoversoftepregesavhøye kostnadertilforskning,utviklingogforretningsdrift.itilleggblirprosessendyrpå grunnavstortbehovformarkedsføringmotkunderforåbeviseinnovasjonensnytte. Slikebedrifterløperderforhøyrisiko.Dehevderatdetviltalangtidtilmarkedetpå grunnavdissekostnadene,ogtidkrevendeprosesserforinngåelseavavtalermed leverandørerogdistribusjonskanaler.byersetal(2010:109)pekerogsåpåhøye kostnadervedutvikling,kombinertmedstorusikkerhetrundtproduktutviklingog konkurransesituasjonensomenulempevedåværetidliguteietnyttmarked. IfølgeKirchhoffogNewbertviloppstartsbedrifterbrukekorteretidennetablerte bedrifterpååutvikleennyteknologi.dettarifølgedem¼avtidenforsmåbedrifterå utviklenyteknologiennetablertebedrifter.detharsammenhengmedat oppstartsbedrifterermerfleksibleogmindreknyttettilnåværendeteknologienn etablertebedrifter.etablertebedrifterpreges,ogtilenvissgradhemmes,avtidligere investeringerimaskinerogkompetanse,ogkulturenibedriften.mangeetablerte bedrifterlideravinertiaogbrukerlengertidpååtaibruknyteknologiennyngre oppstartsbedrifter.deharderforentendenstilåtapeikonkurransenmot oppstartsbedrifterifremvoksendenæringer(freemanandengel,2007). 23

TushmanogAnderson(1986)beskrevpåvirkningenfranyteknologipåetablerte selskapersomentenkompetansefremmendeeller hemmende.dersometablerte selskaperbrukersininternekompetansetilåtaibruknydennyeteknologen,vilde kunnestyrkesinposisjonimarkedetogøkebarriereneforfremvoksendebedrifter.i sliketilfellervilnæringsstrukturenendreseglite.dersometablertebedrifterunnlaterå taibruknyteknologiviloppstartsbedrifterspilleenviktigrolleidenteknologiske utviklingen,ogderavpåvirkenæringsstrukturen. ChristensenogBowlerlansertei1995begrepetdisruptivteknologiforåbeskrive situasjonerhvorinnovasjonforstyrrermarkedetsstatusquo(bowerandchristensen, 1995).I1997videreutvikletChristensenbegrepetgjennomåforklarehvordanetablerte bedrifterkanmistesinmarkedsposisjongjennomåignorerenyemuligheterog teknologi.dersometablertebedrifterikkeserfordelenvedåendrefokus,kandemiste sinmarkedsposisjon(christensen,2013). Tidligereforskningharidentifisertathøyeutviklingskostnader,lavskalerbarhetog vanskelighetermedåoppnådriftssikkermasseproduksjonharutgjorttekniske utfordringerforbedriftenesomdrivermednanoteknologi(oecd2010).kauretal (2004)identifiserteatutviklingstidenvedkommersialiseringavnanoteknologiofteer langogpregetavhøyekostnader.itilleggblekommersialiseringsprosessenpregetav storeutfordringervedoppskaleringavproduksjonen(ibid).jegleggertilgrunnatdisse utfordringeneogsåvilpregesituasjoneninorgeogvilgjenfinnesiminempiri. 2.4.2 Tilgangtilkompetanseogkunnskap Kunnskapsutviklingskjerikkeiisolasjon,mengjennomsamhandlingmedandre. Grunnlagetforinnovasjonavhengerderforavataktøreneiinnovasjonssystemetdeltari ulikeformerforfellesskapforkunnskapsvekslingsomerrelevantfordenvirksomheten dedriver(spilling2010).kunnskapkantilegnesgjennomegenforskning,vedkjøpeller lisensieringavkunnskap;ellergjennomsamhandlingogsamarbeidsprosjektermed andre. Høyteknologiskutviklingsomnanoteknologieravhengigavspesialisertkunnskapog kompetanse.liten,ellermangelfull,tilgangpåkunnskapoghumaneressurservilderfor 24

utgjøreenutfordringforkommersialisering.bådefagerberg(2005)ogstoreyog Greene(2010)hevderatmangelpåtilstrekkeligkompetanseogkapabiliteterkan utgjøreensubstansiellutfordringforkommersialisering. Detkanværeforskjellermellometablertebedrifterogoppstartsselskapersanledningtil åtiltrekkesegrelevantkompetanseogkunnskap.etablertebedrifterharoftestørre budsjetter,ogderforlettereforåtiltrekkekunnskapsrikemedarbeidereellertilgangtil forskningfrakunnskapsprodusenter.størrebedrifterbesitterofteogsåegnefoud avdelingersombesittermidlerforågjennomføreegneprosjekter,ogressursersomgjør detmuliggjøråinnhentekunnskapfraomgivelsene.storkunnskapsbaseoghøy absorbsjonsevnegjørdetmuligåregistrerenyetrenderinnenteknologiogutvikling. Oppstartsbedriftermedliteressurserkanhastørrevanskelighetermedårekruttere kunnskapsarbeideredersomdetilbyrlaverelønnoghøyererisikoennetablerte bedrifter.ientidligfasevildetderforværevanskeligåtiltrekkearbeidskraftsom besitterdenriktigekompetansenogsomervilligetilålevemedrisikoeni oppstartsbedrifter.vedakademiskentreprenørskaperutfordringentroligknyttettil avveiingenmellomentryggogstabilarbeidsplass,medensværtusikkerstillingien oppstartsbedrift. Vedkommersialiseringavnanoteknologivildetværebehovforpersonersombesitter relevantkunnskapomtemaetogsomervilligetilåbrukedennekunnskaptilåutvikle nyeløsningersomkanomsettesietmarked.detakademiskeutdanningssystemet spillerderforsannsynligvisenviktigrollesomtilretteleggerforanvendelserav nanoteknologi.mangelpårelevantkompetanseogkunnskapsmedarbeideremed kjennskaptiluliketypernanoteknologivilsannsynligvisvirkehemmendepå utviklingstakten,ogutgjøreenutfordringforbedriftene. 2.4.3 Innhentingressurserogulikeformerforkapital Utviklingogkommersialiseringavteknologierkapitalintensivtfordi det&er&behov&for& store&investeringer&i&teknologisk&infrastruktur&og&høyt&utdannede&mennesker (Johannesenetal.,2011:44).Tidligerestudierbekrefteratdetteertilfellefor nanoteknologiutvikling(oecd2010;kauretal(2014). 25

Fremvoksendenæringerskillersegfraandrenæringer,dadeterstørreusikkerhetog risiko.mazzola(2003)meneratdenstørsteutfordringentilnanoteknologieratden befinnersegientidligfase,hvordeteruklarthvilkeanvendelsesområdersomvilslåan imarkedet.suksessentileninnovasjonavhengeravdiffusjonimarkedet.derdeter kjøpsviljeogkunder,vilinnovasjonkunneværesuksessfylt.menvedkommersialisering avforskningsbasertvitenerdetoftetungeinvesteringersommågjøresføren innovasjonerklarformarkedet.disseinvesteringenepåtvingeretbehovforfinansiell kapital.kapitalbehovetervideresomregelannerledesforsmåoppstartsbedrifterenn store,etablertebedrifter.ientidligefaseerdetbehovforstartkapitalogsåkornkapital foråbeviseteknologien,gjerneiformavenprototype.kapitalbehovetstigermed bedriftensutvikling.prototypfasenkrevermerkapitalennfoudfasen,ogbehovetfor kapitalerstørstikommersialiseringsfasen(johansen,2009). Allen(2010),Johannesen(2010)Byers(2010)ogStoreyogGreen(2010)hevderaten storutfordringforteknologibaserteoppstartsbedriftereråinnhenteressurserogulike formerforkapital.småbedriftermangleroftedefinansiellemusklenesometstørre bedriftbesitter,ogdereskortelevetidgjøratdeharopparbeidetsegmindrelegitimitet overforbankerogandrefinansinstitusjoner.teknologiskeoppstartsbedriftersliterofte meddetsomkalles theliabilityofnewnessandsmallness,sombetyratslikebedrifter harbehovformerressursertidligikommersialiseringsprosessen,ogoftemøterpåmer komplekseutfordringerennikkedteknologibasertebedrifter(allen,2010:187,freeman andengel,2007). Finansiellkapitalkaninnhentesfraflereinstitusjoner.Ientidligfaseinnhenter oppstartsbedrifterofte vennligkapital frafamilieogvenner 5.Itillegghentes tilskuddsmidlerfradetoffentligederdetteertilgjengelig.nårdissekapitalkildeneer brukt,vilteknologiselskapersøkekapitalfrafinansinstitusjonersominvestorbedrifter ellerinvestorengleribyttemoteierskapogframtidigavkastning(storeyandgreene, 2010).Nårdetgjeldernanoteknologierdetprimærtfireviktigekildertilfinansiering: offentligetilskudd,eksisterendebedrifter,venturecapitaloguniversiteter. SåkornkapitalinnebærereninvesteringiFoUDfasenogmåletmedinvesteringenerå utvikleforretningsideentilenførstemilepæl(johansen,2009).etteratteknologienhar 5 Påengelskomtalesdetteoftesom Capital&from&family,&fools&and&friends 26

bevistsinverdierdetlettereforentreprenøreneåinnhentekapitaltilvideredriftog vekst.ipredsåkornogsåkornfasenersituasjonenoftepregetavhøy informasjonsasymmetrimellomentreprenørenogpotensielleinvestorer.fordi potensielleinvestorerharlavkunnskapomteknologiensanvendelsedog markedspotensialvildevurdererisikoensomsværthøyidennefasen.deter bakgrunnenforatdetersværtliteprivateinvesteringersomskjeridenneperioden. Hovedvektenavfinansieringsomskjeridennefasenkommerderforfraoffentlige tilskuddsordninger(allen:189). Oriakhihevderatventurekapitalisterharværtlitevilligetilåinvestereibedriftersom drivermednanoteknologifordideikkeserenklarexitdstrategiinnenfortidsrommetde trengeravkastning.detskyldesatutviklingsløpenetilbedriftersomdrivermed nanoteknologikantalangtid(oriakhi,2004:27). Denmestrisikofyltefasenforåsikrefinansiellkapitalerunderproduktutviklingennår teknologienendaikkeerblittvalidert.dennefasenerdenmestkritiskefasenforå omskapeforskningtilnæringsmessignytte,menerogsåfasenhvordetervanskeligstå innhentekapital.jolengerdennefasenvarer,johøyerevilrisikoenframståforprivat kapital..tradisjoneltharnanoteknologiværtpregetavlangeutviklingsløpoghøyrisiko, ogdeterderforsannsynligatoppstartsselskapersombenytterdenneteknologienvilha mangelfulltilgangtilfinansiellkapitalfraprivateinvestorer. Nettverkogevnentilåskapegoderelasjonertilandreerenviktigdelavden kommersielleaktiviteten.enoppstartsbedrifterharbehovforåskaperelasjonertil potensiellestrategiskepartnere,produsenter,leverandørerogkunder,ogevnentilå skaperelasjonererderforensværtviktigforutsetningforålykkes.etablertebedrifter harovertidformetrelasjonertilkunder,leverandørerogpartnere.dersomovergangen tilbrukavnyteknologitillaterbedrifteneåvidereføredisserelasjoneneerdegodt rustetforålykkes.dersominnovasjonsprosesseninnebæreratbedriftenmåformenye relasjonervildettebypåenpotensiellutfordring.relasjonsbyggingertidkrevende.på denannensidekanbedriftenevisetilatdemestreråskapeogkapreverdi,ogde framstårderforsomtillitsgivendeoverforfinansinstitusjonerogpotensiellepartnere. Etablertebedriftermotiverestilåtaibruknyteknologifordidetkangjøredemistand tilåtilbyprodukterellervarertilenbedreprisellermedenhøyerekvalitet.detkan gjørebedrifteneistandtilåforbedresinposisjonimarkedet.itilleggkanbedrifter 27

motiverestilåtaibrukengeneriskteknologitidligfordidetvilgjøredemistandtilå læreogtaibrukteknologien.etablertebedrifterbesitteroftestørreressurser,ogfor demhandlernyttiggjørelseavfremvoksendeteknologieromåsammenstilleressursene påenmåtesomskaperenslagkraftigogmålrettetorganisasjon.nyoppstartede bedriftervilpådenannensidemåttebrukemyetidpååsammenstillenyeressurserfor ågjennomføreforretningsideen.detgirgrunntilåantaatnyoppstartede nanoteknologibedriftervilbrukemertidpåinnhentingavfinansielleressurserenn størrebedrifter.oppsummerterdetvidererimeligåantaatdetvilværebetydelig forskjellpådeutfordringenesometablerteognyetablertevirksomhetermøterpånår dekommersialiserernanoteknologi.detteeretviktigpoengsomvilvektleggesi analyseneavdetempiriskematerialet. 2.4.4 Markedogetterspørsel Adopsjonavradikaleteknologieravhengeravatkundemassenanerkjennerfordelen dennyeinnovasjonenharrelativttileksisterendetilbud.problemetsomradikale innovasjoneroftemøterpå,etatkundeneharvanskeligereforåfåøyepåfordelene (MaineandGarnsey,2006).Sannsynligviserimplikasjonenavdetviltalengertidfor kunderåblioverbevistomteknologiensfordeler. Maineetal(2012)vistegjennomencasestudieatbedriftersombenytternanoteknologi kjennetegnesavstorusikkerhetomkringmarkedsstørrelsenogkundemassen(gjengitti MangemartinandWalsh,2012).Konsekvensenavdettekanværeatfærrebedrifter gjennomførerslikekommersialiseringsprosjekter.detkanogsågjøreinvestorer skeptisketilmarkedspotensialettilulikeprodukter. Foråskillesegutietmarkedmåetnyttproduktværekonkurransedyktigpåpriseller kvalitet.vedhøyekostnadertilutviklingogproduksjonenavnanodbaserteprodukterer detgrunntilåantaatbedriftenevilhaproblemeripriskonkurranseieksisterende markeder.foråøkemarkedsandelervildetderforværenødvendigåbevisevedvarende kvalitetsforbedringer.nanoteknologiensungehistoriekangjøredetvanskeligå bekreftekvalitetenovertid.implikasjonenkanværeatpotensiellekunderavventeråta ibrukløsningersomnyttiggjørnanoteknologi. Markedetsetterspørselavhengeravkjøpsvillighet.Nyteknologiharpotensialforå triggetvilogfrykt,særligvedhelsedogmiljørelatertusikkerhet.bådebioteknologiog 28

stamcelleforskningenharopplevdatdiffusjonenavteknologienbremsetkraftigopppå grunnavfrykt(mazzola,2003).størrelsenpånanopartiklergjørteknologiengjenstand forusikkerhetomdenshelsepåvirkning,ogutgjørderforenpotensiellrisikofor aktørenesomselgerproduktersomhvilerpåslikteknologi.detersliksettenrekke særegneutfordringerknyttettilkommersialiseringenavnanoteknologi. 2.4.5 Intellektuellerettigheter Innovasjonvilinnebærerisikoforkopiering.Muligheten,ogevnen,tilåbeskytte intellektuelleiendomblirderforenviktigdelavteknologiskinnovasjon.immaterielle rettighetergirenbedriftjuridiskeierskapoversinintellektuelleeiendom,ogdermed rettentilåtrekkeaktørersombryterdenneretteninntildomstolene(schilling,2010). Patenterogandretyperintellektuellerettigheterblirløftetframsomviktigeincentiver forinvesteringifou(smith,2010:131).immateriellerettigheteromhandlerjuridiske vernavintellektuelleressursersompatenter,varemerker,design,åndsvernog forretningshemmeligheter(allen2010).slikerettigheterforbyrandreaktørerå etterlignevernedeverdier.oslodmanualenbekrefteratmulighetentilåbeskytte innovasjonererenforutsetningforinnovasjonsaktivitet(oecd;eurostat,2005). Fraværetavslikerettighetererderforetpotensiellhinderforinnovasjonog kommersialisering.rettentil,ogmulighetenfor,åsøkevernomintellektuelleiendomer derforviktig,ogsærligforsmåselskapersombesittermindrefinansielleverdierenn etablerteselskaper. Effektivitetentilulikebeskyttelsesmekanismervarierermellomulikenæringer.Et patentbeskytterenpraktiskogkonkretløsningpåettekniskproblem.ifølgeschilling (2010)harpatenterværtsværteffektiveforlegemiddelindustrien,menmindrefor elektronikktjenester.detharprimærtskyltesatdetharværtlettereåforbigåpatenter innenelektronikkogit. Hemmeligholdavbedriftsinformasjonutgjørenalternativstrategiforbeskyttelseav intellektuelleiendom.dettestårietmotsetningsforholdtilpatentering,hvorsøknaden medtilhørendeinnholdsvilværeoffentligtilgjengelig. 29

Fraværetavintellektuellerettigheterkanværetilhinderforkommersialisering.Itillegg kaninnrettingenpåsystemenegiutfordringerdersomdestillerhøyekravforåbli innvilget,og/ellerersærskilttidsdogkostnadskrevende.søknadsbaserteordninger krevermyedokumentasjonogkanværebetalingspliktige.detnorskepatentsystemet gjørbrukavetengangsgebyrforbehandlingavsøknaden,ogårsavgiftersomøkermed varlighetenpårettigheten(patentstyret,2014). Oppsummertvilbeskyttelseavintellektuellerettigheterværeviktigforaktørersom kommersialiserernanoteknologi.detteforsterkessærligavatnanoteknologieren høyteknologihvordetåha knektkoden harenstorverdi.denneverdienmåbeskyttes ettersomdetutgjørvirksomhetenskonkurransefortrinn.fraværavloversomsikrer dette,ellersystemersomgjørdetvanskeligåbeskytteintellektuelleiendomvilutgjøre enutfordringforbedrifter. 2.4.6 Reguleringer Reguleringerforståssom de&juridiske&og&administrative&reglene&som&er&skapt,&innført&og& etterprøvd&av&statlige&institusjoner (Kitching(2006:801)gjengittiStoreyandGreene, 2010:418) Etfremvoksendemarkedvilpregesavhøyusikkerhetoguetablertebransjeregler.I tilleggvilenfremvoksendenæringlideundermangelpåjuridiskereguleringer,da politikernesmeningerofteformesikjølvannetavdenteknologiskeutviklingenheller enniforkantden. Mangelpåreguleringervilgjøreaktøreneusikrepårammebetingelsenedeoperer innenfor.dersomlovgivningenkommersentpåplass,kandetværefareforatderes virksomhetvillideunderstrengereguleringer.denneusikkerhetenvilkunneutgjøreen utfordringforbedriftensstrategiskeplanlegging. Spørsmåletomreguleringerharsterkebåndtilbådespørsmåletomintellektuelle rettigheteroghms.intellektuellerettighetererenviktigtypereguleringsomstimulerer tilinnovasjon.etviktigargumentforreguleringererhensynettilkunden.itilfelletfor sluttkundenforproduktersominneholdernanoteknologi,erdetviktigmed reguleringerforåsikreatkundenunngårhelsemessigrisikovedåbrukeproduktene. 30

2.5 Tidligereundersøkelseravutfordringerforkommersialiseringav nanoteknologi. OECDutgavi2010enforskningsrapportsomundersøktehvilkenpåvirkning nanoteknologihaddehattpåbedriftenesombenyttetdenneteknologien.funnenebyr påinteressantlesningognyttigeerfaringersomerrelevantfordennemasteroppgaven, oggjengirogsåfunnfratidligereundersøkelseriaustralia,finland,tysklandogusa (OECD,2010). UndersøkelseneiUSAblegjennomførti2003,2005og2009.Detblekonkludertmedat følgendeutfordringerpregetsituasjoneniusa:høyeutviklingskostnader,langtidtil markedet,utilstrekkeligemengdeinvesteringskapital,lavprosessskalerbarhet(process scalability),ogipdrettigheter.reguleringerogpolitikkbleimindregradoppfattetsom ethinder.figur3viserfordelingenpåsvarene. Figure3=Utfordringervednanoteknologirelatertproduksjonog kommersialiseringhosbedrifteriusa(hentetfraoecd2010:43). UndersøkelseniTysklandfantstedi2006,oginvolverte107bedrifterhvorav hoveddelenavbedriftenevarsmåoppstartsbedrifter.undersøkelsengavinformantene niulikesvaralternativertilspørsmålet obstaclestosuccesfullapplicationsin2006 : costandfunding;lackofskilledpersonell;partners;info;marketpotential;legislation. Undersøkelsenkonkludertemedatmangelpåtilgangtilfinansiellkapitalvarden størstebarrierenforkommersialisering.juridiskefaktorerblerangertsomdenminste barrieren. 31

SomOECDDrapportenogsåvisertil,ervanskelighetermedtilgangtilkapitalnoesom gjeldergenereltforinnovasjonsprosjekter,sådeterusikkerthvorvidtmandetskal leggeformyefokuspådettepoengetienkonteksthvormanseretterspesielle aspektenevedkommersialiseringavnanoteknologi.deterallikeveletinteressantfunn, ogleggesderfortilgrunnsomenantagelseforfunnidenneoppgaven. IAustraliahenvendeforskeresegtil134bedriftersomdetbleantattatburdehaen interesseavådrivemednanoteknologiogbademfortellehvasomgjordeatdelot&være& åinvestereinanoteknologiutvikling.detmestangittesvaretvaratbedriftenanså kundeetterspørselensomforlav,ogatdeikkehaddefagkyndigpersonellsomkunne noeomnanoteknologi. IFinlandbledetgjennomførtundersøkelseri2004og2006hvorhenholdsvis61og134 bedrifterblespurtomhvadefantsomutgjordedenstørsteutfordringennårde kommersialisertenanoteknologi.destørsteutfordringenebleangittåværetilgangtil finansiellkapital,vanskelighetermedåoppnådriftssikker(reliable)masseproduksjon; ogvanskelighetermedåidentifiserekommersielleanvendelsesområder. IfølgeOECD(2010)hardetværtpatenterogimmateriellerettigheter,samt befolkningenssynpåhelse,miljøogrisikosomharværtifokusforforskningenpå barriererforkommersialiseringavnanoteknologi.undersøkelsenfantulikheterismå ogstorebedrifternårdetgjaldthvilkeutfordringerdepektepå(sefigur4).deterverdt åmerkesegatsmåbedrifterforståssomselskapermed1d49ansatte,mediumbetyr50d 249ansatteogstorebedrifterharover250ansatte. 32

Figure4=Områderhvorbedrifterseersignifikanteutfordringerfor kommersialisering.fordeltetterbedriftenesstørrelse(oecd2010:73. Ulikhetenemellomstoreogsmåselskapereretinteressantfunn.Bakgrunnenforatdet erforskjellerkanskyldesbådestørrelseogatdesmåselskapeneeroppstartsbedrifter, mensdestørreselskapeneeretablertebedrifter.oppstartsselskaperogetablerte bedrifteroppleverulikeutfordringernårennytypeteknologitasibruk 2.6 Oppsummering Medutgangspunktiteorierdetgrunntilåtroatutfordringenevedkommersialisering vilomhandleuliketyperutfordringer.nedenforharjegsammenstiltutfordringenesom jegantarkommertilåværemestsentraleiengrafiskmodell.figurenerikke uttømmende,mensammenstillerdemestsentraleutfordringenebasertpåtilgjengelig litteraturogtidligereforskning.itilleggantarjegteknologiensnyhetsgrad(novelty)vil gjøredetutfordrendefordetetablertenæringslivetåfinnekommersielle anvendelsesområderfordennyeteknologien.somfigurenantydererdetenrekke forholdsomkanværerelevante,ogdetteharimplikasjonerforbesvarelsenav problemstillingen:ettersomdenneoppgavenharenklarteksplorativnaturerdetviktig 33

åhaenåpentilnærmingtilfenomenet,ogladettereflektereogbegrunnevalgav metode. Figure5=Grafiskfremstillingavutfordringervedkommersialiseringav nanoteknologi. Utifrateoriogfigur5utledetjegfølgendeantagelserknyttettilkommersialiseringav nanoteknologiinorge.detergrunntilåtroatkommersialiseringavnanoteknologi pregesavfølgendeutfordringer: 34

Kategoriavutfordringer Tekniskeogproduksjonsmessige Kjennetegn ProduktutviklingenertidsDog kostnadskrevende. Oppskaleringtilfullskalaproduksjoner vanskelig Driftskostnadeneerhøye Intellektuellerettigheter Mangelfulltsystemforintellektuelle rettigheter TidsDogkostnadskrevendeåsøkepatenter Mangelpåkompetanseog kunnskap Dårligtilgangpåkapitalog finansiering Dårligtilgangtilhumankapitalogforskning frakunnskapsprodusentene Usikremarkederogetterspørsel Lavinteressehoseksisterendenæringsliv Mangelpåtilstrekkeliglangsiktig investeringskapital Mangelpåtreffsikreoffentlige støtteordninger Usikreforholdrundthelse,miljøog Påvirkerrisikoprofilenformedarbeidereog sikkerhet påvirkersannsynligviskundebildet Mangelpåreguleringer Skaperusikkerhetrundtframtidigeregler Table2=Oversiktavtyperogkjennetegnvedutfordringersomantasåprege kommersialiseringavnanoteknologiinorge. 3.0 Metodeogdata Genereltkanvitenskapeligmetodekanforståssom et&sett&av&retningslinjer&som&skal& sikre&at&vitenskapelig&virksomhet&er&faglig&forsvarlig (Grønnmo,2004:27).Ulikeformer forvitenskapeligvirksomhetkreverulikeframgangsmåter.ogsåinnenfor samfunnsvitenskapenbenyttesulikemetoderforåundersøkesosialefenomener,men fellesfordemalleeratde består&av&systematiske&og&planmessige&fremgangsmåter&som&er& spesielt&innrettet&mot&å&etablere&kunnskap&og&teorier&om&ulike&aspekter&ved&menneskenes& 35

36 samfunnsmessige&liv&og&virke (ibid).dettekapiteletredegjørforoppgavensmetodiske tilnærmingforinnhentingoganalyseringavdata. Datatype:Sekundærkilder Metode Forskningsrapporter,artikler,brosjyrer, offentligerapporterogevalueringer. Litteratursøk,internett,tilgangfrakilder Datatype:Konferanserogseminarer Metode InnspillskonferanseniregiavNæringsDog handelsdepartementet.(2011) Innholdsanalyse(avmuntligfremstilling) WorkshopiregiavNANO2021Dprogrammeti Forskningsrådet(2014) Deltakendeobservasjon DeltakerpåAbeliaskonferanse&Kompetanse&+& kapital&=&nytt&næringsliv?& Deltakendeobservasjon Datatype:Nøkkelinformanter Metode 5bedrifter(2etablerte,storebedrifter;3 SMB)(anonymisert) SemiDstrukturertintervju NæringsDoghandelsdepartementvedKari RossumogThomasMalla. Samtale NorgesForskningsrådvedAaseMarie Hundere,programkoordinatorNANO2021 Samtale NorwegianCenterofExcellendeiMikroDog NanoteknologivedTrondHerjeogSteinIvar Hansen SemiDstrukturertdybdeintervju,samtale TeknolgogioverføringskontoretInven2ved BjarneTvete SemiDstrukturertintervjupertelefon PatenstyretvedJanFrodeNæss Samtale Table3=Oversiktoverinformanterogmetoder Valgavmetodeavhengeravstudiensformålogproblemstilling.Denneoppgavenhar hattsommålåøkeinnsiktenietkomplekstfenomen,oggiinformasjontil beslutningstakeresomdrivermednæringspolitikk.hensiktenmedoppgavenertodelt: 1) ØkeinnsiktenomkommersialiseringavnanoteknologiiNorgegjennomå fokuserepåhvilkeutfordringersomoppståridennefasen 2) Analyserehvorvidtdetinnovasjonssystemeterinnrettetpåenrelevantmåtefor åsvarepådisseutfordringene,ogvisealternativeforslagtilinnrettingav systemet

3.1 Datatyper Jeghartilnærmetmegfenomenetgjennommetodetriangulering.Samlingavmateriale fraulikedatakildergjordedetmuligåsedisseisammenheng,ogladermedgrunnlagfor enbredoversikt.jegmeneratdetbidrotilåøkeoppgavenstroverdighet.jeghar benyttetbådesekundærdogprimærdataogulikemetoderfordatainnsamling.under følgerenforenkletoversiktoverdisse. Bedrifteneeretterønskeanonymisert,oginformantereranonymisertderdehardelt personligemeninger. 3.1.1 Sekundærkilder Jegstartetmineundersøkelservedågjennomgåoffentligedokumenterom nanoteknologiogkartleggeliknendeundersøkelseravfenomenetiandreland.de empiriskefunnenefratidligereundersøkelserergjengittikapitel2.3jegbruktekildene tilåutledeantagelseromforholdrundtdetsammefenomenetinorge,ogutgjorde viktigveiledningformineundersøkelser. 3.1.2 Seminarer,konferanserogworkshops Konferanse TidligiarbeidetmedmasteroppgavenkontaktetjegNæringsDogFiskeridepartementet foråavklareoppgavensrelevansogforåbeomtilgangtilunderlagsmaterialeforå kunnebesvareproblemstillingen.jegbaomtilgangtilinnspillenesomhaddekommet inniforbindelsemedutarbeidingenavfoudstrategienfornanoteknologisomble utarbeidetavregjeringenstoltenbergiii2011.departementetvarsværtbehjelpeligog gavmegtilgangtiletvideoopptakfrainnspillskonferansen 6,samtenrekkemedieutklipp ogkontaktinformasjontilaktuelleaktøreribransjen. Deltakernepåkonferansenhaddeblittvalgtutpågrunnavsinekspertiseogerfaring mednanoteknologiinorge.devarderforgodeinformanterogjegmenerderforatderes innspillbidrotilåøkereliabilitetentilundersøkelsen.konferansendekketogsåendel 6 Innspillskonferansenfantsted1.februar2011iLitteraturhuseti Wergelandsveien29. 37

temaersomikkeerrelevantforproblemstillingentildenneoppgaven.programmetfor konferanseninneholdfirehovedtemaer:destorelinjene;kunnskapsutvikling; næringsutviklingogrobustteknologiutvikling.15talerestodpåprogrammet,ogitillegg komytterligereinnleggfrasalenunderkonferansen.enkelteavinnleggenefrasalenvar forberedtpåforhånd,andrekomsommerspontanereaksjonerpåtingsomble adressertunderkonferansen.vedlegg1inneholderenoversiktovertalere.konferansen haddesomformålågiinnspilltilregjeringensarbeidmeddennasjonalestrategienfor nanoteknologi,ogrepresentantenesomdeltokvarallehentetinnfordidehaddegod kjennskaptilfeltet.jegstartetderformedenanalyseavopptaket. Videoopptaketfrakonferansenhaddeenvarighetpåsekstimer,ogopptaketgavsvært godinformasjonfranøkkelpersoner.ettersomjegikkedeltokpåkonferansenerdenne kildenåregnesomenmuntligframstillingavetdokument,ogmetodenforåfinnedata ersåledeseninnholdsanalyse.eninnholdsanalysekanomhandleskiftelig,muntligeller visuelleframstillingersomgjennomgåssystematiskforåkategorisere,registrereog analysereinnholdet(grønnmo,2004:121). Ianalysearbeidettokjegnotaterfravideomaterialetoguthevetrelevanteutsagnog refleksjoner.itrådmedgrønmo(2004)gjennomgikkjegderettermaterialetforåfinne tendenseriutsagneneoginteressantefunnsomkunnebelyseminproblemstilling.jeg fokusertepåinnspillomnæringsutviklingogverdiskapingspotensialeti kunnskapsinstitusjonene,dadissetemaenebleansettsommestrelevantefor problemstillingen.materialetgavgodeempiriskedata,somerbenyttetioppgaven.det dannetogsåetgodtunderlagforutvelgelsenavrespondenterogforutarbeidingav sentralespørsmåltilintervjuguiden. FormålettilInnspillskonferansenvaråinnhentekunnskaptilarbeidetmedenpolitisk strategimelding.detergrunntilåantaatinnlederneunderkonferansenhaddeen politiskagendamedsineinnlegg.detblederforenviktigdelavanalysenåprøveå avdekkeaktørenesmeninger,ogsettedisseisammenhengmedderesståstedog organisatorisketilhørighet.dekontekstuellerammebetingelsenekunnemed sannsynlighetpåvirkeinnledernesytringer.dennetypenkildekritikkbidrotilå bevisstgjøremegpåmeningsinnholdetstroverdighet,ogbidrotilatjegforholdtmeg passekritisktilproblemdogløsningsbeskrivelser.pådenannensidevarrelevansentil kildenhøyfordideltakernevargodtinformerteomtemaet.kildenerdigitalttilgjengelig ogautensitetenerdermedhøy.allesomdeltokpåinnspillskonferansenfikkpå 38

daværendetidspunktbeskjedomatkonferansenblefilmet.devarderforinformertom atinnspillenedegavvilleblibevartforettertiden. Formenpådatakildengjøratkommunikasjonenblirensidig.Vedåbrukedissekildene blejegsomforskerenmottakeravinformasjon,ogjegvaraldriidirektekontaktmed avsenderne.dennedatatypenskillersegderforfraintervjuenesomutgjør primærdataene.underintervjuenehaddejegdirektekontaktmedavsenderenoghadde dermedmerfleksibilitettilåfølgeoppspørsmålogtemaer. Seminarogworkshop Deltakendeobservasjongiranledningtilåtadelavvirkelighetentildemanundersøker (Grønmo2008).Dettekanbidratilåavdekkeviktiginformasjon,oggiranledningtilå samhandlemedandreforåinnhenteinformasjon.underarbeidetmeddenneoppgaven deltokjegpåenworkshopogenkonferanse.dettegavmegmulighettilåinnhente relevanteoginteressantedatasomvarverdifulleforåkunnesvarepåproblemstillingen. WorkshopenblearrangertavNorgesForskningsråd.Temaomhandlet forretningsutviklingiprosjektersomsøkermidlerfraforskningsprogrammet NANO2021.ItilleggdeltokjegpåkonferansenKompetanse&+&Kapital&=&nytt&næringsliv? KonferansenblearrangertavAbelia,ogomhandletspørsmålomkapitalbehovfor framtidensnæringslivinorge. VedstartenavForskningsrådetsworkshopenvardetenpresentasjonsrundeav deltakerne.jegpresenteremegsomenstudentfranmbu.jegfortalteatjegskulle gjennomføreenmasteroppgaveomkommersialiseringavnanoteknologiinorge,og undersøkehvilkeutfordringersomoppstårveddenneaktiviteten.formåletmedådelta påworkshopenvaråøkemittegetkunnskapsgrunnlagomtemaet,ogforåetablere kontaktmedinteressanteintervjuobjekter.ipausenefikkjeganledningtilåkommei kontaktmeddeltakerne,ogtadelideresmeningerogerfaringerfrafeltet.ietterkant avkonferansentokjegkontaktmeddejeghaddesamtaltmed,ogspurteomjegkunne brukeinformasjondehaddegittmeg. NårdetgjeldermindeltakelsepåAbeliaskonferanse,harerfaringeneherfraværtnyttig underarbeidetmedoppgaven,spesieltidrøftingsdelen.konferansengavanledningtilå diskutereminerefleksjoneromkringkapitalbehovforbedrifterientidligfaseog 39

myndighetenesrolleidennefasen,medandredeltakere.samtalenehjalpmegtilå utvikleegnerefleksjoneromtemaet. 3.1.3 Kvalitativeintervjuermedaktøreriinnovasjonssystemet Forskningsombrukerkvalitativmetodehvilerpåenantagelseomatdenellerdesom haropplevdelleropplevernoe,bestuttrykkerdennekunnskapen.detliggertilgrunnat vikanlæremyeomsosialefenomenergjennomåstuderehvordanindividerserpåseg selvogdenvirkelighetendeinngåri(askheimandgrenness,2008:79).jegvalgte derforåintervjuepersonermedkjennskaptilkommersialiseringavnanoteknologi,da desannsynligvisvilhadenbesteforutsetningenforåkunnegiinformasjonsompåbest muligmåtekunnebelyseminproblemstilling. Jegharforetattenselektivutvelgelseavintervjuobjekter(Grønmo2004).Detvilsiat jegharvalgtinformanterfraprivatebedrifter,ognøkkelpersonerfradetoffentlige myndigheterogvirkemiddelapparatet.detteerpersonersomkunnegiverdifull informasjonmedtankepååkunnebesvareforskningsspørsmåleneioppgaven. Ikraftavsinestillingerhaddeinformanteneinngåendekunnskapomkommersialisering avuliketypernanoteknologi.følgendekriterierblevektlagtvedutvelgelsenav informanter: Nøkkelinformanter=Personenskullehagodkjennskaptilprosessersomomhandler kommersialiseringavnanoteknologi,gjennomentilknytningtildetoffentlige virkemiddelapparatetellerannenformelltilknytningtilsystemet. BedriftsinformanterDa)Bedriftenskullehaenforretningsidesomhviltepå nyttiggjøringenavnanoteknologi;b)personensomintervjuesskullehakjennskaptil kommersialiseringsprosessenivirksomheten Rekrutteringenavinformanterbødpåutfordringer.Sværtfåavbedriftenesombruker nanoteknologioppgirdetteisinmarkedsføring.dettevanskeliggjordeidentifikasjonen avintervjuobjekter.kontaktenjegfikkmedsentraleinformantergjennomådeltapå workshopogkonferansevarderforverdifull.itilleggvaroversiktenfranfrover 40

hvilkebedriftersomharfåttstøttetilprosjektmidlertilnanoteknologiviktigforåfå kontaktmedderetteinformantene. Jeghargjennomførtåttekvalitativeintervjuer.Fireavintervjueneblegjennomførtpå informantensarbeidsplass.fireavintervjuenebleforetattpertelefon.informantenes svarblenotertunderintervjuet,ogrenskrevetietterkant.allesitatenesomerbrukti oppgavenharværtgjenstandforsitatsjekk. JegharbenyttetmegavkvalitativtdybdeintervjumedensemiDstrukturertintervjuguide (Grønmo2004).EnsemiDstrukturertintervjuguidegirforskerenfleksibiliteti intervjusituasjonen,ogfungerersomenhuskelisteoveremnersomskalbelyses (AskheimandGrenness,2008:123).Detgavmulighetforåkunnefølgeoppnyeog uventedetemaersomdukketoppunderintervjuet.samtidiggavdetsystematikki forholdtilåkunnefølgeoppsentraletemaer,gjennomforhåndsstrukturertespørsmål. Dettevarviktigforåkunnesammenlignesvareneietterkantavintervjuet. Intervjuguidenskisserteenplan,mensamtidiggavdenneintervjuformenanledningtilå avvikefraplanen. Deåpnespørsmålenefokusertepåhvilketyperutfordringersomkanmøtebedrifter somkommersialiserernanoteknologi.defokuserteogsåpåhvilkeerfaringerdehadde fraulikeordningeriinnovasjonssystemet.detgavogsåmulighetforinformantenetilå sinoeomalternativeinnretningerforsystemet,ogjegbainformanteneomåvære konkreteomhvilkeendringerdevilleanbefale.intervjuguidenliggersomvedleggnr4. Informantenegavrikebeskrivelser,ogdeltekunnskapogmeninger.Mangeav intervjueneblemersomsamtalerennintervjuer,daoppfølgingsspørsmålenekomsvært naturlig.ietparavintervjuenegjordejegogsåbrukavenstørregradavventingmellom spørsmålenesomenmetodeforålainformantenereflekteremerovertemaet.det virketmedhell,ogjegfikkmangegodeerfaringermeddennetaktikken. Jegbrukteengoddelavklaringsspørsmålunderintervjueneforåbekrefteatjeghadde forståttdetdesariktig.dettegavofteogsåmerutfyllendesvarpåspørsmålet.jeg brukteogsåmyebrukavsetningersom Tidligere&nevnte&du&at&(Y)&Vil&du&si&at&det&har& sammenheng&med&(x)?.&dettegavogsåutpregetanalytiskesvar,ogbidrotilåøktmin forståelseforforholdetmellomdeninformasjonogdemeningersominformantene presenterte. 41

Underintervjuenebruktejegavogtilandrerespondentersmeningersomet referansepunkttilminespørsmål.jegnevnteikkeandrerespondentervedegeteller bedriftensnavn,menbruktesetningersom Ja,&det&samme&er&inntrykket&har&jeg&fått&fra& andre&informanter og Andre&informanter&har&hevdet&at& &vil&du&si&deg&enig&i&det?. Dennestrategiengjordeatjegfølteatjegopplevdeenvisssymmetriiintervjurelasjonen. Ettersomjegselvikkeharerfaringfraarbeidinnenfordettefeltetføltejegbehovforå lenemegpåandresvurderingeravsystemet.enanalyseavetsystemvilblipregetav informantenesfagdpolitiskemeninger.detvaristorgradenighetblantinformantene omproblemene,menisenerekapitlerviserjegatinformanteneskisserteulike løsninger.jegføltederforetbehovforåhøreinformantenesmeningeromenkelteavde andresinnspill.detvarnaturligmerbrukavdennetypenspørsmålidesenere intervjueneennideførste. Mangeavinformantenehaddesterkemeninger,ogrepresentererpåmangemåteren interessegruppe.vedtolkningenavsvarenesomangikksystemetvarjegbevistpåat informantenekunnehaulikemotiverforåfremmeløsninger,ettersomdeharsitti ulikemiljøerogorganisasjoner. 3.2 Dataanalyse Metodetrianguleringgirstorbreddeiinformasjonensominnhentes.Detharderforvært nødvendigågjøreavgrensningeridatamaterialet.gjennomsystematiskgjennomgang avdataeneharfokusværtpåelementersomharblittgjentattfraflerekilder,samt utsagnsomhargittempiriskbeleggtildeantagelsenesombleframlagtikapittel2. Medmangekunnskapskilderharjegværtnødttilågjøreavgrensningersomhargjortat verdifulleeksemplerikkeharfåttplassidenneoppgaven.dissefunnenekanvære gjenstandforandrestudierogvidereforskning. Underinnsamlingenhardataeneblittfortløpendeanalysert.Datamaterialetble renskrevetogoppsummertumiddelbart,ogsystematiskgjennomgåttforåfinne koblingermotteoretiskeantagelser.datamaterialetbleogsåsammenstiltslikatdetvar 42

muligåidentifiseregjennomgåendesynspunkterombådeutfordringerogsystemet kommersialiseringavnanoteknologiskjerinnenfor. Noenresultatutkrystallisertesegtidlig,menjegvarheletidenpåjaktetternytt datamaterialesomkunneunderbyggeellermotbevisedisseresultatene.jegharderfor værtikontaktmedaktørersomharkjennskaptildettefeltetgjennomhelearbeidetmed oppgaven. 3.3 Vurderingavstudiensreliabilitetogvaliditet Reliabilitetomhandlerpålitelighetenognøyaktighetentilundersøkelsensdata,altså hvilkedatasompresenteres,måtendataeneblirsamletinnpåoghvordande bearbeides(johannesenetal.,2011:90).reliabiliteterderfortettknyttettilkravetom reproduserbarhetogetterprøvbarhetavethvertforskningsdesign. Ikvalitativforskningerstudiensreliabilitetavhengigavåpenhetrundt forskningsprosessen.føråøketransparensenidennemasteroppgavenerdetblitt redegjortfordeteoretiskeperspektivene,detmetodiskeoppleggetogkontekstuelle betingelser,samtverdienesomliggertilgrunnforvalgetavproblemstilling. Behandlingenavempirienharforegåttpåensystematiskmåtegjennomtranskribering avintervjuer,registreringavnotaterogsammenstillingavmaterialeforåskape oversikt.itilleggharinformanteneidennestudiengittanledningtilåkommenterepå sinesitater. Validitetomhandlerstudiensgyldighet.Validitetbrukesforåangiomfunnenefra dataenekanbelysefenomenetpåengodogrelevantmåte.validitethandlerderforom gradenavbekreftbarhetrundtfenomenetsomharblittundersøkt.detskillesofte mellominternogeksternvaliditet.denførstnevnteomhandlerhvorvidtresultateneer gyldigeforfenomenetogutvalgetsomstuderes.detsistnevnteomhandlerhvorvidt funnenekanoverførestilandreutvalgogsituasjoner,medandreord generaliserbarhetentilfunnene. Kildenesomerbenyttetharværtrelevanteforproblemstillingen,ogharderforbidratt tilåøkestudiensvaliditet.jeghartidligereredegjortforatpersonenesomdeltokunder 43

Innspillskonferansen,workshopeniregiavForskningsrådet,oginformantenebesitter godkunnskapomfenomenetsomundersøkesidenneoppgaven.jegharderforansett dissesomgodekilderforåbesvareproblemstillingen. Pådenannensidemådetnevnesatmangeavinformantenebenytternanoteknologi soménavflereuliketyperteknologierisineprodukter.ingenavbedriftsinformantene skaperproduktersombestårav ren nanoteknologi,menbrukernanoteknologisomet verktøyforåendreellerskapenyegenskaper.implikasjoneneavdetteeratderes utsagntilenvissgradvilkunneværepåvirketavandrefaktorerenndensom omhandlerkommersialiseringavrennanoteknologi.tiltrossforatjegharforsøktå isoleresvarenetilåomhandledetsomerspesifiktfornanoteknologi,såerdetumuligå fullutisolereandrefaktorerianalysen.pågrunnavnanoteknologiensfunksjonsomet virkemiddel,merennetsluttprodukt,villedetværtvanskeligåanalyserebedriftersom kundrivermednanoteknologiskutvikling. Denneundersøkelsenhargenerertinnsiktgjennomflerebedriftersomnyttigjørsegav uliketypernanoteknologiisindrift.detharderforværtmuligåfinnelikhetstrekkog gjennomgåendetemaer.medetsliktdatamaterialehardetværtmuligåidentifisere elementersomframstårsomgenerelleutfordringer. Synspunkteneoganalysenejegpresentereridenneoppgavenermentååpneforen dypereforståelseavfenomenet,ogsomforhåpentligvisvilinspirereandretilå gjennomføremerutfyllendeforskningomdette. 44

4.0 Hvilketypeutfordringeroppstårvedkommersialiseringavnanoteknologii Norge? Ensammenstillingavdataeneledettilidentifiseringavflereutfordringersomhar pregetprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge.kapiteletredegjør forutfordringenesombleidentifisertgjennomdatamaterialet,ogdrøfterdissemot antagelsenesombleframsattikapittel2. 4.1 Teknologiskeutfordringer Ensammenstillingavdataeneharpektpåtohovedtyperavtekniskeutfordringer.For detførsteharteknologiutviklingenværttidsdogkostnadskrevende.fordetandreblir detpektpåatdetharværtvanskeligåfinnegodeanvendelsesområderforteknologien. 4.1.1 Vanskeligåidentifiserekommersielleanvendelser Kapittel2ledetframtilenantagelseomatbedrifterkanhavanskeligforåidentifisere kommersielleanvendelsesområderfornyteknologi.omgjøringavforskningbasert kunnskapinnennanoteknologitilkommersielleprodukterfordreratrelevanteaktører finneranvendelserforteknologien.jolly(1997)trakketskillemellomdengeneriske teknologienogproduktenesomoppstårgjennombrukavdenneteknolgiensomet virkemiddelforinnovasjon.nyhetsgradentilnanoteknologikanbidratilåforklare hvorfordetkanværevanskeligåfinneanvendelsesområder.detstemmeroverensmed Fosters(1986)teknologikurve,dersomnanoteknologiansessomåværeientidligfase. UnderInnspillskonferansen&(2011)visteBengtKasemoengrafavteknologikurventil nanoteknologi(hvoruliketyperavnanoteknologiblesettunderett),oghevdetat prosessenvarpåveimotenfasemedkommersialiseringogtekniskeapplikasjoner,og bortfrarenmetodeutviklingogproblemorientertforskning.ienslikenslikbrytningstid kankommersialiseringsprosessenværepregetavhøygradavusikkerhet,lavstabilitet oguetablertebransjeregler,itrådmedbyersetal(2002)sinkarakteriseringav fremvoksendenæringer. Detsynesåværeetfunnatdeetablertebedriftenemenerdetharværtutfordrendeå 45

forstånytteverdienvednanoteknologi,bådepågrunnavteknologiensegenskaperogpå grunnavpris.derforhardetværtvanskeligåidentifiseregodekommersielle anvendelserfornanoteknologi,noesomstøtterantagelsensombleframsatti teorikapittelet.blantdeetablertebedriftenebledetløftetframatdeslitermedå identifiserebruksområderderdeserenklarforretningsmessignytte.detskyltes hovedsakeligtobakenforliggendeforhold. Fordetførstehardeetablertebedrifteneistudienerfartatbrukavnanoteknologiikke hargittdenønskedekvalitetshevendeeffekten.gjennomintervjuerkomdetframat bådeforskningsmiljøerogråvareleverandørenetildeetablerteselskapeneharforeslått uliketypernanoteknologiforåforbedreeksisterendeproduktersytelse.bedriftenehar derfortestetogvurdertenrekkeprosjekter,ogkonkludertmedatdenkvalitetsmessige effektenofteharuteblitt.pågrunnavatnanoteknologioftebrukessomettavflere virkemiddelidereseksisterendeprodukterhardetskjedddetmestinkrementelle innovasjonerdernanoteknologiharblittintrodusert.tiltrossforforsøkpåradikale innovasjonermedbrukavnanoteknologi,harikkedisseværtsuksessfulleogderavikke manifestertsegtilproduktersomertilsalgsimarkedet. Beggebedrifteneframholdtatbrukavnanoteknologiikkeharførttillike revolusjonerendeeffektersomdetbleantattfornoenårsiden.eninformantpåpeker at: Nanoteknologi&var&en&større&hype&for&6J8&år&siden&enn&i&dag.&Det&at&det&er&en&mindre&hype& nå,&er&fordi&man&har&lært&mer&og&sett&at&funksjonene&ikke&alltid&har&vært&like& revolusjonerende&som&man&skulle&ønske.&for&8&år&siden&skulle& alle &ha&nano,&sånn&er&det& ikke&i&dag &(Bedrift&4).&&&& Detbleogsåtrukketframatdeetablertebedriftenefølersegkompetentetilågjøre vurderingeravmarkedetsetterspørsel,ogatintroduksjonavnanoteknologiofteharfalt igjennomislikevurderinger.imangetilfellerhardegjennomenbedriftsanalysevurdert atintroduksjonavnanoteknologiikkevilskapehøyereetterspørsel. Detobedrifteneoppfattetdetsomutfordrendeåfinnerelevanteanvendelsesområder, menharallikevelforsøktåoverføreteknologientilkommersiellvirksomhet.detvitner omatdeikkeharblittmanifestasjoneravchristensens(1997)fryktforatetablerte bedrifterikketaribruknyteknologi.gjennomsamtalemedeninformantfrainven2ble detpektpåatdetharværtvanskelighakontaktmedindustrieninorgeforåfinne 46

potensielleanvendelserforforskningenfrakunnskapsinstitusjonene.bjarnetvete (2014)løftetframatdeterliteindustriiNorge,ogatdeterlitekontaktmellom industrienogakademiaompotensielleanvendelseravnanoteknologi.dettyderpåat deterlitesamhandlingmellomaktøreneisystemet,ogliteteknologioverføringmellom kunnskapsinstitusjoneneogindustrien.detdannerogsågrunnlagetforspekulasjonom atnæringsstruktureninorgepåvirkerkommersialiseringstakteninnenfor nanoteknologi.dersomindustrienikkefungerersommotorerforkommersialiseringav nanoteknologi,vilutviklingenavhengeavsmåoppstartsselskaper.davilgradenav akademiskentreprenørskapellerforskningfraandrelandværestyrendeforden kommersielleutviklingeninnennanoteknologiinorge. Etavselskapeneløftetframatdeharhattlitebehovforåhenvendesegtilakademia ettersomderesprimærekildetilforskningogutviklingfinnesandresteder.detteble synliggjortavutsagnet:&& Forskningsinstitusjonen&som&drev&med&nanoteknologi&tok& kontakt&med&oss,&vi&kontaktet&ikke&dem.&sånn&er&det&ofte&med&store&bedrifter.&store& bedrifter&har&ikke&så&ofte&behov&for&å&henvende&seg&til&akademia,&fordi&vi&har&egne&fouj avdelinger.&og&så&skjer&det&mye&utvikling&hos&våre&leverandører,&så&vi&får&jo&mye&fou&og& teknologi&derfra &(Bedrift&5). Pådenannensidebledetløftetframatforskningssamarbeidetmellomdetakademiske miljøetogbedriftenehaddeforegåttpåensværtgodmåte,ogatforholdenelågodttil retteforsamarbeid. Utsagnetunderbidrotilåbekrefteatindustrienharsittetpågjerdet,ogbelysteatflere avbedriftensindustriellekunderharværtusikrepånanoteknologiensnytteverdi: Industrien&har&ikke&vært&framoverlent&når&det&gjelder&bruken&av&nanoteknologi.&Det& skyldes&nok&at&teknologien&framstår&som&litt&ullen&j&og&veldig&ny&for&mange.&de&industrielle& kundene&vet&heller&ikke&helt&hvor&grensene&går,&og&hva&de&kan&oppnå&av&forbedringer&ved&å& bruke&en&annen&teknologi&enn&den&de&bruker&i&dag &(Bedrift&2).& Deteretinteressantfunnatdetetablertenæringslivetikkeharerfartatden kommersielleverdienavnanoteknologihargittstornytte,ogatdetharværtlite samhandlingmellomindustrienogdeakademiskeinstitusjonene.medteknologiens vidtrekkendepotensialeskullemanantaatdeteksisterendenæringslivetvillehatt interesseavåværetidligutemedutviklingavnyteknologitilforbedringav 47

eksisterendeprodukterogprosesser.suksessfullimplementeringavnanoteknologihar potensialetilårevolusjonerebransjer,ogetablertebedriftersomlederanutviklingen viltroligkunnetastoremarkedsandelerogutkonkurrereandreaktører.funnetomat mangeprosjekterikkehargittdenønskedekvalitetsmessigeeffektenerderfor interessant,fordidenbidrartilåpekepåatdetnanoteknologisålangtikkeharklartå innfridestoreforhåpningenetilden.mendetbidrarogsåtilåforskuttereatden praktiskeanvendelsenavteknologenvilkunnetalengertidennførstventet,dadeter behovformersofistikerteogdokumenterteløsninger. Detbleogsåtrukketframatomgjøringavenbasisteknologitiletsalgbartprodukter tidkrevende,oginnebærerstorgradavutvikling.detgjenstårmyeforskning, teknologiutviklingogtestingførdetermuligåkapreverdi.deterogsåstorusikkerhet rundtdetendeligeproduktet,nårutviklingenfortsatterientidligfase,noesomstøtter båderasmussenetal(2013)ogbyersetal(2002).forskningentilmidttunetal(2014) viseratvendepunkterogsidesporervanligeistoreinnovasjonsprosjekter,noesom tyderpåatutfalletavetprosjektkanværenoeannetennhvasomførsterantatt.dette blirutbrodertmerinestekapittel. 4.1.2 Nanoteknologiutviklingertid=ogkostnadskrevende Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatutviklingenavnanoteknologiblirpreget avhøyekostnaderoglangutviklingstid.underinnspillskonferansenble kostnadsspørsmåletløftetframavtorepresentanterfrakunnskapsinstitusjonene,med fokuspåutgiftertilinfrastruktur.torbjørndigernes,daværenderektorpåntnu, fortalteathøyedriftskostnaderpregerdennetypenteknologi,dadeterbehovforsvært avanserteinstrumenteroglaboratorier,ogkyndigpersonell.detteeritrådmed Johannesenetal(2012)somløfterframatutviklingogkommersialiseringavteknologi erkapitalintensivtfordidetskaperbehovforstoreinvesteringeribådeinfrastrukturog høytutdannendemennesker.umiddelbartvirkerdetderforsomdeteoretiskfunderte antagelsenegjenfinnesiempirien.tidligereforskningpekerpåatdeterkrevendeå 48

oppskaleretilfullskalaproduksjon,ogatproduksjonskostnadeneersværthøye(oecd 2010;Kauretal(2014). Informantenebeskrevatproduktersomerrelaterttilnanoteknologiharlange utviklingsløp,ogdermedtarlangtid.enavinformanteneløftetframat Det&kan&ta& mellom&15j20&år&fra&en&idé&oppstår&til&denne&ideen&er&manifestert&i&et&marked &(Bedrift&1).&& DetteeritrådmedFagerberg(2005)somhevderatdetkanværestoretidsavvik mellomunnfangelsenavenidéognårdenneideenblirrealisertimarkedet,ogvirker somenbekreftelsepåatdetertidkrevendeåkommersialiserenanoteknologiinorge. & UnderNFRsworkshopdiskutertedeltakernehvorlangtiddenteknologiskeutviklingen tar.bedriftenehaddeulikeerfaringer,ogdetoppstodendrøftingommulighetenforå minskedeninterneteknologiutviklingstiden.utgangspunktetfordiskusjonenvaren forskningsrapportavmidttun,ørjasæterogthorsen(2014)somhaddegjennomgått norskeifo/ufodprosjekter 7.Ørjasætherledetworkshopen,oggjengavfunnfrastudien. Defantatdetgjennomsnittligtok9,97årfraprosjektetsbledefinertforførstegangtilet produktblelansertimarkedetsomhaddebasisietifo/ofudprosjekt.deundersøkte ogsåprosjektersombleavsluttetutenålansereetprodukt,ogfantatgjennomsnittlig tidfordettevar8,11årfraprosjektetsstarttildetbleavsluttet.istudienbledetvisttil atdeflesteprosjektenehaddehattetlangtutviklingsløpogsåførdebleetablertsomet IFO/OFUDprosjekthosInnovasjonNorge.Igjennomsnitthaddedetgått5,83årfra prosjektetbledefinertfraførstegangtildetfikkstøttesometifo/ofudprosjekt.(s.17). Framleggetstartetendiskusjonomhvorvidtdeterpotensialetilåkuttenedtidendet taråkommetilfasenhvormaninngåretifo/ofudprosjekt.frasalenbledetpoengtert at5,8årkanskjeerrimeligtidåforventeettersomdettar3åråutvikleteknologienog ytterligere2årtilåinngånettverkogkontrakter.detbleytretopposisjontildette utsagnetdapersonenvaruenigogmenteatdettevilværeforskjelligforulikebransjer. Lederenavworkshopenkonkluderteettermeningsutvekslingenatdetvilvære forskjellermellomulikebedrifter,menatdetburdeværepotensialeforalletilåkutte nedtidendettaråkommetilenfasehvorbedriftenkaninngåetformeltsamarbeid mellomleverandør/kundegjennometifoellerofudprosjekt. 7 IFU/OFUerentilskuddsordningsomadministreresavInnovasjonNorge.Ordningeneråpenforalle bransjerogskalbidratilutviklingavnyeprodukterogløsningersomførerframtilinternasjonal markedssuksess.ordningenbyggerpåensamarbeidsavtalemellomenleverandørbedrift(somerdensom søkeromtilskudd)ogenkundebedrift.etifu/ofudprosjektkanføresheltfremtilenførdkommersiell prototyp.detkanogsåinneholdeuttestingogoppfølgingavomprototypenoppfyllerspesifikasjonene, inklusivenullserieproduksjon.deflesteutviklingsprosjektergårover1til3år(innovasjonnorge2014). 49

Empirienantyderatforskningsstadietetterfølges,ogpreges,avlange kommersialiseringsløphvordentekniskeutviklingenerdominerende.dettesyneså væretilfelletbådeknyttettilakademiskentreprenørskapiformavoppstartsbedrifter medutspringfraakademia,ogvedteknologioverføringfrakunnskapsinstitusjonenetil næringslivet.detteeritrådmedrasmussenetal(2013),somviseratfirstmoversofte pregesavhøyekostnadertilforskningogutvikling,ogitrådmedtidligereforskningpå feltet(oecd2010;kauretal.2014). Informantenepekerpålangeutviklingsløp,ogdetervanligatteknologiutviklingtartid. Mendeterallikevelforskjellermellombådebransjerogteknologinårdetgjelderhvor langtidutviklingentar.kommersielleprosjektersominnebærernanoteknologihar mangelikhetstrekkmedbioteknologiskprosjekter,deriblantatdenteknologiske utviklingstidenerlang(rothaermelandthursby,2007).detvarogsåtydeligistudien tilkaur(2004). Ingenkanleveavluftoggodeideeralene,ogallekommersielleaktivitetermå finansieres.langutviklingstidhargjortkommersialiseringsprosessenkapitalintensiv, ettersometharværtdyrtålønnepersonermedhøykompetanseoginvestereidyrt utstyr.detteharblittforsterketavnanoteknologienslangeutviklingsløp.informantene pektepåattidselementetskaperenbetydeligfinansiellutfordring: Når&utvikling&tar&så& lang&tid,&vil&tilgang&til&kapital&være&en&utfordring.&ingen&oppstartsbedrifter&har&så&mye& egenkapital.&vi&hadde&i&hvert&fall&ikke&en&stor&mengde&egenkapital.&vi&var&derfor&&avhengige& av&å&få&inn&investorer &(Bedrift&2).& & Funnenetyderpåatoppstartsbedrifteneliderunder theliabilityofnewnessand smallness,sombleløftetframiteorikapittelet.denlangeutviklingstidenmåderfor seesisammenhengmedsituasjonenfortilgangtilkapital.konsekvensenavdenlange utviklingstidenharskaptenutfordringblantoppstartsbedrifteneiforholdtilåhente finansiering.hosoppstartsselskapermedfåressursertardettefokusbortfra teknologiutvikling.hosetablertebedriftermådetkjempesforinterneressursertil denneutviklingen(freemanandengel,2007). 50

4.2 Dårligtilgangtilkapitalogfinansiering Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatkommersialiseringenvilmøte utfordringeriformavdårligtilgangtilkapitalogfinansiering.ensammenstillingav dataenegjordedetmuligåbekrefteatmangelpåtilstrekkeliglangsiktig investeringskapitalogtreffsikreoffentligestøtteordningererenutfordring.usikre forholdimarkedetoglavinteressehoseksisterendenæringsliverogsådriverebak dårligtilgangtilkapitalogfinansiering,mendisseernærmerebeskrevetikapitell4.2.1 og4.4. Pågrunnavhøyekostnadervedbådeutviklingogdrift,fremtvingesetbehovforkapital iflereomganger.detbleytretetklartønskefrainformanteneommerforutsigbarog fremtidsrettetfinansieringavinnovasjonialleledd,altsåfragrunnforskningvia anvendtforskningtilproduktutviklingogprosessimplementering. Avansert&og& nyskapende&teknologi&koster&penger&å&utvikle.&det&er&viktig&å&sørge&for&at&bedrift&kan&sikre& finansiering&gjennom&hele&utviklingskjeden&fra&spinjoff&til&stabil&produksjon &(Bedrift&2).&& & Flereavinformanteneløftetframatensværtutfordrendedelvedkommersialiseringen nanoteknologiharværtåinnhentekapitalforådriveutviklingavideenframtilet salgbartprodukt.informantenepekerpåatdetnorskeinnovasjonssystemetpregesav delvismangelpåtilstrekkeliglangsiktiginvesteringskapital,ogmangelpåtreffsikre offentligestøtteordninger. Deetablertebedrifteneharikkelikestortbehovforkapitalinnsprøytningutenfratilde kommersiellefasene,somdenyoppstartedebedriftene.deharstørrefinansielle ressurserogtarrisikoenforfoudprosjekteneinnenforegnebudsjetter.deterdog primærtprosjekterhvordeterenklarkommersiellanvendelsesomergjenstandfor dennetypeninterneinvesteringer.detvartydeliglaverevillighetentilåinvestereegne 51

midlerirenegrunnforskningsprosjekter,ogdetharderforblittsøktomoffentlige forskningsmidlertildennetypenprosjekter. Detblehevdetaveninformantat ( )&det&er&behov&for&et&entreprenørielt&[sic]&økosystem& for&nye&bedrifter&( )&&og&det&mangler&innovasjonsmidler&i&norge &(Anonymisert& nøkkelinformant).&informantenblebedtomågjøreredeforhvorfordetmangler innovasjonsmidlerinorge.informantenløftetdaframatnorgesforskningsrådgirgod støttetilforsking,menattilskuddfranfrofteavsluttesvedforskningsprosjektets utgangtiltrossforatdeteridentifisertetbetydeligkommersieltpotensial.itilleggble detløftetframavatdetervanskeligfornanoteknologibedrifteråinnfrivilkårenefor støttefrabådeinnovasjonnorgeogsåkornfondordningen.&detsynesderforsomomde offentligevirkemidleneikkebistårgodtnokikommersialiseringsfasen,settiforholdtil potensialet. DetbleogsåløftetframatbådeinvestorerogInnovasjonNorgeikkevilværeinteressert inanoteknologiprosjektermedmindredeserenklarkundeoganvendelsesområde.det skapesderforetgapitidnårforskningsmidlenetarsluttogførbedriftenkantjene gjennometmarked,og Dette&gapet&er&svært&ressurskrevende.&&Uten&midler&i&denne& perioden&dør&bedriftene (Anonymisert&nøkkelinformant).&&Determedandreorden utfordringatmangeprosjekterstopperoppienfasehvordennæringsmessigenytten oggevinstpotensialetendaikkeertilstrekkeligdokumenterttilatdetervillighetblant eksterneaktørertilåinvestereiprosjektet.dethevdesatutfalletavdetteer at kapitaltørken&skaper&konsulenter&av&de&som&begynte&som&teknologigründere (Anonymisert&nøkkelinformant).& ReveogSassonomtalerperiodenetteratoffentligekapitalinnskuddtarsluttogførde kommersiellekapitalformenekommerinnsom Dødensdal.DeskriverisinbokMot&en& kunnskapsbasert&næringspolitikkatnorsknæringspolitikkgenereltharhattlitefokuspå ågjøredetattraktivtåinvestereikunnskapsbasertnæringsliv,ogsærligi kommersialiseringsfasen.depekerogsåpåat Norske&investorer&kommer&ofte&for&sent& inn&til&å&spille&noen&vesentlig&rolle&i&nyskapingen (ReveandSasson,2012).Detteerikke uniktforkommersialiseringavnanoteknologi,menutgjørfortsattenbetydelig utfordringforvellykketkommersialisering. Johansen(2009)meneratinvestorenerenagentfornyskapning,ogspillerensentral rolleettersomgründerens(egen)kapitalsjeldenertilstrekkeligtilårealisereen 52

forretningsidé.idetidligekommersialiseringsfaseneerdetfåinvestorersomer interessertiåsatsepårisikofylteprosjekter.investeringsbedrifterharofteen forretningsmodellsombyggerpåatdeharkravomavkastninginnen2d5år. Kommersialiseringsprosjektersomstrekkerseg10D20årutitiderderforikkealltid kompatibelmedforretningsmodellentilinvesteringsbedriftene,dadebegynneråkapre verdisentiprosessen. DetframstårsomombådeInvestinor,InnovasjonNorgeogsåkornfondordningenhar mangelikhetstrekkmed forretningsmodellen tildeprivateaktørene,dadetogsåher erganskehøykravtilavkastningograpportering,ogkortetidshorisonter.detteeret interessantfunn:istedetforåhåndteremarkedssviktogmanglenderisikovillighet blantprivateaktørervirkerdetsomdetoffentligevirkemiddelapparatetgåriden samme fellen vedåhaurealistiskeforventingertilutviklingsløpinnenfor nanoteknologi.& Detvirketåværeenighetblantetparavinformanteneomatdeterlav teknologikunnskapblantendelinvestorerinorge.&allikevelvardetenklarformening omatfinansinstitusjonerogdnæringenerheltnødvendigeforårealisereflere kommersielleprosesserinorge.underinnspillskonferansen&(2011)uttaltefranklarsen at Vi&må&ikke&glemme&finansnæringen.&Skal&vi&få&til&næringsutvikling,&så&må&vi&ha&med&oss& dem.dennedobbelthetenerinteressantettersomfinansnæringenbådeeravgjørende forvellykketkommersialisering,menogsåharrelativtlavkompetanseomteknologien somskalkommersialiseres. AbeliaskonferanseKompetanse&+&Kapital&=&Framtidens&næringsliv?løftetfram problemstillingenomkapitalbehovhoskunnskapsbedrifterinorge.detvarenenighet omatkoblingenavkapitalogkompetansevilværeenforutsetningforårealisere framtidensnæringsliv,ogatdeteretsærligstortbehovforfinansieringipred såkornfasenogsåkornfasen.diskusjonenunderkonferansengikkpåhvordan myndighetenekanleggetilretteforatkoblingenfinnersted.abeliasforesloatdet burdeetableresenoffentligmatchingsordningforprivateinvesteringeritidligfasemed enrammepå500mill.kronerperår.jeggårikkeinnpådrøftingomhvorvidtdetteer riktigellerikke,menvelgeristedetåfremheveatabeliaogsådelerminantagelseomat deterbetydeligeutfordringerknyttettilinnhentingavlangsiktigkapital. 53

Spørsmålomkapitalerbundettilspørsmålomeierskap.Innsprøytingavkapitali oppstartsselskapergireierskapibedriften.nårdetikkeinvesteresinorskeselskaper erdettoaktuelleutfall:konkurs,elleroppkjøpavutenlandskeaktører.toav informantenekommentertedennetrendeninnenoppkjøpoghevdetatdetteeren trusselfornorskebedrifter: Det&må&legges&til&rette&slik&at&man&kan&sikre&norsk&eierskap& til&norsk&utviklet&høyteknologi&også&i&en&stabil&kommersiell&og&industriell&fase.&tidligere&har& man&med&suksess&fått&til&dette&innenfor&energiproduksjon,&metallproduksjon,&mekanisk& industri&samt&olje&og&gass.&&men&i&vår&sektor&blir&vi&kjøpt&opp&utenfra.&vi&må&legge&til&rette& for&at&norsk&teknologi&innen&nanoteknologi&kan&bli&i&norge &&(Bedrift&2).& Jegvilfremheveatdeterettankekorsforoffentligemyndigheteratdetbrukes betydeligeressurserpåforskningoggrunnleggendeutviklingavnanoteknologi,menat selskapenesomkommersialisererdenneteknologienimangetilfellerenderopppå utenlandskehender. Oppsummertkandettrekkesframatdårligtilgangtilkapitalogfinansieringharværten tydeligutfordringvedkommersialiseringavnanoteknologi,ogdetteframstårsom utpregetblantoppstartsbedriftene.antagelsenomutilstrekkeligtilgangtillangsiktig investeringskapitalogtreffsikrefinansiellestøtteordningerbekreftessomutfordringer. Lavinteressefradetetablertenæringslivet,ellersnarerelavforståelseforteknologiens nytteiverdikjeden,bleløftetframikapittel4.1.1.liteninteressehargjortdetkrevende åoverbeviseeksisterendenæringslivomanvendelsenesnytteverdi,ogderavskape grunnlagforetkundeforholdsomgenerererinntekter.spørsmåletommarkedets etterspørselbesvaresikapittel4.4. 4.3 Tilgangtilkompetanseogmedarbeidere Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatdårligtilgangtilhumankapitalvil hemmekommersialiseringsprosessen.mangelpåpersonermedkunnskapog kompetanseomnanoteknologibleikkesærskiltvektlagtsomenutfordringved gjennomgangavulikekilder,mendetbleetterspurtatflerenorskepersonerburdeta doktorgradinnennanoteknologiinorge. 54

DetbletrukketframatdetikkealltidharværtpersonermedriktigkompetanseiNorge, menatdetharværtuproblematiskårekruttereinternasjonalemedarbeidere. Antallet&personer&i&Norge&med&denne&type&kompetanse&vi&trenger&er&ganske&få.&Det&skyldes& at&det&utdannes&få&eller&ingen&personer&i&norge&med&denne&kompetansen.&vi&har&derfor& vært&nødt&til&å&hente&inn&folk&fra&andre&land.&det&har&også&vært&utfordrende&å&få&norsk& søkere&til&phdjstipend&der&vi&er&involvert.&det&burde&vært&flere&som&tar&slike&&grader&i&norge & (Bedrift&2).& Radikaleprosjekterinnenfornanoteknologieravhengigavhøykompetanse.Et oppstartsselskapsomutnytterennyteknologipregesavethøytrisikobildeogfarenfor nederlagogkonkurskanvirkeavskrekkendeforendelkunnskapsmedarbeidere.på spørsmålomdettehaddepregetbedriftenesvarteenavinformantene: Jeg&vet&at& ansatte&og&mulige&søkere&har&tenkt&på&hvor&risikofylt&det&er&å&bli&med&i&et&slikt& oppstartsselskap.&dette&er&helt&klart&noe&som&har&påvirket&selskapet,&men&det&har&ikke&vært& en&kjempestor&utfordring.&&vi&har&klart&å&tiltrekke&oss&og&holde&på&svært&flinke&folk &(Bedrift& 2).&& Spørsmåletkokerigjennedtilrisiko:viljentilåtaden,ogevnentilåredusereden.Dette ersærligrelevantforbesvarelsenavproblemstillingen.detvirkersomomdeter tilgjengelighumankapital,påtrossavdivergerendeuttalelser,menatdeterviktigå håndtererisikoenforåbliinvolvertidennetypenprosjekter.deterikkeurimeligåanta atpersonermeddennetypenkompetanseeretterspurte,ogatdetågåoveriet oppstartsselskapmedhøyrisikokanvirkeavskrekkende.denneeffektenforsterkesav delangeutviklingsløpenesomkjennetegnernanoteknologi. 4.4 Markedogetterspørsel Foratbedrifteneskallykkesmedinnovasjonmådetværeetmarkedforåomsette produktene.brukavnanoteknologiikommersielløyemedavhengeravkjøpsvillighet noenmåjotrossaltbetalefordette.utenetklartmarkedogenklarkundeeller kundegruppeerdetfareforatbedriftenedriverenforskningsbasertinnovasjonsomer litebærekraftig.maineetal(2012)visteatbedriftersombenytternanoteknologi kjennetegnesavstorusikkerhetomkringmarkedsstørrelsenogkundemassen,detkan synessomdetteogsåertilfelleinorge. 55

AlfBjørsettrakkunderInnspillskonferansenframat Det&må&være&et&opplevd&behov&fra& større&kundegrupper&enn&det&det&er&i&dag.&&detusikremarkedsbildetkanværeen forklaringpåhvorforindustrienslitermedåfinnerelevanteanvendelsesområder.sagt medandreordkandagenssituasjonforkommersialiseringavnanoteknologibeskrives somen`catchd22 :Detfinnesingenetterspørselidag,derforkommersialiseres nanoteknologiilitengrad.menfordidetkommersialiseressålitenanoteknologiså finnesdetikkegrunnlagforådanneetterspørseletternanoteknologi. Blandingenavlavetterspørselieksisterendemarkeder,kombinertmedproblemermed åidentifiseregodeanvendelsesområderframstårderforsomgenerelleutfordringerfor kommersialiseringavnanoteknologi.gradviseforbedringerogbedreforståelseav teknologienviltroligendredettebildet.menitrådmedfostersmodell(1986)erdet behovforøktressurssbrukforåbedreteknologiensytelsesevne.envideresatsningpå nanoteknologierderforenforutsetningforåøkesannsynlighetenforåfinnegode anvendelsesområdersomviløke,ellerskape,etterspørselen. Detkanogsåtaspolitiskegrepforåøkeetterspørselengjennomåleggetilrettefor etterspørselsdrivendevirkemidler.arenaerforsamhandlingblirderforetviktigtiltak. Tiltakforåskaperelasjonerogsamarbeidsprosjektermellompotensiellepartnerei næringslivetkandannegrunnlagforgodekundeforhold. Offentligeorganisasjonerbesitterogsåstorforbrukermakt,somkanbrukestilå stimulereetterspørseletterløsningerfrananoteknologibedrifter.detsterkefokusetpå nanoteknologiensevnetilåløseulikeglobaleutfordringer,særliginnenhelseogmiljø, girgrunntilåhevdeatforbrukermaktenvilbliavgjørendeforårealisereendel kommersielleprosjekterinnendissesektorene.offentligeselskaperutgjørenbetydelig andelavdentotalenæringeninnenfordissebransjene. 4.5 Intellektuellerettigheter 56

Kapittel2løftetframatetmangelfulltsystemforintellektuellerettigheter;og kostnadskrevendeprosessermedåsøkepatenterkunneutgjøreutfordringerved kommersialiseringavnanoteknologi.ensammenstillingavfunnenegjordedetmuligå avkreftedisseantagelsene. Norsklovgivninggirbedriftertilgangtilintellektueltvern,ogsystemetleggersliktsett tilretteforinnovasjon.deimmateriellerettighetenegirenbedriftjuridiskeierskapover sinintellektuelleeiendomogdermedretttilåtrekkeaktørersombryterdennerettentil domstolene(schilling,2010).etternorsklovoppstårvernavåndsverkumiddelbartnår etverkerskapt,mensvernavvaremerkeroppstårvedinnarbeidelseikundekretsen. PatentDogdesignvernkanoppnåsgjennomsøknadoginnvilgelseviaPatentstyret. Søknaderomvernkanværetidkrevende,oginnebærerenkostnad.Deterogsåen kostnadvedåopprettholdepatenterogforvedåholdeoversiktoveratbedriftens rettigheterikkebrytesavandreaktører. UnderInnspillskonferansenredegjordedaværendeseniorrådgiveriPatentstyret,Lene Nikolaisen,forpatentsituasjoneninnennanoteknologiiNorge.Hunfortalteat Patentstyrethaddegjortstoregrepforåliggeiforkantavetterspørselenetterdenne typepatentsøknader,ogsattsammenettverrfagligteamforåkunnebehandleslike søknader.detblegjortbetydeligeforberedelserforåkunneløsepotensielle utfordringerveddennetypensøknader,spesieltblespørsmålknyttettil klassifiseringssystemettydeligbehandlet.detskulleallikevelvisesegåvære de& manglende&søknadene&som&var&den&største&utfordringen.&det&var&kun&20&søknader&inne&per& 2011.&FrodeNessfraPatentstyretkunnebekrefteatsituasjonenerdensammeidag,tre åretter.jegansåderforatdettekunneværeenindikasjonpåatslikesøknadsprosesser bleansettsomenutfordringfrabedriftshold. Gjennomdialogmedbedriftsinformanterbledetavkreftetatdeharoppfattetdetsom enutfordringåsøkepatenter.detvarifølgeinformantenehovedsakeligtoårsakertilat bedrifteneikkeharsøktpatenterinorgeforsineproduktersomnyttiggjørsegav nanoteknologi: Deneneforklaringenskyldesatbedriftenforetrakkåholdeteknologienhemmelig fremforåoffentliggjøreteknologien.hosenavdestorebedriftenevarårsakentildette atdefryktetatkonkurrenterkunneomgåpatentetoglagelignendeprodukter.de 57

fryktetatkonkurrenterkunneomgåpatentetdersomdefikkinnblikkipatentsøknadene. Ettersompatentsøknaderbliråpenttilgjengeligeforallmennheten18månederetterat søknadenerleverttilpatentstyret,bledetvurdertsomrisikoatandrekunnebruke informasjonenideressøknadtilålagetilsvarende,likeprodukter.bedriftensådet derforsommerformålstjenligåbrukehemmeligholdsomvernforsineprodukter,og unnlotderforåpatentereproduktetsominneholdtnanopartikler. Detandreforklaringenvaratbedrifteneharansettdetsommerformålstjenligåsøke patenterandrestederenninorge.bedrifteneharprimærtvalgtåsendesøknadenetil EPO,amerikanskeellerbritiskepatentkontor.Detskyltesbådeetkostnadsspørsmålog etpraktiskspørsmål.detpraktiskeaspektetkomavatbedrifteneskunder, leverandørerogkonkurrenterharbefunnetsegietinternasjonaltmarked.bedriftene ønsketderforåsøktepatenterderdestoremarkedenebefinnerseg.detteblir tydeliggjortavutsagnet &Vi&har&alltid&skrevet&patentsøknadene&på&engelsk&fordi&alle&våre& kunder&og&konkurrenter&er&utenlandske (Bedrift&2).Pågrunnavdettevillebedriftene uansettværenødttilåutarbeideengelskspråkligepatentsøknader,ogdementederfor atdekunnesendedenførstesøknadentiletinternasjonaleellerengelskspråklig patentkontor. Nårdetkomtilkostnadsaspektetkomdetframtotilsynelatendedivergerende argumenter.enbedriftsinformantløftetframatkostnadenvedåsøkeompatenterer relativthøyinorge,ogatdederforansådetsomkostnadsbesparendefordemåsøke patenteriusaellerstorbritannia.enannenbedriftløftetframatdeterenhøyere førstegangskostnadvedåfileiepo,menatdennekostnadenblerettferdiggjortavatde blerettighetsberettigetforheleepodområdet.dermedblekostnadenrelativtsettlavere. EninformantfortalteatderesbedrifthaddesøktpatenterforsineprodukteriNorge heltframtilnorgebleendelavepo.årsakentilatepoforetrekkesskyldesat organisasjonenerstørreogharmerressurser,atdeanserkunnskapsnivåettilåvære høyblantdeansatteiepo.tiltrossforatbedriftenanserpatentstyretsomensvært profesjonellorganisasjon,såmentedeatorganetvarnoebegrensetisammenligning medepo. Detbleogsåløftetframatpatentererenmåteågjøreteknologienogproduktettil bedriftenkjent.patenterharderforenformformarkedsføringsverdi,ettersommange følgermedpåutviklingen.dettevarennyrefleksjon,somviseratintellektuelle 58

rettigheterkanhaenverdiutoverselvevernet.deterogsåenmåteåskapeinteressefor dentekniskeløsningen. 4.6 Risikofylteforhold Kapittel2konkludertemedatusikreforholdrundthelse,miljøogsikkerhetkanutgjøre enutfordringvedkommersialiseringavnyteknologi.detbleløftetframatusikkerheten sannsynligvispåvirkerrisikobildetsombedriftenemøter,ogderavkunneutgjøreen potensiellutfordringvedkommersialisering.kobletmotjollys(1997)oversiktover kjenteproblemervedkommersialiseringavnyteknologi,vildeusikreforholdenekunne føretilatopinionslederevilhaenforsiktigtilnærmingtilteknologien.detkanbidratil påvirkediffusjonsratentilnanoteknologiinorge.antagelsensombleframsatti teorikapitelletbekreftesavdatafunnene. Risikokantamangeformer.BrukavnanoteknologiinnebærerrisikoknyttettilhelseD, miljøogsikkerhet(hms).detskyldesatnanoteknologienframstillermaterialerpå partikkelnivåsomlettavsettesiluftveiene,ogderforkanutgjøreenutfordringfor arbeidsmiljøetderdetersnakkomgiftigepartikler.menneskerkanogsåeksponeresfor nanopartiklergjennomhuden,såvelsomgjennomsvelgingoginnånding.deter foreløpiglitesomerkjentomhvilkehelseeffektersomerkjentpåmenneskersomfølge aveksponeringfornanomaterialer,mendyreforsøkviserateksponeringforenkelte materialergirøktsannsynlighetforkreftognedbrytingavlevendemateriale (Arbeidstilsynet2014). FåavbedriftenesomharmottattstøttefraNANOMATogNANO2021harnanoteknologi nevntpåsinenettsider,noesomerinteressantisegselv.detharmestsannsynlig sammenhengmedatforbrukerombudetogmediaharadvartbefolkningenomde potensiellefarenesomliggeribrukavuliketypernanomaterialer,ogatbedriftene frykteratdettevilpåvirkeetterspørselen.detkanderforsynessomomsikkerhet knyttettilmiljødoghelseeffekterutgjørenutfordringfornanoteknologiensdiffusjon. 59

UnderInnspillskonferansenvarusikkerhetsmomentetvednanoteknologigjenstandfor diskusjon.denstoreusikkerhetenomkringfarenvednanoteknologiutgjørbakgrunnen foratdennasjonalestrategienfornanoteknologiløfterframetønskeomansvarlig teknologiutvikling.inorgesatsesdetderforpåforskningsprosjekterforåøke kunnskapsgrunnlagetom,ogredusererisikoved,menneskerseksponeringfor nanoteknologi.blantinformantenebledetløftetframatdeterbehovfordenne satsningen: Det&er&ingen&som&med&100&&%&sikkerhet&kan&si&noe&om&hvor&farlig&nanomaterialer&kan& være.&det&er&derfor&positivt&at&hms&er&en&del&av&forskningsprogrammene&i&norge &(Bedrift& 2).& og& & Det&er&behov&for&mer&forskning&om&hvilke&typer&nanoteknologi&som&er&skadelig,&så&alle&kan& bli&klar&over&hva&som&er&farlig&og&hva&som&ikke&er&farlig.&slik&blir&bruken&av&ulike&typer& nanoteknologi&tryggere&for&industrien,&for&kundene&og&for&det&øvrige&samfunnet (Bedrift 5) Negativeoppslagomusikkerhetenrundtnanoteknologihaddetydeligpåvirket markedsføringsstrategientilenavdeetablertebedriftene.pågrunnavrisikoenfor negativegenerelleoppslagomnanoteknologilotbedriftenbevistværeåmarkedsføreat produktetinneholdtnanoteknologi.detteblebasertpåenargumentasjonomaten potensiellenegativeoppslagomnanoteknologiinnenegenellerandrebransjerville kunneskadebedriftensrennommé. Selv&om&vi&vet&at&helserisikoen&er&lav,&så&ønsker&vi& ikke&å&markedsføre&at&produktene&våre&inneholder&noe&nano&ettersom&vi&er&redde&for&at& negative&oppslag&om&annen&type&nanoteknologi&kan&slå&tilbake&på&oss.&der&er&vi&helt& tydelige &&(Bedrift&5).&Utsagnetgjørdettydeligatkonsekvensenavdårligeoppslagom nanoteknologivurderessomalvorligeforetterspørselen.etablertebedrifterbesitter myeverdiiformavgoodwill.detergrunntilåantaatbedrifteneikkeønskeråsette dettepåspill,ogderforerforsiktigemedånevneatdehartattinnennytypeteknologii produktene,hvorfarenfornegativeoppslagerstor. Deterallikevelviktigånyanseredettebildetnoe:Eninformantsaatdevarbevisstpåat negativenanodoppslagiavisenekunnehanegativekonsekvenserforbedriften,men hevdetatdetteikkevarårsakenbakderesvalgomåunngåmarkedsførteatdebrukte nanoteknologiisineprodukter.hovedårsakentilatdeikkeskriveratdebruker 60

nanoteknologiisineprodukter skyldes&at&det&er&viktig&for&oss&å&synliggjøre&funksjonen& som&produktet&har,&ikke&teknologien&som&ligger&i&den &(Bedrift&4).Utsagnetbidrartilå synliggjøreatdetkanværeflereårsakertilatproduktetiketterikkeviseratinnholdet harenkoblingmotnanoteknologi. 4.7 Regulatorisktreghetutløserfrustrasjon. Teorikapitteletledetfremtilenantagelseomatmangelpåreguleringerkanutgjøreen utfordringforkommersialisering.detskyldesprimærtatuetablertebransjereglerog lovverkviløkegradenavusikkerhetomkringframtidigeloverogpålegg.medklare reguleringervildetforretningsmessigebildeværemerklartforaktørene. Det&er&i&dag&ingen&store&nasjonale&eller&internasjonale&reguleringer&som& styrer& nanoteknologijbransjen &(Bedrift&4).&&&& Gjennomundersøkelserbledetmuligåbekrefteatdeterfåreguleringerpåplasssom styrernanoteknologibransjen.detbleogsåtydeligatdeterbehovforutviklingav internasjonalestandarder.viderevardettydeligattregereguleringsprosesserinnen tilgrensendefagområder,somkjemi,utløserfrustrasjon.oppsummertsynesikke informanteneåvektleggeforholdrundtreguleringersomenveldigstorutfordring,men jegtrekkerdetallikevelfram,dadeternoeninteressanteforholdsomblebelysti studien. & UnderInnspillskonferansenbledetløftetframatutviklingavogimplementeringav standardiseringerernødvendigeforåsikreforsvarligeforholdrundt nanoteknologiutvikling,ogskapeenfellesterminologiogisodsystem.detbleogsåpekt påviktighetenavåpåvirkeprosessenmedutarbeidingavstandardene.& Enavbedrifteneidennestudiendrevvirksomhetsomhaddenanoteknologiikjemiske produkter,oghevdetatdenstørsteutfordringendemøttevarmyndighetenestrege 61

implementeringaveøsdregelverketomkjemiskemidler,samtdenasjonalepåbudene ommerkingavproduktene.itilleggbledetløftetframatmyndigheteneskompetanse omkjemivarmangelfull,ogatdetderforerumuligåsnusegtildemforrådoghjelp. Antagelsenomatreguleringergjørdetvanskeligådrivekommersialiseringviserseg derforåblibekreftetavenavdeetablertebedriftene,mensdetteimindregradtrekkes fremsomenutfordringavdenyetablertebedriftene. 4.8 Oppsummering Deteråpenbartatetablerteognyetablertebedriftersomkommersialiserer nanoteknologimøterulikeutfordringer.deetablertebedriftenerapporterteatdeikke møttepåveldigmangeellerstoreutfordringer,menatregulatoriskeelementerskaper treghetisystemet.itillegghevderdeetablertebedrifteneatdetfortsatterenveiågå førdefulltutforstårhvordandeskalnyttiggjøresegdenneteknologien,ettersomde slitermedåidentifisererelevantebruksområderforteknologien.detrakkframatde slitermedåfinneanvendelsesområdersomgirmarkedsmessignyttefordem,ogvirker reddemarkedsreaksjonervedhmsdproblematikk.destoreselskapeneopptrerderfor sværtforsiktig,noesomeritrådmedteoripåfeltet. Relativtnyetablertebedrifterharslittmedtilgangtilfinansiellkapitalforåoverleve produktutviklingsfasen.teoriogtidligereundersøkelseravkommersialiseringav teknologiharvistattilgangtilviktigeressurseroftebyrpåenutfordringforslike selskaper.ientidligfasehardetdetværtbehovforfinansielloghumankapital, nettverkogintellektuellerettigheter,ogdettebehovetharframståttsomsterkerefor oppstartsbedrifterennetablertebedrifter. 62

Typeravutfordringer Kjennetegn Konklusjonetter analyse Etablertebedrifter Oppstartsbedrifter Tekniskeog produksjonsmessige utfordringer TidsDog kostnadskrevende produktutvikling Bekreftet Bekreftet Ikkebekreftet Skaleringsutfordringer IkkebekreftetDgjenstand forvidereforskning gjenstandforvidere forskning Høyedriftskostnader Bekreftet Bekreftet Intellektuellerettigheter Mangelfulltsystemfor intellektuellerettigheter TidsDog kostnadskrevendeå søkepatenter Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Synesikkeåværeen utfordring Mangelpåkompetanseog kunnskap Dårligtilgangtilhuman kapital Synesikkeåværeen utfordring. Synesikkeåværeen utfordring,mendeter behovforårekruttere medarbeideremed relevantkunnskap internasjonalt Dårligtilgangpåstøtte Usikkertmarkedog etterspørsel Usikrepåetterspørselen, ogavventerderfor. Bekreftet Usikreforholdrundthelse, miljøogsikkerhet Lavinteressehos eksisterendenæringsliv Ikkebekreftetblant bedrifteneselvd gjenstandforvidere forskning Mangelpåtilstrekkelig langsiktig investeringskapital (Ikkerelevant) Bekreftet Mangelpåtreffsikre offentlige støtteordninger IkkebekreftetDfornøyde medskattefunn,som framstårsommest relevant BekreftetDdettegjør detvanskeligåinngå kundeforholdtil eksisterendenæringsliv Bekreftet Påvirkerrisikoprofilen (formedarbeidereog etterspørsel) Bekreftet Bekreftet Skaperusikkerhet rundtframtidigeregler Mangelpåreguleringer Table4=Oppsummeringavfunn Bekreftet IkkebekreftetDgjenstan forvidereforskning 63

64

5.0 Hvordankaninnovasjonssystemetleggetilretteforkommersialiseringav nanoteknologiinorge? Norskemyndigheterharønsketatforskningogansvarligteknologiutviklinginnen nanovitenskapskalbidratilnæringsutviklingogflerearbeidsplasser,ogstyrkenorges konkurransekraft.medambisiøsemålsettingerhardetværtbehovforkonkrete politisketiltak. Ikapittel2bledetredegjortforEdquists(1997;2005)definisjonavet innovasjonssystem.definisjonengjøraktører,formellestruktureroglovertilviktige faktorerienanalyseavetinnovasjonssystemsomkommersialiseringavnanoteknologi skjerinnenfor.kommersialiseringavnanoteknologiformesavbådeøkonomiskeog institusjonellestrukturer,ogbedriftenesinnovasjonsevneavhengigderforavsystemet. Dettekapiteletharetutpregetfokuspådeøkonomiskeogfinansiellestrukturenei systemet.detskyldesatkapittel4konkludertemedatoppstartsbedrifteneharfunnet detvanskeligåoppdriveinnovasjonsmidlerinorge. Tradisjoneltharnorskeinnovasjonspolitiskevirkemidlerværtinnrettetforåstyrke ressursenetilinnovasjon.desenereårenehardetdetskjeddenvridningfradenne tilbudsrettedepolitikkenmotmerbrukavetterspørselsdrevetinnovasjon.dethar skjeddgjennomopprettingenavvirkemidlerforåstimulereetterspørselenetter innovativeprodukterogtjenesterimarkedet(spilling2010).enomfattende undersøkelsesomblegjennomførtpåoppdragaveudkommisjoneni2009konkluderer medatetterspørselsrettedevirkemidlerharstørrebetydningforinnovasjonsadferden tilbedrifteneenntilbudsrettedevirkemidler(europeancommission2009,gjengitti Spilling2010). Detnorskeinnovasjonssystemetbeståravprivateaktørerogorganisasjoneridet offentligevirkemiddelapparatet.blantoffentligeorganisasjonerutgjørinnovasjon Norge,SIVA,NorgesForskningsråd,ogteknologioverføringskontorenepånorske universiteteroghøyskolerdestørsteogviktigsteaktørene.investorselskaperogbanker utgjørdemestavgjørendeprivateaktørene.itilleggforvaltesdeoffentlige såkornfondeneavprivateaktører.mangfoldetavaktørergjørdetnorske innovasjonssystemetavhengigavgodkoordineringogsømløseoverganger. Mednanoteknologisometklartdefinertforskningspolitisksatsningsområde,erNorges 65

Forskningsrådogdeforskningsutførendeinstitusjoneneviktigeforskningspolitiske aktører.innovasjonnorge,sivaogfinansnæringenvilhastørrebetydningfordemer kommersielleaktivitetene,mennfrspillerenrolleogsåher.stegetfraforskningog kunnskaptilkommersiellnytteinkludererdermedsværtmangeaktører.systemetkan vedførsteøyekastframståsomfragmentertogoverlappende,oglitepregetav målstyring. Informantenehaddeulikemeningeromhvorvidtinnovasjonssystemeterinnrettetpå enslikmåteatdeløserutfordringenesomoppstårvedkommersialisering;oghadde ulikesvarpåspørsmåletomhvordaninnovasjonssystemetbedrekanleggetilrettefor kommersialisering.idettekapiteletharjegvalgtågikortinformasjonomdeulike ordningene,ogvektleggsynspunktersomkomframvedanalysenavdatamaterialet. Kapiteletavsluttesavnoenkritiskebemerkninger. Oppgavensomfangharpåtvungetavgrensningerforundersøkelsen,ogSIVAsrollei systemetblirderforikkebehandlet.detgjørhellerikkederegionale innovasjonssystemene.detskyldesprimærttidshensynforoppgaven,ogsekundærtat SIVAikkeblenevntvedsammenstillingavdatamaterialet. 5.1 Norgesforskningsråds enviktigpremissleverandørfor kommersialiseringavnorskforksning NorgesForskningsrådforvalterforskningsmidlenegjennomNANO2021ogandre tematiskeprogrammer.midlenefordelesetterenkonkurransebasertmodellhvor forskningsprosjekteneblirrangertbasertpåulikekriterier.itilleggadministrernorges ForskningsrådFORNY2020Dprogrammet,somerrelevantforoppgavensproblemstilling. HovedmålettilFORNY2020erå Bidra&til&økt&verdiskaping&ved&å&bringe& forskningsresultater&fra&offentlige&finansierte&forskningsinstitusjoner&fram&til&markedet & (Rasmussen&and&Gulbrandsen,&2009:&44).&& & Programmetharendretfokusmotprosjektfinansiering,ogbortfraaktørperspektivet, og& Programmet&skal&nå&framfor&alt&bidra&med&finansiering&til&prosjekter&med&stort& kommersielt&potensial,&men&høy&risiko,&og&være&med&på&å&gjøre&disse&til&attraktive& investeringsobjekter&for&private&aktører.&bevilgningene&til&kommersialiseringsaktørene& 66

konsentreres&om&aktiviteter&som&skal&gjøre&disse&mer&profesjonelle,&mer&effektive&og&mer& spesialiserte (Amundsen,2014). Programmeteraltsåetvirkemiddelforåsikreeffektivutnyttelseavresultaterfranorsk forskningsomeroffentligfinansiert.programmetskalbidratil å&forløse&potensiale&fra& forskningen&som&ikke&fanges&opp&gjennom&etterspørsel&fra&det&eksisterende&næringslivet& eller&offentlige&aktører (Forskningsrådet,2011).DetgirFORNY2020Dprogrammeten rolleiinnovasjonssystemetsomskillersegfradeandrevirkemidlene.programmets rolleeråevalueredetkommersiellenyttepotensialettilideersomoppståriforskningsd Norge.I2011utgjordebevilgningenetilFORNYDprogrammetogkommersialiseringav forskningsresultater0,4prosentavdesamledeforskningsbevilgningeneover statsbudsjettet.nfrharsommålåøkedettetil1prosent(forskningsrådet,&2011). InformantenevarenigeomatNFRsrollesomtilretteleggerforforskningogsamarbeid fungererpåensværtgodmåte.deteksemplifiseresavutsagnet: Vi&føler&at&det&er&god& tilgang&til&forskningsstøtte&gjennom&forskningsrådet&og&ordningen&framstår&som&svært& velorganisert (Bedrift1).DetstemmergodtoverensmedevalueringenavNANOMAT somblegjennomførtavdamvadogeconpöyryi2011. EnavdeetablertebedrifteneløftetframatNorgesForskningsrådharfungertsomen veldiggodogprofesjonellarenaforåfordeleforskningsmidler.detbleallikevelløftet framatforskningsomerpolitiskstyrtharentendenstilåskapeetpressomåtreffede riktigenøkkelordenenårmanskalsøkeomforskningsmidlerinorge.ifølgebedriften kandetføretilatendelgodeforskningsprosjektersomikketrefferdisseordeneikkefår støtte,selvominitiativetharstortmarkedsmessigpotensial.dehaddeselvopplevdat forskningsprosjekterderdesåetklartkommersieltpotensialikkeblebevilgetmidler. NorgesForskningsrådadministreroginnvilgerogsåsøknadertilSkaffeFUNNDordningen. Detteerenrettighetsfestetordningsomgirskattepliktigebedrifterretttilskattefradag forsinefoudprosjekter.blantinformantenevardetstorentusiasmerundtdenne ordningen.,ogdetbleløftetframsometgodtvirkemiddelforåstimuleretilfoud virksomhetibedriftene.& RelevansenNFRhariforholdtilkommersialiseringavnanoteknologiblemer kritisert: Det&store&programmet&NANO2021&retter&seg&for&mye&mot&forskning&og&utvikling,& 67

og&for&lite&mot&kommersialisering.&det&er&ubetydelige&summer&som&er&tilgjengelig&for&de& som&ønsker&å&kommersialisere (Anonymisert&nøkkelinformant).& PådenannensidekunneenavoppstartsbedriftenemeldeatForskningsrådets prosjektmidlerhaddeværtavgjørendeforsuksessentilenavoppstartsbedriftene: Uten&NANOMATJprosjektene&våre,&så&ville&vi&ikke&hatt&bedriften&nå.&Midlene&var&utløsende& for&å&bekrefte&teknologien&vår,&og&det&gjorde&forretningsprosjektet&mulig &(Bedrift&2).&Det erderforikkeetentydigfunnatnfrsrolleiåstimuleretilkommersialiseringersvak. Forskningsrådeterselvklaroverutfordringeneforkommersialiseringavforskningi Norge.Ietnotatsombleskrevetiforbindelsemeddenførsteevalueringenav FORNY2020(2013)bledetløftetframatsystemetforåkommersialisere forskningsresultatererfragmentert,ogatingenaktørertareierskapforåkoordinere driftenavdettefeltetframover.likeledesblirdetavnfrløftetframatdetmangler incentiverforatbådeforskereogforskningsinstitusjonerskalkommersialisere forskning;ogatdeterlitekompetentkapitaltilgjengeligientidligfaseavutviklingen. NFRharderforsignalisertatdeterbehovforenøkningimidlenetilprogrammet FORNY2020dersommåletomnæringsmessigutnyttelseavforskningenskalnås (Forskningsrådet,2013).Notatetbyrpåsværtinteressantlesningdadetgirengod problembeskrivelsesomsynesåværeitrådmedfunnfradennestudien.enøkningi midlertilfornydprogrammetviløketilgangentilprosjektmidlerforågjennomføre risikofyltekommersialiseringsprosjekter.detvilsannsynligvisbidratilåsenkegraden avutfordringerknyttettilåhenteinnrisikovilligkapital. BakgrunnenforNFRsworkshopvaratprosjektenesomsøkermidlerfraNANO2021 oftefårdårligtotalkarakterfordideskårerlavtpådeforretningsmessigekriteriene. Workshopenbleavholdtforåkorrigerefordettegjennominnspillomhvordandette børskrivesoggjennomføres.deteretklarttiltakforåøkekommersialiseringenav forskningenidetstoreprogrammet.bakgrunnenbidrartilånyanserebildetav industriensomfaktorensomhemmernyeradikaleprosjekter,gjennomåforklareatlav totalkarakter(ogdermedtilgangtilfinansiellstøttetilforskningsprosjekter)ofte skyldesatsøknadenesikkeergodttilåredegjørefordekommersiellesideneved forskningsprosjektene.somensidekommentarkandetnevnesatdetfaktumatnfrgår idialogomdettetemaet,understøtterdenneoppgavensrelevans. 68

BjarneTvetefraInven2kunnefortelleat I&vår&portefølje&har&vi&mange&nanoJprosjekter& hvor&teknologien&er&i&en&fase&som&er&for&tidlig&til&at&fornyjprogrammet&blir&aktualisert.&& Det&skyldes&at&prosjektene&ikke&tilfredsstiller&kravene&som&settes&av&FORNYJprosjekter.& Blant&annet&settes&det&krav&om&å&verifisere&teknologien&raskt,&helst&innen&3&år.&Det&settes& også&krav&om&at&et&produkt&skal&være&klart&innen&de&påfølgende&1j2&år&så&det&kan&inn&i& markedet.&nanoteknologi&har&laaaaange&utviklingsløp&som&gjør&at&dette&ikke&er&mulig& innenfor&tidsrammen.dettetyderpåatmermidlertilforny2020ikkeeren mirakelkur,ogdetblirtydeligatdetnorskeinnovasjonssystemetopererermedfor kortetidsintervallerforatkommersiellenanoteknologiprosjekterfårmulighettilå bevisesittpotensial.deterderforgrunntilåevaluerehvorvidtdetburdesettesulike kravforkommersialiseringsprosjekterinnenforulikenæringer. NorgesForskningsrådspilleraltsåenviktigrollebådesomformidlerav forskningsmidler,sområdgivendeorganogsomtilretteleggerforsamarbeidinnen forskningogutvikling.gjennomtilretteleggingforfleresamarbeidsarenaerog møteplassermellomforskningsinstitusjoneneognæringslivetinorge,kandetoppstå spennendemuligheterforforskningssamarbeidogkundeforhold. EtinteressantdatafunnsomangårteknologioverføringfraUHDsektorenangårradikale prosjekterogderesevnetilåfålavkarakteriprogramstyrene.informantenfra teknologioverføringskontoretinven2kunnefortelleatprosjektersomdeharstortro på ofte&dømmes&nord&og&ned&i&nfr&fordi&&representantene&fra&næringslivet&bedømmer&dem& lavt&med&begrunnelse&om&at&prosjektene&ikke&vil&fungere&på&grunn&av&høy&risiko.med dettemenesatprosjektenefårlavkarakteravdeeksternefagekspertene,ogatdeikke klareråoverbeviseprogramstyrenesomforetardeendeligebevilgningeneinnenfor programmet.deteretinteressantfunnatspennendeogradikaleprosjektenefårdårlig skårfradenæringsmessigerepresentantenefordideanseessomliterealistiskefor suksess.dettegirgrunnlagforåspekulereiomindustrienfungerersomen sementerendefaktorisystemet.hvorvidtdetkunneoppståttflerebanebrytendeog radikaleinnovasjonerdersomdetvarmerfrihettilågjennomføreprosjektersomble ansettsomeksperimentelleetterdagensstandard,forblietuavklartspørsmål.men likeveletspørsmålsombørstilles. 69

5.2 InnovasjonNorgemåstimuleretilteknologiskgründervirksomhetog samarbeidsprosjekter InnovasjonNorgesformåleråværestatensogfylkeskommunenesvirkemiddelforå realisereverdiskapendenæringsutviklingihelelandet(lovd2003d12d19d130,2003) Detstatligesærlovselskapetbleoppretteti2004,ogadministrererflereordningersom hartilhensiktåstimuleretilgründervirksomhetognyttnæringslivinorge.ifu/ofud ogncedordningenersærligrelevantforforskningsbasertnæringsvirksomhet. Etableringsstøtteogprioritertesatsningsområderharikkefokusrettetmotforskningog teknologi,menkanallikevelværenyttigevirkemidler. Underdatainnsamlingenkomdetframatdetikkevarfulltilfredshetomkring InnovasjonNorgesrollesomtilretteleggerforinnovasjonogkommersialiseringav nanoteknologiinorge.deteksemplifiseresvedutsagnsom For&tekniske&gründere&er& ikke&systemet&til&innovasjon&norge&optimalt.&det&er&lange&søknadsprosesser,&og&i&tillegg&er& midlene&som&det&kan&søkes&etter&er&utilstrekkelig&i&forhold&til&behovet.&&som& teknologigründer&har&du&hverken&tid&og&råd&til&å&søke.&med&slike&ordninger&blir&det&jo& nesten&umulig&å&gjennomføre&næringsvirksomhet&hvis&du&har&teknologibakgrunn (Anonymisert&nøkkelinformant).&& Detbyrpåettankekorsatdetoffentligeselskapetsomersatttilårealisere verdiskapendenæringsutviklinginorge,ikkeklareråstimuleretilteknisk næringsutvikling.innovasjonnorgesomvirkemiddelerderforkanskjeikketilstrekkelig foråstimuleretildennetypennæringsutvikling. Gjennomkapittel4bledettydeligatlavetterspørseloginteressefraindustriengjør kommersialiseringavnanoteknologikrevendeforoppstartsbedrifter.virkemidlerforå økeetterspørselenvilderfortroligværeetgodeforåøkekommersialiseringsaktiviteten innenulikeformerfornanoteknologi.dennorskeifu/ofudordningeneret etterspørselsdrevettiltaksomleggertilretteforinnovasjonvedågistøttetil utviklingsprosjekterderenklarkundeerdefinert.jeganserderfordettesomenviktig ordningiinnovasjonnorgesportefølje,ogenvidereføringavdennetypeinitiativervil sannsynligvisdannegrunnlagformerkommersialisering.detteerogsååansesomet tiltakforåøkestimulansenforteknologiskgründervirksomhet. 70

5.3 Behovforrenesåkornfondogpresåkornmidler Ikapittel4komdetframatoppstartsbedrifterslitermedtilgangtilkapitalog finansiering.enavekspertenetrakkframatdendårligetilgangentilkapitalbidrartilå skapekonsulenteravgründere,fordidetikkegåråskapeverdiermednanoteknologipå såkorttilsomdeoffentligeordningeneleggeropptil.& Behovetforkapitaloppstårvedflerefaseravenkommersialiseringsprosess,og bedrifteritidligfaseharetsterktbehovfortilgangtilrisikokapital.ordningenmed offentligesåkornfonderiverksattforåbiståinnovativebedriftersomerunderfemår, ogbefinnersegientidligutviklingsfase.formålettilsåkornfondordningenerå medvirketiletableringavinnovativeogkonkurransedyktigevekstforetakinorge gjennomåøketilgangentilkompetentkapital(grünfeldetal.,2009). Såkornfondeneerprivateinvesteringsselskaperogforvaltespåkommersiellbasis. Fondenefungerersomenaktiveieribedriftenesomdeinvestereri,ogbidrarmed egenkapital,bredkompetanseogstorenettverk(innovasjonnorge,2014).gjennom såkornfondenematcherstatenprivateinvestorerslikatdeblirvilligetilårisikere kapitalogbruketidogkompetansepååutviklenyebedrifter.mangeavdissebedriftene harsittutspringiuniversitetsdogforskningsmiljøer. Såkornfondordningenadministreresavprivateventurefond.Ordningenbyrpåen løsningforådekkeensviktikapitalmarkedet.markedssviktenskyldesatpotensielle investoreranserrisikoensomforhøytilatdeønskeråinvesterepengeribedriftene. Logikkenerderforatdetoffentligeskalavlastenoeavrisikoengjennomåleggetilrette fortidligeinvesteringeridisseselskapene.denneformenformarkedsintervensjonfra detoffentligetriggermangediskusjoner,mendetharværtansettsomlegitimtmed offentligesåkornfondsåfremtdeadministrerespåenmåtesomgjørat konkurransevridningunngås. Deførstefondeneisåkornordningenbleetablerti1998,oginvestertei oppstartsselskaper.allemidlenefrasåkornfondenebleinvestert,utenatdetbletilført nyemidler.overenperiodehaddederforikkefondenemerkapitaltilnyeinvesteringer. Detresulterteiattilbudetomfinansielldrahjelpblekraftigredusert.I2012bledetigjen sattavmermidler,ogtonyesåkornfonderoperativefrasommeren2014.måleterå 71

oppretteinntilseksnysåkornfond(norge,2013)(innovasjonnorge2014).(nfd, 2013)(NFD,2013)(NFD,2013)(NFD,2013)(NFD,2013) Blantinformantenebledetløftetframenskepsistilsåkornfondenesnåværende innretning.enavinformantenementeatdagenssåkornfonderforrisikoaversnårde investerer,stikkistridmedintensjonenebakfondene: Det&er&behov&for&rene&såkornmidler& &ikke&slik&som&i&dag,&hvor&såkornfondene&ikke& investerer&i&bedrift&med&rød&bunnlinje&og&som&er&eldre&enn&5&år (Anonymisert& nøkkelinformant).&& Dennekritikkenløfterframattilgangtilstøtteerenutfordringfornyeselskaper.Den underliggendeproblematikkenskyldesatdeterdårligtilgangtillangsiktigegenkapital. Menproblemettriggesytterligereavlitetreffsikreoffentligestøtteordninger.Dersom såkornfondenefølgersammelogikksomventurekapitalfondene,vildetværeliterom fornanoteknologiselskapersomtroligvilhaenrødbunnlinjeimerennfemårpågrunn avlangutviklingstid. Denandrekritikkensomdukketoppvaratfondeneikkehaddenedslagsfeltderhvor forskningsmiljøeneogkunnskapsbaserteoppstartsbedrifterhaddestortbehovfor dem: Grunnen&til&at&ordningen&med&såkornfond&ikke&fungerer,&er&fordi&det&er&behov&for& penger&før&selve&såkornfondjfasen&starter.&&&det&skyldes&at&forskerne&er&en&fase&hvor&de&ikke& er&sikker&på&om&man&kan&få&til&en&industriell&anvendelse &&(BjarneTvete,Inven2).& DenneproblemforståelsendelesogsåavNRF,sommenerat: Erfaringsmessig&har&disse& (såkorn)fondene&ikke&vært&aktive&i&den&fasen&forny2020jselskapene&trenger&penger.&det& er&behov&for&styrking&av&dagens&finansieringsordninger&og&utvikling&av&nye&ordninger &&. DettemedandreordbehovforpreDsåkornmidler. 72

FoUD midler PreD såkorn Såkorn Venture Private equity Figure6=Oversiktoverkapitalkilder & Enavinformantenementeatenløsningkunneværeåbevilgemerfriemidlertil teknologioverføringskontorene.bakgrunnenforforslagetvarinven2sinerfaring,hvor det:& hvert&år&faller&to&hundre&gode&ideer&mellom&to&stoler&fordi&de&er&for&langsiktige&av& natur&og&derfor&finnes&det&ikke&midler&til&å&drive&prosjektene&fram.&det&skyldes&at&det&er&få& midler&tilgjengelig&i&denne&tidlige&fasen.&og&det&gjør&det&svært&vanskelig&for&bedriftene&å& innhente&kapital&&i&en&tidlig&utviklingsfase.detskyldesatforskerneerenfasehvorde ikkeersikkerpåommankanfåtilenindustriellanvendelse.& Såkornfondene&er&nyttig&og&fine.&Men&bedriftene&må&klare&å&komme&fram&til&den&mer& kommersialiserte&fasen&før&ordningen&blir&relevant,&og&fondene&løser&derfor&ikke&den& underliggende&utviklingsproblematikken.&&for&å&realisere&flere&lovende&ideer,&vil&det&være& hensiktsmessig&å&bevilge&mer&frie&midler&til&teknologioverføringskontorene.&eller&etablere& en&nasjonal&pott&med&frie&midler&som&kan&administreres&av&de&lokale& teknologioverføringskontorene.&midlene&må&kunne&prioriteres&lokalt&og&brukes&på& langsiktige&prosjekter&som&man&har&troen&på& Enhøyereandelfriemidlersomkanbenyttestilprosjektersomfallermellomtostoler, vilkunneleggetilretteforatforskningkangikonkretnytteverdi. Teknologioverføringskontorenetenkersominvestorer,menertetterepåforskningen vedkunnskapsinstitusjonene.itilleggerdevilligetilåtahøyererisikopå langtidskrevendeprosjekter.denneløsningenvilprimærtværeetgodeforpotensielle oppstartsbedriftersomdrivermednanoteknologi.inesteomgangvildetkunneværeet godeforetablerteselskaperdersomdisselisensiererellerkjøperteknologienfradisse oppstartsselskapene,ellerinkorporererdisseselskapeneiegenverdikjedegjennom 73

oppkjøpellerfusjonering.bioteknologibransjenharværtpregetavdennetypen dynamikk,derdeetablerteselskapeneharkjøptoppdemindreselskapene,stikkistrid medteoripåfeltet,somhevderatsmåoppstartsselskapersombenytternyteknologivil utkonkurreredeetablertebedriftene.medhøyeutgiftertilutviklingerdetikke utenkeligatdennetypendynamikkvilpregenanoteknologibransjen(e). 5.4 Oppsummering Etklartfunnfradatainnsamlingeneratbådeoffentligetilskuddsordningerogprivate finansinstitusjoneropererermedfundamentaltuliketidshorisonterennaktørenesom erinvolvertikommersialiseringsaktiviteterinnennanoteknologi.denstørste utfordringenskyldesateksterneaktører,stillerkravomatkommersiellsuksessskal skjeinnenkorttid.finansnæringengjørdettepågrunnavavkastningskravfraeierne somskalinnfrisetterrelativtkorttid.deoffentligeordningenestillerslikekravforå forsvarebrukenavoffentligeinvesteringsmidlerogharbehovforåvisetilresultaterfra pengebruken.pådenannensidestårforskerneoggründerneoghevderatdeterumulig åinnfritidskravenenårutviklingstidenerestimertåvaremyelenger.foråoppnå målsetningenommernæringsmessignyttiggjørelseavforskningeninorgeerdetderfor behovforadresseredetteproblemet. Risikoeruunngåelignårdetersnakkomradikaleteknologier.INorgekandetsynes somomsværtfåervilligetilådelerisikoenvednanoteknologiutvikling.nårdetgjelder forskningsbevilgningerharnorgeentradisjonforåtenkelangsiktigogvelgeut prioriterteområderforforskningen,oggjennomoffentligebevilgningerhardennorske statbåretendelavrisikoengjennomåfinansiereforskningeninnennanoteknologi.når detgjelderinnovasjonsmidlerersituasjonenannerledes.deterderforinteressantå diskutereomdeoffentligeordningenesomomhandlerkommersiellvirksomhettenker forkortsiktigiforholdtilhvasomersamfunnsnyttighensiktsmessignårdetkommertil teknologiutvikling. Tilgangtilkapitalbyraltsåpåenutfordringforteknologibaserteoppstartsselskaper. Detharderforblittiverksattinnovasjonspolitisketiltakforåkorrigeredetteproblemet gjennomåopprettesåkornfondordningenogprogrammersomadministreresgjennom virkemiddelapparatet. 74

Offentligeinvesteringeriforskningogutviklingkanbegrunnesmedatkunnskaperet offentlig,ikkedekskluderbartgodeogslikeinvesteringerderforernyttigeforenstørre kretsennindividenesommottarmidlerdirekte.medetpremissomatkunnskapkan delesogatkunnskapkantanyeformer,vildetværeengodinvestering. Nårdetgjelderinvesteringerimerkommersielleformerdukkerspørsmåletom konkurransevridningopp.støttetilkommersialiseringerderforenbalansekunst,ogdet offentligevirkemiddelapparatetmåværepåpasseligepåatdefinansiererprosjekter somkanvirkekonkurransevridendeimarkedet.detteutgjøretkomplekstjuridisk spørsmål,ogframtilnåhardetværtesasomharværtdetaktuelleorganetsomhar avgjortslikespørsmål.jegmenerderforattiltakforåfremmekommersialiseringikke utelukkendeeretenkeltspørsmål.deterderforbehovforsværtklareretningslinjerfor hvadetoffentligesmidlerskalbrukestiloggrensedragningerforhvorpolitiskstyring børopphøre.mendeteretklartbehovforløsningerforåredusereproblemetsom bedrifteroppleverikommersialiseringsfasen.dennorskestatkanbidratildette gjennomåtilretteleggeforinvesteringavkompetentkapitalgjennomåtilførerkapital tilkvalifiserteventurefondutenåstyrebrukenavmidlene. 75

6.0Konklusjon Jegsattmegetambisiøstformålforoppgaven,vedåidentifiserebådekonkrete utfordringeroganalysereinnovasjonssystemetsrelevansforkommersialiseringav nanoteknologi.pågrunnavdenambisiøsemålsetningenforoppgavenvarjegnødttilå gjørenoenavgrensingerforåunngåatoppgavenskullespenneforvidt.detblirsærlig tydeligikapittel5. Gjennomarbeidetmedmasteroppgavenharjegforsøktåkartleggeuliketyper utfordringersompregerprosessenmedkommersialiseringavnanoteknologiinorge. Dataanalysenbidrotilåtegneetbildeavhvilkeutfordringersompregeraktøreneidag, ogderessynpåinnovasjonssystemetsrelevansforåhjelpedemtilåoverkomme utfordringene.vurderingeneavvirkemidleneforåoppnåmålsetningenefor nanoteknologi,settiforholdtilutfordringenesombedrifteneskisserer,gjøratjegfant noensvakheteridagenssystem. Undersøkelseneavklarteattilgangentilfinansiellkapitalutgjørenstorutfordringeni denframvoksendenæringen.foråoppnåmålsetningenommernæringsmessig nyttiggjørelseavforskningeninorgeerdetderforbehovforåløsedetteproblemet.i tilleggerdetbehovforåstimuleretilmersamspillmellomakademiaognæringslivetfor åskapestørrebevissthetompotensielleanvendelseravnanoteknologi. Determittsynatvirkemiddelapparatetsomadministrerogtildelerforskningsmidler fungerergodt,mendeterfortsattstorebehovforkommersielldrahjelpforbedrifter somerientidligfaseavteknologiutviklingen.idennasjonalestrategiener målsetningenat ansvarlig&nanoteknologi&skal&gi&et&vesentlig&bidrag&til&norsk& næringsutvikling&og&samfunnsnytte Jegmeneratvidereføringavdagensvirkemidler medkortetidshorisontermotstriderdennevedtatteambisjonen.dersommåleterå oppnåfleresuksessfullekommersialiseringsprosjekterinorgeerdetderforbehovforå finnenyeløsninger.deterderforbehovforåendredeoffentligevirkemidlenegjennom åøketildelingentilforny2021dprogrammetoginnrettedeoffentligesåkornfondene slikdevaropprinneligtenkt.itilleggbørdettilretteleggesforinvesteringavkompetent kapitalgjennomåtilføreroffentligeinvesteringsmidlertilkvalifiserteventurefonduten åstyrebrukenavmidlene.itilleggbørinvesteringeneigrunnforskning,utdanningog infrastrukturvidereføresslikatforåstyrkegrunnmurenforviderekommersialisering. 76

DennåværenderegjeringenharambisjoneromatdenorskeforskningsDog utdanningsmiljøerskalholdeethøytinternasjonalnivå.iløpetav2014vilstortinget vedtaenlangtidsplanforforskningoghøyereutdanning.idennesammenhengerdet viktigatdetsatsesviderepånanoteknologigjennominvesteringeriinfrastruktur,og vedatutdanningogforskninginnennanoteknologiseesisammenheng.likeledeserdet viktigmedensatsningenpåentreprenørskapihøgereutdanning,slikatstudenterfår kunnskapomnæringsutviklingogincentivertilåomsettesinkunnskapom nanoteknologitilkonkreteanvendelserietmarked.slikleggesgrunnlagetfortilgangtil kunnskapsarbeideresomkannyttiggjørenanoteknologiinorge. Eierskapetogsåetviktigområdesombørværeifokusfornæringspolitikkenfremover. Enrekkeavbedrifteneernødttilåselgesegutavlandet.DeteretparadoksatNorge skalbrukeoffentligemidleriforskningpånanoteknologiogderettersitteåsepåat ressurseneflyttesutavlandet.detbørderforopprettestiltaksomgjørdetattraktivtå investereiselskapernasjonaleogslikbeholdeeierskapetinorge. 6.1 Veienvidere Iallhovedsakhardenneoppgavensøktåvisenoentrekksomkandannegrunnlagfor merdyptgåendeogvidtrekkendeforskning.deterbehovformerforskningpå kommersialiseringavnanoteknologi,ogetgenereltbehovforenmodellsom sammenfatterkjenteutfordringervedkommersialisering.jegmeneratdetogsågrunn ertilågjennomgådeulikepolitiskemålsetningenesomersattforforskningsdog innovasjonspolitikkenmedetkritiskblikk.detkansynessomatvirkemiddelapparatet erfragmentert,ogatdetderforerbehovforåetterstrebeetmersømløstsystem. 77

78 7.0 Kildehenvsning ALLEN,K.2010Entrepreneurship&for&Scientists&and&Engeneers,PearsonEducation International AMUNDSEN,B.2014.Tilbakeblikk&på&FORNYJåret&2013&[Online]. http://www.forskningsradet.no:norgesforskningsåd.available: http://www.forskningsradet.no/servlet/satellite?c=nyhet&pagename=f ORNY2020%2FHovedsidemal&cid=1253995753228[Accessed20.05 2014]. ASKHEIM,O.G.A.&GRENNESS,T.2008.Kvalitative&metoder&for&markedsføring& og&organisasjonsfag,&oslo,universitetsforlaget. BORLAUG,S.B.2010.KommersialiseringavforskningsresultaterDeneffektiv innovasjonspolitikk?in:spilling,o.r.(ed.)innovasjonspolitikk&j& problemstillinger&og&utfordringer&bergen:fagbokforlaget. BOWER,J.L.&CHRISTENSEN,C.M.1995.Disruptive&Technologies:&catching&the& wave.,harvardbusinessreview. BYERS,T.H.,DORF,R.R.&NELSON,R.R.2011.Technology&Ventures:&From&idea& to&enterprise.&&third&edition.,&newyorkmcgrawdhill CHRISTENSEN,C.M.2013.The&innovator s&dilemma:&when&technologies&cause& great&firms&to&fail.,&boston,massachusetts,harvardbusinessreviewpress. EDQUIST,C.2005.SystemsofInnovationDPerspectivesandChallanges.In: FAGERBERG,J.,MOWERY,D.C.&NELSON,R.R.(eds.)The&Oxford& Handbook&of&Innovation.NewYork:OxfordUniversityPress. ETZKOWITZ,H.2008.The&Triple&Helix.&UniversityJIndustryJGovernment& Innovation&in&Action.,&NewYork,Routhledge. FAGERBERG,J.2005.Innovation:Aguidetothelitterature.In:FAGERBERG,J., MOWERY,D.C.&NELSON,R.R.(eds.)The&Oxford&Hanndbook&of& Innovation&NewYork:OxfordUniversityPress. FORSKNINGSRÅDET2011.ProgramplanFORNY2020.In:FORSKNINGSRÅD,N. (ed.).oslonorgesforskningsråd. FORSKNINGSRÅDET2012a.Dasmåttblestort.Oppsummeringetter10års satsning.in:forskningsråd,n.(ed.).oslo FORSKNINGSRÅDET2012b.Programplan2012D2021Nanoteknologi, mikroteknologiogavansertematerialerdnano2021.in: FORSKNINGSRÅD,N.(ed.).Oslo. FORSKNINGSRÅDET2013.FORNY2020Dåret2013.In:FORSKNINGSRÅDET (ed.).oslo:norgesforskningsråd. FOSTER,R.N.1886.Innovation:&The&Attacker s&advantage. FREEMAN,J.&ENGEL,J.S.2007.ModelsofInnovation:Startupsandmature corporations.california&management&reveiw,50,94d119. GRÜNFELD,L.A.,GRIMSBY,G.,CLAUSEN,T.&MADSEN,E.L.2009.Veksthus ellersåkorntilspille?evalueringavordningeneforsåkornfondunder InnovasjonNorge.Oslo:MENONBusinessEconomics,isamarbeidmed Norlandsforskning.. GRØNNMO,S.2004.Samfunnsvitenskapelige&metoder,&Bergen,Fagbokforlaget. HALL,J.S.2005.Nanofuture,&NewYork,PrometheusBooks. HANSEN,T.B.&BORLAUG,S.B.2008.Lokalesystemerforkommersialsierngav forskningsbasertkunnskap.oslo:nifustep.

79 HENDERSON,R.M.&K.B.,C.1990.ArchitectualInnovation:TheReconfiguration ofexistingproducttechnologiesandthefailureofesablishedfirms. Administrative&Science&Quarterly&35,9D30. INVESTOPEDIA.2014.Emerging&Industries&[Online].Available: http://www.investopedia.com/terms/e/emergingindustry.asp[accessed 01.04.2014. JOHANNESEN,A.,CHRISTOFFERSEN,L.&TUFTE,P.A.2011.Forskningsmetode& for&økonomiskjadministrative&fag,&oslo,abstraktforlag. JOHANSEN,I.2009.Innovasjon&og&nyskapning.&Et&samspill&mellom&gründere,& forskere,&industri&og&investorer.&,&trondheim,tapirakadmiskforlag JOLLY,V.K.1997.Commercializing&New&Technologies:&Getting&from&mind&to& market.&,&boston,massachusetts,harvardbusinessschoolpress. KAUR,I.P.,KAKKAR,V.,DEOL,P.K.,YADAV,M.,SINGH,M.&SHARMA,I.2014. Issuesandconcernsinnanotechproductdevelopmentandits commercialization.j.&control.&release. KING,G.,KEOHANE,R.&VERBA,S.1994.Designing&Social&Inquiry,&NewJersey, USA,PrincetonUniversityPress. LEKSIKON,H.N.1996.HeleNorgesLeksikon.In:HENRIKSEN,P.(ed.)Hele& Norges&Leksikon.Viborg,Danmark:HjemmetsBokforlagA/Sikommisjon hoslibriarteas. LINK,A.N.&SIEGEL,D.S.2007.Innovation,&Entrepreneurship&and&Technological& Change,&Norfolk,OxfordUniversittPress. LOVD2003D12D19D1302003.LovomInnovasjonNorge. LUXRESEARCHApril2011.NanotechnologyFunding:CorporationsGrabthe Reins,LuxResearch.Accessedon https://portal.luxresearchinc.com/research/report_excerpt/7808 :LuxResearch. MAINE,E.&GARNSEY,E.2006.Commercializinggenerictechnology:Thecaseof advancedmaterialventures.research&policy,35,375d393. MANGEMARTIN,V.&WALSH,S.2012.Editorial:Thefutureofnanotechnologies. Technovation,32,157D160. MAZZOLA,L.2003.Commercializingnanotechnology.Nature&Biotechnology,21, 1137D1143. MIDTBØ,T.2007.Regresjonsanalyse&for&samfunnsvitere.&,&Oslo, Universitetsforlaget. MIDTTUN,A.,ØRJASÆTER,N.DO.&THORSEN,H.2014.Verdiskapningilange innovasjonsprosjekter.enstudieavinnovasjonnorgesifudofud prosjekter..oslo:handelshøgskolenbiogintrointernational NELSON,R.R.2007.UnderstandingeconomicgrowthIn:MALERBA,F.& BRUSONI,S.(eds.)Perspectives&on&Innovation.NewYork:Camebridge UniversityPress. NFD,N.DO.F.2010.Hva&er&innovasjon?&[Online].Oslo.Available: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/tema/forskningdogd innovasjon/hvaderdinnovasjon.html?id=526485[accessed20.01.2014. NFD,N.DO.F.2013.&Forvaltere&for&nye&landsdekkende&såkornfond&[Online].NFD. Available: http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/aktuelt/nyheter/nyheterd 2013/forvaltereDforDnyeDlandsdekkendeDsakornf.html?id=746105 [Accessed01.05.2014.

80 NORGE,I.2013.Forvalterefornyelandsdekkendesåkornfond.Innvovasjon Norgesnettsider. NORGE,I.2014.Hva&er&IFU/OFU?&[Online].Available: http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/tilskudddtildforskningd ogdutvikling/hvaderdifudogdofu/[accessed06.05.2014]. NÅS,S.O.,HAUKNES,J.&EKELAND,A.2010.ErNorgevirkeligen innovasjonssinke?.forskningspolitikk&3/2010,16d18. OECD2010.Theimpactsofnanotechnologyoncompanies.PolicyInsightsfrom casestudies..in:oecd(ed.).oecdpublisher. ORIAKHI,C.O.2004.Commercialization&of&nanotechnologies.Master sdegree, MassachusettsInstituteofTechnology. PATENTSTYRET.2014.Hva&koster&det?&Prisoversikt&[Online]. http://www.patentstyret.nopatentstyretavailable: http://www.patentstyret.no[accessed01.05.2014]. PÖYRY,D.O.E.2011.EvalueringavNANOMAT.DamvadogEconPöyrypåvegne avnorgesforskningsråd. RASMUSSEN,E.,BORLAUG,S.B.,BULANOVA,O.,CLAUSEN,T.,SPILLING,O.R.& SVEEN,T.2013.Verdiskapningiforskningsbaserteselskaperoglisenser støttetavfornydprogrammet.bodø:universitetetinordland. RASMUSSEN,E.&GULBRANDSEN,M.2009.Kommersialiseringav forskningsresultaterdmellomentreprenørskapogteknologioverføring. In:ASPELUND,A.,MOEN,Ø.,SÆTRE,A.S.,SØRHEIM,R.&WIDDING,Ø. (eds.)teknologibasert&nyskapning&i&norge.trondheim:tapirakademisk Forlag. REGJERINGEN2012D13.Meld.St.18(2012D2013)"LangelinjerDkunnskapgir muligheter".oslodepartementetsservicesenter REGJERINGEN,S.I.2011.RegjeringensFoUDstrategifornanoteknologi2012D 2021.In:DEPARTEMENTENE(ed.).Oslo:Departementetsservicesenter. REVE,T.&SASSON,A.2012.Et&kunnskapsbasert&Norge,&Oslo, Universistetsforlaget. ROTHAERMEL,F.T.&THURSBY,M.2007.Thenanotecversusthebiotech revolution:sourcesofproductiviteyinincumbentfirmreseach.research& Policy,36,832D849. SCHILLING,M.A.2010.Strategic&management&of&techological&innovation&New York,McGrawDHill. SHEA,C.M.,GRINDE,R.&ELMSLIE,B.2011.NanotechnologyasgeneralDpurpose technology:empiricalevidenceandimplications.technology&analysis&and& Stratgic&Management,23,175D192. SMITH,D.2010.Exploring&Innovation,&Maidenhead,McGrawDHillHigher Education. SOLOW,R.1957.TechnicalChangeandtheAggregateProductionFunction. Review&of&Economics&and&Statistics&(The&MIT&Press),39,312 320. SPILLING,O.R.2008.Ontheroleofacademicstaffasentrepreneursinuniversity spindoffsdcasestudyofbiotechnologicalfirmsinnorway.innovation& systems,&innovation&modes&and&processes&of&commercialization&oslo:nifu STEP. SPILLING,O.R.2010.Innovasjonspolitikkensrasjonale.In:SPILLING,O.R.(ed.) Innovasjonspolitikk:&problemstillinger&og&utfordringer.Bergen: Fagbokforlaget.

SPILLING,O.R.&GODØ,H.2008.Barrierstocommersializationofknowledgein emergingtechnologicalregimesdacomparisonofmarinebiotechnology andmobilecommerce.in:????(ed.)innovation&systems,&innovation&modes& and&processes&of&commercialization.oslo:nifustep. STOREY,D.J.&GREENE,F.J.2010.Small&Business&and&Entrepreneurship,&Harlow, PearsonEducationLimited TEKNOLOGIRÅDET.2009.Hva&er&nanoteknologi?&Er&det&farlig?&Sjekk&hva& forskningen&sier.&[online].available: http://teknologiradet.no/nanoteknologi/10dsporsmaldogdsvardomd nanoteknologi/[accessed01.02.20142014]. WONGLIMPIYARAT,J.2005.ThenanoDrevolutionofSchumpeter skondratieff cycle.technovation,25,1349d1354. 81

Vedlegg Vedlegg1DProgramInnspillskonferansen Vedlegg2DProgramworkshop Vedlegg3DProgramAbelia Vedlegg4DIntervjuguide 82

NANO2021 inviterer til workshop Hvordan få til bedre forretningsutvikling i FoU intensive SMB-er som anvender nanoteknologi, mikroteknologi eller avansert materialer i utvikling av sine produkter eller tjenester Tid: Mandag 5. mai kl. 09.30-16.00 Sted: BI Oslo i Nydalen Hvorfor delta? Bedre forståelse for forretningsutvikling og kommersialisering kan være nødvendig for å lykkes i utvikling og markedsintroduksjon av nye ideer og produkter. Prosjektsøknader til Forskningsrådet med høyt verdiskapingspotensial for bedriftspartenerne og gode muligheter for realisering av innovasjonen, kan gi et fortrinn mht finansierings-muligheter. Deltagere inviteres til å presentere konkrete prosjekter i bedriften med tilhørende forretningsmodell som case for i gruppearbeid. Det vil være mulighet for 3-5 bedrifter å få belyst sitt case i workshopen. Arrangøren vil på bakgrunn av interesse fra deltagere plukke ut de casene som blir grunnlag for gruppearbeidet. Leder av workshop Nils-Otto Ørjasæter professor II på BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering og innovasjonsrådgiver gjennom eget selskap IntroManagement AS. Han er utdannet sivilingeniør og har en PhD-grad innenfor prosjektledelse, entreprenørskap og innovasjon fra NTNU. Påmelding Sendes til: QuestBack Svarfrist: 29. april Ingen deltageravgift. Antall deltagere begrenses til 30. Om NANO2021 NANO2021 er Forskningsrådets store satsing på nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer for perioden 2012 2021. Programmet skal bidra til å løfte den nasjonale kunnskapsbasen på nanovitenskap og nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer til et høyt internasjonalt nivå. Nye og bærekraftige teknologiske løsninger skal møte viktige samfunnsutfordringer og legge grunnlag for næringsutvikling. Aktuelle utlysninger fra NANO2021for næringslivet: Forprosjekter - løpende søknadsfrist Planlagt utlysning av o Innovasjons prosjekter i næringslivet søknadsfrist 15. oktober 2014 med mulighet til å sende inn frivilllig skisse i forkant av søknadsfristen. Nettside: www.forskningsradet.no/nano2021

Program Sted: BI Oslo i Nydalen Tidspunkt: Mandag 5.mai 2014, klokken 09.30 16.00 Målgruppe: SMBer som anvender nanoteknologi, mikroteknologi eller avansert materialer i utvikling av sine produkter eller tjenester Formål med workshopen Forståelse av hva som legges i begrepet forretningsutvikling Forståelse av hva som kreves for å lykkes med kommersialisering av forskningsprosjekter og komplekse innovasjoner Forståelse av hva som kreves av forretningsutvikling i søknader fra næringslivet til NANO 2021 09.00 Registrering 09.30 Introduksjon - Dagens program - Noen refleksjoner vedrørende forretningsutviklingstemaet i et utvalg av søknader - Litt om begrepet innovasjon 10.15 Pause 10.30 Utvikling av forskningsbaserte innovasjoner til forretning - Litt om forretningsmodellering og forretningsplaner - Litt om innovasjonsprosessen og kommersialiseringsløpet - Funn fra et 3 årlig studie hvor 50 prosjekter fra Innovasjon Norges IFU/OFU (Industriell/Offentlig Forskning og Utvikling), 2003/2004 årgang, ble fulgt fra prosjektet oppstod og frem til 2013 12.00 Lunsj 13.00 Presentasjon av 3 case - Presentasjon av 3 case relevante som søknader i NANO 2021med frist15.oktober 2014 - Presentasjon av innhold i gruppearbeid og inndeling i grupper 13.45 Pause 14.00 Gruppearbeid; bearbeiding av de 3 casene - Deltakerne arbeider i 3 grupper 15.15 Presentasjon av gruppearbeidet i plenum - Presentasjon og diskusjon 16.00 Oppsummering og avslutning