Gildheimsveien 3 side 3-5

informasjonsavis fra koteng Nummer 2 desember 2010 Grilstad Marina: Arkitektforslag side 8-9 ARC Arkitekter AS: Nyhet Gildheimsveien 3 side 3-5 ILLUSTRASJON Svein Skibnes Arkitektkontor AS: Nyréns Arkitektkontor: Reisetips: Tallinn side 15

leder Boligbyggingens sosiale utfordring I dag er en av de største utfordringene i vårt samfunn at to ungdommer med normal håndtverker lønn ikke har mulighet til å kjøpe seg leilighet uten hjelp. Trondheim har i dag en vekst på mellom 2000-3000 innbyggere i året og det bygges nesten ikke leiligheter. Samtidig har vi all time high både på gjennomsnittlig leiepris og kjøpspris på leiligheter. Når vi har en jevn vekst i folketallet tror vi at produksjon av leiligheter burde være jevnere. I dag har variasjonen i Trondheim vært fra årlig produksjon 1800 stk ned til mindre enn 100 pr år, mens folkeveksten har hatt en variasjon på 30%. Myndighetene måler økonomisk utvikling. En av disse er boligprisutvikling. Dagens tankegang med høye boligpriser fører til at man omtaler dagens priser som en boligboble. Finanskrisen har også gjort at banker har blitt mer restrektive på utlån av penger. Det kreves mer egenkapital. De som har råd til å kjøpe nye leilighet, kjøper Fotos: Adresseavisen ikke leilighet da de tror prisene vil falle. Det virker som om myndighetene tror at folk kjøper bolig for å spekulere. Vi kjøper bolig fordi vi trenger et sted å bo. Myndighetene har ingen boligpolitikk. Boligbygging fra en produsents synspunkt består av 3 elementer. Tomtepris inkl. rekkefølgebestemmelser, produksjonspris og fortjeneste. Vi har tre tiltak som vi tror kan bedre situasjonen. - Det trengs en forskrift for at kommunene skal ha nok areal for bolig. Denne må være tallfestet, slik at det ikke er tvil om at det er nok areal. Tomteprisen er avhengig av tilgangen på tomter. Flere tomter tilgjengelig betyr lavere pris. - Man trenger forutsigbar saksbehandling i kommunene. Dette har klar påvirkning på risikovurderingen i prosjektet, som er vurdering av fortjenesten. Forutsigbar saksbehandling vil senke kravet til avkastaning, dermed kan flere aktører ha rygg til å ta denne risikoen. - Det blir et krav at lån til bolig som er over 40% av takst, skal avdras med 1,5% årlig avdrag Når førstegangsetablerende kjøper, bli prisen satt etter betalingsevne. Effekten av avdraget vil være det samme som 2% høyere rente, noe som vil føre til at prisen på små eldre leiligheter vil gå ned. Samtidig vil det skaffe egenkapital til neste huskjøp. Dette vil bidra til at myndighetene ikke får samme oppfatning av boligboblen som igjen vil føre til et mindre behov for renteheving. Som igjen fører til at norsk valuta vil ikke styrke seg. Norsk næringsliv vil fortsatt ha tilgang til kapitalkostnader på nivå med våre europeiske konkurrenter. Mindre snakk om boligboble og forutsigbarhet på boligutgifter, vil føre til at de som har råd, ønske og behov til å kjøpe ny bolig, vil kjøpe. En gjennomsnittlig norsk husholdning har aldri hatt mer penger enn nå. Husbanken kan brukes som et redskap for å oppnå dette, med motkonjunkturfinansiering og premiering av kommuner som sørger for god arealtilgang og saksbehandling. Innhold Nyhet: Gildheimsveien 3 3-5 Datterselskap: Åfjordskjell 6 BLÅSKJELLOPPSKRIFT 6 FOKUS: Grilstad Marina 7-9 vi støtter: Team Trøndelag 11 arkitektur: Bedre bokvalitet uten svalgang 12 SYNSPUNKT: Per Høiem 13 REISETIPS: Tallinn 15 Utgiver: KOTENG drift as Adresse: Søndregt. 11, 7011 Trondheim Tlf: 73 80 22 20 E-mail: koteng@koteng.no Prosjektleder: Ivar Koteng e-mail: koteng@koteng.no Tekst: Ragnhild Bergsmyr, Bergsmyr AS Grafisk design: Britt Inger Håpnes Trykk: Adresseavisen Opplag: 90.000 Hovedbilde forside: Illustrasjon Bilder: Koteng der annet ikke er anmerket 2

nyhet: gildheimsveien 3 ILLUSTRASJON Gildheimsveien 3: Sentralt og romslig Gildheimsveien 3 ligger midt i et av byens mest populære boligområder. Her blir det store, lyse leiligheter med kort vei til alt. boligstrøk i et av Trondheims mest attraktive boområder. vinduer, og dermed for ekstra mye lys og luft, forteller Thommesen. Tonje Borthen, EiendomsMegler 1 Mer sentralt finner du knapt nye leiligheter i Trondheim. I Gildheimsveien 3 på Leangen har du kort vei til alle butikker og tilbud, og til fine turer langs populære Ladestien. Her kan du bo i et etablert Store leiligheter Boligprosjektet består av 99 romslige leiligheter fordelt på tre bygg. Leilighetene har størrelser på fra 60 til 130 kvadratmeter. - De siste årene har det vært bygd altfor få romslige leiligheter i Trondheim. Det fører til stor etterspørsel når nye prosjekter kommer på markedet, forteller Tonje Borthen i EiendomsMegler1. Hun er også begeistret over at alle leilighetene får store, skjermede balkonger med god plass til både blomster og sommergjester. Ekstra bokvalitet Også arkitekt Odd Thommesen tror leilighetene blir ettertraktet. - Gildheimsveien 3 har kvaliteter du ikke finner mange steder. Blant annet får alle boligene takhøyde på 260 cm. Det gir rom for ekstra høye For å løfte kvaliteten også utvendig, blir boligene oppført i bestandige materialer som tegl og aluminium, som reduserer behovet for vedlikehold. - Vi har alltid høye ambisjoner for boligene og byggene vi tegner. Ett av kriteriene våre, er at vi skulle likt å bo i dem selv. Da er det bra at utbyggeren har samme høye krav, mener Thommesen. Kort vei til alt Gildheimsveien 3 blir liggende svært sentralt i det nye bydelssenteret som vokser fram rundt nye KBS på Leangen. Leilighetene blir del av et veletablert boområde med kort vei til blant annet bussholdeplass, butikker, skole og Leangen idrettsanlegg. - Dessuten får boligene fine fellesareal med vekt på trivsel og uterom, sier Tonje Borthen. Odd Thommesen 3

ILLUSTRASJON fakta Gildheimsveien 3 tre sørvestvendte boligbygg med totalt 99 leiligheter leilighetsstørrelser fra 60 til 130 m² svært sentralt på Strindheim i et veletablert boområde kort vei til butikker, skole, idrettsanlegg og Ladestien halvparten av boligene har universell utforming der alle rom er tilgjengelige med rullestol romslige leiligheter med store balkonger, ekstra takhøyde og store vinduer, som gir mye lys og romfølelse god kontakt mellom oppholdsrommene og balkongen bodplass både i leilighet og i kjeller parkeringsanlegg i kjeller med to heiser opp til hver bygg Les mer på kotengbolig.no Historien Leangen en bydel i utvikling Ivar Koteng kjøpte Gildheimsveien 3 på slutten av 1980-tallet. Sammen med Ulstadløkkveien 15 og Kjøpmannsgata 51 la eiendommen grunnlaget for Kotengs eiendomsvirksomhet. Sellgrens Veveri hadde tilhold på eiendommen inntil bedriften flyttet til Tingvoll på Nordmøre i 1987. Bedriften produserte møbelstoffer og møbelplysj, og drev jacquardververi og fabrikk for håndvevstoler. Veveriet er særlig kjent for sine møbelstoffer. Når du kjøper leilighet i Gildheimsveien3, gjør du et spennende valg. Alt tyder nemlig på at Leangen kommer til å gjennomgå en rivende utvikling i årene som kommer. Her ønsker nemlig politikerne å skape en helt ny bydel. I den nye bydelen skal beboerne stå i sentrum, og alt skal legges til rette for det gode liv. Dette blir mulig blant annet gjennom omleggingen av E6 Øst, som tar all unødvendig trafikk ut av området. Dermed vil det som i dag er den sterkt trafikkerte Innherredsveien, bli et hyggelig sted å ferdes for myke trafikanter. Med nye boligprosjekter og handelsområder langs Innherredsveien vil vi få en ny og levende bydel i gangavstand fra Trondheim sentrum. Utviklingen bidrar til å gjøre et boligkjøp i Gildheimsveien 3 til en svært god investering. Avisa Nidaros (fra 1989 Trondheimsavisa), hadde tilhold her inntil den la ned i desember 1991. Avisa ga ut landets første søndagsavis i 1990, men satsningen ble raskt utkonkurrert av større aktører. Etter Trondheimsavisa har flere andre bedrifter holdt hus på eiendommen. Utsikt fra det eksistrende bygget. IllustrAsjon Pris fra kr 1 750 000,- 99 leiligheter fra 51 til 132 kvm gildheimsveien 3 gildheimsveien3 gir deg stor valgfrihet slik at du overtar en leilighet du ved dine valg har gjort til din egen. Din bolig - D ine valg Kontakt Tonje borthen Avdelingsleder/Megler. Mobil: 416 05 422 tonje.borthen@em1mn.no Tove Kolbjørnsen Kulseng Advokat/Megler. Mobil: 477 12 900 tove.kolbjornsen@em1mn.no Luftige og Lyse LeiLigheter og store terrasser KoMMer for salg! boliger med stor valgfrihet og individuelle tilpasninger Senk skuldrene i en travel førjulstid Ta med gode kollegaer og kunder på julelunsj hos oss Buffeten står dekket hver dag fram til 22. desember, fra 11:00-14:00. hovedentreprenør for Koteng siden 1990 Foto: David Safanda/istockphoto.com Kun kr. 395,- per person Bestilling: 73 600 630 Blussuvollsbakken 20 Tel 73 600 630 post@kvilhaugen.no www.kvilhaugen.no Kjøpmannsgt. 51 7011 Trondheim Tlf: 73 51 86 00 www.ettobygg.no 5

datterselskap: åfjordskjell Naturens egen fast-food - Blåskjell er naturens egen fast-food det finnes ikke raskere mat. Og ikke bedre heller, sier daglig leder Arnulf Koteng i Åfjordskjell. Foto Arne Hugdal Ifølge Koteng er de midtnorske blåskjellene blant verdens beste. Vokseforhold, temperatur og vannkvalitet påvirker både smak og utseende. - Jeg spiser ikke skjell fra Mellom- Europa. De verken smaker eller lukter godt, mener Koteng, som sverger til mat fra egen «hage». Hverdagsmat Foreløpig selges blåskjell bare i butikker med ferskvaredisk. Første skritt mot å gjøre oss til et blåskjellspisende folkeferd, er å gjøre skjellene enda enklere å få tak i. - I dag kjøper du blåskjell i samme type nett som du kjøper nøtter i. I 2011 vil du få kjøpt blåskjell i såkalt modifisert atmosfærisk pakning. Det er ikke mer mystisk enn at de pakkes i en gassblanding som gjør at de kan selges i kjøledisken i alle slags dagligvarebutikker, forklarer Koteng. På sikt vil han det skal bli like naturlig å spise blåskjell som hverdagsmat før korpsøvelse og trening, som til fest. Og du visste Foto Arne Hugdal Roar Olsen i aksjon på sjøen. du at skjellene smaker aller best nå midtvinters? Foto Arne Hugdal - Blåskjell er ren og rimelig mat med mange gode næringsstoffer. I tillegg er blåskjell helt riktig mat når det er snakk om å mette verdens befolkning; skjellene har alger som hovedføde og er dermed langt nede i næringskjeden. Dessuten bidrar de til å holde havet rent, foredrar Arnulf Koteng entusiastisk. Arnulf Koteng viser rundt irske besøkende. Slik koker du blåskjell Vokser Da han overtok bedriften Åfjordskjell på Fosen i 2004, var han helt uten kunnskap om de blå-lilla, vakkert formede sjødyrene. Siden har nysgjerrighet og pågangsmot kombinert med dyktige medarbeidere gjort Åfjordskjell til en av landets to store blåskjellprodusenter. Og Koteng er mer optimistisk enn noen gang. - I år produserer vi 420 tonn skjell. 20 prosent går til eksport resten selges i Norge. Neste år budsjetterer vi med en produksjon på 600 tonn, forteller Koteng, som håper å ta et solid jafs av også det russiske markedet. - Begrensingen ligger ikke i produksjonen den ligger i tilgangen til de store markedene. Men nå går det riktig vei, mener Koteng. Ved nyttår endrer Åfjordskjell navn til Norgeskjell for å gjøre varemerket gangbart på det internasjonale markedet. - Verdens beste Mens det europeiske laksemarkedet er på rundt 300 000 tonn, er det totale blåskjellmarkedet i Europa på hele 700 000 tonn, med belgiere og franskmenn som storspisere. I Norge spiser vi rundt 1100 tonn, forteller Koteng. Han har planer om å øke det norske forbruket. - Mens en gjennomsnittlig belgier spiser 9 kilo blåskjell i året, spiser en gjennomsnittlig nordmann bare 3-4 hekto. Her har vi mye å gå på. fakta Skjellene skal være lukket og ha en frisk sjølukt. Ikke kjøp skjell som lukter tung fjære. Kast knuste skjell. Vask resten fri for tang og alger. Finner du åpnede skjell i nettet, kan du sjekke om de lever ved å banke dem lett i kjøkkenbenken. Lukker de seg, er de levende og gode. Skjell som ikke lukker seg, må du kaste. Kok skjellene til de akkurat åpner seg. Blir de stående og koke, blir de seige Kast skjell som ikke har åpnet seg etter koking Fra Åfjordskjell til Norgeskjell fakta Åfjordskjell øker stadig eksporten, med Europa og Russland som de største markedene. Som del av den internasjonale satsingen endrer bedriften nå navn til Norgeskjell. - Det nye navnet blir enklere både å markedsføre og å uttale for internasjonale kunder, sier daglig leder Arnulf Koteng. blåskjelloppskrift Blåskjellsuppe à la Arnulf 4 porsjoner Dette trenger du: 2 ss olje 5 dl fløte 2 kg blåskjell 3 dl hvitvin ca 300 g gulrøtter (ca 3 stk) ca 300 g kålrot ca 100 g purreløk krydder etter smak Slik gjør du: Fres grønnsakene i olje. Tilsett fløten og hvitvinen. Kok uten lokk til grønnsakene er møre, ca 10 min. Ha blåskjellene i gryta. Sett på lokk. Pass på at det ikke fosskoker skjellene skal dampes. Når alle skjell er åpne, er gryta ferdig. Smak til med krydder. Server med godt brød. Les mer på afjordskjell.no Les mer på www.afjordskjell.no 6

Fokus: grilstad marina Grilstad Marina: - Et skryteområde for Trondheim - Vi skal møte kommunens forventninger om at Grilstad Marina skal bli et skryteområde for Trondheim. Det lover Ole Birger Giæver i utbyggingsselskapet Grilstad Marina. I høst har åtte arkitektkontorer utarbeidet ulike skisser for boligområdet som utgjør første byggetrinn av Grilstad Marina. - Det er stort spenn i forslagene, og alle åtte holder meget høy kvalitet, sier Giæver. Han understreker at forslagene ikke er resultat av en tradisjonell arkitektkonkurranse. - Forslagene er utarbeidet på oppdrag fra oss. Det skal sikre en god og ryddig prosess, mener Giæver, som er svært godt fornøyd med skissene. - De gir et godt utgangspunkt for å innfri de forventingene vi har skapt til prosjektet, mener han. Innen nyttår avgjør utbyggingsselskapet hvilke skisser det ønsker å gå videre med. Her presenterer vi tre av forslagene som representerer tre ulike uttrykk. De tre forslagene er utarbeidet av ARC Arkitekter, Svein Skibnes Arkitektkontor og Nyrens Arkitektkontor. - Skissene representerer ulike og spennende løsninger for hvordan vi kan bygge ut de første 150-180 leiligheter på byens beste tomt, mener Giæver. Les mer på side 8 Flyfoto Erling Skjervold «Den urbane formen og høye utnyttelsen vil stille store krav til arkitektonisk utforming og gjennomføring. Det er derfor en stor fordel at grunneier og tiltakshaver har høye ambisjoner om kvalitet på utførelsen med intensjon om at området kan bli et «skryteområde» for Trondheim.» Fra Rådmannens vurdering og anbefaling i saksframlegget til bystyresaken «Grilstadfjæra, Grilstad Småbåthavn, forslag til reguleringsplan» (arkivsak 05/15176-58) Nye ansikter i Grilstad Marina Utbyggingssjef Frode Reinaas og administrasjons- og kundeansvarlig Marthe Bremseth Kristoffersen tar hånd om utbyggingsprosjektet Grilstad Marina. Kristoffersen startet i jobben i november, mens Reinaas starter 1. januar. Begge har lang erfaring fra bygge- og boligprosjekter i Trondheim. Frode Reinaas - Grilstad Marina er et svært spennende byutviklingsprosjekt. Her skal vi skape en helt ny bydel med alt som hører til av infrastruktur, boliger, næringsbygg og uteområder. Det setter krav til helhet og gode grep, mener Reinaas. I Grilstad Marina er han ansatt som utbyggingssjef, med ansvar for bygging av infrastruktur, boliger og næringsbygg i de ulike byggetrinnene. Reinaas sammenlikner Grilstad Marina med Nedre Elvehavn, der han har vært prosjektsjef i utbyggingsorganisasjonen siden 1999. I denne bydelen er det bygd totalt 1 000 boliger og 100 000 m² næringsareal i løpet av 12 år. Reinaas har arbeidet med ulike typer prosjekter, fra veg- og kaiutbygging til bolig og næringsbygg. Før 1999 jobbet Reinaas med bygge- og prosjektledelse i Reinertsen, Statoil og Statens vegvesen. Marthe Bremseth Kristoffersen - Jeg ser frem til å bidra i hele prosessen fra planlegging og prosjektering til salg av boliger og n æ r i n g s e i e n d o m. Grilstad Marina er et unikt prosjekt som «alle» kjenner til, og som svært mange har meninger om og forventinger til. Det gjør jobben ekstra spennende og utfordrende, mener Kristoffersen. Da hun startet i jobben 1. november, hadde hun vært oppgjørsansvarlig i Heimdal Eiendomsmegling siden 2002. Fra 1997 til 2002 var hun faglig leder i samme selskap, der hun særlig jobbet med oppgjør for og seksjonering av nye boligprosjekter. Før 1997 jobbet hun i Notar og Sparebank 1 Midt-Norge. I Grilstad Marina er Kristoffersen ansatt som administrasjons- og kundeansvarlig. 7

Fokus: grilstad marina ARC Arkitekter AS: Ekstra bokvalitet - Det er inspirerende å jobbe med en utbygger som etterspør litt mer bokvalitet og som er opptatt av de samme kvaliteter som vi mener er viktige. Det er slik boligbygging bør være, mener sivilarkitekt Thor Walter Andersen i ARC Arkitekter. - For mange boligutviklere er ensidig opptatt av optimal utnyttelse og glemmer at de bygger rammen for folks liv. Han er begeistret for Grilstad Marinas ønske om trapperom heller enn svalganger som atkomst til leilighetene. - Fram til 1980-tallet var det vanlig at to-tre leiligheter delte trapperom og heis. Siden har utbyggerne lagt vekt på å spare penger ved å la flest mulig beboere dele én heis. Det ga grunnlag for lange utvendige svalganger. Vi ser det imidlertid som en klar bokvalitet at du slipper å ha folk strykende forbi soveromsvinduet, mener Andersen. Han har lagt vekt på å utnytte det utbyggingspotensialet som er gitt i reguleringsplanen, kombinert med størst mulig kvalitet i boligene og uteområdene. Svein Skibnes Arkitektkontor AS: Nærhet til vannet - Grilstad Marina har en fantastisk beliggenhet med fjord, sol og marina. Det vil vi at alle skal få del i, og det har lagt føringer for vårt forslag til hvordan området kan utformes, sier arkitekt Svein Skibnes. Arkitektkontoret har utviklet skissen i samarbeid med landskapsarkitekt Kari Bøgle hos Plan Arkitekter. Skibnes legger vekt på at alle leilighetene skal ha godt med dagslys og utsyn mot fjorden. - Lyset og sola er forutsetninger for trivsel og helse. Vi har lang erfaring med energivennlige hus, og med å kombinere gode energiløsninger med lyse vindusflater. Det har vi alle muligheter til her, mener Skibnes. Han fremhever kanalen mellom boligbyggene som et viktig element i forslaget. - Vann har en unik evne til å skape trivsel. Det vil vi utnytte på Grilstad Marina. Hovedgrep i skissen til Skibnes Arkitektkontor: 1. Landsbygatene mellom bygningene gir utsyn til fjorden og slipper kveldssola inn i området. 2. Kanalen skjærer midt gjennom boligområdet. Den har et fall på to meter fra opphavet ved utkanten av boligområdet, til den renner ut i fjorden. Små broer over kanalen knytter området sammen. 3. Utbyggingsområdet har store grøntområder mot fjorden og Ladestien. 4. Boligene har solvendte oppholdsrom. 5. Leilighetene har stor variasjon i størrelse og utforming, og varierer fra ettplansleiligheter til rekkehusboliger over tre plan. 6. Bebyggelsen er utført i tre. Skissen foreslår at treuttrykket opprettholdes uavhengig av hvilket arkitektkontor som tegner de endelige planene. 8

Hovedgrep i skissen til ARC Arkitekter: 1. Boligbyggene har mange trapperom som deles av et begrenset antall leiligheter. Det gir bedre bokvalitet enn svalganger, og kan bidra til å fremme fellesskap ved at naboer i samme trapperom blir kjent med hverandre. 2. Leilighetene har praktiske planløsninger med store oppholdsrom. 3. De sagtannformede leilighetsbyggene gir flest mulig del i hovedkvaliteten ved området, nemlig nærheten og utsikten til sjøen. I tilegg bidrar utformingen til å skjerme for innsyn. 4. Forslaget kombinerer rette linjer med sagtannutforming og buer. Det bidrar til en kompleks og frodig arkitektur og spennende uterom. 5. Forslaget minimaliser arealet som brukes til atkomst og andre praktiske formål. Det gir mer plass til grøntareal og friområder. 6. Komplekset har parkering under bakken. I tillegg har området fått ekstra gjesteparkering ved å utvide sonen mellom kjøreveien og gangveien i utkanten av området. Her er det også plass til nedgravde avfallsbeholdere og sykkelparkering. Stem på din favoritt! På grilstadmarina.no finner du skissene til hvordan det første boligområdet på Grilstad Marina kan utformes. Gå inn på nettsiden og stem på din favoritt! Nyréns Arkitektkontor: Opplevelse og identitet - Utformingen må utnytte den unike beliggenheten som landtungen Grilstad Marina utgjør. Vi er opptatt av at bebyggelsen og friområdene må gi gode boliger og rom for ulike opplevelser, sier arkitekt Erik Kajo ved svenske Nyréns Arkitektkontor. Kajo understreker at området skal gi verdi både for menneskene som bor der, og for alle som kommer til å passere til fots og på sykkel. - Uttrykket skal gi identitet og stolthet for beboerne. Samtidig skal det gjøre området til et attraktivt turmål. Arkitektkontoret har lang erfaring med å tegne hus og boligområder ved vann. - Holdbarhet, økologi, opplevelser, lys og utsyn er viktige elementer i skissen. Utformingen av boligbyggene og uteområdene skal understreke de unike kvalitetene ved Grilstad Marina, sier Kajo. Hovedgrep i skissen til Nyréns Arkitektkontor: 1. Bygningene er utformet og organisert med en organisk struktur. Den buktende formen gir boligområdet identitet og gir rom for nysgjerrighet og opplevelse. 2. Boligområdet knytter seg naturlig til de store friarealene mot fjorden og Ladestien. 3. Bygningsformen skaper et skjermet gårdsrom med ulike klimasoner for beboerne. Gjennom vegetasjon og vannelementer gir også gårdsrommet mulighet for spennende opplevelser. 4. Siktlinjene mellom byggene gir et åpent uttrykk og kontakt med fjorden. 5. Leilighetene har gjennomlys og balkonger på begge sider som gir oppholdsmulighet og utsyn til både hav og gårdsrom. Det gir fleksibilitet med hensyn til sol og vær. 6. Området har parkering under boligene og gjesteparkering i utkanten av bebyggelsen. 9

Kjøpe bolig? Vi hjelper deg med finansiering og forsikring Besøk oss i Søndregt. 7, eller ta kontakt for avtale: TORUNN ALSETH Telefon 72 53 07 26 torunn.alseth@afjord-sparebank.no MORTEN LEHN Telefon 72 53 07 27 morten.lehn@afjord-sparebank.no LIV SOLVEIG STAVNESLI Telefon 72 53 07 28 liv.stavnesli@afjord-sparebank.no Hjertebank Forsikring Sparing Lån Telefon 72 53 07 27 www.afjord-sparebank.no Avdelingskontor: Søndregate 7, Trondheim 10

vi støtter: team trøndelag Norges beste rekruttlag At Norges beste rekruttlag i langrenn er trøndersk, er neppe noen overraskelse. Siden starten i 2006 har Team Trøndelag fôret landslaget med stadig nye toppløpere. fakta Team Trøndelag Team Trøndelag er en spisset langrennssatsning for de beste og mest lovende utøverne i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Lagets utøvere skal ha ambisjoner om og potensial til å bli OLog VM-deltakere for Norge. Team Trøndelags mål er å levere elite- løpere til NSFs landslag og å utvikle trenere/støtteapparat/skiledere til internasjonalt nivå. Laget er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag skikrets, Sør-Trøndelag skikrets og Møre og Romsdal skikrets, og bygger på en erkjennelse av at de beste løperne må samles for at de skal utvikle seg videre. Laget driftes i nært samarbeid med Norges Skiforbund og Olympiatoppen Midt-Norge. TeamTrøndelag 2010-2011: Foran fra venstre: Marte Elden (Henning Skilag), Kristin Gausen (IL Varden), Silje Dahl Benum (Byåsen IL), Kjersti Bø (Strindheim IL) og Silje Øyre Slind (Oppdal IL). Bak fra venstre: Ronny Fredrik Ansnes (Klæbu IL), Daniel Myrmæl Helgestad (Byåsen IL), Hans Petter Lykkja (IL Dalguten), Kent Ove Clausen (Steinkjer skiklubb), Andreas Myran Steen (Leksvik IL) og Niklas Dyrhaug (Tydal IL). Kristian Tettli Rennemo, Petter Eliassen, Karianne Bjellånes og Kari Vikhagen Gjeitnes er alle ferske landslagsløpere med trønderblod i årene og læretid i Team Trøndelag. Verdensmestere I fjorvinter fikk suksesslaget to verdensmestre i U23-VM: Astrid Øyre Slind vant gull på 15 km, mens Ole-Marius Bach tok Trener Arnstein Finstad ble hentet inn til Team Trøndelag foran denne sesongen. seieren på sprint. - Dessuten greide alle å kvalifisere seg til minst ett verdenscup-løp, og under verdenscup-avslutningen i Holmenkollen deltok alle de ti Team Trøndelag-løperne, oppsummerer leder for Team Trøndelag, Stian Ludvigsen, fornøyd. Også resultatene fra årets sesongstart lover godt. - Vi hadde en supersesong i fjor. I år Stian Ludvigsen er styringsgruppeleder for Norges beste rekrutteringslag. har vi mange nye løpere som vi skal gi litt tid. Hittil har vi levert nye løpere til landslaget annethvert år, forteller Ludvigsen. Gjør hverandre gode Han understreker at Team Trøndelag skal være en spydspiss for langrenn i Midt- Norge. Laget deler gjerne kunnskap og erfaringer med det øvrige langrennsmiljøet. - Vi tilbyr blant annet smørekurs for klubber, og vi arrangerer trenerforum i samarbeid med Olympiatoppen Midt-Norge. Vi skal være åpne på hva vi driver med, det gjelder alt fra hvordan vi trener og til hvordan vi smører skiene. Alle er velkommen inn i smørevogna vår på konkurranser for å få tips. Det tror vi gagner alle, sier Ludvigsen. Ambisjoner Denne sesongen består Team Trøndelag av 11 motiverte utøvere fra Sør- og Nord- Trøndelag. Av dem er fem jenter og seks gutter. Løperne rekrutteres fra klubbene, og fungerer som et mellomledd mellom klubbene og landslaget. - Det finnes flere slike Utøvere 2010-2011 Niklas Dyrhaug Ronny Fredrik Ansnes Hans Petter Lykkja Kent Ove Clausen Daniel Myrmæl Helgestad Andreas Myran Steen Silje Dahl Benum Silje Øyre Slind Marte Elden Kjersti Bø Kristin Gausen Trenere Arnstein Finstad og Vegard Saursaunet Les mer på teamtrondelag.no rekrutteringslag. Vi skiller oss fra de andre ved å være forankret i skikretsen. Dermed har de midtnorske klubbene et tilbud som tar vare på de aller skarpeste løperne, forklarer lederen for suksesslaget. Han skryter både av trener Arnstein Finstad og av ungdommene. - For Team Trøndelag er det viktig at vi framstår som et lag. Selv om langrenn er en individuell idrett, er det i fellesskap vi jobber mot nye mål. ledige lokaler Nedre Ila 39 Ila er et byområde som ligger 2 minutter unna bykjernen, nå når Nordre avlastningsvei er åpnet fra Ila til Brattørkaia. Eiendommen ligger i randsonen av et industriområde som grenser opp mot boligbebyggelsen. Sjarmerende Ilsvikøra med den gamle, lave trehusbebyggelsen er nærmeste nabo. Nedre Ila 39 var før en spikerfabrikk. Store deler av eiendommen er restaurert, og vi har bevart den røffe stilen med åpne ventilasjonskanaler, malte betonggulv og glass. Her er det alt fra innovative bedrifter til kreative kunstnere og fotografer. Ledig kontor 1. og 2. etg ca. 2000 m 2 kan deles opp i mindre enheter. 11

arkitektur ledige lokaler Bedre bokvalitet uten svalgang Svalganger som smyger seg forbi soveromsvinduene gir dårlig plassutnyttelse og dårlige lyshold. Det gjør den tradisjonelle trapperomsløsningen til en sikker vinner. - Inngang til leiligheten via trapperom gir langt bedre planløsning og mer effektiv utnyttelse av kvadratmeterne, sier Ivar Koteng. Han insisterer på å erstatte de utbredte svalgangene i nye boligbygg, med gode, gammeldagse trappe- og heisrom. Rett og slett fordi det gir boligkjøperne bedre bokvalitet. Bedre planløsning Han får støtte av arkitekt Odd Thommesen. - Det er liten tvil om at trapperom og inngang på leilighetens langside gir langt bedre plassutnyttelse enn når inngangen er via svalgang på leilighetens kortside. Grunnen er at trapperomsløsningen gir mer funksjonelle planløsninger og bedre tilgang til viktige rom. sov, 12,0 m2 bad, 5,5 m2 sov, 7,5 m2 entrè, 7,5 m2 svalgang stue/kjøk, 30,5 m2 bod, 3,5 m2 Kjøpmannsgt. 40 Type: Kontor 2.- 3. etg 500-850 m² Teglbrennerv. 7 C Type: 4 kontorer i kontorfellesskap Fra 1-3 plasser pr. kontor Leilighet med svalgang, 70 m 2. stue/kjøk, 30,0 m2 sov, 13,0 m2 sov, 7,5 m2 bod, 3,0 m2 entrè, 4,5 m2 bad, 6,0 m2 trapperom Leilighet med trapperom og heis, 67 m 2 : Mindre leilighet med samme bokvalitet og romfunksjoner som en større svalgangsleilighet. gang heis Mer lys Thommesen peker også på at leiligheten blir lysere og mer åpen. - Vi legger entre og bod i boligens «mørke» sone i tilknytning til inngangen. Det gir større plass og mer dagslys i oppholdsrommene. Mer bokvalitet - Muligheten til god, funksjonell planløsning gjør at en trapperomsleilighet på 67 kvadratmeter kan oppleves like stor som en svalgangsleilighet på 70 kvadratmeter. Dermed greier du deg med færre kvadratmeter bolig, og får likevel mer bokvalitet for pengene, sier Thommesen. Olav Tryggvasonsgt. 16 Type: Butikk 1. etg 162 m² Kontor 2. etg 162 m² stue/kjøk, 31,5 m2 bod, 3,5 m2 entrè, 8,0 m2 sov, 13,0 m2 bad, sov, 5,5 m2 7,0 m2 trapperom gang heis Sommergården En svært kjent bygård i bybildet, sentralt beliggende på Torvet mot Nordregt. Også kalt Svaneapoteket, etter apoteket som har holdt til her siden 1835. Bygget er nå under rehabilitering i forståelse med med fylkesantikvar. Vi har store planer og visjoner for denne gården. Blant annet ønsker vi at det skal drives cafe i 1 etg. Ledig areal 1 etg ca. 170 m 2 Ledig kontor2 etg ca. 170 m 2 Leilighet med trapperom og heis, 70 m 2 : Entreen legges i leilighetens «mørke» sone. Det gir god plass- og lysutnyttelse og bedre fordeling av romfunksjonene. 12 Kontaktinfo: Tlf.: 73 80 22 20 e-mail: koteng@koteng.no

synspunkt: Per Høiem Alle foto: Turid Bjørnsen Ila, en bydel i rivende utvikling Man skal ikke bevege seg mange meter i Trondheim uten at norgeshistorien innhenter oss med fynd og klem. Ila er selvfølgelig intet unntak. Stedet var på 1800-tallet byens forlystelsessted med det legendariske revyteateret Hjorten. Ernst Rolf hadde, som kjent, sitt kunstneriske gjennombrudd her. Bydelen lå utenfor bymuren og hadde mange muligheter for enkle overnattinger. Her kunne man lett finne en del av byens «løse fugler» og gauking, ulovlig salg av brennevin, var svært utbredt. På slutten av 1800-tallet ble Ilaparken anlagt, og dette ble byens samlingssted ved høytidelige anledninger som f.eks 17. mai. Her holdt Bjørnstjerne Bjørnson sine flammende taler, og det sies at han fremførte sitt frieri til Caroline i den nedre del av Steinberget. Ilaparken delte beboerne i området sosialt, med borgerskapet på den søndre og arbeiderklassen på den nordre side. Borgerne bebygget Arildsløkken gård på Søndre Ilevolden med praktfulle murgårder i Jugendstil, mens Nordre Ilevolden hadde de typiske toetasjers tregårdene i Trondheim. Saneringslysten på 1960-tallet gjorde en del ubotelig skade i bybildet, og revyscenen Hjorten måtte vike for et sykehjem. Trehusbebyggelsen langs Nordre Ilevolden ble besluttet revet, og dette medførte elendig vedlikehold. Hele området forfalt inntil populariteten med å bo i bykjernen endret seg radikalt, også rivningsvedtak. Jeg var så heldig i 1981 å få kjøpt en av tregårdene på Ilevolden til en svært gunstig pris. Man behøver ikke å være finansrådgiver for å forstå at uansett investering, er nok eiendom noe av den beste og sikreste pengeplassering en kan gjøre på lang sikt. I dag fremstår bydelen Ila som et av byens vakreste områder. Ilsvikøra er blitt en perle, og industriområdet er tildels sanert og nye boliger er kommet til. Her finner man familieleiligheter og studenthybler i skjønn forening. En del av den gamle industribebyggelsen er omdannet til kunstneratelierer på høyt plan. Du finner kunstskole i området, og en av europas mest betydelige fotoakademier er innlosjert i samme bygningsmasse. Denne bydelen har hatt en rivende utvikling. Kommunens storsatsning rundt Ilabekken med tursti og kunstnerisk utsmykning, har gitt en enestående mulighet til å nå Bymarka på en to tre. I forbindelse med Nordre avlastningsvei, har kommunen også omregulert og forskjønnet Skansen til et fantastisk parkområde. Her vil det etterhvert komme en promenadesti langs sjøen, som vil gi oss muligheten til å gå eller sykle mot Brattøra. Her vil vi kunne passere den legendariske Søbadeindretningen i Trondhjem med sin over 150-årige historie. Bygningene her vil i fornyet form flyttes litt nærmere sjøen, og alle som frekventerer denne badeinstitusjonen vet hvilke strålende bademuligheter det gis midt i byen. Trondheim Kommune skal ha ros for det den har gjort for Ilaområdet, og her har man heldigvis greid å bevare den eksisterende utsikten mot Trondhjemsfjorden. Jeg er ikke like begeistret for gjenbyggingen som skjer mot sjøen i den øvrige del av byen. Her er det ikke mye igjen av mottoet «Byen møter vannet», som vi husker fra jubileumsåret 1997. Dette innlegget ble jo nærmest en kjærlighetserklæring til fødebyen Trondheim og det er også det jeg egentlig mener det skal være - God Jul og Godt Nytt År! Per Høiem VVS Fridén AS din Varme & Bad-rørlegger i Trondheim VVS Fridén AS er en av Trondheim eldste rørleggerbedrifter med 75 års erfaring i rørleggerarbeid. Vi holder til i hjertet av Trondheim sentrum, nærmere bestemt Hospitalsløkka. Totalt er det 16 ansatte med lang og god kompetanse, og 13 servicebiler. VVS Friden AS utfører alt innen rørleggerfaget med sprinkler og varmeanlegg som spesialitet. Foto: Frolov Sergey/istockphoto.com Vi har hatt en godt og nært samarbeid med Koteng i over 25 år. Tlf 73991900 www.vvsfriden.no post@vvsfriden.no Hospitalsgata 1, 7012 TRONDHEIM 13

Inspirert av vann Norges største produsent av badekar og boblekar www.interform.no Arbeidet smaker bedre i våre kantiner! Vi i De 3 Stuer skreddersyr kantinekonsepter som gir de ansatte påfyll i en travel hverdag. Vi tror nemlig at en hyggelig kantine bidrar til trivsel, effektivitet og mindre sykefravær. I tillegg er vi opptatt av at et større mattilbud gir bedre jobbglede. Derfor har vi god, næringsrik mat på menyen og et fristende tilbud av frukt og grønt. Matglede og sosialt samvær står i fokus i våre kantiner. Vi leverer også møtemat og intern catering til alle typer arrangementer. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende matprat! www.dialogue.as foto: www.dialogue.as foto: www.dialogue.as foto: Marius Rua www.dialogue.as foto: Geir Støen tel. 913 10 095 De 3 Stuer Kantiner AS Dronningensgt. 11 7011 Trondheim www.de3stuer.no 14

reisetips: tallinn Toomas Volmer Toomas Volmer Toomas Volmer Tallinn Europas middelalder perle Estland er et spennende land, best i klassen av tidligere Østeuropeiske stater og er lite og lekkert med sine 41 227 km 2 og 1.4 mill. innbyggere. Jeg tror det er ingen tilfeldighet at dette landet har vunnet grand prix og gjort det godt i idrett, sist i vinter OL i Torino. Landets historie kan kort deles opp i følgende perioder, danske perioden fra 1219-1346 hvor byen Tallinn (danske by) ble grunnlagt Trond B. Brekke. av Kong Waldemar II. Senere gull perioden fra 1300 tallet til 1550 hvor Tallinn som en del av hansaveldet og ble ansett å være den rikeste byen mellom London og Novogorod. På 1500 tallet hadde byen et av de sterkeste forsvarssystemer i Nord Europa, en bymur 3 m tykk, 16 m høy og 4 km lang med 46 forsvarstårn. Det faktum at denne fremdeles i hovedsak kan sies å vær inntakt, er det flotteste med dagens Tallinn. Senere kom den gode svenske perioden 1561-1710 med fokus på skolevesen og utdannelse. Deretter tok Peter den store landet og tsarperioden varte fra 1710-1917. Så ble landet endelig fritt i 1920, en periode som varte til 1940, da landet ble okkupert av Sovjetunionen. Så kom tyskerne i 1941-44, på nytt Sovjetunionen i 1944 og som okkuperte landet fram til 1991 da de endelige fikk sin lenge etterlengtede permanente frihet. Hvem skulle da tro at landet innen relativ kort tid både ville være medlem av NATO og EU og i dag definitivt betrakter seg som en del av Norden. For de fleste er det Tallinn som reisemål som er av interesse. Det faktum at landet var fattig i en periode hvor de fleste land i Europa rev og fornyet sine gamlebyer, gjør at de i dag med sin gamleby fremstår som noe av det kanskje flotteste i Europa og selvfølgelig er representert på UNESCO sin world heritage liste. Etter at flytrafikken har blitt liberalisert, har det aldri vært enklere, rimeligere og raskere å ta seg en weekend eller ferie i Estland. De fleste førstegangsreisende vil velge Tallinn og gjerne i en oval weekend. Hva har så landet å by på. Arkitektur, historie, kultur i kombinasjon med å bo, spise og drikke godt til en hyggelig pris. Noen tips, operaen fra 1905 er nå nyrestauret og har løpende forestillinger i toppklasse. Byvandring i gamlebyen, gjerne med guide er nærmest uforglemmelig. Her må nevnes at St. Olavs kirken, oppnevnt etter vår egen helgen, var verdens høyeste bygning med sitt 159 m høye spir til langt inn på 1800 tallet. Kadriorg palasset, Peter den stores sommerresidens, er nyrestauret og huser nasjonalmuseet. Det ligger i en praktfull park like utenfor bykjernen. Ellers er det så mange andre godbiter at denne artikkelen ville bli for lang. På Restaurant siden, anbefales i første divisjon Egoist og Gloria, ellers er Controvento, en italiensk restaurant, særdeles populær. Videre er Olde Hansa og Troika også verdt et besøk. Utover disse fins et hundretall av gode spisesteder og puber. Prisene varier fra halvt nivå av her hjemme og nedover. Angående hoteller finns det en masse alternativer fra god turistklasse til skikkelig luksus. Husk hvis mulig å finne noe i gangavstand til gamlebyen. Shopping? best på mye fint håndarbeid, men masse flott er tilgjengelig og med moms refusjon på flyplassen for oss ikke EU medlemmer. En annen grunn til å besøke vakre Estland er dets mange SPA. Dette er et særdeles godt produkt mange flere bør benytte seg av. Landet er kjent for høy kvalitet og rimelige priser. De første SPA, da kalt sanatorium, ble etablert i Baltikum allerede i 1812 etter Napoleonskrigen hvor mange offiserer trengte rehabilitering. Dette økte på og ble et godt tilbud til overklassen og aristokratiet i St. Petersburg. I 1859 donerte Tsar Alexander II et betydelig beløp til sanatoriumet i Haapsalu. Dette ga en kraftig fokus og gjorde at adel og velstående nærmest stod i kø. I Sovjet tiden konkurrerte området med Svarte havet om å være det mest attraktive reisemålet. Det var egne plasser for KGB, forskjellige VIPs og arbeiderklassen. Hele byer oppstod for å huse det store antall leger, sykepleiersker og terapeuter. Etter murens fall har bransjen igjen blomstret opp og det er investert i 10 talls nye topp moderne SPA rundt omkring i landet. Det er også noen i Tallinn området som lett kan la seg kombinere med hyggelig stunder i gammel byen og lett adgang til kulturtilbudet.ellers må nevnes Kuressaare på øya Saaremaa (tidligere Øsel), Haapsalu og ikke minst Estlands flotte badeby i sør, Pärnu.Store mengder svensker, finner, tyskere og etter hvert nordmenn besøker disse stedene regelmessig. Alle disse plassene har gode tilbud i alle prisklasser og kan lindre og hjelpe med de fleste typer skavanker, eller rett og slett gi mer energi og velvære. Til lykke med reisen! Trond B. Brekke, Estisk konsul ledige lokaler Huitfeldtgården Sentralt beliggende i Kjøpmannsgata nær Gamle Bybro ligger denne eiendommen, som er regnet som Trondheims siste palé. Arkitekten er Axel Guldahl d.e., og eksteriøret er holdt i franskpreget rennessanse, og er uendret slik som det ble bygget ca. 1900. Store deler av den innvendige utsmykningen er original. Gården er av antikvarisk verdi klasse B og er nå under restaurering. Bygningen inneholder selskapslokaler i 2 etg, boliger i bakgård og kontorlokaler i 1 etg. Ledig kontor Sokkel: ca. 240 m 2 1 etg: ca. 530 m 2 Telefon 73 51 55 15 Firmaet ble etablert i 1995 og har i dag 15 årsverk med hovedvekt på Rehabilitering av næringsbygg 15

ledige lokaler ledige lokaler ledige lokaler Kjøpmannsgt. 23 Type: Kontor 2. og 3. etg fra 300-800 m² Kjøpmannsgt. 57 Type: Kontor 4. etasje ca 360 m² Carl Johansgate 3 Type: Butikk 1. etg 137 m² Kjøpmannsgt. 14 - Huitfeldtgården Type: Kontor 1. etg/sokkel 600 m² Jarleveien 15-19 Type: Lager/produksjon m/ garderobe 530 m² Kontor 2. etg 133 m² Leangenveien 7 Type: Kontor/lab 2. etg 285 m² Kjøpmannsgt. 51 Type: Kontor 2.- 4. etg 70-500 m² Kjøpmannsgt. 29 Type: Kontor 165 m² Kirkegata 48 - Levanger Type: Kontor 3. etg 248 m² Ingvald Ystgaardsvei 15 Type: Lager 198 m² Ormen Langesv. 12 Type: Kontor. 2. og 3. etg fra 80 til 600 m² Øysand N Type: Kontorbygg 500² Kontor i lagerbygg 159² Kaldlager 4600² Plastikkhall 1000² Arealene kan deles opp i mindre enheter Haakon VII gt. 17B, 17C Type: Nybygg: Kontor/Lager 1029 m² Tegelstenbygg: Kontor 1 og 2. etg 1050 m² Nardoveien 16 A Type: Kontor 160 m² Lager (kan slås sammen) 135/186 m² 73 80 22 20 koteng.no