Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 202-202 Målsjøen 2.6.2007 Foto: Roald Klausen Mai 20
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 FORORD Forvaltningsplanen for vannforekomster i Klæbu kommune er utarbeidet med det formål å få til et tverrsektorielt verktøy slik at vannforekomstene i Klæbu kommune skal oppnå kravet om god økologisk tilstand innen 205. I arbeidet har både interne og eksterne konsulenter bidratt. Bakgrunn og historikk: Vannforskriften gjør EUs vanndirektiv gjeldende her i landet. Vannforskriftens mål er gode økologiske og kjemiske forhold i ferskvann, kystvann og grunnvann. Der hvor tilstanden er usikker eller for dårlig i forhold til vannforskriftens spesifikke miljøkrav, skal det gjøres grundigere undersøkelser, og nødvendige miljøforbedrende tiltak der det trengs. Resultatene fra arbeidet skal rapporteres til EFTAs overvåkingsorgan (ESA), slik at forholdene i Norge kan sammenlignes med EU-landene. Vannforskriften 20, vedlegg angir hvilke fylkeskommuner som er vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften. I 2008 startet vannregionmyndigheten arbeidet med å fastsette miljøtilstand og utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram i alle vannområder i Norge. Alle forvaltningsplaner skal foreligge innen utgangen av 205 og vil inneholde en vurdering av miljøtilstand i alle vannforekomstene i Norge. I tråd med dette ble det utarbeidet en Forvaltningsplan - for vannregion Trøndelag for planperioden 200-205, som ble vedtatt i begge fylkeskommuner høsten 2009. Det er her utformet tilstandsbeskrivelser og tiltaksprogram for de ulike vannområder. Når det gjelder aktuelle tiltak er det sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak, og avklare hvilke ressurser som er nødvendige og som har størst virkning. Klæbu kommune har fulgt arbeidet med forvaltningsplan for Nidelva vannområde. Kommunestyret uttalte seg til forslag til den regionale forvaltningsplan i sak 26/09. Basert på denne forankring har Klæbu kommune arbeidet med et forslag til lokal sektorovergripende forvaltningsplan som vil være det lokale verktøy som sørger for å prioritere tiltak i tiltaksprogrammet, samt ev. andre tiltak i ulike sektorer som er nødvendige for å nå gitte krav og målsettinger. Under departementets behandling av forvaltningsplan for Trøndelag (fra 2009, jf. over) går det fram at..forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene....godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak, før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av 202. Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter.. Forvaltningsplanen gir en tiltaksoversikt som fanger opp tiltak i ulike sektorplaner, rapporterer ift. sentrale målsettinger, og sørger for at økonomiske konsekvenser blir innarbeidet i kommunens planverk og budsjett. Et av tiltakene som gjennomføres allerede våren 20 er en utredning omkring alternativ framtidig felles VA-løsninger med Trondheim kommune.
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 INNHOLD. SAMMENDRAG OG PRIORITERTE TILTAK... 3 2. OVERORDNEDE FØRINGER... 6 A. EUs vannrammedirektiv og vannforskriften (se også forord)... 6 B. Kommuneplan 200-202... 6 3. UTFORDRINGER OG TILSTANDSBESKRIVELSER... 7 A. Generelt om utfordringene for Nidelva og Klæbu kommune... 8 B. Overvannshåndtering og klimaendringer... 8 C. Tilstandsbeskrivelse av vannforekomster i Klæbu kommune... 8 D. Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune... 0 4. MÅLSETNING FOR FORVALTNINGSPLANEN... 2 A. Hovedmålsetninger... 2 B. Forvaltningsplanens målsetning for ulike tiltaksplaner... 3 5. TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER 202-202... 4 A. Hovedplan for vannforsyning 202-202... 4 B. Hovedplan for avløp 202-202... 5 C. Tiltaksdel landbruk 202-202.... 7 D. Tiltaksdel grunnforurensning 202-202.... 7 E. Tiltaksdel biologisk mangfold 202-202.... 8 F. Tiltaksdel overvåking 202-202.... 8 G. Tiltakslistenes oppbygging... 9 H. Viktigste tiltak fra tiltaksdeler fordelt på vannforekomster 202-204... 9 6. KOSTNADER TILTAKSPROGRAM... 20 A. Kostnader tiltak 20/2-204... 20 7. VEDTAKSDELER OG VEDLEGGSOVERSIKT... 20 A. Forvaltningsplanens øvrige vedtaksdeler, hovedvedlegg:... 20 B. Nettsider:... 20 2
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202. SAMMENDRAG OG PRIORITERTE TILTAK Planen tar for seg alle vannforekomstene i Klæbu kommune. Det skal gjøres tiltak for å nå godkjent miljøtilstand for alle vannforekomster i Klæbu kommune. Tiltakene er prioritert, eller skal prioriteres lagt til de vannforekomster som er vurdert til å være i risiko, eller som er vurdert til å være i mulig risiko for ikke å nå godkjent miljøtilstand innen 205. For tiltak i avløps- og vannforsyningssektor, kan utbyggingshensyn endre noe på denne prioriteringen. Administrasjonens prioriteringer i perioden 20-204 listes i tabell. Tabell Prioriteringsliste alle tiltak i perioden 20-204[i 000 kr] Tiltaksbeskrivelse 20 202 203 204 SUM D Lekkasjesøkingsprogram inkl. sonemåling 50 50 50 R Tilstandsanalyse/saneringsplan for ledningsnett 200 I ROS-analyse for alle kommunale vannverk 2 00 50 600 F Revisjon av beredskapsplan 00 T Sum driftstiltak 00 500 50 50 700 I Hovedledning Gjellan - Trøåsen 200 000 N Revisjon av hovedplan for vannforsyning 200 50 V Rehabilitering/utskifting ihht saneringsplan 300 600 750 750 Ny grunnvannsbrønn med tekniske anlegg på Fremo grunnvannsanlegg 700 4 650 Hovedledning Haugdalen - Hallset sør + 3 00 400 Hovedledning Haugdalen-Husbytrøa+ 500 Vannledning Gurihaugen-Storsve nord 300 3 300 Ny hovedvannledning Fremo grunnv.anlegghovedledning Fv.92 200 Vannettmodell med systemanalyse 00 Utskifting hovedledn. Svaankorsen Søråsen. 500 800 Sum investeringer 900 4 850 2250 750 8 750 D Utredning av framtidig slamhåndtering og tiltak 200 600 600 600 R Tilstandsanalyse/saneringsplan ledningsnett 00 200 2 500 I Tilstandsovervåking av vannforekomster 00 00 00 300 F ROS-analyse for alle kommunale avløpsanlegg 50 T Revisjon av beredskapsplan 00 250 Sum driftstiltak 300 50 700 700 3 050 I Pumpestasjon Haugdalen 2 000 N Revisjon av hovedplan for avløp 200 50 V ledn. Haugdalen-Flåtådalen (kvikkleiresikring) 300 2 700 Ombygging innløp på Ostangen RA 00 SPV/OV-ledn. v/rydland N. høy myrfylling 300 200 Rehabilitering/utskifting ihht saneringsplan 400 600 000 000 Hovedledningsanlegg Gjellan - Trøåsen 500 Spillvannsledning Gurihaugen - Storsve nord 300 750 Pumpestasjon ved Svebakken 000 Spillvannsanlegg Haugdalen-Husbytrøa + 2 500 Avløpsledning Osbekken-Lysklett + 4 000 7 500 Sum investeringer 2 300 7 450 4 500 5 000 9 250 LANDBRUK Gårdsbesøk/tilsyn Amunddalen 50 Gårdsb./tilsyn øvrige nedbørfelt 00 50 200 Egenandel ikke avklart. Det er søkt om skjønnsmidler 00 50 200 GRUNN- FORURENSNING Kartleggingstiltak oljetanker 00 00 Kartleggingstiltak deponi 00 00 Kartleggingstiltak virksomheter 00 00 00 00 00 300 3
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 BIOLOGISK MANGFOLD VANN- OVERVÅKING Kartlegging Amundbekken 50 50 Kartlegg. Osbekken/Løksbekken 50 50 50 50 00 Tiltakskartlegging prioritet 80 40 320 Tiltakskartlegging prioritet 2+ 20 40 40 300 Tiltaks- og tilstandsovervåking 5 53 5 5 98 25 293 55 55 88 Miljøtiltak generelt i henhold til vannrammedirektivoppfølging 00 00 00 300 Må gjøres - prioritet 3 Meget god miljøløsning vektet med evt. + for viktighet 2Kan utsettes Økonomiske konsekvenser av handlingsprogram for vann: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en årlig tilknytning av 40 nye abonnenter i 20 og deretter 30 nye abonnenter årlig, og ingen endring av gebyrene i perioden. Tabell 2 Gebyrutvikling vannforsyning i perioden 20-204 Vanngebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 20 202 203 204 Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 8 500 8 500 8 500 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 70 70 70 70 Forbruksgebyr, pris pr m³ 7,00 7,00 7,00 7,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 4 m³ 4 5 4 5 4 5 4 5 Økonomiske konsekvenser av handlingsprogram for avløp: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en tilknytning av 50 nye abonnenter 20, og deretter 40 nye abonnenter årlig. Tabell 3 Gebyrutvikling avløp i perioden 20-204 Avløpsgebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 20 202 203 204 Årlig gebyrendring 0,0 % 5,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 9 350 9 88 9 88 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 700 870 964 964 Forbruksgebyr, pris pr m³ 7,00 8,70 9,64 9,64 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 4 m³ 4 00 4 50 4 736 4 736 Økonomiske konsekvenser alle tiltaksdeler: Tabell 4 Kostnader for alle tiltaksområder 202-204 [i 000 kr] Tiltaksområde Totalkostnad Kostn. komm VA selvkost VA gebyr Driftskonsekvenser Vannforsyning 8 750 8 750 8 750 Uendret - Avløp 9 250 9 250 9 250 + 636 kr - Landbruk 2 200 200 - - 200 Grunnforurensning 300 300 - - 300 Biologisk mangfold 600 00 - - 00 Vannovervåking 800 450 (300) 2-450 Miljøtiltak generelt 300 300 - - 300 Sum 32 200 29 350 28 300 +636 350 Forutsetninger om 30-40 tilknytninger per år og kalkulasjonsrente 4 %, 2 Andel fra avløpsavgifter 4
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Det vises for øvrig til pågående utredningsarbeid som vil gi klare føringer for valg av hovedrenseanlegg og reservevannsforsyning. Utredningsarbeidet vil være grunnlag for en revisjon av hovedplan for vann og avløp. Utredningsarbeidet vil likeledes være førende for store deler av forvaltningsprogrammet. Dette begrunnes med at det er alle tiltakene i sum som vil føre til en forbedret vannmiljøtilstand. Derfor legges det opp til en utvidelse av programmet når utredningsarbeidet er klart. I den første utgaven av forvaltningsplan med tiltaksdeler, er det derfor kartlegging som vil være de første tiltakene i hver tiltaksdel. 5
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 2. OVERORDNEDE FØRINGER A. EUs vannrammedirektiv og vannforskriften (se også forord) Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra 2000. Hovedformålet med direktivet og forskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster opprettholde eller minimum oppnå god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft (se tabell). For Nidelva vannområde blir dette i 205. Andre førende lovverk og forskrifter er Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Naturmangfoldloven, Vannressursloven, Matloven, Forurensningsforskriften, Lokale forskrifter, Forskrift om gjødselplanlegging. Listen er ikke uttømmende. Tabell 5 Tilstandsklasse for vannforekomster Tilstandsklasser og miljømål knyttet til EUs vanndirektiv Klasse Statusmål tilfredsstilt Meget god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå Dårlig miljømål Meget dårlig Tilstandsvurderinger (VRM) B. Kommuneplan 200-202 Kommuneplanen er det overordnede kommunale styringsverktøy for forvaltningsplanen. I kommuneplanen skal rullerende tiltaksplaner for vannforsyning og avløp utarbeides. Forvaltningsplanen er således tenkt å danne en paraply som skal sørge for helhetlig forvaltning av vannforekomstene i Klæbu kommune også ut over disse tiltaksområdene. Kommuneplanen bygger på en antatt folketallsutvikling i en periode over 50 år. I prognosene tas det i utgangspunkt fra arbeidet med Interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for 200-202. På grunn usikkerhet på lang sikt tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr. år fram til 2020, deretter,5 % pr. år til 2030, og,2 % etter dette: Figur Befolkningsutvikling i Klæbu kommune 4000 2000 0000 8000 6000 4000 2000 0 Folketall Folketall Veksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Med grunnlag i utbyggingsmønsteret som går fram av kommuneplanen, legges følgende til grunn: 6
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Tabell 6 Befolkningsutvikling fordelt på områder i Klæbu kommune Folkemengde etter område 2000 200 2020 2030 2040 2050 2060 Lysklett, Bostad, Rønningen m.m. 523 53 560 590 630 670 70 Tanem 95 267 500 800 250 2400 2750 Sentrum m.m. 2749 3299 4200 4900 5700 6200 7000 Tulluan, Hyttfossen 365 399 480 560 650 740 830 Brøttem, Sjøbygda 278 298 320 340 360 380 400 Uoppgitt grunnkrets 9 7 0 0 0 0 0 Sum (avrundet fra 2020) 4875 580 7070 8200 9250 0400 700 I kommuneplanen legges det opp til en utbygging slik tabellen under viser. Tabell 7 Utbyggingsområder i Klæbu kommune i perioden 20-202 Område Antall boliger Gjellan-Trøåsen 280 Hallset 80 Fortetting av sentrum 50 Tanem utvidelse mot sør (Langmoen) 80 Vassfjellet 50 Moen, Hyttfossen 20 Fjærem, Søråsen, Brøttem 20 Spredt utbygging ellers 20 Totalt 660 Kommunens beliggenhet medfører mange pendlere. Et betydelig antall pendler også fra andre kommuner til Klæbu, i dag tilsvarer dette ca. /3 av arbeidsplassene i Klæbu. Antall arbeidsplasser i kommunen i tida framover er svært vanskelig å forutsi. Det er nå ca. 300 personer som har sitt arbeidssted i Klæbu. Dersom andelen fortsetter på samme nivå, vil antallet bli 2500-3000 i løpet av 50 år. Det knytter seg stor usikkerhet i forhold til hvor disse arbeidsplassene vil bli lokalisert, slik at det må tas hensyn til de eventuelle nye belastninger dette kan få og risikovurdere vannforekomstene etter dette. 3. UTFORDRINGER OG TILSTANDSBESKRIVELSER Kapittelet skal gi en kort beskrivelse av problemstillingene for vannforekomstene i Klæbu kommune. Utfyllende beskrivelser er vedlagt, enten på papir eller som henvisning til nettsider. Tilsynelatende idyll - Vangsmobekken Sandabekken - ikke fullt så idyllisk 6.6.2006 Foto: Roald Klausen 22.6.2006 Foto: Roald Klausen 7
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 A. Generelt om utfordringene for Nidelva og Klæbu kommune Nidelva har en sammensatt miljøpåvirkning i tillegg til at den er regulert til vannkraftproduksjon. Nedenfor er påvirkningsfaktorene til Nidelva og betydningen av disse forsøkt vektlagt for Klæbu kommune spesielt. Tabell 8 Påvirkningsfaktorer til Nidelva vannområde og betydning for Klæbu kommune Nidelva generelt Betydning for Klæbu komm. Påvirkningsfaktorer Overgjødsling Kommunal kloakk med utette ledninger og overløp I stor grad Avrenning fra spredt bebyggelse I stor grad Avrenning fra landbruksarealer. I stor grad Overvannsavrenning bidrar også. I moderat grad Industri Avrenning av miljøgifter (prioriterte stoffer). I mindre grad Grunnforurensning Avrenning av miljøskadelige stoffer fra gamle nedlagte I moderat grad deponier og forurenset grunn i vannområdet. Vassdragsreguleringer Kraftverksutbygging. I stor grad Drikkevannsforsyning. I mindre grad Fysiske inngrep Vegutbygging, kulverter - ofte fysiske barrierer for I mindre grad vannlevende dyr Sikringstiltak Forebygging av kvikkleireskred. I stor grad Flomsikring. I moderat grad Fremmede arter Introduserte fiske- og plantearter I moderat grad B. Overvannshåndtering og klimaendringer På grunn av trender i nedbørmengder/klimaendringer vil det være viktig å få en bedre håndtering av overvann. Effekter av klimaendringer på vannforekomster kan særlig knyttes til - Økt erosjon og overflateavrenning - Økt rasfare - Økt fare for flom og oversvømmelser - Endringer i vannføringsmønstre - Endringer i grunnvannsdannelsen - Mest sannsynlig også økt naturlig eutrofiering/plantevekst (lagring av næringssalter i innsjøens sedimenter, og en senere tilbakeføring av disse til vannet i innsjøen). C. Tilstandsbeskrivelse av vannforekomster i Klæbu kommune Tilstanden for vannforekomstene er illustrert ved direkte uttrekk fra NVE sine karttjenester, og ved bruk av karttjenestene, samt ved bruk av tiltaksmatriser laget av Trondheim kommune. Ytterligere tilstandsbeskrivelser er å finne i nylig revidert tilstandsrapport fra Rambøll som viser utviklingen siden 200, se vedlegg.. Generell tilstandsframstilling for vannforekomster i Klæbu kommune Miljøtilstanden for vannforekomster presenteres på et oversiktsnivå, her er et eksempel som viser tilstanden og risikovurdering for elver og bekker i Klæbu kommune. Framstillingen her viser at 6 % av elver og bekker er i en slik tilstand at det kreves tiltak. Ytterligere statistikk er å finne i NVE sine sider og linken til denne er: http://vann-nett.nve.no/innsyn/ 8
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Figur 2 Tilstands- og risikovurderinger for elver og bekker i Klæbu kommune (fra vann-nett) 2. Spesifikk tilstandsbeskrivelse Nedenfor vises hvordan en prøver å tilnærme seg problematikken for den enkelte vannforekomst, med alt fra miljømål til kvalitetsvurderinger opp i mot dette, samt tiltak og kostnadsvurderinger. Det gjøres oppmerksom på at dette er et foreløpig arbeidsdokument. Tilstandsbeskrivelser legges ved. Noen er ufullstendige og vannforekomster er vurdert skjønnsmessig. Tabell 9 Eksempel av tilstandsbeskrivelse for vannforekomst 9
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 D. Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune Vannforekomstene er vurdert av vannregionmyndigheten for å se om de er i risiko for ikke å nå godkjent miljøtilstand i 205.. Grafisk framstilling av risikovurderinger for vannforekomster. Risikovurderingen for vannforekomster i Klæbu kommune presenteres i planen på et oversiktsnivå. Til detaljvurderingene vises det til vedlegg og til vann-nett (NVE). I kartutdraget under er det vist et eksempel på risikovurdering for elver, bekker og innsjøer i Klæbu kommune. Figur 3 Risikovurderinger av vannforekomster i Klæbu kommune (modifisert kartutdrag - fra vann-nett). 2. Samlet tilstands og risikovurderinger for vannforekomster Som nevnt innledningsvis, i tabell tilstandsklasser, er det nødvendig å treffe tiltak der den økologiske tilstanden er moderat eller dårligere, men også der tilstanden forventes å bli verre 0
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 uten tiltak. Den økologiske tilstanden gjenspeiler som regel den fysiske og kjemiske vannkvaliteten, og de parametrene er derfor utelatt her i framstillingen under. For slik utdypning vises til vedlagte rapporter av tidligere målinger og tilstandsvurderinger. Nedenfor presenteres en liste, i henhold til vannregionmyndighetens vurderinger, over vannforekomster i Klæbu kommune som er I RISIKO for ikke å nå godkjent miljømål i 205: Tabell 0 Vannforekomster i Klæbu kommune i risiko for ikke å nå målet i 205 Nedenfor presenteres en liste, i henhold til vannregionmyndighetens vurderinger, over vannforekomster i Klæbu kommune som er I MULIG RISIKO for ikke å nå godkjent miljømål i 205: Tabell Vannforekomster i Klæbu kommune i mulig risiko for ikke å nå målet i 205 Navn Vannforekomst- Navn Økologisk tilstand ID* 23-74-R Amundbekken Dårlig 23-80-R Haugdalsbekken - Storvollbekken Moderat 23-83-R Krokbekken Meget dårlig 23-84-R Løksbekken Dårlig 23-93-R Mjølkhusbekken ovenfor Nordsetfossen Dårlig 23-8-R Mælbudalsbekken Moderat 23-90-R Nidelva Hyttfossen- Bjørsjøen Moderat 23-20-R Nidelva Hyttfossen-Svean Dårlig 23-22-R Nidelva Øvre Leirfoss- Svean Moderat 23-79-R Osbekken Meget dårlig 23-98-R Solemsbekken Meget dårlig 23-97-R Svartdalsbekken Dårlig 23-5-R Ulsetbekken (Sandabekken) Meget dårlig 23-0-R Vangsmobekken Moderat 23-82-R Villmobekken Dårlig 23-37582-L Målsjøen Dårlig 23-05670-L Trongfossen-Hyttfossen Moderat 23-892--L Selbusjøen Moderat *R = river= elv, L= lake= innsjø, G = groundwater = grunnvann Vannforekomst- ID 23-5-R Bekker til Nidelva i Bratsberg og Tiller Moderat 23-78-R Hallbekken nedenfor Fjæremsfossen Moderat 23-75-R Litjelva i Klæbu Moderat 23-77-R Tullbekken Moderat 23-6789-L Bjørsjøen Moderat 23-37569-L Rassvæta God 23-324-G Langvatnet /23-324-G God samlekategori for noen av de minste bekkene (i alt 3 bekker i Klæbu) Økologisk tilstand (grunnvann = kjemisk og kvantitativ tilstand) 3. Klæbu kommunes vurdering av vannregionmyndighetens risikobilde. 25 vannforekomster er vurdert å være i risiko eller i mulig risiko for og ikke nå godkjent miljøstatus i 205. Når NEA som vassdrag blir slått sammen med Nidelva i 205 som vannområde må risikobildet utvides noe, og risikovurderinger øst for Bjørsjøen tas inn. I tillegg tas det høyde for at noen vurderinger kan være basert på for få målinger og det legges derfor til grunn en utvidet liste for vannforekomstene i Klæbu kommune, se vedlegg for mer utfyllende begrunnelse.
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Det skal uansett ikke settes tiltak i gang uten innledende prøvetaking rett forut for tiltaket, som eventuelt kan friskskrive noen av dem. Den reviderte listen av vannforekomster viser at det må lages et tiltaksprogram for i alt 46 vannforekomster eller 7 av 0 vannforekomster, se tabell under. Tabell 2 Antall vannforekomster i Klæbu kommune fordelt på risiko for ikke å nå godkjent tilstand i 205. Type vannforekomst I risiko Mulig risiko Antall i R eller MR Ikke i risiko + I alt Elver og bekker 20 9 39 74 % 4 53 Innsjøer 5 6 67 % 3 9 Grunnvann 0 50 % 2 Sum 25 2 46 72 % 8 64 Inklusive samlekategorien vannforekomster i utmark 69 % 3+ 67+ 4. MÅLSETNING FOR FORVALTNINGSPLANEN A. Hovedmålsetninger. Effektmål for vannforekomster i Klæbu kommune: Vannrammedirektivets innføring i Klæbu kommune skal føre til et renere vannmiljø, i og langs vannforekomsten. Vannmiljøet skal være i henhold til brukerinteresser for vannforekomsten, og være av god økologisk og kjemisk tilstand eller bedre. 2. Resultatmål for vannforekomster i Klæbu kommune - antallsmålsetning: 6 av 0 vannforekomster i Klæbu kommune skal minst ha god økologisk tilstand eller godt økologisk potensial i 205, eller det skal i det minste være satt i gang tiltak for å oppnå dette. I dag er det kun 3 av 0 som er av god økologisk tilstand. 9 av 0 vannforekomster skal ha god økologisk tilstand eller bedre i 202, eller det skal i det minste være satt i gang tiltak for å oppnå dette. 3. Resultatmål for vannforekomster i Klæbu kommune - egnethet for bading Badevannskvaliteten skal innen 205 være utmerket i henhold til EUs badevannsdirektiv i alle større vannforekomster overfor Tanem bru i hovedvannstrengen Selbusjøen Nidelva. Innen 208 skal dette også gjelde vannforekomster nedenfor Tanem bru i hovedvannstrengen. For resterende vannforekomster skal minimum god badevannskvalitet oppnås innen 202. Tabell 3Egnethetsmål for bading i Klæbu kommune Vassdrag Vannforekomst Måloppfølging 205 202 Nidelva N. Tiller bru - Nordsetfossen/23-22-R Jevnlig ved Nordset 2 N. Nordsetfossen-Fjæremsfossen/23-22-R Stikkprøver 2 N. Fjæremsfossen- Tanem bru/23-22-r Jevnlig ved Ostangen 2 N. Tanem bru - Svean/23-22-R Jevnlig ved Svean bad N. Svean - Hyttfossen/23-20-R Stikkprøver N. Hyttfossen - Trongfossen/23-05670-L Stikkprøver N. Trongfossen - Bjørsjøen/23-90-R Stikkprøver Selbusjøen Selbusjøen Vest Trongsundet/23-892--L Stikkprøver Selbusjøen/23-892--L Stikkprøver Bjørsjøen Jevnlig Jevnlig ved Brøttem bru Målsjøen Jevnlig ved Midtli Øvrige vannforekomster Stikkprøver Vannkvalitet ihht. til tilstandsklasser i EU sitt badevannsdirektiv Utmerket (< 250 E.coli per 00 ml) God (250-500 E.coli per 00 ml) 2Ved store nedbørsmengder vil det erfaringsmessig bli dårligere badevannskvalitet på grunn av at kloakk går i overløp. Bading frarådes derfor normalt i -2 døgn etter store regnskyll. 2
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 B. Forvaltningsplanens målsetning for ulike tiltaksplaner Forvaltningsplanen vil i dette delkapittel gi følgende målsetninger og føringer for målsetning for de ulike tiltaksplanene:. Målsetning for hovedplan vannforsyning: Hovedmålsetning: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal sikres tilstrekkelig vannforsyning av tilfredsstillende kvalitet i henhold til drikkevannsforskriften. Resultatmål:. Alle vannverk i Klæbu kommune skal etterleve regelverket, og godkjenningspliktige vannverk skal fremme søknad om godkjenning til Mattilsynet 2. Kommunale vannverkene skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale vannverk skal være selvfinansierende ved innkreving av vanngebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet 2. Målsetning for hovedplan avløp: Hovedmålsetning: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal til enhver tid være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Resultatmål: Kommunale avløpsanlegg skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende ved innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet 3. Målsetning for tiltaksdel landbruk: Hovedmålsetning: Økologisk bærekraftig skog- og landbruk som ikke forurenser vannforekomster. Resultatmål: Alle gårdsbruk skal ha godkjent Miljøplan trinn 2 innen utgangen av 204, for å kunne søke om midler til miljørettede tiltak i landbruket (SMIL) eller tilskudd etter regionale miljøprogram (RMP). 4. Målsetning for tiltaksdel grunnforurensning: Hovedmålsetning: Alle diffuse avrenningskilder er under god kontroll og forurenser ikke. Resultatmål:. Det skal, som et minimum, utarbeides en detaljert tiltaksplan for kartlegging og kontroll av nedgravde oljetanker innen 203. 2. Alle bedrifter skal kartlegges for mulige utslipp av miljøgifter innen 203. 3. Alle deponier skal i 205 ha måleverdier som holder seg innenfor tillatte utslipp eller ha igangsatt tiltak for å oppnå dette. 5. Målsetning for tiltaksdel biologisk mangfold: Hovedmålsetning: I og i vannforekomsters nærhet skal det være god økologisk tilstand og naturmangfold. Resultatmål:. Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for mulighetene for gjeninnføring av biologisk mangfold i minst 3 vannforekomster innen 205, hvor minimum en vannforekomst skal søkes gjenopprettet i perioden 205-208, og ytterligere 2 i perioden 208-202. 3
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 6. Målsetning for tiltaksdel vannovervåking: Hovedmål: Vannovervåkingen skal lede til bedre beskyttelse av vannforekomster. Resultatmål:. Alle vannforekomster som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå miljømålet skal innen 205 ha startet tiltaksovervåking, det vil si tiltak skal ha startet eller skal gjøres innen 208. 2. Vannforekomster som er i vurdert mulig risiko-gruppen for ikke å nå miljømålet innen 205 skal som minimum kontrollkartlegges før tiltak settes inn, og kartleggingen skal skje innen 205. 5. TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER 202-202 Det er utarbeidet tiltaksplaner og retningslinjer for noen av ansvarsområdene til kommunen vedrørende oppfølging i forhold til vannrammedirektivet, se tabell under. Resterende tiltaksdeler skal kompletteres for de ulike ansvarsområdene som vist i tabell under: Tabell 4 Oversikt over tiltaksdeler og kommunale ansvarsområder KOMMUNALE ANSVARS- OG TILTAKSOMRÅDER Utbygging. Klausulering. Drikkevann. Reservevannskilde. Kraftproduksjon. Private vannverk. Lekkasjekontroll. Kommunalt avløp. Avløp i spredt bebyggelse. Lekkasjekontroll. Overvannskontroll. Punktutslipp. Gjødseloppfølging. Endret jordbearbeiding. SMIL. RMP. Skogavvirkning. Hydrotekniske anlegg. Forsøpling. Masselagring. Deponier. Nedgravde oljetanker. Virksomheter. Byggeplasser. Påslippskontroll. Forsøpling (visuell/ kjemisk). Regulering av utbygging. Etablering av kantsoner. Fremmede arter. Tilbakeføring av arter. Fysiske tiltak. Oppfølging. Overvåking. Vannkvalitet. Vannkjemi. Biologiske indikatorer. A. Hovedplan for vannforsyning 202-202 TILTAKSDELER Status Vannforsyning. Hovedplan. Avløp. Hovedplan. Landbruk. Tiltaksdel. Grunnforurensning. Tiltaksdel. Biologisk mangfold. Tiltaksdel Overvåking. Tiltaksdel. Revideres/ferdig -stilles 20/2 Flere tiltak foreslått Flere tiltak foreslått - Innledende tiltak/kartl. Innledende tiltak /kartlegging Innledende tiltak /kartlegging Administrativt verktøy. Sammendrag og handlingsprogram 20-204 Klæbu kommune har gjennomført store investeringer for å etablere Fremo grunnvannsanlegg som ny hovedvannkilde for det kommunale hovedvannverket. I tillegg til dette er det bygget ut et omfattende hovedledningssystem som gir de fleste innbyggerne i Klæbu kommune tilgang til vann fra en av landets beste drikkevannskilder. Selv om det meste av kommunens vannforsyningssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg mangler etablering av ny reservevannforsyning, der Selbusjøen fungerer som reservevannkilde inntil videre. Nedenfor fremgår prioriterte tiltak for vannforsyningen i Klæbu kommune frem til og med 204. De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årlige budsjett. Utbyggingstiltak av vannledningsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av avløpsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for avløp. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med 202. Alle kostnader i 20- priser. 4
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Tabell 5 Handlingsprogram vannforsyning til 204 Tiltaksbeskrivelse 20 202 203 204 Driftstiltak Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet 200 Revisjon av ROS-analyse for Klæbu vannverk 00 50 Revisjon av beredskapsplan 00 Revisjon av driftsplan (i egen regi) 0 0 0 0 Lekkasjesøkingsprogram inkl. sonemåling 50 50 50 Sum driftstiltak 00 500 50 50 Investeringer Revisjon av hovedplan for vannforsyning 200 50 Vannettmodell med systemanalyse 00 Hovedledning Gjellan - Trøåsen 200 000 Hovedledning Haugdalen-Hallset sør 00 400 Utskifting hovedledning Svaankorsen-Søråsen boligfelt 500 Vannledning Gurihaugen-Storsve nord 300 Ny hovedvannledning Fremo grunnv.anlegg- hovedledning Fv.92 200 Ny grunnvannsbrønn med tekniske anlegg på Fremo grunnvannsanlegg 700 Hovedledning Haugdalen-Husbytrøa 500 Overtakelse av vannledning til Nideng (avtale med Statnett) 0 Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) 300 600 750 750 Utbygging av reservevannforsyning (under utredning) Sum investeringer 900 4 850 2 250 750 2. Økonomiske konsekvenser av handlingsprogrammet gebyrutvikling: Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en årlig tilknytning av 40 nye abonnenter i 20 og deretter 30 nye abonnenter årlig, og ingen endring av gebyrene i perioden. Tabell 6 Gebyrutvikling vannforsyning i perioden 20-204 Vanngebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 20 202 203 204 Årlig gebyrendring 0,0 % 0,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 8 500 8 500 8 500 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 70 70 70 70 Forbruksgebyr, pris pr m³ 7,00 7,00 7,00 7,00 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 4 m³ 4 5 4 5 4 5 4 5 B. Hovedplan for avløp 202-202. Sammendrag og handlingsprogram 20-204 Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg er kommunens hovedrenseanlegg på Ostangen overbelastet, og denne situasjonen vil forverre seg etter hvert som befolkningen og tilknytningen vokser. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende. Nedenfor fremgår prioriterte tiltak for avløpsanleggene i Klæbu kommune frem til og med 204. 5
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årlige budsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med 202. Alle kostnader i 20- priser. Tabell 7 handlingsprogram for avløp Tiltaksbeskrivelse 20 202 203 204 Driftstiltak Utredning og innføring av framtidig slamhåndtering 200 600 600 600 Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet 00 200 Tilstandsovervåking av Nidelva med sidebekker, prøvetakingsprogram 00 00 00 Registrering av bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg 0 0 Nye retningslinjer for saksbehandling av utslippssaker 0 0 ROS-analyse for alle kommunale avløpsanlegg 50 Revisjon av beredskapsplan for spillvann og overvann 00 Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) 0 0 0 0 Sum driftstiltak 300 50 700 700 Investeringer Revisjon av hovedplan for avløp 200 50 Ombygging innløp på Ostangen RA 00 Omlegging SPV-ledninger Haugdalen, Flåtådalen pga kvikkleiresikring 300 2 700 Omlegging SPV-og OV-ledninger ved Rydland Nord pga høy myrfylling 300 200 Hovedledningsanlegg Gjellan - Trøåsen 500 Pumpestasjon Haugdalen 2 000 Spillvannsledning Gurihaugen - Storsve nord 300 Pumpestasjon ved Svebakken 000 Spillvannsanlegg Haugdalen-Husbytrøa 2 500 Spillvannsledning Osbekken-Lysklett 4 000 Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) 400 600 000 000 Sum investeringer 2 300 7 450 4 500 5 000 2. Økonomiske konsekvenser av handlingsprogrammet gebyrutvikling Utviklingen i gebyrinntektene i tabell forutsetter en tilknytning av 50 nye abonnenter 20, og deretter 40 nye abonnenter årlig. Tabell 8 Gebyrutvikling avløp i perioden 20-204 Avløpsgebyrer (tall i kroner, ekskl. mva) 20 202 203 204 Årlig gebyrendring 0,0 % 5,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 9 350 9 88 9 88 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 700 870 964 964 Forbruksgebyr, pris pr m³ 7,00 8,70 9,64 9,64 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 4 m³ 4 00 4 50 4 736 4 736 6
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 C. Tiltaksdel landbruk 202-202.. Sammendrag og handlingsprogram 20-202 Det skal gjennomføres et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune for den nordlige del av Klæbu kommune, i Amundbekkens nedbørfelt. Der skal det gjennomføres en kartlegging av gårdsdriftas påvirkning på miljøet. Gårdsbesøk skal danne grunnlaget for en miljøplan trinn 2 for dette området. Samtlige gårder i Klæbu kommune skal etter hvert få besøk og kartlegging, og til slutt miljøplan trinn 2. Tiltaket skal føre til at detaljerte tiltaksplaner for den enkelte vannforekomst kan utarbeides, og gårdbrukere kan få tilskudd gjennom ulike ordninger til å sette tiltak for å bedre miljøet i og omkring vannforekomstene. Tabell 9 Antatte kostnader tiltaksprogram landbruk hele perioden År KOSTNADER [i 000 kroner] Tiltak ihht liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. Pri. 2 Hva Delsum totalt 20 90 90 Samarbeidsprosjekt gårdsbesøk/tilsyn/kartlegging 90 202 342 68 40 Gårdsbesøk/tilsyn/kartlegging øvrige felt 40 203-4 Oppfølging Amundbekkens nedbørfelt 2 600 600 205-7 Oppfølging prioriterte nedbørfelt 2 800 800 208-20 Oppfølging andre nedbørfelt 2 500 500 Sum 532 68 600 Sum oppfølging 4 900 5 500 Kostnadene er ikke fordelt/skjønnsmidler er søkt 2 NB! Kostnadstall usikre Snittkostnader per år 550 Det foreslås en inndekningsmodell for utgifter til miljøtiltak som tabellen under viser. Tabell 20 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader [i 000 kr] Tiltaksperiode Totalkostnader Tilskudd (SMIL /RMP)70-00 % Næring 0-30 % Kommune nettoandel 20-204 2 200 540 660 200 205-207 800 260 540 0 208-2020 500 050 450 0 Eventuelt fra samlet pott for miljøtiltak i henhold til vannrammedirektivet D. Tiltaksdel grunnforurensning 202-202.. Sammendrag og handlingsprogram 20-202 Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for kartlegging og kontroll av nedgravde oljetanker. Alle bedrifter skal kartlegges for mulige utslipp av miljøgifter. Alle deponier skal kontrolleres med målinger og det skal utføres tiltak for å begrense eventuell utlekking. Tabell 2 Antatte kostnader tiltaksprogram grunnforurensning hele perioden År KOSTNADER [i 000 kroner] Tiltak ihht. liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. Pri. 2 Hva Delsum 20-2 00 00 Kartlegging 00 203-4 200 200 Kartlegging 200 205-7 Oppfølgingskostnader, eventuell opprydding etc. 2 208-20 Oppfølgingskostnader, eventuell opprydding etc. 2 Sum 00 200 300 Sum oppfølging 0 2 300 Kostnadene er ikke fordelt ennå 2 Kartlegging avgjør oppfølgingskostnader Snittkostnader per år 30 7
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 E. Tiltaksdel biologisk mangfold 202-202.. Handlingsprogram 20-202 Det skal utarbeides en detaljert tiltaksplan for mulighetene for gjeninnføring av biologisk mangfold i vannforekomster i Klæbu kommune. Prioriterte vannforekomster skal søkes opprettet. Det skal gjøres tiltaksgrep for å sikre minstevannføring i aktuelle elver og bekker ved revisjoner og konsesjonsbehandling. Tabell 22 Antatte kostnader tiltaksprogram biologisk mangfold hele perioden År KOSTNADER [i 000 kroner] Tiltak ihht. liste Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. Pri. 2 Hva Delsum 202 60 60 Kartlegging av potensialet for gjenoppretting til 60 203 20 20 naturtilstand i prioriterte vannforekomster 20 204 420 420 Kartleggingstiltak øvrig del av kommunen 420 205-7 Oppfølgingskostnader 208-20 Oppfølgingskostnader Sum 80 420 600 Sum oppfølging 0 600 Gjenopprettingskostnader ved fysiske tiltak kan være store Snittkostnader per år Det foreslås en inndekningsmodell for utgifter til miljøtiltak som tabellen under viser. Tabell 23 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader Tiltaksperiode Kostnad Stat Trondheim/ Melhus Klæbu kommune 20-204 600 400 00 00 Eventuelt fra samlet pott for miljøtiltak i henhold til vannrammedirektivet F. Tiltaksdel overvåking 202-202.. Sammendrag og handlingsprogram 20-202 FØR alle større tiltak iverksettes skal, det der det er tvil om tiltakets berettiget, utføres en tiltakskartlegging, en problemkartlegging. På grunn av at det kan ta tid før tiltak utføres etter at problemkartleggingen er gjort, skal det tiltaksovervåking startes FØR tiltaksgjennomføring for å verifisere behovet og for å få en oppdatert referansemåling. Tabell 24 Kostnader for alle tiltak 202-202 [i 000 kr] År KOSTNADER [i 000 kroner] TO TK Sum Ikke prioriterte tiltak og estimerte oppfølgingskostnader Sum Pri. Pri. 2 Hva Delsum 20 80 20 200 A Prøvetaking for jevnlig oppfølging m.m. 5 25 202 38 40 278 A 5 293 203-4 280 280 A 30 30 205-7 38 38 B Estimerte oppfølgingskostnader etter TK+A 35 273 208-20 460 460 A+B 35 595 Sum 736 320 300 356 Sum oppfølging 430 786 Staten ved FM bidrar/evt. Forskutterer Snittkostnader per år 79 Kostnadsoverslaget skal synliggjøre behovet for avsetting i Hovedplan for avløp, samt for tilleggsbevilgning over kommunebudsjettet. Tabell 25 Forslag til inndekning av antatte tiltakskostnader [i 000 kr] Tiltaksperiode Kostnad Stat Trondheim Kommune /Melhus Kostnad Over avløpsgebyrer Bevilgning per år 2 202-204 88 80 638 300 50 205-207 273 300 0 208-2020 595 300 00 Omtrentlig beløp - staten ved FM bidrar/evt. forskutterer i 20 2 Avhengig av samarbeidsprosjekt med Trondheim 8
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 G. Tiltakslistenes oppbygging Tiltakslistene er i henhold til regional forvaltningsplan med tiltaksprogram, og med hovedinndelingene som vist i tabellen under. Tabell 26 Tiltakskoder for vannforekomst Påvirkning Tiltakskoder Overgjødsling Landbruk A-D Kommunalt avløp E Spredt avløp F Overvannsavrenning G Erosjonssikring H Miljøgifter M Fremmede arter FA Vassdragsreguleringer/fysiske inngrep S-T H. Viktigste tiltak fra tiltaksdeler fordelt på vannforekomster 202-204 Fullstendig liste for alle vannforekomster vil bli laget til neste revidering av hovedplan for vann og for avløp, og med tilhørende revidering av forvaltningsplan. Tabell 27 Viktigste tiltak i perioden 202-205 Vannforekomst (oppgitt med vann-nettnummer der dette finnes) Tiltak I henhold til lister med koder i regionalt Kode Pri orit et Kostnad i 000 Kostnadsholder # (Klæbu kommune= År for tiltak 20.. tiltaksprogram -2 [kr] KK) Amundbekken/23-74-R Flere aktuelle tiltak 2 Kartlegging mangfold (A-D) S-T 24 60 KK/TK/ST KK/TK/ST /2 202 Solemsbekken /23-98-R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) 48 KK/ST /2 Svartdalsbekken /23-97-R Flere aktuelle tiltak 2 (A-D) 24 KK/ST /2 Ulset/Sandabekken /23-5-R Flere aktuelle tiltak 2 Kartlegging fylling. (A-D) M 8 30 KK/ST PR /2 202 Tanembekken/22-xx-R Kartlegging fylling. M 30 PR 202 Håggåbekken/23-80-R Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 2 000 42 KK KK/ST 2/4 202 Mælbudalsbekken/23-8-R Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 2 000 6 KK KK/ST 2/4 202 Osbekken /23-79-R Kartlegging mangfold Omlegging av ledning Flere aktuelle tiltak 2 S-T E (A-D) 60 500 30 KK/ST KK KK/ST 203 202 202 Løksbekken/23-84-R Kartlegging mangfold S-T 60 KK/MK/ST 203 Vangsmobekken /23-0-R Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 3 000 48 KK KK/ST 204 202 Stamphusbekken/23-88-R Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 000/3 6 KK KK/ST 203 202 Brøttemsbekken/ Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 000/3 6 KK KK/ST 203 202 Bjørsjøen/23-6789-L Tilknytning komm.nett Flere aktuelle tiltak 2 F4 (A-D) 000/3 6 KK KK/ST 203 202 Kostnadsfordeling i samarbeidsprosjektet ikke avklart 2 Gårdsbesøk skal avklare tiltak # Kostnadsholdere: Klæbu kommune (abonnentene) KK Staten v/fylkesmannen ST Private PR Landbruk LA Utbyggere UB Skogbruksnæringen SK Energi- og kraftselskaper Trondheim/Melhus kommune EV TK/MK Frivillige organisasjoner Andre FO AN 9
FORVALTNINGSPLAN FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 6. KOSTNADER TILTAKSPROGRAM A. Kostnader tiltak 20/2-204 Her summeres alle kostnader av prioriterte tiltak for perioden 20/2-204. Tabell 28 Kostnader for alle tiltaksområder 202-204 [i 000 kr] Tiltaksområde Totalkostnad Kostn. komm VA selvkost VA gebyr Driftskonsekvenser Vannforsyning 8 750 8 750 8 750 Uendret - Avløp 9 250 9 250 9 250 + 636 kr - Landbruk 2 200 200 - - 200 Grunnforurensning 300 300 - - 300 Biologisk mangfold 600 00 - - 00 Vannovervåking 800 450 (300) 2-450 Miljøtiltak generelt 300 300 - - 300 Sum 32 200 29 350 28 300 +636 350 Forutsetninger om 30-40 tilknytninger per år og kalkulasjonsrente 4 %, 2 Andel fra avløpsavgifter 7. VEDTAKSDELER OG VEDLEGGSOVERSIKT A. Forvaltningsplanens øvrige vedtaksdeler, hovedvedlegg: TILTAKSPROGRAM FOR VANNFOREKOMSTER I KLÆBU KOMMUNE 202-202 Vedlegg VANNFORSYNING. +kart Hovedplan. Tiltaksplan for bærekraftig utnyttelse av vannforekomster til vannforsyning og til utvikling av samfunnet AVLØP. +kart Hovedplan. Tiltaksplan overfor den enkelte vannforekomst. 2 LANDBRUK Tiltaksdel for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. 3 B. Nettsider: http://www.klabu.kommune.no (underlagsdokumenter) Regional forvaltnings- og tiltaksplan for Nidelva vannområde: http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=6446 Kommuneplan: http://www.klabu.kommune.no/global-meny/planer/kommuneplan/ Klima - og energiplan http://www.klabu.kommune.no/global- Meny/planer/Kommuneplan/Energi--og-klimaplan-pa-horing-og-til-ettersyn/ Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu - Forurensningstilstand revidert 20 (Rambøll) Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Forurensningstilstand vedleggsdel http://vann-nett.nve.no/statistikk (Vannmiljø/overvåkingsdata) http://www.vannportalen.no (Vannområder) http://www.mattilsynet.no/ (Mattilsynet) http://www.lovdata.no/ (EUs rammedirektiv for vann, vannforskriften, m.fl.) http://www.miljostatus.no/ Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) http://www.nve.no/ (Norges vassdrags- og energidirektorat; klima/revisjoner/kvikkleire m.m.) http://www.fhi.no/ (Folkehelseinstituttet) http://www.dirnat.no (Direktoratet for naturforvaltning) http://www.ngu.no (Norges geologisk undersøkelser) http://www.statkart.no (Statens kartverk) http://www.avlop.no (Bioforsk) 20