Likestilling i Farsund

t e m a h e f t e Likestilling i Farsund Likestillingsuke for alle barnehager og skoler i Farsund Kommune Uke 46 - høsten 2012

Likestillingsuka, uke 46 Den årlige likestillingsuka skal avholdes i uke 46, altså fra 12. november til 16. november i barnehager og skoler i hele Farsund kommune. I likestillingsuka i år vil det være kvinners stemmerett som er tema. Vi vil være i forkant av hundreårsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Dette jubileet markeres over hele landet i 2013. Ved å legge dette tema til årets likestillingsuke, kan vi dra nytte av læringsressurser og bygge opp en grunnforståelse, slik at elevene kan sette andre aktiviteter inn i dette perspektivet. Det skal settes av minst en time hver dag, altså minimum 5 skoletimer i uke 46. Det oppfordres likevel til å bruke mer tid og knytte undervisningsopplegget opp til felles fremføring, aldersblandet arbeid og fellesopplevelser. Dette heftet er laget for å markedsføre temaet og sette pedagogens tanker i sving. Det er således ikke en gjennomgang av temaet eller en fullstendig idebank til aktiviteter. Det er de voksne som å planlegge og tilrettelegge aktivitetene. Barna skal medvirke i denne prosessen på det nivå de er.. Ekstra spennende kan det være å løfte resultater og produkter denne gangen, siden vi kan si at vi er tidlig ute med Stemmerettsjubileet. Likevel er det ikke bare stemmeretten som trenger å være tema. Kvinners deltakelse i samfunnsliv, yrkesliv og debatt er også viktige innfallsvinkler. Temaet vil vi ta med oss inn i 2013, der det vil bli flere markeringer og nye læringsmuligheter. Alle står nokså fritt i forhold til hvordan de vil utforme opplegg, både i forhold til fag, metode og innhold. Det oppfordres likevel til å ta utgangspunkt i eksisterende planer og verdiforankringer som allerede finns for barnehagen og skolen. På nettsidene som er lenket opp mot dette heftet, er det mange gode tips til aktivi teter og lærestoff. Innhold Likestillingsuka høsten 2012...3 Tema: Kvinnelig stemmerett...4 Forslag til oppgaver...7 Vurdering...11 11 Kvinner i litteraturen...11 11 Aktuelle kilder...11 12 Aktuelle nettsteder...12 2

Likestillingsuka høsten 2012 Dette er 4. året det arrangeres ei likestillingsuke i barnehager og skoler i Farsund kommune. Under temaet Likestilling i uke 46, vil barn og unge arbeide på tvers av fag og aldre for å få økt bevissthet og engasjement for like rettigheter og muligheter i samfunnet. Tidligere har temaet vært knyttet til kjønnsrollemønster, arbeidsvalg og likhet og ulikhet i forskjellige land. Fjorårets Likestilling tok utgangspunkt i at Nobels Fredspris ble tildelt 3 kvinner for sin ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til full deltagelse i fredsbyggende arbeid. ut fra den samfunnsmessige konteksten, er deres arbeid enormt. For å oppnå demokrati og varig fred i verden, må kvinner få de samme muligheter som menn til å påvirke utviklingen på alle plan i samfunnet. Årets tema er like rettigheter til medbestemmelse. I 1913 fikk vi innført allmenn stemmerett i Norge. Kampen om stemmeretten var likevel ikke over i 1913, og det har skjedd endringer og utvidelse av antall stemmeberettigede mange ganger siden. Diskusjonen om hvem som skal ha rett til å stemme er ikke avsluttet, hundre år etter at kvinnenes kamp ble vunnet. Hva bør aldersgrensen for stemmerett være? Hvor lenge bør man ha bodd i Norge for å få lov til å stemme her? Dette er spørsmål som ikke er avklart en gang for alle. For barn og unge engasjerer det å snakke om rettigheter og medvirkning. At noen skal fratas slike rettigheter er vanskelig å tenke på. Det historiske perspektiv peker frem mot i dag, selv om vi ikke har nådd det endelige målet nå. Det er derfor viktig å markere at urett og mangel på demokrati er noe alle vil kjempe mot. I felles formålparagrafen i barnehageloven sies det avslutningsvis; Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Likeledes sier formålsparagrafen Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Den bevissthet vi kan gi barn og unge gjennom å fokusere på rettigheter og bestemmelse, betyr mye i hverdagen. Som bakgrunn kan det være hensiktsmesig å hente frem historier om kvinner som er foregangspersoner historisk eller i dag, for rettigheter som mange tar for gitt. Her har vi rike muligheter til å lage gode og engasjernede pedagogiske opplegg. Lykke til Med vennlig hilsen Tore K. Haus Kommunalsjef 3

Mål: Barn og ungdom skal få økt kjennskap til utviklingen av likestilling, medvirkning og medbestemmelse i samfunnet. De skal kunne gjengi hoved trekk i den historiske utvikling og danne seg gode holdninger i forhold til demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Tema: Kvinnelig stemmerett Kvinnelig stemmerett var en av de første store kampsaker for feministiske bevegelser. Det oppstod mot slutten av det 19. århundre bevegelser i flere land som kjempet for at kvinner skulle få samme stemmerett som menn. Deres mål var først å fremst å få slutt på diskriminering av kvinner i forhold til menn, ikke nødvendigvis å innføre allmenn stemmerett ved å fjerne diskriminering basert på økonomiske, religiøse eller rasemessige forhold. Allmenn stemmerett for kvinner (over 25 år) ble innført i Norge i 1913, etter at kvinner hadde fått kommunal stemmerett i 1910 og som en følge av en rekke stemmerettsreformer på begynnelsen av 1900-tallet. Norge ble dermed et av de første land som ga alle kvinner stemmerett og valgbarhet til Nasjonalforsamlingen. Kvinnestemmeretten ble diskutert ganske voldsomt i en rekke land fra midten av 1800-tallet og utover, spesielt i USA og England (sml. de engelske suffragetters militante kamp). I Norge kom saken for alvor inn på den politiske dagsorden etter innføringa av parlamentarismen og det demokratiske gjennombruddet på 1880-tallet. Saken kom for første gang opp i Stortinget i 1886 og ble deretter tatt opp i hver eneste Stortings - periode fram mot 1913. Innføringa av allmenn stemmerett for menn i 1898 gjorde at sammen stemmerettsreform ble stadig mer påtrengende for kvinnene. Kravet om stemmerettsreformer aktualiseres på slutten av 1800-tallet gjennom en organisert stemme rettsbevegelse, men motivene for å kreve stemmerett både for menn og kvinner har røtter lengre tilbake; fra den franske revolusjon og opplysningstiden, i likhetsidealene fra menneske - rettighetserklæringen, og i det enkelte individs rett til å delta i samfunnets avgjørelsesprosess. Partipolitisk ble kravet om stemmerett for kvinner ført fram av spesielt Venstre og Arbeiderpartiet. Da Det Norske Arbeiderparti ble dannet i 1887 var partiets første og viktigste programkrav innføring av alminnelig stemmerett for begge kjønn, for øvrig også et krav som den tidligere Thranebevegelsen hadde på sitt program. Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble etablert i 1901 med stemmerettskravet som viktigste programformulering. Arbeiderbevegelsen kan imidlertid generelt sies å ha prioritert lønnskamp framfor kjønnskamp. De fleste kvinnesaksforkjemperne var knyttet til 4

Venstre. Av betydning her er Venstres dominans i norsk politikk fra 1891. Fra denne tid hadde Venstre endret seg i sosialradikal retning med blant annet et sosialt velferdsprogram og i kravet om alminnelig statsborgerlig stemmerett. Anna Rogstad ble den første kvinne som møtte på Stortinget. Hun representerte Høyre og møtte som vararepresentant for første gang i 1911. Anna Rogstad var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911-1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet Kvinnene kunne for første gang ta i bruk alminnelig stemmerett ved Stortingsvalget i 1915. Den første kvinne som ble ordinært valgt til stortingsrepresentant, var Karen Platou, på Høyres liste i Kristiania 1921. I stortingsperiodene fram til 1945 satt det aldri mer enn tre kvinner på tinget. Norge var blant de første land i verden som innførte full, allmenn stemmerett for kvinner. Det skjedde i 1913 etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet en lang og hard kamp. I 1814 var det utenkelig at kvinner skulle ha stemmerett. Saken ble ikke engang presisert i Grunnloven. Først mot slutten av århundret kom debatten om kvinners rettigheter for fullt. Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, og fra første stund var stemmeretten en viktig kampsak. To egne organisasjoner ble skapt for saken: Norsk Kvinnestemmerettsforening i 1885 og Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898. Frontfigurene i bevegelsen var Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog. I alle stortingsperioder fra 1890 ble spørsmålet diskutert. Motstanderne argumenterte ut fra kvinnens «natur» og fryktet uheldige følger for hjem og familie. Men litt etter litt vant et nytt syn på kvinner og kvinners rettigheter fram. Kvinners rett til å stemme og kunne bli valgt ble gradvis innført. Det begynte i 1901 med at visse grupper av kvinner fikk stemmerett ved kommunevalg. Kvinnenes «adresse» - underskriftsaksjon - til støtte for unionsoppløsningen i 1905 ble en brekkstang for kravet. I 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget, to år før reformen var fullført. (Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/kvinnelig_stemmerett) I år er det 100 år siden Stortinget vedtok å gi alle kvinner stemmerett ved kommunevalg. Den 26. april leverte Konstitusjonskomiteen i Stortinget en VG Publisert 22.12.09 5

enstemmig innstilling. Gina Krogh, redaktøren av kvinnesakstidsskriftet Nylænde, advarte leserne mot å ta seieren på forskudd. Saken skulle gjennom både Odelstinget og Lagtinget, men Krogh mente det var grunn til å ha meget lyst håp, selv om utfallet ennå ikke var gitt. Til tross for kraftige advarsler fra statsråd Sofus Arctander, vedtok Odelstinget med stor majoritet å gi stemmerett til alle kvinner ved kommunale valg den 13. mai. I følge Nylænde var Arctander redd for at sosialismen ville styrke sin stilling dersom sypiker, tjenestepiker og husmødre fra fattige arbeiderhjem slapp til ved stemmeurnene. Men den 26. mai gikk loven også gjennom i Lagtinget. Arctander var med i Konows konservative samlingsregjering av Høyre og Frisinnede Venstre, og den 7. juni sanksjonerte regjeringen loven. Dermed hadde alle norske borgere over 25 år, også kvinnene, stemmerett ved kommunale valg. Arctander frarådet sanksjonen og leverte inn sin avskjedssøknad. Han begrunnet den med at han i stemmerettsspørsmålet var uenig med et overveiende flertall av stortingsrepresentantene fra alle partier. (http://www.arkivverket.no/arkivverket) Innstillingen om stemmerett for kvinner fra 1890. Stortingsarkivet/foto: Kvammen. 6

Forslag til tema og oppgaver på ulike trinn: Barnehage Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. Lag en avstemning om noe dere skal gjøre 3. I gruppen er det noen som ikke får være med. Hvordan er det? 4. Er det flest menn eller kvinner i en avis? Telleoppgave Barneskole Tema: Hvem er det som bestemmer? Til samtalen: 1. Hva betyr det å bestemme? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer? 3. Er det noe du er med på å bestemme? 4. Er det noen som ikke får være med å bestemme? 5. Hva er det aller viktigste å få være med å bestemme? 6. Hva er et Valg? Til arbeid: 1. Lag en stemmeseddel 2. gjennomfør et valg 3. Del gruppen i blå- og brune- øyne. Forskjellsbehandling? 4. Bruk aviser og kartlegg maktpersoner 5. Hvordan er kjønnsrepresentasjonen i kommunestyret/stortinget 6. Finn ut om det er lover som regulerer kjønnsfordeling? 7. Lag intervju 8. Lag likestillingsavis 9. Se på kvinner og menn i kunsten (Internett) 10.Finn bøker om sterke jenter som bestemmer 7

Ungdomstrinnet Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Hvem er det som egentlig bestemmer i samfunnet i dag? a. Farsund b. Norge c. Verden 3. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 4. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 5. Se på lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 6. Se på historien til stemmeretten i Norge. 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett og hvilke innflytelse kan de ha der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen/klassen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten gjennom de siste 100-år? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte norske kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les ei bok og beskriv kvinnerollen? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland (1813-1895) Fredrikke Marie Qvam, født gram (1843-1938) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog (1847-1916) Fernanda Nissen, født Thomesen (1862 1920) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et leserinnlegg til avisen, der dere drøfter stemmerett for 16-åringer i Norge. 10.Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. 11.Inviter en kvinnelig politiker til klassen. Presenter en del av arbeidet deres, og still henne gode spørsmål om temaet. 8

Voksenopplæringen Tema: Hvem er det som bestemmer? Er det likestilt medbestemmelse. Er det i dag andre grupper enn kvinner som diskrimineres i politikken? Oppgaver: Til samtalen: 1. Hva er medbestemmelse og hvordan fungerer det i dag? 2. Er det diskriminering ved deltakelse i politiske valg? 3. Hva skal samfunnet kreve for at man skal ha stemmerett? 4. Se på det norske lovverket om hva det sier i forhold til likestilling? 5. Hvordan er de historiske utviklingen av stemmeretten i Norge? 6. Sammenlign kvinners rettighet i forhold til medbestemmelse i andre land du kjenner godt 7. Hvilke land er det kvinner ikke har stemmerett, og hvilke innflytelse har de der? 8. Hva skal til for at flere kvinner engasjerer seg i politikken? Til arbeid: 1. Lag et valg i gruppen der enkelte ikke får være med (rollespill) 2. Hvordan er kvinner fremstilt i litteraturen og kunsten? (Tekst og nettstudie) 3. Lag en artikkelsamling der dere skriver om samfunnsengasjerte kvinner og dere livsverk. (Tekstproduksjon) 4. Les en avis og se på hvem som har rollene? (Eks: Et dukkehjem) 5. Lag en blogg, der dere presentere kvinners samfunnspåvirkning de siste 100 år. (Blogg) 6. Lag en presentasjon av en av de fire store kvinner: (Power Point) Camilla Collett, født Wergeland (1813-1895) Fredrikke Marie Qvam, født gram (1843-1938) gina (Jørgine Anna Sverdrup) Krog (1847-1916) Fernanda Nissen, født Thomesen (1862 1920) 7. gjør en samfunnsundersøkelse der dere bruker intervju som metode for å finne frem til kvinnedeltakelsen ved viktige samfunnsbegivenheter. 8. Intervju personer i ulike aldersgrupper om deres syn på likestilling i dagens samfunn. (Film) 9. Lag et rollespill der dere viser mangel på likestilling i forhold til medbestemmelse. (Drama) 10.Lag et leserinnlegg til avisen, der dere kommenterer likestilling i Norge. 9

Vurdering: Likestillingsuka i Farsund kommer i forkant av Stemmerettsjubileet 2013. Det er derfor ønskelig med tilbakemelding på litteraturvalg, artikler, metodikk, arbeidsoppgaver og elevarbeider som dere har valgt i gruppe eller klasse. Vi kan dermed systematisere er disse ideene og gi tips og erfaringer videre til andre som har dette som tema. Kvinner i litteraturen: Magdalene Thoresen: "Min Bedstemors Fortælling", Camilla Collett: "Amtmannens døtre", ragnfrid Trohaug : Okkupert kjærleik Ingelin røssland : Kunsten å inhalere Sigrid undset : Jenny Herbjørg Wassmo : Dinas bok ragnhild Jølsen : rikka gan Olaug Nilssen : Fa meg på,for faen Beate grimsrud. Å smyge forbi en øks. Les mer: Aktuelle kilder: Bergqvist, Christina (red.) (1999): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden. Oslo: universitetsforlaget Berven, Nina og Per Selle (red.)(2001): Svekket kvinnemakt. Oslo: gyldendal Akademisk Forlag Likestilling i Norge. Nasjonal rapport til FNs 4. globale kvinnekonferanse i Beijing 1995. Oktober 1994. Oslo: utenriksdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Lønnå, Elisabeth (1996): Stolthet og kvinnekamp. Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: gyldendal Norsk Forlag Nagel, Anne-Hilde (red.)(1998): Kjønn og velferdsstat. Bergen: Alma Mater NOu 1995:15. Et Apparat for likestilling. Oslo: Barne- og familiedepartementet raaum, Nina C. (red.) (1995): Kjønn og politikk. Oslo: Tano Skjeie, Hege (1999): «Likestillingsprosesser og kjønnsmakt», i Øvind Østerud m.fl: Mot en ny makturedning. Oslo: Ad Notam gyldendal St.meld.nr. 70 (1991-92) Likestillingspolitikk for 1990-åra, Barne- og familiedepartementet 10

AKTUELLE NETTSTEDER: Stemmerettsjubileet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett.html?id=648503 I Agder: http://www.stemmerettsjubileet.va.no Kvinner og stemmerett: http://no.wikipedia.org/wiki/kvinnelig_stemmerett http://www.stovnerporten.no/kommentar_a/st emmret.htm http://snl.no/stemmerett http://www.arkivverket.no/arkivverket/bruk-avarkiv/nettutstillinger/stemmerett-for-allekvinner/kommunal-stemmerett http://www.utstillingsvindu.no/ http://www.stemmerett.no/ Kvinner blir ofte nr 2 i politikken: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.ph p?artid=583273 Vil ha flere kvinner inn i politikken: http://www.farsundsavis.no/artikkel_print.asp?artid=58958 Senter for likestilling i Agder: http://www.uia.no/no/div/sentre/senter_for_likestilling ung.no om likestilling: http://www.ung.no/likestilling/ STEMMERETTSJUBILÈET - årets tema for likestillingsuka. Stemmerettsjubilèet på regjering.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmenn-stemmerett.html?id=648503 Stemmerettsjubilèet i Vest Agder - http://www.stemmerettsjubileet.va.no/ Lokalhistoriewiki om Stemmerettsjubilèet: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/forside:st emmerettsjubileet_1913-2013 VIDEO Kvinnene inn i politikken: http://www.youtube.com/watch?v=ftdhh0so8q 4&feature=related Kvinnene inntar lokalpolitikken: http://www.youtube.com/watch?v=8uvabxivd- M&feature=related Kvinner - å bryte ut - ungdomskolen: http://www.youtube.com/watch?v=yxnvlch7c Xg Ibsens samfunnsengasjement: http://no.wikipedia.org/wiki/henrik_ibsen#ibse n_som_samfunnsakt.c3.b8r Hva er likestilling? - fra wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/likestilling Dette heftet er også lagt ut på: www.farsund.kommune.no Likestilling i Norge - statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/likestilling/ Likestilling på regjering.no: http://www.regjeringen.no/nb/tema/likestilling.html?id=922 11

Bli med å feire 100 år med stemmerett for kvinner! Kampen for kvinners stemmerett startet for alvor på 1880-tallet. Kvinnene og deres støttespillere på Stortinget måtte kjempe mot forestillinger om kvinners natur og familienes oppløsning. I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmeret i Norge. Følg med på nettsiden for informasjon og aktuelle arrangementer. www.stemmerettsjubileet.no