Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA

Like dokumenter
Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

WP 5 Økologisk fokus

Takk til Oda A. S. Gundersen og Sanna Kaupang Sørum for god hjelp med feltarbeidet.

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

FJELLFRØ Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag

Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr

Revegetering av steintipper i høgfjellet

Frø til revegetering av landskapssår

ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway

FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)

Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen

ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway

Hjerkinn PRO Overvåking av pilotområder for tilbakeføring av terrenginngrep

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Revegetering av steintipper i fjellet. Hva betyr mest for vellykket restaurering av steintipper i fjellet: konstruksjonsmåte, såing eller gjødsling?

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Masteroppgave Fakultet for biovitenskap

Resultater og erfaringer med kamera-styrt radrensing i konvensjonelt korn (12,5 cm)

SKÅNSOM MARKBEREDNING I HØYERELIGGENDE FURUSKOG

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Effekter av askegjødsling i skog Bioenergiseminar Oslo Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Hva forteller modellene våre?

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Avslutningsmøte i NFR s program Natur og næring, Oslo, 19.april Trygve S. Aamlid

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA

Takk til familie og venner som har gitt meg støtte under skrivingen og kom med gode varmende ord. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Fosforutvasking fra organisk jord

Statistisk analyse av data fra planlagte forsøk

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

EKSAMEN I TMA4315 GENERALISERTE LINEÆRE MODELLER

Kvalitetskorn. Resultater fra feltforsøket i 2017

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Fosforprosjektet vestre Vansjø

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009

Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra siste prosjektår 2011 og oppsummering

Low-input greener med god spillekvalitet

Utvasking av fosfor fra organisk jord

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Revegetering av steintipper i fjellet

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM NATURFRØBLANDINGER - ENDRING AV FORSKRIFT OM SÅVARER

Midler til innovativ utdanning

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN

Bruk av droner og roboter som verktøy i planteforedlingen. Morten Lillemo NJF årsmøte

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Forsøksplaner, oppsett og datainnsamling, fra et statistisk ståsted

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

CasNr: Tester. 96h NOEC 100 Selenastrum capricornutum 4. 21d NOEC h LC AMF basert på PNEC1 Laveste L(EC)

UNIVERSITETET I OSLO

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Hvordan blir det og hvordan gikk det? Skolering Nordland og Troms Oktober/november 2014 Astrid Bondø

Først og sist Resultatspredning

: - Steffens.

Note 39 - Investments in owner interests

Sesjon 2: Eksempel påp forskingsbasert undervisning. Sidsel Natland (ASF) & Knut Rydgren (AIN)

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Personvernreglenes betydning for stordata, analyse, AI, agreggerte data, etc

Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

PCA-Norge trinnløs sone- og seksjonsinndeling for det norske fastlandet ved ordinasjon av 54 miljøvariabler

Introduksjon Lineære blanda modellar Generaliserte lineære blanda modellar Analyser av modellar Eit randproblem Oppsummering. Blanda modellar i R

Erfarenheter av Bilpooler i Oslo

Halm og høstbehandling

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Våtere og villere agronomi og energi

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler


Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Statistikk og havressurser

Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord

Transkript:

Betydning av jordtype og naboskap for spiring og utvikling av lokale frø i tidlig restaureringsfase Knut Rydgren 1, Ása Aradottir 3, Dagmar Hagen 2, Bård Pedersen 2, Line Rosef 4 Sluttseminar i prosjekt ECONADA, NINA, Trondheim, onsdag 26. november 214 Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA To clarify the impact of ecological factors on seed establishment after various types of disturbances and to determine when sowing is appropriate and the implications of sowing for long term vegetation development. 1

Bakgrunn Restaurering Frøsåing er en vanlig restaureringspraksis Blanding eller enkeltvis Rask etablering Redusere erosjon Estetikk Så eller ikke så? Er det slik at alle arter egner seg i alle typer jord? Hvordan påvirker artssammensetningen i frøblandingen resultatet? Enkeltvis vs blanding () Populasjonsbiologiske effekter Fertilitet Formål Restaureringsøkologiske konsekvenser 2

Studieområdet: Hjerkinn forsøksfelt Forsøksfeltet 99 moh i tidligere Hjerkinn skytefelt Lavalpin sone Hjerkinn forsøksfelt 1 Svakt kontinental seksjon Årsnedbør, ca 45 mm 1 Hagen, D., Hansen, T.I., Graae, B.J. & Rydgren, K. 214. To seed or not to seed in alpine restoration: introduced grass species outcompete rather than facilitate native species. Ecological Engineering 64: 255-261. 3

Hjerkinn forsøksfelt: randomisert feltforsøk Etablert august 211 Randomisert eksperiment 16 ruter á,5 x,5 Buffer rundt hver rute (,5 m på hver av alle sider) Fullgjødsel 1 g/m 2 Studieområdet: Hjerkinn forsøksfelt Jord (lokal jord,1 cm tjukt lag) Mineraljord, finsand Mineraljord, grovgrus Organisk jord, torv Organisk jord, toppjord Frø (Fjellfrø og Hjerkinnfrø) 27 frø per rute (9 av hver art i )» Sauesvingel ovina» Fjellrapp alpina» Seterfrytle multiflora ssp. frigida» Mix av alle tre artene» Usådd referanse 4

Datainnsamling Prosentdekning av innsådde arter i rutene Tre år (212-214) Resultater (foreløpige) Hvordan utvikler artenes dekning seg i de ulike jordtypene Analyse (I) Responsvariabel: prosentdekning Forklaringsvariable: Jordtyper (4 nivåer) innsådd art (4 nivåer) år (3 nivåer) 5

Resultater (foreløpige) 8 6 4 1 2 3 4 5 2 Time 1 2 3 4 OT OP MF MC 8 6 4 2 1 2 3 4 5 Soil type Statistisk modellering (foreløpige resultater) Modellert med ed-effects models Tar hensyn til romlig psedoreplikasjon Glmer med binomiske feil-ledd Korrigert for overdispersjon Beste modell basert på AIC y~(jordtype+art+tid) 2 Alle tre hovedfaktorer og deres tre toveis interaksjoner er med i beste modellen Det betyr bl.a. at prosent dekning for (noen av) «artene» utvikler seg ulikt over tid «best» og «dårligst» Prosent dekning i de ulike jordtypene utvikler seg ulikt Organisk jord «best», mineraljord «dårligst» Prosent dekning av artene i jordtypene er ulik 8 6 4 2 mean of mean pcover of pcover MC 212 MF213OP 214 OT 1 1 2 3 4 5 2 3 4 5 MC 212 MF213OP 214 OT Soil Time type MC 212 MF213OP 214 OT MC 212 MF213OP 214 OT 6

OP OT MC MF 1.12.214 Hvordan utvikler artenes dekning seg i i de ulike jordtypene? Analyse (II) Responsvariabel: prosentdekning Forklaringsvariable: Jordtyper (4 nivåer) (3 nivåer) år (3 nivåer) 5 1 15 2 25 3 35 6 6 5 1 15 2 25 3 4 2 4 2 5 1 15 2 Soil type Time Populasjonsbiologiske effekter: Fertilitet Fertilitet Antall fertile skudd varierer mellom jordtypene Forskjell mellom artene på samme jordtype Klar interaksjon mellom art og jordtype 7

Vitalitet Alle tre artene har lavere vitalitet sådd i blanding enn enkeltvis på alle jordtyper. Refleksjoner (foreløpige) Sauesvingel, ovina en vinner under de rådende miljøbetingelser i eksperimentet, men vil vi alltid ha en vinner? Hvor livskraftige ønsker vi at den (de) sådde artene skal være? Seterfrytle multiflora ssp. frigida, ser ut til å «mislike» naboskapet i -felleskapet Hvilke arter bør blandes i blandinger? 8

Takk for oppmerksomheten, og til Ellen Zakariassen for god felthjelp 9