NOTAT 2013 11 Melding om årsveksten 2012 Normalårsavlinger og registrerte avlinger HABTAMU A PAUL HENRIK ODDMUND TEREFE RING HJUKSE
NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk». «Mat og industri. Status og utvikling i norsk matindustri». Resultater fra forskning og utredninger utgis i tre serier: «NILF-rapport» en serie for publisering av forskningsrapporter og resultater fra større utredninger «Notat» en serie for publisering av arbeidsnotater, delrapporter, foredrag m.m. samt sluttrapporter fra mindre prosjekter. «Discussion paper» en serie for publisering av foreløpige resultater (bare internettpublisering). NILF gir også ut: «Merverdiavgiftsnøkkel for landbruket» «Kontoplan for landbruksregnskap tilpasset NS 4102» Regionale dekningsbidragskalkylar. NILF er sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket som årlig gir ut: «Totalkalkylen for jordbruket» (Jordbrukets totalregnskap og budsjett) «Referansebruksberegninger» «Resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken» «Volum- og prisindeksar for jordbruket» som ligger på: http://www.nilf.no/politikkokonomi/nn/volumprisindeksar.shtml
NOTAT 2013 11 Melding om årsveksten 2012 Normalårsavlinger og registrerte avlinger Habtamu A Terefe Paul Henrik Ring Oddmund Hjukse
Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes Melding om årsveksten 2012. Normalårsavlinger og registrerte avlinger Habtamu A Terefe, Paul Henrik Ring, Oddmund Hjukse Melding om årsveksten (A231) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) Oslo Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2013 Antall sider 18 ISBN 978-82-7077-862-1 ISSN 0805-9691 Litt om NILF Forskning og utredning angående landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaksøkonomi, nærings- og bygdeutvikling. Utarbeider nærings- og foretaksøkonomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjettnemnda for jordbruket og de årlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsføring. Finansieres av Landbruks- og matdepartementet, Norges forskningsråd og gjennom oppdrag for offentlig og privat sektor. Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og Bodø. ii
Forord Rapporten «Melding om årsveksten» gir en oversikt over vær- og vekstforhold i landsdelene samt foreløpige avlingstall og planteproduksjon. Årets rapport er beklageligvis blitt sterkt forsinket. Meldingen bygger på vurderinger og registreringer foretatt av fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) og foreløpige areal- og avlingsoppgaver fra Statistisk sentralbyrå. Fylkenes oppgaver bygger bl.a. på oppgaver disse innhenter fra landbrukskontorene og Norsk Landbruksrådgivning. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. De fylkesvise avlingsprosentene veies sammen til landstall. Endelige avlingstall fra Statistisk sentralbyrå foreligger noe seinere. I kap. 5 er det gjengitt normalårsavlinger for fylkene og landet. Førstekonsulent Habtamu A. Terefe og rådgiver Paul H. Ring har skrevet kapitlene om årsveksten for 2012, mens rådgiver Oddmund Hjukse har skrevet kapitlet om normalårsavlingen og registrerte avlinger. Oslo, juni 2013 Lars Johan Rustad iii
iv
Innhald 1 INNLEDNING... 1 2 VÆR- OG VEKSTFORHOLD I DE ENKELTE LANDSDELENE... 3 2.1 Østlandet... 3 2.2 Sørlandet... 4 2.3 Vestlandet... 4 2.4 Trøndelag... 4 2.5 Nord-Norge... 5 3 GENERELL OVERSIKT... 7 3.1 Poteter... 7 3.2 Grønnfôr... 8 3.3 Rotvekster... 8 3.4 Gras... 8 3.5 Kulturbeite... 9 3.6 Utmarksbeite... 9 3.7 Fjellbeite... 10 3.8 Sammenstilling av fylkes- og landstall for avlingene i prosent av normalårsavlinger... 10 4 PRODUKSJON... 13 5 FYLKESVISE NORMALÅRSAVLINGER 2012 SERIER FOR NORMALÅRSAVLINGER OG REGISTRERTE AVLINGER... 15 v
vi
1 Innledning Meldingen om årsveksten omfatter en foreløpig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene nå gjelder for er: grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra SSB. Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret samt en beskrivelse av vekstforholdene. Disse henter inn oppgaver fra kommunene og rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at grunnlaget for de foreløpige produksjonsoppgavene er innveide mengder hos kornkjøperne som gis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn. Fylkenes avlingstall for 2012 (i % av normalåret) er veid sammen til landstall på grunnlag av arealfordelingen så langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2012. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammenveiingen utført på grunnlag av fordelingen av fylkestallene for antall dyr på utmarksbeite. Meldingen omfatter som nevnt foreløpige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste året. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1970 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2012 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5. 1
2
2 Vær- og vekstforhold i de enkelte landsdelene 2.1 Østlandet Vekstforholdene for Østlandet, som i store deler av Sør-Norge for øvrig, var mye like forholdene i 2011, men ikke så store nedbørsmengder. Vinteren var kort og mild, og det ga gode overvintringsforhold for det beskjedne arealet av høstkorn som ble sådde den vanskelige høsten 2011. Etter en nedbørfattig og varm mars måned var det mange som lot seg friste til å starte våronna siste del av mars og første uka i april. Jorda var tørr og lagelig, men lave nattetemperaturer ned mot minus 10 gjorde at mange ventet på varmere vær. April ble imidlertid kald med mye nedbør. Andre del av våronna startet rundt 1.mai. Det var fine forhold fram til 8. mai. Det ble igjen utført våronn under gode forhold fra 20. mai og fram til 30. mai. Det ble ekstra arbeid i våronna på grunn av forholdene fra høsten før med kjøre- og pakkeskader på jorda, noen steder var det problemer med store halmmengder. Vekstsesongen utover sommeren bar preg av kjølig vær med mye nedbør. Det var stedvis gulning av kornåkrer og en så tydelig de områdene som var for dårlig grøftet. Innhøstingen startet midt i august og varte fram til langt ut i oktober. Været var ustabilt under innhøstingen og det ble høstet mye rått korn, vanninnholdet i hvete ble målt opptil 35 40 prosent ved høsting. Den lange innhøstingsperioden skyldes variasjon i såtid og forholdene i vekstsesongen. Det var store variasjoner i avlinger. Størst avlinger fikk de som sådde i april og første uka i mai. Det var lite høstkorn i 2012 grunnet den fuktige høsten i 2011. Nedbørsforholdene gjorde at det kunne være vanskelig å utføre plantevernarbeidet til rett tid og det fuktige været ga gode vilkår for soppsykdommer. Mye hvete og bygg ble soppbehandlet rundt skyting, men det var lite angrep av insekteter i år. I vårrapsen ble det som normalt mye angrep av rapsglansbille. Det var generelt litt legde i alle arter i 2012. Det ble en del trekk i kornoppgjør pga. høye DON verdier. En stor del av vårhveten som ble høstet seint, fikk fôrkvalitet grunnet dårlig falltall. Det store vanninnholdet i kornet resulterte i mye arbeid med tørkingen og store kostbare tørketrekk for produsentene. Ellers opplevde mange kornprodusenter at korn og oljevekster var ujevnt modne ved høsting. Grasveksten kom godt i gang etter påske, og førsteslåtten ble utført i første halvdel av juni. Det var varierende forhold ved høstingen av førsteslåtten, men de som fikk utnyttet godværsdagene fikk god kvalitet på avlingen. Til dels kan en si at dette også gjaldt for annen og tredje slåtten. Forholdene for graset i vekstsesongen 2012 var mer gunstige enn sesongen 2011, selv om sommeren var kaldere og mer nedbørrik enn normalt. Størrelsen på avlingene er oppgitt til både over og under normalårsavlinger. Alt i alt ganske gode avlinger og kvalitet. Tidligpotetsesongen var relativt god med bra kvalitet og avlinger. Det var «normal» spredning av tørråte. Det kom mye nedbør på slutten av vekstsesongen og i innhøstningsperioden. Dette førte til de samme innhøstingsproblemene som for de andre vekstene, særlig vanskelig med tungt innhøstningsutsyr på oppbløtt jord. Grønnsaksproduksjonen bar preg av en våt og kald sommer og mange vekster ble liggende langt etter i utvikling. Dette førte til varierende kvalitet og avling. Det var også dårlige forhold for en del av frukt og bærproduksjonen. På grunn av mye nedbør ble det råte og avlingstap i jordbærproduksjonen. Mht. fruktproduksjonen 3
var epler utsatt for frost i blomstringen, kvaliteten blir forringet så frukten gikk til dels til pressing og ikke konsum. 2.2 Sørlandet Det var temperaturer langt over normalen i mars som ble avløst av kaldt vær og nedbør i april. Lave temperaturer også i starten av mai, men varmt i slutten av måneden. Det var kjølig utover i juni og juli, noe som også her forsinket årsveksten med unntak av graset mens det var rimelig varmt i august. Innhøstingsforholdene for hagebruksvekstene i juli og begynnelsen av august var gode. Med mere nedbør utover høsten, ble det noen problemer med innhøstingen av korn og tredjeslåtten. 2.3 Vestlandet På Vestlandet var det bra overvintring, god vekst til tross for kjølig sommer og mye nedbør i august, september og oktober. På kysten var det en tørr vår, og sommeren fram til slutten av juli var også nokså tørr. Dette gav gode vekstforhold for frukt og bær, elles hadde Vestlandet høvelig med nedbør gjennom vekstsesongen. Sammenlignet med 2011 var 2012-sesongen god. Enkelte arealer med kjøreskader fra det nedbørsrike året 2011 resulterte i reduserte avlinger også i 2012. I det store og hele var det gode vekstog innhøstningsforhold som gav god avling og god kvalitet. Fjellet hadde jevn smelting av de store snømengdene, godt med nedbør og høy temperatur i juni gav saftig og godt beite. Fjellbeite gav fine avlinger og var av god kvalitet i august og september. 2.4 Trøndelag Trøndelag hadde en varm mars måned, og det så ut til å bli en tidlig vår. Men vinteren kom tilbake i april, snøen ble liggende og temperaturen var lav. Våronna kom omsider i gang og var stort sett ferdig i tredje uka av mai. Det var stort sett kaldt og tørt i mai og juni som førte til ujevn spiring og etterrenning i kornåkrene. For grasveksten ble det en god førsteslått med greie innhøstningsforhold. Juli og august ble betegnet som nedbørsrike og kalde måneder, etterrenningen i kornåkrene førte til mange ujevne og grønne åkrer, noe som førte til at en ikke kunne utnytte godværsdager. Andreslåtten tok til i slutten av juli og ble bra for de som fikk utnyttet godværsdager. I september ble det mye uvær med både regn og vind som gjorde skade på kornåkrene. Det dårlige været førte til forsinket høsting av både korn og gras, innhøstingen foregikk langt utover i oktober. De vanskelige innhøstingsforholdene reduserte kvaliteten og avlingene både på korn og gras. 4
2.5 Nord-Norge I Nordland var våren sein og kald med mye nedbør. Vekstsesongen var også gjennomgående kald og fuktig. Førstslåtten kom i gang ca. to til tre uker senere enn normalt. Fuktige forhold gjorde slåtten vanskelig og gav varierende kvalitet på foret, selv om mengden så ut til å være bra. Det kalde og våte været kombinert med kjøreskader gav dårlig vilkår for gjenveksten. Derfor ble andreslåtten variabel, fra relativt bra i sør til dårlig i nord. I Målselv området ble andre slåtten ca. 50 prosent av det normale. I Indre Troms var det mange gårder som ble rammet av flom, og ca. 5 000 dekar jordbruksareal ble berørt. 5
6
3 Generell oversikt Fram til og med 2011 var det flere år etter hverandre med relativt lave gjennomsnittsavlinger for jordbruksvekstene. Til tross for problematiske værforhold også i 2012, ble avlingene klart bedre og gjennomsnittsavlingene for de viktigste jordbruksvekstene for hele landet lå nært oppunder normalårsavling med unntak av poteter og rotvekster. Avlingstallene fra Fylkesmannens landbruksavdelinger ved utgangen av oktober viser at avlingene varierer mellom landsdelene og delvis mellom fylker i samme landsdel, foruten mellom de forskjellige vekstene. Vekstsesongen 2012 var kald og våt på Østlandet og avlingene varierte innen landsdelen særlig i Akershus og Hedmark lå gjennomsnittsavlingene betydelig under normalårsavlingene, for resten av landsdelen var avlingene over et normalår. Det var jevnt over mye regn som vanskeliggjorde innhøstingen noe som kunne gi kjøreskader og forringet kvalitet på avlingen. De som klarte å gjøre innhøstingen i løpet av godværsdager fikk både god avling og god kvalitet. Statistikken for de øvrige landsdelene med unntak av Nordland og Troms fylker viser at avlingene for jordbruksvekstene var til dels over normalårsavlingene. Mange steder ble det målt høye avlinger i mengde, mens vekst- og innhøstingsforholdene gav redusert kvalitet, slik at verdien av avlingene var lavere enn mengdetallene skulle tilsi. Ved høsting under gode forhold ble det oppnådd avlinger av både høy mengde og god kvalitet. Avlingsnivået viste altså stor variasjonsbredde selv om gjennomsnittstallene jevnt over var noe i underkant av normalårsavlingen. Avlingsprognosen fra Statistisk sentralbyrå viser at kornavlingene i gjennomsnitt per dekar i 2012 var omtrent 7 prosent over avlingene i det problematiske kornåret 2011. Likevel viser tallene at kornavlingene per dekar i 2012 i gjennomsnitt lå om lag 4 prosent under normalårsavlingen. Våronna 2012 ble lang, det første kornet ble sådd tidlig i april under gode forhold, men regn forsinket og stoppet opp våronnarbeidet og det siste kornet ble sådd ut i juni. En gjennomgående kald og våt sommer med lite sol førte til at mye kornet ble seint og ujevnt modent. Skuronna kom seint i gang og på store deler av arealene var jorda våt noe som gav kjøreskader og pakke skader. Det var høyt vanninnhold i det høstede kornet. Sammenlikner en med 2011 hvor bare ca. 15 prosent av hveten ble klassifisert som mathvete, holdt ca. 68 prosent matkvalitet i 2012. 3.1 Poteter 2012 var tredje året på rad med vanskelige dyrkingsforhold for potetprodusentene og avlingen er i gjennomsnitt for landet beregnet til 9 prosent under normalårsnivå. Hovedårsaken til den dårlige potetsesongen var for mye nedbør. Avlingene i de forskjellige landsdelene varierte både over og under normalårsavlingene. De østre og nordre delene av Østlandet viser avlingstall på omkring 90 prosent av normalårsavling, mens Rogaland og Nord-Norge kom spesielt dårlig ut i årets potethøst med avlingstall på omkring 70 80 prosent. I Buskerud, Vestfold, Telemark og Hordaland regnes det med normalårsavlinger i 2012. Avlingene i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag viser avlingstall på opptil 10 prosent over normalårsavlingene. De laveste avlingene var i Troms og i Målselvområdet regnes det med bare 50 prosent av normalårsavling. Værforholdene forsinket veksten og potetrisene frøs tidlig, 7
mens potetene ennå var små. For de viktigste dyrkingsområdene for poteter var det nærmest total avlingssvikt. Kvaliteten var også variabel. Særlig i Akershus var det kraftige tørråteangrep. Mye poteter ble satt senere enn normalt i Hedmark og på grunn av stadig regn ble det vanskelig å få hyppet og tørråtesprøytet til rett tid. På Østlandet ble kvaliteten redusert som følge av vanskelige bergingsforhold. I Trøndelag var det bedre innhøstingsforhold. Til tross for været var det mindre problem med tørråte i 2012 enn i 2011. 3.2 Grønnfôr For grønnforvekster var det tilnærmet et normalår for landet sett under et. I de fylkene som gir oppgaver ligger avlingen i gjennomsnitt på 98 prosent av en normalårsavling. Det var noe variasjon av avlingene mellom landsdelene. Agderfylkene, Nord- Vestlandet og Vestfold/Buskerud hadde avlinger på opptil 10 prosent over normalårsavlinger. I Hedmark og Rogaland var avlingene oppgitt til 95 prosent av en normalårsavling. Tallene for avlingene i Nord- Norge viser at avlingene ligger godt under normalårsavlingene med Finnmark som lavest, hele 30 prosent under en normalårsavling. På dårlig drenert jord var det mange som hadde problemer med å komme utpå og få høstet avling pga. at jorda var veldig fuktig hele vekstsesongen. Tunge maskiner på dårlig drenert jord med fare for jordpakking tror vi blir hovedutfordringen for å holde avlingsnivået opp framover. 3.3 Rotvekster For de 10 fylkene som har gitt oppgaver er rotvekstavlingen er i gjennomsnitt for landet i 2012 beregnet til 9 prosent under normalårsnivå. Det nevnes at rotvekstarealet nå er sterkt redusert og betyr mindre og mindre som forressurs. Oppgavene over avlingene blir usikre fordi at i enkelte fylker inngår arealet i andre grovforvekster. Det var regnet med variasjoner i avlingene over det meste av landet. På Nord- Vestlandet er avlingene 105 prosent av en normalårsavling, mens tallene for Nord- Norge viser lave avlinger, i Nordland var avlinga bare 50 prosent av en normalårsavling. 3.4 Gras Fylkenes oppgaver over grasavlingene i 2012 viser at avlingene for landet sett under ett var lik et normalår, både for kunsteng og natureng. Noe spesielt var at det var ubetydelige forskjeller mellom avlingstallene målt i prosent mellom kunsteng og natureng i de forskjellige fylkene. Avlingene varierer noe i de ulike landsdelene i forhold til normalårsavlingene. For Akershus/Hedmark og Nordland/Troms var avlingene oppgitt til 90 prosent av en normalårsavling, mens resten av landet hadde avlinger lik eller over normalårsavlinger. I Vestfold var avlingene oppgitt til å være 15 prosent over en normalårsavling. Grasavlingene i 2012 ligger over avlingene i 2011 da avlingen av kunsteng lå på 95 prosent av et normalår, mens natureng lå på 91 prosent. Vekstsesongen 2012 for gras, som for flere andre vekster, bar preg av en sen og kald vår over store deler av landet. Dette gav forsinket vekst og noe utsatt første slått. 8
I Troms og Finnmark førte en nedbørsrik sommer til at grasavlingene varierte både i mengde og kvalitet. Det var mye nedbør under førsteslåtten og andre slåtten blir betegnet som laber enten den ble beitet eller slått. For Helgelandskysten var det en periode før førstelåtten som var såpass kald og tørr at noen framskyndet slåtten. Det meldes at andreslåtten var varierende for Nordland med gode gjenvekstforhold langs kysten. En kald og våt sommer gjorde likevel at andreslåtten dro ut og avlingen ble noe under et normalår. I Midt-Norge ble førsteslåtten i hovedsak god til tross for en sen vår. Til tross for sommerværet ble det meldt om gode vekstforhold og en godværsperiode midt august fikk fart på andreslåtten, senere kom det mye nedbør og for enkelte gikk andreslåtten seint. På Vestlandet var det et godt grasår, førsteslåtten var av spesielt god kvalitet, med god smakelighet og høyt fôropptak. Til tross for at været i Agder og Rogaland har blitt beskrevet som vått og kaldt har det gjennomgående blitt gode grasavlinger. Analyseresultater viser at særlig mye av førsteslåtten hadde fin kvalitet og høg energikonsentrasjon. Oppbløtte jorder og for enkelte ugunstige innhøstingsforhold gjennom vekstsesongen, gjorde at kvaliteten på det høstede graset kunne variere. For østlandsfylkene varierte grasavlingene rundt normalårsnivå. Grasveksten kom godt i gang etter påske, og førsteslåtten ble utført i første halvdel av juni. Det var varierende forhold ved høstingen av førsteslåtten, men de som fikk utnyttet godværsdagene fikk god kvalitet på graset. Til dels kan en si at dette også gjaldt for annen og tredje slåtten. Til tross for et år som til dels liknet det vanskelige året 2011, var forholdene for grasveksten i 2012 mye mer gunstig. 3.5 Kulturbeite For kulturbeite viser avlingene i hovedtrekk bra samsvar med avlingene for eng til slått. I 2012 var avlingen i gjennomsnitt for landet beregnet til 1 prosent under normalårsavling. På Østlandet viste avlingene en variasjon fra 10 prosent under normalårsavling for Hedmark til 10 prosent over for Buskerud. For mye regn og flomskader trukket avlingene ned for Hedmark. Kulturbeiteavlingene for Vestlandet og Trøndelag lå generelt som normalårsavling for alle fylkene. På Sørlandet utmerket Vest-Agder seg med avlinger på 110 prosent av en normalårsavling. Nord-Norge var under normalårsnivå for alle fylkene. Den laveste avlingen var i Troms med 30 prosent under normalårsavling. Som årsaker til lave avlingstall kunne nevnes overvintringsskader av isbrann og utfrysing. For Nord Norge var det regnet med at tørke i større eller mindre grad har trukket gjennomsnittsavlingen ned. 3.6 Utmarksbeite For de fylkene som har gitt avlingstall for utmarksbeite, er det regnet en variasjon fra 10 prosent under normalårsavling for Troms og Hedmark som har den dårligste avlingen, og opp mot 10 prosent over normalårsavling for Finnmark. Gjennomsnittsavlingen for landet er beregnet til 2 prosent under normalårsavling. Sogn og Fjordane hadde god kvalitet på utmarksbeitene og hadde en avling 7 prosent over normalårsavling. 9
3.7 Fjellbeite For de fylkene som har gitt avlingsoppgaver for fjellbeite 2012 er det regnet med en variasjon for avlingene fra 20 prosent under normalårsavling for Aust-Agder til 10 prosent over normalårsavling for Buskerud og Finnmark. Avlingen for fjellbeite beregnet i gjennomsnitt for landet til 3 prosent under normalårsavling. I fjellregionen i Sør-Norge med sen vår med mye nedbør noe som gjorde at grasveksten på beitene kom sent i gang, veksten kunne være inntil tre uker forsinket. Den milde og fuktige starten på juli reddet mattilgangen for sauer og kyr på fjellbeite. På tross av sen vår ble kvaliteten på fjellbeite god utover sommeren, noe som lovet godt for lammesesongen 2012. Også for fjellbeitene i Nord-Norge ble det en sen start på vekstsesongen, og i enkelte områder var det noe tørt i begynnelsen av vekstsesongen. Avlingstallene for Nordland og Troms viser 10 prosent under normalårsavlinger. 3.8 Sammenstilling av fylkes- og landstall for avlingene i prosent av normalårsavlinger Tabell 3.1 gir en sammenstilling av fylkenes oppgitte avlinger for 2012 i prosent av normalåret for poteter, rotvekster, eng og øvrige fôrvekster. For rotvekster og formargkål er det svært få oppgaver som ligger til grunn. 10
Tabell 3.1 Fylkes- og landstall i gjennomsnitt for avlingene i 2012 for vekstene grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite oppgitt i prosent av normalårsavling Grønnfôr Poteter Kunsteng Natureng Kult.beite Utm.beite Fj.beite Østfold 100 95 110 100 100 - - Akershus - 85 90 90 - - - Hedmark 95 90 90 90 90 90 90 Oppland - 85 105 105 100 100 100 Buskerud 110 100 110 110 110 100 110 Vestfold 110 100 115 - - - - Telemark 100 100 100 100 100 100 90 Aust-Agder 110 95 95 95 100-80 Vest-Agder 110-100 100 110-100 Rogaland 95 70 100 100 100 - - Hordaland 100 100 105 100 100 100 105 Sogn og Fjordane 110 105 105 104 103 107 107 Møre og Romsdal 105 110 100 100 100 100 100 Sør-Trøndelag 103 98 100 103 100 100 - Nord-Trøndelag 100 105 110 110 100 100 - Nordland 85 80 90 90 90 95 90 Troms 90 50 90 90 70 90 90 Finnmark 70 75 100 100 80 110 110 LANDET 98 91 100 100 99 98 97 11
12
4 Produksjon På grunnlag av endelige areal- og avlingstall for 2011 og foreløpige for 2012, er det i følgende oppstilling utført en foreløpig beregning av den samlede produksjonen for poteter, grønnfôr (inkl. rotvekster og korn til krossing) og eng til slått beregnet som høy. Avlingstallene er også sett i forhold til normalårsavlingene. Normalårsavlingene er i prinsippet beregnet ved trend på grunnlag av de registrerte avlingene de siste 14 årene. Avlingsregistreringen for eng ble endret fra 2000 og en hadde en for kort serie til ordinær normalårsavlingsberegning. Fra fjorårets beregning er det imidlertid nyttet trendberegning igjen for eng basert på de registrerte avlingene fra 2000. Arealet av grønnfôrvekster og rotvekster slått sammen under posten «andre grovfôrvekster» fra og med 2002. De foreløpige produksjonstallene for andre grovfôrvekster er beregnet på grunnlag av det samlede arealtallet for andre grovfôrvekster, inklusive korn til krossing og en normalårsavling som er beregnet til gjennomsnittet av de samlede registrerte avlingene for disse vekstene for årene fra 2002 til 2011. Tabell 4.1 Produksjon 2011 ifølge SSB, endelige tall Areal, dekar Normalårsavling kg/daa Registrert avling kg/daa Produksjon tonn Poteter 129 000 2 538 2 291 90 295 539 Andre grovfôrvekster 102 100 1 838 1 483 81 151 414 Eng til slått 2) 4 299 900 588 587 100 2 524 041 1) Veid gjennomsnitt av avlingene for de forskjellige vekstene 2) Engavling til slått beregnet som høy Kilde: SSB Tabell 4.2 Produksjon 2012 ifølge SSB, foreløpige tall Areal, dekar Avling i % av normalårsavling Normalårsavling kg/daa Registrert avling kg/daa Avling i % av normalårsavling Produksjon tonn Poteter 126 600 2 507 2 356 94 298 270 Andre grovfôrvekster 105 125 1 555 1 617 104 169 987 Eng til slått 4 282 100 581 611 105 2 616 363 1) Veid gjennomsnitt av avlingene for de forskjellige vekstene 2) Engavling til slått beregnet som høy Kilde: SSB 13
14
5 Fylkesvise normalårsavlinger 2012 Serier for normalårsavlinger og registrerte avlinger I tabell 5.1 er det gjengitt fylkesvise normalårsavlinger for 2012 for jord- og hagebruksvekster. I tabell 5.2 og 5.3 er det gjengitt registrerte avlinger og normalårsavlinger på landsbasis for et utvalg av vekster fra 1971. Normalårsavlingene beregnes som trendframregning av de foregående års avlinger. Ordinært legges 12 tre-års glidende gjennomsnitt av de registrerte avlingene til grunn. Totalt er det dermed 14 års registrerte avlinger som ligger til grunn. Trendberegningen foretas ved lineær regresjon med minste kvadraters metode. For de fylker en har manglende avlingsregistreringer, beregnes det ikke normalårsavling for vedkommende vekst. På grunn av omlegging av avlingsberegningene er avlingsseriene for eng, dvs. eng til slått i alt beregnet som tørt høy, sammenliknbare kun fra år 2000. I avlingsstatistikken publiseres fra og med 2002 øvrige fôrvekster som en samlet sum bestående av raigras, fôrraps, rotvekster, grønnfôr kornvekster og korn til krossing. SSB hadde ansvaret for hagebruksstatistikken inntil 1996. I perioden 1996 2005 hadde SLF ansvaret. Fra 2005 overtok igjen SSB ansvaret for statistikken. Overgangen i 1996 ga et brudd på grunn av endringer i registreringsmetodikken. SSBs registreringer fra 2005 bygger på SLFs metodikk slik at seriene er sammenliknbare fra 1996. 15
Tabell 5.1 Fylkesvise normalårsavlinger 2012. Kg/daa Vekst Landet Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Vest- Rogaland Hordaland Sogn og Møre og Sør- Nord- Nordland Troms Finnmark Agder Agder Fjordane Romsdal Tr.lag Tr.lag Jordbruksvekster Hvete 439 510 478 512 419 390 444 390 493 433 Bygg 382 414 399 466 391 320 359 307 264 287 455 274 420 425 Havre 371 429 405 397 344 324 398 373 373 348 291 164 400 313 Korn i alt 403 190 155 163 153 136 280 108 Oljevekster 171 190 155 163 153 136 280 108 Potet 2538 2588 2353 3007 2392 3161 2602 1917 1885 2117 2820 1854 2331 2393 2573 2705 1225 1243 1284 Eng i alt 1 588 728 685 683 696 564 711 496 509 662 695 570 665 660 709 691 536 342 332 Andre grønnfôrvekster 2 1596 Hagebruksvekster Blomkål 1611 1180 1026 1888 1094 1903 1380 1783 1372 1143 1216 1068 Sommer- og høsthv.kål 2676 2466 3613 2900 2549 2952 1887 3317 2760 Vinterhvitkål 4633 7362 5468 5384 3552 4104 3844 3765 7021 2873 4085 2602 3500 644 Rosenkål 890 593 749 1033 1002 Kinakål 2301 1365 2420 1516 1672 2476 1366 2548 2812 Rødkål 4924 5981 4151 4597 4682 3351 Brokkoli 926 768 1126 551 779 1014 1123 1504 1472 1084 383 Gulrot 3168 3114 3615 4446 1671 2665 3081 2913 3501 2169 3716 2211 3105 3748 3382 3397 2908 981 Purre 1832 1031 1094 932 1749 1697 2181 1270 2146 1857 1493 1809 2134 Matløk 2508 2636 2981 2613 2859 2638 2587 1363 3014 Salatagurk 693 337 660 276 906 617 313 177 610 691 345 439 1089 Tomater 419 273 345 273 467 207 393 204 0 Reddiker 438 Agurker (friland) 2687 2677 2250 Knollselleri 1506 1287 1346 2007 2544 1936 1468 1522 Stilkselleri 2522 2178 4222 1550 1993 Rødbeter 2334 2355 2232 1562 2748 Isbergsalat 1672 1093 2170 2060 2252 2774 2873 1577 2774 Kålrot til mat 2631 3324 3535 2033 2526 3875 3663 4054 3110 2896 1200 2681 2802 3239 2700 1656 1905 Epler i alt 899 851 1024 1194 1317 1254 701 817 927 1100 824 955 Pærer 537 436 561 340 697 654 644 645 Plommer 426 426 348 348 614 411 493 445 637 437 380 Moreller 352 422 462 656 485 265 516 123 Kirsebær 679 788 4100 744 293 Solbær 250 242 449 180 13 163 246 159 72 Jordbær 668 648 873 678 829 747 676 544 601 803 972 797 672 840 579 649 343 370 276 Bringebær 761 380 385 865 696 535 432 490 497 582 794 513 872 594 711 506 1 Avlinger av all eng til slått omregnet til tørt høy. N-avl. for årene 2000-2010 2 Sum av fôrraps, rotvekster, raigras, grønnfôr kornvekster, korn til krossing. N-avl. for årene 2002-2010 16
Tabell 5.2 Registrerte avlinger i kg/dekar. Landet 1970 2011 Jordbruksvekster 1 Hagebruksvekster 6 År Korn i alt Hvete Rug 2 Bygg Havre Eng i alt 3 Raigras Rotv. 4 Grønnf. i alt 5 Poteter Oljev. Blomkål Hodekål Gulrot Løk Epler Jordbær 1970 294 281 274 286 320 601 3751 4877 2274 151 1204 3596 3030 2352 787 1971 297 347 352 291 306 654 3917 5270 2118 198 1350 3511 3255 2646 868 1972 281 334 292 265 311 660 3796 4894 2029 137 1197 3581 3427 2199 828 1973 308 388 362 292 326 665 3700 5374 2140 162 1296 3298 3384 2507 897 1974 355 417 317 351 353 667 4352 5853 2580 183 1288 4271 3334 2650 872 1975 254 331 260 245 256 597 3454 4559 1698 139 1210 3378 3236 2494 959 1976 284 328 307 280 282 625 3311 4107 1865 143 1167 3195 3319 2488 920 1977 344 361 329 336 355 681 4214 4865 2322 185 1397 3515 3340 2610 927 1978 352 378 326 342 363 709 4072 5267 2494 178 1389 3761 3682 2850 965 1979 317 387 167 294 354 667 3519 4168 2028 149 1297 2909 2981 2596 907 1980 342 406 108 326 362 704 4255 5486 2385 145 1385 4179 3809 2895 1005 1981 343 463 120 325 356 696 4063 5042 2195 143 1441 3732 3140 3179 780 1982 362 414 135 360 359 673 3938 5508 2251 169 1417 3854 3717 3296 1134 1019 1983 317 389 193 308 318 696 3885 4940 2055 150 1392 3490 3323 3133 1233 964 1984 424 518 177 371 474 734 4594 6201 2549 176 1474 4226 3761 3555 1148 928 1985 349 405 147 325 366 702 4241 5635 2365 136 1388 3769 3326 2981 1423 930 1986 310 389 42 299 302 678 3983 5419 2325 133 1326 3460 3303 3116 675 857 1987 360 413 148 324 383 684 4408 5327 2103 159 1343 2867 3189 3089 883 915 1988 296 326 28 297 285 707 4170 6119 2603 128 1498 4866 4300 3469 907 772 1989 331 365 172 337 314 665 3783 5344 2424 143 1519 4419 3819 3971 1181 788 1990 440 466 261 415 466 573 3483 5811 2590 180 1515 4570 3996 4244 906 835 1991 402 465 312 367 425 569 3286 5455 2275 127 1531 4371 3762 3495 986 843 1992 281 353 260 278 256 517 3146 5298 2662 130 1627 4457 3675 3499 576 683 1993 383 511 392 365 359 560 3286 5293 2496 173 1805 3968 3835 3719 833 948 1994 284 284 225 294 268 537 3538 5267 2309 133 1550 4300 3796 3302 668 857 1995 351 475 355 312 379 518 3026 4927 2224 154 1640 4484 3595 3573 728 775 1996 403 453 325 390 397 532 3117 4770 2313 159 1640 4379 3564 3449 623 598 1997 388 431 281 380 380 545 2931 5662 2623 156 1725 4772 3654 3131 651 465 1998 405 469 404 371 418 549 3049 4995 2684 154 1542 4504 3431 3263 725 506 1999 371 445 392 342 389 555 2917 4792 2560 163 1605 4735 3780 3096 522 587 2000 398 461 456 357 420 648 3087 4312 2292 159 1590 4793 3570 3142 862 542 2001 372 407 290 353 389 659 3047 4303 2570 177 1536 4874 3531 2824 617 559 2002 349 410 370 328 348 623 2118 2598 162 1598 4928 3615 2964 702 543 2003 394 461 448 362 393 594 1869 2554 150 1606 4810 3728 2921 707 526 2004 440 477 561 423 423 626 2066 2794 180 1595 4998 3417 3169 963 724 2005 399 489 518 361 376 607 1808 2305 168 1680 4928 3575 2839 645 585 2006 373 416 431 353 336 593 1710 2693 147 1646 4925 3218 2742 910 669 2007 386 440 524 345 381 589 1803 2280 145 1469 4293 3452 2520 661 599 2008 449 487 583 430 421 625 1699 2782 204 1545 4538 3171 2753 994 640 2009 345 341 385 347 341 620 1804 2419 159 1632 4745 3095 2413 797 604 2010 400 460 506 370 393 558 1666 2517 172 1862 4394 3309 2828 804 623 2011 344 385 308 334 323 587 1483 2291 165 1673 4349 2902 2593 608 527 2012 367 375 361 374 345 611 1617 2356 191 1) Avlinger med 15 % vann for korn 2) Avlingsvariasjoner pga. endringer i statistikkgrunnlaget. Inkl. rughvete fra 2002 3) All avling fra eng til slått omregnet til tørt høy. Inntil 1990 beregnet på grunnlag av energiinnhold, på grunnlag av tørrstoffinnhold deretter. Serie fom. 2000 ikke sammenliknbar med tidligere år. 4) Kålrot og fornepe. Inkl. fôrbete fom. 1979. 5) Sum av raigras, rotvekster, fôrraps, grønnfôr kornv, korn til krossing 6) Endret statistikk fra 1996. Statistikk ikke klar for 2012 Melding om årsveksten 2012. Normalårsavlinger og registrerte avlinger 17
Tabell 5.3 Normalårsavlinger kg/dekar. Landet 1970 2012 Jordbruksvekster 1 Hagebruksvekster 6 År Korn i alt Hvete Rug 2 Bygg Havre Eng i alt 3 Raigras Rotv. 4 Grønnf. i alt 5 Poteter Oljev. Blomkål Hodekål Gulrot Løk Epler Jordbær 1970 263 305 263 257 263 603 2068 1971 281 318 282 276 287 601 2147 1972 288 325 300 282 299 604 2168 1973 299 335 316 291 316 618 2202 1974 313 359 343 303 333 641 2215 1975 329 385 361 317 351 663 2269 1976 337 402 366 323 357 671 2279 1977 336 405 356 323 350 671 2195 1978 332 400 347 320 343 671 2108 174 1979 335 394 340 323 343 683 4978 2126 173 1980 337 394 315 324 348 695 4872 2180 172 1981 342 400 267 327 356 707 4857 2237 168 1982 346 417 205 329 363 709 4798 2227 161 1983 355 429 145 340 371 708 4912 2272 155 1984 358 433 110 343 368 704 4021 4964 2263 152 1985 368 443 90 351 383 710 4105 5167 2295 155 1986 375 453 86 351 395 722 4204 5402 2322 155 1987 382 466 70 353 406 731 4330 5725 2412 152 1988 377 462 57 346 398 724 4388 5890 2408 147 1989 360 443 36 333 374 714 4383 5997 2404 141 1990 346 414 44 323 350 699 4316 5967 2374 137 1991 347 395 80 330 344 4165 6002 2451 139 1992 361 396 149 346 361 3923 5906 2485 143 1993 367 396 212 351 368 3629 5816 2547 144 1994 364 409 268 347 361 3343 5616 2560 141 1995 348 398 302 338 336 3160 5483 2582 141 1996 342 405 345 334 325 2972 5262 2510 143 1997 344 408 375 336 330 2843 5075 2437 147 1998 359 432 407 348 350 2714 4977 2412 153 1999 380 453 424 363 374 2659 4954 2466 156 2000 388 463 435 367 389 2628 4891 2503 159 2001 392 468 446 364 399 2677 4717 2502 160 2002 388 459 435 357 401 2769 4501 2487 164 2003 389 450 417 357 406 2513 169 2004 394 445 410 362 412 631 2546 170 1545 5032 3526 2775 676 567 2005 394 451 440 373 421 630 2619 172 1549 5056 3526 2767 722 598 2006 417 470 488 382 424 626 1965 2641 172 1570 5067 3523 2754 746 623 2007 413 465 518 382 404 621 1914 2679 171 1588 5087 3483 2726 795 658 2008 404 462 540 371 384 617 1896 2610 166 1595 4987 3453 2659 812 663 2009 400 452 556 369 373 618 1868 2580 165 1572 4867 3365 2599 855 671 2010 399 444 559 373 369 618 1860 2528 167 1569 4757 3274 2526 872 668 2011 403 439 555 382 371 588 1838 2538 171 1611 4633 3168 2508 899 668 2012 392 421 516 377 360 581 1803 2507 169 1611 4516 3065 2472 859 645 1) Avlinger med 15 % vann for korn 2) Avlingsvariasjoner pga. endringer i statistikkgrunnlaget. Slått sammen med rughvete fra 2002 3) Trendberegnet inntil 1990 og fra 2011. Beregnet som gjennomsnitt 2004-2010 pga. endret avlingsberegning. 4) Kålrot og fornepe. Inkl. fôrbete fom. 1979. 5) Sum av raigras, rotvekster, fôrraps, grønnfôr kornv, korn til krossing. 2006-2011 som rent gjennomsnitt pga. kort tidsserie 6) Kun trendberegnet fra 2004 pga. ny avlingsstatistikk fra 1996 18
Tidligere utgitt i denne serien 2012 2012 1 Environmental and climate analysis for the Norwegian agriculture and food sector and assessment of actions. John Hille, Christian Solli, Karen Refsgaard, Knut Krokann, Helge Berglann, 153 s. 2012 2 Støtte til økologisk landbruk. Oddmund Hjukse, Ole Kristian Stornes, 42 s. 2012 3 Utbyggingsbruk i Hordaland. Torbjørn Haukås, 52 s. 2012 4 Innovasjon i landbruket. Trygve Kjølseth, Ivar Pettersen, 29 s. 2012 5 Hva skal det være: epler i løsvekt eller emballert? Butikkforsøk med norske, økologiske epler. Anna Birgitte Milford, 31 s. 2012 6 Handlingsrommet for konkurransedyktige verdikjeder for mat. Ellen Henrikke Aalerud, Julie Nåvik Hval, Ivar Pettersen, Johanne Kjuus, 99 s. 2012 7 Fleire dyr på sommerferie? Evaluering av beiteordningene. Agnar Hegrenes, Julie Nåvik Hval, Leif Jarle Asheim, Mads Svennerud, 102 s. 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010. Øyvind Hansen, 73 s. 2012 9 Økonomien i landbruket i Trøndelag i 2010. Utviklingstrekk 2001 2010. Tabellsamling 2006 2010. Inger Sofie Murvold Knutsen, Svein Olav Holien, Knut Krokann, Siv Karin Paulsen Rye, Kristin Stokke Folstad, 87 s. 2012 10 Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 2006 2010. Tabellsamling 2006 2010. Terje Haug, 87 s. 2012-11 Betalingsvillighet for landbrukets produksjon av kollektive goder. En litteraturgjennomgang. Arild Spissøy, Anna Birgitte Milford, Sjur Spildo Prestegard, 36 s. 2012 12 Melding om årsveksten 2011. Normalårsavlinger og registrerte avlinger. Ola Wågbø, Oddmund Hjukse, 18 s. 2012 13 Økonomien i jordbruket på Vestlandet. Trendar og økonomisk utvikling 2001-2010. Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås, Anastasia Olsen, 72 s. 2012 14 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland. Trendar og økonomisk utvikling 2001-2010. Tabellsamling 2006-2010. Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås, Anastasia Olsen, 78 s. 2012 15 Økologisk frukt og bær i Norge. Hvor mye produseres og hvordan omsettes det? Anna Birgitte Milford, 33 s. 2012 16 Utbyggingsbruk i Hordaland del 2. Torbjørn Haukås, 40 s. 2012 17 Grensehandel utvikling, årsaker og virkning. Anna Birgitte Milford, Arild Spissøy, Ivar Pettersen, 57 s. 2012 18 Utbyggingsbruk i Østfold og Akershus. Gry-Heidi Ruud-Wethal, Lars Johan Rustad, Ingrid Fjellstad Luke, 41 s. 2012 19 Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Rogaland. Heidi Knutsen, Torbjørn Haukås, 62 s. 2012 20 Verdiskaping i Møre og Romsdal. Siv Karin Paulsen Rye, 61 s. 2012 21 Pelsdyrhold i Norge avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. Ivar Hovland, Erik Bøe, 17 s 2012 22 En gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementet med betydning for økosystemtjenester. Valborg Kvakkestad, Ingunn Nebell, Per Kristian Rålm, 56 s. 2012 23 Gjennomgang av de direkte og kostnadssenkende tilskuddene over reindriftsavtalen. Valborg Kvakkestad, Ellen Henrikke Aalerud, 81 s.
2012 24 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge. Ole Kristian Stornes, 45 s. 2012 25 Fordeling av produktivitetsframgang. Enkelte teorielement og litt empiri. Agnar Hegrenes, 41 s. 2012 26 Landbruk og kompetansebehov i fjellregionen. Ivar Pettersen, Miriam Søgnen Haugsbø, 27 s.
Tidligere utgitt i denne serien 2013 2013 1 Økonomien i jordbruket på Vestlandet. Trendar og økonomisk utvikling. Anastasia Olsen, Torbjørn Haukås, 76 s. 2013 2 Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland. Trendar og økonomisk utvikling 2002 2011. Tabellsamling 2007 2011. Anastasia Olsen, Torbjørn Haukås, Heidi Knutsen, 80 s. 2013 3 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2011. Øyvind Hansen, 71 s. 2013 4 Verdiskaping i jordbruket i Trøndelag. Siv Karin Paulsen Rye, Stefan Brunzell, Kristin Stokke Folstad, Heidi Knutsen, 84 s. 2013 5 Governing Innovation for Sustainable Development: Designing creative institutions. John Bryden, Stig S. Gezelius, Karen Refsgaard, 21 s. 2013 7 Kan gårdsbasert entreprenørskap bidra til reiselivsutvikling og et livskraftig lokalsamfunn i Balsfjord kommune? Bente Sørensen, 82 s 2013 8 Økonomien i landbruket i Trøndelag. Utviklingstrekk 2002-2011. Tabellsamling 2007-2011. Kjell Staven, Svein Olav Holien, Kristin Stokke Folstad, Siv Karin Paulsen Rye, Inger Sofie Murvold Knutsen, 76 s. 2013 9 Kystlynghei og utegangarsau. Tiltak for auka verdiskaping. Agnar Hegrenes, Arild Spissøy, Samson Øpstad, 46 s. 2013 10 Økonomien i birøkt konvensjonell og økologisk drift. Heidi Knutsen, Anastasia Olsen, Irene Grønningsæter, 26 s.
ISBN 978-82-7077-862-1 ISSN 0805-9691