FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI STRATEGI 2010-2018 REVlDERT UTGAVE 2012 Vedtatt i fakultetsstyret ved NT-fak 6.9.2012 NTF-S 18-12 Arkivreferanse: ephorte 2009/6452-21
Strategi 2010-2018 Revidert utgave 2012 Vedtatt i fakultetstyret 6.9.2012 NTF-S 18-12 Arkivref.: eph. 2009/6452-21 Innhold I. Visjon... 1 II. Verdigrunnlag... 1 III. Forskning og utvikling... 1 III.1. Muligheter og utfordringer... 1 III.2. Mål... 2 III.3. Strategi... 2 IV. Utdanning og rekruttering... 2 IV.1. Muligheter og utfordringer... 2 IV.2. Mål... 3 IV.3. Strategi... 3 V. Formidling og profilering... 4 V.1. Muligheter og utfordringer... 4 V.2. Mål... 4 V.3. Strategi... 4 VI. Økonomiske rammebetingelser... 4 VI.1. Muligheter og hovedutfordring... 4 VI.2. Mål... 4 VI.3. Strategi... 5 VII. Mennesker i organisasjonen... 5 VII.1. Muligheter og utfordringer... 5 VII.2. Mål... 5 VII.3. Strategi... 5 VIII. Infrastruktur... 6 VIII.1. Muligheter og utfordringer... 6 VIII.2. Mål... 6 VIII.3. Strategi... 6
I. Visjon Når Universitetet i Tromsø er 50 år i 2018, er fakultetet i den internasjonale forskningsfronten innen flere felt og et anerkjent og synlig kraftsenter for kunnskap og teknologiutvikling i nordområdene. Det er god balanse mellom nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og temaorientert forskning i aktivt samarbeid med nærings- og samfunnsliv. Fakultetets forskningsbaserte studietilbud spenner fra korte profesjonsutdanninger til ph.d. De har et godt omdømme og er naturlige førstevalg for landsdelens utdanningssøkende innen naturvitenskap og teknologi. For norske og utenlandske studenter som søker utdanninger innen arktiske tema, er fakultetet foretrukket. Studietilbudene er av høy kvalitet og har over 1500 studenter, hvorav 40 % er jenter. Fakultetet er en foretrukket og viktig samarbeidspartner med gode nasjonale og internasjonale relasjoner til institusjoner innen forskning og utdanning og samfunnet for øvrig. Fakultetet har aktivt samarbeid og god dialog med næringslivet. II. Verdigrunnlag Fakultetets verdigrunnlag bygger på prinsippet om likt menneskeverd, åpenhet og inkludering. Beslutninger og prosesser skal være transparente og holde de høyeste etiske standarder. Den faglige aktiviteten skal gi rom for akademisk frihet, kreativitet og nyskapning. ta et særlig ansvar for ny viten om jordens helse gjennom forskning og utdanning som bidrar til en miljømessig, bærekraftig utvikling. Dette verdigrunnlaget skal legges til grunn i alle fakultetets aktiviteter. III. Forskning og utvikling III.1. Muligheter og utfordringer Forskning og innovasjon innen energi, klima og miljø er viktig for å forstå og forutsi jordas system og tilstand, og er nødvendig for utviklingen av samfunns- og næringsliv. Nye teknologiske løsninger og materialer er en forutsetning for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Fakultetet har et spesielt ansvar for å adressere nordområderelevant - herunder arktisk og marin forskning. Fakultetets tematiske forskningssatsinger omfatter: Energi, klima og miljø evitenskap Mineralske ressurser, materialer og bioaktiviteter Maritim, marin, nano-, rom-, bio- og informasjonsteknologi Sikkerhet i nordområdene Forskningen hevder seg godt nasjonalt og er internasjonalt ledende på noen fremragende konkurransearenaer. Stortingets satsinger gir fakultetet nye muligheter, særlig innen temaene ressurs- og miljøovervåking, romforskning, marin bioprospektering, petroleumsvirksomhet, luft- og sjøtransport, samt energi og klima. 1
Utfordringene er å: Skape balanse mellom nysgjerrigdrevet forskning og program/tematiske satsinger Skape robuste forskningsgrupper på høyt internasjonalt nivå (5 i fagevaluering) Rekruttere gode fagfolk Videreutvikle forskningskvalitet Øke eksternfinansiering og graden av fullfinansiering Fornye og drive forskningsinfrastruktur. Stimulere til anvendt forskning gjennom samarbeid med næringslivet III.2. Mål M1. etablere robuste forskningsgrupper med kvalitet på høyt internasjonalt nivå som har forskningsproduksjon over nasjonalt snitt for sammenlignbare institusjoner. Innenfor fakultetets tematiske satsinger skal fakultetet være ledende M2. øke volumet av eksternt finansiert forskningsvirksomhet til samme nivå som fakultetets grunnbevilgning, noe som innebærer ca. kr. 2 mill. pr. fast vit. ansatt M3. i økende grad anvende fakultetets kompetanse i samarbeid med nærings- og samfunnsliv. M4. etablere ph.d.-utdanning ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet III.3. Strategi S1. Fakultetets satsinger skal videreføres, og nye satsinger skal velges i lys av internasjonale og nasjonale satsinger, potensial for samarbeid og komparative fortrinn. S2. Forskningsressursene (forskningsterminer, rekrutteringsstillinger, individuell forskningstid m.m.) skal tildeles strategisk med vekt på kvalitet og (forsknings-) produksjon. S3. Forskningsledelse og fagevalueringer skal brukes som verktøy for å bygge kvalitet, robuste fagmiljø og økt eksternfinansiering. S4. Fullfinansiering skal brukes strategisk til å styrke de respektive institutt. S5. utvikle attraktive ph.d.-utdanninger gjennom nye og etablerte forskerskoler. S6. Alle ansatte i førstestillinger skal være aktive overfor eksterne finansieringsmuligheter, bl.a. EU, Forskningsrådet og næringslivet. S7. styrke samarbeidet med aktuelle institusjoner i nordområdene og randsonen, spesielt NORUT, Framsenteret, samt miljøene i Narvik, på Andøya og på Svalbard. S8. forbedre støtteapparat og verktøy for søknader og kontraktsforhandlinger. S9. Strategisk faglig samarbeid skal benyttes som virkemiddel for å bygge robuste grupper og fremme forskningskvalitet. IV. Utdanning og rekruttering IV.1. Muligheter og utfordringer Det er stort behov for høyt utdannet arbeidskraft innen naturvitenskap og teknologiske fag i Nord- Norge og nasjonalt. Utviklingen av petroleumsbasert næringsliv i Nord-Norge er ekspansiv. Dette gir store utfordringer bl.a. med tanke på tilgang til relevant kompetanse samt miljø- og sikkerhetsspørsmål. Fakultetet har kompetanse og infrastruktur som gir store muligheter for å tilby attraktive, forskningsbaserte studier tilpasset samfunnets og næringslivets behov. De viktigste utfordringene er å: rekruttere flere studenter øke gjennomføringsgraden øke andelen kvinnelige studenter 2
bidra til bedre samhandling, konsentrasjon og arbeidsdeling mellom relevante utdanningsinstitusjoner regionalt og nasjonalt Fakultetet har et spesielt ansvar for å bidra til å dekke behovet for lektorer i realfag og for å styrke og videreutvikle profesjonsutdanningene God kontakt mellom studenter og ansatte på en attraktiv campus er et fortrinn, og evalueringer og studentsamtaler viser at studentene trives. Kandidatene må gjøres mer bevisst egen kompetanse og verdi ved fullført studium, slik at de blir budbringere for egne kvaliteter og derved kan bidra til å styrke fakultetets renommé. IV.2. Mål M5. øke studiepoengproduksjonen totalt med 100 % og antallet uteksaminerte kandidater med 150 % fra 2009-nivå. I 2009 ble det uteksaminert 88 kandidater og produsert 432,2 studiepoeng. M6. ha 1500 studenter fordelt på bachelor- og masterstudenter (ca 1200), PhD-studenter (ca 150) og forkursstudenter (ca 150). M7. øke antall 1. prioritetssøkere til bachelor og integrert master (siv.ing. og lektor) med 150 % fra 2009 nivå. M8. øke andelen internasjonale studenter til 15 %. M9. bedre ressursutnyttelsen av emneporteføljen, spesielt i forbindelse med innflyttingen i Teknologibygget. M10. øke andelen kvinnelige studenter til minst 40 %. M11. forbedre undervisningskvalitet målt i bedre karakternivå, større tilfredshet i studentevalueringer og mindre frafall. M12. være et av de mest attraktive studiesteder for å studere naturvitenskap og teknologi i Norge M13. bruke Skolelaboratoriet som en viktig rekrutteringskanal mot grunn- og videregående skoler. M14. forbedre og utvide utdanningen av realfagslektorer i Nord-Norge IV.3. Strategi S10. bruke internett som en av hovedkanalene til å rekruttere studenter. S11. prioritere tiltak rettet mot rekruttering av kvinnelige studenter, bl.a. ved å sette av midler til et eget rekrutteringsprosjekt rettet mot kvinner. S12. utvikle planer for hvordan en kan øke gjennomføringsgraden. S13. effektivisere produksjonen av studiepoeng ved å optimalisere emneporteføljen og bruk av incentiver, faglig integrasjon, behovsprøving, bedre samordning og utvikling av tverrfaglige studietilbud. En gjennomgang knyttet til innflyttingen i Teknologibygget i 2014 er relevant i denne sammenhengen. S14. styrke studietilbudet relatert til miljø og klimautfordringen i nordområdene og Arktis. S15. styrke bredden i tilbudet av ingeniør-/profesjonsutdanninger med basis i emneporteføljen. S16. videreutvikle ingeniør-/profesjonsutdanningene i nært samarbeid med næringsliv og samfunnsliv. S17. videreutvikle samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner i nordområdene, spesielt Høgskolen i Narvik og UNIS. Videreutvikle samarbeidet med HIN knyttet til Y-veinord. S18. videreutvikle lektorutdanningen i realfag, S19. satse tungt på fleksibel læring som et tiltak til økt studiekvalitet og tilgjengelighet S20. styrke pedagogisk kompetanse ved å ta i bruk nye læringsformer, samarbeide mellom instituttene og vektlegge pedagogisk kompetanse og formidlingsevne ved tilsettinger. S21. styrke koplingen mellom utdanning og forskning, samt randsone, nærings- og samfunnsliv. S22. bevisstgjøre studentene på verdien av egen kompetanse og fullført studium S23. etablere gode internasjonale studentutvekslingsavtaler og øke internasjonal rekruttering, særlig fra nordområdene. 3
S24. stimulere studentene til aktiv deltakelse i studentdemokratiet. V. Formidling og profilering V.1. Muligheter og utfordringer Med sin faglige bredde og kvalitet har fakultetet gode forutsetninger for å være synlig i samfunnet, særlig i den nordlige landsdelen. Økt næringslivaktivitet i nord gir nye muligheter til samarbeid og profilering. Utfordringen er å bygge et godt omdømme, slik at vi fremstår som et attraktivt studiested og arbeidsplass. Konkurransen innen realfag og teknologi er stor og rekruttering av studenter og fagpersonell kan være krevende V.2. Mål M15. øke samfunnets generelle og spesielt ungdoms interesse for realfag og teknologi. M16. Fakultetets virksomhet skal være godt synlig. Alle institutt skal ha oppslag i riksdekkende media hvert år og oppslag lokalt hver måned. V.3. Strategi S25. Ledelsen skal fremheve verdien og betydningen av formidling. S26. Saker av omdømmemessig stor betydning skal kvalitetssikres S27. Internett skal være fakultetets primærkanal for formidling. S28. Internettsidene skal holde høy standard, utnytte de teknologiske mulighetene, og holdes løpende oppdatert. Relevante sider skal være på engelsk. S29. Studentrekruttering skal prioriteres i formidlingsvirksomheten. S30. Ansatte skal få opplæring i formidling og bruk av ulike formidlingskanaler og mediehåndtering. S31. Fakultetets sterke forskningsområder skal brukes aktivt for å rekruttere dyktige forskere og studenter. S32. Fakultetets forskere skal motiveres til økt populærvitenskapelig aktivitet og deltakelse i fagbasert offentlig debatt (mulige virkemidler: annuum, service, hjelp, opplæring, belønning). Etablere bevisst bruk av muligheten for publisering nasjonalt og lokalt S33. aktivt samarbeide med samfunnet for øvrig i sitt formidlingsarbeid. VI. VI.1. Økonomiske rammebetingelser Muligheter og hovedutfordring En stor eksternt finansiert virksomhet og økning i inntekter fra studiepoengproduksjon skaper et godt fundament for faglig utvikling og gode studietilbud.. Økt satsing fra myndigheter, EU og næringsliv på utvalgte områder bør gi rom for å utnytte fakultetets kompetanse til en vesentlig økning av den eksternt finansierte virksomheten. Økt studiepoengproduksjon og økt grad av fullfinansiering av eksterne prosjekt kan gi ytterligere handlingsrom VI.2. Mål Et nødvendig mål for å tilpasse fakultetet til de økonomiske rammebetingelsene er å: M17. ha bedre rammebetingelser for forskning og utdanning slik at frie midler til drift og utstyr skal utgjøre minst 20 % av statsbevilgningen. 4
VI.3. Strategi Fakultetet vil S34. omdisponere i henhold til strategiske prioriteringer ved naturlig avgang i staben. S35. utvikle en budsjettmodell med incentiver for å skape bedre balanse mellom inntekter og aktivitetsnivå. S36. øke grunnbevilgningen og graden av fullfinansiering. VII. Mennesker i organisasjonen VII.1. Muligheter og utfordringer Ny styrings- og organisasjonsstruktur ved fakultetet gir store muligheter for styrket faglig strategisk ledelse. Ekstern representasjon i styret bedrer mulighetene for økt samhandling med samfunns- og næringsliv. Studieevalueringer viser at det psykososiale læringsmiljøet ved fakultetet er bra, men at det fysiske læringsmiljøet må forbedres. Andre sentrale utfordringer er: økt personellavgang de kommende år å redusere omfanget av midlertidige tilsettinger for lav kvinneandel i faglige stillinger kulturforskjeller mellom enhetene som kan hindre aktiviteter å få fakultetet til å framstå som en attraktiv arbeidsplass å tilpasse det teknisk-administrative tjenesteapparatet å bedre arbeidsmiljøet i tråd med resultatene fra undersøkelser VII.2. Mål M18. Fakultetets tekniske og administrative tjenester skal tilpasses faglige behov M19. Instituttlederrollen skal videreutvikles og instituttledere skal gjennomgå lederopplæring M20. Andelen kvinnelige faglige ansatte skal være minimum 30 % M21. ha et meget godt arbeids- og læringsmiljø VII.3. Strategi S37. etablere obligatorisk lederutdanning ved nyansettelser for å utvikle fremragende ledelse S38. opprette en strategisk/faglig beredskapsplan som oppdateres av styret. S39. gi de ansatte gode muligheter til kompetanseutvikling og veiledning om karrieremuligheter. S40. videreutvikle eksisterende likestillingsplan, aktivt rekruttere kvinner til mannsdominerte fag, samt fremheve og anvende de tiltak universitetet har for kvinners karriereutvikling. S41. anvende strategiske midler og styringssignaler for å motivere til samarbeid mellom fagmiljøene. S42. sikre det psykososiale arbeidsmiljø gjennom åpne prosesser, god tone, medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser. S43. sikre det fysiske arbeidsmiljøet gjennom helhetlig, oppdatert oppfølging av lover, forskrifter og rutiner, samt bruk av risikoanalyser, statistikker, og andre verktøy. S44. bedre det fysiske læringsmiljøet gjennom realisering av nybygg. S45. ha fokus på å rekruttere og ta vare på talenter 5
VIII. Infrastruktur VIII.1. Muligheter og utfordringer Realiseringen av Teknologibygget vil samle fakultetet i Breivika, og samlokaliseringa mellom ingeniørutdanninger, samfunnssikkerhet og miljø, med fysikk og teknologi kan realiseres. Institutt for kjemi skal utvikles videre. Instituttet ønsker dessuten å samle virksomheten. Institutt for geologi utvider sin virksomhet og det er behov for nye arealer. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet ser økte behov for arealer/infrastruktur i forbindelse med et simulatorsenter. Samarbeidet med næringslivet er i utvikling og fakultetet deltar i flere eksisterende og planlagte sentre med koblinger med randsone og næringsliv. Næringslivet bør bringes inn som partner for å realisere infrastruktur. VIII.2. Mål M22. skaffe arealer og forskningsinfrastruktur tilpasset de planlagte forsknings- og utdanningsaktivitetene ved fakultetet. VIII.3. Strategi S46. Fakultetet vil utarbeide planer for en samlet lokalisering av Institutt for kjemi S47. spesielt arbeide for å sikre finansiering av fornyelse av Eiscat-anlegget S48. forskningsfartøy og EMSO1 S49. øke innsatsen for å oppnå finansiering av infrastruktur fra næringslivet S50. Teknologibyggets byggetrinn 2 skal realiseres 1 EMSO: Norsk kabelbasert havobservatorium, del av det Europeiske EMSO-ESFRI. 6