Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av undersøkelsesuka eller var fraværende fra arbeidet på grunn av sykdom, ferie eller verneplikt. Som arbeidsledig regnes den som var helt uten inntektsgivende arbeid, aktivt hadde søkt arbeid de siste fire ukene, og kunne påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet. NV utarbeider en statistikk over folk som er registrert som helt arbeidsledige. Denne statistikken viser antall arbeidsføre som a) søker arbeid gjennom NV, b) kan påta seg det arbeidet de søker, og c) er uten inntektsgivende arbeid. b) Som regel viser KU-tallene høyere arbeidsledighet enn det NV-tallene gjør. Det skyldes at mange arbeidsledige søker arbeid uten å registrere seg hos NV. Årsaken til at de ikke registrerer seg kan være at de ikke har rett til dagpenger for arbeidsledige, og derfor ikke synes det er noen grunn til å registrere seg. Oppgave 2 a) Likevektsledigheten er høy dersom det tar lang tid å matche ledige jobber og jobbsøkere (friksjonsledighet), dersom det er stor mistilpasning mellom jobbsøkernes kvalifikasjoner og de kvalifikasjonskravene arbeidsgiverne stiller (strukturledighet) eller dersom lønningene holdes oppe, selv om det er betydelig arbeidsledighet. Lønn b) E L₂ L₁ T B
ntall sysselsatte Hvis fagforeninger presser lønna oppover fører det til at lønnskurven skifter oppover, og økonomien beveger seg fra punkt til punkt B. I punkt B er lønna høyere og sysselsettingen lavere enn i punkt. Ledigheten blir også høyere, siden sysselsettingen faller, og arbeidstilbudet øker (pga at lønnen øker). c) Vi så i oppgave b) at sterke fagforeninger kan føre til at lønna blir presset opp slik at arbeidsledigheten øker. Men i hvilken grad dette skjer avhenger blant annet av hvor sentraliserte lønnsoppgjørene er. Hvis fagforeningene for eksempel bare representerer ansatte ved en enkelt bedrift, eller en enkelt yrkesgruppe, vil den ta størst hensyn til sine egne medlemmer, og mindre hensyn til økonomien som helhet. Hvis økonomien består av slike aktører som bare tenker på sitt eget beste, vil det kunne føre til for høye lønninger og redusert sysselsetting. Hvis fagforeningen som forhandler om lønn derimot representerer et bredt utvalg av yrkesgrupper og har et svært stort antall medlemmer, vil fagforeningen i større grad ta hensyn til hva som skjer i økonomien som helhet. Store arbeidstakerorganisasjoner, som f.eks. LO i Norge, vet at hvis de krever for høy lønn vil det kunne føre til nedlagte arbeidsplasser. De har derfor grunn til å vise moderasjon i lønnsoppgjørene. Oppgave 3 Det er mistilpasning i arbeidsmarkedet når det er misforhold mellom jobbsøkernes kvalifikasjoner og de kvalifikasjonskravene arbeidsgiverne stiller. Når økonomien gjennomgår endringer, for eksempel gjennom økt konkurranse fra utlandet eller fra ny teknologi, vil det oppstå mistilpasning. De ferdighetene arbeidstakerne besitter er ikke lenger etterspurt av arbeidsgiverne. Myndighetene bør da sørge for at de arbeidsledige skaffer seg nødvendige kvalifikasjoner for å møte de kravene arbeidsgiverne setter til kompetanse. Dette kan gjøres gjennom arbeidsmarkedstiltak som for eksempel kursing og opplæring. Det er også viktig at utdanningssystemet fungerer godt. En person med god grunnutdannelse har som regel lettere for å tilegne seg ny kunnskap enn en person med dårlig utdanning. Oppgave 4 a) Myndighetene kan øke offentlige utgifter gjennom å begynne byggeprosjekter, lette på skattene osv. Dersom myndighetene for eksempel øker veibyggingen krever dette flere veiarbeidere. Ledige veiarbeidere vil da komme i jobb, slik at sysselsettingen øker direkte. I tillegg vil disse arbeiderne nå få høyere disponibel inntekt enn som arbeidsledig og vil derfor trolig kjøpe mer. Dette skaper ringvirkninger i økonomien ved at samlet etterspørsel øker. Produksjonen vil øke og stadig flere kommer i arbeid. b) Når myndighetene øker de offentlige utgiftene fører det til økt samlet etterspørsel i økonomien. Dette fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft og sysselsettingen øker. Økt sysselsetting fører til at lønnen øker. Den økte
lønnen er med på å drive prisnivået oppover slik at også inflasjonen øker. Dersom inflasjonen øker for mye vil sentralbanken justere renten opp. Høyere rente fører som regel til at kronen styrkes, fordi det blir mer lønnsomt å plassere penger i norske kroner enn å veksle dem over til andre valutaer, slik at etterspørselen etter kroner øker. Økonomien er svært sammensatt og komplisert, og det vil også være andre mekanismer inne i bildet. For eksempel vil høyere rente dempe økningen i samlet etterspørsel, både ved at økt rente gjør det dyrere å låne penger, slik at konsum- og investeringsetterspørselen reduseres, og ved at en styrking av kronen fører til at konkurranseevnen svekkes, slik at norske eksportbedrifter får redusert sin salg. Oppgave 5 Stram penge- og finanspolitikk i en situasjon der det er kraftig vekst i økonomien kan være med på å trygge arbeidsplasser på lang sikt ved at man unngår store konjunktursvingninger. En for sterk høykonjunktur påfølges gjerne av en lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Myndighetene må derfor føre en stram politikk for å unngå dette. Samtidig må de stimulere økonomien i dårlige tider for at ikke høy arbeidsledighet i en lavkonjunktur skal gro fast og bli til varig høyere likevektsledighet. Oppgave 6 Type ledighet Strukturledighet Friksjonsledighet Likevektsledighet (struktur + friksjon) Konjunkturledighet (differanse mellom faktisk ledighet og likevektsledighet) Årsak Mistilpasning mellom arbeidstakernes kompetanse og arbeidsmarkedets behov. Det er flere som tilbyr sin arbeidskraft innenfor visse yrker enn det er behov for. Krever tid å finne riktig jobb. Lønnskurven ligger over tilbudskurven. Påvirkes av endringer i hvordan lønnsfastsettelsen fungerer og graden av mistilpasning i arbeidsmarkedet. I lavkonjunktur er produksjonen mindre enn normalt, følgelig behov for færre ansatte. Konjunkturledigheten er da større enn null. I en høykonjunktur er det lett å få jobb og ledigheten er mindre enn likevektsledigheten, dvs. at konjunkturledigheten er mindre enn null. (men en slik situasjon kan ikke vare lenge.)
Oppgave 7 a) Omtrent 20 % av den yrkesaktive befolkningen (dvs. de mellom 16 og 64 år) er ikke på en jobb, men er enten uføretrygdede, får arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Trolig er deler av dette såkalt skjult arbeidsledighet. b) Norge har høy sysselsettingsprosent sammenliknet med andre land. Det skyldes blant annet at kvinner og eldre i større grad tar del i arbeidsmarkedet i Norge enn i mange andre land. Den høye sysselsettingen blant kvinner henger nok dels sammen med at man legger stor vekt på likestilling og at kvinner skal komme i jobbe, samtidig som det også er gode muligheter til å kombinere familieliv og jobb, bl.a. gjennom godt og subsidiert barnehagetilbud Norge har også hatt et relativt jevnt og høyt etterspørselsnivå gjennom mange år, slik at det er færre som er blitt støtt ut av arbeidsmarkedet i I Norge er myndighetene svært opptatt av sysselsettingen, og derfor prioriteres arbeidsskapende tiltak i samfunnet.
Oppgave 8 Denne oppgaven kan løses på i hvert fall to måter Fremgangsmåte 1 markedet for norske arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring. rbeidsinnvandring fra andre land vil innebære mindre etterspørsel etter norske arbeidstakere som har lignende kvalifikasjoner som arbeidsinnvandrere., fordi bedriftene vil kunne bruke utenlandsk arbeidskraft istedenfor norsk. Etterspørselskurven etter arbeidskraft skifter mot venstre, og lønnen og antall sysselsatte synker. rbeidsledigheten blant de norske stiger. I figuren under har lønnen falt fra 90 til 80, antall sysselsatte falt fra 64 til 62, og tilbudet av arbeidskraft fra 70 til 69. ntall arbeidsledige har steget fra 70-64 = 6 til 69-63 = 7. Hvis vi bruker et slikt diagram til å se på enkelte bransjer, er det grunn til å regne med at tilbudet av arbeidskraft er mye mer elastisk (slakere kurve), fordi noen arbeidstakere vil søke jobb i andre bransjer dersom lønnen i bransjen faller. rbeidsmarkedet for norske arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring Lønn E 2 E 1 Lønnskurve 90 80 C D C B T 62 64 69 70 ntall sysselsatte Fremgangsmåte 2 felles arbeidsmarked for alle arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring rbeidsinnvandring fra andre land innebærer økt arbeidstilbud, d.v.s. at tilbudskurven for arbeidskraft skifter mot høyre, fra T 1. til T 2. De utenlandske arbeidstakere må akseptere lavere lønn, og trolig vil konkurransen fra utenlandske arbeidstakere også føre til at norske arbeidstakere får lavere lønn enn de ellers ville fått. Lønnskurven skifter dermed mot høyre. Etterspørselen etter arbeidskraft vil imidlertid ikke endres. ntall sysselsatte øker, og lønnen synker. Det er uvisst om arbeidsledigheten øker eller synker, fordi dette avhenger av om det er tilbudskurven eller lønnskurven som skifter mest, slik at arbeidsledigheten øker. I figuren under faller lønnen til 75, antall
sysselsatte stiger fra 64 til 67, mens arbeidstilbudet øker fra 70 til 74. ntall arbeidsledige øker fra 6 til 7. rbeidsmarkedet for alle arbeidstakere i bransjer med arbeidsinnvandring Lønn T 1 E 1 T 2 90 B 75 D L 1 C C L 2 64 67 70 74 69 70 ntall sysselsatte