Legerollen innenfor eldreomsorg Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin
Allmennlegerollen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 2
Primary care deals with most health problem for most people most of the time Barbara Starfield Gisle Roksund 30.august 2008 Side 3
En helsetjeneste basert på en godt utbygget allmennmedisin er best og billigst Barbara Starfield Put doctors where they count Gisle Roksund 30.august 2008 Side 4
Lots of evidence.. Good relationship with a freely chosen primarycare doctor, preferably over several years, is associated with better care, more appropriate care, better health and much lower health costs Gisle Roksund 30.august 2008 Side 5
In contrast. Little is known about most benefits of specialty care, although we do know that the greater the supply og specialists, the greater the rates of visits to specialists Gisle Roksund 30.august 2008 Side 6
We also know that when the specialists care for problems outside their main area of expertice, the results are not as good as with primary care Gisle Roksund 30.august 2008 Side 7
Allmennmedisinens samfunnsoppdrag (1) Kommunene skal bl.a. sørge for allmennlegetjeneste, herunder Fastlegeordning og legevaktsordning, for å fremme helse; forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, skade eller lyte; utføre medisinsk habilitering og rehabilitering, pleie og omsorg, samt hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner (Lov om Helsetjenesten i kommunene, 1-3) Gisle Roksund 30.august 2008 Side 8
Allmennmedisinens samfunnsoppdrag (2) Fastlegen har bl.a. ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Innbyggerne på fastlegens liste skal få utført nødvendige allmennlegetjenester, og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet helseattester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester (Forskrift om Fastlegeordningen 7 med merknader) Gisle Roksund 30.august 2008 Side 9
En problematisk utvikling Gisle Roksund 30.august 2008 Side 10
Antall leger 20000 18000 16000 Yrkesaktive Allmennleger 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År Gisle Roksund 30.august 2008 Side 11
Mrd NOK 80 Sykehusdrift Fastlegeordning 60 40 20 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Gisle Roksund 30.august 2008 Side 12
Det skaper visse kapasitetsproblemer.. Gisle Roksund 30.august 2008 Side 13
Primærhelsetjenesten er grunnmuren.. Gisle Roksund 30.august 2008 Side 14
Konsekvenser for kunnskapsproduksjonen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 15
Forskning sykehus vs allmennmedisin 2006 1600000000 1400000000 1200000000 1000000000 800000000 600000000 400000000 200000000 0 1 Sykehus 1,5 mrd 2 Allmennmedisin 20 mill Gisle Roksund 30.august 2008 Side 16
Kunnskapens gyldighet og anvendbarhet Fragmenterte evidens-baserte behandlingsmål etablert i spesialisthelsetjenesten er uforenlige med den kliniske virkelighet når anbefalingene appliseres på det enkelte individ i den generelle befolkning Gisle Roksund 30.august 2008 Side 17
Risikomedisinens utopiske 0-visjon Sterk ekspansjon Stadige flere undersøkelser for å identifisere økt risiko for sykdom Medisinsk teknologi sentralt Stadig flere blir risikanter Lavere terskel for å være unormal Gisle Roksund 30.august 2008 Side 18
Diagnostikk og behandling i meste laget? Gisle Roksund 30.august 2008 Side 19
Organspesialistenes teknologiske imperativ Organspesialistene betrakter kliniske problemstillinger (selvfølgelig) fra et avgrenset perspektiv Stor tilgang på medisinsk teknisk utstyr Alvorlige sykdommer forekommer ofte Faglig virkelighetsoppfatning skiller seg fra allmennlegenes Avvente vs hurtig utredning Gisle Roksund 30.august 2008 Side 20
Teknologiens kolonialisering av lidelsenes verden De medisinsk uforklarlige lidelser Pasienten føler seg syk, men legen finner ikke feil Stort press på utredninger og henvisninger Gisle Roksund 30.august 2008 Side 21
Gisle Roksund 30.august 2008 Side 22
Bentetthet og osteoporose En oversikt over forventninger som myndigheter og spesialistmiljøer har til allmennlegen... Vold i hjemmet? Rusmisbruk? Prehypertensjon? Cancer mammae Depresjon Angst Bipolare lidelser Fysisk Syn, aktivitet grønn Seksuell stær dysfunksjon hørsel Vaksinasjoner/ Tidlig ultralyd Kolo-Rekta cancer Kolesterol Alkohol Fedme Røyking Kroniskc obstruktiv lunge lidelse Diabetes MMI Demens Alzheimer Kardiovaskular risiko profil Influensa Pneumoni NAV DIALOGMØTER (Hormonell erstatning) Hypertensjon Tverrfaglig samarbeid Kilde:J. Sigurdsson/L.Getz Homo cystein Fibrinogen Stenose i carotis arterier Klamydia Internkontrollsystem Gisle Roksund 30.august 2008 Side 23 Multidose Genetiske tester?
Eldresomsorgen Legene er blitt marginalisert: Gisle Roksund 30.august 2008 Side 24
Årsverk PLO vs leger i komm.htj 1994-2005 120000 100000 80000 60000 40000 Årsverk PLO Årsverk leger komm.htj 20000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Årstall 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Gisle Roksund 30.august 2008 Side 25
Allmennlegens breddekompetanse er unik Helt nødvendig for eldre med mange kroniske sykdommer Gisle Roksund 30.august 2008 Side 26
Kjerneoppgaven Det kliniske møtet Gisle Roksund 30.august 2008 Side 27
Kommunikasjon og forståelse er grunnlaget Gisle Roksund 30.august 2008 Side 28
PLOMS utenfor institusjon For lite kompetanse! Hjemmeassistenttjeneste Gisle Roksund 30.august 2008 Side 29
Sykehjem Masse å hente på mer faglighet La det ikke bli med bare fagre løfter! Gisle Roksund 30.august 2008 Side 30
Hva må til, og hva gjør vi? Et betydelig løft i antall allmennleger (HDir: 2780 nye årsverk!) Et betydelig løft i årsverk sykehjemsleger Sykehjemslegene må også ha ansvar på systemnivå Kompetanse: ref.gruppe + utredning behov for kompetanse Et betydelig løft i forskning i allmennmedisin på allmennmedisinens premisser Gisle Roksund 30.august 2008 Side 31
Takk for at dere hørte på Gisle Roksund 30.august 2008 Side 32