Bo- og nærmiljø som ramme for oppvekst Aksel Tjora NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap SOSIOLOGISK POLIKLINIKK Utgangspunkter studier av boliger, boligpreferanser, nærmiljø og tredjeplasser (2006 og framover) interaksjonisfske teorier og konsepter knyhet Fl fellesskap og kommunikasjon fra den urbane sosiologien fra organisasjonsstudier 3 4 1
Empirisk utgangspunkt (2006-2011) 2 boligområde- case (Ilsvika Garden og Ilsvikøra) 1 bydels- case (Elgeseter/Øya) 5 temafske intervjubaserte undersøkelser 2 om møteplasser (13 dybdeintervjuer og 94 spørreskjemasvar), 2 om studenters boerfaringer (36 dybdeintervjuer Fl sammen) 1 om etablerte folks oppfatninger av nærmiljø (18 dybdeintervjuer). observasjoner i case- studiene kvanftafv undersøkelse om studenters boerfaringer (1400 respondenter) - utadvendt og prakfsk rehet sosiologi - i samarbeid med private og offentlige - alternafve Flnærminger ( tenketank ) forholdet mellom individer (interaksjon) forhold mellom individer og samfunn framvekst og betydning av insftusjoner noen teoretiske og innspill og konsekvenser fellesskap (Delanty, 2003; Putnam, 2000) nettverk (Granovetter, 1973): sterke og svake sosiale bånd identitet (Beck og Beck-Gernsheim, 2002; Giddens, 1984, 1996, 1997) interaksjon (Garfinkel, 1967; Goffman, 1992 [1959], 1966, 1971) affordance (Hutchby, 2001) terskelteorier (Granovetter) positive og negative sirkler (iterasjoner) små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) nesten-tilfeldige tilfeldigheter betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur teorefske utgangspunkt befngelser for interaksjon interaksjonspåskudd tredjeplasser affordances passiare soner 2
Å forstå det sosiale mennesker i samhandling struktur vs handling Betingelser for interaksjon Strukturene påvirker aktørene og aktørene påvirker strukturene. trafikkproblemer skaper negativ byopplevelse folkeliv og barn i gata som sådan tiltrekker seg folk Fysiske utforminger som avviser interaksjon. - Eks: harde kanter, høye sokler, gjenfolierte matbutikkvinduer, sterkt trafikkerte gater Fysiske utforminger som trigger interaksjon - Eks: myke kanter, benker, bord, parker, lekeplasser, kunst og severdigheter sosiologisk interaksjonisme interaksjonspåskudd Fysiske rammer for det sosiale Fysiske rammer for sosial interaksjon Sosiale rammer for fysisk interaksjon Interaksjonsmessige rammer for interaksjon Interaksjon for interaksjon... Ida Marie Henriksen & Aksel Tjora 2014 3
fokusert oppmerksomhet møteplass i bydelen (A Minor Place) 4
Utilsiktede møteplasser Skoler, postkassen, fritidsarrangementer og jobb Nærbutikken: eksisterer på basis av en jevnt repetert nødvendig aktivitet (å handle mat) I en felles hage... affordances 5
Skolegården som ressurs samlingspunkter og samlingstidspunkter SP: Butikken, kafeen, gågata, skolen, parken, lekeplassen, bakgården. STP: borettslagsmøtet, dugnaden, bydelsfesten, festivalen, lunsjpausen. 6
7
passiarteorier knyhe det sosiale Fl det fysiske skape arkitekturvennlig sosiologi passiare soner kommersielle ikke- kommersielle ahrakfve (korte eller lengre) opphold, Flfeldigheter, rekreasjon, distraksjon 8
tilfeldighetenes bord Forutsetning: transparens potensielle (dyadiske) passiarer (matemafsk/teorefsk) passiare linjer potensielle passiarer: n*(n- 1)/2 2 mennesker: 1 potensiell passiar 4 mennesker: 6 potensielle passiarer 10 mennesker: 45 potensielle passiarer 100 mennesker: 4950 potensielle passiarer 1000 mennesker: 499.500 potensielle passiarer transport i begge retninger, særlig gange og sykling 9
passiare nav Passiare nav transport i alle retninger, særlig gange, sykling 10
passiare linjer/soner transport i begge retninger (i linje) og Flliggende opphold (i sone) 11
sosialt moment terskelteorier (Granovetter) positive og negative sirkler (iterasjoner) små nyanser (her og nå) gjør store forskjeller (over tid) nesten- tilfeldige tilfeldigheter betydningen av å vektlegge det sosiale som grobunn for struktur 12
kontakt med gata (1) kontakt med gata? (2) kontakt med gata? (3) fellesskap (typologi) kommunikasjon muntlig, skriftlig, kroppsspråk, subtil (blikk, nikk, etc) tid og sted instant fysisk tilstedeværelse, konstant fysisk tilstedeværelse, virtuell tilstedeværelse identifikasjon demografisk, ytre kjennetegn/markører, ting (biler, sykler, vesker, teknologier), historie, kunnskap, profesjonell, verdier og politikk, livssituasjon og problem, felles fiende aktivitet her og nå gjøremål/aktivitet, oppgaver/ansvar, årvåkenhet (awareness) og oppmerksomhet (attention) situasjonsforståelse praktisk hverdagskunnskap, kulturell forståelse, vi som skjønner hva som skjer, oppmerksomhet 52 13
Marinen Skolegården som møteplass mellom aldre 14
15