SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 13.12.2013 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 151/13 13/7673 TRANSFARELV SKOLE 152/13 13/5295 "BYGGELØFTE"-PROSJEKTBESKRIVELSE OG MANDAT. 153/13 13/7862 TRANSPARENCY INTERNATIONAL - MEDLEMSKAP Orientering: Møllenes industriområde Alta, 06.12.13 Laila Davidsen Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Sak 151/13 TRANSFARELV SKOLE Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 13/7673 Saksnr.: Utvalg Møtedato 151/13 Formannskapet 13.12.2013 Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommune ønsker ikke å avhende Transfarelv skole (38/291) på nåværende tidspunkt. 2. I henhold til bestemmelsen i Kommuneplanens Arealdel pkt. 2.5.1. vurderes eiendommen som framtidig utbyggingsområde til boligformål. Formåls endring kan skje gjennom egen regulering, eller ved rullering av Kommuneplanens Arealdel. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Forespørsel om overtakelse av Transfarelv Skole Andre saksdok.: Ingen. Bakgrunn: Toril Bakken Kåven søker om overtakelse av Transfarelv skole til et fornuftig vederlag for etablering av Kåven utmarksgård og kompetansesenter. Kåven utmarksgård er i dag etablert på Aronnes med bolig samt produksjonslokale med tilhørende hybel og leilighet. Tomta er regulert til kombinert bolig- og forretningsformål. Bedriften har innsett at det ikke er optimalt å drive i et boligfelt, og har derfor hatt prosesser for å finne alternativ lokalisering. Side 2 av 17
Sak 151/13 Transfarelv skole pekte seg tidlig ut som ønsket alternativ, men valget falt til slutt på ny lokalisering på Holmen. Dette området er i kommuneplanens arealdel satt av til spredt boligog næringsbebyggelse. Lokalisering på Holmen er fortsatt et alternativ, men kostnadene ved etablering her er så høye at prosjektet kanskje ikke er økonomisk gjennomførbart. Alta kommune har nylig vedtatt at Transfarelv skole ikke skal bygges om til lokaler for kunstmiljøet i Alta. Begrunnelsen er at tiltaket ikke er økonomisk forsvarlig og prosjektet er derfor avsluttet. Med bakgrunn i uavklart status mht hva som skal skje med skolen, ber Kåven kommunen vurdere overdragelse til et fornuftig vederlag. Dersom kommunen overdrar skolen til Kåven, vil driftskonseptet bli det samme som er skissert for Holmen med produksjonslokaler, privathus, besøkskonsept og senter for arktisk mat og kultur. Vurdering: Kåven utmarksgård og kompetansesenter er en viktig utmarksbedrift i Alta med stort utviklingspotensiale. Bedriften utreder nå etablering av kompetansesenter for arktisk matkultur, hvor naturkunnskap og historie inngår som viktige elementer. Dersom bedriften lykkes med det styrke Alta`s posisjon som kompetansesenter. Slik saken står nå, handler dette avklaring på framtidig bruk av gnr 38 bnr 291 Transfarelv skole. Eiendommen er på 12,8 DAA. Dersom Kåven utmarksgård og kompetansesenter skal etablere seg på omsøkte tomt, vil dette kreve omregulering og endring av planstatus. I kommuneplanens arealdel er tomta avsatt til offentlig almennyttig formål. I planbestemmelsene pkt 2.5.1 «Sosial boligboligpolitikk» står det følgende om Transfarelv gamle skole: Side 3 av 17
Sak 151/13 «Transfarelv gamle skole kan også tillates omdisponert til ordinære boliger. Dette må avklares gjennom reguleringsplan eller dispensasjonsbehandling. Dispensasjonsbehandling vil evt bare ta stilling til selve formålsendringen». Kommuneplanen gir en klar føring på at eiendommen, ved endring av planstatus, skal benyttes til boligformål. Etablering av Kåven utmarksgård og kompetansesenter vil være i strid med både planstaus og kommuneplanens bestemmelser for framtidig bruk av arealet. Det pågår arbeid med utbyggginsavtaler tilknyttet Aspemyra og Sagabrinken. I tilknytning til disse prosessene vil det være naturlig å ta hensyn til Transfarelv skole som framtidig utbyggingsareal til boligformål. Med bakgrunn i kommuneplanens bestemmelser tilknyttet gamle Transfarelv skole, vurderer Rådmannen det som lite hensiktsmessig å overføre/selge gnr 38 bnr 291 til Toril Bakken Kåven. Ut fra Rådmannens vurdering bør eiendommen inngå som framtidig utbyggingsområde til boligformål og forbli i kommunalt eie inntil regulering og utbyggingsform er avklart. Dersom utbygging skjer i privat regi vil eiendommen bli lagt ut for salg eller tildelt gjennom konkurranse etter regulering. Side 4 av 17
Sak 152/13 "BYGGELØFTE"-PROSJEKTBESKRIVELSE OG MANDAT. Saksbehandler: Lise Birgitte Øfeldt Arkiv: A40 &40 Arkivsaksnr.: 13/5295 Saksnr.: Utvalg Møtedato 152/13 Formannskapet 13.12.2013 Administrasjonens innstilling: Formannskapet vedtar prosjektbeskrivelse og mandat for prosjektet «Byggeløfte». Et 3.årig samarbeidsprosjekt mellom Alta kommune og Alta vgs om bygging av passivhus/ eller lavenergihus som utleieboliger for vanskeligstilte. Prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektbeskrivelse og under forutsetning om at Alta vgs blir tildelt RUP midler fra Fylkeskommunen. Planlagt byggestart er høsten 2014 eller senest våren 2015. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Prosjektbeskrivelse og mandat for «Byggeløfte», 29.11.13 Intensjonsavtale mellom Alta kommune og Alta vgs inngått 26.09.13 Kopi av søknad fra Alta vgs til Finnmark Fylkeskommune om RUP midler, 30.09.13 Blakstadmodellen, erfaringshefte Andre saksdok.: Bakgrunn: Dagens boligmarked i Alta preges av mangel på rimelige boliger for kjøp og leie. For enkelte grupper, og særlig personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri er det vanskelig å skaffe bolig. I Alta kommune var det i november 2012 registrert 45 bostedsløse, mange av disse bor på campingplass og har store problemer med å bo i ordinære boligfelt. Flere har også dårlig «boevne». Det er mange boligsosiale utfordringer knyttet til denne målgruppen, Gjennom partnerskapsavtalen med Husbanken har man fått informasjon om «Blakstadmodellen», et prosjekt i regi av Froland kommune. Dette var et tverrfaglig prosjekt mellom kommune, fylkeskommune v/videregående opplæring, private entreprenører samt Husbanken og arkitektfirma. Formålet var å bygge passivhus på 45 m2 på bestilling fra kommunen til utleieformål for vanskeligstilte. Kommunen er byggherre, eier av boligene og Side 5 av 17
Sak 152/13 økonomisk ansvarlig. Skolen er entreprenør og elevene bygger boligene mot en kompensasjon pr. bolig som skal dekke eks. verktøyslitasje, forbruksmateriell etc. På initiativ fra rådmannen ble det etablert kontakt med Alta videregående skole med formål om å etablere felles prosjekt om bygging av hus basert på Blakstadmodellen. Den 26. 09.13 ble det inngått intensjonsavtale mellom Alta kommune og Alta vgs. Alta kommune er prosjekteier, og økonomiske ansvarlig for drift av prosjektet herunder prosjektleder, prosjektering, finansiering, og fremskaffelse av tomt. Alta videregående skole er entreprenør og opplæringsansvarlig med ordinær forsikring og ansvarsrett. Formål: Bygge inntil 3 boenheter og 1 tjenesteenhet på ca. 45-50 m2, med universell utforming med passivhus- eller lavenergistandard i området Dalebakken. Boligene er ment for voksne personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri. Gjennom prosjektet vil man også utvikle kompetanse lokalt og regionalt i forhold til fremtidige standarder på byggeteknikk. Etablere et permanent samarbeid med Alta vgs i forhold til boligsosialt arbeid og bygging av mindre boenheter slik dette gjøres i Froland kommune. Prosjektledelse: Stiftelsen utleieboliger Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: I løpet av 3 år er målet å bygge minimum 2 boenheter, men hvor det legges til rette for å nå målet om ferdigstillelse av 3 boenheter og 1 serviceenhet. Den estimerte kostnadsrammen er basert på dagens prisnivå, og på informasjon som per i dag foreligger. Prosjektet skal finansieres gjennom grunnlån og tilskudd på 20% - 40% fra Husbanken. Størrelsen på tilskuddet vil være avhengig av omfang av hjelpetiltak som den enkelte beboer har fått innvilget. Kostnadsramme, 4 enheter inkl. serviceenhet. à 50 m2 Tomtervervelse 0 - Stiftelsen eier aktuell tomt på Dalebakken Byggekostnad inntil Kr. 35 000,- pr. m2 7 000 000,- - Grunnarbeid, prosjektering, bygging av bolig - Kompensasjon til Alta vgs for slitasje på utstyr (kr. 130 000,- pr.bolig) Byggekostnad totalt: 7 000 000,- Side 6 av 17
Sak 152/13 Finansiering, alternativ 1: - Grunnlån fra husbanken - Tilskudd på 20% fra Husbanken Alternativ 1. Låneramme totalt Finansiering, alternativ 2: - Grunnlån fra husbanken - Tilskudd på 40% fra Husbanken Alternativ 2. Låneramme totalt for bygg av 4 enheter 7 000 000,- -1 400 000,- 5 600 000,- 7 000 000,- -2 800 000,- Kr.4 200 000,- Den totale kostnadsrammen vil være fra 4.2 til 5.6 mill MNOK avhengig av hvor stort tilskudd som utløses. Dette gir en snittpris pr.bolig fra kr.1050 000,- til kr.1 400 000,- Alta videregående skole har søkt om RUP midler for finansiering av egen deltakelse i prosjektet samt til gjennomføring av internt og regional kompetanseheving. Når det gjelder utgifter til kompetanseheving vil dette skje i regi av Alta vgs jfr deres søknad på RUP midler som er lagt ved. Det vil si at ansatte i Alta kommune deltar på kurs i regi av Alta vgs med ordinær deltakeravgift. Dette vil kunne inngå i virksomhetenes ordinære rammer. I tillegg er det ei målsetting av utgifter til kompetanseheving skal fordeles mellom Alta vgs, bransjen og eventuelt andre samarbeidspartnere. Vurdering: Prosjektet er forankret gjennom TKDP for sosial boligpolitikk 2010-2014, hvor det er vedtatt at det skal bygges boliger for personer med utfordringer innenfor rus og psykiatri. I planperioden for 2010-2013 er 17 av de planlagte boliger for målgruppa ikke blitt realisert. Dette er begrunnet med manglende finansiering av tilsyn/oppfølging i boligene. Det foreligger per i dag ingen andre planer om boligfremskaffelse for målgruppa. Konsekvensen er at kommunen ikke har noe permanent botilbud for disse utover campingplass. Den ustabile bosituasjonen gjør også at hjelpeapparatet ikke kan utvikle og tilby gode hjelpetiltak. Prosjektet vil bidra til at det etableres inntil 3 boliger og en serviceenhet på Dalebakken samlokalisert med 5 eksisterende boliger. Foruten økning i antall boliger for målgruppa, vil etablering av serviceenhet også bidra til at eksisterende beboere vil kunne få bedre oppfølging av hjelpeapparatet. I tillegg vil man også kunne ha tilsyn, noe som var en forutsetning da boligene ble etablert. Med nybygg vil det bli totalt 8 boenheter samt en serviceenhet. Antall boliger er innenfor de statlige anbefalingene som kommer i ny strategi for boligsosialt arbeid i 2014. Man anbefaler ikke samlokalisering av flere enn 8 boenhenter for denne målgruppa. I dag bor det til enhver tid i gjennomsnitt 7-10 personer på campingplass. Dette koster ca.kr.25 000,- pr. måned for en person. På årsbasis utgjør dette en kostnad på mellom 2.1-3 Side 7 av 17
Sak 152/13 mill NOK. I et langtidsperspektiv vil kommunens utgifter til leie av campinghytte for bostedsløse reduseres, og kunne omdisponeres til mer målrettede tiltak for målgruppa. Prosjektet vil bidra til å realisere deler av vedtatt plan om boligfremskaffelse, og til etablering av permanente og verdige boliger som er tilpasset målgruppa. Det er liten kompetanse på bygging av passiv- og lavenergihus i Finnmark. Med stadige nye krav og retningslinjer er det en utfordring både for utdanningsinstitusjoner og bransjen å møte de nye kompetansekravene. Samarbeidet med Alta vgs, hvor elevene bygger boligene vil bidra til å styrke og utvikle fagopplæringen ved Alta vgs. Dette vil også kunne bidra til økt rekruttering til byggfag samt forebygge «drop out». Prosjektet har som formål å bidra til kompetanseutvikling lokalt og regionalt i forhold til bygging av passivhus eller lavenergihus i arktiske strøk. Alta vgs vil kunne være en kompetanseleverandør på feltet i vår region. Dette forutsetter et nært samarbeid med både bransjen, Høgskole og universitet. Så langt har tilbakemelding fra de som er blitt kontaktet vært positive til deltakelse hvis prosjektet blir en realitet. Samarbeidet med Alta vgs kombinert med lån fra Husbanken og tilskudd vil gi rimelige utleieboliger. I tillegg vil passivhus/lavenergistandard gi lave driftsutgifter mht oppvarming. Ved å etablere permanente boligtilbud for målgruppa vil hjelpeapparatet kunne arbeide mer målrettet samt utvikle arbeidsmetoder og tjenestetilbudet for målgruppa. Dette vil kunne ha positiv langtidseffekt i forhold til stabilisering av fysisk og psykisk helse, og dermed gi den enkelte bedre livskvalitet. Rådmannen vurderer dette prosjektet som et viktig bidrag til oppfyllelse av TKDP for sosial boligbygging, samtidig som prosjektet innehar viktige aspekter bl.a. knyttet til kompetanse og samarbeid med Alta videregående skole. Side 8 av 17
TRANSPARENCY INTERNATIONAL - MEDLEMSKAP Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 007 &00 Arkivsaksnr.: 13/7862 Saksnr.: Utvalg Møtedato 153/13 Formannskapet 13.12.2013 Administrasjonens innstilling: Alta kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Medlemsskap i TI - vedtekter Søknadsskjema om medlemskap Håndbok i Antikorrupsjon Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune har blitt anmodet om å melde seg inn i Transparency International. Transparency International er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer TI kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Transparency International Norge (TI-Norge) er en medlemsbasert forening, etablert i Norge i 1999. Foreningen er en selvstendig akkreditert avdeling av den verdensomspennende organisasjonen. TI-Norge har opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter, Transparency International driver Side 9 av 17
koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internasjonalt regelverk av eksperter innenfor ulike felt. TI-Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo. Rådmannens ledermøte drøftet saken i ledermøte 14. november og konkluderte som følger: Transparency International i. Lederteamet er positiv til at Alta kommune søker om medlemskap i Transparency International. ii. Før søknad sendes bør denne forankres i Formannskapet. Et medlemskap vil koste Alta kommune ca kr 15.000,- i året. iii. Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Som medlem vil kommunen få tilgang til TI-Norge sine nettverk, kompetanse og verktøy. iv. Medlemmene må forplikte seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Korrupsjon i kommunene? Transparency International har på sine nettsider publisert følgende fra Difis innbyggerundersøkelse: «Kommunene nyter generelt høy tillit i befolkningen. Men tilliten settes på prøve når det avdekkes kameraderi, favorisering eller korrupsjon. Difis innbyggerundersøkelse 2012/-13 viser at en betydelig del av befolkningen tror det forekommer korrupsjon i norske kommuner. Rundt halvparten av befolkningen tror det foregår korrupsjon i kommunene Spørsmålet i Difis undersøkelse lød: «I hvilken grad mener du at ulike former for korrupsjon, slik som bestikkelser/ smøring og favorisering av familie og venner, skjer i norsk offentlig sektor?» De spurte ble bedt om å vurdere situasjonene i henholdsvis kommunene og staten. Svaralternativene var angitt på en skal fra -3 (svært liten grad) til +3 (svært stor grad). Over halvparten av de spurte (51 prosent) oppgir at de tror det forekommer korrupsjon i kommune og stat (verdiene +1 til +3). Det er ikke forskjell i vurderingen av stat og kommune. Andelen som mener at korrupsjon forekommer i stor grad (verdiene +2 og +3) er 29 prosent for både stat og kommune. Det er verdt å merke seg at 18-19 prosent av de spurte ikke har noen oppfatning om korrupsjonsnivået. Side 10 av 17
Datagrunnlaget er omfattende og gir mulighet til å vise data for grupper av kommuner og større enkeltkommuner. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at de spurte ikke er bedt om å vurdere korrupsjonsnivået i egen bostedskommune, men i kommunene generelt. Innbyggernes inntrykk av korrupsjon i kommunene varierer lite med kommunestørrelse. Befolkningen i de største kommunene, med flere enn 110 000 innbyggere, har inntrykk av at korrupsjonsnivået er lavere enn det innbyggerne i de øvrige kommunene har. I følge Difis beregninger er denne forskjellen signifikant, men ikke stor. Forskjellene mellom landsdeler er noe større enn mellom kommuner i ulik kommunestørrelse. Innbyggerne i Nord Norge mener i større grad at det foregår korrupsjon i kommunene enn det innbyggerne ellers i landet gjør. Denne forskjellen er signifikant. Folk på Vestlandet mener i mindre grad at det foregår korrupsjon i kommunene. Også denne forskjellen er signifikant. Nesten halvparten av befolkningen tror at myndighetene er gode til å forhindre korrupsjon Det andre spørsmålet i Difi-undersøkelsen var om myndighetene er gode eller dårlige til å forhindre korrupsjon i stat og kommune. Det samme spørsmålet ble stilt både i 2010 og 2013. Det er en svak og signifikant nedgang i befolkningens vurdering av hvor godt myndighetene bekjemper korrupsjon i stat og kommune. I 2010 oppga 46 prosent av de spurte at de oppfattet at myndigheten var gode (verdiene +1,+2 og +3) til å forhindre korrupsjon, mens andelen i 2013 har sunket til 44 prosent. Tilsvarende er andelen som oppfatter at myndigheten er dårlig (verdiene -1, -2 og -3) til å forhindre korrupsjon, økt fra 18 til 21 prosent. Bedre kunnskap kan gi bedre forebygging I diskusjonen om korrupsjon etterlyses ofte bedre dokumentasjon av omfanget og fordelingen mellom ulike virksomhetstyper, institusjoner og bransjer. Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å måle omfanget av handlinger som foregår i det skjulte. En vanlig metode er dermed å finne indikatorer, slik de bl.a. kommer til uttrykk i befolkningens inntrykk og oppfatninger. Difis innbyggerundersøkelse benytter en slik framgangsmåte. Undersøkelsen etterlater et inntrykk av at kommunene har et visst omdømmeproblem, siden en forholdsvis stor andel av befolkningen mener det foregår korrupsjon i kommunene. En annen innfallsvinkel er å spørre om konkrete erfaringer. KS gjennomførte vinteren 2013 en slik undersøkelse, der ledere og ordførere bl.a. ble spurt om kjennskap til og erfaringer med ulike former for utilbørlige fordeler i kommunene. Her viste det seg at nesten fire av ti spurte kjente til ulike former for forslag om utilbørlig fordel i kommunene. Det kunne dreie seg om favorisering av enkeltpersoner eller grupper, omgåelse av regelverk, for nær kontakt med private, misbruk av offentlige midler, tilbakeholdelse av informasjon, mottak av gaver eller tilbud om penger. Transparency International Norge (TI Norge) vil arbeide videre for å bedre kunnskaps- og datagrunnlaget om forekomst av korrupsjon og korrupsjonslignende forhold i kommunesektoren, som grunnlag for et godt forebyggende arbeid.» Side 11 av 17
Kommunenettverk mot korrupsjon har startet KS og Transparency International Norge (TI) inviterte i begynnelsen av mai til deltakelse i korrupsjonsforebyggende nettverk. Til sammen deltar 31 kommuner og fire fylkeskommuner i nettverkene, fra alle deler av landet ( se vedlegg). Første samling i kommunenettverkene gikk av stabelen 27. 28. august i Oslo. Her var det samlet 30 deltakere fra 12 av de største norske kommunene. I september har to nye nettverk gjennomført sine første samlinger. Gjennom nettverkene inviteres deltakerne til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget antikorrupsjonsarbeid. Formålet er å utvikle metoder og verktøy som norske kommuner kan ta i bruk. Det er lagt opp til tre samlinger i hvert nettverk fram til mars 2014: Første samling: Risiko og sårbarhet for korrupsjon Andre samling: Beskytt kommunen hvordan få det til praksis? Tredje samling: Systematisk antikorrupsjonsarbeid i egen kommune/egen virksomhet Transparency International Norge har i samarbeid med KS lansert en håndbok i antikorrupsjonsarbeid «Beskytt kommunene!», håndboken følger som vedlegg til saksfremlegget. Hva er korrupsjon? Korrupsjon omfatter et bredt spekter av aktiviteter der formålet er å skaffe seg fordeler. Når en stilling i offentlig eller privat sektor misbrukes for personlig vinning, kan det dreie seg om bestikkelser, nepotisme, favorisering, interessekonflikter eller andre former for korrupsjon. Transparency Internationals (TI) skriver følgende om korrupsjon på sine nettsider: «Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering og politisk nepotisme. I Fortalen til Europarådets korrupsjonskonvensjon av 1998 uttales det at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag». Rettslig benyttes korrupsjon som betegnelse på tilfeller hvor personer i tillitsposisjoner utnytter disse som byttemiddel for å oppnå personlige fordeler. Typisk tolleren som mot betaling unnlater å kontrollere smugleren. Side 12 av 17
Transparency Internationals (TI) definisjonen ligger nært opp til dette: «Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst». TI skiller mellom korrupsjon «ifølge regelen» og korrupsjon «på tross av regelen». Det første omfatter bestikkelser for å oppnå en fordelaktig behandling som mottakeren er forpliktet av loven til å utføre. Det siste omfatter derimot bestikkelser for å oppnå en behandling som mottakeren ikke har lov til å utføre. Kravet om åpenhet Alle som berøres av et forvaltningsvedtak eller en forretningstransaksjon, bør ha rett til å vite hvilke fakta og tall som ligger til grunn for beslutningen, om saksgangen og om prosessen bak beslutningen. Det er hva prinsippet om «åpenhet» eller «offentlighet» (eng. transparency) dreier seg om. Tjenestemenn, ledere og personer i tillitsverv må handle uvilkårlig, forutsigbart og saklig (upersonlig). Kort sagt, på en måte som er forståelig og tillitvekkende for den det gjelder. I Norge har vi en offentlighetslov som gir rett til innsyn i de beslutningene som forvaltningen fatter. Også næringslivet må sikre et minimum av åpenhet som et vern mot inhabile og uetiske beslutninger. Bedrifter kan velge å være åpne om dilemmaer knyttet til korrupsjon, interessekonflikter, inhabilitet, vennetjenester med mer. Bedrifter som velger å legge lokk på, risikerer at presse og påtalemyndighet avdekker saker mot dem over tid, eller avslører manglende kontroll og styring. Avsløringene vil drive ledelsen i vedkommende bedrifter fra skanse til skanse. Det skapes da lett et inntrykk av at den ene saken som ble avslørt ikke var unik, men at det ligger alvorlige og grunnleggende problemer bak. Bedriftene er neppe tjent med det. Korrupsjon i norsk straffelov Korrupsjonsbestemmelsene ble tatt inn i norsk straffelov i 2003, etter at Europarådets konvensjon mot korrupsjon ble implementert. I den norske straffeloven er korrupsjon definert slik ( 276 a): Å kreve, motta eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, Eller: Å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag. Norsk lovgivning mot korrupsjon er blant de strengeste i verden. Før endringen i 2003 var ikke korrupsjon noe framtredende tema i straffeloven. Betegnelsen korrupsjon ble ikke benyttet i loven. Begrepene som ble brukt, var trusler, vederlag og tilbud om fordeler. I 2003 ble straffeloven betydelig skjerpet ved at tre nye bestemmelser mot korrupsjon ble lagt til. Straffeloven har tre paragrafer om korrupsjon, som dekker: Korrupsjon Grov korrupsjon Side 13 av 17
Påvirkningshandel et mellomledd tilbys en utilbørlig fordel Både den som tilbyr en utilbørlig fordel (aktiv korrupsjon) og den som aksepterer et slikt tilbud (passiv korrupsjon), kan straffeforfølges for korrupsjon i henhold til straffeloven. Loven kriminaliserer: Korrupsjon som involverer norske offentlige tjenestemenn og private aktører Korrupsjon som involverer utenlandske offentlige tjenestemenn og private aktører Medvirkning til korrupsjon Påtalemyndighetene er ikke pålagt å framlegge bevis på at den som har tilbudt en utilbørlig fordel har oppnådd formålet med korrupsjonshandlingen. Det er tilstrekkelig å tilby eller gi en slik fordel, samt å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i forbindelse med en stilling, et verv eller et oppdrag. Straffeloven gjelder også bestikkelser som betales indirekte gjennom agenter, konsulenter eller andre mellomledd. Strafferammen for korrupsjon spenner fra bøter og til fengsel i inntil 10 år, avhengig av om bestemmelsen knyttet til «korrupsjon», «grov korrupsjon» eller «påvirkningshandel» anvendes. Bestemmelsen om påvirkningshandel gjelder tilfeller der en person gir eller tilbyr et mellomledd en utilbørlig fordel som belønning for å påvirke en beslutningstaker, uten at beslutningstakeren oppnår noen fordel. Et sentralt punkt i vurderingen av om det har foregått et lovbrudd, er hvor åpen mellomleddet har vært om sine aktiviteter, relasjoner og intensjoner. Denne bestemmelsen omfatter påvirkningshandel både i privat og offentlig sektor. Lobbyvirksomhet kan være en form for påvirkningshandel som i visse tilfeller kan anses som utilbørlig og ulovlig, for eksempel hvis den skjer i det skjulte. Et viktig tema i straffeloven er: Hvilke handlinger, vederlag eller tjenester kan utgjøre «en utilbørlig fordel» og dermed medføre brudd på korrupsjonslovgivningen? En «fordel» er i henhold til forarbeidene til endringen av straffeloven i 2003 «alt som den passive parten mener han/hun har interesse av eller kan dra fordel av». Denne vide definisjonen omfatter: Økonomiske fordeler, for eksempel betalinger i kontanter eller på konto, biler, gratisreiser, oppvartning eller aksjer i et selskap. Ikke-økonomiske fordeler uten direkte materiell verdi, f.eks. at den passive parten får heder og ære, løfter om en framtidig ferietur eller en kontrakt, medlemskap i en eksklusiv forening, seksuelle tjenester eller privatskoleplass til barna.» Bli medlem Side 14 av 17
Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt, jfr. vedlagte vedteker fra TI TI-Norge tilbyr opplæring, dilemmatrening og innspill til virksomheten. TI-Norge kan bistå med rådgivning ved utvikling og forbedring av virksomhetens antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer. Deltagelse i utvikling av antikorrupsjonsnettverk. Tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon. Tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Enhver person, organisasjon, eller institusjon som slutter seg til foreningens formål kan opptas som medlem. Transparency International Norge er først og fremst finansiert via medlemskontingenter og medlemmene er viktig for oss, både økonomisk og for å legitimere det arbeidet vi gjør nasjonalt og internasjonalt. Medlemmer: TI har medlemmer blant: Børsnoterte selskaper Private selskaper (ikke børsnotert i Norge) (samt enkelte andre virksomheter) Andre Offentlig eide selskaper og virksomheter Kommuner Andøy kommune 15.000 Askøy kommune 15.000 Aurland kommune 15.000 Eidsvoll kommune 15.000 Frogn kommune 15.000 Førde kommune 15.000 Grimstad kommune 15.000 Side 15 av 17
Haugesund kommune 25.000 Hordaland fylkeskommune 40.000 Lier kommune 15.000 Lyngdal kommune 15.000 Moss kommune 25.000 Nesodden kommune 15.000 Oppegård kommune 15.000 Oslo kommune 40.000 Ringerike kommune 15.000 Røyken kommune 15.000 Sandefjord kommune 25.000 Skatteoppkreverne i Eiker 15.000 Sola kommune 15.000 Stokke kommune 15.000 Sørum kommune 15.000 Telemark fylkeskommune 40.000 Tromsø kommune 25.000 Trondheim kommune 40.000 Ulstein kommune 15.000 Vefsn kommune 15.000 Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Kontingenten for kommuner fastsettes ut fra innbyggertall. For kommuner med innbyggertall under 30.000 er kontingenten kr. 15.000,-. Kontingenten belastes rådmannskontoret sitt budsjett. Side 16 av 17
Vurdering: Rådmannens vurdering er at Alta kommune melder seg inn som medlem i Transparency International Norge. Som medlem av TI-Norge bidrar virksomheten til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Som medlem vil kommunen få tilgang til TI-Norge sine nettverk, kompetanse og verktøy. Side 17 av 17